MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte Sendt på mail

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØRER Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller / For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Agenda: kl Orientering NM Ski kl Økonomiutvalg rapport 1. kvartal kl.1200 ordinært FSK Det blir møte i Valgstyret umiddelbart etter formannskapsmøte. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte Sendt på mail SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0035/05 04/01057 DEN NORSKE KIRKE VADSØ MENIGHET - VADSØ KOMMUNES ENGASJEMENT 0036/05 05/00214 VADSØ STORBAND - SØKNAD OM TILSKUDD TIL REPRESENTASJONSOPPGAVER UNDER DEN NORSKE KULTURUKA I MURMANSK 0037/05 05/00214 MUSIC STAR - SØKNAD OM TILSKUDD I FORBINDELSE MED VERDENS FLYKTNINGEDAG 0038/05 05/00340 GALLERI HERMETIKKEN - PRODUKSJONSSTØTTE 0039/05 05/00371 GODTGJØRING TIL HJELPEVERGER FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE 0040/05 05/00468 VADSØ KUNSTFORENING - SØKNAD OM MIDLER TIL OPPUSSING AV KUNST- FORENINGAS KUNSTSAMLING

2 0041/05 05/00544 VILTNEMNDA - ØKONOMISKE MIDLER 0042/05 05/00633 IVAR SÆLØ - MALERIER OG KULLTEGNINGER 0043/05 05/00640 FRIKJØP - HOVEDVERNEOMBUD 0044/05 04/00499 KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGEN KVALITET- OG KOMPETANSEPLAN 0045/05 04/00565 KONSOLIDERINGSPROSESSEN/MUSEUMSREFORMEN OMFORENT VEDTEKTSFORSLAG 0046/05 04/01821 TJENESTE STANDARDER FOR VADSØ KOMMUNE 0047/05 05/00025 PROSJEKT X-RAY - DELPROSJEKT 4- REVISJON AV SOSIAL, BARNEVERN OG FLYKTNINGTJENESTEN MED TANKE PÅ ORGANISASJON, RESSURSBRUK OG RESULT 0048/05 03/01922 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP /05 05/00511 ORIENTERINGER APRIL 2005 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 DEN NORSKE KIRKE VADSØ MENIGHET - VADSØ KOMMUNES ENGASJEMENT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 256 D13 Arkivsaksnr.: 04/01057 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0035/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til Bystyrets vedtak den i sak 02/0029 og vedtar følgende: 1) Den kommunale garantien økes til inntil kr ,- pr. år til betjening av lån stort kr. 3 mill. Låneopptaket er knyttet til restaurering av Vadsø kirke. 2) Den årlige kontantsummen til Vadsø menighet (sak 62/04 den ) reduseres tilsvarende til kr ,-. Vedlegg: Ny søknad om kommunal lånegaranti fra Vadsø menighet av Brev fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd av Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i sak 02/0029 den å gi Den norske kirke Vadsø menighet en bevilgning og garanti på inntil kr ,- pr. år i 15 år til betjening av lån stort kr.1,5 mill. Lånet skulle brukes til restaurering av Vadsø kirke. Den søkte Den norske kirke Vadsø menighet om utvidet lånegaranti til opptak av lån til rehabilitering av Vadsø kirke. Som et svar på denne søknaden vedtok Vadsø bystyre i sak 0062/04 den å gjøre noen endringer i sitt engasjement til Den norske kirke Vadsø menighet, bl.a. ble den årlige kontantsummen økt med kr ,- til totalt kr ,-. Vadsø bystyre overlot på denne måten til kirken selv å avgjøre hvorvidt kontantsummen skulle brukes til drift, rehabilitering, investeringer eller til betjening av nevnte lån. I hht. Kirkeloven kan Vadsø menighet kun oppta lån på sognets vegne når dette er godkjent av bispedømmerådet. Saken ble ut fra dette sendt til Nord-Hålogaland bispedømmeråd til godkjenning. I brev av svarer bispedømmerådet at Vi kan ikke se at Vadsø kirkelige fellesråd har tilfredsstillende dekning i form av kommunal garanti, og vi kan på dette grunnlag ikke godkjenne låneopptaket. Vadsø menighet sender på bakgrunn av dette den en ny søknad om kommunal lånegaranti. Side 3 av 53

4 Sak 0035/05 Vurdering: Vadsø kommunes håndtering av søknad om utvidet lånegaranti i sak 0062/04 ble ikke akseptert som en kommunal garanti av Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Et særskilt vedtak om kommunal garanti er dermed en forutsetning for at Vadsø menighet skal få den nødvendige godkjennelsen for låneopptak. I ny søknad av ber de om en kommunal garanti for opptak av lån stort kr.3 mill med en tilbakebetalingstid på 20 år. I dag er Vadsø kommunes totale engasjement i Den norske kirke Vadsø menighet som følger: 1. En kontantsum på kr ,- 2. En tjenesteytingsavtale knyttet til administrative tjenester som lønn, regnskap og IT. Avtale er inngått og har en verdi av kr pr. år. 3. Husleie til prestebolig som refunderes av staten. Kontantsummen ble i 2005 økt med kr (til kr ,-) bl.a. som en følge av det planlagte låneopptaket. Intensjonen med denne økningen var at Vadsø menighet da selv kunne disponere den økte kontantbevilgningen til det som etter deres vurdering var å betrakte som mest hensiktsmessig. Bispedømmerådets krav om særskilt vedtak om lånegaranti gjør imidlertid at kommunens ytelser bør revurderes. Med bakgrunn i dagens rentenivå og med løpetid på 20 år, har rådmannen beregnet garantibehovet til å være inntil kr pr. år. Rådmannen ser ikke at kommunen ut fra dagens økonomiske situasjon kan gi denne lånegarantien på toppen av de allerede eksisterende ytelser til Vadsø menighet. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at Vadsø kommune gjør et vedtak om lånegaranti på inntil kr pr. år, samt at den årlige kontantsummen til Vadsø menighet reduseres tilsvarende. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 4 av 53

5 VADSØ STORBAND - SØKNAD OM TILSKUDD TIL REPRESENTASJONSOPPGAVER UNDER DEN NORSKE KULTURUKA I MURMANSK Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/00214 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0036/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Med bakgrunn i Vadsø kommunes vennskapsavtale med Murmansk bevilger formannskapet kr ,- som reisestøtte til Vadsø Storband i forbindelse med representasjonsoppgaver under Den norske kulturuka i Murmansk. Beløpet dekkes over konto Formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Bakgrunn: I brev av søker Vadsø Storband om tilskudd fra Vadsø kommune. I søknaden heter det: Side 5 av 53

6 Sak 0036/05 Vurdering: Med bakgrunn i Vadsø kommunes vennskapsavtale med Murmansk vil rådmannen tilrå at Vadsø Storband gis kr ,- som reisestøtte. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 6 av 53

7 MUSIC STAR - SØKNAD OM TILSKUDD I FORBINDELSE MED VERDENS FLYKTNINGEDAG Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/00214 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0037/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- til Music Star til gjennomføring av arrangement i forbindelse med Verdens flyktningedag den Beløpet dekkes over konto Formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Music Star Foreningens formål og vedtekter Oversikt over utgifter i forbindelse med arrangementet Verdens flyktningedag Bakgrunn: I brev mottatt søker Music Star om tilskudd fra Vadsø kommune i forbindelse med arrangement Verdens flyktningedag. I søknaden heter det: Music Star søker med dette om midler til å gjennomføre et arrangement i forbindelse med årets flyktningedag den Flyktningedagen er en årlig markering av de problemer som verdenssamfunnet står overfor i forbindelse med konflikter, krig, fattigdom og annet som fører til situasjoner hvor mennesker må flykte. Music Star ønsker å bruke denne dagen til å markere de behov som både flyktninger og lokalsamfunn står overfor i denne forbindelse. Vi ønsker å gjennomføre en gratis konsert hvor alle kan delta i en felles markering. Dette skal foregå på Vårbrudd om kvelden. Vi vil ha servering av tradisjonell afrikansk mat og drikke i tillegg til norsk mat. I denne sammenhengen ber vi om at det innvilges et tilskudd til dette fra kommunen v/formannskapet. Utgiftene til dette arrangementet er vedlagt og vi ber om at kommunen støtter det så langt som mulig, siden vi vil at dette skal være gratis og tilgjengelig for alle. Side 7 av 53

8 Sak 0037/05 Vi minner om at kommunen er mottakskommune for flyktninger og at dette vil være en markering som er viktig for en betydelig gruppe. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at søknaden imøtekommes med kr ,-. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 53

9 GALLERI HERMETIKKEN - PRODUKSJONSSTØTTE Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00340 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0038/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden avslås. Vedlegg: Bakgrunn: Galleriet Hermetikken v/ingjerd Tjelle og Inger Unstad søker om produksjonsstøtte til en utstilling av biledvever Marit Zahl. Veversken Marit Zahl hadde sitt atelier og bosted i Ytrebyen i Vadsø. Fem av hennes store tepper finnes i Vadsø. Et av disse er i kommunens eie og finnes på Miljøbygget, et er på Rica hotell og de øvrige er i privat eie. Tepper av Zahl er også i Norges Banks lokaler i Vardø og i Mehamn samfunnshus. I tilknytning til utstillingen er det tenkt å produsere en katalog om kunstneren og hennes verk. Galleriet Hermetikken er valgt inn som Inkubator bedrift i Hermetikken næringshage. I perioden fremover arbeides det med å utvikle en forretningsplan for et permanent galleri i Hermetikken. Utstillingen planlegges å være åpen i 14 dager. Det søkes om ,- fra kommunen og ,- fra Finnmark fylkeskommune. Vurdering: Vadsø og Varanger har pr i dag ikke noen ordentlige løsninger for utstillinger. Et galleri slik det er tiltenkt og skissert i planene til Galleriet Hermetikken, vil kunne avhjelpe det behovet som finnes for et slikt lokale. Side 9 av 53

10 Sak 0038/05 Galleriet Hermetikken er en kulturbedrift og må også vurderes i et bedriftsperspektiv. Som det framgår av søknaden legger man her opp til at utstillingens totale kostnader søkes dekt av det offentlige gjennom kommune og fylkeskommune. Det er uvanlig at det offentlige går inn med 100% finansiering av private bedrifter. Det er videre en svakhet ved søknaden at den ikke stipulerer publikumsinntekter for eksempel. Det etableres kulturbedrifter i et økende antall, jfr også den fylkeskommunale satsing på 500 kulturarbeidsplasser i fylket. Det vil likevel være uheldig hvis deler av disse vil måtte søke om offentlige tilskudd til sin produksjon. Dette tiltaket vil vanskelig kunne sies å bidra til å skape bærekraftige kulturarbeidsplasser. Vadsø kommune bør gjøre en vurdering av i hvilket omfang og på hvilken måte støtte til kulturnæringsbedrifter og til spesifikke prosjekter knyttet til slike bedrifter skal skje i framtida. Dette vil være et tema for underliggende strategier i framtidig kommuneplan. Det er opplagt at kultur er viktig i kommunen og i tilknytning til strategier på dette Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 53

11 GODTGJØRING TIL HJELPEVERGER FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Saksbehandler: Bodil J Kostamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00371 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0039/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Fra og med 2005 utbetales det årlig hjelpevergekompensasjon på kr ,- til hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere. Beløpet dekkes fra overformynderiet sin budsjettpost. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommune har engasjert seg stort for å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. I Vadsø skal det være trygt og godt å være. Når en asylsøker har fått innvilget oppholdstillatelse skal vedkommende flytte fra mottaket og bosettes i kommunen. Melding om bosetting er et samarbeid mellom flyktningkontoret og overformynderiet. Når barn kommer til Norge uten foreldre, og det er usikkert om foreldrene er i live eller ikke skal det oppnevnes hjelpeverge. Hjelpevergene skal ivareta den mindreåriges interesser. Det er et stort behov for voksenkontakt/verger for de som får oppholdstillatelse. Overformynderiet har den oppgave å oppnevne hjelpeverger. I hht. vergemålsloven 17 har verger for enslige mindreårige asylsøkere krav på å få dekket nødvendige utlegg innenfor myndighetsområde. I den utstrekning det er rimelig kan vergen også få dekket tapt arbeidstjeneste, eller få vederlag for sitt arbeid. Det er det enkelte overformynderi som bestemmer i hvilken grad vergene skal ha godtgjøring for sitt arbeid. I utgangspunktet dekkes utgiftene til vergen av den umyndiges midler. Hvis den umyndige ikke har midler dekkes disse av kommunen. Vurdering: I Vadsø kommune har vi pr. dato oppnevnt 8 hjelpeverger for enslige mindreårige. Disse blir 18 år i løpet av 2005/2006. Overformynderiet har fått melding om at det enda er 6 mindreårige asylsøkere som har behov for hjelpeverger. Side 11 av 53

12 Sak 0039/05 I flg opplysninger som flyktningkontoret har fått fra UDI vil det bli bosatt 12 mindreårige asylsøkere i 3 kommuner i Nord-Norge, herav Vadsø med 4 personer i 2005/2006. Overformynderiet har ikke gjort vedtak på vergekompensasjon ved oppnevning av hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere. De som er blitt oppnevnt får ingen kompensasjon for oppdraget. Overformynderiet har følt at det er problemer å rekruttere folk til å påta seg oppgaven med tanke på at det er ingen kompensasjon. Oppnevning har skjedd gjennom bekjente og forespørsler. Overformynderiet oppnevner hjelpeverger også for andre voksne som har behov for det. Overformynderiet har bestemt at de som får oppnevnt hjelpeverger får utbetalt pr. år kr. 5000,- for de som har regnskapsplikt og kr ,- for de som ikke har regnskapsplikt. Disse beløpene dekkes fra den hjelpetrengende sin konto. I hht. NOU 2004:16 utkast til lov om vergemål 5-10 står det: Vergen har krav på godtgjørelse for sitt arbeid som verge og rett til å få sine nødvendige utgifter dekket av den han eller hun er verge for. Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer til den som er under vergemål, kan godtgjørelse for arbeid bare gis hvor særlige grunner taler for det. Hvor den vergetrengende ikke har midler, eller bare midler som er nødvendig til personlig bruk, dekker overformynderiet vergens godtgjørelse og utgifter. Overformynderiet ønsker i den forbindelse at det utbetales en årlig kompensasjon for oppdraget til de som vil påta seg oppgaven for enslige mindreårige asylsøkere. På den måten kan det bli lettere å få rekruttert personer til å påta seg vergeoppgaven. Beløpet reguleres i overformynderiets budsjettpost. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 12 av 53

13 VADSØ KUNSTFORENING - SØKNAD OM MIDLER TIL OPPUSSING AV KUNST- FORENINGAS KUNSTSAMLING Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 C41 Arkivsaksnr.: 05/00468 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0040/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet avslår søknaden fra Vadsø kunstforening om midler til oppussing av kunstsamling. Begrunnelse: Formannskapet disponerer begrensede midler i 2005 og oppussing av Vadsø kunstforenings kunstsamling vil ikke bli prioritert i denne omgang. Vedlegg: Bakgrunn: I brev av søker Vadsø kunstforening om midler kr ,- til oppussing av kunstforeningas kunstsamling. I søknaden heter det: Side 13 av 53

14 Sak 0040/05 Vurdering: Rådmannen vil tilrå at søknaden avslås pg.a. av formannskapets begrensede midler i Svein Tore Dørmænen rådmann Side 14 av 53

15 VILTNEMNDA - ØKONOMISKE MIDLER Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/00544 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0041/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet avslår søknaden fra viltnemnda med bakgrunn i at der er satt av tilstrekkelige midler til viltnemnda for Vedlegg: Søknad fra Viltnemnda av Bakgrunn: Søknad om økonomiske midler for 2005 til innkjøp av bærbar PC samt lønn sekretær totalt kr ,-. Vurdering: Viltnemnda har i løpet av 2004 ikke vært i funksjon og det er for 2005 valgt inn nye medlemmer. Det er budsjettert med kr ,- til viltnemnda for 2005 og pr. april viser regnskapet at der er benyttet i overkant av kr ,- til annonsering. Viltnemnda benytter selv midlene som er budsjettert. Rådmannen tilrår ikke innkjøp av bærbar PC, da Vadsø kommunes PC er kan benyttes. De disponible midlene har viltnemnda full anledning til å benytte slik nemnda ønsker, og rådmannen tilrår derfor heller ikke en økning av midlene til lønn til sekretær. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 15 av 53

16 IVAR SÆLØ - MALERIER OG KULLTEGNINGER Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00633 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0042/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap vedtar å gi bud på samlingen av Sæløs bilder som nå er til slags. Det delegeres til administrasjonen å gjennomføre budrunden innefor den ramme formannskapet har gitt. Eventuell kjøp finansieres gjennom regulering av budsjett Vedlegg: Fargekopi av de aktuelle bilder Bakgrunn: Det er nå til salgs 5 malerier og 3 kulltegninger av Vadsøkunsteren Ivar Sælø ( ). Vurdering: Vadsø kommune har nå en unik sjanse til å sikre seg bilder av kunstneren. Samlingen består av 4, muligens 5 malerier og 3 kulltegninger. Maleriene har naturmotiver fra elv og vidde i Finnmark. Maleriene er fra perioden slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet. Vadsø kommune viste interesse for Sæløs bilder i 1997 i forbindelse med en minneutstiling i regi av Vadsø kunstforening. Den gang kom det ikke til kjøp. Pr. i dag er foreløpig pris slik: det er kommet inn bud på ,- for hele samlingen. En kulltegning har fått et bud på kr ,-, ett maleri har fått ett bud på kr ,-. Budrunden vil gå til slutten av april. Det er mulig å gi bud på enkeltbilder. For Vadsø kommunes vedkommende bør hele samlingen være av interesse dersom man mener det er viktig å eie disse bildene i kommunen. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 16 av 53

17 FRIKJØP - HOVEDVERNEOMBUD Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00640 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0043/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Hovedverneombudet i Vadsø kommune frikjøpes i 20 % stilling til å ivareta det overordnede HMS arbeidet i Vadsø kommune. Frikjøpet finansieres og belastes sentral styring. Vedlegg: Brev fra hovedverneombud 18. juni Utdrag fra referat gjort i arbeidsmiljøutvalget juni Bakgrunn: Hovedverneombudet er frikjøpt 20 % pr. uke fra sitt arbeidet. Det er et ønske om å øke dette frikjøpet til 40 %. Søknaden ble ikke behandlet i budsjettprosessen for Vurdering: Hovedverneombudet er pr. i dag frikjøpt 20 %, det vil si en dag pr. uke. Det søkes nå om å utvide dette til 40 %, det vil si to dager pr. uke. Vadsø kommune har 29 verneombud i organisasjonen som er lokalisert i de ulike virksomhetene. Disse verneombudene er skolert iht pålegg gjennom forskift. Disse verneombudene gjennomfører vernerunder sammen med arbeidsgiver minimum en gang pr. år. Vernerundene resulterer i tiltaksplaner som behandles i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Hovedverneombudets rolle er å sammenstille HMS arbeidet i kommunen, basert på dialog og innspill fra de ulike plassverneombud. Likeså skal hovedverneombudet sørge for at saker fremmes til AMU og/eller til arbeidsgiver hvor tiltak er påkrevet. Rådmannen anser at det frikjøp som i dag foreligger er tilstrekkelig for å ivareta en forsvarlig og forskriftsmessig arbeidssituasjon for hovedverneombudet. Side 17 av 53

18 Sak 0043/05 Rådmannen vil og påpeke at arbeidsgiver selv har ansvar for de ulike helse-, miljø- og sikkerhetsmessige sider ved de ulike virksomheter, slik at arbeidet er ikke alene tillagt et hovedverneombud. Rådmannen vil ikke tilrå en slik utvidelse av frikjøpet da helse, miljø og sikkerhet blir godt ivaretatt slik organiseringen er pr. i dag. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 18 av 53

19 KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGEN KVALITET- OG KOMPETANSEPLAN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 233 A2 Arkivsaksnr.: 04/00499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0044/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar kvalitetsutviklingsplan for skolene for perioden , og kompetanseutviklingsplan for Planen følges opp gjennom skolenes virksomhetsplaner og gjenspeiles i skolenes resultatmål. Vadsø bystyre følger opp de økonomiske utfordringer knyttet til kompetanseløftet gjennom budsjett- og økonomiplanvedtak. Vedlegg: Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Vadsø kommune , og handlingsplan for kompetanse Bakgrunn: I perioden 2005 til 2008 skal Kunnskapsløftet for grunnopplæringen i verksettes. Det er laget en strategi for den kompetanseheving som må skje i denne forbindelse, og kommunene er pålagt å lage sin egen plan. Det er knyttet statlige kompetansehevingsmidler til planen. I 2005 får Vadsø kommune ca ,- til dette Kompetansehevingen må se i sammenheng med de kvalitetsmål som settes for skolen, og rådmannen ser det som naturlig at det lages en felles plan for kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i perioden. Vurdering: System for oppfølging av kvalitet. For å realisere Kunnskapsløftet har Stortinget formulert krav til skoleeier som går på sterkere grad av oppfølging av innhold i skolen: sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres Side 19 av 53

20 Sak 0044/05 fremme god personalpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling søke faglig støtte til kompetanseutvikling rapportere til fylkesmannen om gjennomføring av planen og ressursbruk Utvikling i Vadsøskolene vil også forankres i de kommunale strategiene for kvalitet som formuleres i perioden. Både arbeidsgiverpolitikk, omdømme og mål formulert i Stifinnerprogrammet skal ligge til grunn for kvalitetsutvikling i skolen. Planen konkretiser skolens mandat gjennom synliggjøring av resultatmål. Det nye i planen er at kommunen må legge økt vekt på resultatoppfølging for å kunne utføre faktisk forbedring. Kunnskapsløftets suksess forutsetter at kommunen har et system for oppfølging av kvalitetsmål. I det videre arbeid med forankring av skoleeiers oppfølging bør kommunen komme dit hen at bystyret vedtar kvalitetsmål for skolen før kvalitetsutviklingsplaner konkretiseres. Dette bør kunne starte opp fra Disse målene bør bli gjenstand for tilbakemelding gjennom den kommunale årsmeldingssystemet. Målområdene skal gjenspeiles i skolenes virksomhetsplaner. Skolene utvikler tiltak for å iverksette måleindikatorene. Innhold i Kunnskapsløftet. Det nasjonale kunnskapsløftet som skal skje i perioden har disse hovedprioriteringene: Det legges mer vekt på læring og det legges dermed også vekt på å styrke det pedagogiske personalet i å legge til rette for den enkelte elevs læring. Dette skjer gjennom vektlegging av disse områdene innledningsvis for kompetanseløftet: Kompetanseutvikling for skoleledelsen Skolen som den lærende organisasjon Nye læreplaner Læringsstrategier Basiskompetanse Tilpasset opplæring 2.fremmedspråk Basiskompetanse uttrykkes gjennom læring av de fem ferdigheter ( lesing, skriving, regning som skal ligge inne i alle fag. Dette medfører at økt samhandling mellom lærere som har den enkelte elevgruppa må ligge til grunn i opplæringen. Vadsø kommune tar sikte på at kompetansehevingen skjer i et samspill mellom kurs og utvikling av felles kompetanse på den enkelte skole. Dette vil stille krav til hvordan den enkelte skoleleder legger til rette for kompetanseutvikling på skolen. 2.fremmedspråk innføres obligatorisk språk på ungdomstrinnet. Elevene skal ha muligheter til å velge mellom minst to språk. I regi av RSK-øst settes det i gang etterutdanning innenfor ulike språk. Relevante språktilbud kan være samisk, finsk, russisk, tysk, fransk og spansk. Ressursbruk i perioden. Vadsø kommune og de andre kommunene i Øst Finnmark vil bli avhengige av det interkommunale kompetansesamarbeidet i RSK- øst. Styret i RSK- øst som består av de Side 20 av 53

21 Sak 0044/05 skolefaglige ansvarlige i kommunene har besluttet at en vesentlig del av kompetanseheving vil gå i regi av RSK- øst. Dette er en rasjonell måte å organisere dette på både i forhold til ressursbruk og effektivitet. Ca 70 % av de statlige midlene brukes til interkommunalt kurs- og kompetansesamarbeid i RSK øst. I forbindelse med kompetanseløftet har styret i RSK øst avgjort av man i den kommende 3 årsperioden utvider kontorlederfunksjon fra 50% til 75%. Det lages en egen handlingsplan for RSK-øst. Vadsø kommune har inneværende år en kommunal andel på ,- til kompetanseheving for lærere. Det kan i økonomiplanperioden fra 2006 bli aktuelt å øke denne andelen. Det vil bli synliggjort i budsjett for Kunnskapsløftet fører til en økning av timetallet fra skoleåret 2005/2006 på 152 timer på barnetrinnet. For Vadsø kommunes del betyr det lønnskostnader på ca 2,2 millioner på årsbasis. For 2005 utgjør dette ,-. Statlig finansiering ligger inne i rammeoverføringene for dette vil bli synliggjort i budsjettreguleringen. Utdanningsdepartementet opplyser at det i tråd med læreplanrevisjonen også vil bli innført nye lærebøker. Ved forrige reform i 97 ble innføringen gjort gradvis. Denne gangen vil alle nye læreplaner gjelde fra samme år, 2006, og læreboktilfang vil bli en økonomisk utfordring for kommunene. I Vadsø kommune vil anslaget være på ca 2 millioner i Man vil måtte avvente statsbudsjettet for 2006 når det gjelder spørsmål om kompensasjon til kommunene. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 21 av 53

22 KONSOLIDERINGSPROSESSEN/MUSEUMSREFORMEN OMFORENT VEDTEKTSFORSLAG Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: C56 Arkivsaksnr.: 04/00565 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0045/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap tar de omforente vedtekter for Varanger museum IKS til etterretning. Vedlegg: Omforente vedtekter for Varanger museum IKS Bakgrunn: Interimsstyret for Varanger museum det konsoliderte museum for Vardø og Vadsø har i møte drøftet de vedtak om selskapsvedtekter gjort av Vadsø bystyre og Vardø bystyre Vedtakene viste noen forskjeller i utvalgte paragrafer. Interimsstyret har samordnet de to utgavene, gjennom en oppklaring av de intensjoner som særlig Vardø bystyre har hatt med sitt vedtak. Intensjonene har vært de samme for begge bystyrer. Vurdering: 1. Interimsstyret har gjort vedtak om at museets navn blir Varanger museum IKS 2. I det følgende vises de paragrafer der det har vært uenighet. Uenigheten har vært av språklig art. det omforente utkast ivaretar det som er sentralt om som begge partene er enige om. Vadsø bystyre Vardø bystyre Samordnet tolkning 6 Styre 6 Styre 6 styre Selskapet skal ledes av et styre bestående av 5 - fem - medlemmer. 4 styremedlemmer velges av representantskapet med personlige varamedlemmer. Ved første gangs oppnevning velges 2 fra Vadsø og 2 fra Vardø. De ansatte oppnevner en ansatterepresentant med personlig varamedlem. Selskapet skal ledes av et styre bestående av 5 - fem - medlemmer. 4 styremedlemmer velges av representantskapet med personlige varamedlemmer. Ved oppnevning velges 2 fra Vadsø og 2 fra Vardø, slik at begge avdelinger blir representert. De ansatte oppnevner en ansatterepresentant med personlig varamedlem. Selskapet skal ledes av et styre bestående av 5 - fem - medlemmer. 4 styremedlemmer velges av representantskapet med personlige varamedlemmer. Ved oppnevning velges 2 medlemmer foreslått avvadsø og 2 medlemmer foreslått av Vardø, slik at begge avdelinger blir representert. De ansatte oppnevner en ansatterepresentant med Side 22 av 53

23 Sak 0045/05 personlig varamedlem. 12 Drift, rettigheter, daglig ansvar 2.avsnitt,første linje:..de fast ansattes ansettelsesforhold pr overføres formelt til det nye selskapet fra den dato. 12 Drift, rettigheter, daglig ansvar 2. avsnitt, første linje endres til: De faste ansattes ansettelsesforhold overføres formelt til det nye selskapet når disse vedtekter trer i kraft. 12 Drift, rettigheter, daglig ansvar 2. avsnitt, første linje endres til: De faste ansattes ansettelsesforhold overføres formelt til det nye selskapet når disse vedtekter trer i kraft 18 Deponering, avhendelse, oppløsning..dersom driftsselskapet besluttes oppløst, går Vadsø museum Ruija kvenmuseum og Vardømuseene tilbake til den opprinnelige eier og driftsform. 20 Ikrafttredelse Disse vedtektene trer i kraft etter bystyrenes vedtak. 18 Deponering, avhendelse, oppløsning..dersom driftsselskapet besluttes oppløst, går Vadsø museum Ruija kvenmuseum og Vardømuseene tilbake til den opprinnelige eier og driftsform, eller eier ønsker det. 20 Ikrafttredelse Disse vedtektene trer i kraft fra den tid etter bystyret bestemmer 18 Deponering, avhendelse, oppløsning..dersom driftsselskapet besluttes oppløst, går Vadsø museum Ruija kvenmuseum og Vardømuseene tilbake til den opprinnelige eier og driftsform, eller som eierne ønsker. 20 Ikrafttredelse Disse vedtektene trer i kraft fra den tid etter bystyrene bestemmer De omforente vedtekter legges med dette fram som referatsak for formannskapet. Dersom formannskapet ikke har innvendinger til de omforente vedtekter, anser interimsstyret vedtektene som gyldige. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 23 av 53

24 TJENESTE STANDARDER FOR VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Marianne Rønningen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01821 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar tjenestestandard datert for følgende virksomheter: Barnehagene Basseng, Vadsø bibliotek Vadsø brannvesen Helsevirksomheten Kulturskolen. Vedlegg: Tjenestestandard datert for følgende virksomheter: Barnehagene Basseng, Vadsø bibliotek Vadsø brannvesen Helsevirksomheten Kulturskolen Bakgrunn: Vadsø kommune skal innføre tjenestestandarder for alle sine virksomheter. Kommunen skal ha en felles mal for alle virksomhetene. Høsten 2004 opprettet rådmannen arbeidsgrupper for 12 av kommunens 26 virksomheter. Side 24 av 53

25 Sak 0046/05 Det ble opprettet en felles arbeidsgruppe for alle barnehagene. Deltakere i arbeidsgruppene har bestått av virksomhetsledere, øvrig faglig personale samt en politisk representant i hver gruppe. OSU har tatt del i siste del av prosessen gjennom dialog med virksomhetslederne. Tjenestestandarder er beskrivelser som så presist som mulig angir omfanget av og innholdet i en tjeneste. Standardene skal si noe om formålet med tjenesten, målgrupper og vilkår for tildeling. De skal også si noe om hva brukerne kan forvente av tjenesten og hva virksomheten forventer av brukerne. Standardene skal følge gjeldende lover og regler. Vedtak om tjenestestandarder underordnes enkeltvedtak fattet med hjemmel i lov og medisinsk behandling foreskrevet av lege. Dette kan innebære tiltak utover den standard som er fastsatt for den enkelte tjeneste. Vurdering: Som en kommune med økt fokus på brukerne og benyttelse av økonomiske ressurser vil tjenestestandarder være et nyttig verktøy både for brukere, ansatte og politikere. Formålet med tjenestestandarder er å oppnå et samsvar mellom forventet og opplevd tjenestekvalitet. Brukerne får informasjon om hva de kan forvente av den enkelte tjeneste. Dette vil gi forutsigbarhet i befolkningen om hva en tjeneste innebærer. Når man vet hva en tjeneste skal inneholde har man som bruker reel mulighet til å vite om man faktisk får det man kan forvente av den enkelte tjeneste. Dette igjen vil gjøre det enklere for brukerne å klage på en tjeneste. Det vil også bli enklere for kommunen å behandle klager da standarden på tjenestene er satt. De ansatte får også et godt verktøy i møte med brukeren i den daglige brukerdialogen ved at man har en mal for innhold i tjenesten og enkelt kan informere om hva tjenesten inneholder. De ansatte får også en trygghet i at man vet hvilke krav som stilles til den tjenesten de utfører. Tjenestestandardene vil være lett tilgjengelig for befolkningen både gjennom kommunens hjemmesider, servicekontoret og den enkelte virksomhet. Ved å sette standarder på tjenestene skaper man for politikerne en økt bevissthet mellom ressurstildeling og omfang/kvalitet på en tjeneste. Ved budsjettbehandlinger blir det synliggjort hvilke endringer som skjer i kvaliteten og omfanget på tjenesten enten det er en forbedring eller reduksjon i tilbudet. Det vil også bli synlig for brukerne og de ansatte hva budsjettendringer innebærer for den enkelttjeneste. Tjenestestandardene vil være et nyttig verktøy for både brukere, ansatte og politikerne. Som en stifinnerkommune med økt fokus på våre innbyggere vil dette være et steg på veien mot å synliggjøre våre tilbud som tjenesteyter. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 25 av 53

26 PROSJEKT X-RAY - DELPROSJEKT 4- REVISJON AV SOSIAL, BARNEVERN OG FLYKTNINGTJENESTEN MED TANKE PÅ ORGANISASJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT Saksbehandler: Helge Roald Arkivkode: 461 Arkivsaksnr.: 05/00025 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre tar utredningen til etterretning. Vedlegg: Detaljbudsjett 2005 Bakgrunn: I budsjettmøte fattet bystyret følgende vedtak: Vadsø bystyre viser til tidligere framlagte sammenligningstall for kommunene 2004, helse & sosialtjeneste. Basert på dette ønsker Vadsø bystyre en revisjon av sosialområdet, forvaltning og ressursbruk. Det ble også vedtatt å redusere rammen for virksomheten Sosial-, barnevern og flyktningtjenester med en 1, 2 million i forhold til rådmannens forslag og overføre integreringstilskudd til Pedagogisk senter med kr I praksis en innstramming på 1,8 million kroner i forhold til rådmannens forslag. Oppfølgingen av bystyrets vedtak ble organisert og lagt til et eget prosjekt. For øvrig behandlet Vadsø Bystyre øvrige prosjekt i foregående møte. Prosjektgruppe: Svein Tore Dørmænen, prosjektleder Helge Roald, virksomhetsleder SBF Anita Wahl Nilsen, FO Grethe Pleym, SBF Jon Ragnar Morso, økonomiavd. Målsetting: Side 26 av 53

27 Sak 0047/05 Utarbeide et saksfremlegg som presenterer: 1) Datamateriale som sammenligner virksomhetens ressursbruk og økonomiske resultat med sammenlignbare kommuner. 2) Datamateriale om aktiviteter og personellbruk de siste 10 år 3) Vurdering av personellbruk i forhold til aktiviteter de siste 10 år 4) Vurdering av virksomhetens bruk av ressurser og økonomistyring/forvaltning. 5) Vurdering av regnskap ) Vurdering av hensiktsmessigheten av nåværende organisering. 7) Vurdering av budsjett 2005 og virksomhetsplan 2005 i forhold til økonomiske og organisatoriske utfordringer. 8) Vurdering av tiltak som kan øke inntekter eller redusere utgifter. Vurdering: (1 og 2) Om datamaterialet Sosial- og helsedirektoratet gir hvert år ut en rapport med sammenligningstall for kommunenes helse- og sosialtjenester. Tallmaterialet skal gi den enkelte kommune grunnlag for sammenligning med andre kommuner og til å følge utvikling over tid. I tillegg publiseres et kommuneark for hver kommune som gir et samlet bilde av situasjonen i den enkelte kommune ved å stille sammen et utvalg av data på ett ark. Kommunearket for Vadsø for 2003 viser en del nøkkeltall for kommunen og tre sammenligningstall, et gjennomsnittstall for kommunene i kommunegruppe 9, et gjennomsnittstall for kommunene i fylket, og et gjennomsnittstall for alle kommunene i landet. Kommunegruppe 9, som Vadsø tilhører, består av åtte mellomstore kommuner dvs. mellom 5 og innbyggere. Kommune er Sunndal, Narvik, Fauske, Lenvik, Vadsø, Hammerfest, Alta og Sør-Varanger. I tabellene under har vi plukket ut de tallene som indikerer omfanget av sosial- og barneverntjenester i forhold til folketall. År 2003 Antall årsverk samlet sosial- og barneverntjenester pr 1000 innbyggere Antall årsverk sosialtjenester pr 1000 innbyggere Antall årsverk barneverntjenester pr 1000 barn 0-17 år Vadsø 2,5 1,3 4,7 Komm.grp. 1,4 0,9 2,3 Fylket 2,0 1,3 2,8 Landet 1,9 1,2 2,6 År 2003 i Andel med sosialhjelp av b Antall barn med barnevernstiltak 1000 b Side 27 av 53

28 Sak 0047/05 innbyggere over 16 år pr 1000 barn 0-17 år Vadsø 6,1% 54 Komm.grp. 3,7 % 36 Fylket 5,6 % 40 Landet 4,0 % 34 År 2003 Brutto utgift til sosialhjelp pr innbygger Vadsø Komm.grp Fylket Landet Tallene viser at Vadsø kommune skårer høyt både når det gjelder antall årsverk og antall klienter uansett om en sammenligner med kommunegruppe 9, kommunene i Finnmark eller landet som helhet. Antall årsverk i barnevernet og brutto utgift til sosialhjelp er for eksempel det dobbelte i forhold til kommunene i gruppe 9. Sammenlignet med kommunene i gruppe 9 er for eksempel antall årsverk i barnevernet dobbelt så høyt og andelen av innbyggere over 16 år med sosialhjelp er 65 prosent høyere. Brutto utgift til sosialhjelp pr innbygger er hele 123 prosent høyere. Spørsmålet blir: Hvordan kan en forklare disse forskjellene? Tyder tallene på sløsing med ressurser og mangelfull økonomistyring/økonomiforvaltning? Eller skyldes avvikene andre forhold? En viktig samfunnsmessige faktor som indikerer omfang av sosiale problemer og utfordringer er omfanget av arbeidsledighet, spesielt langtidsledighet. Tabellen under viser andelen arbeidsledige og andelen med sosialhjelp og forholdet mellom disse. År 2003 Andel Andel Sosialhjelpsmottakere arbeids- sosial- i forhold til ledige hjelp arbeidsledige Side 28 av 53

29 Sak 0047/05 Vadsø 6,2 % 6,1 % 98,4 % Komm.grp. 4,4 % 3,7 % 84,1 % Fylket 6,7 % 5,6 % 83,6 % Landet 4,5 % 4,0 % 88,9 % Tabellen viser at det er en klar sammenheng. Kommunegruppe 9 skårer lavt og Finnmarkskommunene skårer høyt på både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Men Vadsø skiller seg fortsatt ut. I Vadsø utgjør antall personer med sosialhjelp 98,4 prosent av antallet arbeidsledige, mot ca 84 % for kommunegruppe 9 og for Finnmarkskommunene. De aller fleste mellomstore kommuner bosetter flyktninger. Det gjelder alle kommunene i gruppe 9. Omfanget av bosetting av flyktninger har betydning for både antall personer som mottar og omfanget av sosialhjelpen. Diagrammet under baserer seg på tall fra UDI om kommunenes bosetting av flyktninger i årene 2002 og Bosatte flyktninger i 2002 og 2003 pr 1000 innbygger 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Sunndal 1805 Narvik 1841 Fauske 1931 Lenvik 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2012 Alta Pr 1000 innbygger 9,6 5,2 5,0 5,1 29,1 4,2 3,7 4, Sør- Varanger Diagrammet viser at alle kommunene i gruppe 9 bosatte flere flyktninger enn landsgjennomsnittet i 2002 og Landsgjennomsnittet var 3,25 pr 1000 innbygger. Vadsø kommune skiller seg imidlertid ut med bosetting ni ganger landsgjennomsnittet. Enslig mindreårig flyktninger utgjør ca 15 % av de bosatte flyktninger i Vadsø. Dette gir utslag på omfanget av barneverntjenester. Prosjektgruppen har vurdert at variasjonen i bosetting av flyktninger er en avgjørende faktor. Utfordringen har vært å fremskaffe data der bosetting av flyktninger blir tatt hensyn til i sammenligningen. For å oppnå dette har en fått datamateriale fra SSB for kommunenes integreringstilskudd som følge av bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet gies for den enkelte flyktning de første fem bosettingsår. Det fastsettes hvert år av stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og baserer seg på en beregnet gjennomsnittlig ekstrakostnad pr flyktning. Til grunn for regjeringens forslag og Side 29 av 53

30 Sak 0047/05 stortingets vedtak om størrelse på tilskuddet ligger en omfattende kartlegging som gjennomføres hvert år i 20 bosettingskommuner. Tilskuddet til den enkelte kommune vil være uavhengig av kommunens faktiske utgifter. Begrunnelsen for denne finansieringsordningen (stykkpris), er at kommunene skal initieres til å satse på å gjøre flyktningene raskt sjølhjulpne og slik kunne oppnå en økonomisk gevinst. Kommuner som ikke satser på tiltak som gjør flyktningene sjølhjulpne vil tape på ordningen. Prosjektgruppen mener at den beste måten å få sammenlignbare størrelser av økonomisk resultat vil være summen av nettoutgiften for de tradisjonelle sosialkontorfunksjonene (sosial + barnevern) og nettoinntekten av integreringstilskuddet. Det finnes ingen funksjon for flyktningtjenester spesielt. Alle kommuner skal føre sine utgifter til flyktningtjenester på funksjon for sosial- eller barneverntjenester. Summen av disse funksjonene vil gi et tilnærmet svar på kommunenes netto utgift til sosialog barneverntjenester, iberegnet tjenestene til flyktningene. Prosjektgruppen har også sammenlignet de ordinære sosial- og barnevernstjenestene. Det vil si tjenestene når inntekter og utgifter til flyktninger er fratrukket. For å kunne gjøre det, er det ikke mulig å bruke gruppe 9 som sammenligningsgruppe, da vi ikke har tall for de faktiske utgiftene til flyktningarbeid for disse kommunene. Slike tall har vi kun for Vadsø. For å kunne foreta en sammenligning har en derfor konstruert en gruppe av de mellomstore kommunene som ikke bosetter flyktninger. Det gjelder kun syv kommuner i hele landet: Rygge, Nord-Odal, Sør-Odal, Vestnes, Ørland, Nærøy og Balsfjord. For Vadsø er bare ordinære sosial- og barnevernsutgifter tatt med. Tilsvarende beregning er gjort for de kommunene i Finnmark som ikke bosetter flyktninger. Pålitelige kostra-tall finnes først fra Det innebærer at det ikke er mulig å foreta sammenligninger med andre kommuner over en lengre tidsperiode. Men det er av interesse å se på utviklingen i kommunen over tid. Prosjektgruppen har derfor sett på ressursbruk og inntekter innenfor sosial-, barnevern- og flyktningfeltet i Vadsø for de siste 10 årene. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og fra klientregnskapene i virksomhetenes klientsystemer. Prosjektgruppen har ajourført Analyse av økonomisk resultat som ble presentert for formannskapet høsten I tillegg har Prosjektgruppen laget en oversikt over samla bruk av lønn og en oversikt over faste stillinger for perioden Prosjektgruppen har gjennomgått det underliggende datamaterialet og de vedlagte tabeller og diagrammer som oppsummerer og systematiserer datamaterialet. Prosjektgruppen mener at materialet gir et godt grunnlag til å sammenligne kommunens ressursbruk og resultat for perioden 2001 til 2003 med sammenlignbare kommuner og for å vurdere utviklingen av ressursbruk og resultat for virksomheten for perioden 1995 til Side 30 av 53

31 Sak 0047/05 Datamaterialet tabellene og diagrammene blir presentert i det følgende. Alle regnskapstall er antall tusen kroner. Side 31 av 53

32 Sak 0047/05 Om personellbruk i forhold til aktiviteter de siste 10 år Diagrammet under viser netto utgift for de ulike funksjoner som virksomheten Sosialbarnevern- og flyktningtjenester omfatter for perioden 1995 til 2004 når inntekter og utgifter på tjenester til flyktninger er trukket fra. Diagram 8 Ordinære sosial- og barneverntjenester (uten utgifter og inntekter fra tjenester til flyktninger) Netto utgift fordelt på funksjoner indeksregulert etter konsumpris kroner Økonomisk sosialhjelp, introduksjonstønad, sysselsettingstiltak Barneverntiltak Barnevern administrasjon Tiltak overfor rusmisbrukere Sosial råd- og veiledning Diagrammet viser at de administrative utgiftene har vært relativt stabile. Tallene er indeksregulert i forhold til konsumprisindeksen. Det har imidlertid vært en stor reallønnsvekst i perioden, noe som det her ikke er tatt hensyn til ved indeksreguleringen. Diagrammet viser at barnevernstiltak og sosialhjelp hadde en akselererende vekst i årene 1995 til 1998, deretter et kraftig reduksjon i perioden 1998 til 2000 for så å vokse igjen fra Fra 2002 er det økning i sosialhjelpsutbetalingene som er hovedårsak til veksten i netto utgift for ordinære tjenester. Side 32 av 53

33 Sak 0047/05 Det neste diagrammet viser en tilsvarende oversikt over sosial- og barnevernstjenester til flyktninger (flyktningtjenester). I tillegg fremkommer overskuddet av integreringstilskuddet. Hele søylen er kommunens netto inntekt av integreringstilskuddet (tilskudd minus refusjon til andre kommuner ved flytting). Diagrammet viser at i årene 1995 til 1996 var utgiftene til barneverntjenester fraværende og utgiftene til sosialtjenester utgjorde rundt en fjerdedel av integreringstilskuddet. De fleste flyktningene var tamiler som forsørget familien ved lønnet arbeid. I 1998 og 1999 økte tilskuddet litt men utgiftene til sosialtjenester og barnevernstjenester økte kraftig og utgjorde i 1999 ca ¾ av tilskuddet. De siste årene med omfattende bosetting har tilskuddet økt kraftig. Det samme har utgiftene, men ikke i samme grad som inntektene. Dette har gitt et økende overskudd, da kun 60 til 65 prosent av tilskuddene brukes til sosial- og barnevernstjenester til flyktningene. Beregningsutvalget som foretar de årlige beregningene av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger regner med at 80 til 85 prosent av tilskuddet i snitt blir brukt til sosial- og barnevernsutgifter de siste årene. Resten går til å dekke ekstrakostnader innenfor helsetjenestene, skolene, barnehagene og andel av sentrale administrasjonsutgifter. Ressursbruken på flyktninger ligger altså langt under landsgjennomsnittet. Diagram 9 Bosetting og integrering av flyktninger Inntekter, utgifter og overskudd indeksregulert etter konsumpris kroner Overskudd (hele søylen viser statstilskuddet) Økonomisk sosialhjelp Barneverntiltak Barnevern administrasjon Tiltak overfor rusmisbrukere Sosial råd- og veiledning NB Økonomisk sosialhjelp omfatter her foruten sosialhjelp også utgifter til sysselsettingstiltak og introduksjonsordning. Økningen i sosialhjelp og reduksjonen av barnevernstiltak skyldes blant annet at mange enslige mindreårige er blitt over 18 år og kostnadene er blitt regnskapsført som sosialhjelp. Side 33 av 53

34 Sak 0047/05 For å få en mer direkte oversikt over personellinnsatsen har prosjektgruppen sett på lønnsutgiftene spesielt. Diagrammet under viser lønnsutgifter fratrukket sykepengerefusjon. Alle lønnsutgifter både fast tilsatte og engasjerte, ekstrahjelp overtid osv er med i oversikten. Til sammen er 234 personer registrert som mottakere av lønn fra virksomheten de siste tre årene. De aller fleste er personer på deltids- og korttidsengasjementer knytta til tiltak administrert av administrativt personell og konsulentene i fagteamene. Det eneste som ikke er tatt med i denne oversikten er lønn ført på funksjon 273 Sysselsettingstiltak. Her er blant annet introduksjonsstønaden til flyktninger ført som lønn. Tallene er korrigert for lønnsvekst (indeks for lønnsvekst alle næringer). Det er lite sannsynlig at lønnsveksten i virksomheten er lavere enn det denne indeksen fra SSB tilsier da de fleste fast ansatte tilhører kvinnedominerte høyskolegruppen av ansatte. Denne gruppen har fått en betydelig heving av minstelønn i tariffoppgjørene de siste årene. Tabellen gir derfor et relativt korrekt bilde av den faktiske personellinnsatsen. Lønn fratrukket refusjon sykepenger Indeksregulert etter lønnsvekst i perioden kroner Lønn Diagrammet viser en reduksjon i personellinnsatsen fram til og med Etter 2000 har den samla personellinnsatsen økt med ca 40 prosent. Prosjektgruppen har gått gjennom endringer i stillingshjemler for fast tilsatte, avvikling, omgjøring og oppretting av stillinger. Dette vises i neste diagram. Side 34 av 53

35 Sak 0047/05 Faste stillinger 25,00 20,00 Antall faste stillinger 15,00 10,00 Sosialt forebyggende team Flyktning-team Barnevern-team Sosial-team Administativt team Sosialsjef 5,00 0, Diagrammet viser antall faste stillinger ved virksomheten disse årene. (Flyktningkontoret ble tilknyttet virksomheten først i 2001/2002, men stillingene er tatt med for hele perioden, for sammenligningens skyld). I 1998 hadde virksomheten, inkludert de som arbeidet ved flyktningkontoret totalt 15,5 faste stillinger og 1999 ble tre feltarbeider/miljøarbeiderstillinger gjort om til konsulentstillinger for å styrke barnevernstjenestens administrasjon og arbeidet med å gjøre sosialhjelpsklienter sjølhjulpne. I år 2000 gjorde bystyret et vedtak om å styrking av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger med opprettelse av 1 ny stilling. Det ble også gjort et bystyrevedtak i 2002 om styrking av flyktningarbeidet for voksne flyktninger med 1 stilling. I årene er 4 miljøarbeiderstillinger, i hovedsak knyttet til tiltak for enslige mindreårige flyktninger gjort faste. Kostnadene refunderes i stor grad av Statens barnevern. Virksomheten har pr. i dag 21,5 faste stillinger. Miljøarbeiderstillingene som er gjort faste er som en følge av ansatte som har vært engasjert i stillingene over 2 år og har gjennom sine fagforbund gjort krav på fast ansettelse i henhold til Arbeidsmiljøloven 58 A. Tallmaterialene viser at virksomheten er styrket med totalt 6 stillinger de siste 7 årene. Det store antall bosatte flyktninger har ført til en omfattende økning av oppgaver. Dette har medført at virksomheten har måtte ansette personer i engasjementer for å ha mulighet til å løse de løpende oppgavene. De merkantile oppgavene har økt betydelig. De siste 2 årene det vært engasjert to personer i 100 % stilling for styrke de merkantile funksjonene og løse oppgavene som er knyttet til det merkantile området. Side 35 av 53