Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Østfold fylkeskommune Navn: Guro Nereng Kontonummer: Adresse: Postboks 220 Postnr.: 1702 Sarpsborg Telefon: Mobiltelefon: E post: guron@ostfoldfk.no Flere søkere: Klima Østfold, Guro Nereng, guron@ostfoldfk.no, Hobøl kommune, Eiendom, , Christian Gutierrez, Christian.gutierrez@hobol.kommune.no, Halden kommune, Eiendom, , Knut Nilsen, Knut.R.Nilsen@halden.kommune.no, Rakkestad kommune, Eiendom, , Jon Ådalen, Jon.adalen@rakkestad.kommune.no, Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Østfold SØKNAD REFERANSENR.: 16S55F2A Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Kommunene Hobøl, Halden og Rakkestad er alle i tidligfaseplanleggingen av seks kommunale bygg: Idrettshall, skoler, omsorgsboliger og demenssenter. Disse er i riktig stadium ut fra et mål om å påvirke prosjektene til å realiseres som massivtre. Tradisjonelt ville disse byggene blitt oppført i stål og betong, men med bakgrunn i kommunenes ønske om å bidra til reduserte klimagassutslipp, vil vi se på mulighetene for å erstatte miljøbelastende materialer med massivtre. Tiltaket som søkes støttet er merkostnader forbundet med forprosjekt og detaljprosjektering av massivtrebygg. Erfaringene vil spres gjennom kommunesamarbeidet Klima Østfold og ved at arkitekter, rådgivere og entreprenører får erfaring fra massivtreprosjekter. Erfaring viser at det er i skisse, forprosjekt og detaljprosjektering at merkostnader ved massivtrebygg oppstår, og at det er her barrierene finnes. Statsbyggrapporten vist til på miljokommune.no peker på manglende bestillerkompetanse, manglende tradisjon og kompetanse hos entreprenør og manglende rådgiverkompetanse. Man må tidlig inn i prosjektene for å kunne påvirke material valg, og dermed gi både byggherre, arkitekt, rådgivere og entreprenører en trygghet for at bruk av tre både er miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig. Manglende kompetanse og usikkerhet bidrar til økt risikopåslag fra entreprenør og liten vilje hos rådgivende ingeniører til å foreslå treløsninger. Det er med andre ord avgjørende for at tre skal bli valgt fremfor mer klimabelastende materialer at man tilfører trekompetanse tidlig i prosessene. Erfaring viser dessuten at det ikke er forbundet merkostnader med selve byggeprosessen og Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 1 av 7

2 materialutgiftene. Dermed er det svært stor sannsynlighet for at byggene som søkes støttet vil realiseres i massivtre. Merkostnadene sammenliknet med konvensjonelle byggemetoder består av kostnader til kompetanseheving hos alle aktørene, merarbeid knyttet til detaljprosjekteringen siden tegningene tilpasses for massivtre og prefabrikkering, og risikopåslag som uerfarne entreprenører legger inn i sine tilbud. Rådgivere innenfor fagområdene brann, lyd, statikk, energi, ventilasjon og VVS må involveres i prosessene. Merkostnader ved å få massivtre inn i omtalte de seks prosjektene vi søker om fremgår av vedlagte budsjett og beløper seg totalt til kroner. Miljøeffekten i form av mindre CO2 ekvivalenter ved å benytte seg av tre som konstruksjonsvirke kontra mer miljøbelastende materialer beregnes til tonn for dette prosjektet. Effekten vil kunne mangedobles ved å repetere og markedsføre disse prosjektene overfor andre kommuner. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Det hersker bred enighet blant eksperter om at tre, både fra naturens side og gjennom lave produksjonsutslipp, har viktige fortrinn knyttet til klimagassutslipp. F.eks. er det gjennom flere av pilotprosjektene i forskningssenteret Zero Emission Buildings (NTNU/Sintef) og i FutureBuilt programmet vist at bruk av tre kan redusere klimagassutslippene fra materialbruken betraktelig sammenliknet med konvensjonelle bygningsmaterialer. I disse byggprosjektene vil det benyttes anslagsvis 8060 m3 massivtre. Når man vet at 1m3 tre binder karbon tilsvarende 0,75 tonn CO2 ekv (Norsk Standard for beregning av CO2 binding. EN NS ), representerer ovennevnte prosjekter totalt en karbonbinding tilsvarende 6000 tonn CO2 ekvivalenter. (Fotosyntesen. Avhengig av gjenbruk, avhending og form for avhending ved endt levetid vil dette slippes ut igjen til atmosfæren. Imidlertid er karbonbindingen svært verdifull fordi det utsetter utslippene betraktelig sammenliknet med en forråtnelsesprosess i skogen). Massivtre fremstilles ressurseffektivt, og ved produksjon av 1m3 massivtre sparer man miljøet for mellom 0,5 og 1,5 tonn CO2 ekvivalenter (gj.snitt 1 tonn) i mindre utslipp i forhold til andre mer energi og utslippsintensive materialer. Legger man så til karbonbingen i treet får man en total miljøeffekt på 1,75 tonn CO2 ekv. pr. m3 massivtre, det vil altså si at man i disse prosjektene sparer miljøet for karbonutslipp tilsvarende tonn CO2 ekvivalenter. Utslipp fra transport av massivtre elementer har vært et ankepunkt i og med at massivtrelemen tene pr. i dag stort sett kommer fra Syd Europa. Import forekommer også fra Sverige og Mellom Europa. Når man vet at disse elementene stort sett kommer på tog frem til norsk stasjon og der etter fraktes på bil frem til byggeplass, og at vekten av tre er ca. 1/5 av betong betyr CO2 utslipp fra transport i denne sammenheng mindre. Med de begrensningen man har i Norge på vekt pr. bil er det slik at man får fraktet mer massivtreelementer i hver lastebil enn hulldekkeelementer eller ren betong. Basert på disse sjablongverdiene og når transport holdes utenom gir dette en tiltakskost på kr 430 per tonn CO2 når samarbeidsaktiviteter inkluderes, og kr 414 kroner per tonn uten samarbeidsaktiviteter. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Det å skape større etterspørsel etter massivtre har to viktige potensielle virkninger: at det kan danne grunnlag for økt produksjon av massivtre elementer i Norge, og at vi dermed kan få økt innenlands tilgang til bi produktene til energiformål som drivstoff. En tommelfingerregel sier at 70% av verdien i tømmerstokken ligger i 30% av volumet, nemlig det som utnyttes til materialer. Økt materialutnyttelse i Norge vil derfor gi økt tilgang på råstoff til bioenergi fremfor at tømmers tokker eksporteres ut av landet. I Modum etableres nå massivtrefabrikk som skal stå ferdig i På sikt kan det med andre ord skape økt energiproduksjon og økt sysselsetting. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 2 av 7

3 Transportutslipp: Se kommentarer i forrige punkt. Ettersom elementene blir prefabrikkerte fra fabrikk er det mange fordeler forbundet med selve byggingen av byggene: Energiforbruket i byggeperioden er vanligvis 20 % av tradisjonelt byggeri Mindre støv og renere arbeidsmiljø i byggeperioden Lite avfall i byggeperioden Rask byggetid. Andre fordeler med massivtre er at lite emisjoner fra synlige trevegger innebærer et godt inne miljø, materialet er lett og derfor gunstig ved dårlige grunnforhold og ikke minst: tre er fornybart råstoff. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Å bygge i massivtre kan i seg selv sies å være nyskapende, all den tid omfanget er relativt be grenset i Norge. Jo flere rådgivere og entreprenører som får erfaring og kompetanse om massivtre, jo større sjans er det for at merkostnadene på sikt elimineres, og at massivtre på sikt kan konkurrere på lik linje med andre bygningsmaterialer. Det er kanskje her at spredningspotensialet er aller størst. Ettersom kommunene som søker er medlemmer i Klima Østfold vil vi sørge for at erfaringene blir tilgjengelige for alle eiendomsavdelinger og innkjøpere i Østfoldkommunene. Vi vil også dele erfaringene på hjemmesiden vår og på sosiale medier og dermed sørge for spredning av informasjon utenfor Østfold. Det er lagt inn noen aktiviteter til dette i Aktivitetsplanen. Her er det også synergier med prosjektet om Rådgivningstjeneste innen offentlige anskaffelser som kan bli en kanal for erfaringene som opparbeides i disse konkrete byggprosjektene. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Effektene vil sjablongmessig beregnes og sammenliknes med konvensjonelle byggemetoder som over. Vi vil etterstrebe å inkludere transportdata. Det vil vurderes å bruke verktøyet klimagassregnskap.no. Vi ønsker innspill fra Miljødirektoratet om dette. Hvordan er tiltaket politisk forankret? Alle kommunene har gjennom sine energi og klimaplaner mål om å kutte klimagassutslipp. Alle kommunene har intensjoner om å bruke massivtre i større grad. Dette kan sees i Klima Øst folds handlingsplan for 2016 som er vedtatt av Klimarådet, det vil si alle ordførere i Klima Øst fold samarbeidet. Her er det «vedtak om å «Løfte frem massivtrebygg i Østfold». Rakkestad kommune og Østfold fylkeskommune har startet et mobiliseringsarbeid for massivtre, og alle ordførere er gjennom dette blitt engasjert i og oppdaterte om massivtre sine klimaforde ler. rakkestadnringsrd orbm.no/ordforere for tre/ Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 3 av 7

4 Som nevnt tidligere i søkanden kan det være utfordrende å komme fra ord til handling. Vi for venter at dette prosjektet vil resultere i mer forpliktende vedtak knyttet til konkrete bygg, med rask progresjon fram mot byggestart. Rakkestad kommune har som målsetting at oppføring av kommunale bygg skal skje innen bære kraftige rammer og med fornybare råstoffer. Halden kommune ønsker å gå foran som et foregangseksempel i forbindelse med lavenergihus og bruk av trematerialer. Hobøl kommune har uttalt at de ønsker å bygge idrettshallen i massivtre, men har ikke satt av midler til å utrede dette. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Hobøl kommune, idrettshall: Kommunen Halden kommune, skole: Kommunen Halden kommune, demenssenter: Det er pr. i dag ikke tatt endelig stilling til om demenssenteret skal eies og driftes som institusjon i kommunal regi, eller som omsorgsboliger og bli et boretts lag. Rakkestad skole: Kommunen Rakkestad kulturskole: Kommunen Rakkestad omsorgsboliger: Kommunen Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Vedlikeholdskostnader vil i utgangspunktet ikke påvirkes av om bygget bygges med bærekon struksjon i tre eller andre materialer. Bærekonstruksjonen blir bygget inn med kledning på utsi den og eventuelt kledning på innsiden. Det er overflatene som påvirker vedlikeholdskostnadene og disse overflatene kan velges uavhengig av trekonstruksjon eller tradisjonell konstruksjon. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Alle prosjektene er i et forprosjektstudium som tilsier at arbeid knyttet til massivtre vurdering startes ved eventuell innvilgning av søknaden i september/oktober Når detaljprosjekteringen er ferdig vil variere. Noen vil inngå totalentreprise med entreprenør for detaljprosjektering til og med bygging og har derfor ikke klar en sluttdato for selve detaljprosjek teringen. Hobøl kommune, Idrettshall: Detaljprosjektering forventet ferdig i Juni 2017 Halden kommune, skole: Anbud og kontrahering planlegges i mars Detaljprosjektering vil inngå som første fase av entreprisen. Det er ikke avklart når detaljprosjektering er ferdig. Halden kommune, demenssenter: Anbud og kontrahering planlegges i mars/april Detaljprosjektering vil inngå som første fase av entreprisen. Det er ikke avklart når detaljprosjektering er ferdig. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 4 av 7

5 Rakkestad,skole: Detaljprosjekt forventet ferdig medio Rakkestad, kulturskole: Detaljprosjekt forventet ferdig medio Rakkestad, omsorgsboliger: Detaljprosjekt forventet ferdig medio medio Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se gjennomføringsplan i vedlegg. Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Disse prosjektenes for og detaljprosjekter er budsjettert ut fra normale kostnader ved byggpro sjekter. Økonomisk støtte vil gjøre det mulig å utrede massivtre og dermed gjøre det mulig å overkomme den aller viktigste barrieren mot å realisere massivtrebygg. Reaslieringen av massivtre vil som nevnt ikke innebærer merkostnader, vi anser det derfor som svært sannsynlig at byggene vil realiseres i massivtre og viser til mobiliseringen for dette i Klima Østfold og Ordførere for tre. I vedlagte notat fra Tre bruk vises det til prosjekter som har hatt blitt realisert uten merkostnader i selve byggingen. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Ja Fra hvem er det søkt, når og hvilket beløp er tildelt? Ingen av byggprosjektene har søkt støtte knyttet til massivtre. Hobøl kommune, idrettshall: Har fått 14 millioner kroner fra tippemidler. Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Hobøl kommune, idrettshall, merkostnad: Halden kommune, skole merkostnad: Halden kommune, demenssenter, merkostnad Rakkestad kommune, skole, merkostnad: Rakkestad kommune, kulturskole, merkostnad: Rakkestad kommune, omsorgsboliger, merkostnad Fellesaktiviteter. Kommunal prosjektansv 40 t x 500 kr per prosjekt Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 5 av 7

6 Klima Østfold. Aktiviteter, admin og kommunikasjon Avslutningsseminar med Klima Østfoldkommuner Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Hvert byggeprosjekt kan støttes hver for seg. Budsjett er satt opp slik at det skal være mulig å skille på dem. Aktiviteter for å samarbeide og dele erfaringer med Klima Østfold kommunene er budsjettert uavhengig av antall byggprosjekter. Vedlegg Aktivitetsplan.pdf (Gjennomføringsplan) Notat_Kostnader ved bygg i tre.pdf (Annet) Merknad: Finansieringsplan: Vi har gått ut fra 75% dekning fra Klimasats, inkludert for samarbeidsaktivitetene. Dersom det ikke er i henhold til intensjonen, og aktivitetene bør dekkes 50% utgjør dette en differanse på kr i økt egeninnsats fra Klima Østfold/kommunene. Kostnadsberegningene er basert på erfaringstall fra massivtreprosjekter og beregnet ut fra ram mene på prosjektene før moms. Når det gjelder statlige midler som skal søkes ønsker vi å oppgi følgende, selv om ingen av søknadene vil dreie seg om Massivtre: Hobøl kommune, idrettshall: Har fått 14 millioner kroner fra tippemidler Halden kommune, skole: Det vil avklares i prosjekteringsfasen mulighet for evt. Enova støtte til energiprestasjoner ved bygget. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 6 av 7

7 Halden kommune, demenssenter: Det vil avklares i prosjekteringsfasen mulighet for evt. Enova støtte til energiprestasjoner ved bygget. Det vil dessuten kunne søkes støtte gjennom Husbanken til demenssenteret. Ikke noe av dette vil være knyttet til Massivtre. Rakkestad, skole: Kommunen vil søkes Enovastøtte til varmepumpeløsning. Rakkestad, kulturskole: Nei. Rakkestad Demenssenter Kommunen vil søkes Enovastøtte til varmepumpeløsning. [sign] Guro Nereng for Østfold fylkeskommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Merkostnader til prosjektering av massivtre bygg Side 7 av 7