Høyres forslag til Bjugn kommunes budsjett 2016: Vi prioriterer de lovpålagte tjenestene

Transkript

1 Høyres forslag til Bjugn kommunes budsjett 2016: Vi prioriterer de lovpålagte tjenestene

2 En alvorlig situasjon som krever justering av kurs Bjugn kommune står overfor en svært krevende oppgave. Vi har over lang tid ignorert varsellampene. Vi har styrt kommunen over evne og økonomisk bærekraft. Vi har sagt: "Ja takk, begge deler". Vi har lagt oss til vaner som vi kjenner fra "Luksusfellen", og det har vi gjort med enstemmige beslutninger. Vel, nå ser vi hvor enstemmigheten har ført oss. Bjugn-samfunnet har hatt sine utfordringer, det skal vi være enige i. Man gjorde derfor valg, til det beste for samfunnet, for å bøte på det - vi satte igang flere satsninger. Det var selvfølgelig nødvendig, ellers hadde vi ikke sett det Bjugn vi ser idag, som vi er så glad i, og som vi ønsker så mye bra for fremtiden for. Men det er 25 år siden nå. Resten av Norge har glemt den saken nå. Men det virker ikke som vi har gjort det. Det refereres til stadighet tilbake til det, oftest i forbindelse med at vi forsvarer satsningene våre, og gjerne i kombinasjon med at: "beslutningene var enstemmig". Vi må bli ferdig med det nå, og forholde oss til dagens problemstilling. Utfordringen nå, handler ikke lenger om det som skjedde for 25 år siden, men det økonomiske uføret vi har satt oss i, etter lang tids "medisinering" av samfunnet. Det er på tide å behandle bivirkningene av medisineringen. Vi står nå med et veiskille. Vi har fått ny rådmann, Emil, det er vi svært glade for. Og vi har fått ny ordfører, Ogne, det er vi også svært glade for. Og jeg begynner å se konturene av et helt nytt politisk klima i Bjugn. Jeg har selv bodd i samfunnet lenge nok til at jeg veit hvordan politikk og styring har vært, det ønsker jeg ikke å dvele så mye med akkurat nå. Jeg har også vært medlem lenge nok i Bjugn Høyre til å se en positiv endring i partiet. Jeg føler en voksende politisk glød som jeg er sikker på vil gi gode bidrag til det politiske klimaet. Jeg har også et inntrykk av at den samme endringen er i ferd med å skje i andre partier. Dette er svært positivt, men samtidig veldig nødvendig. Videre står samfunnet vårt overfor fantastiske muligheter. Vi har allerede sett effekten av kampflybasevalget, ved at folketallet har begynt å vokse, både her og i nabokommunen Ørland. Og vi er så heldige at vi har havet i vår kommune, i en tid hvor det skal satses på verdiskapning i ny næring. Det jobbes nå med å få åpnet våre havområder for akvakultur, noe som vil gi oss fantastiske muligheter. Og det jobbes med å etablere store vindkraftfelt i området vårt. Potensialet er enormt. Men samtidig er vi tvunget til å spare, i en tid hvor vi heller burde ha investert. Det er en enorm utfordring. Situasjonen vi har satt oss i, krever samarbeid mellom politikk, administrasjonen og folket. Politikere må tørre å ta tøffe beslutninger, situasjonen krever det. Og administrasjonen må følge det opp. Når man havner på ROBEK listen, har man 4 år på å komme seg ut av det. Vi brukte det første året på å dra på oss mer gjeld. Det virker som om vi ikke har brydd oss. Kanskje ikke så rart det, når vi kunne lese i Fosna-folket for vel ett år siden at: "ROBEK er bare en formalitet, vi kommer ikke til å merke noe av det". Vel, nå har vi bare 3 år igjen, det vil kreve flere ubehagelige politiske valg, det vil bli en tøff tid for administrasjonen, og det vil føre til et lavere tjenestetilbud for folket. Nå må vi for Guds skyld våkne, vi har allerede rasert mulighetene våre nok, situasjonen krever at vi prioriterer ansvarlig. Vi har over lang tid bygget opp gjelden vår til imponerende 635 millioner kroner, det vil si at vi betaler over 22 millioner i rente, hvert år. Nå er det ikke lenger tvil om at vår uforsvarlige pengebruk og styring, vil ramme tjenestene våre. Rådmann la nylig frem et budsjett, hvor han var tydelig på denne situasjonen. Han var veldig tydelig på at oppsigelser ikke er til å komme unna, og tok det som et nederlag. Her er vi helt enig. Rådmanns budsjettforslag fokuserer på å gjøre reduksjoner der hvor det smerter minst, det prinsippet deler vi. Men samtidig er vi litt uenig i hvor det smerter minst. Derfor stemte vi imot budsjettforslaget da dette ble behandlet i formannskapet, og plikter derfor å legge frem et alternativt budsjett.

3 Viktig prioritering: "må-oppgave" mot "kan-oppgave" Bjugn Høyre vil være tydelig på forskjellen mellom lovpålagte tjenester som skole, helse og eldreomsorg, og ikke-lovpålagte tjenester som kultur, eiendomsforvaltning eller f.eks kommersiell hotelldrift. Når vi samtidig kan si at det er våre satsninger innen de ikke-lovpålagte tjenestene som har satt oss i dagens situasjon, så er det klart at vi vil endre rådmanns budsjett til å kutte mindre innen skole og helse og eldreomsorg, og finne inndekningene i de ikke-lovpålagte tjenestene. Vi mener at rådmanns forslag presser de lovpålagte tjenestene mot flere lovbrudd. Med så drastiske kutt innen helse og omsorg, risikerer vi i første omgang brudd på pasientlovene i forhold til brukerne, men samtidig vil vi også komme til å bryte arbeidsmiljøloven i forhold til de ansatte. Det legges opp til kutt på mer enn 10% kutt i en allerede hardt presset Botngård skole vil garantert føre til brudd på opplæringsloven. Det skriver rådmann selv, i sitt forslag.

4 Økonomi og kvalitet i Helse og PRO Vi har i lengre tid slitt med høye sykemeldinger. Men som følge av Nærvær-prosjektet og god innsats fra ledere og ansatte, har PRO oppnådd en positiv utvikling og reduksjon fra 15,5% sykemelding til 9,6% som er dagens nivå. De foreslåtte kuttene vil redusere både bemanning og ledelse ved sykehjemmet, samtidig som samhandlingsreformen krever at vi fortsetter å ta imot pasienter fra sykehusene som før. Det betyr at arbeidsmengde blir uforandret mens vår kapasitet blir drastisk redusert. I rådmanns forslag legges det også opp til å stenge Dr. Sauersvei 22, for å redusere antall heldøgns omsorgsplasser. Men dette reduserer ikke antall brukere som har behov for pleie og omsorg, det vil bare flytte dem fra omsorgsbolig til hjemmesykepleien, altså flytter vi bare problemet og kostnadene, slik at det blir hjemmesykepleien som får overbelastningen. Det må da være hevet over en hver tvil at dette vil føre til at sykemeldingene går opp igjen, spesielt siden vi allerede er underbemannet. Vi har som kommune allerede erfart hvor kostbart det er med høye sykemeldinger. Økonomisk blir regnestykket at vi tror vi sparer penger på nedbemanning, men i realiteten tvinges vi av lovverket til heller å leie inn vikarer, benytte overtid, eller betale dagmulkt som følge av vi ikke klarer å ta imot pasienter fra sykehusene slik samhandlingsreformen krever. Noen kutt må vi foreta oss, det er ikke til å komme unna. Men det sier seg selv at det ikke er smart med for kraftige kutt, om vi bare skal tenke økonomisk. Vi vil bare få regningen tilbake, med renters-rente. Bjugn Høyre var imot å legge ned hovedutvalget for "Livsløp og Samhandling". Vi argumenterte med at en slik nedleggelse vil fjerne fokus på kvalitet i tjenestene våre. Når vi idag skal stemme om hvordan vi skal prioritere bruken av våre penger, så må vi ikke glemme at vi har en overværende og kraftig risiko for å bryte pasientloven overfor brukerne i helse og omsorg. Pasient- og brukerrettighetene handler både om å gi forskjellige og riktige former for behandling, men det handler også om å gi riktig medisinering, sørge for god ernæring og nødvendig mengde aktivitet. Bjugn Høyre vil komme til å be om at fylkesmann oppretter tilsyn med oss, situasjonen vår krever det. Når vi utfører en så kraftig reduksjon i bemanning og kapasitet, så sier det seg selv at vi ikke vil klare å levere et minimums tjenestetilbud, uten å bryte pasientloven. Dette er ikke verdig for noen av brukerne innen omsorgstjenestene. Vi veit at de ansatte i helse & omsorgstjenestene prøver så godt de kan, men når forholdene for dem blir for dårlige, vil det føre til brudd på arbeidsmiljøloven. Vi vil få sykemeldinger og utstrakt bruk av overtid. Vi vil ikke klare å overholde våre forpliktelser som arbeidsgiver overfor våre ansatte. Dersom dere stemmer for rådmanns budsjettforslag, vil dere bidra til en nedbemanning som vil flytte kostnadene fra et sted i budsjettet, til et annet. Vi må levere lovpålagte tjenester, og da er det naivt å tro at vi kan utføre kraftige kutt uten at kostnadene kommer tilbake uansett. Enten flyttes de fra en annen del av budsjettet til en annen, eller så kommer de tilbake som en indirekte konsekvens av at vi har senket kvaliteten på tjenestene våre. Men da er risikoen renter og rentersrente. På dette grunnlag, mener Bjugn Høyre at det ikke er forsvarlig med så kraftige kutt innen Helse og PRO, og vil derfor: øke bevilgningene til Helse og Pro med 3 millioner. Midlene skal bevilges for å styrke den generelle tjenesteytingen, og ikke administrasjon og møtevirksomhet.

5 Økonomi og kvalitet i skolen Vi har idag en skolestruktur med 3 skoler, hvor den ene skolen er presset på økonomi og ressurser, mens de to andre er småskoler som er utfordret på studiemiljø og fagmiljø. Et raskt regnestykke viser at i rådmann sitt budsjettforslag legges det opp til å bruke kroner i snitt per elev på Botngård skole. Det er verdt å merke seg at antall elever per lærer i Botngård skole er 11 for det yngre årstrinn (i følge tall fra KOSTRA), mens det er 18 elever per lærer for de eldste. På den andre ytterkant har vi Fagerenget som i rådmanns forlag til budsjett legger opp til å bruke kroner i snitt per elev for neste år. Våren 2015 ble det politisk vedtatt at Fagerenget skole ikke skulle legges ned, men videreføres. Som en følge av det vedtaket, ble Botngård skole presset ytterligere økonomisk - innsparingene for at Fagerenget skulle bestå, måtte hentes derfra. Med andre ord, den skolen som allerede hadde minst i snitt per elev, ble pålagt å spare mer. I etterkant av vedtaket har vi to nye forhold som er verdt å merke seg. Mer enn 10 % av elevene ved skolen har frivillig blitt flyttet av foreldrene med henvisning til opplæringslovens paragrafer om svakt studiemiljø, selv om skolen fikk bestå. Foreldrene valgte flytting til Botngård, den skolen som allerede var tyngst belastet økonomisk. Det andre nye forholdet er Bjugn kommune sin ROBEK situasjon. Isteden for å dekke inn tidligere overforbruk slik vi var forpliktet til, klarte vi heller enda et nytt år med overforbruk. Det vil utgjøre 12 til 13 millioner i minus i forhold til budsjett og forpliktende plan, innen året er omme. Dette gjør situasjonen enda verre, med tanke på hva vi har økonomisk frihet til, enn på det tidspunkt det ble vedtatt å opprettholde Fagerenget. I Botngård skole har vi flere statistikker som viser dårlige målinger. Lærertettheten har blitt dårligere, nå vil det bli enda verre. I rådmann sitt forslag legges det opp til kutt i valgfagene, dette er fag som elevene liker, og som gjerne er rettet mot deres videre studier. Man tar bort muligheten for å gjøre tidlig forbyggende innsats, spesielt blant de yngste. Vi har den senere tid har har hatt svake eksamensresultater for 10 klasse, vi veit at frafallet i videregående skole er stort, med så kraftige kutt vil det blir verre. Når vi reduserer grunnbemanning, assistenter og vikarer, så reduseres tjenestetilbudet betraktelig. Det vil bli lenger ventetid for å få hjelp, mindre tid til hver elev og flere timer hvor klassen ikke får lærer i hele tatt. I Vallersund Oppvekstsenter og Fagerenget, som er små skoler med henholdsvis 61 og 34, er situasjonen annerledes. Nettopp på grunn av at skolene er små, gir det store utfordringer for både studiemiljø og fagmiljø, om vi skal se bort fra økonomi. I etterkant av vedtaket om å opprettholde Fagerenget, er 5 barn frivillig blitt flyttet av foreldrene til Botngård, og 1 barn fra Vallersund. Hvorfor? Studiemiljøet blir for dårlig. Resultatet blir ytterligere reduksjon av studiemiljø, samt at Botngård skole presses ytterligere. Med tanke på fagmiljø, vil det være svært utfordrende å øke kompetanse slik vi blir påkrevd ved de små skolene, det sier også rådmann i sitt budsjettforslag. Vi opererer allerede på kant med opplæringsloven. Generelt om kutt av antall voksne i skolen vil føre til at barn som sliter, får dårligere oppfølging, pluss at barn i vanskelige livssituasjoner, eller med problemer, ikke blir fanget opp i tilstrekkelig grad, eller tidlig nok.

6 Det foreslås kutt innenfor helsesøster og skolehelsetjeneste og sosialpedagog, det vil føre til at man mister lavterskeltilbud som barn selv kan oppsøke, eller bli henvist til. Dette går ut over dem som i utgangspunktet er sårbare og det er stor fare for at barna utvikler ytterligere problemer og blir skoletapere. Risikoen er mer mobbing, sosiale vansker og redusert veiledning om ungdomshelse, med de følger det kan få. Vi vil få se en økt belastning på tjenester som BUP og barnevern, og at barna utvikler problemer som er langt verre enn om de hadde blitt tatt alvorlig på et tidligere tidspunkt. Vi vil med andre ord miste forebygging. I rådmanns budsjettforslag legges det opp til slike kutt selv om regjeringen sier vi skal satse på det, og at de samtidig overfører mer midler i rammetilskuddet vi får. Men disse er ikke øremerket. Dersom dere stemmer for rådmanns budsjettforslag hvor det legges det opp til å kutte mer enn 10% av driften i skolen, vil dere garantert bidra til at vi bryter opplæringsloven. Det sier rådmann selv i sitt forslag. Vi kommer til å senke kvaliteten i skolen ytterligere, og det vil ikke ta så veldig lang til før vi vil se at slike kraftige kutt blir nye kostnader, med renter og renters-rente. På dette grunnlag, mener Bjugn Høyre at det ikke er forsvarlig med så kraftige kutt innen skole, og vil derfor: Legge ned Fagerenget skole og flytte elevene til Vallersund Oppvekstsenter. Dette vil redusere kostnadene våre med 2,9 millioner kroner. Samtidig vil man få en stor nok skole slik at det blir mulig å få et bra studiemiljø for elevene og er bra fagmiljø for lærerne. Dermed kan vi stanse utbedringene som er planlagt og igangsatt på Fagerenget, og heller bygge ut barnehagen med et modulbygg/brakkebygg som fyller TEK 10 krav. Pengene vi sparer ved å legge ned Fagerenget flyttes til Botngård skole. Bjugn Høyre vil omfordele midler innen skole, ved å legge ned Fagerenget skole og tilføre midlene til Botngård skole. Samtidig vil vi øke bevilgningene med , slik at Botngård skole totalt økes med

7 Ungdom I 2012 Bjugn Kommune sin kommunalplan vedtatt, og den fikk navnet "Til Ungdommen". I forordet starter den slik: "I festtaler sies det ofte at ungdommen er vår viktigste ressurs. Bjugn kommune viser det i praksis ved å tilby ungdommen plass i samfunnet med sine meininger og sin nysgjerrighet..." Det er vel kanskje på tide å evaluere den planen, om hvor mye vi har utrettet av den. En ting er iallfall sikkert, vi har lagt ned ungdomsklubben, det kan vel neppe våre i tråd med kommuneplanen fra Det er viktig at ungdommen både får mulighet til å engasjere seg, og at det faktisk gjør det. Ungdommen er, som det sies i festtaler, en fantastisk ressurs. Det finnes mange gode eksempler på ungdomsklubber, samlingssteder og kafeer som er opprettet og drevet på ungdommens egne premisser og av dem selv. Ofte i samarbeid med lokalt næringsliv, kommunen og frivilligheten. På dette grunnlag vil Bjugn Høyre øke bevilgningene til ungdomsrådet med kroner for 2016, med mål om at ungdommen jobber for å utvikle og drifte et ungdomstilbud, slik ungdommen ser for seg at det bør være. Ungdomsrådet bør utarbeide gode driftsformer og jobbe for nødvendige støtteordninger.

8 Inndekning Rådmanns budsjettforslag er et budsjett i balanse, som reduserer drift til et nivå vi mener er riktig i forhold til våre inntekter og overføringer. I tillegg er det vedtatt å innføre eiendomsskatten på boliger og fritidseiendommer for å dekke inn tidligere års overforbruk, men ikke for å dekke drift. På bakgrunn av at Bjugn Høyre stemte imot rådmanns budsjett, plikter vi å legge frem et alternativt budsjett. Når vi er i den økonomiske situasjon vi er i nå, har vi ingen frie midler eller fond. Det betyr at vi må vise til inndekning for våre foreslåtte ekstrabevilgninger. Som sagt innledningsvis, vil vi prioritere lovpålagte tjenester, med begrunnelse å unngå lovbrudd på pasientloven, opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Det betyr at vi må prioritere å finne inndekning innen de ikke-lovpålagte tjenestene. Når rådmann la frem sitt budsjettforslag, var han veldig opptatt av å kutte der hvor det smerter minst. Det prinsippet støtter vi, men vi var ikke enige i at kraftige kutt innen skole, helse og omsorg smerter mindre enn kutt innen kultur og eiendom.

9 Kultur Kultur en en veldig viktig del i samfunnet. Det er det absolutt ingen tvil om. Kultur er viktig for sosial og psykisk helse, det er viktig for å stimulere kreativitet. Innenfor kulturbegrepet finner vi også idrett, og andre aktiviteter. Personlig bruker jeg veldig mye av min egen fritid som frivillig trener innenfor idrett, jeg følger mine barn på mange forskjellige aktiviteter, jeg stiller mer enn gjerne opp på dugnader. Hvorfor? Fordi jeg veit hvor viktig det er. Barna får utvikle sine kreative evner, sosiale bånd, oppleve mestring og mye mer. Mange andre gjør akkurat det samme. Hvorfor? Det er meget viktig. Det er ikke kultur vi vil endre på, men vi vil korrigere ambisjonsnivå og fokus. Våre forslag er hovedsakelig rettet mot vår tunge satsning i ishallen, et nivå som ikke står i stil med situasjonen som Bjugn kommune er i akkurat nå. Vi bruker veldig mye penger på et lite antall innbyggere. I rådmanns budsjettforslag var det lagt opp til bare kroner i kutt. Sammenlignet med de kraftige kuttene i helse og PRO, og innenfor skole, hvor det foreslås å kutte tjenestetilbud, ta bort en hel avdeling i pleie og omsorg, og kutte lærere, på en slik måte at vi kommer til å bryte lovene i de lovpålagte tjenestene, så blir det veldig svakt når vi ikke engang vurderer å redusere ambisjons og tjenestenivå i kulturtjenestene. I budsjettforslaget var det bare lagt opp til å videreføre dagens nivå og å spare litt i forhold til det. Som følge av det, har vi bedd om en rekke utredninger i etterkant av at rådmann la frem sitt alternative budsjett. Vi bad om utredninger innenfor mange felt; skøyte, kommunale foretak, administrasjon, eiendom, forskjellig driftsformer, skolestruktur og flere andre ting. Men det var spesielt innenfor kultur og ishall at vi fant muligheter for inndekning til våromdisponering av midler til Helse og PRO. I vår situasjon kan vi ikke tillate oss verdens lengste istid, vi kan heller ikke lage sommeris. Vi har en egen bane for rulleskøyte, og selv Petter Northug går på rulleski når han ikke har snø. Kommunen har heller ikke råd til kommunale trenere, når vi samtidig ikke har råd til skolehelsetjeneste eller grunnbemanning i skolen. Ishallen har mange deltidsstillinger som er ansatt som isteknikere, det blir veldig vanskelig å prioritere dette høyere enn sykepleiere og hjemmehjelpere. Vi har fastavtaler om dugnadsbemanning med noen utvalgte, det blir vanskelig å prioritere over vikarer i skolen og omsorgstjenestene våre. Ved å redusere ambisjons og tjenestenivået vårt i kan vi også redusere administrasjon. Det siste året har vi faktisk allerede redusert administrasjon ved å leie videre 20% til ROBEK nettverket. Dette viser at det skulle være mulig å redusere nivået. Videre mener vi at fri halleie skal fordeles likt på alle klubbene, og likt mellom hallene. Ishallen skal ikke forfordeles. I budsjettet er det lagt opp til at Campus Fosen får i fri halleie. På dette grunnlag vil Bjugn Høyre redusere bevilgningene til Kultur med 1,50 millioner kroner Rådmann, Service- og Personalavdelingen Dagens situasjon krever at vi reduserer vårt tjenestenivå og effektiviserer innenfor administrasjon. Vi mener vi må redusere generell aktivitet, redusere møtevirksomhet til et minimum, kurs og reiser med et minimum antall døgn med minimum antall personer. På dette grunnlag vi Bjugn Høyre redusere rammen for Rådmann, Serviceavd og Personal avd med tilsammen

10 Eiendom Bjugn kommune har både gjennomstrømningsboliger og omsorgsboliger. Gjennomstrømningsboligene er tiltenkt å bosette personer i kortere perioder, enten for å hjelpe noen som må flytte innenfor kommunen og som leter etter ny bolig, eller for å bosette tilflyttere i påvente av en permanent bolig. Tidligere deltok Bjugn Kommune i et prosjekt for å å øke folketallet i kommunen. I denne prosessen var det nødvendig å ha gjennomstrømningsboliger. I dagens situasjon er dette snudd, siden tilflytting er en faktor av blant annet kampflybase-etableringen. Med andre ord, tilflytting er mer automatisk nå enn det var tidligere. Samtidig bygges det boliger i høyt tempo, og tilgjengeligheten i markedet er stor. Derfor er det ikke lenger et behov for et stort antall gjennomstrømningsboliger. I årevis har Bjugn Kommune gitt tilskudd til hotelldrift i Botngård. Samtidig betaler vi renter på gjeld for hotellet. Kommunen bør selge hotellet for å redusere renter og tilskudd. Vi har en driftsavtale med Bjugin idag, som løper i ett år til, men hotellet kan likevel selges. Dersom vi ikke oppnår en riktig pris som hotell, foreslår vi å selge hotellet omregulert med mulighet for boligformål. Bjugn Kommune kan selge Statens Hus, av samme grunn å fristille kapital og nedbetale gjeld. Kommunen kan leie nødvendige lokaler. Hovedmålet er å kvitte oss med eiendom til en verdi av 45 millioner. Bjugn Høyre vil derfor fristille og selge eiendom for 45 millioner kroner, for å nedbetale gjeld slik at vi får en forbedret rentesituasjon på tilsammen 1,7 millioner. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er besluttet innført for å dekke tidligere overforbruk. Det samlede overforbruket er per idag på 28 millioner i følge rådmanns budsjettforslag. Rådmann foreslår å kreve inn 7 millioner kroner mer en det som er vedtatt. Dette begrunnes med at rådmann vil benytte eiendomsskatten til et disposisjonsfond. Det vil føre til høyere promillesats enn det som er tidligere forespeilet. Bjugn Høyre må erkjenne den faktiske situasjon, og vi har pådratt oss nærmere nye millioner i forhold til forrige års budsjett og forpliktende plan. Vi må erkjenne at det ikke vil være forsvarlig å prinsipielt stemme mot eiendomsskatt, selv om vi lovet det i valgkampen. Bare ei uke etter valget kom nyheten om disse ukjente millionene, med andre ord var det ikke millioner vi skulle finne dekning for, men 28. Med bakgrunn i våre vurderinger via dette alternative budsjettet, må vi la oss tvinge til å stemme for eiendomsskatt. Vi finner ikke rom for andre kutt eller omdisponeringer enn det vi foreslår i dette budsjettet, det vil ikke være forsvarlig. På bakgrunn av det vil Bjugn Høyre stemme for en eiendomsskatt på 3 promille, der inntektene fra den skal gå i sin helhet til inndekning av tidligere års overforbruk, ingenting annet, med flat sats og ingen bunnfradrag.

11 Bjugn Høyres alternative budsjettforslag Med bakgrunn i våre synspunkter vil Bjugn Høyre stemme for rådmanns forslag med følgende endringer: Økte bevilgninger til drift: 1. Helse og Pro økes med kr 2. Botngård skole økes med kr 3. Ungdomsrådet økes med kr Total: kr Omfordeling innen drift: 1. Alle lag som benytter hallene skal få fri halleie på like premisser, inkludert Bjugnhallen 2. Fri halleie som er budsjettert til skal gå til klubbene, ikke til Fosenhallen Reduserte bevilgninger for drift: 1. Fagerenget skole legges ned og reduseres med kr 2. Kultur reduseres med kr 3. Kapitalkostnader reduseres med kr 4. Rådmann, service-avd og personal-avd reduseres med kr Total: kr Investeringer: 1. Vedlikehold og oppgraderinger reduseres med kr 2. Barnehage brakkerigg (TEK 10), Lysøysund økes med kr 3. Bjugnhallen (tak og vedlikehold) økes med kr Total: 0 kr Salg av eiendom: Resultatet fra salg av eiendom benyttes for å betale ned gjeld, for å redusere renter (må selge for 45 millioner for å få 1,7 millioner i redusert rentekostnad. 1. Gjennomstrømningsboliger 2. Lagunen (som hotell dersom prisen blir akseptabel) 3. Statens Hus Total: kr Eiendomsskatt: 1. Flat sats på 3 promille for Ingen bunnfradrag 3. Skal bare brukes til å dekke inn tidligere års merforbruk (kan ikke brukes på drift eller disposisjonsfond).