Fylkesrådmannens forord

Transkript

1 Årsmelding 2012

2 2 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Innhold Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannens forord Fakta om Finnmark Samferdsel Næring Kultur og folkehelse Videregående opplæring Tannhelse Antall ansatte i Areal og kulturvern Politikk i og for Finnmark Arbeidsgiverpolitikk og andre tjenester Økonomi Våre virksomheter Billedkavalkade NØKKELTALL I ÅRSMELDINGA Tall i mill. kr 2012 Frie inntekter 1 245,4 Brutto driftsinntekter 1 707,9 Brutto driftsutgifter 1 702,3 Lånegjeld 1 351,7 Renteutgifter 42,1 Avdrag 38,9 Netto lånegjeld pr. innbygger i kr Frie inntekter pr. innbygger i kr Forsidebilde: Hope Wilson fra Jonas og Damene, under fylkesmønstringa i Karasjok. Fotograf: Marvin Pope Årsmelding 2012 for Finnmark fylkeskommune: Redaksjon: Elisabeth Klogh Hegge, Mari Elina Hakala, Lill-Åse Johansen og Trond Magne Henriksen Opplag: 500 Elektronisk versjon: Redaksjonen avsluttet 9. april Utgiver: Fylkesrådmannen, Finnmark fylkeskommune, Fylkeshuset, 9815 Vadsø Telefon: e-post: postmottak@ffk.no Samisk oversettelse: Inga Margit Sand og ABC-Company E-skuvla AS Grafisk produksjon: To Typer AS, Vadsø Siden mars 2012 har undertegnede vært fylkesrådmann i Finnmark fylkeskommune. Hver dag vet jeg at 1073 personer, det vil si våre ansatte i så å si alle kommuner i fylket - gjør sitt beste for at vi skal ha et godt fylke å bo i. Tusen takk alle sammen for innsatsen! Dere gjør meg trygg på at vi alle jobber for å gi gode tjenester til finnmarkingene, enten de er elever, kultur - publikummere, reisende, næringsliv eller andre. Samtidig utvikler vi oss som kompetansebedrift. Det er nødvendig for å matche den attraktiviteten Finnmark har som kanskje landets mest spennende fylke, spesielt ressursmessig. Det er i dette bildet jeg ser vår rolle i finnmarkssamfunnet. Hvordan skal vår orga nisasjon tilpasse oss dagens og framtidas bilde? Denne årsmeldinga forteller oss noe om fjorårets aktiviteter, men samtidig også den økonomiske virkelig - heten. Fullføre videregående Som ansvarlig eier for våre videregående skoler ser jeg at vi må stå på for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Den omfattende rapporten «Det hær e ikke nokka for mæ» ga mange forklaringer på for lav gjennomføring. Resultatene blant våre tre tusen elever kunne ha vært bedre. Samtidig ser jeg at antall lærlinger økte, det bidrar til nødvendig kompetanse. Viktige veger På samferdselssiden opplevde vi økning i utgifter på kollektive rutetjenester. Drift og vedlikehold er kostnadskrevende, og vi vet hvor viktig vegforbindelsen over Ifjordfjellet er. Men det var også plass til de små tiltak: Å få laget en web-portal for reisende, og at vi fikk til landets første treningsrute for ungdom, er tiltak som forhåpentligvis betyr mye for mange. Næringssatsing Finnmark opplever et næringsliv i vekst. Vår næringssatsing, særlig gjennom det godt forankrete regionale utviklingsprogrammet var, og vil være, viktig for mange aktører, prosjekter og kommuner. Mangfoldig kulturliv I fjor bidro Finnmark fylkeskommune igjen til gode festivaler og konsertopplevelser. Disse er også bidrag til bolyst og folke - helse i det store perspektivet. Å få til en Fylkesrådmann Øystein Ruud. Foto: Bjarne Riesto vellykket litteraturfestival med store navn var resultat av godt arbeid. I 2012 ble kultursamarbeidet med Murmansk gjennom 25 år markert. Det, sammen med at fylkestinget vedtok ny samarbeidsavtale med Sametinget, er også uttrykk for våre internasjonale og samiske strategier. Bedre tannhelse Tannhelsen blant de yngre i Finnmark blir bedre. Vi rekrutterer tannleger i sterk konkurranse med private klinikker og andre fylkeskommuner. Den nye tannklinikken i Sør-Varanger ble åpnet på høsten, med praktisk beliggenhet til den videregående skolen der. Økonomisk utvikling Finnmark fylkeskommune har økonomiske utfordringer, det viser regnskapet. De to største sektorene, samferdsel og utdanning, utgjorde 81 prosent av vårt budsjett på rundt 1500 mill. kroner. Begge hadde kostnadsøkning fra Vi ønsker å ha en økonomi som gir oss handlingsrom, og avsetningsmuligheter. I 2012 klarte vi ikke å få dette til. Merforbruket var for høyt, og regnskapet viser svakere tall enn for Driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Lånegjelda har økt, og vi må derfor bruke en større andel av inntektene for å dekke renter og avdrag. Selv om vi har en god finansforvaltning, så er vi sårbare dersom rentenivået øker framover. Ei slik utvikling, kombinert med redusert handlefrihet og fondsavsetning, så vi klare konturer av i fjor. Dette er ikke ønskelig. Jeg er overbevist om at vi må gjøre riktige grep for at Finnmark fylkeskommune skal være rustet til å møte utfordringene.

3 ÅRSMELDING Fakta om Finnmark I 2012 fortsatte folketallet å øke i Finnmark. Det er femte år på rad at folketallet øker og fylket hadde per innbyggere. 12 kommuner opplevde folkevekst, mens sju kommuner hadde en nedgang i folketallet. Det er de regionale sentra sammen med de østlige kystkommunene som nyter best av folkeveksten, mens kommuner i innlandet har nedgang i folketallet. Prosentvis størst økning i folketallet var det i Gamvik med 55 nye innbyggere, noe som utgjør en økning på 5,5 prosent. Størst prosentmessig nedgang var det i Nesseby som ved slutten av året hadde 19 innbyggere færre enn året før, noe som utgjør en nedgang på 2,1 prosent. Innflyttere Folkeveksten baserer seg hovedsakelig på innflytting. Nettoinnflytting til Finnmark var i personer. Flesteparten av innflyttere var innvandrere. Den største gruppen innvandrere i Nord-Norge kommer fra Litauen. Det er de regionale sentra i fylket, Vadsø, Hammerfest, Alta og Sør- Varanger som tiltrekker mest innvandrere. Alta hadde størst nettoinnflytting med 207 personer, mens Karasjok hadde flest utflyttere med 33 personer. Det fødes færre barn i Finnmark enn før. I alt ble det født 783 nye finnmarkinger i 2012 mens i 2011 var det 821, noe som utgjør en nedgang på 4,6 prosent mens på landsbasis var det ei økning på 0,06 prosent i antall fødsler. Kun i seks kommuner i fylket var det flere fødde enn døde. Størst fødselsoverskudd var det i Alta mens størst fødselsunderskudd var det i Porsanger. Eldre befolkning Færre fødte og aldring av store årskull gjør at befolkninga i Finnmark blir gjennomsnittlig eldre. I 2004 hadde 44,5 prosent av befolkning fylt 40 år, mens i 2013 er allerede over halvparten av finnmarkinger 50 år eller eldre. Størst er nedgangen i aldersgruppen åringer. Andel barn og unge i Finnmark har gått ned med over to prosent i de siste ti årene. En femtedel av befolkninga er under 20 år og kun 11,4 prosent av finnmarkinger er mellom 0-9 år. Det bor flere menn enn kvinner i Finnmark. Fram til år 2008 var andel menn stabilt to prosent høyere enn kvinner. Fra og med 2009 har skjevheten økt slik at per i dag er det 51,5 prosent av innbyggere i Finnmark menn og kun 48,5 prosent kvinner. Kvinneunderskuddet er størst i kystkommuner både i Øst- og Vest-Finnmark. For eksempel i Loppa kommune er 55,9 prosent av befolkninga menn og 44,1 prosent kvinner. Mest jevn kjønnsfordeling er det i Sør-Varanger kommune og Porsanger kommune. Lav ledighet Arbeidsledigheten i Finnmark holder seg stabilt lavt. Ved utgangen av 2012 var det 3,2 prosent av arbeidsstyrken registrert arbeidsledig, noe som er lik med fjoråret og er det samme som landsgjennomsnittet. Det har vært nedgang i antall arbeidsledige i alt seks kommuner i Finnmark. Det er flere menn enn kvinner som er arbeidsledige i fylket. Det er offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester og undervisning som syssel - setter flest i Finnmark. Sammen syssel - setter disse i overkant av to femtedeler av arbeidskraften. Av private næringer er det Innbyggertallet i Finnmark økte på femte året. Illustrasjonsfoto: Inga Margit Sand handel- og serviceyrkene som sysselsetter mest, mens størst økning er det i yrker knyttet til bergverksdrift og utvinning samt elektrisitet, vann og renovasjon. (Kilde: SSB) TABELL 1. BEFOLKNING FORDELT PÅ REGIONER Endring fra 2000 Regionale senter ,9 Kyst vest ,2 Kyst øst ,8 Innlandet ,4 Finnmark ,6 1) Alta kommune, Hammerfest kommune, Sør-Varanger kommune og Vadsø kommune 2) Loppa kommune, Hasvik kommune, Kvalsund kommune, Måsøy kommune og Nordkapp kommune 3) Vardø kommune, Lebesby kommune, Gamvik kommune, Berlevåg kommune og Båtsfjord kommune 4) Kautokeino kommune, Porsanger kommune, Karasjok kommune, Tana kommune og Nesseby kommune

4 4 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Samferdsel Regional samferdselsplan for Finnmark fastsetter den overordnede planrammen for fylkeskommunens sam - ferdselssatsing i regionen. Hovedansvaret er kjøp av kollektive rutetjenester til lands og til sjøs og drift, vedlikehold- og investeringer på fylkesveger. Finnmark fylkeskommune er også løyvemyndighet og har ansvar for skoletransport, transporttjeneste for funksjonshemmede og arbeid med trafikksikkerhet. Samferdselsarbeidet innbefatter også en rekke utviklingsprosjekt både på regionalt nivå og nasjonalt/internasjonalt nivå. Ingen trafikkdrepte i Finnmark i 2012 I Finnmark var det null trafikkdrepte på vegene i Det er første gang et fylke har vært uten trafikkdrepte et helt år siden registreringa startet. Fylkesvegnettet Fylkesvegnettet er på km. Det er til sammen brukt 171 mill. kr på drift og vedlikehold og 129,7 mill. kroner på investeringer i Av dette er 75,4 mill. kr brukt på Ifjordfjellet. Det er kartlagt et vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene på to milliarder kroner. Det er benyttet 131,8 mill. kr til driftskontrakter for drift av fylkesvegnettet. Dette er ei kostnadsøkning på 20 prosent siden Midlene benyttes til snøbrøyting, asfaltering av småskader og kantklipp. Statens vegvesen følger opp driftskontraktene som tildeles for en periode på fem år. Ifjordfjellet Ifjordfjellet er det største investeringsprosjekt på fylkesvegnettet. Prosjektet har en ramme på 415 mill. kr og er planlagt ferdigstilt i Hittil er det brukt 262 mill. kr på prosjektet. Kollektivtransport Det er totalt brukt 265,4 mill. kr på kollektive tjenester i 2012, dette er ei økning på 18,3 mill. kr fra Forbruket fordeler seg med 73,7 mill. kr på buss, 165,3 Det er et stort etterslep på vegvedlikehold. Bildet er fra Pasvik. Foto: Lars Engerengen mill. kr på båt, skoleskyss 23,4 mill. kr og tilrettelagt transport tre mill. kr. Det ble solgt over tusen billetter på hurtigbåt. Over det dobbelte ble solgt på fylkesvegferger. Bildet viser ferga MF Hasfjord. Foto: Lars Engerengen

5 ÅRSMELDING Anbud kollektivtransport Prosessen med anskaffelse av nye kontrakter for kollektivtransport pågår. I 2012 er fem ferjestrekninger lyst ut på anbud, med kontraktsoppstart i Det er stor interesse rundt anbudene og det ventes konkurransedyktige priser når tilbudsfrist - ene går ut våren Informasjon og ruteplanlegger I 2012 ble informasjonen om rutetilbudet forbedret. På er det meste av nødvendig reiseinforma sjon samlet. Her finnes også informasjon for elever, foresatte og kommuner om skoleskyss. Web - portalen er tilgjengelig på norsk, engelsk og samisk. På web-siden er det en reiseplan legger som også er tilgjengelig som mobil-app. Norges første treningsrute Høsten 2012 ble Norges første treningsrute for ungdom startet opp i Tana. Ruta frakter ungdom bosatt i distriktene inn til sentrum på ettermiddagen hvor de kan delta på trening eller andre aktiviteter. Det er også startet opp ruter i Tana og Nordkapp kommune med fokus på eldres deltakelse i samfunnslivet. Enklere hverdag for uføre I 2012 ble det innført elektronisk betalingskort for brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede i Finnmark. Nasjonal transportplan (NTP) Fylkestinget har med bakgrunn i kommunale høringer gitt konkrete innspill på tiltak og forventninger til fagetatens forslag Arbeidet med vegen over Ifjordfjellet koster nær en halv milliard kroner. til NTP Innspillene har blitt fulgt opp med møter hos samferdselsministeren, transport- og kommunikasjonskomitéen og nordnorske stortingspolitikere. Andre prosjekter Deltaker i infrastrukturgrupper i Alta, Hammerfest og Kirkenes sammen med kommuner og fagetater Deltagelse i Avinors lokale styringsgruppe for utredning av ny lokal lufthavn i Hammerfest Foto: Jørgen Blix Samarbeid med regionale finske aktører for å vurdere grunnlag og muligheter for jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes Kollektivprosjekt i Alta med innføring av høyfrekvensruter i rushtidene Nøkkeltall Drepte i trafikken Skadde i trafikken Solgte billetter buss Rutekilometer buss Solgte billetter fylkesvegferger Rutekilometer - fylkesvegferger Solgte billetter - hurtigbåt Rutekilometer hurtigbåt

6 6 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Næring Reiseliv FFK brukte i ,8 mill. kr til markedsføring av Finnmark og Nord-Norge gjennom Nordnorsk Reiseliv. Nord-Norge har i likhet med resten av landet hatt ei økning i turisttrafikken på tre prosent sammenlignet med Den største veksten kommer i utenlandske gjestedøgn som økte med 11 prosent, mens kurs- og konferansetrafikken i Nord-Norge har gått tilbake med seks prosent. Det kan se ut som den økte profileringa av Nord-Norge i utlandet gir effekt. Kulturnæring Kulturnæringsstatistikken viser at det ved utgangen av 2012 var kommet 362 nye kulturnæringsarbeidsplasser i Finnmark siden 2003, dette utgjør en økning på 27 prosent. Gjennom Finnmark Kulturnæringsfond er fylkeskommunen medeier i tre kultur - næringsbedrifter og har fire lån til tre bedrifter. Ved behandlinga av fylkes - kommunens eierskapsmelding i juni ble eierandelen i disse selskapene anbefalt solgt og investeringsordninga anbefalt avviklet. Avvikling av investeringsordninga ble vedtatt av fylkesutvalget i desember, og Finnmark Kulturnæringsfond tilbyr for tiden kun lån. Energi Fylkestinget vedtok regional vindkraftplan for Finnmark. Hensikten med planen er blant annet å avdekke aktuelle områder for vindkraftutbygging som har lav grad av inte ressemotsetninger. Planen gir også konkrete strategier som skal bidrar til utvikling innen næringa. Innen petroleum har det i 2012 vært jobbet strategisk opp mot åpning av Barentshavet Sørøst og konkrete utbyggingsplaner i fylket. Videre har det vært arbeidet med å tilrettelegge for utvikling av industrimiljø og clustere innen petroleum. Mineralsatsing FFK og Finnmarkseiendommens (FeFo) treårige mineralprosjekt skal bidra til mer kunnskap og tilrettelegging for mineral - næringa i Finnmark. FFK og FeFo bidrar med inntil 0,6 mill. kr hver per år. Mineralforum Finnmark har hatt to møter, og har økt i antall deltagende bedrifter og orga - nisasjoner fra 13 til 17. Mat Nettverksprosjektet Mat fra Finnmark er inne i sitt andre år. Målet med prosjektet er å oppnå økt salg av mat fra Finnmark. Prosjektet tar utgangspunkt i produsentnettverket "FinnmarksMat". Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, Innovasjon Norge og FFK. Fiskeri og havbruk FFKs rekrutteringsfond for fiskere er et lånefond som kan gi gunstige lån til før - stegangsinvestering i fiskefartøy. Fondet har vært lukket i 2012 i mangel på dispo - nible midler. Fylkestinget vedtok nye vedtekter og retningslinjer i juni bedrifter deltok da FFK bidro i 2012 til profilering av fiskerinæringa fra Finnmark gjennom en felles stand på fiskerimessa Nor-Fishing Totalt sett ble det gitt 12 akvakultur - tillatelser i Finnmark i Dette inkluderer 11 tillatelser til etablering av matfisklokaliteter, og en tillatelse til produksjon av settefisk. Hovedutvalget for kultur-, næring- og samferdsel vedtok å bevilge to mill. kr til utvikling av strømkart for Finnmark. FFK og Murmansk oblast undertegnet en avtale om norsk-russisk havbrukssamarbeid. Formålet er å få til en grense - regional bærekraftig havbruksutvikling. Sel og viltforvaltning Det er FFK som gir fellingstillatelse på sel. Det ble rapportert inn ti felte steinkobber og en havert i Finnmark. Fellingskvoten på havert gjelder fra Vesterålen til Varanger, mens fellingskvoten på steinkobbe gjelder kun for Finnmark. I 2012 kunne man felle totalt 150 havert og 45 steinkobber. Det ble utbetalt 0,23 mill. kr i tilskudd til vilttiltak i Tiltakene inkluderte grå - gås undersøkelser, rypetaksering og aktiviteter i regi av jeger- og fiskerforeninger. Landbruk FFK fikk tildelt 0,66 mill. kr fra Landbruksog matdepartementet til styrking av rekrut - t ering, likestilling og kompetanseheving i land bruket i Det ble innvilget 22 søknader. Alle midlene i fondet for 2012 ble tildelt. Kommunal utvikling FFK har bidratt med påfyll av kommunale næringsfond og kommunale omstillingsfond på til sammen 32 mill. kr. Gamvik, Lebesby, Loppa og Båtsfjord avsluttet sin omstillingsperiode ved utgangen av Fylkeskommunen har arbeidet aktivt med et utviklingsprosjekt i Vardø kommune. FFK bidrar med støtte til Ungt Entreprenørskap. Her en bedrift fra Ham mer fest vgs. Marthe Eriksen, Jeanette Holmen og Hilde Anneli Larsen. Foto: Kari Bjørkli Thomassen Infrastruktur Det er arbeidet aktivt med kommunene vedrørende utbygging av bredbånd. Flere prosjekter er nå utviklet og klar for finans - iering og gjennomføring i Industriareal i Kjøllefjord og fysisk opprusting av havneområdet i Breivikbotn er delfinansiert med til sammen tre mill. kr.

7 ÅRSMELDING for nettverk og aktiviteter som skal øke bedrifters satsing på forskning og utvikling (FoU) og økt samarbeid i FoU-miljøene. Det ble igangsatt i alt sju bedriftsprosjekter og tre dialogkonferanser. I tillegg har 24 bedrifter vært involvert i kompetansemekling for å se på muligheter for bedriftsrettet FoU. Det er totalt 50 bedrifter som har vært tilknyttet VRI Finnmark i SIVA startet nytt næringshageprogram for perioden FFK bevilget i 2012 tilsammen 1,4 mill. kr til de fem næringshagene som er med i programmet, Nordkapp, Linken, Hermetikken, Hammer - fest og Kirkenes. Bevilgningene følges opp for resten av perioden. Det ble jobbet for å få sjømat fra Finnmark ut på det russiske markedet. Likestilling og ungdom I 2012 ble det avsatt en mill. kr til «Kjærringløftet». I tillegg ble det overført ubrukte midler fra Siktemålet med ordninga er å bidra til at kvinner, uansett alder og etnisk tilhørighet, skal ønske å bli i, flytte til og etablere seg i Finnmark. I 2012 fikk 13 søkere tilskudd, og det ble til sammen bevilget 1,17 mill. kr.ungdomspolitisk utvalg (UPU) gjennomførte tre av fire fastsatte møter. Utvalget har sendt uttalelser til fylkestinget og kompetanseutvalget på saker som angår ungdom. UPU deltar i tillegg i ulike fora og verv, blant annet Barents Regionale Ungdomsråd og Kulturog kollektivkortordninga for ungdom. Kolarctic ENPI CBC ( ) Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet (Kolarctic ENPI) er et finansielt virkemiddel for EU i samarbeid med Norge og Russland, som støtter prosjektsamarbeid mellom EU og Russland i nord. Finnmark fylkeskommune har sekretariatsfunksjonen, med ansvar for informasjon og prosjektoppfølging, for de tre nordnorske fylkene. Det ble holdt informasjonsseminar i fylkene våren Av de norske Kolarctic-midlene ble det bevilget vel åtte mill. kr til sju prosjekter med nordnorske medsøkere i Tre av disse var forretningsrelaterte. Foto: Jonas S. Karlsbakk Regional forskning og utvikling Det regionale forskningsfondet fondsregion Nord-Norge er et virkemiddel for å utvikle landsdelen gjennom en aktiv forsknings- og kunnskapspolitikk. Fondet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, og har ca 30 mill. kr til årlig disposisjon. I 2012 ble det innvilget 24 søknader for til sammen kr. 23,25 mill. kr. Støtten er fordelt på prekvalifiseringsstøtte og støtte til hovedprosjekter. FoU- miljøene i Finnmark hevder seg bra med en forholdsmessig stor andel innvilgede søknader. Der en finnmarksaktør sto som eier og hovedansvarlig for prosjektene utgjorde finnmarksandelen 22 prosent av prekvali - fi serings støtten og 20 prosent av midlene til hovedprosjekter. VRI Finnmark Fylkesutvalget vedtok å bevilge VRI Finnmark (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) i årene ,5 mill. kr til programmet og 0,3 mill. kr til dets forskningsprosjekt per år for hele programperioden. FFK eier VRI Finnmark, som gjennom regionalt samarbeid tilrettelegger Prosentvis fordeling av RUP-midler (tilskudd) i forhold til innsatsområder, Tilrettelegging for næringsutvikling : Mat Opplevelse Kulturnæring Energi Mineral På tvers Kommentar: Det ble fra "Tilrettelegging for næringsutvikling" bevilget totalt 27,502 mill kr i 2012, etter overføringer av ubrukte midler fra tidligere år. De 11,7 mill. kr som ble brukt til «på tvers» fordelte seg slik: Unge/kvinner 2,8 mill. kr, næringshager 1,9 mill. kr, industriutvikling 0,4 mill. kr, omdømme 2,2, mill. kr, kompetanse 0,4 mill.kr, internasjonalt 1,9 mill. kr, og diverse 2,1 mill. kr. TABELL: NØKKELTALL FORDELING AV REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER, I MILL. KR Inndeling, bevilgningsområde 2012 Innovasjon Norge - bedriftsrettet satsing Kommunale næringsfond Nyskaping i kommunene (omstilling) Tilrettelegging for næringsutvikling Fysisk infrastruktur VRI-virkemidler for regional innovasjon Utviklingstiltak, videreg. skoler Kolarctic ENPI/Interreg IVA Kvinnemillionen Totalt % 3 % 3 % 8 % 28 % 15 %

8 8 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Kultur og folkehelse 25 års kultursamarbeid med Murmansk ble markert med tiltaket «Kulturelt sølvbryllup». Jubileet fant sted i Murmansk, og omfattet flere kulturarrangement som utstillinger, konserter, forfattermøte og foredrag. Prosjektet «UU pilot» ble avsluttet og det er utviklet god kunnskap og erfaring spesielt innen friluftsliv, samferdsel og gjenreisningsbygg. Prosjektet evalueres i første halvdel av Allmennkultur og ungdom Kultur- og kollektivkortet for ungdom «Fungkortet» ble lansert høsten Ved utgangen av året hadde ordninga nesten 300 brukere. Samtidig ble den nye ungdomsnettsida gjort klar til lansering Fylkesarrangementet til Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble avholdt for tredje og siste gang i Karasjok kommune. Rundt 200 ungdommer deltok og over 30 ungdommer fikk reise til UKM-Festivalen i Trondheim i juni. UKM Finnmark ble med i ungdomskultursamarbeidet med UKM Troms og Arkhangelsk region. Ungdommer fra Troms og Finnmark besøkte Arkhangelsk i oktober 2012 for å sette sammen en forestilling med unge talenter fra Arkhangelsk. Ved Gjesteatelieret i Vadsø hadde 13 kunstnere fra Norge, Finland og Russland opphold i Det ble arrangert syv utstillinger, og to work-shops for publikum. Det ble lansert en treårig satsing med Kultursamarbeidet 25 år med Murmansk ble markert med bl.a. forestillinga Gjøkungen Filius. Foto: Kari Bjørkli Thomassen tilskudd til mindre festivaler og kulturdager, der 19 mindre festivaler mottok tilskudd på inntil kr. Fylkestinget vedtok egne museumsstrategier for Finnmark. Idrett Det ble fordelt i overkant av 18 mill. kr i spillemidler til kommuner og idrettslag, som til Varangerhallen i Vadsø, kunstgressbane i Hammerfest og flerbrukshall i Saga skole og grendehus. Det ble også tildelt spillemidler til enkle nærmiljøanlegg oppført utenfor skoler og bomiljø, som ballbinge ved Talvik skole og klatrevegg ved Kirkenes skole. Det ble fordelt ca. 3,5 mill. kr til nye kulturbygg i Finnmark til prosjektene kultursal på Saga skole og grendehus i Alta, kultursal i Bossekop flerbruksbygg og kultursal på Kirkenes skole. Folkehelse Som følge av ny folkehelselov fikk kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å skaffe seg oversikt over helsetilstand og utfordringer, og å drive et tversektorielt syste matisk folkehelsearbeid. Et viktig tiltak fra fylkeskommunen er to årlige nettverkssamlinger mellom kommunene og fylkeskommunen. 18 kommuner er involvert i partnerskap for folkehelsearbeid i Finnmark. Kommunene har til sammen mottatt tilskudd på ca. en mill. kr til sitt folkehelsearbeid. «Helsefremmende skoler og barne - hager» ble initiert som et viktig satsingsområde, og flere kommuner initierte gode tiltak i Kultur og kollektivkortet for ungdom ble lansert sist høst. Her er rådgiver Karoline Andreassen med en ny app. Foto: FFK Finnmark fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket arrangerte Finnmark internasjonale litteraturfestival i Sør- Varanger i februar og mars. Tema for festi - valen var «Språk» og det ble gjennomført 73 ulike arrangement. Flere av festival - forfatterne var også på turne i Finnmark.

9 ÅRSMELDING Det ble arrangert forfattermøte mellom norske og russiske forfattere i Murmansk. Festivalen hadde til sammen besøkende og fikk bred oppmerksomhet i inn- og utland. Gjennom hele året har det vært forfatterbesøk og turneer i skoler og folke - bibliotek, både gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) og i samarbeid med andre. I tillegg besøkte fylkesbiblioteket flere kommuner og kommunale bibliotek. Det ble arrangert litteraturformidlingskurs, samt kurs i prosjektarbeid, digital kompetanse og lesekompetanse. Fagforum for skolebibliotekarer i Finnmark ble utnevnt til Årets bibliotek i Det var en stigende interesse for Finmarksbibliotekets samling av bøker, foto og privatarkiv. Dette gav seg utslag i mange henvendelser og innleveringer av bilder og privatarkiv. Ca bilder ventet på registrering og fylkesbiblioteket mottok 13 nye arkiv. Samlinga på privatarkiv er på bortimot 150. Av disse ble 31 gjort tilgjengelig via den nasjonale søke - tjenesten Arkivportalen. Markering av Arkivdagen, Wikipediakurs og månedlige utstillinger av foto og protokoll vakte stor interesse. Fylkesbibli o - teket ledet an i kartlegginga og utviklinga av en nettkatalog over privat arkivmateriale i fylket. Scene Finnmark Scene Finnmark administrerer både landsdelsmusikerordninga i Finnmark, DKS, samt Sapmi Music og Ung artist-satsinga. Scene Finnmark jobber i hele fylket, men også i Nord-Norge og Russland, spesielt Mathias Martinsen fra Loppa deltok i Arkhan - gelsk i oktober. Foto: Svein Ernstsen Finnmark internasjonale litteraturfestival i Kirkenes "Guksin guollemuorran - The whole Caboodle - Full pakke" forestilling med Sara Margrethe Oskal. Foto: Hannele Fors Murmansk. Totalt er det gjennomført rundt 700 sceneproduksjoner fordelt på skolekonserter og offentlige konserter. Dette inkluderer både innkjøpte forestillinger og egne produksjoner. Sentrale produksjoner innen Den Kulturelle Skolesekken var blant annet Admiral P, og Queen Singers som er unge, kvinnelige sangtalenter fra Finnmark. Nytt av året er kurset Elever som arrangører som er et grunnkurs i arrangementavvikling for elevene. Den årlige Gigant-workshopen i Alta blir større og større. Her samles ungdomsband og artister fra hele fylket for å spille inn sin musikk sammen med profesjonelle produsenter. De får også med seg kurs og erfaringsutveksling, samt en fiks ferdig promopakke bestående av demo, presse - skriv og bilder. Det er gjennomført flere gode samarbeidsprosjekter med aktører som Huset i Alta, Stellaris DansTeater, fylkesbiblioteket og store og små arrangører rundt omkring i fylket. Årets Levende Lokalsamfunn var i Tana og Nesseby, med tett samarbeid med kommunene og lokale kulturaktører. Scene Finnmark hadde i 2012 ansvaret for kulturprogrammet under Finnmarksløpet, der det ble levert show på bankettene og roadshow på checkpointene i Kirkenes, Tana, Varangerbotn, Karasjok og Alta. Økonomi Kakediagrammet viser fordeling av midler over rammeområde kultur i prosent av midlene går til fylkeskommunale driftsformål som blant annet Finnmark fylkesbibliotek, Scene Finnmark, UKM. 28 prosent fordeles til faste driftstilskudd til aktører som Finnmark idrettskrets, Samovarteateret og Voksenopplæringsforbundet. Det ble blant annet fordelt 3,89 mill. kr til museene i Finnmark. 17 prosent fordeles til avtalefestede tilskudd som Dansearena Nord, Hålogaland teater, Festspillene i Nord-Norge. Kun ti prosent er søkbare midler til fri - villige organisasjoner, festivaler, folke - helseformål osv. 45 % 10 % 28 % 17 % Faste driftstilskudd Avtalefestede tilskudd Tilskudd etter søknad Finnmark fylkesbibliotek, Scene Finnmark, UKM og GIS

10 10 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Hovedsatsinga innen videregående opplæring i Finnmark er å legge til rette for høyere gjennomføring. Statistikk publisert i 2012 viser at Finnmark fremdeles er under nasjonalt gjennomsnitt. Denne trenden har vært stabil over flere år. Eksamensresultat fra 2012 viser at Finnmark generelt ligger noe under resten av landet, samtidig som elevene lykkes i enkelte fag. Blant annet var det gode resultater i flere fag i matematikk og engelsk i skoleåret 2011/2012. Veilederkorpset I 2012 inngikk FFK og fire av de videre - gående skolene i fylket en samarbeidsavtale med det nasjonale veilederkorpset. Formålet med veiledningen er å gjøre fylkeskommunen og skolene bedre i stand til å drive skolefaglig utviklingsarbeid. På sikt er målet at dette skal heve kvaliteten på opplæringa, og bidra til høyere gjennomføring i fylket. NY GIV Overgangsprosjektet Det har vært ei god utvikling i prosjektet, alle grunnskoler med avgangselever i Finnmark deltar sammen med videregående skoler. Målet er å få flere elever i Finnmark til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det settes inn tiltak som er rettet mot de svakest presterende elevene i skolene. Over 500 elever som er med i prosjektet får enten intensiv undervisning eller annen oppfølging som er tilpasset eleven. Dette er prosentvis flere elever enn landsgjennomsnittet. I 2012 ble det gjennomført flere konferanser for lærere og skoleledere i fylket. Over 300 lærere fra både grunn- og videregående skole har deltatt på nasjonal og regional kompetanseheving. ELEVTALL PER 1. OKTOBER 2012 NY GIV Oppfølgingsprosjektet FFK arbeider for at flere skal gjennomføre videregående opplæring, og gir ungdom tilbud om toårig yrkesfaglig utdanning ved Vardø videregående skole. Ordninga startet høsten 2012 og heter «Praksisbrev». Opplæringa tilbys innen helse og sosialfag, kokkefag og industri. FFK har inngått et samarbeid med NAV om et felles tilbud til ungdom utenfor arbeid og skole. Tilbudet gir ungdom mulighet til å kombinere stønader fra NAV, med videregående opplæring. Tilbudet koordineres av Oppfølgingstjenesten. Skole Antall Kirkenes videregående skole 488 Vadsø videregående skole 269 Vardø videregående skole 107 Nordkapp maritime fagskole og videregående skole 233 Lakselv videregående skole 215 Hammerfest videregående skole 440 Alta videregående skole 916 Tana videregående skole 42 LOSA 55 Båtsfjordprosjektet 45 Lærlinger 689 Demonstrasjon av realfagsprosjektet Realt arbeid i Finnmark med fylkesråd Lisbeth Isaksen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen på besøk på Alta videregående skole. Foto: Kari Bjørkli Thomassen Voksne For å sikre ei mer bevisst satsing på videregående opplæring for voksne ble godkjenningssentralen flyttet til sentraladministrasjonen i Vadsø. Satsninga skal bidra til at flere voksne skal fullføre mot fag-/ svennebrev eller generell studiekompetanse. Aksjon Lærebedrift For å oppnå at flere elever fullfører videregående opplæring med fag- eller svennebrev ble det i 2012 undertegnet en samfunnskontrakt mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Overordnet mål er å sikre bedre rekruttering og gjennomføring i yrkesopplæringen. Hovedmålet er å øke antallet lærekontrakter med 20 prosent i 2015 i forhold til tallene i Oppfølgingstjenesten Alle de ti OT-lederne i fylket er nå plassert på hver av fylkets åtte fylkeskommunale videregående skoler og to statlige samiske videregående skoler. Samtlige ledere har deltatt på felles fylkessamling sammen med NAV. Absolutt Borealis Alta videregående skole har gjennomført Absolutt Borealis for tredje år, over 500 elever har deltatt i prosjektet som har hatt fokus på utvikling av mat- og opplevelsesbransjen i vinterturismen. For å motivere ungdom i Finnmark til å ta realfagsutdanning og bli kjent med mulighetene for arbeid i industri knyttet til ressursene i fylket har

11 ÅRSMELDING skolen startet prosjektet Realt arbeid i Finnmark. Næringsliv Hammerfest videregående skole har et godt samarbeid med kommune og næringsliv. Elevene ved byggteknikk bygget prøvestasjon i elektrikerfaget for Hammer - fest flerfaglige opplæringskontor. Skolen har sammen med kommunen og lokalt næringsliv arbeidet for å styrke tilbudet til borteboende elever. Sammen med næringog arbeidsliv i regionen, har skolens lærere stått for å sikre læreplasser til sine elever. Skolevandring Kirkenes videregående skole har som fokus å utvikle felles normer for klasseledelse og læring gjennom «Skolevandring». Det har blitt satt kriterier for god praksis, og ledel - sen besøker klassene for å observere og veilede lærerne i forhold til kriteriene. I 2012 arbeidet Kirkenes vgs. med oppstart av fagskole for mineral og bergverk, samt etablering av treårig studieforberedende på engelsk, ei IB-linje (International Baccalaureate). Vurdering for læring Lakselv videregående skole har deltatt i prosjektet Vurdering for læring. Mål - settinga har vært hvordan lærernes tilbakemelding og veiledning kan skape motivasjon og bevissthet om læringsstrategier for elevene. Prosjektet har bidratt til å utvikle læringsmiljøet ved skolen. Nordområdeuka på Alta videregående skole. Media og kommunikasjon streamet livesendinger. Foto: Kari Bjørkli Thomassen Maritime fag Nordkapp maritime fagskole og videre - gående skole har arbeidet med satsningsområdet maritime fag, både i videre - gående opplæring og ved fagskolen, hvor skolen er ledende på sitt felt. Skolen har også ansvaret for desentralisert opplæring i Finnmark gjennom LOSA-ordninga. Hundekjøring Tana videregående skole har arbeidet med tilrettelegging av undervisning for elevene, organisering og vurdering knyttet til praktisk opplæring på gården er blant satsingsområdene. Skolen har gjennomført et prosjekt for å utrede mulighetene for landslinje for hundekjøring. Minoritet Vadsø videregående skole har hatt fokus på klasseledelse, læringsmiljø og undervisningsplanlegging. I 2012 har Vadsø vgs også startet arbeidet med å utvikle sin kompetanse når det gjelder opplæring for minoritetsspråklige elever. Venuspassasje Vardø videregående skole gjennomførte prosjektet Venuspassasjen 2012, et prosjekt som hadde fokus på naturfag, matematikk, fysikk og samfunnskunnskap i forbindelse med Venuspassasjen. Skolen har og startet arbeidet med å arrangere ulike prosjekter for å utvikle sjømattilbudet i fylket, blant annet kompetanseheving for bransjen og markedsføring av utdanninga er satsingsområdene. Elevene på Pasvik folkehøgskole fikk oppgradert elevinternatet. Her er to russiske elever. Foto: Yngve Beddari Friluftsliv Pasvik folkehøgskole har hatt flere elever fra hele Norge og flere fra utlandet på langkurs. Skolen har arbeidet mye med profilering og utvikling av skolens linje - tilbud, linjefaget «Friluftsliv Finnmark» er nytt. Skolen har arrangert leirskole for 200 barn fra midt- og Øst-Finnmark. 271 personer deltok på ulike kortkurs i skolens regi, det er alt fra matkurs til reisekurs på Kolahalvøya.

12 12 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelse Tannhelsetjenesten i Finnmark ivaretar fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten i fylket, driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. På de siste seks årene har det vært en formidabel utvikling for 5- og 12-åringer; men det er fortsatt et stykke fram til landsgjennomsnittet. Utviklinga av det forebyggende arbeidet er mye av årsaken til denne positive trenden. Selv om behandlingsbehovet er stort, må en ta seg tid til forebygging. Alle i tannhelseteamet tenker forebygging, men hovedsakelig er tannpleierne den kompetente ressursgruppen i dette arbeidet. Rekruttering Tannlegeutdanninga i Tromsø har hatt effekt også i Finnmark. På grunn av den lange praksisperioden, hvor studentene blir mer trygge på å arbeide på mindre klinikker, får FFK søkere på stillinger i Finnmark. I 2012 ble 11 tannleger tilsatt. Tannhelse i Nord er et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Senter for samisk TABELL 2: ANDEL AV BARN OG UNGDOM SOM IKKE HAR HATT KARIES I PERIODEN FOR FINNMARK OG FOR LANDET TOTALT I 2011, % Finnmark Landet Årstall totalt Andel som ikke har hatt karies åringer 68 72, åringer åringer 7,3 9, helseforskning på Universitetet i Tromsø, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord- Norge (TkNN) og FFK. Målet er å kartlegge tannhelseforhold i utvalgte kommuner i Finnmark i det samiske språkområdet; dvs. Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby. Aktuelle tannhelseforhold som det skal forskes på er forekomst av hull og fyllinger i tennene, tannkjøttbetennelse, tannlegeskrekk og tann - helseatferd. I denne studien inngår i hvilken grad forhold i munnen påvirker livskvaliteten, og kartlegging av bruk og fornøydhet med tannhelsetjenesten inngår også. Hensikten er å kunne tilby alle et likeverdig tannbehandlingstilbud basert på Kilde: Fylkestannhelsesjefen i Finnmark (2013) den enkeltes spesifikke behov. Denne forskninga vil være et viktig bidrag for å fremme tannhelsen i befolkninga. Helsedirektoratet har bevilget penger til hovedprosjektet etter pilotundersøkelsen, og FFK bidrar med betydelige ressurser. Tannpleier er ansatt av universitetet i en 50 prosent stilling for å jobbe med datainnsamling fra klinikkene. Nye klinikker På våren åpnet en ny toppmoderne klinikk på Gulskolen i Vardø, og i august åpnet Kirkenes tannklinikk på 1 500m 2 ved videregående skole på Hesseng. Det ble jobbet sammen med eiendoms- Utstyret er topp og helt moderne på den nye klinikken som ligger på Hesseng.

13 ÅRSMELDING avdelinga med planlegging når det gjelder sammenslåing av de to klinikkene i Tana til èn 7-roms klinikk ved Tana Bru. Fagutvikling ved Tannhelsetjenestens kompetansenter Hospiteringsprosjekt Periodonti: Siden 2009 har det vært 10 tannpleiere på hospi - tering hos periodonti-spesialist på TkNN i Tromsø. Målet er å ha kompetanse til å diagnostisere og behandle periodontittpasienter i Finnmark. Med økt kunnskap og ferdighet innenfor fagområdet, vil tannpleierne gjøre mer for pasientene på hjemklinikken, slik at de slipper å reise til Tromsø. Prosjektet er svært vellykket, og utvides nå til å omfatte tannleger i Finnmark. Prosjektet finansieres eksternt fra Helsedirektoratet. Nisjeteam Odontofobi Tre team, ett i hvert tannhelsedistrikt i Finnmark, bestående av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær har i til sammen 25 dager fått spisskompetanse ved TkNN og Universitetet i Tromsø i å behandle mennesker som har vært utsatt for tortur, overgrep og/eller «tannlegeskrekk». Teamene skal fungere som henvisningsteam for disse pasientgruppene med fokus på å behandle deres odontofobi. Vellykkede konferanser FFK var vertskap for Samfunnsodontologisk Forum som gikk av stabelen den august i Alta. 300 deltakere fra hele landet overvar et rikholdig faglig program og Tannklinikken i Sør-Varanger ligger nært vår videregående skole. spennende utflukter. Etatskonferansen for tannhelsetjenesten i Finnmark ble avholdt i Hammerfest den september med 150 deltakere. Universitetsklinikker Det er velfungerende universitetsklinikker i Alta og i Hammerfest. Alle på disse klinikkene gjør en god jobb, som bidrar sterkt til å skape et godt omdømme for Finnmark fylkeskommune med den faglig gode måten de jobber med studentene på. Både studentene og universitet i Tromsø er Foto: Trond Magne Henriksen veldig fornøyd med disse to universitetsklinikkene. Neste universitetsklinikk i Finnmark er Kirkenes tannklinikk. Diverse avtaler Tannhelsetjenesten har innkjøpsavtaler med de nordligste fylkene innen dentalt utstyr og forbruksmateriell med Dental Sør og Norsk Dentaldepot. Det er også avtale om kjøp av narkosetjenester med HF Finnmark og spesifikke samarbeidsavtaler med kommunene innen ulike områder. Antall ansatte i Finnmark fylkeskommune 2012 Område Antall ansatte Kvinner Menn Antall ledere Kvinner Menn Sentraladministrasjonen % 45 % % 48 % Videregående skoler/folkehøgskole % 48 % % 56 % Tannhelsetjenesten % 15 % 3 33 % 67 % Kulturvirksomheter % 47 % 2 50 % 50 % Totalt i Finnmark fylkeskommune % 44 % % 54 % Med Antall ledere menes alle ledere med personalansvar i Finnmark fylkeskommune.

14 14 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Areal og kulturvern Finnmark fylkeskommune er regional sektormyndighet i forhold til oppfølging av saker etter plan- og bygningsloven, kulturminneloven og friluftsloven. En stor del av det daglige arbeidet går ut på å vurdere meldte tiltak der forholdet til kulturminner og friluftsloven ikke er avklart i overordnede planer. I 2012 utgjorde dette ca 850 saker fordelt på små og store tiltak. I 2012 ble det meldt inn private tiltak og næringstiltak som foregående år, mens det på den offentlige siden var en viss oppgang. Investeringsrammen på de seks største tiltakene var over 12 milliarder kroner. 40 prosent av all inngående post til FFK angår arealsaker, kulturminner og friluftsliv. Freda og verneverdig Et annet viktig arbeid er oppfølging av freda og verneverdige bygg. Finnmark fylkeskommune har forvaltningsansvar for freda og verneverdige bygg og anlegg, gir uttalelser til, og fordeler de statlige midlene Slippen i Vardø er et mekanisk båtverksted fra Anlegget har høy autensitetsverdi som Finnmark fylkeskommune bidro med tilsagn til. Fotograf Susanne Wasa Hagen NØKKELTALL AREAL- OG KULTURVERN (Ut av) Koma-fest i Vardø. til disse formåla. I 2012 ble det tildelt 3,5 mill. kr fra Riksantikvaren over statsbudsjettet, 0,2 mill. kr mindre enn i Dette gikk til 23 ulike bygg og anlegg. I tillegg ble det innvilget fem søknader fra Norsk Kulturminnefond på til sammen 1,1 mill kr, 0,8 mill. kr mindre enn året før. Et nytt verdiskapingsprogram fra Riksantikvaren, med Vardø som ett av forprosjektene, ble startet i FFK arbeider også med fredninger i fylket. I 2012 ble det arbeidet med ei områdefredning i Alta kommune. Det er områdefredning av Komsafjellet som har gitt navnet til en egen steinalderkultur. Det er for tiden tre anlegg som er midlertidige fredet en nothjell i Kårhamn på Seiland (en av fire gjenværende i Finnmark), Wilsgaardhuset i Hamningberg og Lokstallen i Kirkenes. Foto: Susanne Wasa Hagen Kulturminner Areal- og kulturvernavdelinga meldte befaring i 41 saker der det ble vurdert fare for at tiltaket kunne komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Det ble funnet automatisk freda kulturminner i fem av disse sakene. De største enkeltsakene i 2012 var befaringene av landanlegg til Skrugard/Havis, Gamneset oljeterminal, samt grensevaktstasjon og skytefelt i Sør-Varanger. FFK skal også gi arealplanfaglig veiledning og arrangere regionalt planforum når kommunene ønsker det. Areal- og kulturvernavdelinga koordinerer fylkeskommunens innspill og avklaringer til de fleste små og store kommunale planer som blir utarbeidd i fylket. Finnmark fylkeskommune ser at jo flere forhold som blir avklart i planen, jo enklere og raskere går det for folk å få gjennomført sine byggeplaner. Plan- og bygningsloven I 2012 ble det brukt mye energi på opplæring i bruk av Plan- og bygningsloven. Sammen med Fylkesmannen i Finnmark ble det holdt et todagers seminar for kommunene i fylket. Nettportalen NordAtlas, som er et samarbeid mellom FFK, Fylkesmannen i Finnmark og Sametinget, hadde over besøkende med over 5,5 millioner treff i 2012, ei økning på over 10 prosent. Det mest brukte temalaget er snøscooter- og barmarksløyper, elgjaktinformasjon og kulturminnevernet sine temalag som også er flittig brukt Antall befaringer Antall saker med funn av automatisk fredete kulturminner Antall høringsuttalelser til plansaker Tildeling fra Riksantikvaren over statsbudsjettet (mill kr) 5,0 7,35 5,14 3,7 3,5 Antall anmeldte brudd på kulturminneloven

15 ÅRSMELDING Politikk i og for Finnmark Fylkestinget og fylkesutvalget behandlet til sammen 106 saker og 17 referatsaker/ meldinger og en interpellasjon. I 2011 var tallet 136 og 16. Fylkestinget avholdt junimøtet i Alta, de tre resterende ble som vanlig holdt i Vadsø. Fylkesutvalget holdt åtte møter, ett i Alta, seks i Vadsø, derav ett telefonmøte. Det ble arrangert en temadag i forbindelse med ett fylkesting, og temaet var kompetanse. Her ble rapporten om bortvalg og gjennomstrømning i videregående opplæring i Finnmark lagt fram. I 2012 ble blant annet disse sakene behandlet i fylkesting/fylkesutvalg: Nordnorsk kultursamarbeid Nye vedtekter og retningslinjer for Rekrut teringsfondet for fiskere Statens vegvesens forslag til riksvegbudsjett 2013 Høringsinnspill til Nasjonal transportplan Framtidig organisering av videregående opplæring i Finnmark Finnmarkseiendommen eierstrategier og overskuddsanvendelse Uttalelse til fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø Elevhybler Regional vindkraftplan Ny samarbeidsavtale mellom Same ting - et og Finnmark fylkeskommune Tilbudsstruktur skoleåret Finnmark kulturnæringsfond endringer i vedtekter og retningslinjer Høringsuttalelse til forslag for program konsekvensutredning Barentshavet sør Tildeling av regionale utviklingsmidler Innspill til jordbruksforhandlingene Regional planstrategi HU-KNS Hovedutvalget for kultur, næring og sam - ferdsel (HU-KNS) behandlet blant annet disse sakene i 2012: Fordeling av tilskudd til festivaler 2012 Samisk reiselivsprosjekt for Nord-Norge Tilskudd: Arctic Race of Norway RUP: Handlingsplan 2012 Finansiering: Anskaffelsesprosjektet for kollektivtransporten i Finnmark Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Høring: Forslag til endringer i Lov om folkebibliotek Høringsforslag til Nasjonal Transportplan Retningslinjer for skoleskyss i Finnmark Retningslinjer for Finnmark fylkeskommunes bolystpris Finansiering: Utvikling av strømkart for Finnmark Konkurransegrunnlag fergepakke I Finansiering: Ferdigstillelse av Øksfjord - tunnelprosjektet Finansiering av daglige TV-sendinger fra Finnmarksløpet Fordeling av spillemidler til kulturbygg Tildeling av Bolystprisen og fylkeskulturprisen Finansiering: Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Nordnorsk Reiseliv AS Tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler Handlingsprogrammet for fylkesvegene HU-K Hovedutvalget for kompetanse (HU-K) gjennomførte fire møter i Møtet i februar var i Alta, mai- og desember - møtene var i Vadsø og septembermøtet var i Køben havn. Det ble behandlet 21 saker, 11 referat saker/meldinger og åtte oriente - ringer. Noen viktige saker: Framtidig organisering av videregående opplæring Omorganisering av godkjenningssentral - en i Finnmark Plan for kompetanseheving av peda - gogisk personale Regionalt kompetansesenter for sikkerhetsfremmende arbeid - Finnmark fylkeskommunes deltakelse Retningslinjer for og tildeling av pris for Årets lærling/lærebedrift Retningslinjer for og tildeling av Finnmark fylkeskommunes folkehelsepris Evaluering av Kompetent region (2013) Behandlet 20 RUP søknader, fordelt 2,27 mill. kr på 11 prosjekter Eldrerådet Eldrerådet har hatt fem møter og behandlet 20 saker. Eldrerådskonferansen ble avviklet i september med sentrale tema som samhandlingsreformen, Den kulturelle spaserstokken og pasientreiser. Diskusjon under fylkestinget mars Runar Sjåstad, Bente Haug og Ann-Solveig Sørensen. Foto: Kari Bjørkli Thomassen Rådet for likestilling av funksjonshemmede Dette rådet har hatt fire møter og behandlet totalt 33 saker. Arbeidsutvalget har hatt ett møte og behandlet tre saker. Rådet har stått ansvarlig for to store konferanser. Den nordnorske konferansen for råd for likestilling av funksjonshemmede som ble avholdt i Alta, og landskonferansen for fylkeskommunale råd som ble avholdt på Kirkenes. På sistnevnte var det over 100 deltakere fra hele landet. Klagenemnda Klagenemda hadde fire møter og behand - let til sammen 13 saker. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget hadde to møter og tre saker til behandling. Prisutdeling Tre nye priser ble delt ut i 2012; årets lærling, folkehelseprisen og bolystprisen. Disse gikk til henholdsvis Fanny Katrine Olsen og Håvard Sveinungsen, Alta Helselag og Idrettslaget Ilar. Fylkeskulturprisen gikk til Arvid Petterson. Trafikksikkerhetsprisen ble ikke delt ut da det manglet kandidater som tilfredsstilte retningslinjene. Journaliststipend Thor Thrane ble tildelt journaliststipendet for temaet Mineralrikdommer i Finnmark, hvorfor blir de ikke utnyttet? Stipendet var på kr.

16 16 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Arbeidsgiverpolitikk og andre tjenester Finnmark fylkeskommune har hatt en tilfredsstillende søkertilgang til sine utlyste stillinger i Blant undervisningspersonalet er en tredjedel av de ansatte over 55 år, mens over en fjerdedel av de administrativt ansatte i fylkeskommunen er over 55 år. Kampen om arbeidskraften kommer til å bli stor innenfor offentlig sektor de kommende årene. Totalt har 15 prosent av de ansatte i FFK passert 60 år. Dette viser at FFK som arbeidsgiver må være forberedt på større avgang i årene som kommer. I 2012 ble FFK med i det internasjonale EU-prosjektet «Recruit and retain». Prosjektets mål er å finne løsninger på de vedvarende utfordringer knyttet til rekrut - tering og stabilisering av høyt kvalifisert personell. Sykefraværet I 2012 har det vært en forholdsvis svak nedgang i sykefraværet sammenlignet med det foregående året. Tallene viser en nedgang på fra 6,3 prosent i 2011 til 6,2 prosent i I 2010 var sykefraværet på 6,1 prosent mens det i 2009 var på 7,4 prosent. Det betyr at sykefraværet har stabilisert seg i overkant av 6 prosent. Målet i IA-handlingsplanen som ble utarbeidet i 2011 var at ved utgangen av 2012 skulle sykefraværet være på 5,9 prosent. Sammenlignet med 2011 så har sykefraværet i aldersgruppene under 55 år gått noe ned, mens sykefraværet i aldersgruppen over 56 år har hatt en økning fra 6,5 prosent til 7,7 prosent. På virksomhetsnivå har sykefraværet økt noe i tann - helsesektoren fra 7,4 prosent i 2011 til 8,9 prosent i På skolesektoren har sykefraværet stabilisert seg i overkant av seks prosent de siste tre årene. Det har vært en nedgang i sykefraværet fra 2011 til 2012 ved bibliotekene, Scene Finnmark og sentraladministrasjonen. Livsfasepolitikk 2012 er det fjerde året hvor ansatte i fylkeskommunen mellom 62 og 67 år har hatt mulighet til å jobbe i 80 prosent stilling med 100 prosent lønn. Tiltaket skal evalueres i løpet av 2013, og er ment som et alternativ til avtalefestet pensjon. Det var 67 ansatte som benyttet seg av ordninga i Lønnsoppgjør i havn 2012 var et hovedoppgjørsår der det ble ført forhandlinger for alle ansatte. FFK inngikk protokoller med alle arbeidstakerorganisasjoner innenfor avtalt ramme. Lederopplæring Det har vært gjennomført lederopplæring for ledere med personalansvar med avslutning i Regional vannforvaltning Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner. I hver vannregion er en fylkeskommune utpekt som vannregionmyndighet (VRM), som er plan og prosessleder for den regionale vannforvaltningen. I denne planperioden ( ) gjennomføres vedtatt forvaltningsplan og tiltaksprogram, samt at det utarbeides ny forvaltningsplan for perioden I 2012 utarbeidet man midtveisdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark ( )», som skal identifisere viktige utfordringer og påvirkninger på vannmiljøet i Finnmark. Ny web-portal Nettstedet finnmark.no ble re-lansert, og det er en portal som forteller innflyttere, etablerere og andre om mulighetene i Finnmark på en rekke områder. Magasinet Drømmefanger n ble utgitt i tre eksemplarer til over husstander i Finnmark. Etter sju årganger kom aller siste utgave i november. Kantina og elvehybler Den nye kantina ved Lakselv videregående skole ble tatt i bruk på nyåret 2012, men det var ikke offisiell åpning med avdekking av kunstnerisk utsmykning før ved skoleårets start i august. De totale kost - nader for prosjektet ble 20 mill. kr. Renoveringa av elevhyblene ved Pasvik folkehøgskole ble noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, og endelig ferdigstillelse ble ikke før sent på høsten De totale kostnader for prosjektet kom på 27,7 mill. kr. Tannklinikker Tannklinikken i Vardø ble tatt i bruk tidlig på nyåret og både ansatte og brukere er meget godt fornøyd med resultatet. Den nye kantina på Lakselv vgs. Foto: Trine Pedersen Kostnadene for dette prosjektet ligger på ca åtte mill. kr. I august startet prosjekteringa av en helt ny tannklinikk i Tana. Denne skal erstatte de to klinikkene som i dag er i Seida og Tana Bru. Foreløpig kostnads - estimat er på 15 mill. kr og klinikken skal stå ferdig våren I juni 2012 var det byggestart på den nye byggfagavdelinga ved Kirkenes videre - gående skole. Prosjektet har en kostnadsramme på 26 mill. kr og skal stå ferdig våren ENØK og UU Det var ei økning av det totale energi forbruket på grunn av arealutvidelser, bruk av byggestrøm, etablering av nye varme - systemer, større ombygginger og lavere temperaturer. Korrigeres dette er det en nedgang på to prosent i energiforbruket fra Kravet til universell utforming blir ivaretatt i alle nye byggeprosjekter. Fylkestinget har de siste årene avsatt 1 mill kr pr år til investeringer på bygg for universell utforming. Når det gjelder alternativ energi er det gjort følgende: Optimalisert sjøvannsanlegget ved Hammerfest vgs, samarbeid med Forsvaret og Sør-Varanger kommune om bio-fyringsanlegg ved forsvarets nye grensestasjon, Pasvik skole og Pasvik folkehøgskole.

17 ÅRSMELDING Økonomi Finnmark fylkeskommunes økonomiske mål er en sunn økonomi, som gir handlingsrom og muligheter for avsetninger. Dette er ikke oppnådd i 2012, fordi det har vært en for høy aktivitet i forhold til inntektene. For å få regnskapet i balanse er overføring fra drift- til investeringsregnskapet redusert med 20,8 mill. kr. Reduksjonen i overføringer til investeringsregnskapet fører til redusert egenfinansiering av investeringer. Merforbruket skyldes for høy aktivitet inn en for områdene eiendomsforvaltning, politiske styringsorganer, utdanning, kultur og samferdsel 1. Det største merforbruket har vært innenfor utdanning på 25,9 mill. kr. Resultatet for fylkeskommunen er svakere enn i I forhold til 2011 har fylkeskommunen måtte øke strykningene med 17,2 mill. kr, i form av reduserte overføringer til investeringsregnskapet, for å få regnskapet i balanse. Netto driftsresultat er redusert med 62,8 mill. kr fra 2011 til 2012, noe som betyr at fylkeskommunens handlefrihet er redusert. Fondsavsetninga til disposisjonsfond er redusert med 7,7 mill. kr i forhold til 2011 til 2,3 mill. kr i Fylkeskommunens lånegjeld har økt med 151,7 mill. kr fra 2011 til 2012, som er ei økning på 12,6 prosent. Finansutgiftene, som rente- og avdragsutgifter har økt med 4,1 mill. kr fra 2011til TABELL 1: DRIFTSREGNSKAPET Justert Tall i mill. kr Regnskap Regnskap Regnskap budsjett Avvik Fylkesskatt 291,2 305,1 328,4 319,0-9,4 Rammetilskudd 860,6 884,4 917,0 917,7 0,7 Overføringer 450,9 369,6 372,3 290,0-82,3 Andre driftsinntekter 77,5 85,5 90,1 93,9 3,8 Sum brutto driftsinntekter 1 680, , , ,6-87,2 Sum brutto driftsutgifter 1 543, , , ,0-350,2 Brutto driftsresultat 136,7 58,0 5,6 268,6 263,0 FINANSINNTEKTER Renteinntekter 17,8 26,3 22,2 23,8 1,6 FINANSUTGIFTER Renteutgifter 35,9 40,9 42,2 50,6 8,4 Avdrag på lån 30,0 36,0 38,8 38,8 0,0 Andre finansutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 60,1 67,6 65,3 0,0-65,3 Netto driftsresultat 148,7 74,9 12,1 203,0 190,9 Overføring til invest.regnskapet 70,9 67,1 53,1 51,7-1,4 Bruk av tidligere års regnskap m. mindreforbruk 1,4 6,0 0,0 0,0 0,0 Netto avsetning -73,2-13,9 41,0-151,3-192,3 Årets overskudd/underskudd 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økt lånegjeld Per utgjorde lånegjelda 83,4 prosent av fylkeskommunens brutto driftsinntekter. Denne andelen har økt med 10 prosent i forhold til Ei slik økning betyr at en større andel av fylkeskommunens inntekter går med til å dekke renteutgifter og avdrag. Fylkeskommunen mottok 30,2 mill. kr i momskompensasjon knyttet til investeringer i 2012, hvor 18,1 mill. kr ble overført til investeringsregnskapet og 12,1 mill. kr ble ført i driftsregnskapet. I 2013 kan kun 20 prosent av mottatt momskompensasjonen fra investeringer føres i driftsregnskapet, og fra 2014 skal hele kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser store variasjoner i brutto driftsresultat og netto driftsresultat i perioden 2010 til En del av dette skyldes avvik mellom driftsutgifter og driftsinntekter knyttet til de øremerkede statlige RUP-midlene (regionale utviklingsmidler), som brukes på flerårige prosjekter. Grunnen til avviket er at tilgang og bruk av disse øremerkede midlene ikke føres i samme regnskapsår, noe som gir et feilaktig bilde av fylkeskommunens reelle handlefrihet. Fig. 1 viser sammensetninga av fylkeskommunens driftsutgifter. Kjøp av varer og tjenester utgjør med 41,4 prosent av de totale driftsutgiftene den største andelen av fylkeskommunens driftsutgifter. Fig. 2 viser sammensetning av fylkeskommunens driftsinntekter. De frie inntektene (rammetilskudd og fylkesskatt) utgjør 72,9 prosent og utgjør den største andelen av fylkeskommunens driftsinntekter. Handlefrihet Fig. 3 viser utviklinga av fylkeskommunens løpende inntekter og utgifter, fra 2005 til For å få fram fylkeskommunens reelle handlefrihet er brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter korrigert for de øremerkede statlige RUP-midlene. Grafen viser en lav handlefrihet i pe- 1 Korrigert for en reduksjon i overføringer til investeringsregnskapet på 20,8 mill. kr, som følge av strykninger, vil reelt resultat på samferdsel vise et merforbruk på 9,3 mill. kr. FIG. 1 FIG. 2 Lønn- og sosiale utgifter 36,1 % Kjøp av varer og tjenester 41,4 % Overføringer 22,5 % Brukerbetaling 2,3 % Salg- og leieinntekter 3 % Overføringer 21,8 % Rammetilskudd 53,7 % Fylkesskatt 19,2 %

18 18 FINNMARK FYLKESKOMMUNE FIG 4. NETTO DRIFTSUTGIFTER (MILL. KR) FIG 3. HANDLEFRIHETEN (MILL. KR) FFK Eiendom Utvikling & næring Kultur Politiske styringsorganer Sentraladm. Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Samferdsel Brutto driftsinntekt Brutto driftsutgift rioden 2005 til 2008, hvor de løpene inntektene og utgiftene er nesten helt like. Fra 2008 til 2010 har det vært ei økning i handlefriheten, hvor de løpende inntektene har økt mer enn de løpende utgiftene. Fra 2010 til 2012 har det vært en stor nedgang i handlefriheten, noe som betyr at fylkeskommunens evne til å foreta avsetninger til uforutsette utgifter er blitt redusert. Ved ei vedvarende utvikling hvor handlefriheten og avsetning til disposisjonsfond reduseres, vil fylkeskommunen i større grad måtte dekke uforutsette utgifter ved kutt i sektorenes budsjetter. Rammeområdenes netto driftsutgifter Finnmark fylkeskommunes største sektorer er utdanning og samferdsel, som til sammen utgjør 81 prosent av fylkeskommunens netto driftsutgifter. De fleste sektorene har hatt ei økning i utgiftene fra 2011 til Sektorene har hatt ei økning av netto driftsutgifter på til sammen 54 mill. kr. Av denne økninga har utdanning hatt ei økning på 36,8 mill. kr og samferdsel har hatt ei økning på 5,7 mill. kr. Kultur har hatt en nedgang i netto driftsutgifter på 2,8 mill. kr. Den lave økninga av netto driftsutgifter på samferdsel på 5,7 mill. kr skyldes blant annet at overføringer fra samferdsel til investeringsregnskapet ble 20 mill. kr lavere i forhold til Reduksjonen i overføringa ble gjort for å få regnskapet i balanse. I perioden 2010 til 2012 har utdanning hatt ei økning av netto driftsutgifter på 15,3 prosent, mens samferdsel på samme tidspunkt har hatt ei økning av netto driftsutgifter på 2,7 prosent. FIG 5 INVESTERINGER (MILL. KR) Andre Utdanning Tannhelse Næring Samferdsel Kultur FIG 6. LÅNEGJELDA (MILL. KR) FIG 7. FONDSMIDLER (MILL. KR) Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond Investeringer Finnmark fylkeskommune har hatt ei økning i sine investeringsutgifter på til sammen 237,4 mill. kr, fra , som er ei økning på 274 prosent. Den største økninga har vært på samferdsel, hvor økninga er på 191,4 mill. kr fra 2008 til De største investeringene på samferdsel har vært på Ifjordfjellet på 75,4 mill. kr og på rassikring av fylkesveier på til sammen 77 mill. kr. På utdanning har det vært inve - stert for til sammen 77,2 mill. kr. De største investeringene på utdanning er oppgradering av elevinternatet ved Pasvik folkehøgskole på 27,7 mill. kr og inve - steringer ved Kirkenes videregående skole på 14,8 mill. kr. Videre har det vært inve -

19 ÅRSMELDING stert 19,4 mill. kr til ferdigstillelse av ny tannklinikk i Kirkenes og 10,4 mill. kr på ITinvesteringer. I perioden 2010 til 2012 har inve - steringene økt på samferdsel med 75 mill. kr og tannhelse med 26,7 mill. kr, mens investeringene på skolene har hatt en nedgang på 29,6 mill. kr. Betydelig økning i lånegjelda Lånegjelda til Finnmark fylkeskommune har økt med 298 mill. kr fra 2010 til Den største økninga har vært i perioden 2009 til 2010, hvor gjelda økte med 205 mill. kr, som er ei økning på 24 prosent. De to siste årene har gjeldsøkninga vært på ca. 13 prosent. Per var fylkeskommunens lånegjeld på 1,35 milliarder kr. Investeringene ble 16,6 mill. kr lavere enn budsjettert i 2012, noe som skyldes lavere framdrift på enkelte investeringsprosjekter enn antatt. Hovedandelen av fylkeskommunens investeringer blir finansiert ved låneopptak. I 2012 ble investeringene hovedsakelig finansiert ved bruk av lån på 167,5 mill. kr og ved egne midler på 53,1 mill. kr. Fondsmidler Fig 7 viser at i perioden 2008 til 2010 hadde fylkeskommunen økonomi til å øke avsetningen til disposisjonsfond. Fra perioden 2010 til 2012 har utviklinga vært en reduksjon i disposisjonsfondene. I denne perioden har den største reduksjonen i disposisjonsfondene vært fra 2010 til 2011, hvor nedgangen har vært på 17,9 mill. kr. Fra 2011 til 2012 er det en reduksjon i de ubundne investeringsfondene på 22,7 mill. kr, en reduksjon i de bundne driftsfondene på 40,3 mill. kr og en reduksjon i disposisjonsfondene på 0,7 mill. kr. Pr er disposisjonsfondene på 36,5 mill. kr, de ubundne investeringsfondene er på 64,5 mill. kr og de bundne driftsfondene er på 279,2 mill. kr. De bundne driftsfondene består av øremerkede statlige midler. De ubundne inve - steringsfondene og disposisjonsfondene kan disponeres fritt av fylkeskommunen. Det er kun disposisjonsfondene som kan brukes til å dekke driftsutgifter. Balanseregnskapet Balanseregnskapet gir oversikt over fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egen - kapital. Fylkeskommunens langsiktige gjeld har økt med 262 mill. kr fra 2011 til Av denne økninga utgjør lånegjelda ei økning på 151 mill. kr og økte pensjonsutgifter 110 mill. kr. Egenkapitalen har økt med 13,6 mill. kr. TABELL 2: INVESTERINGSREGNSKAPET Justert Tall i mill. kr Regnskap Regnskap Regnskap budsjett Avvik Sum inntekter 30,9 38,6 82,0 0,0-82,0 Sum utgifter 251,8 277,7 324,1 340,7 16,6 Finanstransaksjoner Utlån 14,6 11,2 1,1 0,0-1,1 Kjøp av aksjer og andeler 10,5 1,4 1,4 0,0-1,5 Dekning av tidligere års udekket 11,2 33,6 0,0 0,0 0,0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 66,3 31,4 12,9 0,0-12,9 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetninger til likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum finansieringstransaksjoner 102,6 77,6 15,4 0,0-15,5 Finansieringsbehov 323,6 316,7 257,5 340,7 83,1 Dekket slik: Bruk av lån 184,9 218,3 167,5 273,8 106,2 Mottatte avdrag på utlån 7,8 3,9 1,3 0,0-1,3 Salg av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføringer fra driftsregnskapet 70,9 67,1 53,1 62,5 9,4 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Bruk av ubundne investeringsfond 26,4 27,4 35,6 4,4-31,2 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum finansiering 290,0 316,7 257,5 340,7 83,1 Udekket/udisponert -33,6 0,0 0,0 0,0 0,0 TABELL 3: BALANSEN Tall i mill. kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Omløpsmidler 404,9 474,3 674,0 639,8 601,4 Herav: Kortsiktige fordringer 93,3 90,9 75,4 16,4 59,2 Premieavvik 36,8 42,3 53,2 52,8 68,0 Aksjer og andeler 0,0 15,2 0,0 0,0 0,2 Kasse, postgiro, bankinnskudd 274,8 325,9 545,4 570,6 474,0 Anleggsmidler 1 961, , , , ,1 Herav: Utlån, aksjer og andeler 41,6 35,4 56,5 65,2 71,8 Pensjonsmidler 891,8 974, , , ,7 Faste eiendommer og anlegg 953, , , , ,6 Utstyr, maskiner og transportmidler 73,8 78,6 84,5 78,2 83,0 SUM EIENDELER 2 365, , , , ,5 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 499,7 587,0 750,4 730,0 743,6 Kortsiktig gjeld 130,9 142,8 194,3 150,7 152,9 Langsiktig gjeld 1 735, , , , ,0 Herav: Pensjonsforpliktelser 986, , , , ,3 Lån (obligasjons-/sertifikatlån, etc) 748,6 849, , , ,7 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 365, , , , ,5

20 20 FINNMARK FYLKESKOMMUNE Våre virksomheter ALTA/ÁLTÁ Tannklinikken/Bátnedivššohat Dental serviceavdeling Alta videregående skole/álttá joatkkaskuvla Ensemble Noor BERLEVÅG/BEARALVÁHKI Tannklinikken/Bátnedivššohat Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) BÅTSFJORD/BÁHCAVUOTNA Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) GAMVIK/GÁŊGAVIIKA Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) HAMMERFEST/HÁMMARFEASTA Finnmark fylkesbibliotek, avdeling Hammerfest Tann- og kjevekirurgisk klinikk/bátne- ja oalulkirurgiija klinihkka Hammerfest videregående skole/ Hámmarfeastta joatkkaskuvla LINK HASVIK/ÁKŊOLUOKTA Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) KÁRÁŠJOHKA/KARASJOK GUOVDAGEAIDNU/KAUTOKEINO LEBESBY/DAVVESIIDA LOPPA/LÁHPI Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) MÅSØY/MUOSÁT Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) UNJÁRGA/NESSEBY NORDKAPP/DAVVENJÁRGA Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) PORSÁŊGU/PORSANGER Lakselv videregående skole/ Leavnnja joatkkaskuvla SØR-VARANGER/MÁTTA-VÁRJJAT Kjeveortopedisk klinikk/oalulkirurgiija klinihkka Kirkenes videregående skole/girkonjárgga joatkkaskuvla Pasvik folkehøgskole/báhčaveaji álbmotallaskuvla DEATNU/TANA Tannklinikker i Tana og i Seida/Deanu ja Sieiddá bátnedivššohagat Tana videregående skole/deanu joatkkaskuvla Nordkapp maritime fagskole og videregående skole (LOSA)/ Davvenjárgga maritiibma fágaskuvla ja joatkkaskuvla (LOSA) VADSØ/ČÁHCESUOLU Fylkeskommunens sentraladministrasjon/fylkkagieldda guovddášhálddahus Vadsø videregående skole/čáhcesullo joatkkaskuvla Finnmark fylkesbibliotek/finnmárkku fylkkagirjerádju Scene Finnmark administrasjon/ Lávdi Finnmárku hálddahus Varangermusikerne/Várjjatmusihkárat VARDØ/VÁRGGÁT Vardø videregående skole/ Várggáid joatkkaskuvla