TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Halden kommune. Rødsberg ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Halden kommune Rødsberg ungdomsskole

2 Innhold Sammendrag Innledning Om tilsynet med Halden kommune - Rødsberg ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Opplæringen i fag Rettslig krav Fylkesmannens observasjoner Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Rettslig krav Fylkesmannens observasjoner Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for å tilpasse den ordinære opplæringen og spesialundervisningen Rettslig krav Fylkesmannens observasjoner Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behovet for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens observasjoner Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette Vedlegg: Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet... 22

3 Vedlegg 1 Dokumentasjon Vedlegg 2 - Intervjuer... 25

4 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Halden kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Etter gjennomført tilsyn konkluderer Fylkesmannen med at Halden kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Rødsberg ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5 og at den individuelle underveisvurderingen ved Rødsberg ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Halden kommune har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunens kommentarer fremkommer i denne rapporten. Halden kommune har frist til 1. oktober 2014 til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet.

5 1 Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjonsog veiledningssamlinger. Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen i Halden kommune Rødsberg ungdomsskole. I denne rapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen for å rette forholdene er Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Halden kommune - Rødsberg ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og skolene, jf opplæringsloven Fylkesmannens tilsyn etter opplæringsloven er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn - Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Hovedpunkter i tilsynet er: Skolens arbeid med opplæring i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for å tilpasse den ordinære opplæringen og spesialundervisningen Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1

6 Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene får mangler i sin kompetanse, ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. Skolens lokale arbeid med læreplaner og individuelle opplæringsplaner er helt sentralt for at skolene skal kunne gi en opplæring i samsvar med opplæringsmålene i Kunnskapsløftet. I tillegg må skolene vurdere den enkelte elev underveis i opplæringen. Underveisvurderingen har flere hensikter. Den skal gi god veiledning i læreprosessen ved å gi tilbakemeldinger om elevens mestring og kompetanse og ved å involvere eleven i vurderingen. Hensikten er å bidra til at utbyttet av opplæringen blir så godt som mulig. Underveisvurdering er også viktig for å oppdage om elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilsynet vil kontrollere både om skolen gjør nødvendige tilpasninger for disse elevene innenfor det ordinære opplæringstilbudet og om skolene ved behov sørger for at det iverksettes spesialundervisning eller annen særskilt opplæring. Formålet med denne delen av tilsynet er å sikre at skolene arbeider systematisk med å gi alle elever et forsvarlig utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Halden kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Dokumentasjon som inngår i tilsynet, se vedlegg 1 Intervjuoversikt, se vedlegg 2

7 2.4 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av forhold avdekket under tilsynet, jf kommuneloven 60 d. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Frist for retting er Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3. Opplæringen i fag 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser deretter hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Opplæringens innhold skal være knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Forskriften pålegger rektor å sørge for at dette blir gjennomført på skolen. Eleven har rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Opplæringen skal dekke alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole, er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere

8 års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi føringer for innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Det kan medføre at opplæringsmålene avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes, jf. opplæringsloven 5-3. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOPen kan først tas i bruk etter at kommunen har fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06 og tilbudet om spesialundervisning må ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. I vurderingen av dette skal skolen legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven i forhold til andre elever og de opplæringsmålene som er realistiske for eleven innenfor samme totale undervisningstimetall som andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Målene for opplæringen skal synliggjøres i den individuelle opplæringsplanen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom elev med spesialundervisning ikke har avvik fra LK06, eller bare har en reduksjon i antall mål i forhold til ordinær læreplan, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen. For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, slik at eleven får utnyttet utviklingspotensialet sitt, er det viktig at hele opplæringen for eleven er samordnet og fremstår som en helhet. 3.2 Fylkesmannens observasjoner Halden kommune har utarbeidet en plan for kvalitetsutvikling for barnehager og skoler i Halden, Helhet og sammenheng. I denne planen fremkommer det at Halden kommune har

9 vedtatt at skolene skal benytte LOV (Læring Og Vurdering av Roald Jensen, HiØ) i arbeidet med elevens læring og lærernes tilrettelegging for at læring skal skje. LOV består av noen verktøy som skal øke fokus og bevissthet om læring, læringsmål og elevmedvirkning. Det fremkommer av planen at fra skoleåret 2012/13 skal alle lærere ha tatt i bruk verktøyet og viser til rektors ansvar for å påse at dette går som planlagt, jf Halden kommunes system for kvalitetsvurdering. Skolens ledelse sier i egenvurderingsskjema at lærerne utarbeider fag-/årsplaner med kompetansemål og at ledelsen går over planene og sjekker at dette er gjort. Lærerne samarbeider om å utarbeide planene i fagseksjonen på planleggingsdager og på fagmøter. Det har også vært gjennomført et samarbeid med de 2 andre ungdomsskolene i kommunen i enkelte fag, for eksempel i kroppsøving. I egenvurderingsskjemaene fra lærerne sier de at rektor sjekker alle fagplaner for alle fag på alle trinn for å påse at de inneholder kompetansemål. Intervjuene og dokumentasjonen viser at skolen utarbeider fag-/årsplaner i fagene som Fylkesmannen har etterspurt, norsk, matematikk og kroppsøving. I intervjuene informeres det om at det i faggruppene sikres det at fagplanene/årsplanene dekker alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. Fagplanene/årsplanene for fagene norsk, matematikk og kroppsøving er utformet på en tilnærmet lik måte og innholder omtrent de samme elementene. Det fremkommer kompetansemål i fagplanene/årsplanene for alle fag som Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon på. I egenvurderingsskjemaet fra ledelsen informeres det om at skolen sørger for at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget gjennom temaplaner, prøver, bruk av læringssløyfa (LOV). I medarbeidersamtalene tar rektor opp lærernes refleksjon rundt egen praksis. Det bekreftes også i intervjuene at faglærerne ved skolen utarbeider temaplaner med utgangspunkt i fagplanene/årsplanene. Skolen bruker flere navn på disse planene og det fremkommer av intervjuene at temaplaner, periodeplaner og læringsplaner er det samme. Intervjuene viser at noen lærere utvikler egne temaplaner til sin klasse/gruppe mens andre samarbeid med kolleger som underviser på samme fagområde. Alle lærerne vi snakket med informerte om at de utarbeidet temaplaner med kompetansemål og vurderingskriterier på bakgrunn av årsplanene. Flere av de intervjuede informerte om at noen lærere forholdt seg annerledes til temaplaner og kompetansemål og holdt seg fremdeles til læreboka i faget, men at dette var på vei til å bli bedre. I intervjuer og dokumentasjon informeres det om at medarbeidersamtalene med rektor, kollegaobservasjoner og skolevandringer er metoder for ledelsen å sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i faget. Dette er, i følge egenvurderingsskjemaene fra lærere og ledelsen også med på å sikre at lærerne oppfyller elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Ansatte i staben og andre sentrale funksjoner har også undervisning og mener at dette gir ledelsen mer og bedre informasjon om hva som skjer i klasserommet og i lærergruppa.

10 Intervjuene viser at det gis prøver til elevene innen mange av temaene som det for en periode er undervist i, når temaet avsluttes. Det vises også til at det utarbeides en fagrapport til muntlig eksamen som sikrer at elevene har vært gjennom kompetansemålene i faget. Skolen har ikke fremlagt rutiner eller prosedyrer som viser når og hvor ofte skolevandringer og kollegaobservasjoner skal gjennomføres, dette fremkommer heller ikke av de fremlagte årshjul, aktivitetsplaner eller møteplaner. Det foreligger et dokument som viser at lærerne må signere på et ark når kollegaobservasjon er gjennomført. Det foreligger dokumentasjon på en gjennomført kollegaobservasjon og oppsummeringen av denne. På spørsmål om hvordan resultatene fra en kollegaobservasjon ble fulgt opp etterpå, ble det gitt ulike svar. Det fremkom at oppfølging var forskjellig mye ut fra den situasjonen som ble vurdert. Noen var usikre på om og eventuelt hvordan ledelsen fulgte opp resultatene fra disse observasjonene i etterkant. Dokumentasjonen og intervjuene viser at det utarbeides vurderingskriterier i tilknytning til temaplanene for fagene norsk, matematikk og kroppsøving. Noen lærere uttrykker at det er en utfordring å utvikle gode vurderingskriterier. I intervjuene informerer lærerne om at hva som skiller karakteren 5 fra 6, 3 fra 4 osv ligger på Fronter. Av dokumentasjon og intervjuer fremkommer det at det utarbeides IOP for elever med rett til spesialundervisning og at denne alltid tar utgangspunkt i vedtaket om spesialundervisning. I en sak om spesialundervisning fremkommer det i den sakkyndige vurderingen og vedtaket at eleven må avvike fra ordinær plan i de grunnleggende ferdighetene i norsk, engelsk og matematikk. I IOP en fremkommer det at eleven skal følge klassens temaplaner i disse fagene, det kommer ikke klart frem av IOP hva avvikene skal bestå i. Det er ikke satt egne mål for opplæringen i fagene som det gis spesialundervisning i. I en annen sak om spesialundervisning er det utformet klare mål i IOP en for opplæringen i de fagene som det skal gis spesialundervisning i. I de fagene det ikke skal gis spesialundervisning kommer det klart frem at eleven skal følge den ordinære opplæringen og det kommer klart frem hvilke tilpasninger som det skal gis i disse fagene. Begge IOP er er gjeldende for samme skoleår og samme mal er benyttet. Det fremkommer av intervjuene at det i IOP-malen er lagt opp til at skolens IOP er skal inneholde opplysninger om elevens samlede opplæring, også for de fagene det ikke gis spesialundervisning i. Av intervjuene fremkommer det at noen lærere som har elever med spesialundervisning i sin klasse ikke ser disse elevene som en del av sine elever, men at disse skal følges opp av andre. Det foreligger ikke en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen.

11 Halden kommune har i sin uttalelse til foreløpig tilsynsrapport, datert presisert følgende: kollega observasjon gjennomføres to ganger pr skoleår. Lærerne fyller ut et eget observasjonsskjema og dokumenterer gjennomføringen av kollega observasjonen og påfølgende samtale/refleksjon ved å skrive dato og signatur på egen liste. Rektor purrer på de som ikke skriver seg på lista innen fristen. I tillegg skal erfaringene oppsummeres på trinnmøte etter endt periode. Skolevandring gjøres gjennom hele skoleåret, men mest intensivt i periodene for kollegaobservasjon, når hele staben er ute og observerer. I tillegg har rektor/ledelsen gjennomført observasjoner og veiledning av enkeltlærere over tid i spesielle tilfeller/ved behov. Dette har hovedsakelig vært knyttet opp mot klasseledelse. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen har flere formelle og uformelle arenaer hvor undervisningspersonalet og skolens ledelse drøfter, reflekter og etablerer planer og prosesser for undervisningen. Ved at skolen utarbeider fag-/årsplaner på alle trinn, og temaplaner ut fra disse, sikrer skolen at det er etablert et grunnlag for at undervisningspersonalet kan knytte opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Dette følges også opp av temaprøver og i medarbeidersamtalene med skolens ledelse. Skolen benytter også kollegaobservasjoner og skolevandring som verktøy for å påse at praksis i klasserommet er i samsvar med skolens planer. Det foreligger ikke rutiner, prosedyrer eller et grunnlag som sier noe om systematikken i bruken av kollegaobservasjonene eller skolevandringen ved skolen. Det er uklart for Fylkesmannen hvordan skolens ledelse sikrer et det skjer en endring av praksis i de tilfellene der det fremkommer at gjeldende praksis ikke er i henhold til lovens krav. Vi vurderer de IOP ene, som skolen har lagt frem som dokumentasjon, som svært ulike når det gjelder innhold og utforming. Selv om skolens mal legger til rette for at elevens samlede opplæringstilbud skal fremkomme i IOP ene, viser dokumentasjonen at dette ikke alltid gjennomføres i praksis Det medfører også at det er vanskelig å vurdere hva som er det totale opplæringstilbudet eleven får og vil igjen få følger for formidlingen av kompetansemålene og gjennomføringen av underveisvurderingen til eleven. Vi har vurdert kommunens uttalelse til pkt 3 i den foreløpige rapporten. Vi kan ikke se at kommunens kommentarer endrer våre vurderinger eller vår konklusjon i pkt Fylkesmannens konklusjon Halden kommune Rødsberg skole oppfyller ikke opplæringslovens krav om at målene for opplæringen synliggjøres i alle IOP er, jf 5-5.

12 4. Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 4.1 Rettslig krav Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte for opplæringen. Vi viser deretter hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere målene til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne gjennomfører opplæringen og foretar vurderingen av elevene og må derfor kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis som melding med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal få informasjon om egen kompetanse i fagene og veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse gjennom halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetansen i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke sin kompetansen i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal gis gjennom hele grunnopplæringen og gjelder

13 både for elever som følger ordinær opplæring og de som får spesialundervisning. Fra 8. årstrinn skal eleven også ha halvårsvurdering med karakter. Skolen skal i tillegg en gang i året utarbeide en skriftlig oversikt for elever med spesialundervisning der det blant annet skal gis vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. opplæringsloven Fylkesmannens observasjoner Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at medarbeidersamtaler og kollegabasert veiledning er sentrale verktøy i skolens arbeid med vurdering. I malene for medarbeidersamtaler er det spørsmål relatert til elevenes utbytte, og det bekreftes gjennom intervjuer at dette er et tema. Intervjuer og dokumentasjon viser at det er etablert flere både uformelle og formelle arenaer for å ta opp, drøfte og reflektere rundt egen praksis og verktøyet LOV. I dokumentasjonen og egenvurderingsskjemaet henvises det til skolens årsplaner, temaplaner, trinnmøter, fagmøter, LOV osv på spørsmål om hvordan rektor sikrer at elevene kjenner målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. I årshjulet for skolen er det kun utviklingssamtalene med elevene som fremkommer. I årshjulet for ledelse/stab er det kun utviklingssamtaler med elevene og arbeidet med fagplaner/årsplaner som fremkommer, i tillegg til evalueringen og rapporteringen av spesialundervisning. I aktivitetsplanen fremkommer årsprøver og eksamen, i møteplanen fremkommer de faste fag- og trinnmøtene. Gjennom samtale med elevene fremkom det at det var svært ulikt fra lærer til lærer og fag til fag om og hvordan målene for opplæringen blir formidlet. Av noen faglærere får de temaplaner med mål og vurderingskriterier samt en muntlig gjennomgang, av andre faglærere blir målene formidlet muntlig til elevene og igjen av andre faglærere får de ingen informasjon om hva målene for opplæringen er. I intervjuene uttrykker lærerne også at det er slik at hverdagen griper en, det kommer ofte opp andre ting som medfører at en ikke får formidlet læringsmålene ved oppstart. Av intervjuene fremkom det at lærere i kroppsøving ikke formidler målene for opplæringen for elevene på 8. trinn. Begrunnelsen for dette bygger på en vurdering av elevenes modenhet og evne til å forstå målene i faget. Dokumentasjonen og intervjuene viser at det utarbeides temaplaner med kompetansemål og vurderingskriterier for fagene norsk, matematikk og kroppsøving. Noen lærere uttrykker at det er en utfordring å utvikle gode vurderingskriterier. Det fremkommer av dokumentasjonen at vurderingskriteriene er kategorisert i høy- (5-6), middels- (3-4) og lav måloppnåelse (1-2). I intervjuene blir det informert om at hva som skiller karakteren 5 fra 6, 3 fra 4 osv ligger på Fronter. Elevene sier at det er stor variasjon mellom lærere og ulike fag i hvilken grad det gis informasjon om hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse. I noen timer oppfatter de at informasjonen er bra og at de blir fortalt hva som utgjør kravene for lav-, middels- og høy måloppnåelse i faget. I andre timer får de ingen eller lite informasjon om hva læreren vektlegger i sin vurdering av deres prestasjoner. De syntes det er vanskelig å forstå

14 hva som er forskjellen på hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene innen det enkelte karakterintervall. Intervjuene viser at egenvurdering er svært lite benyttet som virkemiddel i underveisvurderingen og at det gis uttrykk for at dette er et område en bør jobbe mye mer med. Det fremkommer både gjennom dokumentasjonen og intervjuene at skolens temaplaner er sentrale i vurderingen av elevene. I temaplanene finnes både kompetansemål og kjennetegn for måloppnåelse, men intervjuene viser at det er forskjell på hvor mye temaplanene benyttes i undervisningen, og hvor tydelige de er for elevene. Det uttrykkes gjennom intervjuene at arbeidet med underveisvurdering kan være et vanskelig felt, og at denne måten å tenke på er ny for mange av skolens ansatte. Tilbakemeldingen til elevene om prestasjonene deres kommer i stor grad fra forskjellige type tester, elevene får bare i varierende grad tilbakemeldinger i tillegg til dette. Dokumentasjonen viser imidlertid at halvårsvurderingene brukes til å gi elevene tilbakemelding på dere kompetanse. I intervjuene fremkom det at elever med IOP ikke vurderes i forhold til mål i egen IOP. Elever med IOP vurderes i forhold til målene som gjelder for den ordinære opplæringen. I intervjuene uttrykker lærerne at tiden en har til undervisning er for knapp til å gjennomføre de trinnene en skal i læringssløyfen og at det er for liten tid til å kunne gjennomføre vurdering etter intensjonen. Halden kommune har uttalt seg om foreløpig tilsynsrapport i brev datert Kommunen har gitt følgende innspill: Når det gjelder vurderingskriterier og hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene innen det enkelte karakterintervall, vil vi gjøre oppmerksom på at også utdanningsdirektoratet bruker en tredelt modell med lav-, middels- og høy måloppnåelse og ikke oppgir kriterier for hver enkelt karakter. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at skolens temaplaner er et bærende element i arbeidet med elevenes vurdering. Imidlertid synes arbeidet med temaplanene ikke å være strukturert på en måte som gjør dem egnet til å sikre like god oppføling av alle elevene. Det er stor forskjell på hvor mye og på hvilken måte temaplanene brukes i de forskjellige fagene, og i hvilken grad kjennetegn for måloppnåelse konkretiseres. Det ligger også en utfordring i at elevene må forholde seg til tre kompetansenivåer, og at det ikke er konkretisert kriterier for hver enkelt karakter. Dette gjør det vanskeligere for skolen å ensrette vurderingene av elevene. Det er varierende hvorvidt elevene får anledning til å bli kjent med målet for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering. Elevene skal kjenne til kompetansemålene i faget, de skal kjenne til hva læreren vektlegger i vurderingen av en prestasjon og hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Dette kravet innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene på Fronter eller som oppslag i klasserommet. Det er læreren som gjennomfører opplæringen og foretar vurderingen av elevene, og som da må kommunisere målene og grunnlaget for vurdering for elevene.

15 Årsplanene som skolen lager, inneholder flere elementer som er relevante i sammenheng med tilsynstemaet, blant annet kompetansemål og informasjon om vurderingsform. Disse planene er også felles på trinnet, og kan utgjøre et felles omdreiningspunkt for undervisningen på faget. Imidlertid er ikke dette planer som elevene kjenner, og som gir noen direkte informasjon til dem. Temaplaner og årsplaner kan på hver sin måte være gode hjelpemidler i arbeidet med elevenes underveisvurdering, men dette krever at arbeidet med disse planene gjøres mer ensartet. Det er Fylkesmannens vurdering at praksis på underveisvurdering av elevene ikke er tilstrekkelig felles i skolen, og at det i for stor grad er opp til den enkelte lærer om, og hvordan, underveisvurderingen skal gis. Elever med IOP skal ha underveisvurdering i forhold til egne mål i sin IOP og ikke i forhold til målene som gjelder for den ordinære opplæringen, dersom målene avviker fra målene i den ordinære opplæringen. Elever med IOP skal kun vurderes i forhold til målene for den ordinære opplæringen der det fremkommer av IOP en at det er målene for den ordinære opplæringen som også er målene for eleven med IOP i det enkelte fag. Vi har vurdert Halden kommunes innspill til den foreløpige tilsynsrapporten og vil presisere følgende. Nyansene i karakterskalaen er å finne i forskrift til opplæringsloven 3-4. I underveisvurderingen skal læreren gi eleven tilbakemelding om elevens kompetanse i faget og hva eleven kan gjøre for å utvikle seg i faget, jf. forskrift til opplæringsloven Vurdering med karakter og vurdering uten karakter utgjør en helhet i vurderingsarbeidet og må forstås i lys av hverandre. Det er lærerens profesjonelle skjønn som ligger til grunn for formidling og vurdering innenfor rammene i lav-, middels- og høy måloppnåelse. Dette skjønnet bør fremkomme etter en felles forståelse og ikke være et individuelt skjønn for den enkelte lærer. Der det er læringsfremmende for en elev, bør læreren forklare eleven hva som skal til for å oppnå en bedre karakter neste gang. Vi ser ikke at uttalelsen medfører endringer i våre vurderinger eller konklusjon i pkt Fylkesmannens konklusjon Halden kommune Rødsberg ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en individuell underveisvurdering som bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for å tilpasse den ordinære opplæringen og spesialundervisningen 5.1 Rettslig krav Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med tilrettelegging. Vi viser deretter hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal systematisk få vurdert om de har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

16 Læreren skal som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Dersom eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen vurdere både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet tilknyttet den enkelte elev, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 3-1. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til både arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljøet kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Undervisningspersonalet skal vurdere om eleven treng spesialundervisning og melde behovet til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurderingen og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslovens 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når behov er til stede, jf. opplæringsloven Fylkesmannens observasjoner Lærerne sier i intervjuene at de hele tiden gjør vurderinger av om elevene får med seg det som skjer i undervisningen og at dette også fremkommer av prøver og halvårsvurderinger. Dersom en lærer er av den oppfatning at en elev ikke klarer å henge med, meldes det fra til elevens kontaktlærer som drøfter saken i samarbeidsfora eller med rektor. Deretter settes det i verk observasjoner og/eller kartlegging av elevens vansker. Dette avhenger av hva elevens vansker antas å være. Ut fra observasjoner og kartlegginger settes det i verk tiltak for tilpasset opplæring som prøves ut for en periode. Arbeidet som gjøres i denne prosessen, dokumenteres. Deretter gjøres det en vurdering av om tiltaket som ble iverksatt var tilstrekkelig eller om det skal gjøres endringer i tiltaket, evt henvise til PPT for sakkyndig vurdering. Det er fremlagt dokumentasjon på henvisningsprosedyre til PPT. I denne prosedyren fremkommer det at skolens personale skal gjøre en vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og den beskriver hvordan personalet skal gå frem for å gjøre en vurdering av om og hvordan opplæringen kan tilpasses bedre for eleven, at dette skal evalueres og eventuelt nye tiltak iverksettes dersom de forsøkte tiltak ikke fungerte. Prosedyren sier videre at dersom ingen av de iverksatte tiltak gir den ønskede effekten, så kan saken drøftes med PPT, som kan komme nye forslag til tiltak for å tilpasse opplæringen for eleven. Dersom heller ikke disse tiltakene medfører at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, så igangsettes det en henvisning til PPT. Det vises her til dokumentet Henvisning til PPT og Momentliste for Pedagogisk rapport.

17 I dokumentasjon fremkommer det evalueringer av spesialundervisningen for en elev i matematikk, norsk og engelsk. Evalueringene går mye på elevens innsats og interesse og lite på måloppnåelse og faglige vurderinger. Det er mye mal og lite spesifikt innhold. Intervjuene viser at skolen ser elever som skårer bra er en utfordring. Det kommer frem av samtalene at noen elever kjeder seg og skulle gjerne hatt større utfordringer ikke bare flere oppgaver av samme type. Det kommer frem av intervjuene at skolen per i dag har få verktøy til å gi disse elevene faglige utfordringer. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Etter Fylkesmannens vurdering er den fremlagte prosedyren Henvisningsprosedyre til PPT for Halden og Aremark en sammenslåing av 2 elementer. Den første delen omhandler største delen av skolens og lærernes vurdering av om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen eller om det er behov for å tilpasse opplæring for å sørge for dette. Den siste delen omhandler prosedyrer/rutiner for henvisning til PPT for å vurdere behovet for spesialundervisning. Fylkesmannen mener at denne prosedyren med fordel kan deles eller presiseres ytterligere, da den første delen er en prosedyre som omhandler en rett som gjelder alle elever innenfor rammen for ordinær opplæring, mens den siste delen omhandler prosedyren for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor den ordinære tilpassede opplæringen. Etter vår vurdering oppfyller skolen kravet om å ha en rutine for å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og en prosedyrer for å iverksette tiltak der det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne rutine kan imidlertid med fordel løftes opp og presiseres jf forrige avsnitt. Etter vår vurdering vil mer systematisk jobbing med underveisvurdering jf pkt 4, kunne medføre at elever vil få et større utbytte av opplæringen. Elementene som ligger i underveisvurderingen vil også være verktøy/tiltak som bør inngå i tilpassing av opplæringen for elever. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Halden kommune - Rødsberg ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om å vurdere at elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf 1-3, 5-1 og 5-4 første ledd og forskriften Vurdering av behovet for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser deretter hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

18 Elever med annet morsmål enn norsk og samisk skal få kartlagt sine ferdigheter i norsk og få vurdert behov for særskilt norskopplæring og eventuelt også behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må da også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. 6.2 Fylkesmannens observasjoner Rektor har valgt å delegere ansvaret for den daglige oppfølgingen av den særskilte språkopplæring ved skolen til inspektøren. I intervjuene fremkommer det at minoritetsspråklige elever når de kommer til skolen blir tildelt en klasse på lik linje med andre elever. Vi får opplyst at 22 % av elevene er tospråklige inneværende skoleår. Alle nye minoritetsspråklige elever eller elever som har vedtak om særskilt språkopplæring gjennomgår en språkkartlegging i høstsemesteret. Dette fremkommer både i intervjuene og i den innsendte dokumentasjonen, skolens årshjul. Skolen kartlegger også elevene i vårhalvåret jf. skolens årshjul. Det er ikke framlagt egne rutinebeskrivelser for innhold i eller oppfølging av kartleggingene, men testmateriellet inngikk i oversendelsen fra kommunen. Skolen benytter her TOSP, tospråklig prøve i norsk for kartlegging av elevenes verbale ferdigheter, og tester knyttet til læreverket som benyttes, NorskPluss. Ut fra kartleggingen blir vedtak om særskilt språkopplæring fattet. Vedtaket fattes som et enkeltvedtak. Ass. rektor utformer vedtakene, mens rektor signerer og slik har ansvaret for vedtakene. Skolen har en mottaksgruppe. Det blir opplyst at elevene får tilbud av ett års varighet i gruppen. Elever får også opplæring i denne gruppen utover ett år. Ut fra kartlegging av elevens norskspråklige kompetanse blir det vurdert når eleven skal overføres helt til klassen, og hvordan denne overgangen skal skje. Lærergruppen som arbeider med særskilt språkopplæring opplyser at skolen benytter seg av kartlegginger i læreverket som underveisvurderinger. Elevene får inntil 15t/u i mottaksgruppen. Antallet timer i gruppen avgjøres ut i fra kartleggingene og dialog mellom lærerne som kjenner eleven. De resterende timene følger eleven opplæringen i sin klasse. De praktisk-estetiske fagene er de fagene disse elevene deltar

19 umiddelbart i. Det er utformet kommunale rapportmaler for grunnleggende norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Koordinatorene ved skolen har møter hvor de utveksler informasjon om elever. Lærerne i de ulike fagene opplyser at det ikke er egne fagmøter i forhold til elever med særskilt språkopplæring. Det opplyses at det er mye uformell dialog mellom lærerne omkring elevene i tillegg til den mer formelle dialogen knyttet til eks. elevsamtalene. Elevene følger sine klassers temaplaner i de ulike fagene, men tilpasset egne norskspråklige ferdigheter. Det er morsmålslærerne som har ansvaret for å oversette og tilpasse oppfølgingen av temaplanene i forhold til elevenes språklige nivå. Elevene som får særskilt språkopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring får ved behov større prøver/ tentamener oversatt til sitt morsmål for så å svare på norsk. Morsmålslærerne er ansatt i Halden kommune og arbeider enkelttimer ved skolen. I intervjuene fremkommer det ulik opplevd tilgjengelighet og involvering i elevenes helhetlige opplæring fra morsmålslærerne. Det opplyses at elever som får særskilt språkopplæring også blir utredet med hensyn på spesialundervisning ved behov. Gjennom intervju er det opplyst at kun fåtall av elevene som får særskilt språkopplæring får et så godt begrepsapparat som ønsket før utgangen av 10.trinn. 6.3 Fylkesmannens vurderinger De lovfestede kravene til særskilt språkopplæring stiller krav til kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har rutiner for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Det viser intervjuene og de oversendte dokumentene knyttet til særskilt språkopplæring. Det fremkommer også i de skriftlige planene som skolens årshjul. Fylkesmannen vurderer det til at skolen her følger de lovfestede kravene. Det ble sagt i intervjuene at elevene kan være organisert i egne klasser/grupper i inntil 1 år. I loven heter det at de kan være organisert i egne grupper/klasser i inntil 2 år, men at vedtaket må fattes for 1 år om gangen. Elever med behov for særskilt norskopplæring kan også ha behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Gjennom den kartleggingen som skolen gjør og gjennom den formelle og uformelle dialogen mellom lærerne som arbeider med elevene i klassen og på trinnet vurderer Fylkesmannen det til at skolen oppfyller kravet i loven til at elevene også vurderes i forhold til behovet for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal kartlegges underveis i opplæringen. I egenvurderingen tilbakemelder lærergruppene at av kartlegginger benyttes som underveisvurderinger for disse elevene. Det blir bekreftet gjennom intervjuene. Vi finner ingen særskilte rutiner for dette, men ser at kartleggingene er knyttet opp til læreverket som benyttes i den særskilte norskopplæringen og til de halvårlige kartleggingene av elevenes

20 språkkompetanse og utformingen av språkprofiler. Fylkesmannen vurderer det til at elevene med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Halden kommune Rødsberg ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert lovbrudd. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Halden kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Rødsberg ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Halden kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning opp mot den ordinære opplæringen og at dette fremkommer av IOP. Slik at hele opplæringen for eleven er samordnet og fremstår som en helhet. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 2. Halden kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Rødsberg ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Halden kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

21 d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. e. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 1. oktober Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse med tilhørende dokumentasjon for hvordan det er rettet. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Moss tilsynsleder revisor revisor revisor Unn E. West Trond Haugerud Gerd G.Corneliussen Kjersti Utnes-Borgaas

22 Vedlegg: Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet

23 Vedlegg 1 Dokumentasjon Egenvurderingsskjema for skolens ledelse Egenvurderingsskjema for lærergruppen 8. trinn Egenvurderingsskjema for lærergruppen 9. trinn Egenvurderingsskjema for lærergruppen 10. trinn Egenvurderingsskjema for lærergruppen Spesialundervisning Egenvurderingsskjema for lærergruppen Særskilt språkopplæring Administrativt delegeringsreglement for Halden kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2013 Årshjul for ledelse/stab Årshjul for personalet Aktivitetsplan Møteplan Invitasjon Medarbeidersamtale Skjema Elevsamtaleskjema Skjema Utviklingssamtale Temaplan Hinduisme/Rle Temaplan Skøyter og ishockey/kroppsøving Temaplan Velstand og verdenskrise/samfunnsfag Fag-/årsplan Naturfag 9. trinn Fag-/årsplan Mat og helse 9. trinn Fag-/årsplan Norsk 10. trinn Fagrapport matematikk Refleksjonsspørsmål, observasjonsskjema og evalueringsskjema fra Vurdering for læring (VFL) og Læring og vurdering (LOV) Oversikt kollegaobservasjon og etterfølgende samtale Referat fra trinnmøter 9. trinn, , , og Helhet og sammenheng. Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Læring og utvikling. Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune Funksjonsbeskrivelse spesialpedagogisk koordinator Henvisningsprosedyre Halden og Aremark kommune Henvisningsskjema Halden og Aremark kommune Sakkyndig vurdering av spesialundervisningsbehov Vedtak spesialundervisning Individuell opplæringsplan IOP 2013/14 Evaluering av spesialundervisning 10. trinn lndividuell opplæringsplan IOP trinn

24 Rapport spesialundervisning våren trinn Funksjonsbeskrivelse fagkoordinator GNO TOSP- Tospråklig prøve norsk TOSP- Tospråklig prøve norsk. Sammenligning av resultater på norsk og morsmål Vedtak om særskilt språkopplæring for minoritetsspråklig elev Rapport for elev som mottar morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring Rapport for elever som mottar opplæring i grunnleggende norsk. Elevens profil Test 1 fra læreverket NorskPluss Ungdom