Sykestuemodellen/Distriktsmedisinske sentra modell også for storbyene? -Historien -Nåtiden - Fremtiden. Nasjonale og internasjonale perspektiver

Transkript

1 Ivar J. Aaraas Nasjonal konferanse: Brobygging for fremtiden Bergen 28.januar 2009 Sykestuemodellen/Distriktsmedisinske sentra modell også for storbyene? -Historien -Nåtiden - Fremtiden Nasjonale og internasjonale perspektiver Ref: Tidsskriftet Ottar: Nr

2 Tromsø

3 HISTORIKK NORGE : Sykestuer i Finnmark - (Wessel, Tdnlf 1929) : Røde Kors sykestuenes - æra 1970: 64 sykestuer med 1000 senger i 15 fylker i Norge en del sykehusoppgaver i primærhelsetjenestens regi

4 RØDE KORS SYKESTUENES ÆRA KJØLLEFJORD SYKESTUE Distriktslege Knut Schrøder 1936: På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner, en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner, småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet.

5 HISTORIKK NORGE : Sykehus utbygging (sykestue nedbygging) 1988: Sykehjemsreform alle sykehusoppgaver til sykehus 1998: 45 sykestuesenger i 16 kommuner i Finnmark + en del lignende plasser i mange distriktskommuner : Lokale DMS/sykestueligende modeller: Alta, Nordreisa, Finnsnes, Steigen, Fosen, Otta, Hallingdal, Sauda, Trondheim (Søbstad), Bergen (Storetveit) m.fl. desentralisering av sykehusoppgaver

6 HVA ER EN SYKESTUE? (St meld ) Sykestuenes halvannenlinjetjeneste omfatter: Beredskapsfunksjon, hvor pasienter blir innlagt til observasjon i påvente av transport til sykehus Behandling av enklere medisinske tilstander, slik som astma, observasjon etter hjernerystelse m.v. og akutte tilstander hos eldre f.eks. urinveisinfeksjoner, lungebetennelse o.a. Rehabilitering etter sykehusbehandling og pleie- og omsorg i livets sluttfase, spesielt for kreftpasienter

7 Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp? 1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling 2. Stabilisering før transport til sykehus 3. Behandling av enklere tilstander 4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke. 5. Kreftbehandling og terminal omsorg.. 6. Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold 7. Utredning til et visst nivå

8 SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL Sykestue - akuttrom - senger (1-10) Kommunalt helsesenter allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service Sykehjem Omsorgsbolig Dagsenter Hjemmetjeneste

9 Et framtidig samhandlingssenter?

10 Antall sykehusopphold per 1000 innbyggere og gjennomsnittlig liggetid i lokalsykehus i Finnmark for pasienter fra kommuner med og uten sykestuer , for vanlige sykestuediagnoser Vanlige Sykehus- Kommuner med sykestuer Kommuner uten sykestuer sykestue opphold diagnoser sykehus- liggedager sykehus- liggedager opphold per opphold opphold per opphold i alt per 1000 innb gj.snitt per 1000 innb gj.snitt Kreft Hjerneslag Pneumoni Astma Brudd Traumer

11 Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander pr 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue I ALT Med sykestue: 821 dager Uten sykestue: 1812 dager

12 41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 %) Sykehjem 9 (22 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 %)

13 KREFTDØDSFALL Norge Finnmark Samlet Sykestuekommune Ja nei Antall dødsfall DØDSSTED (%- fordeling) I. Utenfor institusjon 14% 17% 8.5% II. Sykestue/sykehjem 26% 57%*) 13.5% III. Sykehus 60% 26% 78% (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

14 TRONDHEIM Søbstad sykehjem - intermediær enhet Helge Garåsen, dr. avh. 2008: Utskrivning fra sykehus av eldre pasienter til slutt-/etterbehandling ved intermediær sykehjemsenhet vs. vanlig/direkte utskrivning viste, færre reinnleggelser flere klarte seg selv hjemme uten omsorgstjenester redusert mortalitet reduserte kostnader blant pasienter som var utskrevet via intermediær sykehjemsenhet.

15 ENGLAND Community Hospitals Association 296 community / cottage hospitals i England i 2009

16 ENGELSK SYKESTUE COMMUNITY HOSPITAL rimelig nærhet til sykehus +/- 20 senger 85 %belegg hovedsakelig pasienter > 18 år 60% fra lokale allmennpraktikere, 40% fra sykehuset maks liggetid 14 dager klar målsetting for oppholdet fra dag 1 sertifiseringsordning og kvalitetssystem

17 HVA GJØR SYKESTUENE LIV LAGA I ENGLAND? 1. SYKEPLEIERNE ryggraden i daglig drift amøbe - funksjon allmennpraktikerens observasjonsdiagnostikere sykestuen godt sted å bli bra 2. LEGENE sykehuslegene positivt engasjert i sykestuene overordnet faglig ansvar hos en sykehusoverlege varierte og faglig spennende oppgaver for allmennlegene allmennpraktikerorganisasjonene i England har laget rapporter som viser fordelene ved sykestuene 3. ADMINISTRATORER/POLITIKERE forstår fordelene med en sammenhengende behandlingskjede behandlingskjeden en enhet med gjensidige felles interesse

18 : 750mill cottage hospital plan The Guardian 21 December 2006: New generation of a cottage hospital five year plan announced by the Dept of Health today Lord Warner, health minister: The change would help many patients to maintain their independence Barbara Moore, chief executive of Community Hospital Association: Many people will be very relieved that the future of their community facilities is now secured

19 Charters Towers Hospital, Queensland Australia

20 THREE HILLS COMMUNITY HOSPITAL ALBERTA CANADA

21 Dialyse ved Alta sykestue

22 PASIENTEN I SENTRUM SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSE PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE: GONE OFF THEIR LEGS Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering? Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring? Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?

23 SENJALEGEN - distriktsmedisin på Senja

24 KONKLUSJON Opphold ved sykestue og sykehjem med intermediærenheter knyttet til helsesentra og DMS er nyttige for akutt syke eldre for å sikre: sammenhengende og individuelt tilpassede pasientforløp at de eldre gjenvinner helsebalansen ( get on their legs ) med person/pasientsentrert tilnærming, - om mulig uten sykehusinnleggelse, lavteknologisk og rimelig bedret helse, selvstendighet og egenomsorgsevne etter sykehusopphold redusert dødelighet: bidra til flere gode levedager og utsette døden god lindrende behandling for flere i hjemlig miljø i livets sluttfase

25 Thank you!