KU Mørkvedbukta Friluftsliv, nærmiljø, folkehelse, barn og unges interesser

Transkript

1 KU Mørkvedbukta Friluftsliv, nærmiljø, folkehelse, barn og unges interesser

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metodikk Innledende beskrivelse Verdivurdering Vurdering av virkning og konsekvenser Samlede konsekvens Datamateriale Forutsetninger / avbøtende tiltak Samlet vurdering Influensområde Planstatus Planlagt utbygging Verdivurdering av dagens situasjon Verdsettingsskjema Delområde Delområde Delområde Delområde Helhetlig vurdering Konsekvensvurdering av tiltakene i planprogrammet Delområde Delområde Delområde Delområde Konklusjon Anbefaling Konsekvensvurderte innspill Innkomne innspill Mørkvedodden småbåthavn (F1) Boliger på eiendommen 43/13 (F2) Skileikanlegg (F3) Boliger på eiendommen 42/7 (F4)... 29

3 2 6.6 Ny jernbanekryssing og kryssing av rv. 80 (F5) Konklusjon innspill Forsidebilde: Befaring Mørkvedbukta 22. juli Foto: Bodø Kommune.

4 3 1 Innledning Planprogrammet for Mørkvedbukta områdereguleringsplan ble vedtatt 24.april 2014 og fastsetter rammene for planprosess og planinnhold. De utredningstemaer som ble vedtatt i planprogrammet, er tatt med i pkt Naturmangfold og naturverdier vil bli utredet i en egen konsekvensutredning, mens trafikkforhold mv. vil bli utredet gjennom en egen trafikkanalyse. Resterende temaer fra planprogrammet vil inngå i planbeskrivelsen. Denne konsekvensutredningen baseres på digitale data som er tilgjengelige på internett og på nye registreringer, rapporter og temaplaner som er utarbeidet i forbindelse med denne planen, samt annet kommunalt planarbeid. Konsekvensutredningen vil omhandle menneskelig aktivitet i området, med temaene friluftsliv, nærmiljø, folkehelse samt barn og unges interesser. Følgende definisjoner og retningslinjer er lagt til grunn for utredningen: Friluftsliv Friluftsliv er av Klima- og Miljødepartementet definert som «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Motorisert fritidsaktivitet defineres ikke som friluftsliv. Nærmiljø Nærmiljø defineres i Håndbok V712/140 som «menneskers daglige livsmiljø». Det knyttes altså til opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftslivsområder. Folkehelse Lov om folkehelsearbeid av 2011 definerer folkehelse som «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning». Planleggingen skal opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Barn og unges interesser Etter plan- og bygningsloven av 2008 er det krav om at det skal legges til rette for gode bomiljøer med gode oppvekst og levekår. Barn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand og vil derfor ha vanskeligheter med å medvirke i en høringsprosess. Hensynet til deres interesser må derfor ivaretas gjennom andre metoder, slike som barnetråkkregistreringer. At barn og unge får anledning til å medvirke, på et så tidlig stadium som mulig, i planprosessen er grunnleggende for planleggingen.

5 4 2 Metodikk 2.1 Innledende beskrivelse Det gjøres en enkeltvis vurdering av innspill på nye områder og på det som foreslås av kommunens organer. Det benyttes et utredningsskjema som følger metodikken beskrevet under. Beskrivelse av utbyggingsformål Nærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene. Beskrivelse av dagens situasjon og områdeverdi Gjeldende planstatus Dagens bruk / brukerinteresser Kartlagte verdier 2.2 Verdivurdering I tillegg til beskrivelsen foretas en fastsetting av dagens verdi ut fra følgende skala: * verdi ** verdi *** verdi Der det ikke foreligger tilgjengelige data og informasjon om gjeldende areal, er dette angitt som «ikke kjent». 2.3 Vurdering av virkning og konsekvenser Nye eller endrede utbyggingsformål skal vurderes i forhold til virkning og konsekvenser for evt. verdiene i området, områdets egnethet, konsekvenser for tilgrensende områder og for muligheten til å oppnå planens målsettinger. Konsekvenser av alternative utbyggingsstrategier vil også utredes. Utredningstema og kjent kunnskap som det tas utgangspunkt i, er angitt i tabellen under (tabell 1). Virkninger og konsekvenser angis i henhold til følgende skala og ses i sammenheng med dagens situasjon: - 4 = e e virkninger / konsekvenser - 3 = e e virkninger / konsekvenser - 2 = e virkninger / konsekvenser - 1 = Små e virkninger / konsekvenser 0 = Ingen virkninger / konsekvenser + 1 = Små e virkninger / konsekvenser + 2 = e virkninger / konsekvenser + 3 = e e virkninger / konsekvenser + 4 = e e virkninger /konsekvenser

6 5 2.4 Samlede konsekvens Temaenes status og verdi og tiltakets omfang er sammenstillet. Samlede konsekvens angis på en nidelt-skala fra meget konsekvens (+4) til meget konsekvens (- 4). Konsekvensutredningen skal si noe om hvilke grep som kan være aktuelle for å redusere eventuelle e konsekvenser. 2.5 Datamateriale Tabellen under er en sjekkliste for hvilke tema som skal vurderes og hvilke datamaterialer som er kjent og har vært brukt i utredningen. Utredningstema Grunnlagsdata Vurdering Naturmangfold Området og nærområdet rundt vurderes mht. verdi for naturmiljø og biologisk mangfold, og evt. konsekvenser ved ny arealbruk. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneverdi vurderes med hensyn til sjeldenhet, representativitet og formidlingsverdi / opplevelsesverdi Landbruk og (Reindrift) Vurdere dagens bruk og framtidig behov. Jord og skogressurser, beite, flyttleier, Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Konsekvenser for utøvelse av friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet Støy og forurensning Konsekvenser i forhold til ulik støy fra nærliggende aktiviteter Naturbasen, nye kartlegginger og lokalkunnskap Registrerte kulturminner i Askeladden og Sefrak register. Nye arkeologiske kartlegginger Informasjon fra BK, NFK, sametinget Temakart Reindriftskart Gårdskart Info fra Bodø kommune Landbrukskontor Friluftskartlegging Temakart Brukerkartlegging Egne registreringer. Brukerkartlegging. Fremkommer i egen KU Tas med i planbeskrivelsen Tas med i planbeskrivelsen Er tatt med i denne utredningen Tas med i planbeskrivelsen

7 6 Folkehelse Hemmer / fremmer tiltaket helsemessige forhold mht. rekreasjon og aktivitet, kvalitet for bomiljø evt. helsefare med mer? Teknisk infrastruktur Verdi vurderes ut fra dagens situasjon med hensyn til nødvendig infrastruktur som vei, parkering, vann, avløp, kloakk, elektrisitet. Barn og unges interesser Områdets betydning for barn og unges interesser oppsummering av vurderinger som gjelder barn og unge fra øvrige temaer som friluftsliv, helse, universell utforming, tettstedsutvikling, trafikksikkerhet og ROS Trafikksikkerhet Verdi vurderes ut fra eksisterende vegsituasjon som vegstandard, trafikksikkerhet for myke trafikanter, skoleveg, atkomstmulighet, forhold til sentrale målpunkt, snarveger, parkering, kollektiv forbindelse osv. Konsekvensen vurderes ut fra hvordan ny arealbruk vil innvirke på disse hensynene. ROS / Samfunnssikkerhet Beskrivelse av dagens risikobilde (sannsynlighetsgrad) mht. skade og ødeleggelse Sammenstilling av relevante data fra øvrige relevante tema Digitale kartdata for bl.a. eksisterende bygninger, veier, anlegg, strøm, vann og avløp. Planlagte omlegging av eksisterende renseanlegg/pumpestasjon Sammenstilling av relevante data fra øvrige relevante tema Barnetråkkregistrering og brukerkartlegging Trafikksikkerhetsplan Trygg skoleveg Trafikktellinger Trafikkanalyse, ny Rapporten "Estimat av havnivåstigning i norske kommuner». I forbindelse med Bodø kommunes Er tatt med i denne utredningen Tas med i planbeskrivelsen Er tatt med i denne utredningen Fremkommer i egen KU for trafikk Fremkommer i egen ROSanalyse i planbeskrivelsen

8 7 revisjon av kommuneplanens arealdel for ble det gjennomført en ROS-analyse (risiko- og sikkerhetsanalyse) Risiko og sikkerhet er spesielt basert på NGU s kartlegging av ras/ skredfare, ekstremvær og springflo. Det er ikke gjort kartlegging av Radonforekomster i dette området. Krav til Radonsperre stilles alle nye bygg (Teknisk forskrift) Grunnboringer m. tanke på kvikkleir undersøkes ikke nå. Det legges inn rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen om at kartlegging av grunn skal gjøres i forbindelse med byggesak. Tabell 1: Utredningstemaer bestemt gjennom planprogrammet 2.6 Forutsetninger / avbøtende tiltak Utredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av retningslinjer og bestemmelser, valg av arealbruksformål og avgrensningen av dette som kan være aktuelle for å redusere eventuelle e konsekvenser / øke e konsekvenser av utbyggingsformålet for å oppnå tilfredsstillende løsninger. 2.7 Samlet vurdering Oppsummering og samlet vurdering på bakgrunn av hovedpunktene som framkommer i utredningen.

9 8 Figur 1: Oversiktskart. Influensområde for konsekvensutredning er markert med gult 3 Influensområde Mørkvedbukta ligger mellom Hunstad i vest, Bertnes i øst, Saltfjorden i sør og Mørkved i nord. Av eksisterende bebyggelse og anlegg finner man Universitetet i Nordlands forskningsstasjon, oppdrettsanlegg, avløpsrenseanlegg, småbåthavn, ett naust og en fritidsbolig. Den største delen av området er friluftsområde (se figur 1). Friluftsområdet er mye brukt til rekreasjon, turgåing og lek av både barn og voksne i Mørkved/Hunstad-området, men også av resten av Bodøs befolkning. Tabell 2 viser dagens arealbruk i området. Tallene er omtrentlige og følger avgrensningen i figur 2. Arealformål Areal i tall (m²) (omtrentlig) Areal i prosent (avrundet) Jordbruk ,3 Bolig ,6 Teknisk infrastruktur ,1 Friområde ,0 Industri/forskning 0 0,0 Skole 0 0,0 Annet ,0 Total Tabell 2: Dagens arealbruk innenfor områdeavgrensningen

10 Figur 2: Planavgrensning og tiltenkt utbyggingsområde 9

11 Planstatus Mørkvedbukta ligger innenfor byutviklingsområdet Hunstad/Mørkved. Området ligger også innenfor sone B, noe som gir føringer for blant annet parkeringskrav. Dagens arealformål i kommuneplanens arealdel (KPA ), innenfor avgrensningen, er offentlig eller privat tjenesteyting, næringsbebyggelse og landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). KPA legger opp til at området skal benyttes av Universitetet i Nordland og næringsetableringer relatert til universitetets virksomhet. Området har en båndleggingssone som krever ny reguleringsplan før eventuell utbygging (se figur 3). Figur 3: Planstatus Kommuneplanens arealdel Figur 4: Planstatus Reguleringsplaner Det finnes fem detaljreguleringsplaner innenfor områdeavgrensningen (se figur 4). Disse blir helt eller delvis erstattet av ny plan. 3.2 Planlagt utbygging I planområdet vil det bli lagt til rette for 1-10 skole, barnehage, en flerbrukshall, et visningssenter/newton læringssenter, laboratorier/forskning, grønnstruktur og evt. videregående skole. Disse planene forutsetter at eksisterende renseanlegg flyttes til et annet sted i planområdet. Endelig plassering av renseanlegget vil bli vurdert gjennom planarbeidet. Av tekniske hensyn er det ønskelig å flytte dette nærmest mulig havet. Alternative plasseringer vil bli gjennomgått. Første byggetrinn vil være en skole for trinn 1-7, på ca. 350 elever. Totalt forventes det mellom elever etter siste byggetrinn. Eksisterende boliger i planområdet opprettholdes til boligformål. Det vil bli vurdert om arealet mellom boligeiendommene og evt. andre nærliggende arealer skal reguleres til boligformål.

12 11 Tabell 3 viser hvilke endringer i arealutnyttelsen som vil forekomme om utbyggingen skjer i henholdt til planprogrammet og innenfor avsatt grense for utbyggingsområde. Dagens situasjon Fremtidig Dagens Fremtidig situasjon Arealformål Areal i tall (m²) Endring Areal i prosent Endring (omtrentlig) (avrundet) Jordbruk ( ) 6,3 0,0 (- 6,3) Bolig ( ) 3,6 7,2 (+ 4,2) Teknisk infrastruktur (+6 000) 0,1 1,3 (+ 1,1) Friluftsområde ( ) 83,0 59,4 (- 23,5) Industri/forskning ( ) 0,0 7,2 (+ 7,2) Skole ( ) 0,0 17,3 (+ 17,3) Annet ( ) 7,0 7,6 (- 1,8) Total Tabell 3: Estimert arealutnyttelse basert på planprogram og avgrensning Hele jordbruksarealet er satt av til den nye skolen. I tillegg tas det ca m² av friluftsområdet rundt jordbruksarealet. Om det skal fortettes med boliger innenfor eksisterende boligområde vil dette legge beslag på ca m² friluftsområde (noe landbruksområde). I tillegg vil en utvidelse av dagens industri og forskningsvirksomhet beslaglegge ytterligere ca m² av friluftsområdet. En flytting av avløpsrenseanlegget vil også gi innvirkninger. Byteknikk har gitt signaler om at det ønskelig med et areal på rundt 5 daa i nærheten av eksisterende gangvei ned mot havet. Til sammen vil den planlagte utbyggingen kunne begrense friområdet med ca m²/130 daa. Friluftsområdet vil således minke med ca. 28,3 prosent (se figur 5 og 6). Nåværende Jordbruk Bolig Teknisk Friluftsområde Industri/forskning Skole Annet Planlagt Jordbruk Bolig Teknisk Friluftsområde Industri/forskning Skole Annet Figur 5: Dagens arealutnyttelse Figur 6: Planlagt arealutnyttelse

13 12 4 Verdivurdering av dagens situasjon Området er vurdert ut fra de ulike temaene i denne utredningen. I verdivurderingen blir forskjellige lokalisasjoner sett i lys av hvert enkelte tema, men også som et helhetlig og sammenhengende område for friluftsliv, rekreasjon og med annen menneskelig aktivitet og verdi. Området er delt inn i fire delområder basert på bruk, beliggenhet og planlagt utbygging (se figur 7). Delområde 1: Fortetting med boliger innenfor eksisterende boligområde. Delområde 2: Utbygging av ny 1-10 skole, med uteområder, parkering mv. Det planlegges også barnehage, flerbrukshall og muligens ny videregående skole i området. Delområde 3: Utbygging av et visningssenter/newton læringssenter og laboratorier/forskning. Figur 7: Inndeling i delområder Delområde 4: Bevares som friluftsområde. Ved flytting av avløpsrenseanlegg vil dette bli lokalisert langs eksisterende veitrasé. Friluftsrådets friluftslivskartlegging (se figur 8) legges til grunn for vurderingen. Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi objektive, riktige eller allmenngyldige vurderinger av friluftsmessig verdi og omfang av konsekvenser. Man kan betrakte friluftsliv fra ulike synsvinkler, og ulike deler av befolkningen vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst uberørte områder for lite tilrettelagt friluftsliv, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av bekvemmelighets- og fremkommelighetshensyn. Slik tilrettelegging innebærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet. Figur 8: Fra kartlegging av friluftslivsområder

14 13 For å opprettholde og forbedre folkehelsen er det viktig med god planlegging av våre omgivelser og tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv. Grønne omgivelser er viktige for helsen til mange. Tilgjengelighet til gode friluftslivsområder, parker, lekeplasser ol., blir viktigere jo mer byen bygges ut. Barn og unges interesser er ivaretatt gjennom en brukerkartlegging hos nærliggende skoler og barnehager for å avdekke deres bruk av området. 4.1 Verdsettingsskjema Verdivurderingen er gjort basert på 12 punkter som vist i tabell 4. Videre er hvert punkt vurdert etter en skala fra 1 til 5 hvor 1 er liten eller ingen verdi og 5 er verdi. Samlet sett gir verdsettingsskjemaet en verdi for hvert av delområdene (se avsnitt 2.2) Bruk Hvor er dagens bruksfrekvens? Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er Aldri Ofte brukere lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhiiske opplevelseskvaliteter? Ingen Mange Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Funksjon Har området en spesiell funksjon Ikke Spesiell spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass funksjon ol.)? Egnethet Er området spesielt godt egnet for en Dårlig Godt eller flere enkeltaktiviteter som ikke finnes like gode alternative områder til? Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle Ikke Høy grad av tilrettelagt tilrettelegging aktiviteter eller grupper? Kunnskapsverdier Er området egnet i Få Mange undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området t nok for å utøve de For lite t nok ønskede aktivitetene? Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli Dårlig God god? Tabell 4: Verdsettingsskjema Alle punkter teller likt og gjennomsnittet gir ett tall mellom 1 og 5. Skalaen fra 1 til 5 omdannes med følgende verdier: Symbol Tekst Verdi/Tall * verdi 1 2,25

15 14 ** verdi 2,25 3,5 *** verdi 3,5-5 Tabell 5: Omgjøring fra 5 til 3 verdier. 4.2 Delområde 1 Delområde 1 benyttes i liten grad til friluftsliv og har liten verdi for nærmiljøet slik det ligger i dag. Mellom husene er det en slåttemark som ikke virker å ha vært i bruk på noen år og området er gjengrodd (se figur 8). Det kan dermed ikke ses å ha noen verdi for folkehelsen utover det helt grunnleggende slik arealet ligger i dag. Men området har et potensiale til å kunne utvikles til attraktiv grønnstruktur knyttet til skolegård/bydelspark/ flerbruksanlegg. Innstrandveien benyttes til turgåing/sykling. Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Verdivurdering: * Tabell 5: Verdisettingsskjema for delområde 1.

16 15 Figur 8: Gjengrodd slåttemark i delområde 1. Foto: Bodø Kommune 4.3 Delområde 2 På sør-, og østsiden av jordbruksarealet går Beretelva. Elven er forurenset (gjødsel) og lite innbydende for friluftsaktiviteter i og rundt elven (se figur 9 og 10). På grensen mellom delområde 2 og 4 ligger det en fritidsbolig som privatiserer det nærliggende skogområdet. Det går noen stier gjennom skogsområdet sør for jordbruksarealet, men spesielt om sommeren oppleves området som tett, uoversiktlig og lite brukt. Et åpent område i landlige omgivelser kan ha helsefremmende effekter. Å følge stien på nordsiden av jordbrukslandet kan virke beroligende og stressreduserende Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Tabell 6: Verdisettingsskjema for delområde 2. Verdivurdering: *

17 16 Figur 9 og 10: Beretelva er forurenset og blir ikke brukt som friområde i dag. Foto: Bodø Kommune 4.4 Delområde 3 Den nordlige delen av delområde 3 er fylt med grus og lite brukt til friluftsliv. For å komme seg inn i delområde 4 beveger man seg langs veien gjennom dette området. Bortsett fra gangveien vist i figur 13, er ikke den nordlige delen av delområde 3 særlig viktig for friluftslivet eller nærmiljøet ved dagens situasjon. Elveutløpet har potensiale til å bli et friluftslivsområde med gode kvaliteter og den sørlige delen av området er en naturlig del av det kystnære friluftslivsområdet som hovedsakelig ligger innenfor delområde 4. Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Tabell 7: Verdisettingsskjema for delområde 3 Verdivurdering: **

18 17 Figur 13: Gangveien er hovedferdselsåren inn til friluftslivsområdet i delområde 4. Foto: Bodø Kommune 4.5 Delområde 4 Området er mye brukt til friluftsliv, både blant beboere i nærområdet og andre. Barnehager og skoleklasser besøker jevnlig området i forbindelse med uteaktiviteter. Det er satt opp en gapahuk og det går flere stier på kryss og tvers gjennom området. Området innbyder til lek, utforskning, aktiviteter av ulikt slag og rolige spaserturer for å ta inn inntrykkene fra landskapet rundt, frisk sjøluft og vakker kystnatur. Friluftsrådet vurderer området som særs viktig (A+), som er høyest oppnåelige karakter i friluftslivskartleggingen Bruk Regionale/nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Tabell 8: Verdisettingsskjema for delområde 4 Verdivurdering: ***

19 18 Figur 14: Friluftslivsområde Mørkvedbukta. Foto: Bodø Kommune Figur 15: Gapahuk Mørkvedbukta. Foto: Bodø Kommune 4.6 Helhetlig vurdering Området er start/slutt for kyststien mellom Mørkvedbukta og Bodøsjøen camping. Friluftslivet er dominert av turgåere, men også av barnehage og skoleklasser som benytter området til fysisk aktivitet i naturlige omgivelser under skoletiden. Området oppfattes som åpent og oversiktlig. Det er de kystnære områdene innenfor delområde 4 og 3 som er mest benyttet til friluftsliv. Mørkvedbukta er blant annet også et yndet sted for dykking og stangfiske fra land.

20 19 Det nærliggende friluftslivsområdet på Hunstad/Åsan er planlagt utbygget. Bortsett fra kyststien blir friluftslivsområdet ved Mørkvedbukta det eneste kystnære friluftslivsområdet av noe størrelse igjen på nordsiden av Saltfjorden. Samlet verdivurdering: ** Det er kun delområde 4 og en del av delområde 3 som har noen særlig viktige verdier for friluftslivet og nærmiljøet; ut fra den metoden vi har brukt. Delområde 1 har et svært viktig potensiale som uteoppholdsareal tilknyttet skole. Den samlete verdivurderingen blir ikke særlig høy (2.4 av 5), og tilsvarer et område med middels verdi. Til gjengjeld vil delområde 4 og en del av delområde 3 være ett av få områder langs kysten som fremstår som naturlige uten grad av inngrep eller opparbeiding. Friluftslivsområdet vil således være svært viktig å bevare som friluftslivsområde også for fremtiden. Delområde 1 har et potensiale som nærmiljøanlegg/skolegård. Figur 16: Kystnært friluftslivsområde i Mørkvedbukta. Foto: Bodø Kommune 5 Konsekvensvurdering av tiltakene i planprogrammet Konsekvensvurderingen av planlagt utbyggingstiltak følger skalaen vist i avsnitt 2.3 og er vurdert i forhold til dagens situasjon for hvert enkelt delområde. Konsekvensvurderingen inneholder også forslag til avbøtende tiltak for å begrense eller forbedre tiltakets konsekvenser. Det er viktig å poengtere at dette kun er forslag til avbøtende tiltak og på ingen måte en begrensning for mulige løsninger. I tillegg vil innspill for andre utbyggingstiltak, fra høringsrunden til planprogrammet, bli konsekvensvurdert under samme forutsetninger.

21 Delområde 1 Det vurderes noe fortetting av boliger tilknyttet eksisterende boligområder i delområde 1, slik det er kommet innspill på. Det er gjort arkeologiske funn i dette området, så dette må hensyntas. Området med gammel kulturmark er lite tilgjengelig for allmenheten, med gjerder som omkranser arealet. Området er lite brukt og dermed gjengrodd. Delområde 1 ligger mellom eksisterende boliger og kan oppfattes som lite verdifullt som friområde. En utbygging med boliger i dette området vil tilsynelatende ikke ha noen e konsekvenser for friluftsliv eller folkehelsen. Men en har ennå ikke oversikt over omfanget av de offentlige eller private tilrettelegginger som kan komme i årene fremover. OK-avdelingen påpeker viktigheten av å avsette nok areal slik at en har rom for framtidig utvidelse - en kanskje ikke ser behov for i dag. Ubetydelig Tabell 9: Konsekvensvurdering for delområde 1. Blå pil viser konsekvens ved utbygging 5.2 Delområde 2 Delområde 2 er satt av som skoletomt. Innenfor dette området er det planlagt å bygge 1-10 skole, med uteområder, parkering mv. Det planlegges også barnehage, flerbrukshall og muligens ny videregående skole. En del av dette området består av jordbruksareal som vil bli borte ved en utbygging av planlagt tiltak. For jordbruksinteresser vil tapet av arealet ha vesentlige konsekvenser, men for friluftslivet, nærmiljøet, folkehelsen og barn og unges interesser vil en endret bruk av arealet være av mindre betydning. Allikevel er kulturlandskapet en ressurs og en utbygning vil kunne føre til e konsekvenser også for disse hensynene. Friområdet nord for jordbruksarealet er lite brukt til friluftsliv og har få verdier for nærmiljøet, folkehelse og barn og unges interesser i dag. Friområdet sør for jordbruksarealet er lite brukt til friluftsliv, men har et potensial til å bli mer brukt om det gjøres tiltak. Beretelva renner gjennom, men er forurenset og lite tiltalende. Det bør vurderes om elven kan renses og utbedres slik at områdene på begge sider av elven kan brukes av befolkningen. Legger man Beretelva i rør vil man miste denne friluftslivskvaliteten. Negativt er også at elva med omkringliggende permeable overflate mister fordrøyningskapasitet for overflatevann hvis den bygges ned/legges i rør. Dette må anskueliggjøres i den videre planlegging av skole osv i området. Ved å ta hensyn til elven i planleggingen vil tiltakene kunne gi e konsekvenser for temaene i denne utredningen. Ubetydelig Tabell 10: Konsekvensvurdering for delområde 2. Blå pil viser konsekvens ved utbygging uten avbøtende tiltak, mens grønn pil viser konsekvens ved utbygging med avbøtende tiltak.

22 Delområde 3 I delområde 3 er det planlagt utbygging av et visningssenter/newton læringssenter og laboratorier/forskning. Deler av området er allerede tilrettelagt for utbygging ved at det fylt ut og planert. Den sørlige delen av delområdet trekker seg inn i friluftslivsområdet i delområde 4. Den allerede utfylte og planerte delen av området har få verdier for temaene i denne utredningen. Stien/gangveien fra eksisterende avløpsrenseanlegg og ned til delområde 4 er det naturlige inngangspartiet til friluftslivsområdet og således viktig for friluftslivet og nærmiljøet. Beretelva renner ut i havet innenfor dette området og legger på mange måter skillet mellom bebygd areal og inngrepsfritt friluftsområde. Som resten av nedre del av elven, er utløpet forurenset og lite innbydende til bruk som friluftslivsområde (se figur 17). En utbedring vil kunne øke kvalitetene til området og gi en god inngangsport til friluftslivsområdet mot havet og vil kunne bli en lun og trivelig plass for turer, lek og rekreasjon. En videreføring av fyllingen og utbygging vil derimot ødelegge disse kvalitetene. Det vil være vanskelig å bygge ut dette området og samtidig holde elven åpen og sikre god bruk for friluftslivet. Figur 17: Beretelva renner ut i havet og har potensiale til å bli et attraktivt sted. Foto: Bodø Kommune Delen av delområde 3 som ligger sør for elven er en naturlig del av friluftslivsområdet innenfor delområde 4. En utbygging på sørsiden av elven vil kunne ha konsekvenser godt utenfor byggegrensen. Blant annet ved at det inngrepsfrie utrykket vil bli redusert.

23 22 Av hensyn til temaene i denne utredningen vil det ikke være ønskelig med en utbygging i området rundt elveutløpet og på sørsiden av elven da dette vil gi e e konsekvenser. Bevarer man sørsiden av elven urørt og gjør en forskjønning og opprenskning av elveutløpet vil det gi e konsekvenser for friluftslivet, nærmiljøet, folkehelsen og barn og unges interesser (0-alternativ med tiltak). Må det allikevel bygges i dette området vil det være et bedre alternativ å holde bebyggelsen så lav som mulig og således kun ta elveutløpet som ikke er særlig brukt i dag. På den måten vil man begrense de konsekvenser utbyggingen får for friluftslivsområdet i delområde 4. Ubetydelig Tabell 11: Konsekvensvurdering for delområde 3. Blå pil viser konsekvens ved utbygging uten avbøtende tiltak, mens grønn pil viser konsekvens ved utbygging med avbøtende tiltak 5.4 Delområde 4 Delområde 4 er planlagt bevart som friluftsområde. Utbyggingen vil likevel få konsekvenser for dette området. Spesielt om det bygges sør i delområde 3. Det planlegges etablering av nytt avløpsrenseanlegg. Konsulent har foreslått plassering på vestsiden av veien inn i friluftsområdet. Av hensynet til 100-metersbeltet langs strandsonen vil avløpsrenseanlegget måtte plasseres i området langs veien slik figur 18 viser.

24 23 Figur 18: Planlagt avløpsrenseanlegg plasseres innenfor oransje oppmerking For friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser vil en opparbeiding av et område på rundt 5 dekar midt inne i friluftslivsområdet føre til en endring i områdets preg av uberørthet. I tillegg vil det kunne dele området i to slik at det ikke blir noen naturlig ferdsel i retningen øst-vest. Ferdsel i retningen nord-sør vil også kunne bli berørt om avløpsrenseanlegget virker som en barriere. Et bygg med en høyde på 5 meter vil være synlig fra flere vinkler og vil dermed redusere friluftslivsfølelsen når man beveger seg i området. Avløpsrenseanlegget vil også føre til en økning av biltrafikk inn i området. Det vil av disse hensyn ikke være ønskelig med et slikt tiltak inne i friluftslivsområdet da det har for e e konsekvenser. Må avløpsrenseanlegget allikevel plasseres inne i dette området må det stilles strenge krav til utforming, ryddighet og tilgjengelighet til friluftslivsområdet. Utforming Bygg og anlegg må tilpasses terrenget i så grad som mulig Bygg og anlegg må ikke være høyere i terrenget enn det av tekniske årsaker er behov for. Bygg og anlegg bør ha en arkitektonisk utforming som gir en opplevelse for forbipasserende og brukere av området Bygg og anlegg bør tilpasses omgivelsene i form og farge

25 24 Ryddighet Bygg og anlegg må ikke skjemme for omgivelsene Rydding av uteområdene og vedlikehold av bygg og anlegg er ekstra viktig i et slikt område Tilgjengelighet Anlegget må ikke sperre for ferdsel Naturlige korridorer og stier må bevares Ubetydelig Tabell 12: Konsekvensvurdering for delområde 4. Blå pil viser konsekvens ved utbygging uten avbøtende tiltak, mens grønn pil viser konsekvens ved utbygging med avbøtende tiltak 5.5 Konklusjon Planlagt utbygging vil legge beslag på totalt nesten 30 % av friområder/grønnstruktur i Mørkvedbukta. Av verdivurderingen er det avdekket at det i all hovedsak kun er delområde 4 som har større verdier for friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser. I delområde 4 vil det ikke være særlig e inngrep fra den planlagte utbyggingen, bortsett fra nytt avløpsrenseanlegg. For delområde 1 vil en endring i arealbruken kunne gi e virkninger. I delområde 2 vil en utbedring av Beretelva kunne gi et nytt blågrønt element i området, som har vært lite benyttet tidligere. Et tap av kulturlandskapet vil derimot kunne gi noen e konsekvenser for friluftslivet, nærmiljøet og folkehelsen. I delområde 3 vil en utbygging på allerede utfylt område ikke ha noen e konsekvenser. Utbygging i elveutløpet samt på sørsiden av elven vil derimot ha e konsekvenser for friluftslivet, nærmiljøet, folkehelsen og barn og unges interesser, ved at man mister et potensielt attraktivt område og reduserer urørtheten i friluftslivsområdet. 5.6 Anbefaling Delområde 1 kan bygges ut som planlagt uten at dette gir noen e konsekvenser for friluftslivet, nærmiljøet, folkehelsen eller barn og unges interesser. I ytterste konsekvens kan utbygging her få e konsekvenser hvis offentlig og privat tjenesteyting i framtiden vokser mer enn forutsett. En utbygging i delområde 2 bør ta hensyn til Beretelva og inkorporere denne som en åpen elv i den videre planleggingen. Det må gjøres en vurdering av hvor mye av jordbruksarealet som må bygges ned. For delområde 3 vil en utbygging av den nordlige delen være uproblematisk for temaene i denne utredningen så lenge adkomsten til friluftsområdet forblir oversiktlig og med gode

26 25 parkeringsmuligheter. Elveutløpet til Beretelva er ikke mye benyttet som friluftslivsområde i dag. Det har allikevel et potensial til å bli det. Enten som noe eget på denne siden av veien eller i samspill med resten av elva på den andre siden. Det er viktig å holde et tydelig skille mellom det bebyggede området og det inngrepsfrie friluftslivsområdet. Elveutløpet fungerer som et naturlig skille og gjør at overgangen blir oversiktlig. Den sørlige delen av delområde 3 oppfattes som en naturlig del av friluftsområdet i delområde 4 og bør holdes inngrepsfri. Bebyggelse bør, hvis fornuftig, holdes på et høydenivå som ikke gjør det for synlig i terrenget fra delområde 4. Delområde 4 må holdes så inngrepsfritt som mulig. Andre plasseringer utenfor dette friluftslivsområdet bør vurderes for etableringen av avløpsrenseanlegget. Er ingen andre lokaliseringer mulige må tiltaket følge strenge krav til utforming, ryddighet og tilgjengelighet til friluftslivsområdet for å begrense konsekvensene, slik som beskrevet i avsnitt 5.4. Figur 19: Grønn markering er anbefalt utbyggingsområde. Det bør ikke bygges innenfor gul markering og absolutt ikke innenfor rød 6 Konsekvensvurderte innspill Konsekvensvurderte innspill i denne utredningen er kun konkrete forslag til andre tiltak enn de som er foreslått gjennom planprogrammet. Generelle innspill eller innspill som omhandler poengteringer og lignende vil ikke bli konsekvensutredet. De foreslåtte tiltakene vil vurderes opp mot dagens situasjon og etter temaene i denne utredningen. Deretter vil det være en anbefaling om tiltaket bør tas med i den videre planleggingen eller ikke.

27 6.1 Innkomne innspill 1. Mørkvedodden småbåthavn (F1) o Gnr/bnr: Deler av 42/3 og 9 o Forslagsstiller: Mørkved Båtforening o Dagens situasjon: Friluftslivsområde o Planstatus: LNFR Offentlig friområde o Beliggenhet: I sør mot fjorden, midt i planområdet o Foreslått tiltak: Småbåthavn; båter, klubbhus o Areal: ca. 10 daa 2. Boliger på eiendommen 43/13 (F2) o Gnr/bnr: 43/13 o Forslagsstiller: Øyvind Kvig og Bjørg Luther o Dagens situasjon: Jordbruksareal o Planstatus: LNFR Jord- og skogbruk o Beliggenhet: Øst for planområdet o Foreslått tiltak: Omregulering fra LNFR til boligformål o Areal: ca. 44 daa 3. Skileikanlegg (F3) o Gnr/bnr: 42/5 o Forslagsstiller: Heidi Mørkved o Dagens situasjon: Friområde o Planstatus: Fremtidig tjenesteyting o Beliggenhet: På grensen mellom delområde 1 og 2, i vest o Foreslått tiltak: Etablering av et skileikanlegg o Areal: ca. 4 6 daa 4. Boliger på eiendommen 42/7 (F4) o Gnr/bnr: 42/7 o Forslagsstiller: Lise Mørkved o Dagens situasjon: Friområde o Planstatus: Fremtidig tjenesteyting o Beliggenhet: Nordøst i planområdet og hovedsakelig innenfor delområde 2 o Foreslått tiltak: Regulering til bolig o Areal: ca daa 5. Ny jernbanekryssing og kryssing av rv. 80 (F5) o Gnr/bnr: 42/63 og 143/2 o Forslagsstiller: Statens vegvesen o Dagens situasjon: Kryssing skjer vest for plantasjen o Planstatus: Bebyggelse og anlegg Jernbane, kjørevei o Beliggenhet: Nord for planområdet o Foreslått tiltak: Ny overgang for myke trafikanter over jernbane og vei øst for plantasjen o Areal: 26

28 Mørkvedodden småbåthavn (F1) Mørkved båtforening har foreslått å etablere en ny småbåthavn med plass til båter og et klubbhus midt i friluftslivsområdet (se figur 20). Figur 20: Foreslått område for ny småbåthavn vist med blå markering Av hensyn til friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser vil det ikke være ønskelig med et slikt tiltak midt i det godt brukte friluftslivsområdet. Tiltaket vil kreve betydelige inngrep i landskapet og redusere mengden uberørte områder til et meget lavt terrengnivå. Konsekvensene vil være alt for e til å kunne anbefale et slikt tiltak, selv med mulige avbøtende tiltak. Ubetydelig Tabell 13: Konsekvensvurdering for småbåthavn 6.3 Boliger på eiendommen 43/13 (F2) Forslagsstiller ønsker å omregulere hele eller deler av eiendommen 43/13 fra LNFR til boligformål. Denne eiendommen grenser opp mot områdeavgrensningen i øst (se figur 21).

29 28 Figur 21: Foreslått område for boliger markert i blått Av hensyn til friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser vil det ikke være ønskelig med en boligutbygging i dette området. e deler av skogsarealet blir brukt til friluftsliv og det går stier gjennom området som også er benyttet. For disse interessene vil det være t om området forblir slik det er i dag. En utbygging av boliger vil bidra til å privatisere friområdene også utover denne eiendommen. De nordlige delene av friluftslivsområdet innenfor områdeavgrensningen blir således mindre attraktive og mister verdier. En utbygging av kulturlandskapet på Bertnes innenfor hensynssonen for landbruk vil ikke være i tråd med intensjonene for kommuneplanens bestemmelser. Det anbefales ikke å ta med dette innspillet i den videre planleggingen. Ubetydelig Tabell 14: Konsekvensvurdering for boliger på eiendommen 43/ Skileikanlegg (F3) Det har blitt foreslått å etablere et skileikanlegg på grensen mellom delområde 1 og 2 i vest (se figur 22).

30 29 Figur 22: Foreslått område for skileikanlegg er markert i blått Av hensyn til friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser vil et skileikanlegg være et t tiltak i dette området. Området er lite brukt i dag og en opparbeiding vil således ikke ødelegge for andre friluftslivsinteresser mv. Skileikanlegget kan opparbeides i samsvar med skoletomten, eller som en del av en eventuell bydelspark. Det anbefales å ta tiltaket med videre i planleggingen. Ubetydelig Tabell 15: Konsekvensvurdering for skileikanlegg 6.5 Boliger på eiendommen 42/7 (F4) Forslagsstiller ønsker å regulere deler av eiendommen 42/7 til boligformål. Tiltaket er nordøst i delområde 2 (se figur 23).

31 30 Figur 23: Foreslåtte områder for boliger er markert i blått I forhold til dagens bruk av området med hensyn til friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser vil tiltaket ikke ha noen særlige e konsekvenser for den e parsellen. En boligbygging på den lille parsellen vil kunne privatisere og hindre mulig ferdsel langs elva som går forbi dette området. Såfremt at det gjøres tiltak slik at en bolig på den lille parsellen ikke reduserer kvalitetene av elva kan det være mulig også å bygge her. Planlegging av mulige boliger må gjøres i samsvar med arealbehovet for skolen osv. Det anbefales å ta innspillet med videre i planleggingen. Ubetydelig Tabell 16: Konsekvensvurdering for boliger på eiendommen 42/7

32 Ny jernbanekryssing og kryssing av rv. 80 (F5) Utbygging av skole mv. i Mørkvedbukta vil føre til økt aktivitet av barn og unge i bydelen. Disse vil bevege seg i aksen nord/syd over riksveien og jernbanen. Man velger som regel raskeste vei og eksisterende overgang på vestsiden av Plantasjen kan virke som en omvei. Det er derfor ønskelig med en ny sikker kryssing på østsiden av Plantasjen (se figur 24). Tiltaket er nord for planavgrensningen. Ny sikker kryssing av østsiden av Plantasjen ligger inne i Figur 24: Ny kryssing er foreslått innenfor blå markering. Dagens kryssing er vist med oransje og Plantasjen er vist med grønn markering prosjektet «Bypakke Bodø». Prosjektet er vedtatt gjennomført. Ubetydelig Tabell 17: Konsekvensvurdering for ny kryssing av jernbane og rv. 80

33 Konklusjon innspill Under høringsrunden for planprogrammet er det kommet flere innspill og de foreslåtte tiltakene er konsekvensvurdert i denne utredningen for friluftsliv, nærmiljø, folkehelse og barn og unges interesser. Plasseringen til de fem vurderte innspillene er vist i figur 25 med fargekoder som viser om tiltaket anbefales tatt med videre i planleggingen eller ikke. Figur 25: Tiltakenes plassering i forhold til områdeavgrensningen. Grønn markering viser de tiltak som anbefales videreført i planleggingen, mens rød markering viser de tiltak som av hensyn til temaene i denne utredningen ikke anbefales tatt med videre.