MØTEPROTOKOLL. Møte: Hovedutvalg for Kompetanse HUK Møtested: Alta Rica Hotell Møtetid: juni 2012 Sekretariat: Politisk avdeling

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Møte: Hovedutvalg for Kompetanse HUK Møtested: Alta Rica Hotell Møtetid: juni 2012 Sekretariat: Politisk avdeling Møteleder: Tilstede: Lisbeth Isaksen Lisbeth Isaksen, SV Willy Andreas Pedersen, AP Steffen Ditløvsen, AP møtte for Marit Rolstad Roy Arne Andersen, AP Kari Lene Olsen, AP forfall, ingen vara møtte Ragnhild Vassvik Kalstad, AP forfall, ingen vara møtte Tarjei Jensen Bech, AP Jo Inge Hesjevik, H Gunn Marit Nilsen, H Staal Nilsen, FrP Susanne Kristiansen, FrP Klemet Erland Hætta, SfP forfall, ingen vara møtte Jørn Haga, KP I tillegg møtte: Møtesekretær: Lisbeth Sandtrøen Sissel Øverdal Gisle H. Eriksen den 11.juni Sissel Øverdal Innkalling sendt 24.mai Saksdokumenter sendt 5.juni MERKNADER: Det fremkom ingen merknader til saksliste/innkalling. BEHANDLING AV UTVALGSSAK: 1

2 12/3 10/00782 STRUKTUR FOR LÆRING SAK NR. 12/3 STRUKTUR FOR LÆRING Arkivsak 10/00782 FYLKESORDFØRERS INNSTILLING Saken komitebehandles av hovedutvalg for kompetanse. Innstillingen blir lagt fram direkte for fylkestinget. Fellesforslag fra KP og FrP v/susanne Hansen 1. Modell 1: Beholde strukturen som den er i dag, inkludert administrasjonen i Vadsø. 2. Det 3.årige utdanningsløp på samme skole. Eks; dagen situasjon ved Alta videregående skole; TIP vg 1 har 45 studieplasser, men på vg 2 er det 12 plasser. 3. Må kjøre en holdningskampanje som får både elevene og foreldrene til å forstå viktigheten med utdanning. Må få bort myten/holdningen at en får gode jobber i Finnmark uten utdanning. Fremtidens jobber i Finnmark krever kompetent arbeidskraft. 4. En justering av utdanningstilbudet må baseres på befolkningsutviklingen i de ulike regionene, samt imøtekomme næringslivets etterspørsel og behov. 5. Fylkeskommunen bør motivere samtlige kommuner i Finnmark til å gjennomføre Ny Giv-prosjektet. 6. Musikk, dans og drama lokaliseres på en plass. Et helhetlig tilbud og utvikling av et godt fagmiljø. 7. En stor del av kostnadene går i dag til bygg og en dyr skolestruktur. Det er viktig å se på hvilke grep fylkeskommunen kan gjøre for å redusere disse kostnadene slik at man kan øke ressursene til selve opplæringen. 8. Mer individuell oppfølging og tilrettelegging. Fellesforslag til innstilling fra AP og SV v/lisbeth Isaksen Finnmark fylkesting vedtar at: 2

3 Målet for ny skolestruktur i videregående skole i Finnmark er at - En høyere andel elever og lærlinger skal bestå og fullføre videregående skoletilbud innenfor normert tid - Tilbudet skal være forutsigbart, fleksibelt og effektivt med gjennomgående skoletilbud så langt det er mulig - Den enkelte elev og lærling gis et utdanningstilbud med høy kvalitet i samsvar med befolkningsutviklingen og som gjenspeiler det offentlige og det private næringslivets behov - En skolestruktur som ivaretar overgangen mellom grunnskolen og videregående skole - Elevene skal kunne sikres muligheten til å fullføre påbegynt utdanning på den skolen de tas opp - Yrkesutdanningene som tilbys må sees i sammenheng med lokalt og regionalt næringsliv slik at andelen læreplasser økes i offentlig og privat sektor KVALITETEN - Skal preges av et godt læringsmiljø med kultur for læring og endring - Skal preges av at møtet mellom lærer og elev gir utvikling av den enkelte og der den enkelte får utfordringer i samsvar med sitt potensiale - Skal preges av gode relasjoner både innad i skolen og i samarbeid med kommunene og næringslivet - Skal preges av godt samarbeid mellom elev/foreldre/lærere og lærling/bedrift - Skal preges av engasjerte skoleledere som har fokus på det som skjer i klasserommet og som kan gi råd og veiledning til lærere - Fagmiljøene ved skolene skal være robuste og attraktive GENERELLE TILTAK - Lærere og skoleledere skal gis kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærer/elev - Lærebedriftene skal gis tilbud om kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærling/bedrift - Finnmark fylkesting skal som skoleeier, forelegges en årlig tilstandsrapport som danner grunnlag for oppfølgingskultur i alle ledd fra skoleeier til lærer og bedrift. - Budsjettfordelingen skolene imellom, skal sikre handlingsrom for undervisning og utvikling - Ledelsesspennet bør ikke overstige 20 ansatte - Karriereveiledning overfor elevene, skal styrkes og dokumenteres - Overgangsprosjektet NY GIV, fortsetter utover prosjektperioden - Det etableres tett samarbeid med kommunene og fylkesmannen GEOGRAFISK STRUKTUR Det skal være videregående opplæringstilbud i Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Lakselv, Nordkapp, Tana, Vardø og Vadsø. 3

4 Tilbud i Karasjok og Kautokeino er statlig og omfattes ikke av dette vedtaket. Regioninndelingen er: Vest: Alta, Hasvik, Kautokeino og Loppa. Midt: Hammerfest, Gamvik, Karasjok, Kvalsund, lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Øst: Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Søt-Varanger, Tana, Vardø og Vadsø. Elever skal under visse forutsetninger, gis mulighet til å søke over regionsgrensene gjennom en oppmykning av dagens praksis. Dagens LOSA-tilbud omdefineres med økt bruk av alternative løp innen fagopplæringen og digitale tilbud. Båtsfjordprosjektet avsluttes. De nærmere omtale under. ALTERNATIVE VG1 TILBUD: Det skal bygges opp et elevsøkbart alternativ på VG1 der ungdom kan forberede seg til framtidig utdanning og yrke. Modellen bygger på overgangsprosjektet i NY GIV og tilbud i andre fylkeskommuner. Utdanningen skal være basert på tilbud i verksted der teori og praksis knyttes sammen. Elevene skal prøve ut ulike fagområder med tett oppfølging og veiledning av voksne. De gis undervisning i norsk, engelsk og matematikk, men de skal ikke gå opp til eksamen. 2.året er de ordinære søkere til videregående skoletilbud. Målgruppen er elever som står i fare for ikke å kunne fullføre. Elever, foreldre og kommunene og fylkeskommunen samarbeider tett om hver elev. Fremmedspråklige elever inkluderes i tilbudet. STYRINGSSTRUKTUR. Ledelsesstrukturen skal være den som til enhver tid er mest hensiktsmessig for å nå målene om økt gjennomstrømning i videregående skole. DIGITAL STRUKTUR For å kunne og både ungdom som ikke kan reise fra hjemmet, og voksne et studieforberedende tilbud der de bor, utvikles et digitalt tilbud. Tilbudet utvikles i samarbeid med kommunene og gjerne andre fylkeskommuner. TILBUDSSTRUKTUR Igangsetting av studieforberedende tilbud skjer ved 10 eller flere søkere Vg1, Vg2 og Vg3 alle programområder. For yrkesfag er tallet 7. Dette gjelder ikke tilbud som eksisterer kun et sted i fylket. Yrkesfagene styrkes i kommuner med svakt elevgrunnlag og der det ikke er videregående skoler, der det tas i bruk alternative løp for fagopplæring modellen er den mest brukte i dag, der videregående skole gir opplæringstilbud de to første årene og læreplasser de to neste. Alternative modeller kan være 0+4 eller 1+3. Det legges til rette for praksisbrev. Forutsetningen er aktive kommuner og næringsliv. 4

5 Elever med fagbrev, gis tilbud VG3 påbygging til generell studiekompetanse, såkalt Y-vei. Musikk-, dans og drama utvides med tilbud i dans i Hammerfest og drama i Kirkenes. Det gis restaurantfag og matfag ved Vardø, Kirkenes og Alta videregående skole. Design og håndverk legges til Kirkenes og Alta. Alt av service og samferdsel legges til Alta. Medier og kommunikasjon tas bort i Lakselv. Nordkapp får Vg2 brønnteknikk. Hammerfest får ekstra klasse i kjemiprosess. Vg2 data og elektronikk fra Vadsø til Nordkapp. Vg2 elenergi i Hammerfest gjøres om til Vg2 automatisering. Vg2 hudpleie legges til Hammerfest. Ekstra klasse Vg2 kjemiprosess i Hammerfest. Fylkesrådmannen bes vurdere Kjemi og prosess i Kirkenes ved å gjøre om Vg1 El i Vadsø. Gjennomgående løp EL i Lakselv. Økt antall plasser Vg2 TIP i Alta. Det gis ikke tilbud VG1 i helse- og sosialfag i Nordkapp og Vardø. Det etablere prosjekt der det søkes om disposisjon for å etablere en Finnmarksmodell innenfor sjømat, i Vardø. BORTEBOERE Finnmark fylkeskommune opprettholder vertsfamilieordningen. Finnmark fylkeskommune garanterer for langtidsleie for nye hybelbygg i Alta og Sør- Varanger. Fylkesrådmannen bes utrede muligheten for en opptrappingsplan for en husleie i fylkeskommunale hybler, som er til selvkost. SKOLEAREAL Skoleareal som ikke er i bruk, avhendes. Det investeres i nybygg i Alta og renovering av bygg i Hammerfest. PROSESS Nye tiltak i henhold til vedtak i saken som eventuelt ikke lar seg gjennomføre på grunn av bygg og økonomi, tas opp som sak i Fylkestinget. 5

6 Nye tiltak i henhold til vedtak i saken, igangsettes fra skoleåret 2013/2014 og eventuelle avvik rapporteres i forbindelse med den årlige tilstandsrapporteringen fra skolene til Fylkestinget i oktober eller desember. Eventuelle avvik tas opp som sak i Fylkestinget. Hovedutvalg for kompetanse har delegert et ansvar for oppfølging av vedtak og gjennomføring av tiltak. Fellesforslag fra Frp og KP v/susanne Hansen trekkes. Fellesforslag til innstilling fra AP, SV, FrP og KP v/lisbeth Isaksen: Finnmark fylkesting vedtar at: Målet for ny skolestruktur i videregående skole i Finnmark er at en høyere andel elever og lærlinger skal bestå og fullføre videregående skoletilbud innenfor normert tid. Tilbudet skal være forutsigbart, fleksibelt og effektivt med gjennomgående skoletilbud så langt det er mulig. Den enkelte elev og lærling gis et utdanningstilbud med høy kvalitet i samsvar med befolkningsutviklingen og som gjenspeiler det offentlige og det private næringslivets behov. En skolestruktur som ivaretar overgangen mellom grunnskolen og videregående skole Elevene skal kunne sikres muligheten til å fullføre påbegynt utdanning på den skolen de tas opp Utdanningstilbudet må baseres på befolkningsutviklinga i de ulike regionene samt imøtekomme næringslivets etterspørsel og behov. KVALITETEN Skal preges av et godt læringsmiljø med kultur for læring og endring Skal preges av at møtet mellom lærer og elev gir utvikling av den enkelte og der den enkelte får utfordringer i samsvar med sitt potensiale Skal preges av gode relasjoner både innad i skolen og i samarbeid med kommunene og næringslivet Skal preges av godt samarbeid mellom elev/foreldre/lærere og lærling/bedrift Skal preges av engasjerte skoleledere som har fokus på det som skjer i klasserommet og som kan gi råd og veiledning til lærere Fagmiljøene ved skolene skal være robuste og attraktive GENERELLE TILTAK Lærere og skoleledere skal gis kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærer/elev 6

7 Lærebedriftene skal gis tilbud om kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærling/bedrift Finnmark fylkesting skal som skoleeier, forelegges en årlig tilstandsrapport som danner grunnlag for oppfølgingskultur i alle ledd fra skoleeier til lærer og bedrift. Budsjettfordelingen skolene imellom, skal sikre handlingsrom for undervisning og utvikling Ledelsesspennet bør ikke overstige 20 ansatte Karriereveiledning overfor elevene, skal styrkes og dokumenteres Overgangsprosjektet NY GIV, fortsetter utover prosjektperioden Det etableres tett samarbeid med kommunene og fylkesmannen GEOGRAFISK STRUKTUR Det skal være videregående opplæringstilbud i Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Lakselv, Nordkapp, Tana, Vardø og Vadsø. Tilbud i Karasjok og Kautokeino er statlig og omfattes ikke av dette vedtaket. Regioninndelingen er: Vest: Alta, Hasvik, Kautokeino og Loppa. Midt: Hammerfest, Gamvik, Karasjok, Kvalsund, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Øst: Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Søt-Varanger, Tana, Vardø og Vadsø. Elever skal under visse forutsetninger, gis mulighet til å søke over regionsgrensene gjennom en oppmykning av dagens praksis. Dagens LOSA-tilbud omdefineres med økt bruk av alternative løp innen fagopplæringen og digitale tilbud. Båtsfjordprosjektet avsluttes. De nærmere omtale under. ALTERNATIVE VG1 TILBUD: Det skal bygges opp et elevsøkbart alternativ på Vg1 der ungdom kan forberede seg til framtidig utdanning og yrke. Modellen bygger på overgangsprosjektet i NY GIV og tilbud i andre fylkeskommuner. Utdanningen skal være basert på tilbud i verksted der teori og praksis knyttes sammen. Elevene skal prøve ut ulike fagområder med tett oppfølging og veiledning av voksne. De gis undervisning i norsk, engelsk og matematikk, men de skal ikke gå opp til eksamen. 2.året er de ordinære søkere til videregående skoletilbud. Målgruppen er elever som står i fare for ikke å kunne fullføre. Elever, foreldre og kommunene og fylkeskommunen samarbeider tett om hver elev. Fremmedspråklige elever inkluderes i tilbudet. STYRINGSSTRUKTUR. 7

8 Ledelsesstrukturen skal være den som til enhver tid er mest hensiktsmessig for å nå målene om økt gjennomstrømning i videregående skole. DIGITAL STRUKTUR For å kunne og både ungdom som ikke kan reise fra hjemmet, og voksne et studieforberedende tilbud der de bor, utvikles et digitalt tilbud. Tilbudet utvikles i samarbeid med kommunene og gjerne andre fylkeskommuner. TILBUDSSTRUKTUR Igangsetting av studieforberedende tilbud skjer ved 10 eller flere søkere Vg1, Vg2 og Vg3 alle programområder. For yrkesfag er tallet 7. Dette gjelder ikke tilbud som eksisterer kun et sted i fylket. Yrkesfagene styrkes i kommuner med svakt elevgrunnlag og der det ikke er videregående skoler, der det tas i bruk alternative løp for fagopplæring modellen er den mest brukte i dag, der videregående skole gir opplæringstilbud de to første årene og læreplasser de to neste. Alternative modeller kan være 0+4 eller 1+3. Det legges til rette for praksisbrev. Forutsetningen er aktive kommuner og næringsliv. Elever med fagbrev, gis tilbud Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, såkalt Y-vei. Musikk-, dans og drama utvides med tilbud i dans i Hammerfest og drama i Kirkenes. Det gis restaurantfag og matfag ved Vardø, Kirkenes og Alta videregående skole. Design og håndverk legges til Kirkenes og Alta. Alt av service og samferdsel legges til Alta. Medier og kommunikasjon tas bort i Lakselv. Nordkapp får Vg2 brønnteknikk. Hammerfest får ekstra klasse i kjemiprosess. Vg2 data og elektronikk fra Vadsø til Nordkapp. Vg2 elenergi i Hammerfest gjøres om til Vg2 automatisering. Vg2 hudpleie legges til Hammerfest. Ekstra klasse Vg2 kjemiprosess i Hammerfest. Fylkesrådmannen bes vurdere Kjemi og prosess i Kirkenes ved å gjøre om Vg1 El i Vadsø. Gjennomgående løp EL i Lakselv. Økt antall plasser Vg2 TIP i Alta. Det gis ikke tilbud VG1 i helse- og sosialfag i Nordkapp og Vardø. 8

9 Det etableres prosjekt der det søkes om disposisjon for å etablere en Finnmarksmodell innenfor sjømat, i Vardø. BORTEBOERE Finnmark fylkeskommune opprettholder vertsfamilieordningen. Finnmark fylkeskommune garanterer for langtidsleie for nye hybelbygg i Alta og Sør- Varanger. Fylkesrådmannen bes utrede muligheten for en opptrappingsplan for en husleie i fylkeskommunale hybler, som er til selvkost. SKOLEAREAL Skoleareal som ikke er i bruk, avhendes. Det investeres i nybygg i Alta og renovering av bygg i Hammerfest. PROSESS Nye tiltak i henhold til vedtak i saken som eventuelt ikke lar seg gjennomføre på grunn av bygg og økonomi, tas opp som sak i Fylkestinget. Nye tiltak i henhold til vedtak i saken, igangsettes fra skoleåret 2013/2014 og eventuelle avvik rapporteres i forbindelse med den årlige tilstandsrapporteringen fra skolene til Fylkestinget i oktober eller desember. Eventuelle avvik tas opp som sak i Fylkestinget. Hovedutvalg for kompetanse har delegert et ansvar for oppfølging av vedtak og gjennomføring av tiltak. Forslag fra Finnmark Høyre v/jo Inge Hesjevik Finnmark Fylkesting viser til utredningen struktur for læring og tar denne til orientering. Finnmark fylkesting mener at eventuelle endringer i organiseringen av utdanningstilbudet for videregående opplæring bør forbedre kvaliteten, samt tilpasse utdanningen, for fremtidige muligheter og for arbeidsmarkedet i fylket. 1. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen igangsette en kvalitetssatsing i den videregående opplæringen med følgende mandat: ʘ Forbedring av gjennomføringsgrad og karakternivå til elevene ʘ Større fokus på tilpasset undervisning ʘ Gjøre de videregående skolene i Finnmark til en attraktiv arbeidsplass og derigjennom sikre god rekruttering av ansatte nå og i fremtiden. Vurdere tilbudene ved skolene ut i fra nærings- og arbeidslivets fremtidige behov 9

10 Tilby utdanningsløp som gir elevene et best mulig grunnlag for å lykkes nasjonalt og internasjonalt Forsterke arbeidet med å skaffe tilstrekkelig antall lærlingeplasser, samt foreslå tiltak som øker lærlingekapasiteten og kvaliteten ved opplæring på arbeidsplass Styrke samarbeid mellom den videregående skole og næringsliv, slik at eleven får en best mulig innføring i fag- og arbeidsliv på skolested Igangsette tiltak som bidrar til at flere elever består og gjennomfører videregående opplæring i Finnmark Finnmark fylkesting forutsetter at dette arbeidet og vurderingene gjøres i tett samarbeid med ansatte og brukere av videregående opplæring Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen i dette arbeidet ha en helhetlig vurdering, der også tilbudene i de samiske videregående skolene er med 2. Finnmark fylkesting ber videre fylkesrådmannen fremlegge sak om reduksjon av areal i de videregående skoler, med plan for avhending av overflødige og uegnede arealer. Finnmark fylkesting ber også fylkesrådmannen forslag til nybygg som kan bidra til fleksible læringsarenaer og bedre kvalitet. Fylkestinget forutsetter at dette bidrar til lavere arealkostnader pr. elev i fremtiden. 3. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen legge frem et forslag til et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket for å heve kvaliteten på grunnopplæringen i fylket. 4. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen fremlegge tall på hvor mange voksne uten rett til plass i Finnmark som mangler videregående opplæring. I tillegg bør administrasjonen komme med en vurdering om det bør settes inn tiltak for at flere voksne kan gjennomføre videregående skole. VOTERING: Fellesforslag fra AP, SV, FrP og KP Forslag fra Høyre vedtatt mot to stemmer falt mot to stemmer Jo Inge Hesjevik velges som saksordfører for mindretallsinnstillingen. VEDTAK: 10

11 Hovedutvalg for kompetanse fremmer følgende komiteinnstilling: Finnmark fylkesting vedtar at: Målet for ny skolestruktur i videregående skole i Finnmark er at en høyere andel elever og lærlinger skal bestå og fullføre videregående skoletilbud innenfor normert tid. Tilbudet skal være forutsigbart, fleksibelt og effektivt med gjennomgående skoletilbud så langt det er mulig. Den enkelte elev og lærling gis et utdanningstilbud med høy kvalitet i samsvar med befolkningsutviklingen og som gjenspeiler det offentlige og det private næringslivets behov. En skolestruktur som ivaretar overgangen mellom grunnskolen og videregående skole Elevene skal kunne sikres muligheten til å fullføre påbegynt utdanning på den skolen de tas opp Utdanningstilbudet må baseres på befolkningsutviklinga i de ulike regionene samt imøtekomme næringslivets etterspørsel og behov. KVALITETEN Skal preges av et godt læringsmiljø med kultur for læring og endring Skal preges av at møtet mellom lærer og elev gir utvikling av den enkelte og der den enkelte får utfordringer i samsvar med sitt potensiale Skal preges av gode relasjoner både innad i skolen og i samarbeid med kommunene og næringslivet Skal preges av godt samarbeid mellom elev/foreldre/lærere og lærling/bedrift Skal preges av engasjerte skoleledere som har fokus på det som skjer i klasserommet og som kan gi råd og veiledning til lærere Fagmiljøene ved skolene skal være robuste og attraktive GENERELLE TILTAK Lærere og skoleledere skal gis kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærer/elev Lærebedriftene skal gis tilbud om kompetanseheving for å utvikle kvaliteten i møtet mellom lærling/bedrift Finnmark fylkesting skal som skoleeier, forelegges en årlig tilstandsrapport som danner grunnlag for oppfølgingskultur i alle ledd fra skoleeier til lærer og bedrift. Budsjettfordelingen skolene imellom, skal sikre handlingsrom for undervisning og utvikling Ledelsesspennet bør ikke overstige 20 ansatte Karriereveiledning overfor elevene, skal styrkes og dokumenteres Overgangsprosjektet NY GIV, fortsetter utover prosjektperioden Det etableres tett samarbeid med kommunene og fylkesmannen 11

12 GEOGRAFISK STRUKTUR Det skal være videregående opplæringstilbud i Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Lakselv, Nordkapp, Tana, Vardø og Vadsø. Tilbud i Karasjok og Kautokeino er statlig og omfattes ikke av dette vedtaket. Regioninndelingen er: Vest: Alta, Hasvik, Kautokeino og Loppa. Midt: Hammerfest, Gamvik, Karasjok, Kvalsund, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Øst: Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Søt-Varanger, Tana, Vardø og Vadsø. Elever skal under visse forutsetninger, gis mulighet til å søke over regionsgrensene gjennom en oppmykning av dagens praksis. Dagens LOSA-tilbud omdefineres med økt bruk av alternative løp innen fagopplæringen og digitale tilbud. Båtsfjordprosjektet avsluttes. De nærmere omtale under. ALTERNATIVE VG1 TILBUD: Det skal bygges opp et elevsøkbart alternativ på Vg1 der ungdom kan forberede seg til framtidig utdanning og yrke. Modellen bygger på overgangsprosjektet i NY GIV og tilbud i andre fylkeskommuner. Utdanningen skal være basert på tilbud i verksted der teori og praksis knyttes sammen. Elevene skal prøve ut ulike fagområder med tett oppfølging og veiledning av voksne. De gis undervisning i norsk, engelsk og matematikk, men de skal ikke gå opp til eksamen. 2.året er de ordinære søkere til videregående skoletilbud. Målgruppen er elever som står i fare for ikke å kunne fullføre. Elever, foreldre og kommunene og fylkeskommunen samarbeider tett om hver elev. Fremmedspråklige elever inkluderes i tilbudet. STYRINGSSTRUKTUR. Ledelsesstrukturen skal være den som til enhver tid er mest hensiktsmessig for å nå målene om økt gjennomstrømning i videregående skole. DIGITAL STRUKTUR For å kunne og både ungdom som ikke kan reise fra hjemmet, og voksne et studieforberedende tilbud der de bor, utvikles et digitalt tilbud. Tilbudet utvikles i samarbeid med kommunene og gjerne andre fylkeskommuner. TILBUDSSTRUKTUR 12

13 Igangsetting av studieforberedende tilbud skjer ved 10 eller flere søkere Vg1, Vg2 og Vg3 alle programområder. For yrkesfag er tallet 7. Dette gjelder ikke tilbud som eksisterer kun et sted i fylket. Yrkesfagene styrkes i kommuner med svakt elevgrunnlag og der det ikke er videregående skoler, der det tas i bruk alternative løp for fagopplæring modellen er den mest brukte i dag, der videregående skole gir opplæringstilbud de to første årene og læreplasser de to neste. Alternative modeller kan være 0+4 eller 1+3. Det legges til rette for praksisbrev. Forutsetningen er aktive kommuner og næringsliv. Elever med fagbrev, gis tilbud Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, såkalt Y-vei. Musikk-, dans og drama utvides med tilbud i dans i Hammerfest og drama i Kirkenes. Det gis restaurantfag og matfag ved Vardø, Kirkenes og Alta videregående skole. Design og håndverk legges til Kirkenes og Alta. Alt av service og samferdsel legges til Alta. Medier og kommunikasjon tas bort i Lakselv. Nordkapp får Vg2 brønnteknikk. Hammerfest får ekstra klasse i kjemiprosess. Vg2 data og elektronikk fra Vadsø til Nordkapp. Vg2 elenergi i Hammerfest gjøres om til Vg2 automatisering. Vg2 hudpleie legges til Hammerfest. Ekstra klasse Vg2 kjemiprosess i Hammerfest. Fylkesrådmannen bes vurdere Kjemi og prosess i Kirkenes ved å gjøre om Vg1 El i Vadsø. Gjennomgående løp EL i Lakselv. Økt antall plasser Vg2 TIP i Alta. Det gis ikke tilbud VG1 i helse- og sosialfag i Nordkapp og Vardø. Det etableres prosjekt der det søkes om disposisjon for å etablere en Finnmarksmodell innenfor sjømat, i Vardø. BORTEBOERE 13

14 Finnmark fylkeskommune opprettholder vertsfamilieordningen. Finnmark fylkeskommune garanterer for langtidsleie for nye hybelbygg i Alta og Sør- Varanger. Fylkesrådmannen bes utrede muligheten for en opptrappingsplan for en husleie i fylkeskommunale hybler, som er til selvkost. SKOLEAREAL Skoleareal som ikke er i bruk, avhendes. Det investeres i nybygg i Alta og renovering av bygg i Hammerfest. PROSESS Nye tiltak i henhold til vedtak i saken som eventuelt ikke lar seg gjennomføre på grunn av bygg og økonomi, tas opp som sak i Fylkestinget. Nye tiltak i henhold til vedtak i saken, igangsettes fra skoleåret 2013/2014 og eventuelle avvik rapporteres i forbindelse med den årlige tilstandsrapporteringen fra skolene til Fylkestinget i oktober eller desember. Eventuelle avvik tas opp som sak i Fylkestinget. Hovedutvalg for kompetanse har delegert et ansvar for oppfølging av vedtak og gjennomføring av tiltak. Mindretallsinnstilling fra Høyre: Saksordfører: Jo Inge Hesjevik. Finnmark Fylkesting viser til utredningen struktur for læring og tar denne til orientering. Finnmark fylkesting mener at eventuelle endringer i organiseringen av utdanningstilbudet for videregående opplæring bør forbedre kvaliteten, samt tilpasse utdanningen, for fremtidige muligheter og for arbeidsmarkedet i fylket. 1. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen igangsette en kvalitetssatsing i den videregående opplæringen med følgende mandat: ʘ Forbedring av gjennomføringsgrad og karakternivå til elevene ʘ Større fokus på tilpasset undervisning ʘ Gjøre de videregående skolene i Finnmark til en attraktiv arbeidsplass og derigjennom sikre god rekruttering av ansatte nå og i fremtiden. Vurdere tilbudene ved skolene ut i fra nærings- og arbeidslivets fremtidige behov Tilby utdanningsløp som gir elevene et best mulig grunnlag for å lykkes nasjonalt og internasjonalt Forsterke arbeidet med å skaffe tilstrekkelig antall lærlingeplasser, samt foreslå tiltak som øker lærlingekapasiteten og kvaliteten ved opplæring på arbeidsplass Styrke samarbeid mellom den videregående skole og næringsliv, slik at eleven får en best mulig innføring i fag- og arbeidsliv på skolested 14

15 Igangsette tiltak som bidrar til at flere elever består og gjennomfører videregående opplæring i Finnmark Finnmark fylkesting forutsetter at dette arbeidet og vurderingene gjøres i tett samarbeid med ansatte og brukere av videregående opplæring Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen i dette arbeidet ha en helhetlig vurdering, der også tilbudene i de samiske videregående skolene er med 2. Finnmark fylkesting ber videre fylkesrådmannen fremlegge sak om reduksjon av areal i de videregående skoler, med plan for avhending av overflødige og uegnede arealer. Finnmark fylkesting ber også fylkesrådmannen forslag til nybygg som kan bidra til fleksible læringsarenaer og bedre kvalitet. Fylkestinget forutsetter at dette bidrar til lavere arealkostnader pr. elev i fremtiden. 3. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen legge frem et forslag til et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket for å heve kvaliteten på grunnopplæringen i fylket. 4. Finnmark fylkesting ber fylkesrådmannen fremlegge tall på hvor mange voksne uten rett til plass i Finnmark som mangler videregående opplæring. I tillegg bør administrasjonen komme med en vurdering om det bør settes inn tiltak for at flere voksne kan gjennomføre videregående skole. Møtet hevet. Lisbeth Isaksen Fylkesråd (for) Sissel Øverdal møtesekretær 15