Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 23/14 Inndekning av utgifter til internasjonale aktiviteter ved skolene 24/14 Oppfølging av opplæringskontorene, status 25/14 Organisering av institusjonsundervisningen i Akershus fylkeskommune 26/14 "Ung i jobb" Mølla kompetansesenter A/S i Bærum kommune 27/14 Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet 28/14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet 29/14 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 30/14 Akershusstatistikk 2014/2 - Tilgjengelighetsatlas for Akershus 31/14 Høring - Forslag til planprogram og varsel om oppstart av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 32/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Inndekning av utgifter til internasjonale aktiviteter ved skolene Innstilling Det foretas en gjennomgang av regelverk og tolkning av regelverk i tilknytning til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring, for å sikre at alle skolenes praksis blir slik at 3-1 overholdes. Saken tas for øvrig til orientering. Sammendrag Ved de videregående skolene i Akershus finnes det et omfattende tilbud om skoleturer til utlandet for elevene. Dette tilbys ved 29 skoler og innenfor samtlige utdanningsprogram. Skolene benytter seg av egen ramme, eksterne støtteordninger som EU-programmer og internasjonaliseringsmidler fra avdeling for videregående opplæring. De benytter seg i mindre grad av gaveordning og dugnad. Elevbetaling forekommer i noen grad ved 97 de 167 innrapporterte skoleturene til utlandet. Skolene viser til at egenandel for elevene er en ordning som muliggjør omfattende aktivitet, og tilfredsstiller både elever, foresatte og fagmiljøene. Dagens praksis har en tilnærming til bruk av elevbetaling som kan defineres å være i strid med Utdanningsdirektoratets veiledning og tolkningsuttalelser til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring. Skolene er klare i sin tilbakemelding om at dersom praksis strammes inn vil antall skoleturer bli redusert i omfang. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med behandling av sak 74/13 i Hovedutvalget for utdanning og kompetanse, ble følgende forslag innsendt fra representanten Mani Hussaini (Ap): «Det legges frem en sak for hovedutvalget hvor det utredes hvordan de videregående skolene dekker inn utgifter i forbindelse med internasjonale studiereiser og om eventuelle egenandeler fra elever blir praktisert». 3

4 Det er gjennomført en spørreundersøkelse laget i Questback som ble sendt på e-post til den enkelte skole, for å utrede hvordan de videregående skolene dekker inn utgifter i forbindelse med skoleturer til utlandet. 31 av 34 skoler svarte på undersøkelsen. I undersøkelsen vises det til Utdanningsdirektoratets tolkning av hva som skal regnes som en skoletur, og dekkes av opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring. Resultat av undersøkelsen Resultatet av undersøkelsen viser at det er utstrakt reisevirksomhet til utlandet ved mange av skolene i Akershus. Av de 31 skolene som besvarte undersøkelsen er det 29 skoler som arrangerer skoleturer til utlandet. Skolene som arrangerer skoleturer til utlandet har hatt fra én til femten skoleturer til utlandet i skoleåret Tolv skoler arrangerte mer enn fem skoleturer, og fem av skolene har hatt mer enn ti skoleturer i skoleåret Omfanget er altså svært varierende. Totalt antall innrapporterte skoleturer til utlandet i skoleåret er 167. Det ble arrangert skoleturer innenfor samtlige utdanningsprogram, både studieforberedende (på 26 skoler) og yrkesfaglige (på 20 skoler). I undersøkelsen ble skolene bedt om å spesifisere hvordan hver av skoleturene ble finansiert. De fikk fem alternativer. De kunne velge flere alternativer for hver tur. 1. Skolen har dekket utgiftene til turen 2. Turen har vært finansiert med eksterne støtteordninger 3. Turen har vært finansiert gjennom gaver 4. Turen har vært finansiert gjennom dugnadsarbeid 5. Turen har vært finansiert gjennom elevbetaling Tilbakemeldingene fra skolene viser at skoleturer til utlandet svært ofte dekkes av en kombinasjon av finansieringskilder. 49 av 167 skoleturer dekkes av en kombinasjon av at skolen dekker utgifter og at elever betaler egenandel. 16 av de 167 skoleturer til utlandet er fullfinansiert gjennom skolens ramme. I 92 av de 167 skoleturene dekker skolen delvis utgiftene. I 68 av de 167 skoleturene til utlandet finansieres delvis av elevbetaling. For 29 av 167 skoleturer til utlandet blir elevbetaling oppgitt som eneste finansiering. 17 av 167 skoleturer er fullfinansiert med eksterne midler. 21 av de 167 skoleturene har blitt delvis finansiert med eksterne midler. Dette vil ofte si finansiering fra EU-programmer som Comenius og Leonardo. Det kan også være finansieringskilder til samarbeid mellom Norge og et annet land, som Troll-midler for skoleturer til Frankrike, og Gjør det!-midler for utveksling med Tyskland innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange av skolene har også fått finansiering fra internasjonaliseringsmidler fra avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, som lyses ut en gang i året. 20 av de 167 skoleturene har delvis vært finansiert med dugnadsarbeid, 4 fullfinansiert. 16 av de 167 skoleturene til utlandet har hatt noen grad av finansiering gjennom gaver. Ingen av skoleturene er fullfinansiert med gaver. Elevbetaling 4

5 Skolene ble bedt om å begrunne eventuell elevbetaling. I svarene kommer det fram at mange skoler vurderer at noen grad av egenandel fra elevene er den eneste praktisk gjennomførbare muligheten for å ha slike skoleturer. Det begrunnes med at skolens utgifter til skoleturer er høye, blant annet fordi kompensasjonsordning for deltakende lærere er kostnadsdrivende. Det er også ofte slik at det er de skolene med flest skoleturer som også har noen skoleturer der elevene betaler en egenandel. Språkturer er en type tur som ofte finansieres med egenandel fra elevene. Dette kan bero på at slike turer ofte ikke oppfyller krav til å få støtte fra EU-programmene og andre eksterne støtteordninger. Disse støtteordningene har gjerne kriterier som at det må være gjensidighet (gjenvisitt), at elevene må bo i vertsfamilier, eller lignende, som innebærer at turene blir vanskeligere å gjennomføre. Skolene oppfatter ofte disse turene som et valgfritt tilbud som elevene kan benytte seg av. Likevel kan det argumenteres for at det særlig i språkfagene har en spesiell relevans å kunne bruke språket i målspråksområdet. Opplevelsen vil kunne bidra til økt faglig motivasjon og økt kulturforståelse. Noen hovedargumenter fra skolene som delvis benytter seg av elevbetaling til å finansiere skoleturer til utlandet er følgende: - Turene er frivillige og elever som ikke deltar på skoletur til utlandet har vanlig undervisning på skolen - Ordninger for egenandel er etablert i samråd med foresatte - Elever/foresatte foretrekker å betale selv fremfor å delta på dugnadsarbeid, selv om det legges opp til dugnadsarbeid fra skolens side - Det er lite negative henvendelser på grunn av egenandeler for elever til skoleturer til utlandet - Det er vanskelig å tjene inn de nødvendige beløp gjennom for eksempel kakesalg, elevbedrift, o.l. - Mange skoler vil dekke utgiftene for elever som ikke kan delta av økonomiske årsaker - Noen skoler har stipendordninger hvor elever kan søke om dekning av skoleturer - Skolene har betydelige utgifter til organisering og gjennomføring av skoleturer til utlandet. Dette omfatter blant annet vikarutgifter og kompensasjon til deltakende lærere. - Skolene har ikke midler til å fullfinansiere reisevirksomheten Problemstillinger og alternativer De fleste skolene som har skoleturer til utlandet praktiserer elevbetaling i noen grad. Mange av skolene rapporterer at uten elevbetaling ville de aktuelle turene ikke blitt gjennomført. Skolene påpeker at dette er viktige prosjekter som hever kvaliteten på læringen til den enkelte elev, og de vil være en motivasjonsfaktor fattigere om disse ikke kan gjennomføres. De frykter forringelse av læringsutbytte. En del skoler har internasjonalisering som et viktig satsningsområde og profil, og viser til fylkeskommunens internasjonale strategi og ønsker om internasjonalt samarbeid. Skoleturer oppleves som faglig påfyll og «krydder» i hverdagen. De er populære, og det er få elever som ikke deltar. Noen av skolenes tilbakemelding er at elever og foresatte foretrekker ordning med egenandel framfor dugnadsarbeid. Flere skoler har stipendordninger for elever som ikke kan betale selv. Skolenes rammer kan ikke fullfinansiere den reisevirksomheten som foregår, selv om skolene søker midler fra EU og andre stipendordninger. Tilbakemeldingene fra skolene er tydelige på at uten dagens delbetaling fra elevene vil antall skoleturer generelt bli redusert i omfang og frekvens. Fylkesrådmannens anbefalinger 5

6 Fylkesrådmannen anbefaler at det gjøres en gjennomgang av regelverk og tolkning av regelverk i tilknytning til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring, og at skolenes praksis blir gjenstand for en gjennomgang slik at 3-1 overholdes. Administrasjonen foretar en gjennomgang av det totale kostnadsbildet inkludert elevbetaling knyttet til skoleturer til utlandet, og gir en anbefaling om bevilgning tilsvarende skolenes internasjonale aktivitet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad 6

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av opplæringskontorene, status Innstilling 1. Saken tas til orientering 2. Ordningen med veiledningssamtaler videreføres med ca. 10 opplæringskontorer i året. Sammendrag Følgende lå til grunn for ordningen med oppfølging av opplæringskontorene, behandlet i YON og vedtatt i HU-UTD Rutiner for oppfølging av lærlinger og bedrifter gjennomgås og forbedres 2. Rutinene som sikrer tilskuddsbruken videreutvikles 3. Analyseverktøyet PULS tas i bruk i rapportering fra lærebedrifter 10 opplæringskontor er besøkt, Antall Programområder 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Design og håndverk 2 Service og samferdsel 1 Byggfag 1 Elektrofag 1 Naturbruk 1 Tverrfaglig Disse kontorene har 469 lærlinger som utgjør 31%. av lærlinger i Akershus som er tilsluttet opplæringskontor ( ) Kontorene er alle godt forberedt og legger fram alt vi ber om av dokumentasjon, kun et av kontorene bestrider vår rett til innsyn i økonomien. Dette kontoret har tidligere motsatt seg AFK sin rett til pålegg om innsending av arbeidsavtaler sammen med lærekontrakter, forholdet er håndtert av AVO i samarbeid med juridisk stab. Samtalene er bevisstgjørende for kontorene på ønskede områder. Negative utslag håndteres på en meget profesjonelt vis. De gode utslagene mottas med tydelig stolthet. Det virker også som kontorene har en meget klar oppfatning av hvor mange lærlinger de forventer å ta inn hvert år. Noen uttrykker bekymring over manglende søkere til sine fag og andre er meget opptatt av søkernes nivå. AVO sitter igjen med en helhetlig oppfatning at det jobbes godt med lærlingene i henhold til lov og forskrift, det er også et stort 7

8 fokus på å knytte til seg nye bedrifter og dermed flere læreplasser. Egenkapitalnivået har fått et spesielt fokus og det vises til klare planer for hva og hvordan pengene skal brukes. I tillegg til veiledningssamtalene blir fylkeskommunen ved avdeling for videregående opplæring invitert til styremøter og årsmøter i opplæringskontorene. AVO deltar hvis mulig, og registrer at områdene fra veiledningssamtalene preger enkelte saker som behandles. Kontorene kommer også med ønsker om praktiske endringer av våre rutiner og arbeidsmåter, ønsker om detaljveiledning og kurs kommer også fram. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger AVO har innsikt i opplæringskontorenes drift gjennom vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen), årlig rapportering, hevinger fordelt på fag og innsendte regnskap med protokoll fra årsmøte og vedtekter. AVO tok sikte på å besøke et antall opplæringskontor i løpet av første halvår 2013, besøkene utsatt til andre halvår Formen er en dialogbasert veiledning, kontorene er godt forberedt i henhold til tilsendt grunnlagsdokument. Målet har vært å skape større bevissthet rundt opplæringssituasjonen for lærlinger og kontorets bruk av tilskudd. Det er stort fokus på formidling. AVO er nå i gang med planlegging av tidspunkt og utvelgelse av kontor som skal besøkes i løpet av høsten Fra årlig rapportering inngår følgende punkter: Internplan for medlemsbedrift Vurderingssamtale medlemsbedrift Intern kvalitetssikring (system) Medlemsbedriftenes deltakelse på kurs Hovedfokus er på forholdet til medlemsbedrift og rolleavklaring knyttet internplan, vurderingssamtaler og medlemsbedriftenes deltakelse på kurs. System for intern kvalitetssikring gjennomgås, det legges spesielt vekt på rutiner knyttet til avbrudd og heving av lærekontrakt. En helt naturlig del av besøket vil være innmeldt behov for veiledning gjennom årlig rapportering. Her er resultat fra årlig rapportering fra 2008 til 2012 (endring fra 2011) Spørsmålene 1 Har opplæringskontoret slike vedtekter? 2 Internplan i medlemsbedrift (endring til gradering av svar fra 2011) 3 Kontrollerer opplæringskontoret at slike samtaler med lærlinger blir gjennomført minimum hvert halvår i alle sine medlemsbedrifter? (Vurderingssamtale) 4 Har opplæringskontoret utarbeidet en slik intern kvalitetssikring? 5 Har medlemsbedriftenes instruktører og/eller andre i bedriften deltatt på kurs i regi av Akershus fylkeskommune,opplæringskontoret eller andre? 6 Har opplærlingskontoret behov for veiledning i forhold til de krav som stilles i opplæringslova med forskrifter? 8

9 År 2008 N=50(51)(98%) 2009 N=54(54)(100%) 2010 N=54(54)(100%) 2011 N=48(48) 2012 N=51(51) Svar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvi s Oppl deltar Ja Nei Delvis Oppl deltar Vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen) Fra vurdering av egen lærebedrift ligger en samlet vurdering til grunn for samtalen. Ut fra fargeskalaen rødt til grønt har man et greit utgangspunkt både med hensyn til de gode eksempler og utfordringer for kontorene. Samlerapporten viser det aktuelle opplæringskontors lærlingers svar satt opp mot resultat for alle lærlinger i Akershus. De kontorene som har for få respondenter og dermed ingen egen rapport brukes resultatene for alle lærlinger knyttet til opplæringskontor. Alle faktorene i undersøkelsen vil være gjenstand for forklaring og diskusjon, røde- og gulmerkede områdene har klare forbedringsområdene som gis stor oppmerksomhet. Rapporten sammen med leseforklaring gjeldende for det enkelte kontor oversendes i god tid før besøk. Rapporten inneholder gode forklaringer for hver enkelt faktor, dette er bevisstgjørende verktøy for kvalitetsarbeidet i det enkelte kontor. Kontorene har mange faktorer som får høyt positivt score. Enkelte har høyt score innen faktorer hvor andre har negativt score. Ytterlighetseksempler fra undersøkelsen brukes i våre kompetansehevende tiltak. Lærlingundersøkelsen Områdene 1. Kvalitet i lærebedriften Akershus ( ) Opplæringskontor ( )_2 1.1 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Gul+ 1.2 Faglig utfordring Gul+ Gul+ 1.3 Medvirkning Gul- Rød 1.4 Tilbakemelding Gul+ Gul+ 1.5 Planlagte samtaler Grønn Grønn 1.6 Arbeidsdagen Ansvar Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering Grønn Grønn 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring Grønn Gul+ 3.2 Motivasjon fra skole Gul+ Gul+ 3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul- Gul- 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Grønn Grønn 3.5 Viktig for læring - - 9

10 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon Gul- Gul- 4.2 Mål- og planfokus Gul- Gul- 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn 5.2 Muligheter for læring og utvikling Gul- Gul- 5.3 HMS Gul+ Grønn 5.4 Opplæringskontor Gul+ Grønn 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven Gul+ Gul+ 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Gul+ Gul+ 6.3 Veien videre - - Hevinger og stryk Hevinger og stryk frankommer i årvis politisk sak. Det tas ut tall for hvert enkelt kontor som viser hevinger av kontrakter og ikke beståtte fagprøver. Utvikling gjennom noen år er et godt utgangspunkt for samtale. Kontorenes rutiner ved hevinger og stryk etterspørres og gjennomgås. Kontorene framlegger prosedyrer for behandling. Det framkommer ingen «lettvint» behandling av hevinger og det er stor prestisje knyttet til bestått og bestått meget godt ved fag- og svenneprøveavleggelse. Økonomi Kontorenes innsendte regnskaper blir gjennomgått og analysert. Samlet tilskudd, overføring til medlemsbedriftene og egenkapital er vesentlige punkter i veiledningsbesøket. De kontorene som overfører liten andel til medlemsbedrifter og / eller bygger opp stor egenkapital gir forklaring på forholdene, oppbygging av egenkapital hverken er ulovlig eller uhensiktsmessig. Alle besøkte kontorer har en bevisst holdning til våre fokusområder og forståelse for fylkeskommunens interesse for bruk av tilskudd. Det er en stor variasjon i egenkapitalens størrelse fra kontor til kontor. Funn og erfaringer fra satsingen Vurdering for læring I informasjonsmøte i AVO om Vurdering for læring var det en oppsummering fra funn og erfaringer i satsingen. I referatet er det samlet erfaringer og funn fra kontaktpersonmøter, samlinger og kurs holdt innenfor satsingen som underbygger behov for besøk med veiledningssamtaler hos opplæringskontorene. Formidling Temaet tilkom tidlig slik at de fleste kontorene så langt er forespurt om årlig inntak av lærlinger og lærekandidater. De fleste har en klar oppfatning av antallet men presiserer at konjunkturer og dermed tilgangen på arbeid i medlemsbedrifter er utslagsgivende. Motivasjon hos søkere og resultat fra skolegang er utslagsgivende for lærlingplass. De fleste ønsker å rekruttere fra Vg2 men det finnes noen som tar inn lærlinger med kun Vg1. Hos enkelte er tilgangen på søkere med riktig kompetanse og motivasjon mangelvare, noe som fører til en mer krevende oppgave for kontor og lærebedrift. 10

11 Kontorene bevisstgjøres i muligheter for godkjenning i andre fag enn de de tradisjonelt befattet seg med. Det framkommer en positiv holdning til inntak av lærekandidater. Registrering fra besøk Det brukes en enkel rapporteringsmal som er utviklet i samarbeid med analysestaben, utfylt rapport sendes opplæringskontorene etter besøk. Samlerapport fra Vurdering av egen lærebedrift (lærlingundersøkelsen) oversendes eller det gis tilgang til elektronisk løsning i Fagopplæringsportalen. Problemstillinger og alternativer Når gjennomføres besøk Vi har ca. 35 kontorer som skal besøkes, besøkets varighet bør ikke overstige 2 timer. I første fase var det ønskelig å gjennomføre 15 besøk, resultatet ble 10 på grunn av tidspunkt, kollisjon med andre viktige gjøremål, sykdom og stort arbeidspress i AVO. Disse 10 kontorene representerte ved utgangen av 2013 rundt en tredel av lærlinger tilknyttet opplæringskontor. Det tas sikte på å videreføre ordningen med ca 10 besøk årlig, dette vil gi oss et godt bilde av opplæringsforholdene for et stort antall av våre lærlinger. Dette vil føre til besøksfrekvens hos kontorene hvert 3. til 4. år. Hvem deltar fra AVO Veiledningssamtalen gjennomføres med to representanter fra AVO, rådgiver med ansvar for opplæringskontorene og regiondirektør. Etter erfaring med besøk i et antall kontorer vurderes det om det er hensiktsmessig at regiondirektør deltar på samtalene, kan evt erstattes av en erfaren rådgiver fra AVO eller veiledningssentrene. Fylkesrådmannens anbefalinger Statusrapporten tas til orientering og fylkesrådmannen anbefaler at ordningen med veiledningssamtaler videreføres med ca. 10 besøk i året. Resultatene legges frem som en orienteringssak i Yrkesopplæringsnemda og Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Fraurud Vedlegg: Utrykte vedlegg: 11

12 12

13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Organisering av institusjonsundervisningen i Akershus fylkeskommune Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Hovedmodellen i Akershus fylkeskommune er at institusjonsundervisning drives ved avdelinger under videregående skoler. Fylkesrådmannen anbefaler at Bråten skole og skoleavdelingen på Frambu følger hovedmodellen for organisering av institusjonsundervisningen i fylket. Det innebærer at skolene legges administrativt som en avdeling ved en videregående skole. Elevene og ansatte vil fortsatt være i lokalene vi disponerer ved de ulike institusjonene. Fylkesrådmannen foreslår at skoleavdelingen på Frambu legges administrativt til Drømtorp videregående skole. Bråten skole legges administrativt til en videregående skole på Romerike. Fylkesrådmannen anbefaler at det settes ned en arbeidsgruppe som vurderer organiseringen av ledelsen ved Solberg skole høsten På denne måten vil institusjonsundervisningen i Akershus fylkeskommune ivaretas på en god måte både for elevene, ansatte, ledelsen og skoleeier. Saksutredning Akershus fylkeskommune har gjennom en årrekke drevet opplæring for elever som er lagt inn ved barneverns- eller helseinstitusjoner. Disse opplæringstilbudene var tidligere ulikt organisert. Fylkesdirektør for videregående opplæring tok på midten av 2000-tallet initiativ til å se på organiseringen på nytt. Status i 2014 er følgende: To institusjonsskoler er ikke underlagt ledelsen ved en videregående skole. Det gjelder Bråten og Solberg. Seks avdelinger driver institusjonsundervisning som avdelinger under videregående skoler. Det gjelder Jessheim, Skedsmo, Lørenskog, Vestby, Nesodden og Holmen. Hovedmodellen er at institusjonsundervisning drives som en avdeling under en videregående skole. En slik organisering sikrer bedre kapasitet til pedagogisk ledelse. Det å legge 13

14 administrative og pedagogiske støtteoppgaver til et større miljø sikrer kvaliteten på oppgavene og øker kapasitet til pedagogisk ledelse ved den enkelte skole og avdeling. Slik sikres økt kompetanse og effektiv bruk av ressurser. Ved små enheter kan lederfullmaktene bli for store. I denne prosessen har fylkesrådmannen hatt møte med Epilepsiforbundet. De ønsker en konsekvensutredning av organisering av Solberg skole før det tas en beslutning om organisering av skolen. Det har også vært avholdt drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte. De støtter hovedmodellen og ønsker en konsekvensutredning knyttet til Solberg skole og at prosessen på Frambu og Bråten skole fortsetter. Frambu skole: I november 2012 mottok Akershus fylkeskommune en henvendelse fra Frambu, senter for sjeldne funksjonshemmete, vedrørende ansvaret for opplæringen ved skoleavdelingen der. Fylkesdirektøren kontaktet Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet for en avklaring av ansvaret for opplæringen gitt til pasienter og deres søsken. Utdanningsdirektoratet svarte i brev datert at Frambu er en privat institusjon som har avtale med regionalt helseforetak. Etter opplæringsloven 13-3a er Akershus fylkeskommune da ansvarlig for å oppfylle retten til opplæring for pasientene ved helseinstitusjonen. Vi har på bakgrunn av denne avklaringen startet en prosess med Frambu med tanke på å overta skoledriften ved institusjonen i løpet av I den forbindelse foreslår fylkesrådmannen at denne skoleavdelingen legges administrativt til Drømtorp videregående skole. Bråten skole: Bråten skole gir skoletilbud til pasienter som er lagt inn ved Bråten behandlingssenter. Høsten 2013 ba fylkesdirektøren om en utredning knyttet til organiseringen av ledelsen ved Bråten skole. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: «Arbeidsgruppen utarbeider forslag til organisering av ledelsen ved Bråten skole. Dette innebærer en vurdering av ulike modeller samt pedagogiske, administrative og økonomiske konsekvenser av en eventuell endring. I denne omorganiseringen inngår ikke en vurdering av om opplæringstilbudet skal endres. Elevene og lærerne skal fortsatt være på Bråten skole. Arbeidsgruppen skal også vurdere tilbudet på Lurud og hvilken plassering denne avdelingen skal ha i skolestrukturen i Akershus fylkeskommune.» Arbeidsgruppen leverte sin rapport Rapporten inneholder ulike modeller for ledelse ved Bråten skole, samt fordeler og ulemper ved de ulike modellene. Arbeidsgruppen leverte ikke en innstilling til hvilken modell som burde velges. Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på høring til elleve skoler, veiledningssentrene og Bråten behandlingshjem samt to fagforeninger og verneombudet. Syv virksomheter, fagforeningene, Bråten behandlingssenter og verneombudet leverte høringsuttalelse. Høringsuttalelsene er delt. Noen mener Bråten skole bør følge hovedstrukturen i fylket, mens andre ønsker å beholde ledelsesstrukturen slik den er i dag. Solberg skole: Solberg skole gir opplæringstilbud til pasienter ved Solberg spesialsykehus for epilepsi. Fylkesrådmannen ønsker en vurdering av om også denne skolen skal følge hovedmodellen for institusjonsundervisningen i Akershus fylkeskommune. Fylkesrådmannen foreslår at det blir nedsatt en arbeidsgruppe høsten 2014 som lager en konsekvensutredning av en eventuell organisatorisk endring. 14

15 Problemstillinger og alternativer Frem til 2013 var det tre skoler som fortsatt var selvstendige skoler, mens de fire andre lå under en videregående skole. I 2013 ble det bestemt at Østbytunet skole skulle deles og at avdelingene ved AHUS ble etablert som en egen avdeling ved Lørenskog videregående skole. Østbytunet skole fikk status som grunnskoleavdeling ved Skedsmo videregående skole. For elevene og de ansatte ved Bråten skole og skoleavdelingen på Frambu vil det etter fylkesrådmannens vurdering ikke medføre avgjørende endring om rektorfunksjonen legges til en videregående skole. Elevene skal fortsatt få sitt skoletilbud i lokalene vi disponerer ved de ulike institusjonene og de ansatte vil ha samme arbeidssted som tidligere. Det vil fortsatt være en avdelingsleder på skolen som sikrer bemyndiget ledelse ved skoleavdelingen. Skoleavdelingen ved Frambu er vi ifølge Utdanningsdirektoratet pålagt å overta. For denne skolen er det mest hensiktsmessig å følge hovedmodellen. Her foreslår fylkesrådmannen å legge skoleavdelingen til Drømtorp videregående skole. Denne skolen har allerede en stor tilrettelagt avdeling for den samme elevgruppen. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at Bråten skole og skoleavdelingen på Frambu følger hovedmodellen for organisering av institusjonsundervisningen i fylket. Det innebærer at skolene legges administrativt som en avdeling ved en videregående skole. Elevene og lærerne vil fortsatt være i lokalene vi disponerer ved de ulike institusjonene. Fylkesrådmannen mener forslaget vil føre til bedre kvalitet på administrative og pedagogiske støtteoppgaver, som vil kunne ivaretas av et større miljø med god kompetanse på områdene. Det fører også til mer effektiv bruk av ressurser enn ved dagens organisering. Forslaget vil føre til økt kapasitet til pedagogisk ledelse, fordi pedagogiske og administrative støtteoppgaver kan flyttes til en videregående skole. Fylkesrådmannen anbefaler at det settes ned en arbeidsgruppe som vurderer organiseringen av ledelsen ved Solberg skole høsten Vurdering av organiseringen ved denne skolen gjøres i tråd med hovedmodellen for institusjonsundervisningen i fylket. Forslagene innebærer at dagens ressursramme videreføres. Tidsplan: Fylkesrådmannen foreslår følgende tidsplan: Høsten 2014 Overtakelsen av skolen på Frambu effektueres. Nedsettelse av arbeidsgruppe knyttet til Solberg skole Høsten 2015 Bråten skole flyttes administrativt til en videregående skole på Romerike. Høsten 2014 brukes til planlegging av den administrative omorganiseringen. Skoleavdelingen på Lurud flyttes til en videregående skole på Romerike og tilsvarende tilbud opprettes i de to andre regionene. Jmf sak 29/14 i fylkestinget. Saksbehandler: Nina Camilla Steen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 15

16 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse "Ung i jobb" Mølla kompetansesenter A/S i Bærum kommune Innstilling Mølla Kompetansesenter A/S i Bærum kommune har i tre år ( ) mottatt tilskudd på kroner ,- årlig til «Ung i jobb». Akershus fylkeskommune sitt økonomiske bidrag til tilbudet «Ung i jobb» ved Mølla Kompetansesenter A/S videreføres ikke med bakgrunn i det begrensede antall brukere som nyter godt av tilbudet. Sammendrag Mølla Kompetansesenter er et privateid AS opprettet av Bærum kommune ( Akershus fylkeskommune har støttet prosjektet «Ung i jobb» med kr årlig i tre år på bakgrunn av et verbalforslag i ØP-behandlingen for Mølla kompetansesenter AS gir blant annet tilbud om veiledning, jobbsøking og kvalifisering til ungdom som har falt utenfor ordinært opplæringsløp. Målgruppen er tilsvarende som for oppfølgingstjenesten (OT), og en forutsetning fra Akershus fylkeskommune har vært at «Ung i jobb» skal samarbeide med veiledningssenteret i Asker og Bærum, da primært OT. «Ung i jobb» har årlig tatt inn 10 ungdommer etter henvisning fra OT. Ungdommene får tett oppfølging fra «Ung i jobb», men tilbudet er kostbart og gis til en meget marginal gruppe sett i forhold til tilbudet ellers i OT. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av økonomiplan desember 2010 ble følgende verbalforslag fremmet av Henrik Aasheim (H) vedtatt: 3. Prosjekt ung i jobb. Fylkestinget bevilger 0,5 mill kr. per år innenfor rammen på programområde 2 Utdanning og kompetanse til å videreføre prosjektet Ung i jobb, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Beløpet bevilges under forutsetning at Bærum kommune og staten også stiller med midler. 16

17 Da økonomiplan for ble behandlet i desember 2013 ble følgende verbalforslag vedtatt: «Tiltaket "Ung i jobb" ved Mølla kompetansesenter videreføres i 2014 med inndekning av økte statlige midler. I løpet av 2014 fremmes det en sak som belyser tilbudet og muligheten for tilsvarende tilbud i andre regioner.» Akershus fylkeskommune har i perioden tildelt Mølla Kompetansesenter A/S en årlig sum på kroner ,-, til sammen ,-. Forutsetningen for tildelingen har vært at stat og kommune også stiller med midler. Mølla Kompetansesenter A/S får støtte fra Bærum kommune, støtte fra staten er kommet i form av midler fra NAV. Videre har det vært en forutsetning fra Akershus fylkeskommune at Mølla Kompetansesenter AS samarbeider med fylkets oppfølgingstjeneste (OT) ved veiledningssenteret Asker og Bærum. Samarbeidet sikres gjennom forutsetning i tildelingsbrevet fra fylket om at Mølla Kompetansesenter A/S skal samarbeide med veiledningssenteret, dette samarbeidet «løses» ved at «Ung i jobb» får henvist 10 kandidater i året fra OT. Problemstillinger og alternativer Mølla Kompetansesenter har i sin rapportering til fylkeskommunen redegjort for antallet brukere henvist fra OT i løpet av samarbeidsperioden. Slik det fremkommer av rapporteringen er det vært i snitt 10 ungdommer inne hvert år det er gitt tilskudd fra Akershus fylkeskommune til Mølla Kompetansesenter A/S. Det har vært en forutsetning fra «Ung i jobb» at kun 10 ungdommer skal motta tilbudet til enhver tid. I Asker og Bærum er det pr henholdsvis 524 ungdom (Bærum) og 375 ungdom (Asker) som er tilmeldt OT. Av disse 899 ungdommene er det rundt 200 i Bærum og 130 i Asker som pr mottar veiledning eller er kommet i tiltak via OT. OT inngår i det helhetlige budsjettet til veiledningssenteret, og har ingen egen budsjettpost. I Asker og Bærum har OT 460 % stilling for å dekke OTs ansvar for regionen. I tillegg til oppfølging av ungdom i OT sin målgruppe har veiledningssenteret sine «OT-ansatte» tett samarbeid rundt IKO-satsingen for å forebygge frafall i samarbeid med 12 videregående skoler i regionen, samt overgangssamarbeid med 22 ungdomsskoler i regionen for tidlig identifisering. Videre har de ansvar for tverrfaglige møter med NAV, barnevern, utekontakt med videre i 2 kommuner med til sammen ca innbyggere. «Ung i jobb» ved Mølla Kompetansesenter A/S er delvis konkurrerende til fylkets lovpålagte tilbud gjennom OT, og det er et tilbud som gis til et meget begrenset antall ungdom. OT skal i henhold til opplæringsloven gi tilbud til all ungdom som har rett til opplæring etter opplæringslovens 3-1, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Kapittel 13 i forskrift til opplæringsloven understreker at formålet til OT er at all ungdom som tilhører målgruppen får et tilbud (Forskrift til opplæringsloven 13-1), i tilfellet med «Ung i jobb» er dette et tilbud som bryter med formålet i forskriften. Fylkesrådmannen opplever det som utfordrende at det gis et ekstraordinært tilbud til 10 ungdom i en av fylkets 22 kommuner. Dette strider med likeverdighetsprinsippet som ligger til grunn for fylkets virksomhet. Det er nærliggende å anta at behovet for ekstra tiltak er større enn de 10 ungdommene i året som mottar tilbudet i Bærum kommune. Dersom det legges inn en ekstra innsats på kroner ,- hvor hver tiende ungdom med behov vil det være en betydelig kostnad for fylkeskommunen. Når det gjelder videreføring av «Ung i jobb» er dette en sak som vanskelig kan vedtas av Akershus fylkeskommune da vi ikke står som eier av Mølla Kompetansesenter A/S. Videre når det gjelder at tilbudet skal «videreføres i 2014 med inndekning av økte statlige midler» er også 17

18 dette utenfor fylkeskommunens beslutningsmyndighet. Det er uansett viktig å merke seg betenkelighetene rundt likeverdighetsprinsippet og de etiske utfordringer et slikt økonomisk samarbeid medfører. «Ung i jobb» i de andre regionene i Akershus fylkeskommune Det finnes flere tilbud i Norge som kalles «Ung i jobb». I det følgende som omhandler «muligheter for tilsvarende tilbud i andre regioner» legges det til grunn at det er tilbudet ved Mølla Kompetansesenter A/S det tas utgangspunkt i. Mølla Kompetansesenter A/S er delvis eid av Bærum kommune, og har etterhvert også startet samarbeid med Asker kommune. Når det gjelder mulighet for tilsvarende tilbud i andre regioner kan dette løses ved at f.eks. Mølla Kompetansesenter A/S etablerer seg i de andre regionene, dette er en avgjørelse A/S-et selv må ta. Akershus fylkeskommune kan eventuelt bidra til å tilrettelegge for at andre kommuner etablerer tilsvarende tilbud. Utfordringene med etableringen i de andre regionene vil være annerledes i vestregionen med sine to kommuner enn på f.eks. Romerike med sine 14 kommuner. Dersom Akershus Fylkeskommune skal tilrettelegge for at det etableres et tilsvarende tilbud i andre regioner må det avklares hvordan dette skal gjøres. I de ulike regionene samarbeider veiledningssentrene med etablerte instanser som f.eks. NAV. Dersom Akershus fylkeskommune skal tilrettelegge for tilsvarende tilbud i de andre regionene bør dette skje i regi av veiledningssenteret som er tillagt ansvar for de lovpålagte oppgavene i oppfølgingen av ungdommen i målgruppen. Veiledningssentrene har inngående kjennskap til den enkelte regionen, og et allerede etablert samarbeid med naturlige samarbeidspartnere. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser at samarbeid rundt noen av de mest utfordrende tilfellene av ungdom som faller ut av det etablerte systemet er nødvendig. Fylkets oppfølgingstjeneste har således et ansvar for å initiere et slikt samarbeid og sikre at oppfølgingen av den enkelte blir best mulig. Det fremkommer av forskrift til opplæringslovens 13-4 «Samarbeid og koordinering» at OT skal sikre tverretatlig samarbeid, samt formidle og eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser. I samarbeidet med Mølla Kompetansesenter A/S- «Ung i jobb» har samarbeidet vært knyttet til om lag 10 ungdommer i året, på bakgrunn av forutsetning satt av «Ung i jobb». Slik fylkesrådmannen ser det er det et kostbart tilbud som gis til få ungdom. «Ung i jobb» har årlig tatt inn 10 ungdommer etter henvisning fra OT. Ungdommene får tett oppfølging fra «Ung i jobb», men tilbudet er kostbart og gis til en meget marginal gruppe sett i forhold til tilbudet ellers i OT. Det er også utfordrende med et slikt tilbud til om lag 10 ungdommer i en av fylkets kommuner i forhold til likeverdighetsprinsippet som ligger til grunn for fylkets virksomhet og intensjonen i forskrift til opplæringsloven. Det anbefales ikke at samarbeidet videreføres med bruk av fylkeskommunale midler. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: 18

19 VEILEDNINGSSENTERET ASKER OG BÆRUM Saksbehandler Beate Børja Sandvika INNSPILL TIL SAK OM PROSJEKTET «UNG I JOBB» i Bærum kommune Prosjektet «Ung i Jobb» har siden 2011 blitt tildelt kr pr år til drift fra Akershus fylkeskommune. Veiledningssenteret ved Oppfølgingstjenesten har helt siden starten fulgt prosjektet tett og deltatt på møter i regi av Mølla Kompetansesenter, som har ansvar for prosjektet. Oppfølgingstjenesten (OT) i Asker og Bærum har langt på vei felles målgruppe som Ung i Jobb prosjektet. Helt fra starten i prosjektet, har det vært et tett og godt samarbeid med ansatte i prosjektet. De siste årene har vi hatt regelmessige møter med Grethe Ore. Ung i Jobb har til en hver tid hatt oppfølging av ca10 ungdommer, og de gjør en god jobb i forhold til denne gruppen. Tilbudet er gitt til ungdommer med sammensatte problemer, men som kan bli i stand til å motta et tilbud om arbeidstrening. Prosjektet følger, i likhet med OT, opp ungdom i arbeidsavklaring, søkeprosess og etter de har fått arbeid. Tiltaket avlaster OT slik at vi kan bruke mer tid på å nå flere ungdommer i målgruppen. Enkelte ungdommer er spesielt arbeidskrevende fordi de har behov for tett oppfølging over lang tid. Prosjektet har på den måten hatt stor betydning for ungdom som har stort tilretteleggingsbehov. Fordi ansvaret for tiltak til denne målgruppen er lagt til OT, ønsker vi primært at Akershus Fylkeskommune tildeler prosjektpengene til tiltak i regi av OT Asker og Bærum. Vi mener dette vil medføre Mer aktivitet for pengene slik at flere ungdommer ville få hjelp. Å begrense ansvaret til 10 ungdommer, slik Ung i Jobb gjør, er for snevert. Til sammenligning betjener hver av de ansatte i OT mange flere ungdommer med samme grad av oppfølgingsbehov (219 på 4,6 stillinger). Tydeligere dokumentasjon i tråd med krav OT er pålagt. Mer kontinuerlig arbeid med ungdommene. Tid som går med til ekstra samarbeid og administrasjon hadde vært unødvendig. Med hilsen Elisabeth O. Kolbjørnsen Pål Gustavsen Kjetil Winther Virksomhetsleder OT-koordinator OTs repr i prosjekt Ung i Jobb 19

20 Akershus Fylkeskommune v/beate Børja Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Deres ref.: Dato: gor Ref. sak 2012/1173 Notat vedrørende tildeling av midler til Mølla Kompetansesenter og prosjektet Ung i jobb for I anledning Akershus Fylkestings forestående reviderte budsjettbehandling i juni 2014, og på bakgrunn av Akershus Fylkeskommunes tildeling av midler til Mølla Kompetansesenter og prosjektet «Ung i jobb» pålydende kr ,- p.a. for , søkes det med dette at det i blir omdisponert midler og gjøres vedtak om fortsatt tildeling av fylkeskommunale midler til Ung i jobb for inneværende Følgende innspill bes tatt i betraktning i behandlingsprosessen: Ung i jobb ved Mølla Kompetansesenter ble vedtatt opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Fylkeskommune, Bærum kommune og NAV Bærum høsten Bærum Kommune fattet i desember 2013 vedtak om fortsatt tildeling av kommunale midler til prosjektet pålydende kr 1,2 millioner p.t. for , samt NAV Bærum har avsatt årsverk til prosjektet for inneværende år. Prosjektets mandat er oppfølging av ungdom i Bærum og Asker. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 25 år, bosatt i Bærum eller Asker kommune som har utfordringer med å fullføre videregående skole, har avbrutt slik skolegang og/eller har sammensatte behov og utfordringer med å mestre sosialt liv og læringssituasjoner. Disse er de ungdommene som er uten aktivitet eller er i fare å miste et opplæringstilbud og som trenger tett individuell bistand for å mestre videre utdanning eller få og beholde jobb. De fylkeskommunale plassene i Ung i jobb er til enhver tid 10 av prosjektets 60, og ungdommene er tildelt plass og oppfølging ved samarbeid med Oppfølgingstjenesten i Bærum og Asker. Pr har 22 ungdommer på fylkeskommunal plass blitt fulgt opp av rådgiver i Ung i jobb, og p.t. er 10 av disse deltakere i prosjektet. Totalt i perioden har 70 % av de utskrevne ungdommene oppnådd å komme i lønnet jobb, utdanning, fått lærekandidat- /lærlingkontrakt eller jobb kombinert med utdanning etter oppfølging fra Ung i jobb. Det vises her til rapporter sendt Akershus Fylkeskommune for 2011, 2012 og 2013 der det beskrives nærmere disse års erfaringer og resultater, samt metodebruk og konkrete caser. Bakgrunnen for tildeling av fylkeskommunal plass i Ung i jobb, er ungdommenes behov for betydelig og langsiktig oppfølging og støtte. Det har i forkant vært avklart fra Oppfølgingstjenesten sin side at disse ungdommene krever større grad av bistand enn det OT kan tilby i sin nåværende form. Ung i jobb har derfor blitt valgt som et egnet tilbud. Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

21 Rådgiver i Ung i jobb har, via prosjektets metode og tildelte ressurser, en spesiell mulighet for tett, individuelt og skreddersydd samarbeid med ungdommene og tilbyr, på basis av dette, hver ungdom den tilpasning de har behov for. Dette innebærer at rådgiver legger til rette for trygg og langsiktig relasjonsbygging, er lett tilgjengelig når ungdommen trenger kontakt og bistand, følger tett opp i praksis-, utdanning- eller jobbsituasjonen i eksternt arbeidsliv ved stadig tilstedeværelse, samt kontinuerlig er med i samarbeidet mellom ungdommen og arbeidsgiver eller opplæringsansvarlig. I tillegg får de unge veiledning, hjelp til å knytte kontakt med og få bistand fra det øvrige hjelpeapparatet slik at de gis en helhetlig oppfølging når de har behov for dette. Rådgiver fungerer som koordinator og tar ansvar at ungdommenes livssituasjon blir avklart og ivaretatt. Målsettingen er og resultatene viser at svært mange av ungdommene via slik bistand fra Ung i jobb, sikres en stabil og god prosess, at de etter hvert står bedre rustet til å mestre hverdagen, utdanning og jobb på selvstendig vis, og på den måten mestrer å fungere som aktive og positive bidragsytere i samfunnslivet. Rådgiver har, gjennom sitt arbeid med disse ungdommene, erfart at deres utfordringer kan være mange og alvorlige; det være seg behov for tett kontakt for å mestre rutine og innsats, tålmodig støtte for å få til en god og stabil prosess, stadige for råd og veiledning, nye muligheter ved feilvalg og nederlag, bistand til avklaringer/utredninger, hjelp vedrørende situasjonen rundt helse-/uhelse, samarbeid med mange tiltak, foreldre, skole og arbeidsliv med mere. Ung i jobb representerer et unikt tilbud med sin mulighet for slik nødvendig og omfattende oppfølging. Dette er et prosjekt som gir ungdommene et alternativ og en opplevelse av personlig bistand over tid. Prosjektet ivaretar deres eget valg og integritet, gir muligheter for positive erfaringer, økt kompetanse og modenhet, samt opplevelse av mestring og bedret selvfølelse. Ungdommene blir den måten styrket mot voksenliv, utdannelse og jobb. Et slikt tilbud er ressurskrevende. Men prosjektets erfaringer og resultater viser at når tilstrekkelige og nødvendige ressurser avsettes, er det gode muligheter for at også den mest sårbare ungdommen lykkes. Menneskelig sett er Ung i jobb et essensielt tilbud til ungdom med store oppfølgingsbehov. Samtidig er ressurstildelingen også er en samfunnsmessig lønnsom investering, både for tiden og på sikt. På vegne av Ung i jobb og Mølla Kompetansesenter, søkes det med dette om vedtak for tildeling av økonomiske midler for videre drift og sikring av prosjektet i Det søkes også om tildeling i et omfang som tar høyde for at midlene i de forrige år ikke justert, og det bes også om en vurdering om det er ønskelig med økning av Akershus fylkeskommunes antall plasser og dertil tildeling av økte midler. Med hilsen Grete Ore Seniorrådgiver Ung i jobb/mølla Kompetansesenter Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

22 Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet Innstilling 1 Fylkestinget tar til orientering følgende beregnede totalramme for Hvam videregående skole for 2014, fordelt på skoledrift og gårdsdrift og budsjett til utstyr og transportmidler: BEREGNET TOTALRAMME HVAM VGS (2013-KR) Sum ramme kriteriemodell kjernevirksomhet Forslag ramme til gårdsdrift Gårdsdrift Økning med 2/3 årsverk til 1 hel stilling som driftsleder Gårdsdrift - utstyr og transportmidler Sum ramme til gårdsdrift Sum beregnet totalramme Ekstra tildeling - overgangsordning: Sum beregnet totalramme (inkl. overgangsordning)

24 Budsjettet splittes i to deler, fordelt på hvert sitt underkapittel for skoledrift og gårdsdrift. For årene foretas en gradvis reduksjon av skolens budsjett i henhold til følgende oppstilling: BEREGNET RAMME HVAM VGS - INKL. OVERGANGSORDNING (2013-KR) Budsjettår Sum totalramme Overgangsordning Beregnet totalramme Fylkestinget ber om en egen utredning om hvordan ledelsesstrukturen ved Hvam videregående skole skal se ut i forhold til å skille mellom skole og gårdsdrift. 3 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av griseholdet ved Hvam videregående skole, med praktiske, pedagogiske og økonomiske konsekvenser av å fortsette med eller nedlegge griseholdet ved skolen. Det legges fram en egen sak om dette. 4 Akershus fylkeskommunes forhandlinger med nasjonal genbank om framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe vil ha konsekvens for gårdsdrift av hønsehus. Fylkestinget ber om at det legges fram en egen sak om dette. 5 Fylkestinget ber om at det foretas en gjennom gang av utstyrsparken/transportmidler med sikte på avklaring av hva som er nødvendig med hensyn til skoledrift kontra gårdsdrift, og om noe av utstyret kan avhendes. 6 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av hvorvidt golfbaneanlegget (inkludert golfsimulatorer) skal driftes i egen regi, eller om forvaltningen skal settes ut, og hvordan og når dette i så fall skal gjennomføres. 7 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning om Vesle Hvam i forhold til om bygningene skal avhendes eller settes i undervisningsmessig stand. 8 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av stallen for å avklare videre drift og vurdering av tiltak for å redusere kostnadene. 2 24

25 Sammendrag I sak til Hovedutvalget for utdanning ble det varslet en gjennomgang av Hvam videregående skole bl.a. med bakgrunn i at den har vært midlertidig unntatt fra budsjettmodellen for de videregående skolene. En slik gjennomgang er foretatt høsten 2013 i samarbeid med skolen. I tillegg har Ernst & Young (EY) foretatt en gjennomgang av skolens aktiviteter i forhold til merverdiavgift i I saken foretas en grenseoppgang mellom skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet ved Hvam videregående skole. Det anbefales en budsjettmodell for skolen, som avklarer hvilke aktiviteter som kan ivaretas gjennom tildeling i kriteriemodellen og om det er aktiviteter som krever særskilt vurdering og egne kriterier. Spesielt i så henseende er gårdsdriften, som både har en undervisningsmessig og en næringsmessig side, og hvor fylkeskommunen subsidierer et betydelig underskudd. Det foretas også en vurdering av bygningsmasse, utstyr og transportmidler, samt framtidig struktur og organisering. Hvam videregående skole har høye kostnader pr. elev til naturbruk sammenliknet med tilsvarende skoler i andre fylker. Skolen driver også et omfattende gårdsbruk hvor den fylkeskommunale subsidieringen har økt betydelig de siste årene og i 2013 er på 3,9 mill. kr. Det foreslås et budsjett for Hvam (inklusive internat, gårdsdrift og Agro utvikling) som reduserer budsjettrammen med ca. 6,4 mill. kr (6,7 prosent). Det foreslås en overgangsordning på tre år slik at driften gradvis kan tilpasses til lavere ramme. Det anbefales særskilt utredning for griseproduksjon på Hvam da grisehuset er nedslitt. Dersom skolen skal fortsette med grisehold må det investeres i nytt grisehus. Investeringskostnaden kan beløpe seg til vel 20 mill. kr (kun anslag). Når det gjelder hønsehuset har fylkeskommunen tatt initiativ til forhandling med nasjonal genbank for å drøfte framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe. Gjeldende avtale utgår i 2015, og evt. endret driftsform vil ha konsekvens for gårdsdrift av hønsehus. Det er en betydelig mengde med utstyr og transportmidler på Hvam videregående skole. Skolen har levert en liste over utstyr og transportmidler, som viser bl.a. 29 traktorer (10 på gårdsdriften og 19 som brukes i undervisningen) og 11 busser. Verdien på alt utstyret er anslått til i alt 66,4 mill. kr. Med en så stor utstyrspark er det behov for særskilte årlige bevilgninger til fornying og vedlikehold. Et hensiktsmessig nivå på en årlig bevilgning til dette formålet synes å ligge på 2,4 mill. kr. En skole som Hvam har en betydelig bygningsmasse. En kartlegging av dette viser i alt 54 bygninger med et totalt areal på kvadratmeter. Tomtearealet ligger på dekar. Det er identifisert konkrete bygninger som i dag leies ut som boliger som i stedet kan selges. I løpet av våren/sommeren 2014 vil det bli rettet en henvendelse til Skatt Øst hvor fylkeskommunens vurdering og skjønn i forhold til lovverket for merverdiavgift vil bli redegjort for, og hvor det bes om avklaring fra skattekontoret. I den grad dette påvirker skolens rammebetingelser vil fylkesrådmannen komme tilbake til når svar foreligger. 3 25