Tilsatte i vitenskapelige stillinger har akademisk frihet etter Lov om akademisk frihet.

Transkript

1 FORSLAG TIL REGLEMENT FOR VITENSKAPELIG ANSATTE 1. Virkeområdet for reglene Reglene gjelder for alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger som er regulert i eller i medhold av universitets- og høyskoleloven (uhl). Reglene gjelder i tillegg til bestemmelser som finnes i annet formelt regelverk, som lover, forskrifter, sentrale avtaler eller Personalreglementet for Universitetet i Bergen og andre interne regelverk. 2. Allmenne prinsipper Universitetet og universitets ansatte skal sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Undervisningen ved universitetet skal være forskningsbasert. Relevant praktisk-pedagogisk kompetanse skal dokumenteres. Lov om universiteter og høyskoler er grunnlaget for innsatsen. Tilsatte i vitenskapelige stillinger har akademisk frihet etter Lov om akademisk frihet. For tilsetting i vitenskapelige stillinger, kreves kvalifikasjoner i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder. Etter kvalifikasjonsprinsippet i loven, skal den best kvalifiserte søkeren tilsettes i utlyste stillinger. Ved tilsetting skal søkernes kvalifikasjoner vurderes av en sakkyndig komite med utgangspunkt i kvalifikasjonskrav gitt i utlysing og stillingsbeskrivelse. Den sakkyndige komiteen vurderer søkernes samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også undervisningserfaring, pedagogiske kvalifikasjoner og andre kvalifikasjonskrav som framgår i utlysningsteksten. Den sakkyndige komiteen rangerer søkerne ut fra deres samlede kvalifikasjoner og skal også ta stilling til om de rangerte søkerne har tilnærmet like kvalifikasjoner eller ikke. Dersom den sakkyndige komiteen vurderer at flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner etter at de vitenskapelige/faglige og de øvrige kvalifikasjonene er vurdert, kan moderat kjønnskvotering være aktuell. Det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger. Likestillingskomiteen ved UiB har som del av sitt mandat å kunne gjøre seg kjent med alle dokumenter, og komiteen kan uttale seg om likestillingsaspekter i tilsettingssaker (jf. i reglement og mandat). Komiteen kan med utgangspunkt i den sakkyndige komiteens uttalelse gi råd om hvorvidt kjønnskvotering bør brukes, men kan ikke overprøve den sakkyndige komiteens vurdering av søkernes kvalifikasjoner eller forskjellene i kvalifikasjoner mellom søkerne. 3. Universitetsstyrets funksjon i ansettelsessaker 3.1 Ansettelse i universitetsstyret Alminnelig ansettelsesprosedyre Universitetsstyret, eller rektor etter fullmakt, utlyser stillinger når ansettelse skal foretas av universitetsstyret. Ansettelse skjer på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg på tre medlemmer utpekt av styret. Dersom rektor er medlem i innstillingsutvalget, gis forslag til tilsetting. 3.2 Kalling Universitetsstyret kan, når særlige grunner taler for det, tilsette kvalifiserte personer uten forutgående kunngjøring (kalling) i undervisnings- og forskerstillinger, samt til stillinger som leder for avdeling og grunnenhet. 1

2 For at universitetsledelsen skal fremme forslag om kalling for styret, skal det som hovedregel skje etter forslag fra fakultetsstyret med klare og entydige anbefalinger fra institutt og fakultet. Kalling kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette, jf uhl xx. 3.3 Delegasjon av universitetsstyrets myndighet i ansettelsessaker Delegasjon av myndighet Styret kan delegere avgjørelsesmyndigheten til andre ved institusjonen dersom det ikke følger av lov at styret selv skal gjøre vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. Alle beslutninger ved institusjonen som er gjort av andre enn styret, besluttes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar Utøvelse av delegert myndighet Innstillings- og tilsettingsorganer som har fått delegert styrets avgjørelsesmyndighet, anses som forvaltningsorganer. Organet eller dets medlemmer kan ikke instrueres i enkeltsaker i spørsmål som ligger innenfor organets myndighetsområde. 3.4 Ansettelsessaker som kan bringes inn for universitetsstyret til avgjørelse Når et annet organ enn universitetsstyret er ansettelsesorgan, kan følgende saker bringes inn for styret til avgjørelse: - Hvis innstillingsorganet ikke vil innstille en søker etter henvendelse fra ansettelsesorganet iht tjml 4 nr. 5 tredje punktum, skal saken avgjøres av universitetsstyret. Bare en av dem som er innstilt, eller den som ansettelsesorganet vil tilsette, kan da tilsettes. Den som er innstilt av et mindretall i et innstillingsorgan, regnes også som innstilt. - Hvis det i et ansettelsesorgan ikke er enighet om en ansettelse, kan hvert medlem iht tjml 5 nr. 3 kreve saken avgjort av universitetsstyret. Kravet må fremsettes i det møtet ansettelsessaken behandles og klagen skal grunngis skriftlig. Universitetsstyret kan i slike tilfeller bare velge mellom de søkerne som noen av ansettelsesorganets medlemmer ville ansette. 4. Ansettelser på fakultetsnivå 4.1 Ansettelse i fakultetsstyret Alminnelig ansettelsesprosedyre Fakultetsstyret er ansettelsesmyndighet for alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og åremålsstillinger ved grunnenheter tilknyttet fakultetet. Fakultetsstyret skal ansette instituttledere og i faste førsteamanuensis- og professorstillinger ved grunnenheter ved fakultetet. Fakultetsstyret kan delegere til dekanen å lyse ut stillinger og å oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité i ansettelsessaker der fakultetsstyret har ansettelsesmyndighet. Instituttrådet ved institutter ved fakultetet, innstiller i ansettelsessaker i fakultetsstyret Alminnelig ansettelsesprosedyre for fakultet uten institutter For fakultet uten institutter, gis innstilling av et innstillingsutvalg på tre medlemmer utpekt av fakultetsstyret. 2

3 4.2 Ansettelse i ansettelsesutvalg Fakultetsstyret kan opprette et ansettelsesutvalg som kan gis myndighet til å ansette i stillinger som er innenfor fakultetets myndighetsområde, med unntak for de stillingene hvor fakultetsstyret ikke kan delegere ansettelsesmyndigheten, som er faste vitenskapelige stillinger som professor og førsteamanuensis og i åremålsstilling som instituttleder, jf Ansettelsesutvalget skal ha dekanen som leder og fire medlemmer. To av medlemmene skal representere arbeidsgiver, ett medlem de ansatte og ett medlem studentene. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for lederen og medlemmene. Dekanen vedtar utlysing og oppnevner sakkyndig bedømmelseskomité i ansettelsessaker der ansettelsesutvalget har ansettelsesmyndighet. Instituttledere ved fakultetet, gir innstilling i ansettelsessaker som ansettelsesutvalget har ansettelsesmyndighet i. Før instituttleder innstiller, nedsettes en gruppe av instituttrådet som utarbeider forslag til innstilling. 4.3 Administrativ ansettelse Dekanen kan, etter innstilling av instituttleder, vedta ansettelse for kortere tid enn seks måneder i midlertidig undervisnings- eller forskerstilling, under forutsetning av at det er særlig hjemmel for midlertidig ansettelse og den som tilsettes har dokumentert vitenskapelig kompetanse for stillingen. Dersom den midlertidige stillingen har vært utlyst offentlig, kan ansettelsesutvalget etter innstilling fra instituttleder, vedta ansettelse for kortere tid enn ett år i midlertidig undervisnings- eller forskerstilling, under forutsetning av at det er særlig hjemmel for midlertidig ansettelse og vedkommende har dokumentert vitenskapelig kompetanse for stillingen. Dersom arbeidets karakter tilsier det, kan forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere ansettes administrativt i inntil tre måneder i mindre enn 37,5 prosent av full stilling. Den midlertidige ansettelsen gjennomføres av fakultetsledelsen etter forslag fra instituttleder. Det er under ingen omstendighet adgang til å overstige fastsatt tid for administrativ ansettelse. 5. Generelle saksbehandlingsregler for ansettelsesprosedyren 5.1 Utlysing Ledig stilling skal som hovedregel utlyses offentlig Ansettelsesorganene har myndighet til å utlyse ledige undervisnings- og forskerstillinger Utarbeiding av utlysningstekst Utformingen av utlysningsteksten skjer i det fagmiljøet der stillingen hører til, ut fra de oppgavene og det fagområdet stillingen skal dekke. Utlysningsteksten godkjennes av instituttrådet, som sender utlysningsteksten videre til ansettelsesorganet. Administrasjonen legger praktisk til rette for utlysning og sørger for standardmessig utforming av de delene av utlysningsteksten som sammen med stillingsbeskrivelsen skal inngå som del av arbeidsavtalen og som har betydning for overholdelse av lov og avtaleverk. Søknadsfristen er normalt 3 uker. For professorater skal søknadsfristen være minst 4 uker. 3

4 Før utlysning skjer, skal ansettelsesmyndigheten, eller den som har fått delegert slik myndighet, kontrollere at utlysningen: - gir midlertidige stillinger tilstrekkelig lovhjemmel - inneholder spesiell invitasjon til å søke, hvis det ene kjønnet er klart underrepresentert innenfor den aktuelle stillingskategorien innenfor vedkommende fagområde - er sendt til de hovedtillitsvalgte ved UiB som orientering om lønnsplassering for stillingen i utlysningen og at merknadsfristen på tre dager er utløpt Fornyet utlysning Kvalifikasjonskrav fastsatt i kunngjøring og stillingsbeskrivelse kan ikke fravikes ved ansettelse i stillingen. Stillingen må utlyses på nytt dersom: - det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere, - eller forholdene for øvrig har endret seg vesentlig Unntak fra utlysning Utlysning kan unnlates ved administrativ ansettelse for kortere tid enn seks måneder for stillinger nevnt under pkt 4.3, og 5.2.3, samt ved ansettelse i eksternt finansierte oppdrag etter pkt Søkerliste og partsinnsyn i ansettelsessaker Det skal snarest etter at søknadsfristen er gått ut, utarbeides en offentlig søkerliste iht offentleglova. Den skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker. En søker har som part i ansettelsessaken, iht forvaltningslovforskriften kapittel 5, rett til å gjøre seg kjent med utvidet søkerliste, som skal inneholde samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet. 5.2 Sakkyndig bedømmelse Den sakkyndige bedømmelsen i tilsettingsprosessen Ordningen med sakkyndig bedømmelse skal gi en uavhengig faglig vurdering og kvalitetssikring, samtidig som det understreker faglig autonomi som fundamentalt for forskning, undervisning og formidling. Søkernes kvalifikasjoner skal vurderes av en sakkyndig komité med utgangspunkt i kvalifikasjonskrav gitt i utlysing og stillingsbeskrivelse. Den sakkyndige komiteen vurderer søkernes samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også ut fra undervisningserfaring, pedagogiske kvalifikasjoner og andre kvalifikasjonskrav som framgår i utlysningsteksten. Den sakkyndige komiteen rangerer søkerne ut fra deres samlede kvalifikasjoner og vurderer også om de rangerte søkerne har tilnærmet like kvalifikasjoner eller ikke Oppnevning av sakkyndig komite Fakultetsstyret oppnevner sakkyndig komite etter forslag fra instituttrådet/innstillingsutvalget. Fakultetsstyret kan delegere oppnevningsmyndigheten til dekanen. Den sakkyndige komiteen skal ha minst tre medlemmer. Komiteen skal sammensettes slik at den har kompetanse til å vurdere alle søkerne som oppfyller vilkårene i utlysningen og stillingsbeskrivelsen. Begge kjønn skal være representert i den sakkyndige komiteen, med mindre det dokumenteres at slik representasjon ikke er mulig. For vurdering av søkere til professorstilling og førsteamanuensisstillinger kan bare en av de sakkyndige være ansatt ved UiB. Der det er hensiktsmessig, skal det så langt det er 4

5 mulig være minst en sakkyndig fra utlandet. For øvrige undervisnings- eller forskerstillinger bør minst en sakkyndig være ansatt utenfor UiB. For sakkyndig bedømmelse av søkere til professorstillinger skal de sakkyndige ha professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse innenfor sentrale deler av fagområdet. For førsteamanuensisstillinger skal minst en av de sakkyndige ha professorkompetanse, og de øvrige minst ha førsteamanuensiskompetanse eller tilsvarende kompetanse innenfor sentrale deler av det området stillingen er utlyst for. For øvrige undervisnings- eller forskerstillinger, postdoktorstillinger og stipendiatstillinger oppnevnes sakkyndige med professor- eller førsteamanuensiskompetanse, avhengig av stillingens vitenskapelige nivå. I tillegg til de ordinære sakkyndige kan den sakkyndige komiteen be om at fakultetet i særlige tilfeller utpeker én eller flere spesialsakkyndige til å vurdere deler av det materiale søkerne har levert. Eventuelle spesialsakkyndige gir individuelle vurderinger til veiledning for de ordinære sakkyndige. Sakkyndige må ikke være i slekt med eller ha slik tilknytning til søkere at de er inhabile etter forvaltningslovens regler. Heller ikke må det være andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til den sakkyndiges upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om den sakkyndige bedømmelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den sakkyndige selv eller noen som den sakkyndige har nær personlig tilknytning til Mandat for sakkyndig komité Den sakkyndige komiteen skal på bakgrunn av innsendt materiale og dokumenterte forhold bedømme søkernes kompetanse i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder og ut fra de vitenskapelige kvalifikasjonskravene for den ledige stillingen slik de er gitt i utlysing og stillingsbeskrivelse. Den sakkyndige komiteen vurderer søkernes samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også ut fra undervisningserfaring, pedagogiske kvalifikasjoner og andre kvalifikasjonskrav som framgår i utlysningsteksten. Den sakkyndige komiteen rangerer søkerne ut fra deres samlede kvalifikasjoner og vurderer også om de rangerte søkerne har tilnærmet like kvalifikasjoner eller ikke. Dersom det i utlysningsteksten er åpnet for midlertidig ansettelse i kvalifiseringsstilling med sikte på kvalifisering og fast ansettelse, skal den sakkyndige komiteen uttale seg om søkere har faglige forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjonene i løpet av fastsatt midlertidig ansettelsesperiode. De sakkyndige skal normalt arbeide som komité, men komiteen kan bestemme at de sakkyndige skal gi individuelle vurderinger. Er det dissens i komiteen, skal begrunnelsen for de forskjellige standpunktene fremgå av uttalelsen. Den sakkyndige bedømmelsen skal normalt foreligge innen tre måneder etter at de oppnevnte har mottatt nødvendig materiale mv. Dersom bedømmelsen ikke kan leveres innen denne fristen, skal dette meldes til fakultetet og begrunnes Søkeres rett til å komme med merknader til den sakkyndige bedømmelsen Bedømmelseskomiteens vurdering sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. 5

6 Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for bedømmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse, før den sakkyndige bedømmelsen med merknader og eventuell tilleggsuttalelse sendes til instituttrådet Innsyn i den sakkyndige bedømmelse og merknader Når dokumentene er sendt til innstillende myndighet, kan det gis merinnsyn i den sakkyndige bedømmelsen og eventuelle merknader. 5.3 Innstilling Innstillingsmyndighet og rangering Instituttrådet gir innstilling. Der det ikke er institutter, gis innstilling av en innstillingskomite oppnevnt av fakultetsstyret. Dersom det er tre eller flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal minst tre innstilles i den rekkefølgen de bør komme i betraktning. Dersom det er færre kvalifiserte søkere, skal disse rangeres Grunnlaget og vurderinger for innstilling Innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter krav gitt i utlysing og stillingsbeskrivelse. Instituttrådet eller innstillingsutvalget kan gjennomføre intervju, prøveforelesninger eller andre prøver for de søkerne som er rangert høyest av den sakkyndige komiteen. Det skal utarbeides en egen rapport om resultatet av disse prøvene. Hovedhensikten med intervju, prøveforelesninger eller andre prøver er å avklare om hver enkelt av de rangerte søkerne er egnet for stillingen eller ikke. De som ikke er egnet til stillingen, tas ut av tilsettingsprosessen. Eventuelle intervju og prøveforelesninger kan også være utslagsgivende for endelig rangering av søkere som ifølge den sakkyndige komiteen har tilnærmet like kvalifikasjoner, men skal ikke brukes til å overprøve komiteens rangering eller vurdering dersom komiteen mener det er betydelig forskjell mellom søkerne med hensyn til deres samlede kvalifikasjoner Utforming av innstilling Innstillingen skal være en skriftlig uttalelse om søkernes utdanning, vitenskapelige og andre formelle kvalifikasjoner, arbeidserfaring og personlig egnethet for stillingen. Instituttrådet gir innstilling til fakultetsstyret om ansettelse. Universitets- og høyskoleloven ( 6-3) fastslår at "innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning." I tillegg kan det tas hensyn til eventuelle supplerende vurderinger, eventuelle merknader fra søkerne og oppsummering av eventuelle prøveforelesninger og intervjuer. Slike tilleggsvurderinger skal være i samsvar med universitetets generelle prinsipper for kvalifikasjonsvurdering og kjønnskvotering. Dersom instituttrådet, innstillingsutvalget eller fakultetsstyret mener at den sakkyndige komiteens vurderinger ikke er forsvarlig begrunnet, skal saken sendes tilbake til komiteen for presisering og utdyping. Innstillingen skal også inneholde merknader om særlige forhold som er kommet frem under ansettelsesprosedyren, dersom slike kan ha betydning for vurderingen av ansettelsen Innsyn i innstillingen En søker har rett til å gjøre seg kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Søkere har rett til å gjøre seg kjent med om det er dissens blant medlemmene av instituttrådet og i tilfelle hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått. 6

7 Det skal tilstrebes størst mulig åpenhet i tilsettingsprosessen. Den sakkyndige bedømmelsen og eventuelle merknader er offentlig når den er meddelt søkerne. Innstillingen sendes Likestillingskomiteen, sammen med de sakkyndiges uttalelse i de tilfellene det er søkere av begge kjønn. Komiteen gis anledning til uttalelse innen 3 virkedager, jf. komiteens mandat. Likestillingskomiteen kan be om å få presisert hvordan hensynet til likestilling er ivaretatt. 5.4 Ansettelse Ansettelsesmyndighetens kontrollfunksjon Ansettelse skjer på grunnlag av innstilling. Ansettelsesmyndigheten må vurdere om innstillingen bygger på et forsvarlig, saklig grunnlag ut fra de kvalifikasjonskravene og det som fremgår av utlysning og stillingsbeskrivelse, sakkyndig bedømmelse og eventuelle andre prøver. Er ansettelsesorganet i tvil om den sakkyndige bedømmelsen er adekvat og forsvarlig, skal ansettelsesorganet gjøre det som er nødvendig for å avklare og eventuelt korrigere en slik uoverensstemmelse, men ikke selv foreta en sakkyndig bedømmelse. Dette kan skje ved at ansettelsesorganet: - ber om en tilleggsuttalelse fra den sakkyndige komiteen, - eller oppnevner en komité som foretar en gjennomgang av selve bedømmelsen for å vurdere om denne er bygget på en riktig bedømmelsesnorm, - eller oppnevner flere sakkyndige eller en ny sakkyndig komité Bruk av kvalifikasjonsprinsippet Ansettelsesorganet skal ansette den søkeren som er best kvalifisert for den ledige stillingen. Ved valget mellom søkere som i følge den sakkyndige komiteen er tilnærmet like godt kvalifiserte, skal det legges vekt på likestillingshensyn ved ansettelse, hvis det ene kjønnet er underrepresentert på vedkommende fagområde Saksbehandlingen i ansettelsesorganet Ansettelse i universitetsstyret og fakultetsstyret skjer i møte. Ansettelse i ansettelsesutvalg skjer ved at saksdokumentene sendes til ansettelsesutvalgets medlemmer, som hver for seg gir uttalelse. Lederen av ansettelsesutvalget gir sin uttalelse til slutt. Det holdes møte når ett medlem av ansettelsesutvalget krever det, eller når det er dissens blant ansettelsesutvalgets medlemmer. Hvis det i et ansettelsesorgan ikke er enighet om en ansettelse, kan hvert medlem iht pkt 3.4 kreve saken avgjort av universitetsstyret. Kravet må fremsettes i det møtet ansettelsessaken behandles, og det skal grunngis skriftlig. Ansettelsesorganet er beslutningsdyktig når det er fulltallig i møte, eller når samtlige medlemmer av ansettelsesutvalg ved sirkulasjon har gitt uttalelse i saken. Medlemmer av et ansettelsesorgan kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å underskrive møteprotokoll. Dersom noen av ansettelsesorganets medlemmer ikke deltar i behandlingen av en sak eller ikke underskriver møteprotokollen, er ansettelsesorganet beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar og skriver under. Ved stemmelikhet har lederen av ansettelsesorganet dobbeltstemme. 7

8 Vedtak i ansettelsesorganer protokolleres. Hvert medlems stemme oppgis. Medlemmene har anledning til å grunngi sine standpunkt ved protokolltilførsel. Slik protokolltilførsel skal gis innen avslutningen av ansettelsesorganets behandling av saken i møtet Innsyn i ansettelsesorganets behandling En søker har som part rett til innsyn i ansettelsesorganets vurderinger og resultatet av en eventuell avstemning om ansettelsen. Det skal tilstrebes størst mulig åpenhet i prosessen. 6. Særskilte regler for vitenskapelige ansettelsesforhold 6.1 Midlertidige bistillinger ved UiB Det kan foretas midlertidig ansettelse i bistilling i inntil 20 prosent av undervisnings- og forskerstilling. Det er en forutsetning for midlertidig bistilling ved UiB, at den som ansettes har hovedstilling hos annen arbeidsgiver. Ved opphør av hovedstilling opphører også den midlertidige bistillingen uten oppsigelse. Det skal foretas sakkyndig bedømmelse etter stillingsbeskrivelse som er tilpasset den vitenskapelige kompetanse som er nødvendig for den midlertidige stillingen. 6.2 Sidegjøremål utenfor UiB Sidegjøremål utenfor UiB må registreres, godkjennes og avtales iht Regler for sidegjøremål for ansatte ved UiB. 6.3 Eksternt finansierte oppdrag Etter tjenestemannslovens forskrift 2 nr 4 kan det gjøres unntak fra tjenestemannslovens regler om utlysning, innstilling og ansettelse for stillinger i eksternt finansierte oppdrag. Ved anvendelse av tjenestemannslovens forskrift 2 nr 4 skal begrepet eksternt finansierte oppdrag fortolkes som; arbeid som er tidsavgrenset og primært skal utføres på vegne av en annen virksomhet som i det hele, eller i det alt vesentlige, finansierer oppdraget. Med eksternt finansiert personale forstås ansatte som er midlertidig ansatt for å utføre arbeid i slike oppdrag og som finansieres ved inntektsoverføring fra den annen virksomhet. Ved UiB skal unntaksregelen praktiseres på følgende måte: - Stillinger som har en varighet over tre år skal alltid lyses ut - Sakkyndig bedømmelse skal skje iht reglene i pkt eller For utlyste stillinger kan innstilling foretas av instituttleder, eller etter delegasjon av prosjektleder ansatt ved UiB. - Ansettelse i stillinger i eksternt finansierte oppdrag kan skje i ansettelsesutvalget. 6.4 Særlig uavhengig stilling Vitenskapelig ansatte i faste stillinger som professorer og førsteamanuenser er som hovedregel ansatte i særlig uavhengige stillinger. Det er egne retningslinjer ved UiB om dette (jnr. 2011/4819, ) Vitenskapelig ansatte er etter retningslinjene unntatt fra reglene om registrering av arbeidstid og kan bare unntaksvis registrere og kreve godtgjøring for overtid. 6.5 Rettigheter til arbeidsresultater og publisering Rettigheter til arbeidsresultater Ved UiB har som hovedregel ansatte eierskap til resultatene av eget arbeid, jf. universitetets IPR-reglement (sak 74/10 i universitetsstyret). 8

9 Dersom UiB skal inngå avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid eller forskningsfinansiering, skal det avklares hvordan de ansattes rettigheter skal håndteres dersom tredjepart har andre regler for rettigheter enn det UiB har Publisering for ansatte i bistillinger ved UiB Ansatte i bistillinger ved UiB skal, med mindre annet er avtalt med hovedarbeidsgiver, oppgi UiB som adresse på publikasjoner som er knyttet til forskning gjort i bistillingen. Hvis det inngår forskning i hovedstillingen, kan hovedarbeidsgivers adresse også oppgis. Ansatte i rene undervisningsstillinger ved UiB skal ikke benytte UiB som adresse på publikasjoner. 6.7 Forskningstermin Alle fast tilsatte i vitenskapelig stilling som professor eller førsteamanuensis har rett til et års forskningstermin etter 6 års tjeneste, eller 1/2 år etter 3 års tjeneste. Forutsetning for å kunne benytte forskningstermin er at det er en plan for terminen, som godkjennes av instituttleder. Av praktiske grunner kan det være nødvendig å utsette en forskningstermin, men slik termin kan ikke avslås. Instituttene må legge opp planene slik at det er mulig å avvikle forskningstermin etter denne reglen. Det er egne regler for rett til forskningstermin for valgte ledere etter gjennomførte valgperioder. Under forskningsterminen har den ansatte full lønn og er fritatt for undervisning, tilstedeværelsesplikt, kliniske og administrative plikter. De som har forskningstermin skal konsentrere sin arbeidsinnsats om forskningen som danner grunnlaget for søknaden om forskningstermin. Det er ikke adgang til å påta seg arbeid, oppdrag, undervisning, eksamen, veiledning, verv eller annet som kan hindre eller sinke konsentrasjonen om forskningsoppgavene uten etter samtykke fra instituttet/fakultetet. Det skal sendes beretning til fakultetet innen to måneder etter forskningsterminens avslutning. 7. Opprykk For opprykk ved UiB gjelder forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Det er vedtatt i universitetsstyrets vedtak i sak (54/10) at: - Universitetsstyrets myndighet til å nedsette bedømmelseskomité i saker om opprykk til professor delegeres til fakultetsstyrene og styret for museet. - Universitetsstyret fastsetter den årlige søknadsfristen til å søke opprykk til professor til Når særlige grunner foreligger, kan rektor godkjenne at fristen fravikes. 8. Avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff, jf uhl Vedtaksorgan Ansettelsesorganet selv avgjør sak etter tjenestemannsloven 17 nr. 3 om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff. For stillinger hvor ansettelsesutvalg er ansettelsesorgan, avgjøres slike saker i fakultetsstyret Rett til mindretallsanke iht tjenestemannsloven 18 nr. 2 Er det i et ansettelsesorgan ikke flertall for å fatte vedtak om oppsigelse, avskjed eller ordensstraff, kan hvert medlem av mindretallet kreve at saken bringes inn til universitetsstyret selv for avgjørelse. Det samme gjelder hvor et mindretall ønsker en ilagt ordensstraff skjerpet. Krav om dette må fremsettes i det møte hvor vedtaket skulle treffes. For vedtak i universitetsstyret gjelder ikke reglene om rett til mindretallsanke etter tjenestemannsloven 18 nr Klageorgan Ansatt som har fått avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff, kan påklage vedtaket til universitetsstyret. Er vedtaket gjort av universitetsstyret, er departementet klageorgan. 9