NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

2 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Kommunens garantiansvar Planforutsetninger Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Ramme til tjenestefunksjonene Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Folkehelse Samfunnssikkerhet og beredskap Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Visjon, verdier og hovedmål i arbeidsgiverpolitikken Status for arbeidsmiljøarbeidet: Strategier for oppfølgingsarbeidet: Kultur og flyktningetjeneste Budsjettmessige endringer og tiltak Flyktningetjenesten Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Utfordringer i perioden Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Sentrale utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Teknisk sektor Utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Plan- og bygningslovsforvaltningen

3 Drift Renhold Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2016, budsjett 2017 og planperioden Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

4 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2017 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2017 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2017 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 6. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2016), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2016 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Særlige forhold Samkommunen skal avvikles innen Samtidig har kommunene Fosnes, Namsos og Namdalseid vedtatt sammenslåing f.o.m Dette skaper stor usikkerhet for budsjetteringen for Forslaget til økonomiplan omfatter fire år der siste år er Økonomiplan skal ihht Kommunelovens bestemmelser settes opp i fht. mest sannsynlig forløp. Samkommunens aktivitet skal tilbakeføres økonomiplanen til morkommunene fra Dette kompliseres av kommunesammenslåingen. Kommuneloven har ikke noe begrep for «fiktive år», men krever realisme og anslag så langt det er mulig. Kommuneloven tar høyde for at det er usikkerhet i de siste årene i økonomiplanen. Noen ganger er denne usikkerheten særlig stor, som i dette tilfellet der forløpet for avvikling av Samkommunen og egen kommune ikke er kjent i detalj. Fremlagte forslag til Økonomiplan bygger hovedsakelig på forutsetninger om en videreføring av inntekter og utgifter som om både Samkommunen og Namdalseid kommune viderefører driften som i dag da en anser dette som det beste anslaget

5 Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2016 som er videreført for forslaget for Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen krevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt to ledersamlinger der også hovedtillitsvalgte deltok. Formannskapet er informert i ett møte. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet. 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i planen er tilpasset krevende rammebetingelser. Kommunen kom denne gang relativt godt ut av statsbudsjettet. Hovedutfordringen de siste år har vært for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Bare delvis måloppnåelse forrige plan bidrar til at utfordringene videreføres inn i denne planperioden. Investering i skole og idrettsbygg har stått på planen i mange år og foreslås nå gjennomført med oppstart i Investeringen medfører betydelig økte kapitalutgifter. Det foreslås en reduksjon av avdragsnivået nærmere minimumskravet i kommuneloven. Planlegging av sammenslåing av kommunene Namdalseid, Fosnes og Namsos medfører nye oppgaver som i første omgang særlig vil falle på ledere, tillitsvalgte og politisk nivå. Integrering av flyktninger vil ha stort fokus i planperioden. Formelt vedtak om sammenslåing av kommunene fattes i Stortinget i juni Kommunene har likevel satt i gang planleggingen gjennom oppretting av en midlertidig fellesnemnd, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Dette arbeidet har egen finansiering gjennom tilskudd fra Staten, men vil kreve betydelig arbeidskapasitet fra ledernivået. Avvikling av samkommunen vil skje parallelt med etableringen av ny kommune, og må være avsluttet senest Mottak av flyktninger medfører både nye muligheter og noen utfordringer for kommunen. Flere innbyggere styrker grunnlaget for kommunale tjenester. Kommunen må være forberedt på å møte behov som er ukjent før mottak. Det legges stor innsats i arbeidet med integrering fra første stund i kommunen. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. En har bare delvis lyktes med dette opplegget, og det innebærer at en tar med seg deler av utfordringen inn i planperioden. Når en ikke har lyktes fullt ut, på tross av stor innsats fra de ansatte, kan dette etter rådmannens syn tyde på at det ikke er så mye mer å hente uten at det går utover forsvarligheten. Opplegget i denne planperioden innebærer forslag på økte inntekter, reduksjon av driftskostnader kombinert med et generelt innsparingskrav og andre tiltak. Det er i svært liten grad funnet rom for nye, kostnadskrevende driftstiltak. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter

6 Det er foreslått en reduksjon i avdrag på lån på 4 mill. Namdalseid kommune har hittil hatt en relativt stram plan for nedbetaling av låneporteføljen. Rådmannen mener kommunens økonomiske situasjon ikke gir rom for dette. En reduksjon av avdragsnivå som foreslått er innenfor minimumskravet i kommuneloven. Regjeringen har gjennom frie inntekter i rammetilskuddet anbefalt å styrke flere spesifikke tjenesteområder, eksempelvis rus, psykisk helse og skolehelsetjeneste. Kommunen må imidlertid selv prioritere fordelingen av de frie inntektene ut i fra lokale hensyn og handlingsrom. For Namdalseid kommune er det svært krevende å innarbeide regjeringens satsningsområder i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Rådmannen mener kommunen har gode tilbud til innbyggerne på disse områdene i dag. Ved å skjerme disse tjenesteområdene mot reduksjoner mener rådmannen at tjenestene blir prioritert i forhold til en del andre tjenester. Rådmannens forslag til budsjett følger likevel kun delvis regjeringens anbefalinger. Rådmannen har i budsjettforslaget foreslått å sette et krav til omstilling og effektivisering på 0,5 mill. kroner. Dette gjøres for at tjenestenivået i størst mulig grad skal tilpasses inntektene. Det er nødvendig å jobbe kontinuerlig for å effektivisere driften og skape det handlingsrommet som må til for å utvikle tjenestene videre. Innsparingskravet er samlet under rådmannen, men vil bli prioritert gjennom en prosess i Tiltakene vil bli gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte og med rapportering til politisk nivå. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Eiendomsskatten utnyttes fullt ut og disponeres i sin helhet til drift - Redusert avdragsnivå med 4 mill - Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Reduserte rammer til kulturområdet Investeringer Renovering av Namdalseid skole og nytt idrettsbygg har stått på planen i mange år. Dette foreslås nå gjennomført. Forslaget går ut på å bygge et nytt skolebygg tilpasset behovet, med tilhørende idrettshall i Bjørgan. Tiltaket er forankret i intensjonsavtalen mellom kommunene som skal slå seg sammen. Dette vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for ansatte og brukere. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Kostnadsanslaget for dette tiltaket er brutto 125 mill. Utomhusarealer er ikke medregnet. Det er ikke tatt stilling til hva som skal skje med dagens skolelokaler

7 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl. regnsk merforbr Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk

8 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2017 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

9 2.4. Investeringsbudsjett 2017 budsjettskjema 2 B Prosjekt Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Budsjett IT-investering v/it-sjef Kirken, renovering og alarm Renovering Namdalseid skole/idrettsbygg Utbygging av Statlandvassdraget Ras Statland Adgangskontroll Kommunehuset Gulvvaskemaskiner Uteomr. Vangstunet Renovering skolekjøkken Statland skole SD anlegg kommunale bygg Varmestyring Statland skole Renovering kjøkken Vangstunet Velferdsteknologi Kokegryte kjøkkenet Investeringer kjøkken Helsetunet Reasfaltering kommunale veger Renovering trygdeboliger Ombygging omsorgsbolig Kjøp av brannstasjon og bolig Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Nytt srøminntak kommunehuset Renovering kommunal bolig Forprosjekt renov. sykeheim Nytt legekontor Renovering samfunnshuset Brannvarslingsanlegg kommunehuset Renovering bolig Lauvtun Nødstrømsaggregat Kommunale parkeringsplasser Teknisk, investeringer ifb omorganisering Brannvarslingsanlegg Statland Opprusting veg Gangveg Vangsmoen-Sentrum Gatelys kommunale veger Skilting av kommunale veger Ny vannledning Årgård bru Reservevannkilde Rosset Vannbasseng Rosset Inntaksledning Rosset Utskifting vannrør og kummer Utbygging Statland vannverk Vannmålere for lekkasjesøk Trykkøkningsanlegg Nord-Setter Overvåkingssystem pumpestasjoner Ombygging renseanlegg Korsen Bil til avløpstjenesten T O T A L T

10 3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/ / Utløper Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS MNA IKS MN Vekst AS Sum

11 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeidet i faste 2017-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2016, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, beregnet til 2,5 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,2 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2017 utgjør 600 tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2017 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2017 er 20,42% mot 21,65% i I SPK reduseres premien fra 11,15 % i 2016 til 10,25 % i Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2017 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2017 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2011 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Framskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2016/2017 er det 183 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 180. Etter planperioden vil elevtallet gå ytterligere ned. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen

12 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre har gått noe ned de siste årene og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil antallet eldre, 80+, være forholdsvis stabilt og etter 2025 vil en får en merkbar vekst i denne aldersgruppen og en vil få en ny eldrebølge. Kommunen vil i løpet av planperioden få en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. Gjennomsnittet i landet er 1,00. For 2016 er kostnadsfaktoren for Namdalseid 1,3026. Den er beregnet økt til 1,3369 i Dette skyldes hovedsakelig endringer i demografi men også endringer i inntektssystemet hvor det er nye kostnadsnøkler f.o.m Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 33,7 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 3,4 mrd, tilsvarende en vekst på 0,7 pst. Veksten i de frie inntektene er på mill. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,2 pst. Årsaken til at veksten i de frie inntektene er større enn den samlede veksten er at øremerkede tilskudd reduseres. Veksten i inntektene skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom forholdsvis godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 1,2 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er minus 0,7% og for hele landet på 0,2 %. Kommuneproposisjonen 2016 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2016, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2017 Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 2,7 % regnet fra anslag på regnskap for Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 0,2 % (regnet fra anslag på regnskap 2016 i RNB 2016). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 2,1 mrd. i 2017 og merkostnader til pensjon med 0,9 mrd

13 Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere holdes uendret på 11,8 i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 163,96 mrd. kroner i 2017, mot antatt 160,28 mrd. i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 56,2 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 43,72 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet,tilleggsproposisjonen og prognosemodellen fra KS. Det er ikke foretatt justering for endringer i folketallet knyttet til hvor mange flyktninger som kommer til kommunen. Opplegget bygger på at kommunens kostnader med mottak av flyktninger dekkes av tilskudd fra staten. For 2017 er det en økning i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig økt utgiftsutjevning som følge av at kommunens kostnadsindeks har økt. Årsaken til endringen er både endringer i demografi samt endringer i inntektssystemets kostnadsnøkler f.o.m Det er i tillegg lagt til en estimert kompensasjon for gradert basistilskudd i nytt inntektssystem. Dette er ekstra midler som gis til kommuner som har vedtatt sammenslåing i kommunereformen, men som ikke er tatt med i prognosemodellen fra KS siden dette fordeles som skjønn i 2017 Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Øremerkede tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid og tilskudd til frivilligsentraler samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker betydelig fra og med Netto renteutgifter er beregnet til tusen i 2017 og øker til tusen i Avdragsutgiftene er i stor grad tilpasset kommunelovens bestemmelser om minsteavdrag. Utgiftene øker i planperioden med tusen regnet fra Opplegget er at avdragsnivået tilpasses et minimumsnivå slik at økningen i avdragsbetaling fra 2016 til 2020 blir på 906 tusen. Ordinær lånegjeld øker fra 188,5 mill. i 2016 til 249,1 mill. i 2019 for så å avta til 245,1 mill. i Gjeldsnivået i 2017 tilsvarer vel 112 %av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2019 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 137 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.75,1 % av kommunens lån knyttet til fastrenteavtale på 2,10 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 1,9%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenten. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste

14 renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes et forholdsvis lavt rentenivå i planperioden på 2,2 % i 2017 og 2018 men stigende til 2,3 % i 2019 og 2,5 % i Endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. Med et budsjettert rentenivå på 2 % vil en økning med 1 % medføre 50% høyere renteutgifter for den delen av låneporteføljen som ligger med flytende avtaler Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger i tillegg til næringseiendommer. Skattesatsen holdes uendret på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i I resten av planperioden settes satsen til 7 promille både for boliger, fritidsboliger og verk og bruk. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2017, stigende til tusen i 2019 og Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos-Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en utbygging av boliger i sentrum samt noe bygging av nye fritidsboliger som ligger til grunn for skatteanslaget. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt Kommunen er fortsatt i en krevende økonomisk situasjon på grunn av for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Renter og avdrag på en høy gjeldsgrad utgjør en relativt stor andel av driftsutgiftene. Det foreslås derfor en betydelig endring av avdragsprofilen som øker handlingsrommet for drift. Bunnlinja i budsjettet har liten eller ingen margin. Det er i praksis et null-budsjett alle år og langt fra egne måltall og anbefalt nivå fra staten. Dette anses likevel forsvarlig. En forutsetning for dette opplegget er disposisjonsfondet som til en viss grad kan dekke uforutsette kostnader. Noe bruk av fondet tidlig i perioden gir organisasjonen bedre tid til omstilling. En kan likevel ikke basere driften på bruk av disposisjonsfond på lenger sikt. Planlagte effektiviseringstiltak er ikke oppnådd fullt ut. Dette kan indikere at kommunen nærmer seg en grense for hva som anses forsvarlig. Prognosene for befolkningsutviklingen tilsier at denne situasjonen vil forverres som egen kommune. Vedtaket om kommunesammenslåing er etter rådmannens vurdering både naturlig og nødvendig i denne situasjonen. Utfordringene vil bli en del av en betydelig større økonomi som kan gi rom for større fleksibilitet og mindre behov for dramatiske kutt som en liten og sårbar økonomi må regne med. Den nye kommunen vil også møte stort behov for kostnadseffektivisering, men det er lagt opp til en lang omstillingsperiode med økonomiske insentiver fra staten i perioden

15 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Redusert avdragsbetaling Effekt av felles løsninger med Namsos og Fosnes Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger økes til Økt eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt nye boliger og fritidsboliger Eiendomsskatt, ny kraftlinje Namsos-Roan Økt havneavgift ,3 årsverk av kultursjef i flyktningetjenesten i Flyktningetjenesten, internkjøp fra andre tjenester Ramme for kulturtiltak, utgår i Tilskudd lag og foreninger Vakant stilling 0,5 årsverk avvikles, Vangstunet barnehage Opprettelse av 0,4 stilling som logoped LOS i ordinær drift Styrking Statland skole Reduksjon skoleledelse -240 Sammenslåing av klasser Namdalseid skole Reduksjon av rammetimer Namdalseid skole Hjelpemidler, kjøp av tjenester Opphør av kommunal bostøtte Bemanningsreduksjon Kløvertunet, 0,35 årsverk Bemanningsreduksjon kreftsykepleie, 0,14 årsverk Kjøp av institusjonsplass andre kommuner 1500 Innføring av Multidose, medisinhåndtering Økning omsorgslønn, 0,15 årsverk 75 Reduserte energikostnader kommunale bygg og gatelys Beredskapsordning bygg, vann og avløp, nettokostnad Fagleder renhold, ny funksjon, 0,2 årsverk Vakanser i faste stillinger Innsparingskrav Sum driftsmessige tilpasninger

16 I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Endringene for 2017 er en del av budsjettvedtaket. Grovt sett innebærer ovenstående tiltak videreføring/nye kostnadskrevende tiltak tilsvarende 3 mill og tiltak som gir merinntekt/mindreutgift tilsvarende 7 mill. Nedjustering av avdragsnivået er et avgjørende element i dette. Dette tiltaket åpner samtidig muligheten for å beholde grunnleggende velferdstilbud og samtidig møte en del akutte behov. Nye tiltak for perioden 2018 til og med 2020 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Kommunesammenslåingen med Namsos og Fosnes vil legge føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Opplegget gjennomføres uten vesentlige endringer i organiseringen av tjenester og administrasjon og uten oppsigelser av ansatte Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform innen Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2017 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen. I tiden fram til at samkommunen skal oppløses, vil MNS ha fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Av nye og pågående prosjekter kan nevnes at MNS skal starte utredning om etablering av skuterløype for rekreasjonskjøring, og det er foreslått at skogpådriverprosjektet skal forlenges med nye 3 år. Arbeidet med utvikling av legevaktsamarbeidet startet i 2015 og skal fortsette også i Forslag om fast ansatt 100%

17 legeressurs knyttet til MNS-legevakt og LINA er innarbeidet i budsjettet i Arbeidet med oppløsning av samkommunen vil starte i Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger for PPT og barnevern og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016, og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det er ikke gitt kompensasjon til barnevernet for økning i kostnader knyttet til barnevernvakt som følge av utvidet åpningstid. Stillingen ved MNS utvikling som har vært holdt vakant de siste 3 årene aktiveres igjen. Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr ) Tekst MNS B 2017 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk.rente og avskrivning Sentralbord Lønn- og regnskapsavd PP-tjenesten Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Miljø og landbruk Sum ramme Endringer i planperioden For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram

18 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Tiltak for bedre bredbåndsdekning videreføres. Tilrettelegging for aktiviteter tilknyttet reiseliv på Statland fullføres. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Utviklingskontoret har gjennomgått en evaluering i Samarbeidet med næringsorganisasjonene og næringslivet er forbedret. Kontoret får økt, fast stillingsressurs med ett årsverk fra Forslag til statsbudsjett for 2017 inneholder en kraftig reduksjon av regionale utviklingsmidler. Dette vil være negativt for lokale støtteordninger til næringslivet. Det er gitt tilsagn om betydelig økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen til etablering av bedre småbåthavn på Statland. Det gjenstår avklaring av privat finansieringsandel før tiltaket gjennomføres. Tiltaket vil gi store muligheter for utvikling av reiselivet og tilknyttet næringsvirksomhet i området. Fibersatsingen vil fortsette. Kommunen tilrettelegger for bredbåndstilknytning mot Storåsen industriområde med muligheter for videreføring til private husstander. Et kystfiberprosjekt er under utredning i mulig samarbeid med Namsos, Fosnes og Flatanger og vil eventuelt bli realisert i perioden. Denne satsingen vil være viktig for å sikre bosetting og næringsutvikling. Utviklingskontoret yter viktig prosjektbistand i bredbåndssatsingen. Etableringen av ny overføringslinje mellom Namsos og Roan er i full gang. Statnett planlegger strekking av linja i 2017 og påkobling til nettet i 3. kvartal Denne etableringen gir grunnlag for betydelige skatteinntekter for kommunen. Aktiviteten gir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv i byggefasen. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet tas opp i Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økte havneavgifter Eiendomsskatt ny kraftlinje

19 6.5. Boligpolitikk og bomiljø Det er lagt til rette for videre boligbygging i sentrum. I 2016 er det bygd boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte. I perioden vil det være behov for å utvide boligtilbudet ytterligere for denne målgruppen. Kommunal bostøtteordning bortfaller. Etablering av boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte er aktualisert etter flyktningekrisen og kommunestyrets beslutning om å ta imot flyktninger på Namdalseid. Det er etablert 8 leiligheter i et nytt bygg vest for kommunehuset i Utbyggingen utføres så langt av private utbyggere med kommunen som framleier. Utover i perioden kan det bli behov for flere boliger til denne målgruppen. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2017 med 3,0 %, som er noe lavere enn veksten i konsumprisindeksen. Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunens satsing på klima- og miljøtiltak videreføres i perioden. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Prioriterte satsingsområder for klima og miljø: - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner I tillegg videreføres overgang til el-biler som tjenestebiler. Videre utbygging av el-billadere vurderes etter en evaluering av bruken

20 Energiforbruket harr gått noe ned i nye kommunale bygg. Potensialet for energisparing er imidlertid større, og det er forventet en innsparing på kr 200 tusen i Forbedring av kommunalt avløpsnett fullføres. Det forventes bedre rensing og bedre vannkvalitet i vassdragene i kommunen. Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Folkehelse Kommunen har nå god kunnskap om helsetilstanden gjennom fremlegging av oversiktsdokumentet, som ble behandlet i kommunestyret i juni Vi har videre kunnskap om årsakssammenhenger og effekter av forebyggende og helsefremmende arbeid, noe som gjør at vi kan foreslå kunnskapsbaserte tiltak, både i forhold til forebygging og helsefremming. Det gjøres mye bra folkehelsearbeid i kommunen allerede. Oversiktsdokumentet gir grunnlag for å reflektere over innsatsen og muligheter for å målrette tiltakene enda bedre. Oversiktsdokumentet på folkehelseområdet, komplettert med en ny Ungdataundersøkelse som ble gjennomført i vår, viser hvilke folkehelseutfordringer vi har. Budsjett og økonomiplan skal svare opp dette i forhold til konkrete tiltak. Det er viktig at vi benytter tilgjengelig kunnskap for å finne effektive tiltak for å møte utfordringene. Planstrategien fremhever at vår viktigste befolkningsstrategi for å skape bedre vilkår for folkehelsen er å videreutvikle attraktive, trygge og helsefremmende tettstedsområder. Det vises her nærmere til innholdet i planstrategien. Sektorer og enheter har vurdert hvordan vi kan håndtere folkehelseutfordringene med utgangspunkt i oversiktsdokumentet. Det er konkret vurdert hvilke tiltak som bør videreføres og hvilke konkrete tiltak som bør fremheves mer i vår innsats fremover. I arbeidet fremover vil kommunens planstrategi legge grunnlaget for den nye kommunens arbeid med kommuneplanen, herunder også innsatsen på folkehelseområdet fra og med Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har fått sterkt øket fokus de senere år. Årsaken er i stor grad hyppigere forekomst av ekstremvær som har resultert i flom, ras og oversvømmelser flere deler av landet. Samfunnsutviklingen har i tillegg ført til at vi er blitt mer sårbare for brudd i infrastruktur som vei, vann og nett. Namdalseid kommune har store områder med kvikkleire i grunnen. Sårbarheten er imidlertid betydelig redusert gjennom omfattende elveforbygging og andre kompenserende tiltak i regi av NVE. Kommunen bør likevel utvise stor aktsomhet i arealforvaltningen i forhold til denne risikofaktoren. Risiko og sårbarhet blir derfor grundig vurdert i alle tiltak som kan medføre

21 endringer i belastning på grunnen. Gjennom forvaltning av plan- og bygningsloven søker kommunen å forebygge risiko ved behandling av arealplaner og søknader om tiltak. Flere investeringstiltak som gjennomføres berører samfunnssikkerhet. Det er eksempelvis tiltak for sikrere vannforsyning, trafikksikkerhetstiltak, reserve strømforsyning m.m. Kommunen har beredskapsplan som beskriver organisering av arbeidet når kriser oppstår. Det gjennomføres øvelser for å være best mulig forberedt på alvorlige hendelser når det skjer. Det vil bli gjennomført fornyet risiko- og sårbarhetsvurdering i løpet av første halvår I tillegg vil risiko- og sårbarhetsvurderinger være en viktig premiss ved utarbeidelsen av ny arealplan. Det kan være behov for å revidere kommunens beredskapsplan i etterkant av dette arbeidet. Kommunen vil sikre reserve strømkilde for skolen på Statland hvis denne må tas i bruk som samleplass ved strømbrudd. Kommunen vil videre øke datasikkerheten ved å etablere en reservestrømkilde på kommunehuset som kopler inn ved strømbrudd. Det vil bli gjennomført flere årlige øvelser i kriseledelsen, for å trene på å være gode i samhandling ved beredskapssituasjoner/ kriser Politikk og administrasjon Arbeidet med forberedelse av kommunesammenslåing med Fosnes og Namsos vil ha stor oppmerksomhet i hele perioden. Inntekter øker gjennom full utnyttelse av eiendomsskatt. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økt eiendomsskatt fra 6,5 til 7, boliger og fritidsboliger Eiendomsskatt verker og bruk, nye objekt Eiendomsskatt nye boliger og fritidsboliger Kommunesammenslåingen, effekt Innsparingskrav Kommunereformen Kommunestyret har vedtatt sammenslåing med kommunene Fosnes og Namsos fra Endelig beslutning skjer i Stortinget våren Første halvår 2017 vil det foregå omfattende forberedelser for sammenslåingen som styres av en midlertidig fellesnemnd oppnevnt i kommunene. Det er oppnevnt prosjektgruppe og arbeidsgrupper som vil kartlegge gjeldende løsninger for organisering og bemanning. Videre skal nye løsninger for Nye Namsos finnes. Ansatte er representert i gruppene. Etter Stortingets vedtak formaliseres arbeidet gjennom Fellesnemnda som styrer videre prosess. Tilsetting av rådmann for den nye kommunen

22 forseres slik at denne er på plass fra høsten Denne rådmannen vil være prosjektleder for prosessen fram mot sammenslåingen. All erfaring tilsier at dette er komplekse og tidkrevende prosesser, og arbeidet vil derfor måtte prioriteres av alle dagens kommuner fra første stund. Kommunene legger opp til å gjennomføre prosessen med egne ansatte. I tillegg til dette skal kommunen driftes og tjenester ytes til innbyggerne som normalt. Utvikling av tjenester og organisering, samt kommunal planlegging vil derfor i stadig større grad ha den nye kommunen som mål. Intensjonsavtalen som er inngått mellom de 3 kommunene legger opp til å kunne ta ut effekter allerede i perioden før kommunesammenslåingen. Når eksempelvis nøkkelstillinger blir ledig i en kommune skal det vurderes om det er aktuelt med fellesløsninger med en av/eller begge de andre kommunene. En liten andel av forventet effekt er tatt inn i planen. I 2017 vil i tillegg arbeidet med avvikling av samkommunen bli igangsatt. Dagens fellesløsninger må oppløses og reorganiseres. Siden ikke alle MNS-kommuner har vedtatt sammenslåing blir denne avviklingsprosessen mer omfattende. Intensjonsavtalen legger opp til at Nye Namsos skal levere tjenestene til sine innbyggere selv, men åpner for å tilby sine nabokommuner vertskommunetjenester. Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Det legges ikke opp til endringer i organisasjonsstrukturen i perioden. Arbeidet med organisasjonsmessige tiltak kanaliseres til planleggingsarbeidet for Nye Namsos. Det vises til etterfølgende kapitler Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst Vakanser i faste stillinger Inventar og utstyr, sentral ramme Ramme kompetanseheving, netto kostnad Visjon, verdier og hovedmål i arbeidsgiverpolitikken Visjon: «Namdalseid kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass med vekt på trivsel og tilhørighet». Verdier: tillit, respekt, åpenhet og lojalitet. «Arbeidsgiverpolitikken i Namdalseid kommune skal skape forutsigbarhet og motivasjon for de ansatte i deres arbeidssituasjon. Trygge og engasjerte medarbeidere skal yte gode tjenester til innbyggerne basert på en effektiv ressursutnyttelse

23 Hovedmålene for arbeidsmiljøarbeidet vårt «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon utvikle arbeidsmiljøet kontinuerlig i tett dialog i et topartssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og i samarbeid med statlige myndigheter bidra til et inkluderende arbeidsliv» Det arbeidsgiverpolitiske dokumentet er et strategisk dokument som skal omsettes i praktisk handling. Dette setter krav til hele organisasjonen. Dette skal vi gjøre gjennom: Å arbeide med grunnlag i en tydelig visjon, et godt verdigrunnlag og tydelige uttalte mål Å drive lederopplæring og ledertrening med basis i «lederplattformen» Å gjennomføre «treningsopplegg» for samhandling mellom ledere, tillitsvalgte, ansatte og politikere med basis i «plattform for ledelse» Å gjennomføre en aktiv og forankret strategisk kompetanseplan Å iverksette en strategi for innovasjon i tjenester og arbeidsmiljø Å opprettholde og forsterke de gode strukturer for HMS- og IA- arbeidet og et aktivt topartssamarbeid/ medvirkningsapparat som vi har bygd opp Å utvikle en lønnspolitikk som skal sikre at vi rekrutterer nye, samt beholder og utvikler våre ansatte Status for arbeidsmiljøarbeidet: Vi har tatt mange grep samtidig innenfor HMS- og IA- området i de siste to årene, og nå handler det om å innarbeide alle disse elementene som en del av de daglige driftsoppgavene i alle delene av det kommunale tjenesteapparatet. Dette ansvaret ligger primært på ledernivå, men vi vil fortsette å bygge på et aktivt topartssamarbeid i hele organisasjonen. Vi har i 2016 gjennomført arbeidsmiljøkartlegging ved hjelp av verktøyet «10- faktor». Resultatene for kommunen samlet er presentert for kommunestyret. Vi scorer godt på: Stor grad av fleksibilitet God motivasjon for oppgavene Vi scorer lavest på: Mestringsorientert ledelse Mestringsorientert klima Kompetansemobilisering og relevant kompetanseutvikling Gjennomsnittet for hele organisasjonen for hver faktor avviker imidlertid svært lite fra alle andre kommuner i landet som har gjennomført undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen varierer imidlertid mellom de ulike enhetene. Arbeidet med prioriteringer av satsinger med utgangspunkt i undersøkelsen må starte ute i den enkelte enhet, i topartssamarbeidet. Tiltak innarbeides i handlingsplanen for HMS- og IA- arbeidet for enheten i perioden