Historisk oversyn over EU s utvikling

Transkript

1 Historisk oversyn over EU s utvikling Romatraktaten (Kull- og stålunionen) Tyskland, Frankrike, Be-ne-lux, Italia (dei indre seks) - EFTA (dei ytre sju) Norge, Danmark, Sverige, Sveits, Østerrike Storbritannia, Portugal (seinare Island og Lichtenstein) Fellesmarkedet (EEC) og de Gaulles non til Storbritannia Danmark og Storbritannia blir medlem, Norge seier nei til EF Storbritannia seier ja i folkerøysting Det indre marked og prinsippet om fri flyt av folk, kapital, varer og tenester blir slått fast. Irland, Portugal, Spania og Hellas blir medlemer Maastricht-traktaten med dei tre søylene og pengeunionen. Danmark seier nei, men får unntak frå pengeunionen (euroen) og politisamarbeidet *EØS-avtalen blir innført av Norge, Island og Lichtenstein, Sveits seier nei. Regjeringa søker om medlemskap. Sveits forhandlar fram avtalar med EU om frihandel på ulike områder Østerrike, Finland og Sverige blir medlemer, Norge seier nei på nytt **Schengen-avtalen blir inngått mellom alle EU-landa minus Storbritannia. Norge, Island, Sveits og Lichtenstein får assosieringsavtale Amsterdam-traktaten inkluderer Schengen i EU Nice-traktaten innfører ein tettare union før nye land blir medlemer. Irland seier nei, deretter ja etter tilbod om særordningar Sverige seier nei til euroen etter folkrøysting Ti nye land blir medlemer etter folkerøysting, men får utsett frist med innføringa av euroen (Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros) Frankrike og Nederland seier nei til EU-grunnlova i folkerøysting. Arbeidet med grunnlovstraktaten blir sett på vent Romania og Bulgaria blir medlemer Lisboa-traktaten. Irland seier ja etter folkerøysting, i Frankrike og Nederland blir folket ikkje spurt. Kroatia blir medlem Finanskrise i Island og Hellas. Island søker om medlemskap Eurokrisa grip om seg med 25.5 millionar arbeidslause (12.5%) i EU og over 25% arbeidsløyse blant ungdom. Hellas, Spania og Portugal mest utsett. Island på veg ut av krisa. Krisa blir brukt til å pressa fram finanskontroll og ei utvikling mot ein europeisk forbundsstat med Tyskland i førarsetet Tilbakeblikk og reforhandling av EØS-avtalen. Nei til EU og fagrørsla utarbeider alternativ til EØS, Arbeidarpartiet og Høgre vil ha ei endå tettare EU-tilpasning. * Sjå eigen oversikt over EØS-historikken ** Schengen-samarbeidet

2 Historikk over EU-tilpasninga i EØS-avtalen Dynamisk avtale der nye EU-direktiv nesten automatisk blir norsk lov etter ein lukka prosess i Stortinget sin EØS-komite. Kontrollorganet ESA passar på at Norge rettar seg etter EØS-avtalen, og klagar oss inn for EFTA-domstolen i konfliktsaker. Norge har formelt rett til å reservera seg mot nye direktiv, men retten er berre brukt ein gong, nemleg mot postdirektivet, då landsmøtet i AP tvang si eiga regjering til å bøya av. Høgre, FrP og Venstre har sagt at dei vil gjera om vedtaket dersom dei kjem i regjering. Både Riksrevisjonen og Statskonsult slår fast at Norge ikkje har utnytta handlingsrommet i EØS-avtalen, dei har berre lete det skura fordi dei Høgreeller AP-folka som hatt regjeringsmakta, eigentleg har ønskt fullt EU-medlemskap. Likevel er det framleis stor skilnad mellom EØS og fullt medlemskap. Dei viktigaste skilnadene er: 1. Vi kan føra vår eigen skatte- og avgiftspolitikk 2. Vi er ikkje med i pengeunionen (euroen) 3. Vi kan føra vår eigen landbriks- og fiskeripolitikk, og har kontroll over fiskeressursane utanfor kysten. 4. Vi kan handla fritt med tredjeland. 5. Vi kan tala med vår eigen stemme i internasjonale fora EU-tilhengarane påstår at vi er medlemer utan stemmerett. Det er feil, dersom vi ser på andelen av saker som blei vedteken av EU-kommisjonen i perioden , så var det berre 20% som blei implementert i EØS-avtalen Stortinget innfører avtalen med kvalifisert (3/4) fleirtal utan folkerøysting og to månader før Stortingsvalet 1993, som ville gitt fleirtal mot avtalen * Fri flyt av varer og kapital blir innført med nye anbudsreglar for offentlege innkjøp og forbod mot statsstøtte Vinmonopolet avvikla og privatisert. Norge sluttar seg til Schengenavtalen (fri flyt av personar) Gassmarknadsdirektivet gir EU gunstige leveransar av norsk gass Veterinæravtalen blir innført som eit tillegg til EØS-avtalen, og mot eit fleirtal i folket Ervervslova avvikla, Staten har ikkje lenger forkjøpsrett til konkursramma bedrifter. Innføring av NUF. Industrikraft-ordninga avvikla, kraftkrevande industri må kjøpa kraft til same pris som andre forbrukarar Barnemat- og matsminkedirektiva blir innført av Bondevik II etter å ha blitt utsett sidan Patent på liv-direktivet blir innført av Bondevik II mot stemmene til KrF og Kjell Magne Bondevik Kjemikaliedirektivet REACH blir innført, mot protestar frå miljørørsla ** Tenestedirektivet og fri flyt av tenester blir innført av AP-regjeringa etter hard kamp med fagrørsla og mot stemmene til SV og SP. Dei fire domane i EFTA-domstolen har ført til vidare svekking av arbeidstakarar sine rettar og arbeidsmiljøet, og lagt til rettes for sosial dumping. Samstundes er det innført almenngjering av tariffavtaler.

3 Datalagringsdirektivet eller overvakingsdirektivet er enno ikkje innført, fordi Island har ikkje godkjent det, og det er strid i fleire EU-land om det. Berre AP og delvis Høgre går inn for det Vikarbyrådirektivet innført mot ei samla fagrørsle, opnar for lausarbeidarsamfunnet, utan fast tilsetting og sosiale rettar. Oppseiingsvernet blir kraftig svekka *** Europautgreiinga og Alternativrapporten Nye direktiv som ligg på vent: - Postdirektivet er enno ikkje avgjort, og blir truleg innført av den komande Høgre-regjeringa. - Bankgarantidirektivet her har AP varsla at dei kan koma til å leggja ned veto, men Høgre vil innføra det. - Helsedirektivet ( pasientrettighetsdirektivet ) som innfører fri flyt av pasientar og sjukehustenester. Her er det strid også innan EU, fordi helse blir sett som basic needs (grunnleggjande behov). Vinnarsaker - Heimfallsretten ordninga med heimfall av private kraftverk til staten blei klaga inn for domstolen av ESA, og Bondevik II ville avvikla det, men dei raud/grøne greidde å forhandla seg fram til ein ordning som ikkje var i strid med EØS-avtalen - Differensiert arbeidsgjevaravgift her ville også Bondevik II avvikla ordninga, men dei raud-grøne ved kommunalminister Åslaug Haga (SP) greidde i 2006 å forhandla seg fram til ei ordning som ikkje var i strid med EØS-avtalen, ved at den likestilte norske og utanlandske bedrifter. Klagesaker som ligg hos domstolen - Hurtigruta - Post i butikk - ILO-94 * Sjå oversyn over ordningane for offentlege anbud og statsstøtte ** dei fire domane og tenestedirektivet. *** alternativ til EØS-avtalen

4 Konsekvensar av EØS-avtalen for kommunane: På grunn av anbodsreglane i EØS-avtalen og forbodet mot offentleg støtte, får avtalen store konsekvensar for det kommunale sjølvstyret. Ein reknar at over 60% av kommunale vedtak er direkte eller indirekte følgje av EØS-avtalen. Dette kan samanfattast i tre punkt: 1. Forbod mot offentleg støtte. EØS-avtalen avgrensar retten til å gi regional- og næringsstøtte, fordi all offentleg støtte som kan påverka konkurransen i utgangspunktet er ulovleg, bortsett frå visse unntak. Desse er i hovudsak slike tilfelle der likelydande reglar gjeld i heile landet og for alle EØS-borgarar uansett nasjonalitet (såkalla horisontale støtteordningar ), og støtte av sosial karakter. Det er også opna for opptil 20% regionstøtte til småbedrifter i utkantstrøk, men kvart enkelt tilfelle må godkjennast av ESA-organet. Her er nokre aktuelle eksempel: (a) Momsfritak. Ordninga med momsfritak er blitt stadig meir avgrensa, som resultat av påklaging frå ESA til domstolen, ein får såleis ikkje lenger momsfritak for aviser og kulturbygg (sml. pkt. c) (b) Hurtigruta. ESA meiner at Staten har betalt overpris for kjøpet av gods- og passasjerdelen av Hurtigruta, altså skjult subsidiering av turisme. (c) Kilden kulturhus. Det nye kulturhuset i Kristiansand kan bli 250 kr dyrare enn det er rekna med, på grunn av bortfall av momsfritak (d) Differensiert arbeidsgjevaravgift. Den raudgrøne regjeringa fekk etter lange forhandlingar med ESA og EU ein ordning med differensiert arbeidsgjevaravgift, som ikkje var i strid med EØS-avtalen (ikkjediskriminerande). Dermed har alle fylke i landet så nær som Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold ei avgift som ligg lågare ann maksimumsavgifta på 14.1%, og i Finnmark og Nord-Troms er avgifta lik null, dei andre har mellom 5.1 og 10.6%. Men ordninga skal evaluerast på nytt i Konkurranseutsetting. Offentlege foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalen sine konkurransereglar. Men også her fins det unntak, nemleg når det gjeld grunnleggande behov (helsetenester, drikkevatn m.m.). Her er to eksempel: (a) Drikkevatn. Norge har fått støtte frå paraplyorganisasjonen European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP) for å hindra konkurransetutsetting av drikkevatnforsyning. VA-tenester som drikkevatn, renovasjon og avløpstenester bør klassifiserast som tenester av allmenn ikkje-økonomisk interesse eller allmenn økonomisk interesse ( basic needs ). (b) Kommunalt treningsstudio. I Vefsn kommune i Nordland driv kommunen eit kommunalt treningsstudio som ein del av helsetilbodet i kommunen. Dette er blitt klaga inn for domstolen av ESA, og utfallet er enno ikkje kjent.

5 3. Krav om anbod ved offentlege tenester Alle offentlege innkjøp over ei viss grense (1.6 mill kr) og offentlege investeringar over 40.5 mill kr må leggjast ut på anbod i heile EØS-området. Her fins det og grensetilfelle. Dersom oppdraget kan utførast av kommunen sine eigne tilsette, treng det ikkje å leggjast ut på anbod. Dette kan vera aktuelt når det gjeld renovasjon, helse- og sosiale tenester og kollektivtrafikk. Her er to eksempel; (a) Interkommunale renovasjonsselskap. Norsk Industri har klaga Norge inn for EFTA-domstolen fordi dei meiner at bruken av interkommunale renovasjonsselskap (eks BIR) er ei omgåing av reglane. Minst 90 kommunar praktiserer denne ordninga, og kan difor tapa store summar dersom Norge taper ankesaka. (b) Kollektivtrafikk. Her har nyleg EU kome med ei forordning som slår fast at det aller meste av busstransporten skal ut på anbod i heile EØSområdet. Kontraktar under 1 mill euro pr år eller mindre enn km køyring, er unnateke frå regelen. I Telemark fylkesting vedtok dei i 2010 med knapt fleirtal å trassa forordninga, og at ei eventuell bot skal lastast fylket og ikkje busselskapet. Tenestedirektivet og dei fire påfølgjande rettssakene i EU-domstolen. I 2006 vedtok EU-parlamentet tenestedirektivet, som lovfesta fri flyt av tenester i EU og EØS-området. Etter ein lang og hard kamp i fagrørsla og den raudgrøne regjeringa, vedtok Stortinget i 2009 mot stemmene til dei to regjeringspartia SV og SP det omstridde direktivet. Frå tilhengarane i Arbeidarpartiet blei det hevda at direktivet ikkje skulle føra til sosial dumping. Men det var nettopp det som skjedde. For i vedtok EU-domstolen fire domar, som førte til sterk svekking av faglege rettar i ein situasjon der fagrørsla er på defensiven i dei fleste europeiske land. Denne saka synleggjer også kor stor makt EU-domstolen har, ved å tolka uklare punkt i EU-lovene I desember 2007 sette det finske rederiet Viking Line forbod mot å ta i bruk faglege kampmiddel for å hindra utflagging til land med lågare lønsnivå. Ferjeselskapet såg det som eit angrep på den frie etableringsretten, og fekk medhald hos domstolen. Laval-domen gjorde det ulovleg å ta i bruk blokade for å tvinga gjennom tariffavtaler med utanlandske selskap som har offentlege oppdrag i Sverige. Rüffert-domen i april 2008 nekta ein tysk delstat å kreva tariffløn ved offentlege byggeoppdrag, og i juni same år fall domen over Luxemburg, som sette ein stoppar for vilkår som skulle sikra utanlandske arbeidstakarar utstasjonert i Luxemburg same løns- og arbeidsvilkår som innanlandske arbeidstakarar. I premissane for Rüffert-domen står det at dersom tyske tariffavtaler skal følgjast ved slike byggeoppdrag, så vil selskap i mange andre EU-land miste de konkurransefordeler de har som følge av lavere lønnsomkostninger. Dette er dermed brot på prinsippet om den frie flyten av tenester. Lønsdumping blir altså sett på som ein fridom. Med god grunn kan ein seia at i lys av dei fire domane, så lovfester tenestedirektivet sosial dumping særleg dersom ein også ser det i lys av vikarbyrådirektivet, som innfører lausarbeidarsamfunnet på nytt, slik det var for 100 år sidan, før arbeidstakarane begynte å organisera seg.

6 EU s politi- og justissamarbeid (Schengen-avtalen) Schengen-avtalen kom i stand for å sikra fri flyt av personar innan EU og EØS, og politisamarbeidet. Etter kvart er den blitt utvida til også å omfatta grensekontroll ( Festung Europa ) og asylpolitikk, gjennom dei såkalla Dublinavtalane. Denne ordninga har skapt mange tragediar, ved at krig og fattigdom i Afrika og Asia har tvinga folk på flukt, ofte over Middelhavet i overfylte båtar, noko som har ført til at menneske har mista livet i perioden I stor grad er det EU sin eigen politikk ovanfor land i Afrika som er årsak til flyktningestraumen (sml. EPA-avtalane). Flyktningar som kjem til dei kriseramma landa i Sør-Europa, få ofte ei umenneskeleg behandling. Historikk Schengen-avtalen var først ein mellomstatleg avtale mellom EU-landa Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxemburg (var med alt frå 1985), Spania og Portugal Norge får observatørstatus Gjennom Amsterdam-traktaten blir Schengen-avtalen ein del av EU sitt regelverk (søyle 1). Østerrike og Italia blir med Hellas blir med Danmark, Finland, Sverige, Island og Noreg kjem med Dublin II forordninga fastslår at det er det landet som slepp asylsøkarane inn i Schengen-området, som har ansvaret for behandlinga av asylsøknaden ( førstelandsprinsippet ), og at asylantar som reiser til andre land i Schengen, skal tilbakesendast til førstelandet Frontex blir oppretta av EU som organ for å kontrollera straumen av asylsøkarar ved yttergrensa av Schengen. Ofte kritisert for å nytta hardhendte metodar for å hindra flyktningar frå å kreva vern eller asyl Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia kjem med Sveits kjem med, og EFTA-landa Norge, Island og Sveits, får ein assosieringsavtale Gjennom Lisboa-traktaten blir søylesystemet oppheva og Schengensamarbeidet blir ein del av den felles EU-politikken Lichtenstein, Kypros, Romania, Bulgaria og Vatikanstaten kjem med. Gjennom omfattande politisamarbeid blir både asylsøkarar og EU-borgarar utsett for overvaking. Samstundes gjer den frie flyten innanfor Schengen det lettare for kriminelle å flytta seg rundt utan å bli overvaka og registrert. Dette er eit stort problem, som blei synleggjort ved debatten om datalagringsdirektivet.