MØTEINNKALLING. Det kan bli avviklet formannskapsmøte under en pause i bystyremøte.

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Fylkestingsalen Møtedato: Klokkeslett: 1800 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Det kan bli avviklet formannskapsmøte under en pause i bystyremøte. I forbindelse med behandling av sak 0019/05 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen vil det bli gitt en orientering ift. Nasjonale og lokale utfordringer i skolen fra kl til kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0019/05 04/00499 KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGEN KVALITET- OG KOMPETANSEPLAN 0020/05 05/00025 PROSJEKT X-RAY - DELPROSJEKT 4 - REVISJON AV SOSIAL, BARNEVERN OG FLYKTNINGTJENESTEN MED TANKE PÅ ORGANISASJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT 0021/05 04/02165 REGULERINGSPLAN FOR SKALLHALSEN VINDPARK - 2. GANGS BEHANDLING 0022/05 05/00638 UTVIDELSE AV VADSØ HAVNEDISTRIKT 0023/05 03/01922 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP /05 05/00371 GODTGJØRING TIL HJELPEVERGER FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

2 0025/05 03/01859 SUPPLERINGSVALG - DOMSMANN MED SÆRLIG KYNDIGHET I SJØVESEN FOR VALGPERIODEN 1. MAI APRIL 2008 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGEN KVALITET- OG KOMPETANSEPLAN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 233 A2 Arkivsaksnr.: 04/00499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0044/05 Formannskapet /05 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar kvalitetsutviklingsplan for skolene for perioden , og kompetanseutviklingsplan for Planen følges opp gjennom skolenes virksomhetsplaner og gjenspeiles i skolenes resultatmål. Vadsø bystyre følger opp de økonomiske utfordringer knyttet til kompetanseløftet gjennom budsjett- og økonomiplanvedtak. Formannskapets behandling den sak 0044/05: Det ble votert over administrasjonens forslag til innstilling som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0044/05: Vadsø bystyre vedtar kvalitetsutviklingsplan for skolene for perioden , og kompetanseutviklingsplan for Planen følges opp gjennom skolenes virksomhetsplaner og gjenspeiles i skolenes resultatmål. Vadsø bystyre følger opp de økonomiske utfordringer knyttet til kompetanseløftet gjennom budsjett- og økonomiplanvedtak. Vedlegg: Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Vadsø kommune , og handlingsplan for kompetanse Bakgrunn: I perioden 2005 til 2008 skal Kunnskapsløftet for grunnopplæringen i verksettes. Det er laget en strategi for den kompetanseheving som må skje i denne forbindelse, og kommunene er pålagt å lage sin egen plan. Det er knyttet statlige kompetansehevingsmidler til planen. I 2005 får Vadsø kommune ca ,- til dette Side 3 av 50

4 Sak 0019/05 Kompetansehevingen må se i sammenheng med de kvalitetsmål som settes for skolen, og rådmannen ser det som naturlig at det lages en felles plan for kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i perioden. Vurdering: System for oppfølging av kvalitet. For å realisere Kunnskapsløftet har Stortinget formulert krav til skoleeier som går på sterkere grad av oppfølging av innhold i skolen: sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres fremme god personalpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling søke faglig støtte til kompetanseutvikling rapportere til fylkesmannen om gjennomføring av planen og ressursbruk Utvikling i Vadsøskolene vil også forankres i de kommunale strategiene for kvalitet som formuleres i perioden. Både arbeidsgiverpolitikk, omdømme og mål formulert i Stifinnerprogrammet skal ligge til grunn for kvalitetsutvikling i skolen. Planen konkretiser skolens mandat gjennom synliggjøring av resultatmål. Det nye i planen er at kommunen må legge økt vekt på resultatoppfølging for å kunne utføre faktisk forbedring. Kunnskapsløftets suksess forutsetter at kommunen har et system for oppfølging av kvalitetsmål. I det videre arbeid med forankring av skoleeiers oppfølging bør kommunen komme dit hen at bystyret vedtar kvalitetsmål for skolen før kvalitetsutviklingsplaner konkretiseres. Dette bør kunne starte opp fra Disse målene bør bli gjenstand for tilbakemelding gjennom den kommunale årsmeldingssystemet. Målområdene skal gjenspeiles i skolenes virksomhetsplaner. Skolene utvikler tiltak for å iverksette måleindikatorene. Innhold i Kunnskapsløftet. Det nasjonale kunnskapsløftet som skal skje i perioden har disse hovedprioriteringene: Det legges mer vekt på læring og det legges dermed også vekt på å styrke det pedagogiske personalet i å legge til rette for den enkelte elevs læring. Dette skjer gjennom vektlegging av disse områdene innledningsvis for kompetanseløftet: Kompetanseutvikling for skoleledelsen Skolen som den lærende organisasjon Nye læreplaner Læringsstrategier Basiskompetanse Tilpasset opplæring 2.fremmedspråk Basiskompetanse uttrykkes gjennom læring av de fem ferdigheter ( lesing, skriving, regning som skal ligge inne i alle fag. Dette medfører at økt samhandling mellom lærere som har den Side 4 av 50

5 Sak 0019/05 enkelte elevgruppa må ligge til grunn i opplæringen. Vadsø kommune tar sikte på at kompetansehevingen skjer i et samspill mellom kurs og utvikling av felles kompetanse på den enkelte skole. Dette vil stille krav til hvordan den enkelte skoleleder legger til rette for kompetanseutvikling på skolen. 2.fremmedspråk innføres obligatorisk språk på ungdomstrinnet. Elevene skal ha muligheter til å velge mellom minst to språk. I regi av RSK-øst settes det i gang etterutdanning innenfor ulike språk. Relevante språktilbud kan være samisk, finsk, russisk, tysk, fransk og spansk. Ressursbruk i perioden. Vadsø kommune og de andre kommunene i Øst Finnmark vil bli avhengige av det interkommunale kompetansesamarbeidet i RSK- øst. Styret i RSK- øst som består av de skolefaglige ansvarlige i kommunene har besluttet at en vesentlig del av kompetanseheving vil gå i regi av RSK- øst. Dette er en rasjonell måte å organisere dette på både i forhold til ressursbruk og effektivitet. Ca 70 % av de statlige midlene brukes til interkommunalt kurs- og kompetansesamarbeid i RSK øst. I forbindelse med kompetanseløftet har styret i RSK øst avgjort av man i den kommende 3 årsperioden utvider kontorlederfunksjon fra 50% til 75%. Det lages en egen handlingsplan for RSK-øst. Vadsø kommune har inneværende år en kommunal andel på ,- til kompetanseheving for lærere. Det kan i økonomiplanperioden fra 2006 bli aktuelt å øke denne andelen. Det vil bli synliggjort i budsjett for Kunnskapsløftet fører til en økning av timetallet fra skoleåret 2005/2006 på 152 timer på barnetrinnet. For Vadsø kommunes del betyr det lønnskostnader på ca 2,2 millioner på årsbasis. For 2005 utgjør dette ,-. Statlig finansiering ligger inne i rammeoverføringene for dette vil bli synliggjort i budsjettreguleringen. Utdanningsdepartementet opplyser at det i tråd med læreplanrevisjonen også vil bli innført nye lærebøker. Ved forrige reform i 97 ble innføringen gjort gradvis. Denne gangen vil alle nye læreplaner gjelde fra samme år, 2006, og læreboktilfang vil bli en økonomisk utfordring for kommunene. I Vadsø kommune vil anslaget være på ca 2 millioner i Man vil måtte avvente statsbudsjettet for 2006 når det gjelder spørsmål om kompensasjon til kommunene. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 5 av 50

6 PROSJEKT X-RAY - DELPROSJEKT 4- REVISJON AV SOSIAL, BARNEVERN OG FLYKTNINGTJENESTEN MED TANKE PÅ ORGANISASJON, RESSURSBRUK OG RESULT Saksbehandler: Helge Roald Arkivkode: 461 Arkivsaksnr.: 05/00025 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/05 Formannskapet /05 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre tar utredningen til etterretning. Formannskapets behandling den sak 0047/05: KRF v/ repr. Karl Harila satte fram følgende: Bystyret har gjennom vedtak lagt rammen for vår flyktningspolitikk. Det er gjort vedtak om antallet som skal bosettes pr. år. Likeså er det vedtatt antall stillingshjemler. Rapporten som er fremlagt gir ikke svar på om bystyrets vedtak er fulgt opp. En ber derfor om følgende: 1. Spesifisert pr. år hvor mange som er bosatt 2. Antall ansatte deltids og engasjerte arbeidstakere pr. år 3. Hvor meget har andre kommuner til gode fra Vadsø kommune Repr. Karl Harilas spørsmål ble enstemmig vedtatt oversendt arbeidsgruppa nedsatt for gjennomføring av arbeidet Evaluering av Vadsø kommunes flyktning- og asylpolitikk. Det ble votert over administrasjonens forslag til innstilling som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0047/05: Vadsø Bystyre tar utredningen til etterretning. Vedlegg: Detaljbudsjett 2005 Kommunene i Finnmark Sammenligningstall (Diagram) Side 6 av 50

7 Sak 0020/05 Bakgrunn: I budsjettmøte fattet bystyret følgende vedtak: Vadsø bystyre viser til tidligere framlagte sammenligningstall for kommunene 2004, helse & sosialtjeneste. Basert på dette ønsker Vadsø bystyre en revisjon av sosialområdet, forvaltning og ressursbruk. Det ble også vedtatt å redusere rammen for virksomheten Sosial-, barnevern og flyktningtjenester med en 1, 2 million i forhold til rådmannens forslag og overføre integreringstilskudd til Pedagogisk senter med kr I praksis en innstramming på 1,8 million kroner i forhold til rådmannens forslag. Oppfølgingen av bystyrets vedtak ble organisert og lagt til et eget prosjekt. For øvrig behandlet Vadsø Bystyre øvrige prosjekt i foregående møte. Prosjektgruppe: Svein Tore Dørmænen, prosjektleder Helge Roald, virksomhetsleder SBF Anita Wahl Nilsen, FO Grethe Pleym, SBF Jon Ragnar Morso, økonomiavd. Målsetting: Utarbeide et saksfremlegg som presenterer: 1) Datamateriale som sammenligner virksomhetens ressursbruk og økonomiske resultat med sammenlignbare kommuner. 2) Datamateriale om aktiviteter og personellbruk de siste 10 år 3) Vurdering av personellbruk i forhold til aktiviteter de siste 10 år 4) Vurdering av virksomhetens bruk av ressurser og økonomistyring/forvaltning. 5) Vurdering av regnskap ) Vurdering av hensiktsmessigheten av nåværende organisering. 7) Vurdering av budsjett 2005 og virksomhetsplan 2005 i forhold til økonomiske og organisatoriske utfordringer. 8) Vurdering av tiltak som kan øke inntekter eller redusere utgifter. Vurdering: (1 og 2) Om datamaterialet Sosial- og helsedirektoratet gir hvert år ut en rapport med sammenligningstall for kommunenes helse- og sosialtjenester. Tallmaterialet skal gi den enkelte kommune grunnlag for sammenligning med andre kommuner og til å følge utvikling over tid. I tillegg publiseres et kommuneark for hver kommune som gir et samlet bilde av situasjonen i den enkelte kommune ved å stille sammen et utvalg av data på ett ark. Kommunearket for Vadsø for 2003 viser en del nøkkeltall for kommunen og tre sammenligningstall, et gjennomsnittstall for kommunene i kommunegruppe 9, et gjennomsnittstall for kommunene i fylket, og et gjennomsnittstall for alle kommunene i landet. Side 7 av 50

8 Sak 0020/05 Kommunegruppe 9, som Vadsø tilhører, består av åtte mellomstore kommuner dvs. mellom 5 og innbyggere. Kommune er Sunndal, Narvik, Fauske, Lenvik, Vadsø, Hammerfest, Alta og Sør-Varanger. I tabellene under har vi plukket ut de tallene som indikerer omfanget av sosial- og barneverntjenester i forhold til folketall. År 2003 Antall årsverk samlet sosial- og barneverntjenester pr 1000 innbyggere Antall årsverk sosialtjenester pr 1000 innbyggere Antall årsverk barneverntjenester pr 1000 barn 0-17 år Vadsø 2,5 1,3 4,7 Komm.grp. 1,4 0,9 2,3 Fylket 2,0 1,3 2,8 Landet 1,9 1,2 2,6 År 2003 Andel med sosialhjelp av innbyggere over 16 år Antall barn med barnevernstiltak pr 1000 barn 0-17 år Vadsø 6,1% 54 Komm.grp. 3,7 % 36 Fylket 5,6 % 40 Landet 4,0 % 34 År 2003 Brutto utgift til sosialhjelp pr innbygger Vadsø Komm.grp Fylket Landet Tallene viser at Vadsø kommune skårer høyt både når det gjelder antall årsverk og antall klienter uansett om en sammenligner med kommunegruppe 9, kommunene i Finnmark eller landet som helhet. Antall årsverk i barnevernet og brutto utgift til sosialhjelp er for eksempel det dobbelte i forhold til kommunene i gruppe 9. Sammenlignet med kommunene i gruppe 9 er for eksempel antall årsverk i barnevernet dobbelt så høyt og andelen av innbyggere over 16 Side 8 av 50

9 Sak 0020/05 år med sosialhjelp er 65 prosent høyere. Brutto utgift til sosialhjelp pr innbygger er hele 123 prosent høyere. Spørsmålet blir: Hvordan kan en forklare disse forskjellene? Tyder tallene på sløsing med ressurser og mangelfull økonomistyring/økonomiforvaltning? Eller skyldes avvikene andre forhold? En viktig samfunnsmessige faktor som indikerer omfang av sosiale problemer og utfordringer er omfanget av arbeidsledighet, spesielt langtidsledighet. Tabellen under viser andelen arbeidsledige og andelen med sosialhjelp og forholdet mellom disse. Andel Andel Sosialhjelpsmottakere År 2003 arbeids- sosial- i forhold til ledige hjelp arbeidsledige Vadsø 6,2 % 6,1 % 98,4 % Komm.grp. 4,4 % 3,7 % 84,1 % Fylket 6,7 % 5,6 % 83,6 % Landet 4,5 % 4,0 % 88,9 % Tabellen viser at det er en klar sammenheng. Kommunegruppe 9 skårer lavt og Finnmarkskommunene skårer høyt på både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Men Vadsø skiller seg fortsatt ut. I Vadsø utgjør antall personer med sosialhjelp 98,4 prosent av antallet arbeidsledige, mot ca 84 % for kommunegruppe 9 og for Finnmarkskommunene. De aller fleste mellomstore kommuner bosetter flyktninger. Det gjelder alle kommunene i gruppe 9. Omfanget av bosetting av flyktninger har betydning for både antall personer som mottar og omfanget av sosialhjelpen. Diagrammet under baserer seg på tall fra UDI om kommunenes bosetting av flyktninger i årene 2002 og Bosatte flyktninger i 2002 og 2003 pr 1000 innbygger 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Sunndal 1805 Narvik 1841 Fauske 1931 Lenvik 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2012 Alta Pr 1000 innbygger 9,6 5,2 5,0 5,1 29,1 4,2 3,7 4, Sør- Varanger Side 9 av 50

10 Sak 0020/05 Diagrammet viser at alle kommunene i gruppe 9 bosatte flere flyktninger enn landsgjennomsnittet i 2002 og Landsgjennomsnittet var 3,25 pr 1000 innbygger. Vadsø kommune skiller seg imidlertid ut med bosetting ni ganger landsgjennomsnittet. Enslig mindreårig flyktninger utgjør ca 15 % av de bosatte flyktninger i Vadsø. Dette gir utslag på omfanget av barneverntjenester. Prosjektgruppen har vurdert at variasjonen i bosetting av flyktninger er en avgjørende faktor. Utfordringen har vært å fremskaffe data der bosetting av flyktninger blir tatt hensyn til i sammenligningen. For å oppnå dette har en fått datamateriale fra SSB for kommunenes integreringstilskudd som følge av bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet gies for den enkelte flyktning de første fem bosettingsår. Det fastsettes hvert år av stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og baserer seg på en beregnet gjennomsnittlig ekstrakostnad pr flyktning. Til grunn for regjeringens forslag og stortingets vedtak om størrelse på tilskuddet ligger en omfattende kartlegging som gjennomføres hvert år i 20 bosettingskommuner. Tilskuddet til den enkelte kommune vil være uavhengig av kommunens faktiske utgifter. Begrunnelsen for denne finansieringsordningen (stykkpris), er at kommunene skal initieres til å satse på å gjøre flyktningene raskt sjølhjulpne og slik kunne oppnå en økonomisk gevinst. Kommuner som ikke satser på tiltak som gjør flyktningene sjølhjulpne vil tape på ordningen. Prosjektgruppen mener at den beste måten å få sammenlignbare størrelser av økonomisk resultat vil være summen av nettoutgiften for de tradisjonelle sosialkontorfunksjonene (sosial + barnevern) og nettoinntekten av integreringstilskuddet. Det finnes ingen funksjon for flyktningtjenester spesielt. Alle kommuner skal føre sine utgifter til flyktningtjenester på funksjon for sosial- eller barneverntjenester. Summen av disse funksjonene vil gi et tilnærmet svar på kommunenes netto utgift til sosialog barneverntjenester, iberegnet tjenestene til flyktningene. Prosjektgruppen har også sammenlignet de ordinære sosial- og barnevernstjenestene. Det vil si tjenestene når inntekter og utgifter til flyktninger er fratrukket. For å kunne gjøre det, er det ikke mulig å bruke gruppe 9 som sammenligningsgruppe, da vi ikke har tall for de faktiske utgiftene til flyktningarbeid for disse kommunene. Slike tall har vi kun for Vadsø. For å kunne foreta en sammenligning har en derfor konstruert en gruppe av de mellomstore kommunene som ikke bosetter flyktninger. Det gjelder kun syv kommuner i hele landet: Rygge, Nord-Odal, Sør-Odal, Vestnes, Ørland, Nærøy og Balsfjord. For Vadsø er bare ordinære sosial- og barnevernsutgifter tatt med. Tilsvarende beregning er gjort for de kommunene i Finnmark som ikke bosetter flyktninger. Pålitelige kostra-tall finnes først fra Det innebærer at det ikke er mulig å foreta sammenligninger med andre kommuner over en lengre tidsperiode. Side 10 av 50

11 Sak 0020/05 Men det er av interesse å se på utviklingen i kommunen over tid. Prosjektgruppen har derfor sett på ressursbruk og inntekter innenfor sosial-, barnevern- og flyktningfeltet i Vadsø for de siste 10 årene. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og fra klientregnskapene i virksomhetenes klientsystemer. Prosjektgruppen har ajourført Analyse av økonomisk resultat som ble presentert for formannskapet høsten I tillegg har Prosjektgruppen laget en oversikt over samla bruk av lønn og en oversikt over faste stillinger for perioden Prosjektgruppen har gjennomgått det underliggende datamaterialet og de vedlagte tabeller og diagrammer som oppsummerer og systematiserer datamaterialet. Prosjektgruppen mener at materialet gir et godt grunnlag til å sammenligne kommunens ressursbruk og resultat for perioden 2001 til 2003 med sammenlignbare kommuner og for å vurdere utviklingen av ressursbruk og resultat for virksomheten for perioden 1995 til Datamaterialet tabellene og diagrammene blir presentert i det følgende. Alle regnskapstall er antall tusen kroner. Om personellbruk i forhold til aktiviteter de siste 10 år Diagrammet under viser netto utgift for de ulike funksjoner som virksomheten Sosialbarnevern- og flyktningtjenester omfatter for perioden 1995 til 2004 når inntekter og utgifter på tjenester til flyktninger er trukket fra. Diagram 8 Ordinære sosial- og barneverntjenester (uten utgifter og inntekter fra tjenester til flyktninger) Netto utgift fordelt på funksjoner indeksregulert etter konsumpris kroner Økonomisk sosialhjelp, introduksjonstønad, sysselsettingstiltak Barneverntiltak Barnevern administrasjon Tiltak overfor rusmisbrukere Sosial råd- og veiledning Side 11 av 50

12 Sak 0020/05 Diagrammet viser at de administrative utgiftene har vært relativt stabile. Tallene er indeksregulert i forhold til konsumprisindeksen. Det har imidlertid vært en stor reallønnsvekst i perioden, noe som det her ikke er tatt hensyn til ved indeksreguleringen. Diagrammet viser at barnevernstiltak og sosialhjelp hadde en akselererende vekst i årene 1995 til 1998, deretter et kraftig reduksjon i perioden 1998 til 2000 for så å vokse igjen fra Fra 2002 er det økning i sosialhjelpsutbetalingene som er hovedårsak til veksten i netto utgift for ordinære tjenester. Det neste diagrammet viser en tilsvarende oversikt over sosial- og barnevernstjenester til flyktninger (flyktningtjenester). I tillegg fremkommer overskuddet av integreringstilskuddet. Hele søylen er kommunens netto inntekt av integreringstilskuddet (tilskudd minus refusjon til andre kommuner ved flytting). Diagrammet viser at i årene 1995 til 1996 var utgiftene til barneverntjenester fraværende og utgiftene til sosialtjenester utgjorde rundt en fjerdedel av integreringstilskuddet. De fleste flyktningene var tamiler som forsørget familien ved lønnet arbeid. I 1998 og 1999 økte tilskuddet litt men utgiftene til sosialtjenester og barnevernstjenester økte kraftig og utgjorde i 1999 ca ¾ av tilskuddet. De siste årene med omfattende bosetting har tilskuddet økt kraftig. Det samme har utgiftene, men ikke i samme grad som inntektene. Dette har gitt et økende overskudd, da kun 60 til 65 prosent av tilskuddene brukes til sosial- og barnevernstjenester til flyktningene. Beregningsutvalget som foretar de årlige beregningene av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger regner med at 80 til 85 prosent av tilskuddet i snitt blir brukt til sosial- og barnevernsutgifter de siste årene. Resten går til å dekke ekstrakostnader innenfor helsetjenestene, skolene, barnehagene og andel av sentrale administrasjonsutgifter. Ressursbruken på flyktninger ligger altså langt under landsgjennomsnittet. Side 12 av 50

13 Sak 0020/05 Diagram 9 Bosetting og integrering av flyktninger Inntekter, utgifter og overskudd indeksregulert etter konsumpris kroner Overskudd (hele søylen viser statstilskuddet) Økonomisk sosialhjelp Barneverntiltak Barnevern administrasjon Tiltak overfor rusmisbrukere Sosial råd- og veiledning NB Økonomisk sosialhjelp omfatter her foruten sosialhjelp også utgifter til sysselsettingstiltak og introduksjonsordning. Økningen i sosialhjelp og reduksjonen av barnevernstiltak skyldes blant annet at mange enslige mindreårige er blitt over 18 år og kostnadene er blitt regnskapsført som sosialhjelp. For å få en mer direkte oversikt over personellinnsatsen har prosjektgruppen sett på lønnsutgiftene spesielt. Diagrammet under viser lønnsutgifter fratrukket sykepengerefusjon. Alle lønnsutgifter både fast tilsatte og engasjerte, ekstrahjelp overtid osv er med i oversikten. Til sammen er 234 personer registrert som mottakere av lønn fra virksomheten de siste tre årene. De aller fleste er personer på deltids- og korttidsengasjementer knytta til tiltak administrert av administrativt personell og konsulentene i fagteamene. Det eneste som ikke er tatt med i denne oversikten er lønn ført på funksjon 273 Sysselsettingstiltak. Her er blant annet introduksjonsstønaden til flyktninger ført som lønn. Tallene er korrigert for lønnsvekst (indeks for lønnsvekst alle næringer). Det er lite sannsynlig at lønnsveksten i virksomheten er lavere enn det denne indeksen fra SSB tilsier da de fleste fast ansatte tilhører kvinnedominerte høyskolegruppen av ansatte. Denne gruppen har fått en betydelig heving av minstelønn i tariffoppgjørene de siste årene. Tabellen gir derfor et relativt korrekt bilde av den faktiske personellinnsatsen. Side 13 av 50

14 Sak 0020/05 Lønn fratrukket refusjon sykepenger Indeksregulert etter lønnsvekst i perioden kroner Lønn Diagrammet viser en reduksjon i personellinnsatsen fram til og med Etter 2000 har den samla personellinnsatsen økt med ca 40 prosent. Prosjektgruppen har gått gjennom endringer i stillingshjemler for fast tilsatte, avvikling, omgjøring og oppretting av stillinger. Dette vises i neste diagram. Faste stillinger 25,00 20,00 Antall faste stillinger 15,00 10,00 Sosialt forebyggende team Flyktning-team Barnevern-team Sosial-team Administativt team Sosialsjef 5,00 0, Diagrammet viser antall faste stillinger ved virksomheten disse årene. (Flyktningkontoret ble tilknyttet virksomheten først i 2001/2002, men stillingene er tatt med for hele perioden, for sammenligningens skyld). Side 14 av 50

15 Sak 0020/05 I 1998 hadde virksomheten, inkludert de som arbeidet ved flyktningkontoret totalt 15,5 faste stillinger og 1999 ble tre feltarbeider/miljøarbeiderstillinger gjort om til konsulentstillinger for å styrke barnevernstjenestens administrasjon og arbeidet med å gjøre sosialhjelpsklienter sjølhjulpne. I år 2000 gjorde bystyret et vedtak om å styrking av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger med opprettelse av 1 ny stilling. Det ble også gjort et bystyrevedtak i 2002 om styrking av flyktningarbeidet for voksne flyktninger med 1 stilling. I årene er 4 miljøarbeiderstillinger, i hovedsak knyttet til tiltak for enslige mindreårige flyktninger gjort faste. Kostnadene refunderes i stor grad av Statens barnevern. Virksomheten har pr. i dag 21,5 faste stillinger. Miljøarbeiderstillingene som er gjort faste er som en følge av ansatte som har vært engasjert i stillingene over 2 år og har gjennom sine fagforbund gjort krav på fast ansettelse i henhold til Arbeidsmiljøloven 58 A. Tallmaterialene viser at virksomheten er styrket med totalt 6 stillinger de siste 7 årene. Det store antall bosatte flyktninger har ført til en omfattende økning av oppgaver. Dette har medført at virksomheten har måtte ansette personer i engasjementer for å ha mulighet til å løse de løpende oppgavene. De merkantile oppgavene har økt betydelig. De siste 2 årene det vært engasjert to personer i 100 % stilling for styrke de merkantile funksjonene og løse oppgavene som er knyttet til det merkantile området. I 2004 ble det opprettet et sosialt forebyggende team som server de 3 fagteamene; flyktning, sosial og barnevern. En av konsulentstillingene brukes i teamet (teamleder). Hensikten var å organisere miljøarbeidet bedre og sikre at henvendelser ble styrt unna konsulentene slik at de i større grad kunne konsentrere seg om sine hovedoppgaver. Hovedvekten av arbeidet til sosialt forebyggende team er oppgaver knyttet til arbeid med flyktninger. Ledelsen ble også styrket i Det ble opprettet et administrativt team, hvor en av konsulentstillingene ble omgjort til teamleder for teamet. Det har vært nødvendig at organisasjonen har vært svært fleksibel med tanke på personellbruk og organisering for å kunne møte og løse de oppgavene og utfordringene som virksomheten har stått ovenfor. Virksomheten har stor økning i aktivitet og oppgaver, noe en kan se ut i fra økende antall saksmengde og stor økning i sosialhjelpsutbetaling til flyktninger. Oppgavene har totalt sett økt mer enn personellbruk/bemanningen. Det er på flyktningområdet oppgavene har økt, noe som har spesielt har gått utover de ordinære sosiale tjenester. Styrkingen av sosialteamet i 1999,for å bedre muligheten til systematisk tiltaksarbeid overfor langtids sosialhjelpsmottakere, ble i løpet av 2001 til 2003 spist opp av tidkrevende saksbehandling av sosialhjelpssøknader for bosatte flyktninger. I 2004 ble alt arbeid med saksbehandling av sosialhjelpssøknader for flyktninger overført til flyktningteamet. Dermed var kapasiteten redusert til nivået på 90-tallet da sosialhjelpsutgiftene økte kraftig og all kapasitet gikk til saksbehandling av sosialhjelpssøknader. Side 15 av 50

16 Sak 0020/05 Prosjektgruppen vurderer at det har vært helt nødvendig å øke personellinnsatsen som følge av den omfattende bosettingen av flyktninger. Ingenting tyder på at denne økningen har vært mer omfattende enn nødvendig. Det har vært uheldig at stillinger ikke er blitt opprettet i tråd med behovet og det er lite profesjonelt at faste tilsettinger skjer som følge av krav fra fagforeningene om fast tilsetting med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I 1999 ble den akselererende veksten i sosialhjelp og barnevernsutgifter utredet, og daværende bystyrekomité vedtok at virksomheten måtte omprioritere stillinger for å styrke arbeidet med å gjøre sosialhjelpsmottakere sjølhjulpne. En miljøarbeiderstilling ble omgjort til konsulentstilling for å styrke sosialgruppen. I dag er kapasiteten redusert til samme nivå som i perioden 1995 til Mye tyder på at de økte oppgavene som følge av bosetting av flyktninger har gått utover det sosiale arbeidet overfor den øvrige befolkning. Det er imidlertid ikke rom for omprioriteringer av stillinger i virksomheten og oppretting av en ny konsulentstilling synes å være riktig. Det er all grunn til å anta at dette vil redusere sosialhjelpsutgiftene langt mer enn de økte lønnskostnader. (4) Om virksomhetens bruk av ressurser og økonomistyring/forvaltning Det neste diagrammet viser kommunes netto utgift til drift av virksomheten for perioden 1995 til Tallene er korrigert for prisstigning (konsumprisindeks) i 2004-kroner. Flyktningkontoret og tilskuddene fra UDI er medregnet i hele perioden for sammenligningens skyld. Diagram 10 Resultat for virksomheten - netto utgift for kommunen Netto utgift samlet Side 16 av 50

17 Sak 0020/05 Diagrammet viser en sterk vekst i netto utgifter fram til 1998 og en kraftig reduksjon fra 1998 til Den kraftige reduksjonen av netto utgift fra 1998 skyldes at utgiftene til ordinære tjenester ble redusert kraftig som følge av økt personellinnsats og fokus på å gjøre klienter sjølhjulpne. Dette gjaldt både sosialhjelp og barnevernstiltak. Samtidig førte økningen i bosettinga av flyktninger til et betydelig overskudd. Disse to faktorene pekte i samme retning og ga en kraftig reduksjon i netto utgift for kommunen. Resultatforbedringen fortsatte fram til 2003, til tross for at de ordinære sosialhjelpsutgiftene allerede begynte å stige igjen i 2001, I fjor økte netto utgifter til ordinære tjenester mer enn overskuddet av flyktningarbeidet økte og det ble en svak forverring av det økonomiske resultatet. Det neste diagrammet viser det økonomiske resultat for sosial-, barnevern og flyktningtjenestene for sammenligningskommuner for perioden 2001 til Diagram 3 Kommunegruppe 9 Sammenligningstall Netto utgift sosial- barnevern og flyktningtjenester. Funksjon 242,243,244,251,252,273,281,285 og Utgift pr innbygger Gjennomsnitt 2003 Vadsø 1931 Lenvik 1563 Sunndal 2004 Hammerfest 1805 Narvik 2030 Sør- Varanger 1841 Fauske 2012 Alta I dette diagrammet er netto utgift i årene 2001 til 2003 for Vadsø kommune sammenlignet med de ni kommunene i gruppe 9. Vadsø kommunes resultat er langt under gjennomsnittet og tendensen er bedring i resultatet i motsetning til samtlige andre kommuner og gjennomsnittet. Lenvik kommune hadde et bedre økonomisk resultat i 2001 og 2002, men tendensen er motsatt av i Vadsø og i 2003 har Vadsø det beste resultatet. Det er laget et tilsvarende diagram for å sammenligne med kommunene i Finnmark. Dette diagrammet er vedlagt (vedlegg 2) Det diagrammet viser at Vadsø har den laveste netto utgift pr innbygger til sosial- barnevern og flyktningtjenester også i forhold til Finnmarks-kommunene. Når vi ser på det totale resultatet for virksomheten så er det uten tvil et godt økonomisk resultat sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 17 av 50

18 Sak 0020/05 Når vi skiller ut de ordinære tjenester fra tjenestene til flyktninger endrer imidlertid bildet seg da er resultatet ikke så godt Diagram 4 Mellomstore kommuner som ikke bosetter flyktninger (for Vadsø er flyktninger skilt ut). Sammenligningstall Ordinære sosial- og barneverntjenester. Funksjon 242,243,244,251,273, Utgifter pr innbygger Gjennomsnitt 0419 Sør- Odal 1933 Balsfjord 1535 Vestnes 1751 Nærøy 0418 Nord- Odal 2003 Vadsø 1621 Ørland 0136 Rygge Diagrammet viser at utgiftene til ordinære sosial- og barneverntjenester pr innbygger ligger over gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Tendensen er økte utgifter. Økingen er omtrent som for gjennomsnittet. Neste diagram viser tilsvarende sammenligning med Finnmarkskommunene. Side 18 av 50

19 Sak 0020/05 Diagram 6 Kommuner i Finnmark som ikke bosetter flyktninger (for Vadsø er flyktninger skilt ut) Sammenligningstall Ordinære sosial- og barneverntjenester. Funksjon 242,243,244,251,252,273, Netto utgift pr innbygger Gjennomsnit t 2014 Loppa 2018 Måsøy 2003 Vadsø 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2021 Karasjok 2025 Tana 2022 Lebesby 2027 Nesseby Diagrammet viser at netto utgift pr innbygger ligger under gjennomsnittet for Finnmark. Prosjektgruppen mener at det foreliggende sammenligningsgrunnlaget viser at Vadsø kommune kommer godt ut av sammenligningen. Samlet sett har virksomheten et svært godt økonomisk resultat. At brutto utgifter, antall klienter og antall årsverk er betydelig høyere enn sammenligningskommuner er ikke annet enn å forvente, og burde ikke overraske. Kommunen har bosatt 9 ganger flere flyktninger enn gjennomsnittlig bosetting i landets kommuner og mottar mer enn 30 millioner for å dekke ekstraomkostningene. Sammenligningen som er gjort her, der det er tatt hensyn til den omfattende bosettingen av flyktninger tyder på god forvaltning, og kostnadseffektiv ressursbruk. Det er likevel forhold som tyder på at økningen i sosialhjelpsutbetalingene krever ekstra oppmerksomhet og ressurser, dersom en skal unngå en kraftig forverring av det økonomiske resultatet de nærmeste årene. Når det gjelder sosialhjelpsutbetalingene er det nødvendig å gjøre et grep for å snu en negativ utvikling. Det må vurderes å styrke bemanningen på sosial for å redusere sosialhjelpsutbetalingene. Virksomheten har vært avhengig av å engasjere personer i lengre tid for å løse oppgavene. Dette er ikke en profesjonell måte å drive virksomheten. Men det har vært helt nødvendig for å sikre et forsvarlig tilbud til brukerne. (5) Vurdering av regnskap 2004 Rådmannen foreslo et null-budsjett for virksomheten for Dette ville innebære en resultatforbedring på vel Etter behandlingen i bystyret ble budsjettet justert. Side 19 av 50

20 Sak 0020/05 Bystyrets budsjettvedtak innebar en forventet resultatforbedring på mer enn 2,3 millioner kroner. Arbeidsgruppen vurderer rådmannens forslag om 0-ramme som ambisiøs for virksomheten, men likevel innenfor det mulige. En resultatforbedring på mer enn 2,3 millioner må karakteriseres som urealistisk. Resultatet ble en forverring i forhold til Netto utgift ble kr mot i Når dette resultatet skal vurderes er det nødvendig å se det i forhold til tidligere resultat og det er viktig å skille mellom netto ordinære sosial- og barnevernsutgifter og sosial- og barnevernsutgifter til flyktninger. Tabellen under viser noen nøkkeltall for utviklingen over tid. Beløpene er ikke indeksregulert Netto utgift ordinære tjenester Netto utgift flyktningtjenester Netto integreringstilskudd Netto utgift for kommunen Endring netto utgift ordinære tjenester Endring netto utgiftflyktningtjenester Endring netto integreringstilskudd Endring resultat Utgiftene til ordinære sosialhjelp- og barnevernsutgifter har økt de siste årene og økningen i Vadsø har vært noe høyere enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Økningen fortsatte i 2004, men i mindre grad enn de foregående år. Økningen utgjorde ca 4 prosent ( ). Til tross for en klar prioritering av det målretta arbeidet for å gjøre lang tids sosialhjelpsmottakere sjølhjulpne har redusert veksten i sosialhjelpsutbetalingene, er det ingen grunn til å være fornøyd med resultatet. Sosialhjelpsutgiftene har økt, mens de administrative utgiftene er redusert. Det burde vært omvendt. Det ville gitt bedre hjelp og bedre økonomi. Utgiftene til sosial- og barnevernstjenester til flyktninger økte med ca 1,7 millioner, mens integreringstilskuddene økte med 2,2 millioner. Dette ga en resultatforbedring på ca en halv million. Til sammenligning økte utgiftene med 4,4 millioner i 2003, mens integreringstilskuddet økte med mer enn 6,7 millioner. Den store forskjellen skyldes ikke antallet flyktninger som ble bosatt, men sammensetningen av de som bosettes og de som flytter. De som flyttet før 2003 var i stor grad flyktninger som hadde bodd i Vadsø i mer enn 5 år og derfor ikke utløste integreringstilskudd. Dette har endret seg. Det medfører mindre økning i Side 20 av 50

21 Sak 0020/05 integreringstilskuddet selv om kommunen bosetter like mange flyktninger. I 2002 var det også mange enslige mindreårige som fikk avgjort sin søknad på slutten av året, noe som medførte ekstra tilskudd (bortimot ) pr person. Økningen i inntekter i 2004 ble som følge av dette betydelig mindre enn de foregående fire år, selv om antallet flyktninger også i 2004 økte med ca 30. Men siden utgiftsøkningen også ble kraftig resultert ble likevel resultatet forbedret med en halv million. Også når det gjelder flyktninger er det avgjørende at hjelpen for å gjøre de sjølhjulpne blir så effektiv som mulig. Resultatene her er ikke bra nok. Fortsatt er skolesystemet, Acetat og sosial/flyktningtjenenesten for dårlig koordinert. Samarbeidet med Aetat er ikke godt nok, og for mange må vente for lenge før de får tilbud om arbeidspraksis med tilskudd fra Aetat. SATS-prosjektet som ble lagt på is har hindret framdriften i samordningen av Aetat, trygd og sosialtjenesten. Innføringen av introduksjonsordningen og satsingen på individuell plan har imidlertid bedret situasjonen, men ikke så mye som forventet i Men fortsatt er det slik at det økonomiske resultatet samlet sett er svært bra sammenlignet med andre kommuner. Beregningsutvalgets undersøkelser viser at kommunene bruker over 80 prosent av integreringstilskuddet på sosial-, barnevern- og flyktningtjenester. Tabellen viser denne prosentandelen for Vadsøs vedkommende Netto utgift på tjenester til flyktninger/netto integreringstilskudd 31 % 27 % 31 % 46 % 75 % 59 % 62 % 62 % 63 % 64 % Denne prosentandelen er en sentral resultatindikator for økonomisk resultat på flyktningområdet. I 1995 var de fleste flyktninger i Vadsø sjølhjulpne ved lønnet arbeid. Det fantes et arbeidsmarked som ga tilbud om jobb og tiden for skolegang var relativ kort. Prosentandelen lå på rundt 30 prosent. I årene 1997 til 1999 steg prosentandelen raskt til 75 prosent for så å stabilisere seg i overkant av 60. Fra 2001 til 2002 har prosentandelen steget med 2 prosent, fra 62 til 64 prosent, fortsatt langt under landsgjennomsnittet. Men tendensen er at andelen øker og det er det all grunn til å være oppmerksom på. At denne prosentsatsen er lav og overskuddet av flyktningarbeidet tilsvarende høyt over tid tyder på at en lykkes i flyktningarbeidet. Når prosentsatsen stiger kan det være et tegn på at integreringsinnsatsen ikke er stor nok eller er feilslått. Mange kommuner har brent seg på kortsiktige innsparingstiltak som har resultert i en formidabel økning i sosialhjelpsutgifter. Prosjektgruppen mener at regnskapstallene for 2004 gir et varsel om behov for økt innsats for å gjøre lang tids sosialhjelpsmottakere og bosatte flyktninger raskere sjølhjulpne. (6) Hensiktsmessigheten av nåværende organisering Vadsø sosialkontor har hatt en tradisjonell organisering siden slutten av 80-tallet (barnevern og sosial i lag). På begynnelsen av 90-årene sto det sterkt på landsbasis å skille barnevern ut fra sosialtjenesten. Begrunnelsen var at sosialtjenesten stjal ressurser fra barnevernstjenesten Side 21 av 50

22 Sak 0020/05 og at tjenester med barn som målgruppe burde samordnes og helst samorganiseres. Denne tendensen som ble bakket opp av staten med omfattende prosjekter for prøveorganisering. Disse prosjektene gikk under samlebegrepet Alternativ organisering av barnevernet. Hovedideen var å organisere hjelpeapparatet etter generasjoner ved å organisere helsestasjon, pp-tjeneste og barnevern sammen. Vadsø, i likhet med et stort antall kommuner gikk imot denne nye trenden.. I Finnmark var to kommuner med i prosjekt Alternativ organisering av barnevernet Tana og Hammerfest. I Tana kommune ble hovedideen bak det landsomfattende prosjektet forlatt og kommunen valgte å holde tjenestene samlet på tvers av generasjoner i en samordnet hjelpetjeneste med sosialtjeneste, barnevern, pp-tjeneste og psykiatri. Begrunnelsen var at også ut fra hensynet til barn var det viktig å samordne hjelpeapparatet rettet mot foreldre med hjelpeapparatet rettet mot barn i et familieperspektiv. Denne organisatoriske løsningen ble gjennomført i et nytt treårs prosjekt. I Hammerfest ble den opprinnelige ideen iverksatt. Men kommunen har nylig bestemt seg for å omorganisere tilbake til en samling av sosialtjeneste og barnevern. I Vadsø kommune har ikke ideen om oppvekstetat og organisering av tjenestene etter generasjonsskillelinjer stått sterkt, selv om enkeltpersoner har argumentert for dette i en årrekke. Vadsø kommune har beholdt den tradisjonelle organiseringen som er faglig sterkt forankret både i Norge og internasjonalt. I 1999 begynte Vadsø kommune å bosette enslig mindreårige flyktninger, arbeidet ble fra starten lagt til barneverntjenesten. Dette var den gang noe blant andre UDI og barne- og familiedepartementet var imot. De mente det skulle knyttes opp mot flyktningarbeidet og flyktningarbeidet burde ikke være knyttet til sosialtjenesten. I år 2001 ble flyktningkontoret som inntil da var organisert direkte under rådmannen, slått sammen med sosial- og barnevernsvirksomheten, stikk i strid med UDIs anbefalinger. På tiltakskonferansen for enslige mindreårige i Oslo i vinter var hovedbudskapet fra både departement, UDI, barneombudet og frivillige organisasjoner en oppfordring til kommunene om at barnevernstjenesten måtte på banen i arbeidet med enslige mindreårige. Vadsø kommune ble framholdt som en foregangskommune på grunn av den måten kommunen har drevet sitt arbeid med enslige mindreårige som en integrert del av kommunens barnevernsarbeid. Helt til det siste har UDI gått imot organisering av flyktningarbeidet tilknyttet sosialtjenesten. Men etter hvert har UDI fått med seg at sosialtjenestene skal samordnes/samorganiseres med A-etat og trygdeetat og at denne nye organiseringen skal ha inntektssikring og kvalifisering til arbeid som sin helt primære oppgave. Introduksjonsordningen for flyktninger har det samme fokus. Disse spørsmålene ble tatt grundig opp i kommunens høringsuttalelse om SATS. Side 22 av 50

23 Sak 0020/05 I kontakten med UDI får virksomheten nå tilbakemelding om at UDI ser på organiseringen i Vadsø som fremtidsretta med tanke på den forestående store omorganiseringen av velferdstjenestene. I forbindelse med sammenslåingen av flyktningkontor og sosialkontor i èn virksomhet ble det gjort endringer innad i virksomheten. Det ble opprettet tre team: sosial, barnevern og flyktning. Teamene består av konsulenter med fagutdanning på høyskolenivå. Teamlederfunksjonen er ikke en egen stilling, men en funksjon som legges til en av konsulentstillingene. Alle brukere av virksomhetens tjenester vil ha et av teammedlemmene som sin hovedkontakt. Vedkommende har ansvar for råd og veiledning, utredning, utarbeiding av individuell plan, koordinering i forhold til andre instanser (helse, skole, barnehager, aetat, trygd osv) Hun/han har også ansvar for saksbehandling etter de tre lovene som regulerer virksomheten. Målet var å skape en fleksibel organisasjon egnet for raske omstillinger som følge av endrede behov hos målgruppene for virksomheten. Det siste som er gjort (2004) er opprettelsen av administrativt team og sosialt forebyggende team (se gjennomgangen av disse teamenes oppgaver i avsnittet om aktiviteter og ressursbruk). Prosjektgruppen mener at målgruppenes sammensetning og varierende behov tilsier en fleksibel organisasjon med muligheter for raske omstillinger. En organisering som er i stand til å sette inn ressurser i tråd med endringer i brukernes behov vil trolig oppleves som positivt. Fokus på kontaktperson og koordinatorrollen for å sikre medvirkning fra bruker og koordinering av tjenester også utenfor virksomheten, vil trolig også oppleves som positivt, og gi større muligheter til tilpasset hjelp til den enkelte familie eller enslige. Fra de ansattes standpunkt vil dagens organisering gi mulighet for variasjon og faglige utfordringer. Dette kan for ansatte oppleves både positivt og negativt omstillinger og fleksibilitet kan skape utrygghet for noen. De ansatte har i utgangspunktet ikke vært samstemt for denne organiseringen. Fagforbundet FO uttrykte en viss skepsis ved å organisere virksomheten i team uten egne stillinger for teamledere. For oppdragsgiver er det sjølsagt viktig at organiseringen fremmer virksomhetens mål: å gjøre flest mulig sjølhjulpne så raskt som mulig, enten dette gjelder å bli i stand til å forsørge seg sjøl eller sjøl å sørge for barns omsorg. Men i tillegg er det viktig at arbeidet blir utført så kostnadseffektivt som mulig slik at kommunens utgifter blir minst mulig, med tanke på alle andre oppgaver som kommunen står overfor. Arbeidsgruppen mener den nåværende organiseringen for tiden balanserer de ulike interessenters behov på en god måte. Ved å være organisert som virksomheten er i dag sikres samordning av tjenester internt i virksomheten og eksternt gjennom koordinatorene i teamene. Ressursmessige synergieffekter er åpenbare til fordel for både brukere og bystyret som oppdragsgiver. Virksomheten vil kunne drive kostnadseffektivt ved at organisasjonen er fleksibel og hele tiden får utnyttet ledig kapasitet/styrt ressursene der behovet er størst.. (7) Vurdering av budsjett 2005 og virksomhetsplan 2005 i forhold til økonomiske og organisatoriske utfordringer Side 23 av 50

24 Sak 0020/05 Rådmannen foreslo på nytt et 0 budsjett for virksomheten for Et eventuelt overskudd ble foreslått satt av til fond. Bystyret vedtok å redusere rammen for virksomheten med 1,2 million i forhold til rådmannens forslag og overføre integreringstilskudd til Pedagogisk senter med kr I praksis en innstramming på 1,8 million kroner i forhold til rådmannens forslag. Budsjettrammen er nå på Dette innebærer en forventet forbedring av resultatet fra 2004 til 2005 med mer enn 2,8 millioner. Det økonomiske resultatet for virksomheten utgjør summen av netto utgifter/inntekter for funksjonene 242, 243, 243, 244, 251, 252, 265, 273, 275, 281 og 285. Virksomhetens budsjett for 2005 er i tillegg delt i seks ansvarsområder. Dette medfører at det blir mulig å få frem inntekter og utgifter til ordinære tjenester og til flyktninger atskilt direkte fra kommuneregnskapet. Detaljbudsjettet er vedlagt. Men til tross for denne detaljerte oppdelingen er det i hovedsak tre nøkkelfaktorer som avgjør resultatet: Netto utgifter til ordinære sosial- og barnevernstjenester (funksjon 242 til 281) Netto utgifter til sosial- og barnevernstjenester til flyktninger (flyktningtjenester) (funksjon 242 til 281) Inntekter fra tilskudd fra UDI, integreringstilskudd og særskilt EM-tilskudd (funksjon 850) Utgiftene til ordinære tjenester består av tre komponenter: lønn, kjøp av varer og tjenester og overføringsutgifter i form av sosialhjelp. Under avsnittet om regn skap 2004 ble variasjonen i netto utgifter til ordinære tjenester drøftet. Tabellen under viser den prosentvise endringen (uten indeksregulering). Prisveksten har vært lav det siste året (ca 1 prosent), men det har vært en relativ høy realvekst. Det er budsjettert med en nominell vekst på 2 prosent fra 2004 til Dette er budsjettert med økning i lønnsandelen og en reell reduksjon av netto sosialhjelp på mer enn en halv million kroner Endring netto utgift ordinære tjenester 5,0 % 9,6 % 14,9 % -21,6 % -4,1 % 9,4 % 11,3 % 6,8 % 4,0 % 2,0 % Utgiftene til sosial- og barnevernstjenester til flyktninger har steget fra 62 til 64 prosent av integreringstilskudd/em-tilskudd. Dette er fortsatt langt under gjennomsnittet for landet og i detaljbudsjettet er denne faktoren satt til 62 prosent, som var nivået i 2001 og Det er sjølsagt mulig å sette denne faktoren lavere, men det er lite sannsynlig at en reduksjon av for eksempel personellinnsatsen vil gi en reduksjon av totalutgiftene. Mer sannsynlig er det at utgiftene til å forsørge flyktningene vil øke langt mer, slik mange kommuner har opplevd det, når bemanningen ikke har vært proporsjonert riktig. Integreringstilskuddet/EM-tilskuddet er først og fremst avhengig av sammensetningen av de flyktningene som er bosatt ved årsskiftet og nybosetting i løpet av året. Uten nybosetting ville integreringstilskuddet utgjøre netto kr Dette baserer seg på at 258 personer bosatt i perioden 2002 til 2004 ville utløse tilskudd. Herav 33 som også ville utløse det særskilte Side 24 av 50

25 Sak 0020/05 tilskuddet for enslige mindreårige. Til fratrekk kommer kalkulert refusjon til andre kommuner på grunn av fraflytting på Med disse faktorene gitt kan en beregne omfanget av bosetting neste år, dersom den vedtatte budsjettramma skal holde. I virksomhetens detaljbudsjett er netto integreringstilskudd satt til kr Netto utgifter for de ulike funksjoner som flyktingtjenestene omfatter er satt til kr ,000. Dette utgjør 62 prosent av tilskuddene fra UDI. Netto utgift ordinære tjenester Netto utgift flyktningtjenester Netto integreringstilskudd Netto utgift for kommunen Problemet er imidlertid at integreringstilskudd i denne størrelsesorden krever at omfanget av bosetting må økes betraktelig i forhold til forrige tidligere år. Om det bosettes 125 flyktninger i 2005 hvorav (80 voksne og 45 barn). Omfanget av bosettingen i årene framover skal vurderes av et eget utvalget som bystyret har nedsatt for å evaluere flyktningpolitikken. Om bystyret kommer fram til at en slik økt bosetting er ønskelig er det sletts ikke sikkert at det lar seg gjøre å bosette så mange. Tilstrømmingen av asylsøkere har avtatt betraktelig i år og UDI regner med behov for ca 90 bosettinger i Finnmark. De siste årene er har Vadsø bosatt ca halvparten av alle bosettinger i Finnmark. Antallet FN-flyktninger er økt og det er mulig at UDI velger Vadsø som bosettingskommune for en eller flere grupper overføringsflyktninger. Kommunen har et godt omdømme i UDI-systemet, men det er mange kommuner som ønsker å bosette overføringsflyktninger som i hovedsak består av familier. I 2004 flyttet 45 fra Vadsø. Om en velger å opprettholde ordningen med å bosette 30 flere enn de som flyttet året før ville det tilsi 76 bosatte i Om en velger å stabilisere antall bosatte til rundt 5 prosent av befolkningen (ca 300) vil en måtte bosette tilsvarende antall som flyttet året i forveien. Det vil si 46. Om de forutsetningene som er lagt til grunn her opprettholdes. Vil et realistisk budsjett for 76 bosatte være et nullramme- budsjett. Om bystyret velger å bosette 46 i 2005 (tilsvarende antall som har flyttet) vil det kreve en budsjettregulering for å veie opp for inntektstapet på ca tre millioner kroner. Uansett hva bystyret bestemmer om omfang av bosetting av flyktninger vil virksomheten ha et budsjett som krever at virksomhetens ressurser blir brukt effektivt til å sikre tiltak som hjelper brukernes til å bli sjølhjulpne, det vil si i stand til å sørge seg sjøl og sin familie. Dette gjelder både forsørging og omsorg og dermed alle teamene i virksomheten. Alle årsplanmål og resultatmål i virksomhetsplanen har som hensikt å fremme målet om sjølhulpenhet for brukerne. De fleste tiltakene er rettet inn på kvalitetssikring av virksomhetens aktiviteter med sikte på å øke effektiviteten av ressursinnsatsen. Godt tilpassa Side 25 av 50

26 Sak 0020/05 tjenester av høy kvalitet og i tilstrekkelig omfang er det viktigste for å sikre kostnadseffektiv drift. Et viktig årsplanmål er utarbeidingen av en organisasjonsplan og håndbok for virksomheten og det enkelte team. Dette årsplanmålet er begrunnet og konkretisert under punk 5 i planen om kvalitetssikring: For å nå de mål som er stilt for virksomheten er det nødvendig med et kontinuerlig utviklingsarbeid med sikte på å heve kompetansen og sikre kvalitet på tjenestene og et godt arbeidsmiljø. Flere av målene og tiltakene i planen dreier seg om kvalitetsutvikling og kompetanseheving knyttet til nye oppgaver og ny metodikk. Virksomheten har vært gjennom store endringer som følge av endrede oppgaver. Først og fremst skyldes dette omfanget av flyktningarbeidet. Vi har lykkes i å lage en fleksibel organisasjon med mulighet for raske omstillinger som følge av nye oppgaver eller endring i omfanget av eksisterende oppgaver. Vi har ikke drevet et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og arbeidet med å ajourføre og systematisere retningslinjer, beslutningsprosesser, informasjonsrutiner og regler for kommunikasjon. Vi har satt i gang arbeidet med en organisasjonsplan som skal legge grunnlag for utarbeiding av en håndbok for virksomheten. Målet er å lage et system for å kvalitetssikre at de mange tusen henvendelser virksomheten får blir behandlet forsvarlig. Organisasjonsplanen med håndbok vil blant annet ta opp følgende: Beskrivelse av virksomhetens oppdrag som følger av lover, forskrifter og retningslinjer for de tre særlovene som regulerer virksomheten, bystyrets vedtatte planer og andre vedtak som berører virksomheten. Beskrivelse av tjenestestandarder. Beskrivelse av kompetansekrav. Beskrivelse av hvordan faste oppdrag er fordelt på teamene med retningslinjer og rutinebeskrivelser. Beskrivelser av hvordan ulike type henvendelser skal behandles. Beskrivelse av hvordan kritiske situasjoner skal håndteres (suicidalproblematikk, trusler, vold, økonomisk akutthjelp, akutte barnevernssaker) Beskrivelse av beslutningsmyndighet (sosialsjef, den enkelte teamleder, konsulentene, merkantilt personell, miljøarbeidere). Rutiner for kvalitetskontroll og sikring av at oppdrag blir utført ifølge frister. Intern rapportering Rapportering til rådmann og politisk ledelse, fylkesmann og SSB Side 26 av 50

27 Sak 0020/05 Prosjektgruppen mener at virksomhetsplanens vekt på kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er et godt svar på de utfordringer virksomheten står overfor. Prosjektgruppen finner ingen grunn til å planen. (8) Vurdering av tiltak som kan øke inntekter eller redusere utgifter (og forslag om disponering av eventuelt overskudd) Tiltak for å bedre virksomhetens evne til å gjøre folk selvhjulpne: Virksomheten skal vurdere tiltak for å bedre virksomhetens evne til å gjøre folk selvhjulpne. Dette er først og fremst metodikk og ressursproblem. Det vil være nødvendig å styrke bemanningen i sosialteamet med sikte på større kapasitet til økonomi og gjeldsrådgiving, til utarbeiding av individuelle planer og til et nærmere samarbeid med Aetat, trygd og helsevesen. Vurdere om omfanget av bosetting av flyktninger skal opprettholdes: Det er åpenbart at ut i fra de opplysningene en har så er virksomhetens økonomiske resultat avhengig av et høyt integreringstilskudd. Det må derfor vurderes om omfanget av bosetting av flyktninger skal opprettholdes. Bystyret har vedtatt at en politisk/administrativ gruppe skal jobbe med evaluering av Vadsø kommunens flyktning og asylpolitikk. Gruppa skal legge fram sitt resultat i juni-05 og bystyret vil på det grunnlaget ta stilling til omfanget av bosetting de nærmeste årene. Slik det nå ser ut vil omfanget ha avgjørende betydning for hvilket økonomisk resultat det er mulig å oppnå. Innkjøpsordning: Virksomheten gjør store innkjøp av inventar og utstyr til møblering av boliger til flyktninger. For 2004 ble det handlet inn til dette formål i størrelsesorden 1 million kroner. Kommunen har ingen innkjøpsavtale med bedrifter som leverer denne type varer. Virksomheten har igangsatt et arbeid i samarbeid med FINNUT med å lage innkjøpsavtaler med leverandører som kan levere den type varer som trenges for å innrede en bolig. Ved å lage gode innkjøpsavtaler vil virksomheten kunne kutte utgiftene til innkjøp betraktelig. Arbeidet med å utarbeide innkjøpsavtaler er godt i gang og en regner med å ha fått dette i bruk innen kort tid. Vurdere bruk av drosje, leasingbiler og private biler: Virksomheten skal vurdere kostnadene ved bruk av drosjer, leasingbiler og private biler med sikte på tiltak til å redusere kostnadene. Vurdere bruk av telefon: Virksomheten skal vurdere kostnadene ved bruk av telefoni og telefonabonnementer med sikte på tiltak for å redusere kostnadene. (9) Oppsummering Prosjektgruppen mener at det presenterte materialet gir et godt grunnlag til å sammenligne kommunens ressursbruk og resultat med andre kommuner. Prosjektgruppen vurderer at det har vært helt nødvendig å øke personellinnsatsen som følge av den omfattende bosettingen av flyktninger de siste årene. Ingenting tyder på at denne økningen har vært mer omfattende enn nødvendig. Side 27 av 50

28 Sak 0020/05 Prosjektgruppen vurderer at Vadsø kommune kommer svært godt ut når økonomisk resultat blir sammenlignet med andre kommuner. Sammenligningen tyder på god forvaltning og kostnadseffektiv ressursbruk Når det gjelder ordinære sosialhjelpsutbetalingene er det nødvendig å gjøre et grep for å sikre en positiv utvikling. Regnskapstallene for 2004 gir et varsel om behov før økt innsats for å gjøre lang tids sosialhjelps mottakere og bosatte flyktninger raskere sjølhjulpne. Prosjektgruppen mener den nåværende fleksible organiseringen for tiden balanserer de ulike interessenters behov på en god måte. Ressursmessige synergieffekter er åpenbart til fordel for både brukere og bystyret som oppdragsgiver. Virksomheten vil kunne drive kostnadseffektivt ved at organisasjonen er fleksibel og hele tiden utnytter ledig kapasitet/styrt ressurssene der behovet er størst. Prosjektgruppen mener virksomhetens budsjettramme for 2005 forutsetter bosetting av 125 flyktninger. Om det er urealistisk er også budsjettrammen urealistisk. Omfanget av bosetting vil bystyret ta stilling til som egen sak i juni. Virksomhetsplanen for 2005 legger vekt på kvalitetssikring og utarbeiding av en organisasjonsplan/håndbok for virksomheten. Dette vurderes som et riktig svar på de økonomiske, faglige og organisatoriske utfordringer virksomheten står overfor. Uavhengig av omfanget av bosetting av flyktninger er utfordringen å skape et best mulig økonomisk resultat. For å oppnå det må alle muligheter for innsparing/inntektsøkning vurderes. Viktigst her er tiltak som bedrer virksomhetens evne til å gjøre brukerne sjølhjulpne. Det er en avgjørende målestokk for om en lykkes faglig og økonomisk. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 28 av 50

29 REGULERINGSPLAN FOR SKALLHALSEN VINDPARK- 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: L12 Arkivsaksnr.: 04/02165 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/05 Planutvalget /05 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Vadsø bystyre reguleringsplanen for Skallhalsen vindpark m/ tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Vadsø bystyre forutsetter at følgende innarbeides i reguleringsplanen/- bestemmelsene: Fylkesmannens anmodning om at det i reguleringsbestemmelsene tas inn følgende: ved utforming av transformatorstasjon og servicebygg skal det legges vekt på å gi bygg og areal en god arkitektonisk utforming og terrengtilpasning der formspråket har forankring både i vindmøllenes modernitet, landskapets karakter og områdets kulturelle identitet. Vegskjæringer, -fyllinger, arealer for uttak av stein og lignende skal istandsettes og tilsåes etter anleggsperioden. Det skal enten benyttes stedegen vegetasjon (noe som innebærer at tiltakshaverne må sanke frø inn selv lokalt) eller egnet frøblanding utarbeidet i samråd med Nordnorsk kompetansesenter Holt Veier skal være opparbeidet før annen anleggsvirksomhet iverksettes. Finnmark fylkeskommunes anmodning om at følgende tillegg innarbeides i reguleringsbestemmelsenes 12: Arbeider og tiltak som medfører at automatisk freda kulturminner tildekkes eller skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes, er ikke tillatt, jfr. 3. Det samme gjelder for sikringssonen, jfr. 6 Sametingets anmodning om at det blir opprettet et sammenhengende spesialområde for bevaring rundt de to automatisk fredede kulturminnene i planområdet. Sametingets anmodning om følgende bestemmelser knyttet til spesialområdet: Innenfor spesialområdet tillates ikke inngrep markinngrep og oppføring av bygninger og andre installasjoner Planutvalgets behandling den sak 0003/05: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 29 av 50

30 Sak 0021/05 Planutvalgets vedtak den sak 0003/05: I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Vadsø bystyre reguleringsplanen for Skallhalsen vindpark m/ tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Vadsø bystyre forutsetter at følgende innarbeides i reguleringsplanen/- bestemmelsene: Fylkesmannens anmodning om at det i reguleringsbestemmelsene tas inn følgende: ved utforming av transformatorstasjon og servicebygg skal det legges vekt på å gi bygg og areal en god arkitektonisk utforming og terrengtilpasning der formspråket har forankring både i vindmøllenes modernitet, landskapets karakter og områdets kulturelle identitet. Vegskjæringer, -fyllinger, arealer for uttak av stein og lignende skal istandsettes og tilsåes etter anleggsperioden. Det skal enten benyttes stedegen vegetasjon (noe som innebærer at tiltakshaverne må sanke frø inn selv lokalt) eller egnet frøblanding utarbeidet i samråd med Nordnorsk kompetansesenter Holt Veier skal være opparbeidet før annen anleggsvirksomhet iverksettes. Finnmark fylkeskommunes anmodning om at følgende tillegg innarbeides i reguleringsbestemmelsenes 12: Arbeider og tiltak som medfører at automatisk freda kulturminner tildekkes eller skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes, er ikke tillatt, jfr. 3. Det samme gjelder for sikringssonen, jfr. 6 Sametingets anmodning om at det blir opprettet et sammenhengende spesialområde for bevaring rundt de to automatisk fredede kulturminnene i planområdet. Sametingets anmodning om følgende bestemmelser knyttet til spesialområdet: Innenfor spesialområdet tillates ikke inngrep markinngrep og oppføring av bygninger og andre installasjoner Bakgrunn: Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø vedtok i møte den , sak 0005/05, følgende: I medhold av plan- og bygningslovens 27-1 legges utkast til reguleringsplan for Skallhalsen vindpark ut til offentlig gjennomsyn Som grunnlag for bystyrekomiteens vedtak, forelå følgende saksfremlegg: Statkraft søkte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for å bygge og drive en vindpark på Skallhalsen i juli NVE ga den 5. oktober 2004 anleggskonsesjon for en vindpark med installert effekt mellom 40 og 65 MW. NVE s vedtak er påklaget til Olje- og energidepartementet. Vadsø kommune har i medhold av plan- og bygningsloven 23 krevd utarbeidet reguleringsplan for tiltaket. Vindparken er lokalisert på åsryggen Skallhalsen i Vadsø kommune, ca 20 km nordøst for Vadsø. Side 30 av 50

31 Sak 0021/05 Statkraft har utarbeidet konsekvensutredning for vindparken i samsvar med utredningsprogram fastsatt av NVE 4. november Konsekvensutredningen ble sendt NVE sammen med konsesjonssøknaden i juli 2003, og denne ble sammen med tilleggsvurderingene oversendt godkjent av NVE samtidig med tildeling av konsesjon. Statkraft har med bakgrunn i ovennevnte fremmet forslag til privat reguleringsplan, jfr 30 i plan- og bygningsloven, for en MW vindpark på Skallhalsen. Reguleringsplanen gjelder selve vindparken med adkomstveg, interne veger og transformatorstasjon med servicebygg Planprosess hittil I samsvar med plan- og bygningslovens 27-1 ble oppstart av reguleringsarbeidet for Skallhalsen vindpark kunngjort i Dagbladet Finnmarken i november Samtidig ble det sendt skriftlig varsel til Statsskog som grunneier i planområdet, til Reinbeitedistrikt 6, nabo og g til berørte sektormyndigheter om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Frist for innspill til planarbeidet ble satt til 3. januar Statkraft har mottatt skriftlige innspill fra Finnmark fylkeskommune, fylkesmannen i Finnmark, Statskog og Alf Mietinen Maskinentreprenør AS. Under arbeidet med utvikling av utbyggingsplanene fram til en konsesjonssøknad har Statkraft hatt samråds- og informasjonsmøter med bl.a. representanter fra Reinbeitedistrikt 6, lokale interesseorganisasjoner, fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Vadsø kommune. Under utarbeiding av reguleringsplanen har det også vært nær kontakt med kommunen og Reinbeitedistriktet. Planstatus Planområdet ligger innenfor arealer som i kommuneplanens arealdel er definert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) sone III. Dette innebærer at det ikke kan gis tillatelse til utbygging i området uten at det utarbeides egen reguleringsplan for tiltaket eller det søkes om dispensasjon fra gjeldende kommuneplanbestemmelser ( jfr. 7 i plan- og bygningsloven). Planområdet omfattes ikke av statlige planer. Naturforhold Planområdet ligger på fjellryggen Skallhalsen mellom 20 og 135 m.o.h. Planområdet er preget av blokkmark, tynt løsmassedekke og sparsomt med vegetasjon. Ingen rødlistede eller sjeldne plantearter er registrert i området som blir direkte berørt av utbyggingstiltaket. Områdene sør og sørvest for det foreslåtte reguleringsområdet har stor verdi for fuglelivet. Vadefugl, andefugl og lommer finnes i stort antall i tilknytning til vannene. Den rødlistede fjellreven finnes på denne delen av Varangerhalvøya. Det er ikke kjent at det finnes hi-plasser innenfor planområdet, men dette vil bli undersøkt våren Kulturminneinteresser Høsten 2004 ble det gjennomført 9-undersøkelser i planområdet. Arbeidet ble utført av Sametingets miljø- og kulturvernavdeling og Finnmark fylkeskommunes areal- og kulturvernavdeling og resultatene er beskrevet i egen rapport. Undersøkelsene avdekket to skyteskjul som er automatisk fredede kulturminner like nord for den østlige enden av Side 31 av 50

32 Sak 0021/05 Skallhalsvatnet. Disse to funnene er avmerket på reguleringsplankartet og er lagt ut som spesialområde kulturminnevern. Under befaringene høsten 2004 ble det også registrert varder, steinhytter og røyser fra nyere tid. Disse er avmerket på reguleringskartet. Dagens arealbruk Den planlagte vindparken ligger innenfor Reinbeitedistrikt 6. Planområdet er innenfor vår-, sommer- og høstbeiteområdet, men kalvingsområdene vil ikke bli påvirket av den planlagte utbyggingen. Om høsten brukes den inngjerdede beitehagen ved Krampenes (sør for Skallhalsen) intensivt i forbindelse med høstslaktingen. Området blir også brukt som beiteområde og oppsamlingsområde etter slakting/merking, før flytting til vinterbeite. Vindparken vil ligge utenfor beitehagen og relativt langt fra inngangen til beitehagen. Friluftslivsinteressene i og omkring planområdet er særlig knyttet til hytteliv, jakt, fiske, turgåring og bærplukking. Det er ingen hytter innenfor planområdet. Nærmeste hytte ligger ved Skallnesvatnet like sør for reguleringsområdet og nær eksisterende kraftledninger. Reguleringsområdet grenser til et steinbrudd i sørøst. Statskog er grunneier, og har inngått avtaler om uttak av stein med to interessenter. Risiko- og sårbarhetsvurderinger Fylkesmannen har i innspill til reguleringsplanarbeidet bedt kommunen om å gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av det planlagte tiltaket. Statkraft har i arbeidet med konsesjonssøknad for vindparken vurdert risiko knyttet til ising på vindmøllene. Vurderingene er basert på innhentede meteorologiske data. Analysen konkluderer med at det er meget sjelden det oppstår atmosfærisk ising i området. I de 12 månedene vindmålemasta var i drift, ble det kun observert 1 time med slike forhold. Dette innebærer at ising ikke vil være noe problem verken for energiproduksjonen eller som sikkerhetsrisiko på Skallhalsen Utbyggingstiltaket Planløsning I konsesjonssøknaden som ble sendt NVE i juni 2003 la Statkraft til grunn en fleksibel utbyggingsløsning med 8 16 vindmøller med nominell effekt fra 2,5 til 5 MW, total installert effekt mellom 40 og 65 MW. Denne spesifiseringen er tatt inn i anleggskonsesjonen av 5. okt fra NVE. Det er ved innsending av forslag til reguleringsplan ikke bestemt hvilken type og størrelse av vindmøller som skal benyttes. Det er imidlertid aktuelt å bruke vindmøller ned til 2 MW størrelse (20 vindmøller, se fig. 2), som er mindre enn turbinstørrelsen spesifisert i anleggskonsesjonen. I konsesjonsvilkårene (pkt. 7) heter det at dersom valg av turbinstørrelse medfører endringer av tiltaket slik det er spesifisert i anleggskonsesjonen, skal dette framlegges i en detaljplan som skal utarbeides i nært samarbeid med Vadsø kommune. Beslutning vedrørende valg av vindmølletype vil bli foretatt først ved valg av leverandør, tidligst sommer/høst To eksempler på planløsning ble presentert i konsesjonssøknaden. De to løsningene var basert på hhv 2,5 MW vindmøller og 5 MW vindmøller. Under arbeidet med reguleringsplanen har det kommet opplysninger som har bidratt til noen justeringer i Side 32 av 50

33 Sak 0021/05 planløsningen. Eksempelløsning med 2,5 MW, møller slik den var presentert i konsesjonssøknaden er vist i Figur 1 og justert løsning som ligger til grunn for forslag til reguleringsplan er vist i figur 2. Planområdet er i prinsippet det samme i de to løsningene. De viktigste endringene i forhold til omsøkt eksempelløsning er : Vindmøller plasseres langs adkomstvegen noe lengre østover mot E75 Adkomstvegen føres inn fra E 75 nord for steinbruddet NVE har satt som betingelse at den vestligste delen av vindparken skal flyttes og legges som en forlengelse av møllerekken mot øst i retning av E75, dersom beitehagen ikke flyttes (pkt. 8 i konsesjonen). Dette medfører at veiadkomsten bør flyttes i forhold til eksempelløsning skissert i konsesjonssøknaden. Slik flytting vil også gi bedre driftssikkerhet og adkomst på vinterstid, og vil lette samtidig drift i steinbruddet og bruk av adkomst til vindparken (opprinnelig vei var lagt gjennom steinbruddet). Avkjøringen fra E 75 blir dessuten på en strekning med vesentlig bedre sikt. Det arbeides også med å få til en løsning med Reinbeitedistriktet, slik at både den vestligste og den østligste delen av planområdet kan nyttes til vindpark uten at dette skaper for store ulemper for reindriften. Slik endring vil imidlertid også kreve en justering av konsesjonen (i tillegg til vedtak av reguleringsplanen). Nødvendige undersøkelser (KU, kulturminner) for slike endringer er gjennomført. Vindmøllene Vindmøllene vil ha en tårnhøyde på m og rotorens diameter vil avhengig av fabrikat og type være ca m. Vindmøllene produserer elektrisk energi ved vindhastigheter mellom ca. 4 m/s og 25 m/s. Ved vindhastigheter over 25 m/s stanser vindmøllene for å unngå for sterke mekaniske påkjenninger på konstruksjonen. Side 33 av 50

34 Sak 0021/05 Figur 1 Skallhalsen vindpark konsesjonssøkt løsning, eksempel-layout med 2,5 MW vindmøller Side 34 av 50