Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Transkript

1 Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene? Leena Stenkløv, regional koordinator for Samhandlingsreformen, Fylkesmennene i Midt-Norge, Namsos 29. mars 2012

2 Fra helse- og omsorgstjenesteloven 3-5: Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunen skal (fra 2016) sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 2

3 Mål om bedre pasientforløp Døgntilbud for ø-hjelp i kommunene er et av tiltakene Etableres i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten Pasienten skal ha like godt tilbud som sykehusbehandling i kommunen eller Pasienten skal ha et bedre tilbud i kommunen enn sykehusbehandling Legen vurderer hvor pasienten skal behandles Tilbudet skal avlaste sykehuset

4 Kommunenes mulighet til å påvirke sykehusinnleggelser Av totalt 1,3 mill. sykehusinnleggelser er det 40% ø-hjelp direkte fra kommunene ca innleggelser Hver femte av disse kan unngås dersom det bygges alternative tilbud om ø- hjelp ca innleggelser Det må være lønnsomt for kommunene å forebygge sykehusinnleggelser ved å forebygge eller bygge ut alternative tiltak Fastsatt døgnpris for ø-hjelpsseng 4330 kroner Medfinansiering gjelder uavhengig av hvem som har bestemt å legge inn pasienten Legevakt har nøkkelrolle: av de innleggelsene for ø-hjelp er det 75 % fra legevakt Mulighetsrommet: observasjonssenger eller rask tilgang til fastlege/poliklinikk, andre tiltak Observasjonssenger forutsetter døgnåpent tilbud og nye inntaksprosedyrer, samt ny kompetanse i kommunene mars 2012 Helse- og omsorgsdepartementet

5 Planlegging av døgntilbud for ø-hjelp i felleskap Grunnlaget liggedøgn på landsbasis Midtre Namdal sk, Flatanger og Osen: liggedøgn Kartlegging av dagens situasjon og analyse av fremtidige behov Se tilbudet som en del av andre tjenester og finansieringsordninger Finne indikatorer som viser om målet om bedre pasientforløp og reduksjon av ø-hjelp-innleggelser i sykehus nås Samarbeidsavtale = dokumentasjon av planer og forutsetning for tilskudd (jf. Nasjonal veileder)

6 Avtalene mellom kommunene og helseforetakene skal beskrive kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Avtalen (for 2012) bør beskrive samarbeidet om det døgnbaserte øyeblikkelig hjelp tilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud om døgnopphold. Videre bør avtalen beskrive hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. Helseforetakene kan ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. 6

7 Planlegging som en del av et helhetlig (døgn)tilbud i kommunen Døgntilbud for ø-hjelp Hjemmebasert tilbud Korttidsplasser Etterbehandlingsplasser

8 Forberedelse til avtale: hva bør kartlegges Demografiske forhold Geografiske forhold: avstand til sykehus, legevakt, ambulanse, interkommunale løsninger Statistikk om innleggelser Samarbeidsrutiner, personell, kompetanse, utstyr, IKT Dokumentasjonssystemer Eksisterende tilbud og hvordan det kan ses i sammenheng med døgntilbudet for ø-hjelp Organisering/ interkommunalt samarbeid? Rapportering (KOSTRA, IPLOS, nasj. registre) Kriterier for oppfølging av måloppnåelse

9 Avtalen hvilke elementer bør den inneholde? Hvilken kompetanse krever tilbudet? Hvordan sikre økt kompetanse gjennom kompetanseplaner? Undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening Hvordan kan sykehusets kompetanse være tilgjengelig for tilbudet: ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister Hva kreves av støttefunksjoner og utstyr? Kan støttefunksjoner og utstyr sambrukes? Hvordan benyttes e-samhandling og e-meldinger? Telemedisin/Nødnett Lokaler? samlokalisering Interkommunalt samarbeid?

10 Aktuelle pasientgrupper Pasienter med akutt forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå Observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander som etter konferering med bakvakt ved sykehus ikke trenger innleggelse i sykehus. Akutt forverring krever tett samhandling med spesialisthelsetjenesten Pasienter med planlagt behandling hvor det kan oppstå ø-hjelp-behov

11 Et eksempel: Fosen DMS har et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp og har fire typiske pasientgrupper KOLS-pasienter med forverring av tilstanden, Pasienter med ubehag eller smerter i magen, Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall, Kreftpasienter med forverring av smerter; dvs. den delen av disse pasientgruppene som trenger og har nytte av det tilbudet kommunen kan gi, slik legen som har ansvar for pasienten bedømmer det! 11

12 Personellbehov og tilgjengelighet Faglig forsvarlighet! Tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet Behovet for antall stillinger og kompetanse må ses i s.m. antall senger og hvilke pasientkategorier som tas imot Pasienter skal vær tilsett av lege forut for innleggelse Plan for legens funksjons-/ansvarsområde og tilstedeværelse vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse kort responstid Avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med spesialisthelsetjenesten

13 Kompetanse og utstyr, Observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse Styrke generalistkompetansen i alle faggrupper Prosedyrekunnskap: HLR, bruk av EKG, oksymeter, O2-behandling, blodprøvetaking, kateterisering, CVKhåndtering, administrering av væske og legemidler intravenøst Sambruk av utstyr samlokalisering

14 Dokumentasjonssystemer og rutiner Kommunens ansvar: forsvarlige journal- og informasjonssystemer Forskrift om pasientjournal: innhold Epikrise, med justert medikamentliste Tilgang til helseopplysninger Nasjonal kjernejournal arbeidsgruppens anbefalinger Prosedyrer for samarbeid, tlf.nummer, nøkkelpersonell

15 Hvordan løse paradokset Vi skal ta i bruk kommunale øyeblikkelig hjelp senger, men vi må ikke gå glipp av den høyspesialiserte medisinens store gevinster Hvem skal gi pasientene rett diagnose? - fritt etter Johannes Kolnes

16 Alternativ 1 en pragmatisk tilnærming Ikke all diagnostikk er så avansert Primærhelsetjenestens diagnose kan være nøyaktig nok Funksjonsnedsettelse og/eller manglende observasjonsmulighet er primær årsak til innleggelse i sykehus Klinisk diagnose er styrende for primærbehandlingen Dette er en gruppe vi med enkle midler kan effektuere. Johannes Kolnes

17 Døden er et kulturelt ikke et medisinsk fenomen All terminal pleie ikke reserver begrepet for kreft Primærhelsetjenestens store oppgave er å koble pasienten fra behandlingskjeden når tiden er moden Dette er gruppen vi skal overføre til kommunen.

18 Alternativ 2 Primærhelsetjenesten er eller har potensial til å bli bedre enn spesialisthelsetjenesten i behandling av Gamle og multisyke Kronikere Opplæring på tvers av nivå i interaksjoner mellom sykdommer og/eller medikamenter Forutsetninger for å legge de aktuelle gruppene til kommunale akuttsenger System for å påvise forverring av kronisk sykdom Behandlingsprosedyrer, f.eks. for KOLS -forverring Samarbeid om diagnostikken

19 Motivasjon Kommunen tjener inn 20% DRG for hver pasient Dette kan brukes i budsjettsammenheng for samhandlingsprosjekt om ø-hjelp-senger forutsatt at man unngår å gi et tilbud til pasienter som kunne trenge litt ekstra hjelp, men som nok ikke hadde blitt lagt inn at man fører god statistikk over volumet som reelt unngår innleggelse

20 Hva må man føre statistikk på? Antall pasienter Diagnoser DRG-vekter Liggetider Merk at overflytting til sykehus gir tap av opprinnelig refusjon Historisk antall innleggelser fra kommunen for sammenligning av aktuelt antall innleggelser

21 Etter 2016 bærekraftig ø-hjelp-døgntilbud Maksimum liggetid robust organisering/samlokalisering med komplementære tilbud/ : Dms, lms, sykestue, Legevakt, sykehjem Fra 2016 innlemmes midlene til ø-hjelpsenger i rammetilskuddet til kommunene Utgifter til legemidler og medisinsk utstyr som benyttes under et opphold er kommunens ansvar Husbanken ndlingsstatistikk-2010/sider/default.aspx ø- dø

22 Fylkesmennene i Midt-Norge Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Samhandlingsreformen Regional koordinator Leena Stenkløv Telefon Mobil Lst@fmst.no