SMS stedsutvikling, medvirkning og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMS stedsutvikling, medvirkning og"

Transkript

1 SMS stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser Rapport På oppdrag / Ingrid Svetoft 14. november 2013 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Oppdragsbeskrivelse og metode... 7 Bakgrunn... 7 Bærekraftig samfunnsutvikling og medvirkning... 8 Bærekraftig by... 9 Bærekraftig samarbeid... 9 Bærekraftig økonomi Plan- og byggeprosess Forandringer i plan- og byggeprosesser Forankring i planleggingsprosesser i henhold til SKL Fire verktøy i SMS-prosjektet Verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse (SKB) Sosial bærekraft Verktøy: medvirkning Statsborgerskap Nasjonalt demokratiarbeid Barn og unge er også medborgere Skape bevissthet om muligheten til å påvirke... 17

2 Delaktighetstrappen Verktøy: kulturmiljøer og kulturarenaer Verktøy: urbant friluftsliv og folkehelse Erfaringer fra SMS-prosjektet Sammenlignende analyse Generelle konklusjoner Forutsetninger Prosesser Resultat Distribusjonsplan Implementeringsplan Forskning med tilknytning til SMS-prosjektet Samfunnsutvikling og måldokumenter Internasjonale måldokumenter FNs barnekonvensjon Healthy Cities Svensk lovgivning Godt bygget miljø Ansvarlige aktører i Sverige Boverket Folkhälsoinstitutet Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) SKL Delegationen för hållbara städer, DHS Norsk lovgivning Folkehelseloven Universell utforming Ansvarlige aktører i Norge Direktoratet for byggkvalitet Folkehelseinstituttet Kommunenes sentralforbund Stedsutviklingsprosjekter til inspirasjon... 28

3 Mistra Urban Futures Mellanplats Göteborg DrottningH Helsingborg Sosial risiko i byene høyskolen i Malmö Sound Settlements i København-Helsingborg Avsluttende refleksjoner Kildehenvisninger... 31

4 Forord Det er iverksatt flere interessante tiltak for å øke medvirkningen i i arbeidet for en bærekraftig utvikling. SMS-prosjektet tilfører arbeidet ytterligere nye perspektiver og muligheter. Jeg er takknemlig for å ha fått mulighet til å følge SMS-prosjektet når jeg har skrevet denne rapporten. Det har vært svært inspirerende å følge prosjektet. Mange har delt sjenerøst av sin erfaring. Min egen forskning på arkitektens rolle og brukermedvirkning har fått en langt sterkere kobling til medvirkning og demokratiske rettigheter. Jeg har også fått ny innsikt om både likheter og ulikheter i norske og svenske forutsetninger for hverdagsintegrasjon i stedsutvikling. Takk til alle i SMS-prosjektet! Lykke til med implementeringen og distribusjonen av verktøyene. Helsingborg, 14. november 2013 Ingrid Svetoft arkitekt SAR/MSA, teknisk direktør

5 Sammendrag I SMS-prosjektet er det utarbeidet verktøy og modeller for bedre hverdagsintegrasjon i en bærekraftig stedsutvikling. Prosjektet er et Interreg IV A-prosjekt innenfor delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK). Prosjektpartnerne har vektlagt ulike deler av utviklingsarbeidet: medvirkning, sosial konsekvensbeskrivelse (SKB), urbant friluftsliv og folkehelse samt kulturmiljøer og kulturarenaer. Verktøyene kan være til støtte i den komplekse planprosessen og skape bevissthet rundt de sosiale aspektene tidlig i planarbeidet. Samtidig forsterkes også innbyggernes muligheter til å delta aktivt i stedsutviklingen. En bærekraftig samfunnsutvikling skal tilgodese grunnleggende behov for fysisk utforming og støtte hver enkelt innbyggers rettigheter. Retningslinjene for innbyggerhøring er er lovregulert. Formen for medvirkning og hvordan resultatet skal integreres i beslutningene, er imidlertid ikke lovfestet. Saksbehandlerne har derfor anledning til å hente inn underlag og kunnskap ved hjelp av ulike verktøy i planprosessen. Den tradisjonelle håndteringen og fragmenteringen av ulike faser i en plan- og byggeprosess gjør det vanskelig å opprettholde helhetsbildet i et planarbeid. I en mer bærekraftig prosess bør forankring og felles kunnskapsutvikling bidra til å støtte arbeidet og gi en større måloppnåelse. Nye arbeidsmetoder i kommunene er under utvikling. Der samarbeider ulike forvaltningsorganer om å håndtere og synkronisere tiltakene sine, spesielt i de tidlige fasene av planprosessen. Det finnes også ulike tiltak for å utarbeide forretningsmodeller og beregningsmetoder for å kombinere den økonomiske, miljømessige og sosiale holdbarheten bedre. Det er flere måter å involvere innbyggerne i samfunnsutviklingen på, der det demokratiske grunnlaget for samfunnet er det viktigste. Tilfeller av bilbranner og konfrontasjoner mellom ungdommer og politiet er tegn på fremmedgjøring og segregering. Manglende tillit til politikerne gjør også at ulike metoder for å involvere innbyggerne i en bærekraftig stedsutvikling bli stadig viktigere i en demokratisk prosess. Flere innbyggergrupper involverer seg av ulike grunner ikke i samfunnsspørsmål. Derfor er det behov for ulike typer tiltak for å skape bevissthet om den enkeltes rettigheter. Barn, ungdom og innvandrere er ofte underrepresentert på arenaer for dialog og høring og bør inkluderes på særskilt vis. Prosjektet har både norske og svenske partnere, noe som gir to nasjonale regelverk som ramme for arbeidet. Måldokumenter som FNs bosetningsprogram og FNs barnekonvensjon danner et felles internasjonalt grunnlag. Ulike nasjonale lover og regler har åpnet for diskusjon og refleksjon samt en større forståelse for partenes likheter og ulikheter. Norsk helselovgivning er for eksempel et instrument som gir god anledning til å inkludere de sosiale aspektene i ulike planspørsmål og -beslutninger. Ved hjelp av ulike verktøy og metoder kan kunnskapen og ideene som finnes blant innbyggerne, integreres og gi et bedre og sterkere forankret resultat i et planarbeid. I løpet av prosjekttiden er det utviklet en interessant metode for å samle inn innbyggernes syn på for eksempel bevaringsverdige kvaliteter via et videokamera. SMS-prosjektets arbeid skal kunne distribueres, brukes og utvikles også av andre kommuner ved at verktøy og metoder for en mer sosialt bærekraftig planprosess gjøres tilgjengelige på

6 prosjektets hjemmeside. De som deltar aktivt i utarbeidelsen av verktøy og modeller, er også viktige for fortsatt distribusjon og implementering. Sammen med andre pågående utviklings- og forskningsprosjekter bidrar SMS-prosjektet med flere perspektiver og konkrete verktøy for en sosialt bærekraftig utvikling.

7 Oppdragsbeskrivelse og metode Denne rapporten utgjør sluttdokumentasjonen i mitt oppdrag for SMS-prosjektet, som har bestått i å dokumentere pågående virksomhet og teoretisere modeller og verktøy som er utarbeidet. Til grunn for rapporten ligger min egen deltagelse i prosjektspesifikke hendelser som seminarer og prosjektgruppemøter samt skriftlig materiale som er utgitt i forbindelse med prosjektet. Rapporten knytter formålet for prosjektet opp mot det offentlige innenfor rammen av norsk og svensk lovgivning, i tillegg til andre lignende prosjekter og relevant pågående forskning og utvikling. Rapporten tar for seg både fordeler og eventuelle risikofaktorer forbundet med SMS-prosjektets metoder og verktøy. I mitt tolkningsgrunnlag har jeg som arkitekt mange års praktisk erfaring fra plan- og prosjekteringsprosesser samt forskerstudier og en doktoravhandling om arkitektens rolle og brukermedvirkning. Forskningen min innbefatter spørsmål rundt medvirkning og sosiale rettigheter, sosial bærekraft og aktørenes ansvar og rolle. For å kunne skrive en rapport og få en bedre innsikt i arbeidsmetodene og ambisjonene i prosjektet, har jeg deltatt på en rekke seminarer og konferanser. Flere av prosjektets metoder og verktøy er utprøvd og diskutert ved en rekke tilfeller. Det har også vært viktig å treffe de personene som har medvirket i prosjektet, samt å ha en aktiv og kontinuerlig kontakt med prosjektlederen. For å sette prosjektet i perspektiv har jeg deltatt aktivt i andre lignende prosjekter, noe som har tilført oppdraget tolkningsbredde. Bakgrunn SMS-prosjektet er et Interreg IV A-prosjekt innenfor delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK). Prosjektet er et kunnskapsprosjekt som går på tvers av landegrensene og skal bidra til sosialt bærekraftig stedsutvikling og økt sosial integrering. Målet har vært å utarbeide verktøy som skal sikre at stedsutvikling tar hensyn til sosiale aspekter som folkehelse og kultur på lik linje med økonomiske og økologiske aspekter. Videre skal gode modeller for medvirkning videreutvikles, og de skal gjøres tilgjengelige for andre aktører som arbeider med stedsutvikling i Kattegat-Skagerrak-regionen (KASK). I SMS-prosjektet er det utarbeidet verktøy og modeller for bedre hverdagsintegrasjon i en bærekraftig stedsutvikling. Verktøyene kan støtte saksbehandlerne i komplekse planprosesser og skape bevissthet rundt de sosiale aspektene tidlig i planarbeidet. Samtidig økes også innbyggernes mulighet til å delta aktivt i stedsutviklingen. Verktøyene gjør at flere aktører kan involveres i planprosessen både innenfor og utenfor de aktuelle forvaltningsorganene. Prosjektpartnerne har ulike fokus i utviklingsarbeidet. Det gir innholdsmessig bredde medvirkning fra innbyggerne, sosial konsekvensbeskrivelse (SKB), urbant friluftsliv og folkehelse samt kulturmiljøer og kulturarenaer.

8 Bærekraftig samfunnsutvikling og medvirkning Hovedformålet med samfunnsutviklingen er å tilgodese grunnleggende behov for fysisk utforming i samfunnet. En bærekraftig samfunnsutvikling er basert på helhet og innbefatter samspillet med mennesker og miljø såvel som bruk av økonomiske og sosiale ressurser. Retten til å delta i utformingen av nærmiljøet er forankret i ulike lover og regler. Hvordan medvirkningen skal gjennomføres, er imidlertid ikke regulert i detalj. Den svenske plan- og bygningsloven (PBL 2010:900) beskriver hvordan og når synspunkter som sendes inn, skal kunngjøres, granskes og behandles. Ansvarlige tjenestemenn i aktuelle forvaltningsorganer kan påvirke den praktiske prosessen, hvilke verktøy man skal bruke for en best mulig medvirkning, og hvordan resultatet av medvirkningen skal forankres og omsettes i handling. 17 Etter fasen utställning skal kommunen i en særskilt uttalelse sammenstille de synspunkter som er lagt frem, og gjøre rede for forslag som er utarbeidet på grunnlag av synspunktene. (PBL 2010:900) Med forankring i sentrale dokumenter som lovgivningen, nasjonale miljømål og andre styredokumenter oppfordres offentlig forvaltning til å støtte en utvikling som er bærekraftig på lang sikt. Den svenske regjeringen understreker at de vil støtte en bærekraftig stedsutvikling både nasjonalt og i et globalt perspektiv. I Miljødepartementets rapport "Sustainability by Sweden - Perspectives in Urban Governance" (2008) beskrives nødvendigheten av en åpen, godt planlagt og forankret prosess for å gi mennesker gode levekår. Verktøy som ifølge rapporten kan gi et godt resultat for innbyggerne, er oppfølging, medvirkning og kunnskapsutveksling. Konseptet symbiocity (www.symbiocity.org ) som beskrives i rapporten, har en helhetlig tilnærming til å utnytte potensialet i synergien mellom ulike aktørers kunnskap og erfaring. Under World Urban Forum 5 ble det gjennomført aktiviteter som det er gjort rede for i rapporten When people matter (2010). Det ble laget plattformer for medvirkning i den hensikt å bryte ned språklige og kulturelle barrierer. I diskusjonene ble det trukket frem at steder og minner hjelper oss med å forstå hvem og hva vi er. Det er viktig å forvalte investeringer som har pågått over lang tid. Holdninger og tankesett må endres i møte med fremtidige utfordringer. Det er tatt i bruk et nytt begrep, sustainable revelopment, som bygger på bærekraft, resirkulering og utvikling. Det understreker betydningen av å resirkulere det som allerede finnes, i stedet for å finne det opp på nytt, og her spiller også menneskene en viktig rolle. I Stadsbyggnadsdialogen, som er et et nettverk mellom seks svenske byer, er oppdraget å skape og spre interesse, forståelse og delaktighet i byutviklingsprosesser. "Innbyggernes forståelse og delaktighet avgjørende for at man skal kunne gjennomføre betydelige forbedringer i bymiljøet." (Dir 2011:29). I diskusjonen om hvilke verdier tidlig medvirkning tilfører planprosessen, nevnes følgende: tidseffektivitet, kvalitet, tilfredshet over å delta, sosial bærekraft og delaktighet. Ifølge Kungsbacka kommunes Handbok för invånardialog (2012) er medvirkning viktig og skal innarbeides i kommunenes styringsmodell. Det foreslås å bruke medvirkning fra innbyggerne dersom de tillitsvalgte eller innbyggerne trenger mer kunnskap som beslutningsgrunnlag. Håndboken beskriver flere ulike deler av en beslutningsprosess som er egnet for medvirkning. Eksempler er å utforske behov og teste løsninger, analysere alternativer og

9 vurdere beslutninger. Ifølge håndboken er det viktig å skille mellom medvirkning for læring og medvirkning for beslutninger. Forutsetningene for prosessen må være riktige. Bærekraftig by Det pågår en diskusjon om byen i seg selv er bærekraftig eller ikke. Antallet innbyggere i byene øker. Den globale utviklingen går mot flere megabyer med flere millioner innbyggere, der energi- og vannforsyning, avfallshåndtering og trafikkavvikling er en stor utfordring. "Mennesket er en sosial art som fungerer best når det produserer noe i samarbeid med andre. Byer skaper muligheter for å samarbeide, og felles kunnskapsproduksjon er menneskehetens viktigste skapning", sier Edward Glaser i sin bok Stadens triumf (2012). Han mener høye, energieffektive hus, i stedet for flate forsteder, høyere utdanning og støtte til fattige innbyggere er viktige tiltak i stedsutvikling. Til hinder for dette er den motstanden mot forandring som finnes i byer og "enklaver" der nimbyismen (den lokale motstanden mot utbygging) råder. Byens triumf er mennesker som bor, arbeider og tenker sammen. Forandring og bevegelse er en del av byen, iblant med tendenser til selvorganisering. I sin avhandling "Den självorganiserade staden - en appropriation av offentliga rum i Rinkeby" (2008) beskriver Lina Olsson hva som skjer når byens innblanding reduseres og flere private tiltak overtar. Når det sivile samfunnet og ideelle krefter kommer sterkere på banen, dannes det nye strukturer og virksomheter som kan øke innbyggernes deltagelse i samfunnets utvikling. I den tredje sektor spiller det offentlige rom en stor rolle som ressurs. Forretningsvirksomhet og salg som skjer utenfor de tradisjonelle butikkene, skaper arbeidsplasser og endrer levekårene. Lefebvre (1996) forfekter innbyggernes mulighet til å delta og dermed kunne bidra produktivt og politisk. I hans visjon deltar alle byens borgere i utviklingen, slik at det ikke bare er markedet og toppstyrte institusjoner som dominerer. Olsson mener at ved å appropriere det offentlige rom gjør man seg selv til en legitim bruker og medborger i samfunnet. Det å ta plass i det offentlige rom og sette sitt preg på det er et sentralt aspekt ved deltagelsen og et steg mot større sosial rettferdighet. Myndighetenes taktikk er å tilpasse loven med stor sjenerøsitet og skape rom og støtte for disse tiltakene. Bærekraftig samarbeid Både enkeltmennesker og virksomheter sitter på en god del kunnskap som ikke utnyttes i en tradisjonell planprosess på grunn av manglende kommunikasjon og erfaringsutveksling. I oppdrag for svenske statlige myndigheter og embetsverk oppfordres det til samarbeid i forbindelse med planlegging, innbyggermedvirkning og dialog. I flere regioner søker man bedre regional samordning, medvirkning og oversikt for en mer effektiv bruk av felles ressurser og utviklingsmuligheter. På oppdrag fra Social- och näringsdepartementet i Sverige skal Boverket og Tillväxtverket se på hvordan regionale utviklingsprogrammer, kommunal oversiktsplanlegging og vekstspørsmål kan knyttes sammen på en positiv måte. Et bredt nettverk av svenske myndigheter håndterer en nasjonal forankring av den europeiske landskapskonvensjonen, som oppfordrer til mer medvirkning og samarbeid i forholdet mellom by og land samt inkludering av innbyggerne. Aspektene ved sosial og kulturell bærekraft trekkes frem i sluttrapporten "Hållbar stadsutveckling", et samarbeid mellom Boverket, Riksantikvarieämbetet og Arkitekturmuseet.

10 "Utvikling av gode nærmiljøer og innbyggernes medvirkning i utviklingen skal vektlegges." (Ku2009/1620/KV) I en avsluttende rapport fra Delegationen för hållbara städer, som har vært gjeldende fra , beskrives hindringer for bærekraftig stedsutvikling (www.hallabarastader.se). En utvidelse av oppdraget gikk blant annet ut på å "klarlegge hvilke systemer og strukturer som kunne være til hinder for en bærekraftig stedsutvikling" (Direktiv 2011:29). Ifølge rapporten krever dette et tydelig politisk lederskap og politisk forankrede strategier som fører til en bærekraftig samfunnsutvikling. Følgende er forutsetninger for gode levekår: "Nye fremgangsmåter basert på helhetssyn og systemtenkning, prosessorienterte arbeidsmetoder og samarbeid mellom forskere, næringsliv, kommuner og innbyggere på tvers av landegrensene. Kunnskap og felles læring må utvikles gjennom oppfølging og erfaringsutveksling." Delegasjonen har utarbeidet forslag til tiltak og løsninger, men vil trekke frem 15 utfordringer for langsiktig bærekraftig omstilling i byene. Delegasjonen mener at aspekter som vedrører menneskers livskvalitet og byenes tiltrekningskraft, ikke tillegges tilstrekkelig tyngde, samt at innbyggernes medvirkning er for svak. Dette kan skyldes manglende samordning mellom ulike nivåer og manglende lederskap for sammensatte og tverrsektorielle prosesser. For å skape bedre forutsetninger for en bærekraftig utvikling av svenske byer foreslår delegasjonen noen statlige tiltak: en nasjonal bypolitikk som kan samordne aktører og tiltak, samt økte ressurser til relevant kunnskapsutvikling. Bærekraftig økonomi En bærekraftig samfunnsutvikling er basert på demokratiske rettigheter for om mulig å inkludere innbyggerne i et felles engasjement til alles beste. Det har skjedd en utvikling i retning av segregering og fremmedgjøring. Derfor har det blitt enda viktigere å vektlegge sosial bærekraft i kombinasjon med planlegging og utbygging. Det er iverksatt tiltak for å utarbeide forretningsmodeller og beregningsmetoder for å kombinere den økonomiske, miljømessige og sosiale holdbarheten i forbindelse med stedsutvikling. Innenfor rammen av WHOs nettverk Healthy Cities, som skal bidra til å gi alle et godt liv, har Nilsson & Wadeskog (2012) utarbeidet rapporten "Utanförskapets ekonomiska sociotoper". Rapporten beskriver en sosioøkonomisk analyse på bynivå og hevder at sosial kapital er en felles ressurs for innbyggerne og basert på interaksjon og tillit dem imellom. De sosioøkonomiske effektene av marginalisering og ekskludering medfører kostnader for både samfunnet og den enkelte innbygger. Det er imidlertid vanskelig å få oversikt over dem ettersom de består av flere dimensjoner. Manglende helhetssyn, langsiktighet og tillit til menneskenes evner vanskeliggjør beslutningsprosessen. Hvem har ansvaret, og hvilke tiltak er gjennomførbare? Plan- og byggeprosess I Sverige står kommunene fritt når det gjelder å utforme høringer, i henhold til den svenske plan- og bygningsloven (PBL 2010:900). På Boverkets hjemmeside samt på ulike fylkeskommuners og kommuners hjemmeside kan man lese mer om hvordan planprosessen går, samt hvordan rollene fordeles mellom de ulike offentlige aktørene.

11 Når kommunen planlegger jord- og vannområder i detalj, følger man normalt en prosess med flere godt definerte faser. En av disse er fasen samrådsskede. Når saken er av liten betydning og liten allmenn interesse, kan enkelte faser forenkles. Det kalles en forenklet planprosess (www.boverket.se). Planprosessen innleder den tradisjonelle arbeidsgangen for oppføring av boliger og andre byggverk. Den tradisjonelle prosessen (figur nedenfor) viser ulike faser i et "stafettløp". Planlegging Prosjektering Produksjon Forvaltning (En tradisjonell plan- og byggeprosess.) På nettsiden til Helsingborg kommune er hele planprosessen beskrevet: Forenklet planprosess. Planen er ikke av allmenn interesse. Høring omfatter kun berørte parter og godkjennes av Stadsbyggnadsnämnden. Normal planprosess. Planen er av allmenn interesse. Forslaget har to faser. Fasen samrådskede, med ett samrådsmøte. Deretter følger fasen granskningsskede (tidligere kalt utställning). Planen godkjennes av kommunfullmäktige. Den generelle prosessen for en normal planprosess, og hvordan du kan påvirke den: Ansökan och beslut planbesked» Dersom du ønsker at en detaljplan skal opprettes, endres eller oppheves, kan du søke om det. Du krever en planbesked. Du må betale for en planbesked (og siden for detaljplanarbeidet) i henhold til gjeldende satser. Samråd» Når beslutningen om detaljplanarbeidet er tatt, opprettes detaljplandokumenter i samråd med allmennheten, myndigheter og andre berørte parter. Du kan levere inn synspunkter på forslaget i samrådsfasen. Granskning (tidligere utställning)» Etter samrådet utarbeides det et ferdig planförslag som siden sendes til granskning. Formålet med granskningen er å vise hvordan synspunktene fra samrådet har påvirket planförslaget. Under granskningen er det viktig at du sender inn synspunkter skriftlig. Antagande» De fleste detaljplaner godkjennes av kommunfullmäktige, men iblant kan de også godkjennes av kommunstyrelsen eller stadsbyggnadsnämnden. Klage» Det er kun dersom du personlig påvirkes negativt av en detaljplan, regnes som sakseier og har sendt inn skriftlige innvendinger i løpet av prosessen, at du kan klage på beslutningen. (www.helsingborg.se)

12 Forandringer i plan- og byggeprosesser Det utvikles nå flere nye måter å planlegge og samarbeide på. Hensikten er å skape en bedre og smidigere prosess der samtlige involverte parter samarbeider. Halmstad kommune arbeider for eksempel for å styrke samarbeidet mellom kommunens forvaltning, innbyggerne og næringslivet (for eksempel gjennom utviklingsprogrammet Framtid Oskarström, 2013). Formålet er å involvere samtlige forvaltningsorganer, medborgere, bedriftseiere, foreninger og øvrige aktører tidligere i prosessen. Personer som vil etablere seg som næringsdrivende, kan benytte seg av en Företagslots, som er et kontaktpunkt mellom bedriftseiere og aktuelle forvaltningsorganer i forbindelse med godkjennelser m.m. Det både har pågått og pågår statlige utredninger for å finne løsninger for å øke og fremskynde plan- og byggeprosesser i Sverige (SOU 2013:34 och SOU 2013/14:25). Det finnes underlag som avdekker langdryge prosesser med planer som stadig overklages. I rapporten "Framtiden är redan här" (2013) beskriver Jenny Stenberg den såkalte NIMBYeffekten, Not-In-My-Back-Yard, der eiendomsbesittere hevder sin rett til å klage og hindrer at planer blir gjennomført. Både tjenestemenn og politikere uttrykker frustrasjon over at innbyggernes lovfestede rettighet både er tid- og kostnadskrevende, og de ønsker den fjernet. Gjeldende lovgivning taler for rettigheter der enkeltpersoner og sakseiere uttrykker sin egeninteresse, og oppfordrer ikke "til å være samfunnsborgere og tilføre kunnskap og utøve et aktivt medborgerskap". Dette kan skyldes at man involverer innbyggere og andre, for eksempel eiendomsbesittere, for sent i prosessen. Til sammenligning kan det nevnes at studier på store byggeprosjekter (Svetoft, 2008) viser at tidlig medvirkning og involvering av samtlige aktører er tidsbesparende og gir en smidigere byggeprosess og et godt resultat. Suksessfaktorene er å skape og tydelig kommunisere et felles mål og formål med prosessen samt å bygge og ivareta ny felles kunnskap basert på perspektivene og erfaringen til alle som er involvert. Plangenomförandeutredningen (SOU 2013:34) inneholder forslag til forenklinger og forkortelser av plan- og byggeprosessen. Utredningen viser at planleggingsprosessen ikke alltid tilfører merverdi, og at mange beslutninger tas før forutsetningene er klarlagt (altså for tidlig i prosessen). Det gjør iblant at prosessen må startes om igjen, og det gir store forsinkelser. Videre er rollefordelingen mellom stat, kommune og byggherre uklar, og denne må tydeliggjøres. Ifølge utredningen er enkelte planer ikke av allmenn interesse, og man bør kunne veksle mellom standardprosesser og utvidede prosesser: "Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hovedregelen om at allmennheten skal inkluderes så snart det opprettes en detaljplan." Dersom kommunen mener at et planforslag ikke er av allmenn interesse, "vil kommunen i henhold til den foreslåtte standardprosessen ikke kunngjøre forslaget". Utredningen foreslår at både kravet til detaljplan og byggelov kan avskaffes i visse situasjoner den enkle planprosessen blir normen. Forankring i planleggingsprosesser i henhold til SKL Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) utgir mye informasjon for å støtte aktører med ansvar for planleggingsprosesser. SKL understreker koblingen mellom demokrati, planlegging og bærekraftig samfunnsutvikling. I strategidokumentet for står det at "dialogen med innbyggerne må utvikles og bli en selvfølgelig del av beslutningsprosessen for å gi tillitsvalgte kunnskap om menneskers vurderinger og behov" (2011). I rapport nr. 5

13 "Medborgardialog som del av styrprocessen" (2013), understrekes det at eksisterende styringssystemer og medvirkning må utvikles samtidig for å styrke demokratiet. Prinsipper for medvirkning Organisasjon Styringsprosess Medvirkningsprosess Kommunikasjonsprosess Vurderingsprosess Demokrati RESULTAT Effektivitet (SKL rapport nr. 5 "Medborgardialog som del av styrprocesser".) Fire verktøy i SMS-prosjektet SMS-prosjektet (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) bruker fire verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse medvirkning kulturmiljøer og kulturarenaer urbant friluftsliv og folkehelse Sammen gir de et bredt og helhetlig bilde av grunnsteinene i langsiktig, bærekraftig stedsutvikling. Sosial bærekraft kan inneholde mange individuelle parametere som innbefatter begreper som trygghetsfølelse, fellesskap og tilhørighet. De negative uttrykkene for motsatt opplevelse kan være utrygghet, fremmedgjøring og fortapthet. Forebyggende arbeid og samordning av samfunnstiltak for den enkelte er avgjørende. Innen all forvaltning og alle virksomheter ligger det et ansvar for å motarbeide og forebygge negative opplevelser som for eksempel arbeidsledighet og økonomiske problemer kan medføre. Sosial bærekraft handler også om aspekter som folkehelse og fremmedgjøring. Kulturelle investeringer bør forvaltes godt og inkludere delaktighet og engasjement fra innbyggernes side. I fullt utviklet medvirkning er man på medskapernivå i "delaktighetstrappen". Det er mer informasjon om de fire verktøyene på og Her følger en beskrivelse av verkøyet i relasjon til forskning og aktuelle prosjekter.

14 Verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse (SKB) Ved hjelp av sosial konsekvensbeskrivelse kan vi forebygge og forutse problemer som kan oppstå i forbindelse med endringer i samfunnsutvikling. Sosial bærekraft og forvaltning av sosial kapital forutsetter et bredt samarbeid når man skal løse utfordringer i forbindelse med samfunnsutvikling. Sosial bærekraft i stedsutvikling krever helhetssyn, variasjon, forankring, identitet, innflytelse og interaksjon. Forvaltningsorganene med ansvar for sosial utvikling må samordnes med organene med teknisk og økonomisk ansvar. I avhandlingen "För samhällets bästa" (1994) drøfter Verner Denvall den uutnyttede kunnskapen som finnes i sosialtjenesten. Sosialtjenesten burde jobbe mer strukturert og medvirke i forebyggende arbeid i samfunnsutvikling i stedet for hovedsakelig å løse problemer etter at de har oppstått. I et bilag til SOU 1993:91 gjør sosiologen Lars Hjärne rede for noen bestemte hindringer: byråkrati i sosialtjenesten, vurderingskonflikter, et forenklet syn på samfunnsutvikling, samarbeidsproblemer mellom myndigheter, manglende politisk interesse, mangel på utviklede metoder og udemokratiske arbeidsmetoder. Med utgangspunkt i The International Handbook of Social Impact Assessment (Becker og Vanclay 2003) beskriver flere forfattere utviklingen av sosial konsekvensutredning i en samlet oversikt (Vanclay & Esteves et al, 2011). Sosial konsekvensanalyse stammer fra en lov som ble vedtatt i USA på 1970-tallet om å kombinere miljøspørsmål og sosiale spørsmål i regjeringens beslutninger (Harvey, 2011). Formålet var å skape allmenn forankring og åpen diskusjon, men analysen er utviklet og brukes også til å forutse og forebygge negative effekter for sosioøkonomisk utsatte områder. Ambisjonen er å kunne håndtere sosial risiko og ustabilitet bedre gjennom økt medvirkning fra innbyggerne. Det er utarbeidet ulike verktøy for å få en større forståelse for risiko forbundet med større forandringer, men disse inngår ofte i en forutbestemt prosess. Mange anbefaler en åpen dialog uten en nøye planlagt prosess og sosial ingeniørkunst. Metoder som inkluderer medvirkning, bør utvikles til å støtte beslutninger om ressurser og utforming, slik at det også tas høyde for endringer i omverdenen. Det er lett å bli fokusert på et avgrenset geografisk område, men med riktig bruk blir metoden en stor ressurs for en bærekraftig utvikling. I en eksamensoppgave fra KTH (Mattsson & Ternstedt, 2012) brukes sosial konsekvensbeskrivelse i et svensk rehabiliteringsprosjekt. Det er samlet inn empiriske data i intervjuer med aktører i prosjektet Järvalyftet og Husby. Resultatet er et forslag til en modell som er tilpasset den tradisjonelle svenske plan- og byggeprosessen. Forankring på alle nivåer er svært viktig. Det samme gjelder fleksibilitet og tilpasning til alle prosjektets forutsetninger. Det to første stegene er avgrensning og identifisering av involverte parter, etterfulgt av bevisst og formålstjenlig medvirkning. Deretter integreres resultatet i utformingen. Tilbakemeldinger er en forutsetning for en bærbar prosess, og det må kontrolleres at alle er enige i prosjektets innhold. Et avsluttende moment både under produksjon og i forvaltningen er oppfølging på oppdrag av byggherren. Dette avsluttende momentet er viktig for å kunne lære av prosjektet og dra nytte av erfaringen, men det er et moment som ikke finnes i den tradisjonelle prosessen. Ved å bruke medvirkning i tidlige faser unngås mistillit og motstand senere i prosessen. Partene er mer villige til å forhandle og inngå kompromisser om de føler at de er med på å ta beslutningen.

15 Sosial bærekraft En opplevelse av at makten sitter langt unna kan ha visse konsekvenser. Bilbranner og opprørstendenser i boligområder kan være tegn på misnøye og fremmedgjøring. Konfliktene er bare symptomer på et større samfunnsproblem som det er vanskelig å løse. I en rapport i forskningsprosjektet "Förebyggande säkerhetsarbete metoder för möten och dialoger" beskriver forskere fra høyskolen i Malmö levekårene i boligområdet Herrgården i Rosengård Malmö. Rapporten har tittelen "Det är inte stenarna som gör ont" (Hallin et al., 2010) og refererer til et sitat fra en brannmann som får steiner kastet på seg under en utrykning i området. Det å stifte branner og kaste stein er en dramaturgisk handling for å få oppmerksomhet. Brannmannen opplevde det som krenkende. Det har vært konflikter mellom politiet og ungdommer i ulike perioder, blant annet i desember 2008 og våren Rapporten trekker frem flere tiltak som bør iverksettes, blant annet å bekjempe marginalisering og stigmatisering og å satse på barn og ungdom. Verktøy: medvirkning Verktøyet medvirkning kan gi enkeltpersoner en opplevelse av delaktighet, og innbyggernes erfaring kan tilføre prosessen ny kunnskap og nye ideer. Alle innbyggere må ha mulighet til å uttale seg og bli hørt. Formen for medvirkning og håndteringen av resultatet er viktig for å skape tillit. Statsborgerskap I Demokratirådets rapport "Demokrati och medborgarskap" (Peterson et al., 1998) belyses flere faktorer som er nødvendige i et demokratisk samfunn: "Demokratiet trenger gode institusjoner, gode ledere og gode innbyggere." Begrepet statsborgerskap er basert på at alle mennesker er like mye verdt og både har grunnleggende rettigheter og plikter. Et juridisk statsborgerskap viser tilhørighet til et bestemt land. Man kan også snakke om et sosiologisk statsborgerskap som også inkluderer innbyggere uten et juridisk statsborgerskap. Demokratirådet har definert hvilke krav systemets institusjoner og styresett må oppfylle i et velfungerende demokrati (Rothstein et al. 1995): folkestyre rettsstat handlingskraft Visse forutsetninger må være på plass for effektiv medvirkning i et folkestyre (Dahl, 1979): Alle har like rettigheter til å delta i beslutninger om felles fremtid. Alle har mulighet til å bestemme hvilke saker som skal være gjenstand for politiske beslutninger. Alle har mulighet til å gjøre seg opp en mening opplyst forståelse. Ingen diskrimineres eller utestenges. Dersom denne rammen for demokratiet ikke fungerer, kan det gi en følelse av maktesløshet. Dette kan gjelde på mange ulike områder både på hjemstedet, på arbeidsplassen og i det

16 offentlige rom. Statsborgerskapet innebærer flere roller med ulike koblinger til det miljøet man lever i. Spørsmålet om makt og innflytelse har både en objektiv og en subjektiv side. Ulike fremgangsmåter: er tilfreds tar ikke initiativ den som tier, samtykker tar initiativ blir hørt opplevelse av fremgang tar initiativ blir ikke hørt maktesløshetens bitre erfaring er misfornøyd forblir passiv maktesløs taushet Nasjonalt demokratiarbeid I seksjonen Demokrati och styrning har Sveriges Kommuner och Landsting SKL en ordning for å støtte svenske kommuner og landsting i arbeidet for medvirkning (SKL rapport nr 5, 2013). Ifølge SKL må visse forhold være på plass for at systemet for medvirkning skal fungere. Dette gjelder særskilt for enkelte innvandrergrupper som ikke er aktive og derfor ikke blir hørt. Demokratiutredningen SOU 2000:1 har vektlagt hver innbyggers rett til full delaktighet i samfunnet samt stimulering av den offentlige dialogen for å utvikle det svenske folkestyret. Innbyggerne må ha tro på at systemet kan påvirkes tillit til systemet og at de har evne til å påvirke det selvtillit. "Delaktighet har en dynamisk funksjon for å utvikle den demokratiske prosessen." Problemet med fremmedgjorte grupper drøftes også: "Maktens korridorer er flyttet bort fra demokratiets arena." I en bok om hverdagens arkitektur, som oppmuntrer innbyggere til å engasjere seg og være med på å påvirke miljøet rund seg, skriver forfatterne: "Det kreves fagkompetanse for å tegne hus, bygge hus og konstruere verktøy og maskiner. De fleste av oss har ikke den fagkompetansen, men vi har alle erfaring som brukere av gater, torg, landskap, boligområder, arbeidsplasser og mye annet. Disse burde i større grad enn tidligere få mulighet til å påvirke fagpersoner og beslutningstagere. Det er en demokratisk rettighet å kunne påvirke sitt eget liv." (Lindman & Myrman, 2001) Barn og unge er også medborgere Mange samfunnsgrupper har for liten innflytelse på utformingen av nærmiljøet. Dette har kommet tydelig frem når man har sett nærmere på resultatet av for eksempel FNs barnekonvensjon. Det er ofte ikke tatt hensyn til barns og unges behov i stedsutvikling. På oppdrag fra regjeringen ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Boverket, Vägverket, Barnombudsmannen m.fl. for å utrede hvordan dette kunne løses på en bedre måte. Rapporten "Unga är också medborgare om barns och ungdomars inflytande i planeringen" (Tallhage Lönn, 2000) er til hjelp og inspirasjon og inneholder en oversikt over gjeldende regelverk, i tillegg til gode eksempler på barns involvering i planprosesser. Selv länsstyrelsen i Malmö har utgitt en veiledning med tittelen "Hur beaktas barns intressen i fysisk planering?" (Samhällsbyggnadsenheten 2002:39) for å bidra til en bedre utvikling. Göteborg har en politisk forankret barnkonsekvensanalys som er utarbeidet i samarbeid med Samhällsbyggnadskontoret, S2020 og Nätverket för Barn och unga i fysisk planering. (www.göteborg.se)

17 I sin avhandling "Stadsbarndom om barns vardag i en modern förort" beskriver Bodil Rasmusson (1998) barns oppvekstvilkår og betydningen av å utnytte skjult potensial. Hun har søkt ny måter å forstå bybarndommen på og har brukt barn som informanter. Hun mener at miljøets betydning for barns behov for bevegelse og muligheter for pedagogisk utforskning samt betydningen av det sosiokulturelle miljøets utvikling bør ses i barnas perspektiv. "Etter min oppfatning er tiden moden for å utforme nye visjoner om et bymiljø som er til det beste for barna. Det er en oppgave som må løses tverrfaglig og tverrvitenskapelig og i dialog med barn og voksne." (Rasmusson, 1998) Skape bevissthet om muligheten til å påvirke Det demokratiske systemet forutsetter både tillit til det politiske systemet og tro på at man selv faktisk kan påvirke det. Ifølge Demokratirådets rapport (1998) er forskjellene mellom ulike befolkningsgrupper økende når det gjelder delaktighet i samfunnslivet. I tillegg til forskjeller innen jobb og utdanning er menn mest politisk aktive, og ungdom er underrepresentert. Det må finnes arenaer for diskusjon og meningsutvekslinger for å jevne ut forskjellene. Utfordringen er at det er vanskelig å tolke taushet samt å måle misnøye ettersom det er en individuell, subjektiv opplevelse. I henhold til SOU 2000:1 må muligheten til å påvirke være reell, ellers blir innbyggernes engasjement meningsløst. Det krever lydhørhet og forståelse fra beslutningstagernes side samt en vilje til å lytte til innbyggernes ideer, meninger og arbeidsmåter. Delaktighetstrappen Hva er formålet med medvirkning? Hva er rammene for innflytelse? SKL har beskrevet ulike syn på hvordan, når og hvorfor medvirkning bør gjennomføres. Dersom medvirkningen skal bli en systematisk del av styringsprosessen, bør beslutningen om medvirkning baseres på et behov for mer kunnskap om innbyggernes holdninger eller behov for å gi innbyggerne mer informasjon før det tas en beslutning. Formålet er å støtte det representative systemet og øke tilliten til det lokale demokratiet, ikke å gjennomføre direktedemokrati. Den som har ansvaret for medvirkningen, bør ta stilling til hvor stor innflytelse man vil gi innbyggerne. Delaktighetstrappen (se figur nedenfor) ble utformet i USA på 1960-tallet og illustrerer ulike nivåer for ulike typer involvering og medvirkning. Man kan bevege seg både oppover og nedover i trappen i et prosjekt, avhengig av saken medvirkningen gjelder. Det viktige er å ha ærlighet og åpenhet, klare ansvarsområder og roller samt å gi folk mulighet til å forstå sammensatte problemstillinger.

18 Medskaping Medbeslutning Innflytelse Medvirkning Konsultasjon Informasjon Manipulasjon (Fritt etter Sherry Arnsteins "Ladder of Participation".) Foruten å velge grad av innflytelse og formål bør det gjøres rede for hvem som blir berørt, og hvem som bør medvirke. Verktøy: kulturmiljøer og kulturarenaer Verktøyet kultur kan ha flere dimensjoner. I samfunns- og stedsutvikling er det viktig å ta hensyn til eksisterende verdier. Ifølge plan- og bygningsloven og kulturminneloven har kommende generasjoner rettigheter som vi må verne om og forvalte. Videre må dynamikken ivaretas der kultur og mangfold får bli en ressurs. Det er et samspill mellom det nye og det gamle, og mellom menneskene og stedene de besøker eller bor på. Ifølge SKLs programerklæring "Kultur i det hållbara samhället" (2009) defineres kultur som noe forholdsvis uregulert der man kan skape møteplasser, samhold, estetiske uttrykk og menneskelig vekst med stor betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling. "Den kulturelle dimensjonen i samfunnsutviklingen må styrkes, og det tverrsektorielle arbeidet må utvikles." Cultural planning har sitt utspring i 1970-tallets USA og er en metode for å ivareta steders "sjel". Metoden bør regnes som et komplement for å verne om kulturelle ressurser. SKL har utarbeidet en svensk håndbok (2011) basert på veiledningen "Cultural planning toolkit" (2010), som er utgitt av nettverket Creative Cities i Canada. Sentralt i metoden er en tverrsektoriell fremgangsmåte og kartlegging. I Riksantikvarieämbetets strategi "Tänka i tid" (2011) vil myndighetene satse på å øke kunnskapen og innsikten om kulturarvens betydning for menneskers levekår, bidra til gjennomtenkte og langsiktige beslutninger og støtte kreative næringer. Det oppstår et nytt marked med kulturelle og kreative næringer med mer allmenn deltagelse, ifølge Pier Luigi Sacco fra Milano. I Halland har landsantikvaren Christer Gustafsson omsatt Saccos teorier til svenske forhold. En sluttrapport (2013:31) beskriver hvordan man analyserer en regions potensial med kreativitet som drivkraft. Noen av kriteriene er lokalt engasjement, tilgang til utdanning, støtte til ny næringsvirksomhet og åpenhet for initiativ og innovasjon.

19 Verktøy: urbant friluftsliv og folkehelse Verktøyet urbant friluftsliv er koblet opp mot den norske folkehelseloven som pålegger offentlige myndigheter å ta hensyn til og fremme bevegelse og helsefremmende aktivitet i urbane miljøer. Forebyggende helsearbeid er viktig for å skape bedre forutsetninger for den enkeltes trivsel. Alle blir vinnere, både individ og samfunn, om helse fremmes gjennom en godt gjennomtenkt samfunnsutvikling. Uansett evne bør alle forskjellige behov for tilgjengelighet og fysisk utforming dekkes. Begrepet folkehelse kan defineres ut fra flere perspektiver. "Bostedet har en grunnleggende betydning for menneskers helse og velvære." (Boverket, 2004) Boverket skal bidra til et godt inneklima og til trygghet, trivsel, lek og rekreasjon gjennom rådgivning og samordning av ulike aktører som Folkhälsoinstitutet og kommuner og byggherrer. De refererer til "Hälsa på lika villkor" (SOU 2000:91), som mener at det er et samfunnsansvar å sørge for muligheter til fysisk aktivitet med attraktive grøntarealer i nærmiljøet. Andelen livsstilssykdommer øker, særlig i sosioøkonomisk utsatte grupper. På oppdrag fra regjeringen har Boverket gitt ut retningslinjer for samfunnsutvikling for å stimulere til fysisk aktivitet i hverdagen og tilgodese grupper med spesielle behov (2013). Aspekter som nevnes, er gange, sykling, lek og lystpreget bevegelse samt friluftsliv og rekreasjon. Under tittelen "Bostadsnära natur" (2007) har Boverket også utgitt strategier for å ivareta grøntarealer og vannområder og utvikle natur- og kulturmiljøer i tettbebygde strøk. SKL (2008) gir flere gode eksempler på kommuneplaner som fremmer idrett og fysisk aktivitet i stor grad. Ansvaret ligger både på regionalt og kommunalt nivå, og man ser muligheter for å samarbeide med andre aktører som også vil styrke folkehelsen og bidra til idrettens sosiale liv. I Malmö har Kommissionen för ett socialt hållbart Malmö skrevet sluttrapporten "Malmös väg mot en hållbar framtid och hälsa, välfärd och rättvisa" (2013). Den inneholder forslag til strategier for å redusere helsemessige forskjeller og bidra til en utvikling som er bærekraftig for alle. Etter Brundtlandrapporten (1987) kom Marmotrapporten (2008), der det hevdes at sosiale faktorer er årsaken til økte helsemessige forskjeller, i tillegg til dårlige mat- og mosjonsvaner. Folkehelsen har betydning for økonomiens utvikling og er et spørsmål om rettferdighet. Mer likhet og delaktighet vil styrke det sosiale samholdet. Hans Abrahamsson har skrevet et diskusjonsunderlag for Malmökommissionen (2012) med ulike perspektiver på hvordan man kan forhindre såvel segregering som helse- og inntektsforskjeller. Én løsning er å lære gjennom dialog og medvirkning for å synliggjøre ulike meninger og handlingsalternativer. Den andre anbefalingen er å satse på sosiale investeringsfond for å investere i fremtiden. Erfaringer fra SMS-prosjektet Det er blitt rettet noen spørsmål til prosjektlederne i SMS-prosjektet for å få et bilde av sentrale erfaringer de har gjort seg, og hva de vil fremholde som viktig. Noen hovedpunkter: Vi har drøftet nye og gamle problemstillinger og fått nye perspektiver, ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

20 Vi har blitt kjent med nye mennesker i nye nettverk både i inn- og utland. Det tverrfaglige arbeidet har gitt et nyttig innblikk i måten andre jobber på. Mye administrasjon har dessverre hindret utviklingsarbeidet iblant. Ulike parters ulike forventninger har vært en utfordring. God forankring og ansvarsfølelse i egen organisasjon har vært viktig. Sammenlignende analyse Ulike nasjonale lover og regler gir ulike forutsetninger for å bruke felles metoder og verktøy. Norsk lov om universell utforming og folkehelse gir en tydeligere støtte til SMS-prosjektets ambisjon enn svensk lov. Hvordan den offentlige virksomheten er organisert, og hvordan oppdraget er formulert, er avgjørende for håndteringen. Hver del av SMS-prosjektet har tatt for seg ulike perspektiver, og det gir en interessant bredde. Planprosessen danner grunnlaget for hvordan verktøyet skal implementeres og brukes. Det har derfor vært viktig å gi den nasjonale tilpasningen av metoder og verktøy tilstrekkelig tid og rom. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet både norske og svenske dokumenter, og enkelte av disse er oversatt for å unngå eventuelle språklige uklarheter. Til tross for at språkene kan virke like, har dette vært viktig ettersom det benyttes mange faguttrykk, og man har valgt å redusere faren for misforståelser mest mulig. Andre tekster fines kun på enten svensk eller norsk. Generelle konklusjoner Forutsetninger Prosjektet er basert på en felles ambisjon og målsetting om å samarbeide. Gleden av å dele kunnskap og erfaring med andre har preget arbeidet positivt. Det har ikke vært enkelt å etablere et fungerende samarbeid mellom parter fra ulike land med ulik lovgivning og ulike oppdrag. Selv innen samme land har det vært rom for lokal tolkning av oppdraget. En annen utfordring har vært ulike fokusområder i prosjektet. Arbeidet har allikevel vært fremadrettet og energisk. Det later til at de konkrete sakene hos de ulike partene har medført nyttig erfaring og ny kunnskap. Prosjektet har også en symbolsk verdi og viser at mangfold og tverrnasjonalt samarbeid er dynamiske og kreative krefter. Prosesser Det er utvekslet ideer, tanker og erfaringer på seminarer og dialogmøter. Hele planleggingsprosessen er belyst og sammenlignet, og den har skapt en dypere forståelse. De første fasene har vært særskilt viktige. Da er påvirkningsmulighetene store, og det er stort behov for å identifisere forutsetningene på stedet. Den kunnskapen som finnes hos ulike deltagere, organisasjoner og gjesteforelesere, har lagt et viktig grunnlag for prosjektets utvikling. Det er blitt invitert gjester til seminarene, og deltagerne i prosjektet har bidratt med ideer, erfaring og inspirasjon. Egne nettverk er også benyttet som kunnskapskilder. På møtene har man sammen utviklet ny kunnskap som siden er testet ut og forankret for et

21 sterkt, bærekraftig resultat. Alle parter i prosjektet har tatt utgangspunkt i egne vilkår og tradisjoner i utviklingen av felles metoder og verktøy. Nasjonale forskjeller i regelverk og organisering har gitt et nytt perspektiv på eget arbeid og en større felles forståelse. Resultat SMS-prosjektets verktøy og metoder for å støtte planleggingsprosesser har gode forutsetninger for å implementeres og brukes i ulike sammenhenger. Den brede forankringsprosessen med dialog og diskusjon har innbefattet gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling. Slik har verktøyet gitt ny felles kunnskap og gjensidig forståelse. Fleksibilitet og tilpasningsmulighet bør derfor gi et produkt som er bærekraftig på lang sikt. Den viktigste suksessfaktoren som bør trekkes frem, er enkeltpersonene som har deltatt med stort engasjement og delt sjenerøst av sin erfaring og kunnskap. Det gir også et bredere perspektiv at de aktive aktørene har ulike stillinger og nasjonal tilhørighet. Dessuten har de kunnet legge sin egen virkelighet til grunn for arbeidet. Det antas at verktøyene og modellene vil kunne skape bevissthet rundt en bærekraftig stedsutvikling på flere måter: 1. i eget forvaltningsorgan 2. mellom eget og andre forvaltningsorganer 3. i dialog med innbyggerne 4. i dialog med private aktører, som for eksempel private utviklere Nærhet til egen virksomhet kan også representere en risiko man bør være oppmerksom på, særlig om man ikke får tilstrekkelig rom for refleksjon. En annen risiko kan også være huller i forankringsprosessen, både internt overfor andre forvaltningsorganer og politisk ledelse og overfor eksterne aktører. Det neste steget innebærer implementering og tilpasning av verktøy og metoder og er et svært interessant steg for alle deltagende parter. Ettersom verktøyet skal distribueres bredt, kan det dukke opp andre aktører som tilfører ny og viktig erfaring for den videre utviklingen. Dokumentasjonen som er utarbeidet i SMS-prosjektet, kan tjene som referanse for det videre arbeidet med metoder og verktøy for stedsutvikling. I dette arbeidet vil fleksibiliteten og tilpasningsmulighetene testes ut. Arbeidsprosessen bør imidlertid gi gode forutsetninger og muligheter for et godt resultat. Distribusjonsplan To nettsider vil være den viktigste kanalen for distribusjon og videreutvikling av verktøyene og metodene. Nettsidene vil være aktive i hele 2014 og eventuelt utover dette også. Protokollføringer og opplysninger fra prosjektlederne gir følgende informasjon om distribusjonen fremover: I Halmstad vil diskusjonene fortsette lokalt, eventuelt med en tilknytning til Healthy Cities. Region Halland og berørte politikere vil få egne tilbakemeldinger.

22 I Göteborg har S2020 møter med ulike innfallsvinkler til sosial bærekraft, der representanter for ulike bydeler og kommunale forvaltningsorganer og andre offentlige aktører deltar. Politikere får tilbakemelding via oppfølgingsrapporter. Distribusjonen vil også skje gjennom de nettverkene (både store og små) og arbeidsgruppene som prosjektgruppen tilhører, samt via de digitale plattformene som brukes i organisasjonen. I Fredrikstad er nettverket for stedsutvikling tilknyttet det nasjonale nettverket Framtidens Byer med de 13 største byene i Norge. SMS-prosjektet er representert der, og distribusjonen avhenger av hvilken respons man får. I Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune er distribusjonsformen ennå ikke avgjort, men planene inngår i budsjettarbeidet for Diskusjonene vil holde frem på ulike konferanser i Implementeringsplan Protokollføringer og opplysninger fra prosjektlederne gir følgende informasjon om hvilken implementeringsplan som er aktuell fremover: I Halmstad er planen å bearbeide modellen for sosial konsekvensbeskrivelse ytterligere i kommunestyret. Arbeidet med utviklingsprogrammet, som har inngått i SMS-prosjektet, skal fortsette. I Göteborg har en uttalelse om retningslinjer for medvirkning vært under arbeid siden begynnelsen av Det er vedtatt at byen skal arbeide med sosial konsekvensanalyse. Fredrikstad er i implementeringsfasen, og det pågår arbeid i egen kommunal organisasjon. Framtidens Byer skal gjennomføre og finansiere et lignende pilotprosjekt (Case Fredrikstad). I Kristiansand/Vest-Agder fortsetter diskusjonene, og det skal kanskje holdes et minikurs for å lære tjenestemenn å bruke verktøyet. Forskning med tilknytning til SMS-prosjektet Björn Heidenström, som er lokal prosjektleder i SMS-prosjektet i Fredrikstad, har gjennomført en doktorgradsstudie som er integrert i SMS-prosjektet, om temaet "Hvordan virker byen på folk? En kognitiv semiotisk forskningsstudie av folks omgang med hjemlige omgivelser i Fredrikstad sentrum". Björn arbeider med studien på Center for semiotik på universitetet i Århus. Han er arkitekt og har jobbet med samfunnsutvikling og metoden cultural planning.

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser

SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser SMS prosjektet (2011-2013) Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser Interreg IV A Kristiansand kommune deltar i Interreg IVAprosjektet SMS, der Vest-Agder fylkeskommune er norsk prosjekteier. Prosjektet

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden http://barnetråkk.no/ Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden Bengler AS «Konsekvensutredninger viser hvor elgen trekker og frosker hekker, men ikke hvor barna går, leker eller oppholder

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Vedtatt i kommunestyret 29.01.2015 ESA 14/2647 Innhold 1 Innledning... 3 2 Suksessfaktorer... 3 3 Målgrupper... 4 4 Mål... 4 5 Kommunikasjonsutfordringer...

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer