Bruk av MiS-data ved naturtypekartlegging
|
|
- Aron Haaland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av MiS-data ved naturtypekartlegging NIJOS rapport 20/04
2 Tittel: Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Forfatter: Arbeidsgruppe Oppdragsgiver: Landbruks- og matdepartementet Fagområde: Biologisk mangfold NIJOS-rapport: 20/2004 ISBN nummer: Dato: Sidetall: 42 Utdrag: Erfaringer fra forsøksvise konverteringer i enkelte kommuner viser at det er mulig å oversette MiS-dataene til naturtype-lokaliteter. Videre at det kan være mulig å utføre dette basert på tilgjengelige MiS-data (primært uten feltsjekk) hvis det utføres av biolog som har vært involvert i MiS i kommunen, som kjenner rimelig godt naturtyper (og naturtype-kartleggingen) i kommunen, og som har sett i alle fall noen av de komplekslokalitetene som skal konverteres. Hovedmålsettingen og verdikriteriene i begge kartleggingsoppleggene er omtrent de samme. MiS-kartlegging foretas primært i produktiv skog, og for disse arealene ligger det derfor godt tilrette for at viktige områder vil bli lokalisert og avgrenset på omtrent samme areal, uavhengig av metode. Abstract: Andre NIJOS publikasjoner fra prosjektet: Emneord: Keywords: Ansvarlig underskrift: Pris kr.: 165,- Harmonisering MiS/Naturtyper (sign) Jan-Erik Ørnelund Nilsen Utgiver: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Postboks 115, 1430 Ås Tlf.: Faks: nijos@nijos.no Forsidefoto: Jan-Erik Ørnelund Nilsen
3 Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004 Vedlegg: - Veileder for konvertering og samordnet kartlegging. - En sammenlikning av MiS og naturtypekartlegging. Erfaring fra enkelt-kommuner (Tor Erik Brandrud, NINA). - Sammenstilling av erfaringer fra 6 ulike kommuner ved konvertering av MiSlivsmiljøer til naturtyper (Terje Blindheim, Siste Sjanse).
4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Prosjektet er gitt følgende mandat: Prosjektgruppas sammensetting Sammendrag... 5 Bruk av MiS-data i naturtypekartleggingen kan deles i to hovedoppgaver: Overordnet beskrivelse av Naturtypekartlegging og MiS-kartlegging Naturtypekartlegging Registreringsmetodikk Etterarbeider Verdisetting og forvaltning MiS-kartlegging Registreringsmetodikk Rangering/prioritering og utvelgelse Bruk av MiS-data i naturtypekartleggingen Konvertering av gamle og samordning av nye MiS-registreringer Prinsipper ved bruk av MiS-enheter (figurer og komplekslokaliteter) Elementer som må konverteres/samordnes MiS-figurer/naturtype-angivelse MiS kompleks-lokaliteter Etterbruk av MiS-data for å generere/supplere naturtype-lokaliteter (konvertering) Veiledning i praktisk gjennomføring av konvertering Gjennomgang av figurer og kompleks-lokaliteter: Feltsjekk av de potensielt viktigste områdene i hver kommune: Samordnet kartlegging Aktuelle tilleggsparametere i MiS Avgrensning Verdisetting Naturtypekartlegginga MiS Generelle, veiledende verdikriterier Konvertering og samordnet kartlegging av de enkelte livsmiljøer i MiS til naturtyper Naturtypekartlegging i skogområder der det ikke er MiS-registreringer Praktisk gjennomføring av supplerende BM-kartlegging Utfordringer Tilgang på data Bruk av naturtypedata ved Mis-kartlegging
5 1. Innledning Som et ledd i å oppfylle miljøpolitiske mål om bærekraftig utvikling er kartlegging av det biologiske mangfoldet et viktig redskap. Stortinget har bestemt at alle kommunene i landet skal gjennomføre slik kartlegging som et grunnlag for myndighetenes ansvar for forvaltning av norsk natur. Det er derfor utviklet et standardisert opplegg for kartlegging og verdisetting av i alt 56 naturtyper i alle landets kommuner. Opplegget er beskrevet i DN-håndbok I tillegg inngår også stedfesting av rødlistearter, kartlegging i ferskvann (DN håndbok 15), marin kartlegging (DN håndbok 19) og viltkartlegging (DN håndbok 11) i den kommunale BM kartlegginga. Håndbøkene er tilgjengelig via DNs hjemmeside I forbindelse med planlegging av drift på egen eiendom utarbeider mange skogeiere skogbruksplaner. Landbruksdepartementet har tatt initiativ til å utvikle et verktøy for kartlegging og forvaltning av det biologiske mangfoldet i forbindelse med skogbruksplanlegging, og har innført krav om at skogbruksplaner som mottar statstilskudd skal gjennomføre miljøregistreringer i skog i henhold til dette verktøyet som er beskrevet i Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog (Skogforsk, Landbruksdepartementet, NIJOS 2001). Håndboka er tilgjengelig på hjemmesidene til Skogforsk og NIJOS, og Begge kartleggingsoppleggene blir brukt i forvaltningen av det biologiske mangfoldet i skog, MiS i forhold til drift av den enkelte eiendom, og naturtypekartlegging på kommunalt oversiktsnivå. Siden naturtypekartleggingen startet har ca 400 kommuner gjennomført/gjennomfører første generasjons naturtypekartlegging for alle arealtyper i kommunene. Gjennom Miljøregistreringer i Skog (MiS) er det til nå kartlagt et areal i overkant av 14 mill. dekar i produktiv skog. Det arealet som er aktuelt for skogbruksplanlegging, er i overkant av 60 mill. dekar. For å unngå dobbeltkartlegging har LD og MD har gitt NIJOS i oppdrag å lede et prosjekt der målsettingen er å skissere et opplegg for hvordan MiS-registreringer kan brukes som grunnlag for å identifisere naturtyper etter DN-håndbok Det ble forutsatt at oppdraget skulle utføres i samarbeid med DN, og at det ble trukket inn personer med kompetanse på praktisk feltarbeid, både fra naturtypekartlegging og MiSkartlegging. Gjennom arbeidet med denne rapporten er det laget veiledningsmateriell som bidrar til at kommunene kan nyttiggjøre seg data fra MiS-kartleggingen. Veilederen kan brukes av kommunen i etterkant av MiS-kartlegging som hjelp ved konvertering av MiS-data til naturtypedata. Den kan også brukes som hjelp til samordnet feltarbeid ved at kommunen gir takstinstitusjonen i oppdrag å foreta naturtypekartlegging i tilknytning til MiS-kartlegging. 1.1 Prosjektet er gitt følgende mandat: Det bør legges til rette for at data innsamlet ved MiS-kartleggingen kan gi grunnlag for å identifisere, avgrense og dokumentere områder som er kompatible med de områdene som utfigureres i Naturtypekartleggingen. Dette bør omfatte følgende aktiviteter: 3
6 Utvikle kriterier til bruk under MiS-kartleggingen for identifikasjon av naturtyper slik disse er definert i Naturtypekartleggingen. Dette innebærer at det må vurderes å utvikle særskilte registreringsparametere bl.a. for å fange opp kystgranskog og kystfuruskog. Utvikle opplegg for å kunne bruke data fra MiS-kartleggingen med sikte på avgrensning av viktige områder for biomangfold i tråd med Naturtypekartleggingen. Dette kan innebære en utvidelse av registreringsparametere i MiS som gir relevant informasjon til dette formålet. Behovet for vurderinger i felt må gjennomgås som ledd i utviklingsarbeidet. Tilstrekkelig skogøkologisk kompetanse bør legges til grunn ved avgrensing av naturtyper. Utvikle kriterier og systemer for tilfredsstillende dokumentasjon av identifiserte områder slik at resultatene kan inngå i nasjonale databaser og etterprøving av vurderingene blir mulig. Eventuelle nyfunn av rødlistearter må inngå i slik dokumentasjon. De enkelte aktivitetene bør slik gruppen ser det gjennomføres som et samarbeid mellom hovedsakelig NIJOS og DN, der ressurspersoner med praktisk felterfaring fra MiS og fra Naturtypekartleggingen trekkes inn. I forbindelse med sin deltakelse i "Arbeidsgruppe skog" har NIJOS utarbeidet grunnlagsnotater der det pekes på muligheter og begrensninger som er knyttet til aggregering av naturtyper basert på MiS-kartlegging samt problemstillinger knyttet til kriterier for verdisetting og rangering og utvelgelse av livsmiljøer. Det er naturlig at det videre arbeidet med disse problemstillingene bygger på det NIJOS her har gjort. 1.2 Prosjektgruppas sammensetting NIJOS: Jan-Erik Nilsen, prosjektleder Harald Bratli Dir. for naturforvaltning: Ingerid Angell-Petersen Terje Klokk Personer med praktisk felterfaring: Terje Blindheim, Siste Sjanse Tor Erik Brandrud, NINA Yngvar Hannevik, AT-plan I tillegg har Geir Gaarder (Miljøfaglig utredning AS) bidratt med innspill til beskrivelsen av kystgranskog og kystfuruskog. 4
7 2. Sammendrag Opplegget for naturtypekartlegging omfatter registrering, kartlegging, verdisetting og anbefalinger om hvordan biologisk mangfold kan ivaretas i kommunene. Metodikken for kartlegging av naturtyper i skog er basert på å kartlegge prioriterte naturtyper eller nøkkelbiotoper som er viktige for truete arter, er spesielt artsrike eller som har en viktig økologisk funksjon. Siktemålet med miljøregistreringer i skog (MiS) er å framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Kartleggingen foretas i tilknytning til skogbruksplanleggingen, informasjonen bearbeides sammen med skogbruksplandataene og presenteres deretter for skogeier i en skogbruksplan. MiS-registreringene er basert på feltregistreringer etter metodikk som er basert på sammenheng mellom arter og livsmiljøer for arter. Registreringene blir rangert og prioritert i en egen prosess der flere parter er involvert. Det er skogeier som velger hvilke tiltak som skal prioriteres på egen eiendom. Kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen i sin planvirksomhet. Bruk av MiS-data i naturtypekartleggingen kan deles i to hovedoppgaver: 1. Konvertering av MiS-lokaliteter til naturtype-lokaliteter. 2. Samordnet kartlegging av MiS-lokaliteter og naturtype-lokaliteter. For konvertering og harmonisering mot naturtyper er det viktig å skille mellom disse typene av MiS-arealer/MiS-lokaliteter: a) Enkeltstående MiS-figurer. Her kan avgrensning normalt overføres direkte til en naturtype-lokalitet (eventuelt med buffersone). b) MiS komplekslokaliteter. Omfatter ansamlinger av tilliggende/overlappende figurer. Disse har mulighet for samles til en naturtype-lokalitet. Oversettelsen av en MiS-lokalitet til en naturtype-lokalitet involverer hovedsakelig tre elementer: 1. naturtype-angivelse 2. avgrensning. 3. verdisetting Erfaringer fra forsøksvise konverteringer i enkelte kommuner viser at det er mulig å oversette MiS-dataene til naturtype-lokaliteter. Videre at det kan være mulig å utføre dette basert på tilgjengelige MiS-data (primært uten feltsjekk) hvis det utføres av biolog som har vært involvert i MiS i kommunen, som kjenner rimelig godt naturtyper (og naturtypekartleggingen) i kommunen, og som har sett i alle fall noen av de komplekslokalitetene som skal konverteres. Hovedmålsettingen og verdikriteriene i begge kartleggingsoppleggene er omtrent de samme. MiS-kartlegging foretas primært i produktiv skog, og for disse arealene ligger det derfor godt tilrette for at viktige områder vil bli lokalisert og avgrenset på omtrent samme areal, uavhengig av metode. Den viktigste informasjonen som naturtypekartleggingen trenger, og som ikke direkte beskrives i MIS, er naturtypeangivelse, verdisetting, artsmangfold, biotopbeskrivelse og områdenavn. I naturtypekartleggingen utgjør avgrensningen alltid et forvaltningsareal, og det er i kartleggingen ingen krav til nærmere stedfesting av miljøkvaliteter (som for eksempel konsentrasjon av rødlistearter eller rødlistehabitater) I MiS-kartleggingen skilles det på avgrensning av de enkelte miljøkvalitetene (livsmiljøene) og avgrensning av 5
8 forvaltningsareal. MiS-figuren er en avgrensning av konsentrasjonen av en bestemt miljøkvalitet. En avgrensning av forvaltningsareal foretas etter en prosess med rangering og utvelgelse. Ansamlinger av figurer blir ofte slått sammen til større forvaltningsenheter (komplekslokaliteter). Når det er avtalt at naturtypekartlegging skal foretas i tilknytning til MiS-kartleggingen, bør det inkluderes forslag til felt-avgrensning av komplekslokaliteter, dvs. figuransamlinger som må forventes å utgjøre hotspot-områder/nøkkelbiotoper for rødlistearter. Naturtypekartleggingen har en tredelt inndeling i verdi, A områder (Svært viktig), B områder (Viktig) og C områder (Lokalt viktig), basert på et sett verdikriterier gitt i DN håndbok Ved MiS-kartlegging foretas det ingen verdisetting i felt. Basert på kvantitative og kvalitative kriterier foretas det i forbindelse med utvelgelsesprosessen i ettertid en rangering av alle kartlagte livsmiljøer. Sammen med avledete tilleggskriterier kan denne rangeringen gi grunnlag for en skjønnsmessig verdisetting i A, B og C-områder. Verdi vurderes ut i fra standard MiS-parametere (som brukes i dagens figurrangering), samt tilleggsparametere. Verdi av et gitt habitat/substrat øker i regioner med høy tetthet av rødlistearter (hotspot-regioner). For hver naturtype er det satt egne kriterier for de mest verdifulle lokalitetene, dvs. A og B områder, men ikke C-områder. Kriterier for verdisetting er nærmere beskrevet i DN-håndbok nr - 13 om kartlegging av naturtyper. Veiledning for konvertering av MiS-registreringer til naturtyper er gitt i eget vedlegg 1 Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper. Gjennom det opplegget som er beskrevet i denne rapporten m/vedlegg, vil kommunenes behov for naturtypekartlegging være dekket for de områdene i produktiv skog der det foretas MiS-registreringer. Det finnes imidlertid skogområder både innenfor og utenfor takstområdet der det ikke gjennomføres MiS-registreringer. Dette er arealer som skogbruket vurderer som ikke-produktive (0-områder), og eiendommer som av en eller annen grunn ikke har bestilt MiS/miljøplan. I slike områder må kommunen foreta supplerende naturtypekartlegging. En vellykket bruk av MiS-kartlegging for å etablere/supplere naturtyper forutsetter at kommunen får tilgang på alle registrerte data i et hensiktsmessig format. 3. Overordnet beskrivelse av Naturtypekartlegging og MiS-kartlegging 3.1 Naturtypekartlegging Opplegget for naturtypekartlegging omfatter registrering, kartlegging, verdisetting og anbefalinger om hvordan biologisk mangfold kan ivaretas i kommunene. Kartene over kommunens mest verdifulle områder for biologisk mangfold er et viktig redskap for å gjennomføre en mer presis og forutsigbar arealplanlegging i kommunen. DN-håndbok beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges, og hvordan verdisetting av naturtyper kan gjennomføres. Det er også gitt eksempler på hvordan kartleggingen kan foretas med tanke på innhenting av informasjon, og hvordan prosessen kan organiseres. Det er knyttet 12 naturtyper til skog, og det er disse som inngår i denne vurderingen. 6
9 3.1.1 Registreringsmetodikk Metodikken for kartlegging av naturtyper i skog er basert på å kartlegge prioriterte naturtyper eller nøkkelbiotoper som er viktige for truete arter, er spesielt artsrike eller som har en viktig økologisk funksjon. Utformingen av naturtypene i skog er basert på ulike kriterier som vegetasjon, alder, kontinuitet, økologisk funksjon m.m. Fylkesmannen leverer en tilrettelagt startpakke med den informasjonen som de sitter inne med. Det er lagt opp til å bruke det som er tilgjengelig av kartmateriale, flybilder m.m under kartleggingen, og i tillegg til startpakken blir kunnskap fra lokalkjente personer lagt til grunn for feltregistreringene. De fleste kommunene leier inn konsulenter med kompetanse på kartlegging av biologisk mangfold Etterarbeider Lokalitetene beskrives og verdisettes i henhold til DN-håndbok nr.13. På grunnlag av gitte kriterier (størrelse og velutviklethet, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, truete vegetasjonstyper, sjeldne utforminger m.fl) vurderes utforminger/lokaliteter som svært viktige(a-områder)eller viktig (B-områder). Alle lokaliteter som utpekes som svært viktige, viktige eller lokalt viktige arealer legges inn i kommunens egne databaser (Natur 2000, Access-base fra nett og lignende) Svært viktige og viktige lokaliteter legges også inn i Naturbasen for å kunne brukes av alle sektorer og myndigheter som er involvert i planlegging og forvaltning av arealer. Fylkesmannen foretar en kvalitetskontroll av dataene før de oversendes til DN for sentral innlegging. I DN gjennomføres også standard rutiner for kvalitetsvurdering av dataene. Naturbasen er tilgjengelig på Internett ( Verdisetting og forvaltning Gjennom naturtypekartleggingen verdisettes lokalitetene ut fra kriteriene gitt i DN håndbok nr. 13. Formålet er at kartleggingen senere skal kunne legges til grunn for kommunenes arealforvaltning og forvaltningen innen ulike sektorer, slik at man ved utvelging av arealer og forvaltningstiltak har tilstrekkelig kunnskap om verdiene og kan vurdere disse i en større sammenheng. Se mer om verdisetting i kap NIBR har evaluert prosessen i kommunene i forhold til programmets overordnete mål om å forbedre informasjonsgrunnlaget for beslutninger som angår kartleggingen av det biologiske mangfoldet. Notatet som beskriver denne evalueringen er lagt ut på nett ( 3.2 MiS-kartlegging I Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av 4. februar 2004 samt rundskriv til forskriften, framkommer det at kravene til opplegg for miljøregistreringer i skog beskrives i Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Siktemålet med miljøregistreringer i skog er å framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Metoden er utviklet med utgangspunkt i å registrere livsmiljøer som er viktige levesteder for rødlistede skogsarter, og at slike stedfestede miljøkvaliteter kan registreres og bearbeides med stor grad av objektivitet. Kartleggingen foretas i tilknytning til skogbruksplanleggingen, informasjonen bearbeides sammen med skogbruksplandataene og presenteres deretter for skogeier i en skogbruksplan. Skogeier kan med basis i registreringene foreta en utvelgelse av miljøforekomster som skal ivaretas. 7
10 3.2.1 Registreringsmetodikk MiS-registreringene er basert på feltregistreringer etter egen instruks der kriterier for utforming og innhold er spesifisert. Registreringselementene er standardisert nasjonalt, men inngangsverdier og prioritering er basert på regional og lokal tilpasning. Metodikken er basert på sammenheng mellom arter og livsmiljøer for arter dokumentert i hovedrapport fra MiSprosjektet. Alle registratorer har gjennomgått standard kurs i bruk av metoden Rangering/prioritering og utvelgelse Metodikken er utformet med tanke på at det registreres et tilstrekkelig omfang av livsmiljøer, slik at det kan foretas prioriteringer med tanke på å velge ut de viktigste lokalitetene. Registreringene blir rangert og prioritert i en egen prosess der flere parter er involvert. Prosessen er lagt opp med tanke på involvering av skogeier, og de utvalgte enhetene går inn i skogeiers plan for forvaltning av eiendommen. I utvelgelsen blir også landskapsmessige, næringsmessige og økonomiske hensyn vektlagt. Det er skogeier som velger hvilke tiltak som skal prioriteres på egen eiendom. Kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen i sin planvirksomhet, og vil få tilgang til alle registreringene, også de som ikke blir valgt ut etter rangering og prioritering.. 4. Bruk av MiS-data i naturtypekartleggingen 4.1 Konvertering av gamle og samordning av nye MiS-registreringer Veiledningen om samordningstiltak som prosjektet har kommet fram til, bygger på den samlede kompetansen i prosjektgruppa samt erfaringer ved konkrete sammenligninger av de to kartleggingsoppleggene som er utført i samme kommune. Resultatet av slike sammenligninger foreligger i vedlegg 2 og 3. For kommuner som allerede er MiS-kartlagt må konvertering (oversettelse) til Naturtypekartlegging skje i etterhånd. Sammenligningen av de to kartleggingene i Søgne og Drangedal viser at dette kan gi et brukbart resultat. Selv om det er gjennomført en omfattende naturtypekartlegging i skog i en kommune, vil det sannsynligvis ligge en del (svært) viktige arealer i MiS-kartleggingen som ikke er fanget opp i førstnevnte. Det vil derfor også i kommuner som allerede er kartlagt med naturtyper være et behov for å supplere og forbedre denne med støtte i informasjonen fra MiS-kartleggingen. Bruk av MiS-data i naturtypekartleggingen kan deles i to hovedoppgaver: 1. Konvertering av MiS-lokaliteter til naturtype-lokaliteter. Dette innebærer primært et skrivebordsarbeid basert på eksisterende, ferdig bearbeidete MiS-data, men feltarbeid kan være nødvendig for å få ut tilfredsstillende naturtypedata.. 2. Samordnet kartlegging av MiS-lokaliteter og naturtype-lokaliteterbør baseres på veiledning som er gitt i denne rapporten. 4.2 Prinsipper ved bruk av MiS-enheter (figurer og komplekslokaliteter) Enheten i MiS-kartleggingen er en MiS-figur som gjengir konsentrasjoner av registrerbare miljøkvaliteter. Mer spredte miljøkvaliteter angis også, men på bestandsnivå, og her er det i prinsippet ingen nøyaktig arealavgrensning av miljøkvalitetene. Der det er store og varierte verdier kan MiS-figurene for de ulike livsmiljøene ligge oppå og inntil hverandre og danne komplekse, større strukturer som i praksis ofte blir forvaltningsarealet som skogeier forholder seg til. 8
11 For konvertering og samordning mot naturtyper er det viktig å skille mellom disse typene av MiS-arealer/MiS-lokaliteter: a) Enkeltstående MiS-figurer. Her kan avgrensning normalt overføres direkte til en naturtype-lokalitet (eventuelt med buffersone). b) MiS komplekslokaliteter. Omfatter ansamlinger av tilliggende/overlappende figurer. Disse har mulighet for samles til en naturtype-lokalitet (se figur 1). MiS komplekslokaliteter tilsvarer ofte nøkkelbiotoper, slik disse er blitt kartlagt i skog i Norge. Mange vil også kunne betegnes som hotspot-lokaliteter, dvs. lokaliteter der det er ansamlinger av rødlistearter og ulike viktige naturtyper. MiSbekkekløft Naturtypebekkekløft MiS-eldre lauvsuksesjon MiS-gamle trær Figur 1: Komplekslokaliteter. Figuren viser prinsipp for hvordan flere ulike MIS figurer kan slåes sammen til en naturtype. MiS-registreringene i dette eksemplet er reelle, mens naturtypeavgrensingen er konstruert. Når det gjelder verdisetting av slike arealer som naturtyper, vil tilfelle a) i stor grad kunne baseres på standard MiS-parametere slik disse vektes og rangeres i MiS. I tilfelle b) er det nødvendig med en helhetsvurdering av en figuransamling i tillegg (se kap. om verdisetting). Ofte vil de mest verdifulle lokalitetene (A og B-områdene) bestå av slike komplekslokaliteter, slik at et fokus på håndteringen av disse vil være vesentlig. Samtidig er slike arealer sannsynligvis de som er vanskeligst å konvertere og samordne. 4.3 Elementer som må konverteres/samordnes Oversettelsen av en MiS-lokalitet til en naturtype-lokalitet involverer hovedsakelig tre elementer: naturtype-angivelse avgrensning. verdisetting 9
12 4.3.1 MiS-figurer/naturtype-angivelse - baseres på konverteringstabeller/beskrivelser i vedlegg 1 Veileder for konvertering av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper. - avgrensning vil normalt følge figuren, eller pålagt en buffersone - verdisetting baseres på standard MiS-parametere (antall/konsentrasjon av grove trær/læger; rike vegetasjonstyper; m.m.), figur-rangering samt tilleggskriterier (se vedlegg 1 Veileder for konvertering av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper ) MiS kompleks-lokaliteter - naturtype-angivelse foretas etter totalvurdering av viktigste/dominerende naturtype på lokalitet (jfr. konverteringstabeller) (bør helst angi både hovednaturtype og andre naturtyper som forekommer på lokaliteten) - avgrensning må foretas skjønnsmessig - verdisetting baseres på totalvurdering av figuransamlinger og tilliggende, spredte miljøkvaliteter på bestandsnivå (verdi = sum av figurrangering med tilleggskriterier; noen/mange figurer med høy verdi gir høy totallverdi, stor ansamling av figurer fra ulike livsmiljø øker totalverdien) I faktaark/biotopsbeskrivelse, bør det skrives noen linjer prosa (i hvert fall om A- og B- områdene) som beskriver de viktigste MiS-data fra involverte figurer, begrunnelse for verdisetting, m.m. Prosedyren for å komme fram til verdisetting, naturtype og avgrensning vil skille seg noe for allerede registrerte MiS-områder (konvertering) og områder som er aktuelle for samordnet kartlegging. 5. Etterbruk av MiS-data for å generere/supplere naturtype-lokaliteter (konvertering) I dette avsnittet gis en veiledning i hvordan man kan oversette (konvertere) MiS-figurer og komplekslokaliteter til naturtype-lokaliteter ved bruk av foreliggende MiS-parametere og eventuelt supplerende feltarbeid (se vedlegg 1 Veileder for konvertering av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper). Erfaringer fra forsøksvise konverteringer i enkelte kommuner (se vedlegg 2 med sammenligninger fra Drangedal og Søgne) viser at det er mulig å oversette MiS-dataene til naturtype-lokaliteter. Videre at det kan være mulig å utføre dette basert på tilgjengelige MiSdata (primært uten feltsjekk) hvis det utføres av biolog som har vært involvert i MiS i kommunen, som kjenner rimelig godt naturtyper (og naturtypekartleggingen) i kommunen, og som har sett i alle fall noen av de komplekslokalitetene som skal konverteres. Hvis slik kompetanse ikke er for hånden, bør det foretas supplerende feltarbeid. Det er faglig sett ønskelig at alle A- og B-områder blir sjekket i felt. 5.1 Veiledning i praktisk gjennomføring av konvertering Gjennomgang av figurer og kompleks-lokaliteter: Dette bør foretas av biolog som har vært involvert i MiS-kartleggingen i området eller som har god kjennskap til naturverdiene i området. Feltregistrantene bør være tilgjengelige for spørsmål angående konkrete lokaliteter, inngangsverdier, m.m. 10
13 Utfordringer: Alle registrerte MiS-data må være tilgjengelig i egnet form ved konvertering. Dette gjelder også instrukser m/ inngangsverdier. Generell informasjon om verdiene i takstområdet vil være til stor hjelp under konverteringen. Det kan også være til hjelp å ha mulighet for å kontakte personer som har utført og bistått i arbeidet. Det må tas stilling til om bare de viktigste MiS-lokalitetene (A- og B-områder) eller alle MiS-lokaliteter (A-, B-, og C-omr.) skal konverteres. Områder med usikker avgrensning/verdisetting/naturtypeangivelse må plukkes ut for feltsjekk av biolog. Dette gjelder særlig svært viktige kompleks-lokaliteter (potensielle A og B områder) Feltsjekk av de potensielt viktigste områdene i hver kommune: Feltsjekk bør utføres av biolog i områder som med stor sannsynlighet vil være svært viktige eller viktig (A eller B), samt områder med usikker avgrensning eller verdisetting. Feltsjekk er ressurskrevende, men er nødvendig for å få en oversikt over de kvalitetene som er kartlagt, særlig i takstområder hvor det i liten grad har vært benyttet biolog i felt eller der det i liten/ingen grad har vært biologisk rådgiving underveis ved registrering og utvelgelse. I tillegg til avgrensning og verdisetting vil en feltsjekk også kunne påvise rødlistearter som vil være en direkte hjelp i verdisettingen. Dersom det ikke blir foretatt feltsjekk av lokaliteter ved konvertering, bør graden av usikkerhet ved verdisetting og avgrensning vurderes nøye og beskrives. Se vedlegg 1 Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiSkartlegging til naturtyper for mer informasjon. 6. Samordnet kartlegging MiS-kartlegging foregår som oftest i tilknytning til skogbruksplanlegging, og gjennomføres da som et oppdrag utført av en takstinstitusjon. Dersom det ikke allerede foreligger en naturtypekartlegging, kan det være aktuelt for kommunen (evt. statlig miljømyndighet) å samtidig få foretatt kartlegging av naturtyper. I dette avsnittet presenteres de tiltakene som er viktige for å kunne foreta en slik samtidig kartlegging. Hovedmålsettingen og verdikriteriene i begge kartleggingsoppleggene er omtrent de samme. MiS-kartlegging foretas primært i produktiv skog, og for disse arealene ligger det derfor godt tilrette for at viktige områder vil bli lokalisert og avgrenset på omtrent samme areal, uavhengig av metode. 6.1 Aktuelle tilleggsparametere i MiS Den viktigste informasjonen som naturtypekartleggingen trenger, og som ikke direkte beskrives i MIS, er naturtypeangivelse, verdisetting, artsmangfold, biotopbeskrivelse og områdenavn. Nedenfor er listet opp hvilke tilleggsparametere som er aktuelle i forbindelse med samordnet kartlegging. Parameterne skal noteres i forhold til det registranten mener er en god naturtypeavgrensning, dvs. at det kan inngå et eller flere livsmiljøer. Tilleggsparametere: - Lokalitetsnavn - Naturtypermed % angivelse. Både hovednaturtype og andre viktige naturtyper bør noteres. - Verdi, med kort begrunnelse - Kortfattet biotopbeskrivelse som gir rom for andre observasjoner og skjønn 11
14 6.2 Avgrensning I naturtypekartleggingen utgjør avgrensningen i prinsippet bare naturtypen som sådan. Rødlistearter kartlegges som egne objekt. Dette kan være punkt (for eksempel reir) eller flater (for eksempel en plantepopulasjon eller et funksjonsområde for våtmarksfugl). I MiSkartleggingen skilles det på avgrensning av de enkelte miljøkvalitetene (livsmiljøene) og avgrensning av forvaltningsareal. MiS-figuren er en avgrensning av konsentrasjonen av en bestemt miljøkvalitet (enkelte kvaliteter, eks. hule lauvtrær skal også punktfestes). En avgrensning av forvaltningsareal foretas etter en prosess med rangering og utvelgelse. Forvaltningsarealet vil for eksempel kunne omfatte buffersoner der kvalitetene er særlig sårbare overfor kanteffekter (for eksempel hengelav i fuktig miljø). Ansamlinger av figurer blir ofte slått sammen til større forvaltningsenheter (komplekslokaliteter). Hvordan dette blir håndtert rent datamessig (digitalisering) kan variere, og det er derfor nødvendig å avtale produksjonslinjer for dette på forhånd. Formålet med arealavgrensninger er i denne sammenheng primært å ivareta sjeldne arter, elementer/habitater eller naturtyper. Avgrensningen skal altså ikke bare sirkle inn verdiene, men være slik utformet at verdiene sikres på sikt. Å endre på grenser satt i MIS prosjektet eller evt. slå sammen flere figurer kan være vanskelig og også tidkrevende dersom det skal gjøres av andre enn de som har gjort registreringen. Når det er avtalt at naturtypekartlegging skal foretas i tilknytning til MiS-kartleggingen, bør det inkluderes forslag til avgrensning av komplekslokaliteter, dvs. figuransamlinger som må forventes å utgjøre hotspotområder/nøkkelbiotoper for rødlistearter. Tilsvarende bør en også ha større fokus på å avgrense buffersoner og spredte miljøelementer i tilknytning til livsmiljøene når grenser skal settes. Ved samordnet kartlegging bør slike avgrensninger foretas i felt. Som en generell regel bør lokaliteter som er mindre enn 5 daa vurderes slått sammen med andre livsmiljøer eller utvidet med utgangspunkt i data som finnes på bestandsnivå. 6.3 Verdisetting Naturtypekartleggingen har en tredelt inndeling i verdi, A områder (Svært viktig), B områder (Viktig) og C områder (Lokalt viktig), basert på et sett verdikriterier gitt i DN håndbok Ved MiS-kartlegging foretas det ingen verdisetting i felt. Basert på kvantitative og kvalitative kriterier foretas det i forbindelse med utvelgelsesprosessen i ettertid en rangering av alle kartlagte livsmiljøer. Sammen med avledete tilleggskriterier kan denne rangeringen gi grunnlag for en skjønnsmessig verdisetting i A, B og C-områder. Begge kartleggingsoppleggene benytter i prinsippet like kriterier for verdisetting. Både for naturtyper og livsmiljøer er det etter ulike biologiske kriterier 12 kartleggingselementer, 12 naturtyper i skog i naturtypekartleggingen, og på tilsvarende måte 12 livsmiljøer i MiS-kartleggingen. De ulike naturtypene er i utgangspunktet likestilt når det gjelder verdisetting, det samme gjelder ved rangering av ulike livsmiljøer. Innenfor hver naturtype/hvert livsmiljø brukes ulike kriterier for verdisetting/rangering (rikhet, bestemte vegetasjonstyper/indikatorer, gammelskogsstrukturer, m.v., se naturtypekriterier i vedlegg 1 - "Veileder for konvertering av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper". Vurdering av naturtypelokaliteter og MiSlokaliteter gjøres også ut fra generelle/skjønnsmessige kriterier, og det gis rom for regional/lokal tilpassing. I MiS er rangeringen av de enkelte livsmiljøene et hjelpemiddel til å velge ut viktige 12
15 biologiske forvaltningsarealer. Ved MiS-kartleggingen er det skjønnsmessig vurdert og satt en inngangsverdi for registrering av hvert livsmiljø (for eksempel hvor mange grove osper som skal være tilstede for figurering av livsmiljø gamle trær ). Denne inngangsverdien definerer i praksis grensen mellom ikke-verdi og lav verdi. Som en grov tilnærming kan en si at dette tilsvarer grensen mellom ikke verdi og C-verdi (lokalt viktig) i naturtypekartleggingen. Ved bruk av MiS-data vil det for eksempel være aktuelt med helhetsvurderinger av figurkonsentrasjoner. Vurderingene bør baseres både på generelle verdikriterier og kriterier koblet til den enkelte naturtype/livsmiljø (se vedlegg 1 - "Veileder for konvertering av livsmiljøer i MiS-kartleggingen til naturtyper"). Mange av kriteriene er såpass generelle at de i prinsippet hører til, og kan håndteres som generelle verdikriterier (for eksempel velutviklethet, størrelse og at kjent forekomst av rødlistearter i kategori E, V og R gir A-verdi). Begge systemene vekter komplementære verdier i den forstand at de fokuser på at alle naturmiljøer i skog har sine spesialiserte arter. Og at det derfor er viktig at hele variasjonsbredden av naturtyper og livsmiljøer fanges opp. Nedenfor er det listet opp de kriterier som er utslagsgivende for verdi og rangering i MIS og naturtypekartlegginga. Måten de ulike parametrene blir dokumentert på varierer mellom metodene Naturtypekartlegginga Kriterier for å skille lokaliteter av samme type: Artsrike naturtyper (må sees i forhold til potensial) Utforminger i sterk tilbakegang Størrelse Påvirkning Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Sjeldne utforminger Tredimensjoner Liggende og stående død ved Gadd, høystubber, grove avvikende trær Bergvegger og store steiner Indikatorarter på kontinuitet Viltverdier MiS Kriterier som er definert som avgjørende for rangering Rangeringen av registrerte objekter innen en type livsmiljø bygger på to hovedprinsipper: mengde og kvalitet. Mengde er gitt ved areal og antall, og kvalitet er gitt ved treslag, diameterklasse, nedbrytingsgrader, rike vegetasjonstyper og himmelretning Kvalitet inkluderer: Dimensjoner av død ved Nedbryting av død ved Enkelte rødlistearter Sjeldne vegetasjonstyper, rike typer (avgjøres lokalt hvilke vegetasjonstyper som skal rangeres først) Forekomst av Bergvegger Forekomst av Raviner Forekomst av Bekkekløfter 13
16 De faglige rangeringskriteriene for MIS lokaliteter vil stort sett også kunne være gangbare for verdivurdering av naturtypelokalitetene. Kriteriene vil i noen tilfeller måtte tilpasses regionalt. En må derfor vurdere de absolutte, registrerte kvaliteter i forhold til verdikriteriene for naturtypen i den gitte region. Det kan ved konvertering av eksisterende MiS være nødvendig å gå over et utvalg av biotopene i felt for å kunne si noe generelt om hvor lista for A, B og C områder skal ligge. Dette arbeidet bør utføres av biologen som har ansvar for kommunens naturtypekartlegging, og sees i sammenheng med andre oppgaver (rødlistedokumentasjon, ev. kartlegging på eiendommer hvor det ikke er MIS-data) Generelle, veiledende verdikriterier Verdi vurderes ut i fra standard MiS-parametre (som brukes i dagens rangering av figurer), samt tilleggsparametere. Verdi av et gitt habitat/substrat øker i regioner med høy tetthet av rødlistearter (hotspot-regioner). Hvis en figur/komplekslokalitet skårer høyt på flere/mange kriterier, kan den kvalifisere til A- område. Verdikriteriene vil skille seg noe fra de såkalte strukturbetingete- og de naturbetingete livsmiljøene. Førstnevnte baserer seg på forekomst og kvalitet av gammelskogsstrukturer (mengde av grove læger, osv.), og her er verdi nokså direkte avhengig av påvirkningsgrad. En del naturtyper i naturtypekartleggingen vektlegger også de strukturbetingete habitatene, for eksempel urskog/gammelskog, gammel lauvskog, osv. I de naturbetingete livsmiljøene vil verdisetting fortrinnsvis basere seg på spesifikke, naturgitte forhold (geologi, topografi, osv.) som gir spesielle og særlige artsrike utforminger av skogtyper. I prinsippet er det her et element av en absolutt verdi uavhengig av (moderate) kulturinngrep (en blåveisrik lindeskog på kalk kan for eksempel være flere tusen år gammel). De naturbetingete habitatene dekkes først og fremst av livsmiljø rik bakke, som tilsvarer de rike naturtypene rik edellauvskog, kalkskog, osv. Bekkekløfter er et annet, naturgitt miljø som fanges opp i begge kartlegginger. Ved verdisetting av lokaliteter som kan føres til disse naturtypene vil verdien ofte både basere seg på naturgitte forhold og på påvirkningsgrad ( intakthet ). Lindeskog på kalk har i utgangspunktet høy verdi fordi skogtypen er sjelden og huser mange rødlistearter. Hvis den i tillegg har gammelskogspreg med for eksempel grove, hule lindetrær (habitat for rødlistede billearter) vil verdien øke ytterligere. På slike, særlig rike lokaliteter vil det ofte være en ansamling av figurer av naturbetingete så vel som strukturbetingete livsmiljø. Generelt kan vi si at verdisettingen blir enklere og mer nøyaktig jo flere av kriteriene i tabell 1 det finnes data på. Dersom skogtaksten har foregått i områder som er rike på rødlistearter knyttet til spesielle livsmiljøer, bør dette gjenspeiles i verdisettingen. Eksempler på slike områder kan være kystregnskogene i Trøndelag og Nordland, død-ved rike områder i indre deler av Hedmark, Oppland og Buskerud, bekkekløfter i dalførene, lind-hasselskoger på rik grunn m.fl. Ved konvertering og nye takster bør informasjon om man befinner seg i et slikt område med stort potensial for rødlistearter innhentes. Generelle verdikriterier som er viktige ved bruk av MiS-data i naturtypekartlegging: 1. Alle livsmiljøer - forekomst av rødlistearter (forekomst av E, V (og R)-arter og/eller ansamling av rødlistearter gir A-verdi) - forekomst av spesielle, verdifulle elementer i figuren (for eksempel styvingstrær, barlind) - større ansamlinger av figurer vektlegges, spesielt der noen av figurene skårer høyt på andre kriterier, der det er figurer av mange ulike livsmiljø. 14
17 - verdisetting bør regionaliseres; store mengder av et element i en region (for eksempel granlæger) gir lavere verdi enn der det er svært lite (jfr. bruk av inngangsverdier i MiS); stor tetthet av rødlistearter knyttet til gitte habitat i en region gir forhøyet habitat-verdi (stor sannsynlighet for at dette rødlistehabitatet her virkelig er bebodd av rødlistearter) 2. Strukturbetingete livsmiljøer ( livsmiljønr 1, 2, (3, 4, 5), 6, 7)(MiS-instruks 2001) - forekomst (antall og konsentrasjon) av gammelskogselementer (gamle trær, læger/død ved, rikbarkstrær; vektlegges i MiS-rangering) - vekting av grove dimensjoner (stor miljøverdi; vektlegges i rangering) - grad av uberørthet/kontinuitet (kontinuitet i død ved og gamle trær; indikeres av mye sterkt nedbrutte læger, men kontinuitet ofte vanskelig å vurdere (jfr. bestandshistorie)) - forekomst av læger/gamle trær av regionalt sjeldne/rike treslag som osp, selje og edellauvtrær - størrelse - mangfold i elementer (grove læger av forskjellige treslag; rikbarkssamfunn på mange treslag, osv.) 3. Naturbetingete livsmiljøer (vekt på livsmiljønr 9 rik bakkevegetasjon) - vekting av rikhet (jordsmonn, vegetasjonsutforminger), ved forekomst av flere/mange kravfulle indikatorarter (blåveis, m.m.; se liste), høy grad av frodighet i form av større/dominerende forekomster av enkelte indikatorarter (se vedlegg: eks. på bruk av dette i dag i MiS) - forekomst av truete vegetasjonstyper eller lokalt angitte hotspot-habitater med særlig høyt potensial for rødlistearter (for eksempel kalklindeskog, kalkfuruskog, lavrik kystgranskog, m.v.) - vekting etter dominerende treslag (regionalt sjeldne treslag vektes; edellauvskog-boreale treslagbarskog) - grad av velutviklethet (jfr. beskrivelse av vegetasjonstype med indikatorarter, m.v. på faktaark) - grad av intakthet (mangel på inngrep som veier, tilplanting av fremmed treslag, osv.) - grad av gammelskogselementer skåres ved forekomst av miljøverdier/figurer av andre livsmiljø - bekkekløfter vektes etter egenverdi (velutviklet topografisk, grad av skyggefullt, fuktig mikroklima, m.v.), samt etter forekomst av andre, verdifulle livsmiljø i kløfta For hver naturtype er det satt egne kriterier for de mest verdifulle lokalitetene, dvs. A og B områder, men ikke C-områder. Kriterier for verdisetting er nærmere beskrevet i DN-håndbok nr. 13 om kartlegging av naturtyper. Det er satt i gang et arbeid med å gå gjennom og justere verdisettingen av de ulike naturtypene. De kriteriene som er gitt for verdisetting av naturtyper her bør i all hovedsak gjelde, og eventuelle avvik fra disse bør dokumenteres i tekstform. Mange livsmiljøer i skog oppfyller ikke de kravene som er satt til A og B områder. Disse kan sette i kategori C. I mange planområder vil det være hundrevis av slike små, enkeltstående MiS-figurer som ligger nær inngangsverdi (dvs. med små miljøverdier) som kan tenkes konvertert til C- områder. Samtidig er det slik at mange kommuner pga. manglende ressurser i naturtypekartleggingen i meget liten grad har prioritert kartleggingen av C-områder (gjelder både naturtyper i skog og ikke-skog). For slike er det ikke sikkert at det er naturlig å laste inn i det kommunale planverktøyet hundrevis av 2-3 da store MiS-figurer som naturtypelokaliteter. Det er laget en oversikt over truete vegetasjonstyper (jfr. truete vegetasjonstyper i Norge, NTNU Rapp. Bot. Ser ) i naturtypene til hjelp for verdisetting av naturtyper. Lokaliteter med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet vurderes som A- områder, og lokaliteter med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende vurderes som B-områder. 15
18 7. Konvertering og samordnet kartlegging av de enkelte livsmiljøer i MiS til naturtyper Veiledning for konvertering av MiS-registreringer til naturtyper er gitt i eget vedlegg 1 Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper. I veilederen gis en beskrivelse av hvilke naturtyper det enkelte livsmiljø kan inneholde. Denne beskrivelsen kan brukes både ved konvertering av eksisterende MiS-data, og for å identifisere naturtyper ved samordnet kartlegging. Konverteringen er mer presis og fungerer enklere der det er enkeltstående MiS-figurer som skal konverteres. For komplekse lokaliteter som inneholder flere livsmiljøer, delvis nærliggende og delvis overlappende, er det mer komplisert å foreta konvertering og verdisetting (se kap. om verdisetting). Ved samordnet kartlegging kan naturtypen gis en egen avgrensning dersom den avviker vesentlig fra MiS-figuren. Dersom lokaliteten inneholder flere naturtyper bør disse avgrenses hver for seg. Lokaliteten kan imidlertid inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense samtidig som en slik avgrensing har liten praktisk betydning for skjøtselen og forvaltningen av området. Lokaliteten plasseres da i den naturtypen det er mest av, og samtlige naturtyper som forekommer på lokaliteten registreres med prosentandeler for hver enkelt naturtype. 7.1 Naturtypekartlegging i skogområder der det ikke er MiS-registreringer Gjennom det opplegget som er beskrevet i denne rapporten m/vedlegg vil kommunenes behov for naturtypekartlegging være dekket for de områdene i produktiv skog der det foretas MiSregistreringer. Det er imidlertid skogområder innenfor takstområdet der det ikke gjennomføres MiS-registreringer. Det vil delvis være arealer som skogbruket vurderer som ikke-produktive (0-områder), og delvis vil det være eiendommer som av en eller annen grunn ikke har bestilt MiS/miljøplan. 7.2 Praktisk gjennomføring av supplerende BM-kartlegging 1. Kartlegging av skogeiendommer som ikke er MiS-kartlagt. Gjelder i større og mindre grad i alle takstområder, Oppslutningen om planer har imidlertid stort sett vært høy. Behovet størst i en del kyststrøk med lite produktiv skog. 2. Kartlegging av 0-områder/skrapskog (ikke-drivverdige bestand utenfor miljøplan). Enkelte deler av landet har særlige kvaliteter i 0-områder (furu-eikeskoger i Telemark-Aust- Agder, gamle furuskoger i kontinentale strøk, rasmarksområder og annen brattlendt mark i fjordstrøk). En effektiv kartlegging av biologisk mangfold burde inkludere disse områdene. Dette bør vurderes i forkant av oppstart i nye takstområder. 3. Kartlegging av rikmyr, setervoller og andre, ikke tresatte småarealer i skog. Vil være spesielt aktuelt der slike finnes i tilknytning til tilstøtende skogarealer som kartlegges. Punkt 2 og 3 dekkes i all hovedsak av Naturtypekartleggingen. 7.3 Utfordringer Når det gjelder forvaltningsmessige forhold, kan det oppstå problemstillinger som må avklares. For eksempel kan det forekomme naturtyper med verdiklassifisering skogeier ikke har valgt ut til spesiell miljømessig forvaltning i skogbruksplanen. Det kan også forekomme 16
19 at slike arealer allerede er avvirket når det er aktuelt å bruke MiS-data for etablering av naturtyper. Eksempler på problemområder: 1. Områder som ikke er valgt ut til miljømessig forvaltning, men som etter verdikriterier får A eller B status. Dette er lokaliteter der det normalt vil være en klar konflikt mellom biologisk faglige prioriteringer og grunneiers endelige prioriteringer. Slike områder bør i prinsippet inn i kommunens databaser som et A eller B-område. 2. Områder som ikke er valgt ut pga. lav rangering/faglig prioritering. Dette kan kvalifisere som og kan være aktuelt å håndtere som et C-område, til tross for eventuelle hogstinngrep Tilgang på data En vellykket bruk av MiS-kartlegging for å etablere/supplere naturtypekartlegging forutsetter tilgang på alle registrerte data i et hensiktsmessig format Bruk av naturtypedata ved Mis-kartlegging I forkant av MiS-kartlegging bør det innhentes opplysninger om eventuelle registrerte naturtyper innenfor takstområdet. Dette kan gjøres via Internett i Naturbasen hos DN, men det bør også tas kontakt med fylkesmennene da det kan foreligge data som ikke er lagt inn.. Naturtypene vil da kunne kvalitetssikres av de som har taksten i området. Eventuelle justeringer av grenser og verdi for slike lokaliteter må dokumenteres. 17
20 Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr og gjennom MiS-kartlegging på de enkelte skogeiendommer. For at kommunen skal kunne nytte informasjonen fra MiS-kartleggingen på en hensiktsmessig måte, er det nedenfor gitt veiledende retningslinjer som kan brukes i etterkant av MiS-kartlegging som hjelp ved konvertering av MiS-data til naturtypedata. Den kan også brukes som hjelp til samordnet feltarbeid ved at kommunen (evt. statlig miljømyndighet) gir takstinstitusjonen i oppdrag å foreta naturtypekartlegging i tilknytning til MiS-kartlegging. Ved slik konvertering eller samordning vil det alltid finnes overgangsformer og tvilstilfeller som er unntak fra regelen. Det bør derfor gjøres en skjønnsmessig vurdering basert på all tilgjengelig informasjon for å fastslå om konverteringsreglene bør overstyres. Ved konvertering til naturtyper på grunnlag av eksisterende MiS-data kan være nødvendig med feltarbeid for å få et tilfredsstilende resultat. Ved samordnet kartlegging er det viktig med en god kartlegging av de parametrene som brukes i konverteringen. Tilleggsparametere som skal registreres: - Lokalitetsnavn - Naturtyper med % angivelse. Både hovednaturtype og andre viktige naturtyper bør noteres. - Verdi, med kort begrunnelse - Kortfattet biotopbeskrivelse som gir rom for andre observasjoner og skjønn Naturtypen gis en egen avgrensing dersom den avviker fra MiS-figuren. Tilleggsparametrene kan registreres i eget skjema, eller ved at de legges inn i registreringsskjemaet for MiS. Avgrensing og verdisetting Avgrensing I naturtypekartleggingen utgjør avgrensningen i prinsippet bare naturtypen som sådan. Rødlistearter kartlegges som egne objekt. Dette kan være punkt (for eksempel reir) eller flater (for eksempel en plantepopulasjon eller et funksjonsområde for våtmarksfugl). I MiSkartleggingen skilles det på avgrensning av de enkelte miljøkvalitetene (livsmiljøene) og avgrensning av forvaltningsareal. MiS-figuren er en avgrensning av konsentrasjonen av en bestemt miljøkvalitet (enkelte kvaliteter, eks. hule lauvtrær skal også punktfestes). En avgrensning av forvaltningsareal foretas etter en prosess med rangering og utvelgelse. Forvaltningsarealet vil for eksempel kunne omfatte buffersoner der kvalitetene er særlig sårbare overfor kanteffekter (for eksempel hengelav i fuktig miljø). Ansamlinger av figurer blir ofte slått sammen til større forvaltningsenheter (komplekslokaliteter). Hvordan dette blir
21 håndtert rent datamessig (digitalisering) kan variere, og det er derfor nødvendig å avtale produksjonslinjer for dette på forhånd. Formålet med arealavgrensninger er i denne sammenheng primært å ivareta sjeldne arter, elementer/habitater eller naturtyper. Avgrensningen skal altså ikke bare sirkle inn verdiene, men være slik utformet at verdiene sikres på sikt. Å endre på grenser satt i MIS prosjektet eller evt. slå sammen flere figurer kan være vanskelig og også tidkrevende dersom det skal gjøres av andre enn de som har gjort registreringen. Når det er avtalt at naturtypekartlegging skal foretas i tilknytning til MiS-kartleggingen, bør det inkluderes forslag til avgrensning av komplekslokaliteter, dvs. figuransamlinger som må forventes å utgjøre hotspotområder/nøkkelbiotoper for rødlistearter. Tilsvarende bør en også ha større fokus på å avgrense buffersoner og spredte miljøelementer i tilknytning til livsmiljøene når grenser skal settes. Ved samordnet kartlegging bør slike avgrensninger foretas i felt. Dersom avgrensingen avviker fra MiS-figuren (særlig aktuelt for komplekslokaliteter) må det også avgrenses en ny figur. For å få en hensiktsmessig figurering av naturtypene bør MiS-lokaliteter som er mindre enn 5 daa sees i sammenheng med andre livsmiljøer eller utvides med utgangspunkt i data som finnes på bestandsnivå. Verdisetting Naturtypekartleggingen har en tredelt inndeling i verdi, A områder (Svært viktig), B områder (Viktig) og C områder (Lokalt viktig), basert på et sett verdikriterier gitt i DN håndbok Ved MiS-kartlegging foretas det ingen verdisetting i felt. Basert på kvantitative og kvalitative kriterier foretas det i forbindelse med utvelgelsesprosessen i ettertid en rangering av alle kartlagte livsmiljøer. Sammen med avledete tilleggskriterier kan denne rangeringen gi grunnlag for en skjønnsmessig verdisetting i A, B og C-områder. Begge systemene vekter komplementære verdier i den forstand at de fokuser på at alle naturmiljøer i skog har sine spesialiserte arter. Og at det derfor er viktig at hele variasjonsbredden av naturtyper og livsmiljøer fanges opp. Nedenfor er det listet opp de kriterier som er utslagsgivende for verdi og rangering i MIS og naturtypekartlegginga. Måten de ulike parametrene blir dokumentert på varierer mellom metodene. Naturtypekartlegging Kriterier for å skille lokaliteter av samme type: Artsrike naturtyper (må sees i forhold til potensial) Utforminger i sterk tilbakegang Størrelse Påvirkning Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Sjeldne utforminger Tredimensjoner Liggende og stående død ved Gadd, høystubber, grove avvikende trær Bergvegger og store steiner Indikatorarter på kontinuitet Viltverdier
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004
Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
DetaljerVeileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper
Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr.13-1999
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
DetaljerNy organisering av naturtypekartleggingen
Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
DetaljerMiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerForvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.
Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper
DetaljerDersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
DetaljerMiljøregistrering i skog biologisk mangfold
Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerMiljøtilstanden i norske skoger
Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerHvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.
Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerPEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer
Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer 1 Innhold Bakgrunn... 3 Begrepsforklaring... 3 Skogeier og sertifikatholdernes ansvar ved vurdering av behov for og gjennomføring av revisjon... 4 Generelle
DetaljerOppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012
Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere
DetaljerNy DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen
Ny DN-håndbok 13 Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal 3. 5. september Ingerid Angell-Petersen DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene som er spesielt viktige for arealforvaltningen (inkl. rødlistede
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerKrav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
Detaljer_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:
Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerInformasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerBiologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning
Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med
DetaljerVurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune
Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, 20.3.15 1 INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerTilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerMiljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?
Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerRevidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
DetaljerTakk for oppmerksomheten!
Tre rødlister senere Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter? Takk for oppmerksomheten! Ivar Gjerde Tema Kort repetisjon av MiS Endringer i rødlisten for arter, og hva
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?
DetaljerSkjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.
Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerInnhold. Ord og uttrykk Biologiske prinsipper Strategiske prinsipper Hvitryggspett. Gullprikklav. Duftskinn FOTO: SVEIN GRØNVOLD
Innhold Miljøregistreringer i skog et viktig grunnlag for skogbrukets miljøinnsats... 2 Biologisk mangfold i norske skoger... 7 Registreringer som grunnlag for bevaring av biologisk mangfold... 11 Grunnleggende
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:
DetaljerFlyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.
NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerUN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland
UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker
DetaljerNaturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen
Naturtyper/miljøinformasjon Fylkesskogssamling, Ålesund 15.02.2018 Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen Disposisjon Naturtyper hva er det? Miljøregistrering skog vs naturtypekartlegging
DetaljerDel: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Del: Naturmiljøvurderinger Dato: 19.12.2011 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: 526323 1. BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt
BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt Geir Gaarder ORGANISERING Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med hjelp
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerGeir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter
Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerBydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)
Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerKartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune
Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerKunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye
Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerDetaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016
Vår dato: Vår ref: 31.07.2017 B2947400/n Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Det vises til oversendelsesbrev
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
Detaljer