Emne A: Globalisering og verdensøkonomien

Transkript

1 Bergen internasjonale filmfestival 2004 Dokumentarfilm i videregående skole Studieark Den videregående skole dokumentarfilm i klassediskusjoner Bergen internasjonale filmfestival arrangeres for femte gang på Bergen kino i oktober Det har lenge vært et ønske fra festivalledelsens side å inkludere skoleklasser i festivalen og å tilby både ungdomsskolene og den videregående skole egne forestillinger i skoletiden. Og så er det selvsagt mulig å se andre filmer på ettermiddags- og kveldstid. Vi har valgt å satse på dokumentarfilmer i forhold til elevene i videregående skole. Vi mener at film kan være meget lærerikt og dokumentarfilmer står i en særstilling i så måte. Vi har funnet frem til et knippe aktuelle filmer som kan vises innen to ulike emner: ett om globalisering og det andre om mediemanipulasjon. Emne A: Globalisering og verdensøkonomien Filmene er: THE YES MEN, A SOCIAL GENOCIDE og THE WORLD ACCORDING TO BUSH Se også BIFFs katalog/nettsider for omtaler av/informasjon om filmene. THE YES MEN Hva skjer når korrekt antrukne og dresskledde herrer, som tilsynelatende representerer Verdens handelsorganisasjon (WTO) på en internasjonal handelskonferanse foreslår at firmaer skal gjeninnføre slaveri og bruke elektrosjokk mot late afrikanske arbeidere? Ingen ting. Ikke ett kritisk spørsmål stilles. The Yes Men er en gruppe politiske aktivister som ikke skyr noen midler i sin kamp for å avdekke kynismen innen den nyliberalistiske verdensøkonomien. Ved hjelp av fiktive nettsider har aktivistene klart å lure en rekke firmaer til å tro at de har fått kontakt med representanter for blant annet GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) og WTO, som representerer omdannelsen av GATT i Aktivistene stiller velvillig opp på forespørsler om å holde foredrag på vegne av organisasjonene de kjemper mot, og foreslår for eksempel resirkulering av hamburgere for å mette verdens fattige. Side 1 av 1

2 Det hele begynte som en satirisk nettside som skulle gjøre narr av World Trade Organization, og The Yes Men kalte siden for Parallelt med denne siden finnes den virkelige handelsorganisasjonens reelle nettside. Slå gjerne opp på begge disse parallelt å se hva ulikhetene består av. Utseendemessig er de nesten identiske, men innholdsmessig er noen spesielt sterke forskjeller på startsidene. Strategien til The Yes Men er altså å gi seg ut for å være representanter for handelsorganisasjonen WTO og på den måten bekjempe fra innsiden det de ser som en organisasjon som fremmer større ulikheter og mer urettferdighet i verden. Dersom du går inn på The Yes Mens nettsted vil du komme til en forside (per slutten av september 2004) som har som hovedoverskrift Historic Complaint for History s Biggest Subsidy. Artikkelen omhandler seks utviklingslands klage på USAs fremferd i Irak og kaller krigen det største ulovlige subsidiet i historien. Mer morsomt er det kanskje å lese neste melding: Disbanding schedule announced, en melding som ble lagt ut allerede i mai Her går det frem at Verdens handelsorganisasjon selv har besluttet å opphøre å eksistere. Dette har organisasjonen kommet frem til på bakgrunn av evaluering av egen virksomhet og de negative resultatene organisasjonen har påført utviklingsland. Samtidig har man besluttet å opprette et nytt organ som skal hete TRO, Trade Regulation Organization, hvor statuttene i sin helhet er basert på Menneskerettighetsdeklarasjonen. Den finnes på FNs side: Det sies videre fra WTO (altså egentlig The Yes Men) at omdannelsen av organisasjonen kommer som svar på utallige studier som fastslår at de nåværende liberale handelsregler har ført til økt fattigdom og større ulikheter. Den nåværende handelspolitikken har også gått ut over demokratiske prinsipper; dette har rammet de fattigste landene i høyest grad. At utviklingspolitikk ikke undergraves av handelstraktater synes å være et vesentlig anliggende for The Yes Men. Kjernepunktene er å opprette regler som skal ta hensyn til de fattigste i verden, å utvikle et bedre miljøvern og styrke demokratiske prinsipper. På The Yes Mens nettsted er det også lagt ut reelle og faktiske rapportbulletiner fra forskjellige organer, både WTO selv og andre innflytelsesrike kilder. Her følger noen av dem: Antallet mennesker som daglig lever på under 2 amerikanske dollar har steget med neste 50 % siden Nærmere halvparten av jordens befolkning, 2,8 milliarder, lever på dette nivået. Dette er sammenfallende med den perioden handelstraktatene er blitt mye mer liberale. (Verdensbanken, Global Economic Outlook 2000) Andelen av verdens fattigste lands varehandel har minsket med 40 % siden 1980 og utgjør nå kun 0,4 % av den totale verdenshandelen. (FN-organet UNCTAD, 1999) De fattigste 49 landene utgjør 10 % av verdens befolkning men står for 0,4 % av verdenshandelen. Misforholdet øker med årene. (UNCTAD, 2001) 51 av de 100 største økonomiene i verden utgjøres av bedriftskonserner. De 500 største multinasjonale konserner står for nær 70 % av verdenshandelen, og denne prosentandelen øker gradvis. (CorpWatch) FN beregner at fattige land daglig taper 2 milliarder dollar grunnet urettferdige handelsregler. (UNCTAD, 2001) Den rikeste femtedel av verdens befolkning tjener 80 % av verdenstotalen, mens den fattigste femtedelen tjener 1 %. Gapet har blitt fordoblet fra 1960 til (FN, Human Development Report, 1999) Liberaliseringen av handelsregler slår negativt inn på inntektsveksten hos de 40 % fattigste i verden. Liberaliseringen slår positivt ut den andre veien, hos folk med god inntekt. Med andre ord er liberaliseringen av handelsreglene noe som hjelper de rike å bli rikere og fører til at de fattige blir fattigere. (Lundberg and Squire, Verdensbanken 1999, kapittel 3) De 100 største transnasjonale konsern har økt formuen med nær 700 % mellom 1980 og Samtidig har antall ansatte i disse bedriftene blitt redusert. (TBI Website, 1999) Side 2 av 2

3 Seks konsern i USA kontrollerer nå de fleste medier i landet, mot 50 slike i Denne situasjonen bidrar til mindre ytringsfrihet og større makt til bedriftene med hensyn til å styre publikums holdninger. Mange studier har vist at det er en økende grad av fordumming av nyhetsbildet. (Mediachannel.org) De 200 største multinasjonale selskapene står for 28 % av verdenshandelen, men bare 1% av arbeidsstyrken Du kan lese mer om hva folkene bak mener på nettsiden deres. Vær klar over følgende forkortelser: HIC betyr Highly Industrialized Countries og LDC betyr Less Developed Countries. NGO er forkortelse for Non-Governmental Organisations, altså organisasjoner, så som foreninger, stiftelser og lignende ikke-kommersielle og ofte idealistisk baserte organer, som ikke styres av myndighetene i de respektive land. FDI betyr Foreign Direct Investments. TW Countries er Third World Countries. GATT (General Agreements on Tariffs and Trade) var frem til 1995 et mellomstatlig forum som besto av regjeringsrepresentanter fra land som hadde søkt og var blitt opptatt som medlem. For å bli medlem måtte man akseptere GATTs statutter og reglement. GATT fungerte som et møtested hvor man kom sammen og forhandlet, og møtene ble lagt til ulike steder i verden. På midten av 90-tallet fant man imidlertid ut at det var bedre og mer effektivt å opprette et organ med fast basis og med en organisasjon. Slik ble Verdens handelsorganisasjon til i Lausanne i Sveits i WTO er med andre ord et mellomstatlig organ som ikke har noe med Forente Nasjoner (FN) å gjøre, og det var først i desember 2001 at et land som Kina ble opptatt i organisasjonen. I tillegg til å fremme handel, er også tjenester nå en del av det WTO arbeider aktivt med. Forhandlinger om regulering av mennesketjenester eller arbeid (og altså ikke kun varer) gjøres i noe som samsvarer med det tidligere GATT og heter (for å gjøre forvirringen total) GATS (General Agreement on Trade in Services). WTO og GATS bli ofte kritisert for å være et organ som gjør de rike land rikere og de fattige fattigere. WTO blir ofte beskyldt for å være opprettet som et organ som arbeider aktivt for å gi mer makt til verdens multinasjonale selskaper og å fremme den frie konkurranse på bekostning av nasjonale regjeringers myndighet og råderett. WTO arbeider aktivt med sitt image utad, da de ofte blir angrepet på internasjonale kongresser og sammenkomster. De har for eksempel egne nettsteder hvor de tar for seg det de kaller myter og usannheter om WTO, og de har også egne sider hvor de forklarer at de ikke er et organ som skal frarøve folk så enkle behov som rett til vann (det er arbeides nemlig mange steder med å privatisere vannforsyning). Vi som bor i Bergen har vanskelig for å se hvilken ressurs vann representerer, men vi har ikke problemer med å se dramatikken i ikke å ha tilgang på drikkevann. Om filmskaperne bak THE YES MEN Chris Smith debuterte med AMERICAN JOB (1996) og sto bak den kritikerroste og prisvinnende dokumentaren AMERICAN MOVIE i Smith har vist seg som en talentfull og flink retoriker i alle sine dokumentarer. Hans bitende satire har ofte blitt sammenlignet med Michael Moores, og THE YES MEN har gått sin seiersgang på en rekke av de største festivalene i løpet av det siste året. Med seg på laget denne gangen har Smith regissørene Dan Ollman og Sarah Price. Sistnevnte co-produserte AMERICAN MOVIE sammen med Smith, og har selv regissert CAESAR'S PARK (2000). Side 3 av 3

4 ET SOSIALT FOLKEMORD Den verdenskjente og respekterte argentinske filmskaperen og politikeren Fernando E. Solanas setter fokus på hvordan 25 års korrupsjon har skapt en nærmest bunnløs fattigdom blant det argentinske folket. Solanas formelig banker sitt budskap inn i publikum med klipping mellom befolkningens raseri i gatene, og de korrupte politikernes fråtsing i sin egen fortreffelighet. Solanas dokumentar er samtidig en kommentar til korrupsjonen i Argentina de senere årene (og vel så det), og på et større nivå et dokument over globaliseringens dehumaniserende konsekvenser. På grunn av blant annet privatiseringen av argentinske naturressurser nådde den argentinske økonomien et historisk lavmål i 2001, og voldelige konfrontasjoner mellom politiet og det argentinske folket fulgte. Med kamera som våpen har den politiske dokumentaristen Fernando E. Solanas gjennom mer enn 30 år portrettert det politiske og sosiale landskapet i sitt hjemland Argentina. Allerede med sin debut SMELTEOVNENES TIME (1968) satte regissøren en ny standard for politisk dokumentar, og Solanas har fortsatt å levere filmer av høy kvalitet gjennom hele sin karriere. I denne sammenhengen bør spillefilmene TANGO GARDEL I EKSIL (1985) og SØR (1988) nevnes. Solanas mottok i år ærespris for sin filmkarriere ved filmfestivalen i Berlin. Også SMELTEOVNENES TIME omhandlet korrupsjonen i Argentina, slik denne vokste frem under det økonomiske åket europeerne og amerikanerne påførte landet. På samme tid overtalende og polemisk forteller han med et underliggende sinne og med et rastløs intellekt. Det gjør han igjen i ET SOSIALT FOLKEMORD i en alder av 68 år. Still going strong, fremdeles like innbitt ute etter å ta makteliten og stille dem til veggs. Du ser det i øynene hans her er en filmskaper som vil noe mer enn å fortelle en historie. Her er en mann som prøver å forandre landet sitt gjennom film, på en annen måte enn kollegaen Michael Moore, som sannsynligvis ikke har en høy stjerne hos Solanas. ET SOSIALT FOLKEMORD er blitt kalt et rekviem en dødsmesse over et helt land skjebne. Det er sent i 2001 og Argentina er på rask glid inn i økonomisk og sosialt kaos. Som et resultat av president de la Ruas feilslåtte økonomiske politikk, intervenerer IMF - Det internasjonale valutafond (International Monetary Fund). Unntakstilstand innføres, og folk strømmer ut i gatene og forlanger regjeringens avgang. Etter mange års apati har folk endelig reagert. Dessverre altfor sent, mener filmskaperen, som med bitter ironi forteller en historie om forræderi, om hvordan landet etter å ha blitt styrt av et brutalt militærdiktatur nå blir skuslet vekk på kort tid av korrupte og inkompetente politikere. Hva skjedde i dette landet, spør Solanas, hvordan kan det ha seg at et så rikt land har så mange sultne innbyggere? En av de ansvarlige som settes ettertrykkelig til veggs er Domingo Cavallo, finansministeren som hadde ansvaret både under presidentene Menem og de la Rua. Han har, i følge Solanas, ansvaret for den verste plyndring som det argentinske folk noen sinne er blitt vitne til. Solanas fremfører sine mange polemiske anklager med stor styrke, som en advokat sikker på rettens kjennelse. Så kontroversiell er han at han fikk ikke mindre enn seks kuler i kroppen ved et drapsforsøk i 1991 da han stevnet Medem-regjeringen for korrupsjon. Det ble selvsagt ingen rettssak mot de som sto bak. Se for øvrig THE TAKE,som også omhandler Argentinas økonomiske misere, fra en litt annen innfallsvinkel. Side 4 av 4

5 Sommeren 2004 ble Norge kåret av FN til verdens best land å leve i. I følge professor Ottar Brox i Dagbladet 25. juli, skyldes Norges plassering først og fremst at vi har brukt rikdommen vår til å unngå arbeidsløshet, det vil si eliminere fattigdom, skaffe alle bolig, sikre oss helsetjeneste, fjerne angsten for fattigdom i alderdommen og sikre barna skolegang. Men, fortsetter Brox, er det nå så sikkert at vi er slik en dydsnasjon når vi for eksempel er i full gang med å skaffe oss et minstelønnsnivå på linje med USA altså en underklasse som ikke kan leve anstendig av sitt arbeid. Og han fortsetter med å påpeke at den godt fordelte velstanden i Norge, hvor rettighetene til ressursene har vært jevnt fordelt, er et system under rask avvikling, mens de fleste av oss står passivt og ser på. Ottar Brox påpeker også at vårt politiske system til nå har hatt relativt åpne linjer mellom folk flest og de fora der økonomisk politikk utformes, noe som har sikret oss modernisering uten de store sosiale katastrofer. Brox mener at vi nå er villige til å bytte ut dette systemet med et politisk immunt teknokrati, og han stiller spørsmålet: Er det derfor vi gjør så lite ut av dette verdensmesterskapet [som vi har vunnet, red. anm.]? At det er litt pinlig at vi belønnes for ordninger, maktkonstellasjoner, ferdigheter og muligheter som vi ikke har tenkt å ta vare på? Hva er de store forskjellene mellom et fallittland som Argentina og (angivelig) verdens beste land å leve i, altså Norge? Én forskjell er at Argentinas myndigheter klarte å privatisere og selge ut alt det offentlige eide, mens inflasjonen kom dagen etter og medførte at alt det offentlige hadde fått på bankbok var null verdt. Dette er ett av Solanas ankepunkter mot det han omtaler som inkompetente politikere. Men så har vi professor Brox, som mener at det samme er i ferd med å skje her til lands. Høyre har lenge snakket om privatisering, og Det norske arbeiderpartiet har vært svært ivrig i posisjon (da de hadde regjeringsmakt) til å gjøre det samme. Norge har et oljefond som er på mer enn milliarder kroner, og som ikke kan brukes i samfunnet da dette vil overopphete økonomien. Likevel er det altså svært viktig både for de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet, ser det ut til, å selge unna mer av de nasjonale virksomheter som til nå har vært betraktet som fellesgoder og arvesølvet vårt. Slik at vi igjen kan få langt mer penger på bok, men som vi altså ikke kan bruke. - Er dette en reell problemstilling, eller er beror denne argumentasjonen på en misforståelse? THE WORLD ACCORDING TO BUSH (Filmen har nylig vært vist på i NRK2) Familien Bush er helt unik i amerikansk historie. Med bare åtte års mellomrom har George Bush senior og George Bush junior sittet som nasjonens overhoder. En rekke nasjonale og internasjonale kriser har funnet sted med Bushene på toppen; det sovjetiske imperiets og kommunistblokkens kollaps, den første Gulfkrigen, 9/11, terrorismens globale spredning og krigen i Irak. Filmen sporer bakgrunnen til Bush-familien, og på en fascinerende måte nøster regissør Karel opp den ene politiske og personlige koblingen mer tvilsom enn den andre. I en av filmens drøyeste scener Side 5 av 5

6 ser vi hvordan Prescott Bush Bush seniors far var den finansielle arkitekten bak Hitlers tyske krigsmaskin, og tjente formuen sin på dette. Karel har tidligere laget mockumentaryen DARK SIDE OF THE MOON, som blant annet kan opplyse om at den første månelandingen var en bløff, og at Stanley Kubrick regisserte denne i sitt studio. THE WORLD ACCORDING TO BUSH er like spenstig, men med en tanke mer sannhetsgehalt får vi anta. Det filmskaperen først og fremst vil frem til er at Bush-familien har svært nære bånd til oljesjeikene i verdens største oljeeksporterende land, Saudi-Arabia. Siden 15 av de 19 terroristene som var direkte innblandet i angrepene på USA 11. september 2001 var saudi-arabere, er det i manges øyne underlig at ikke Saudi-Arabia har vært mer i søkelyset under den offisielt kjente etterforskningen av angrepet. Det er først nå i det siste det er blitt kjent at eierne av World Trade Center vil saksøke nettopp Saudi- Arabia for skadene ved angrepet. Vi har valgt å ta med THE WORLD ACCORDING TO BUSH som en av filmene med fokus på globalisering og verdensøkonomien nettopp ut i fra det faktum at oljeøkonomien og verdensøkonomien tilsynelatende henger nøye sammen. Og vi mener Karel i denne filmen får godt frem hvor viktig det har vært for Bush å holde seg inne med denne supermakten av en oljenasjon som Saudi-Arabia er. Filmskaperen William Karel (f. 1940) har en lang karriere bak seg som fotograf og reporter for de franske fotobyråene Gamma og Sygma. I 1987 begynte han å lage dokumentarfilmer av varierende lengde, og fikk enorm internasjonal medieoppmerksomhet med mockumentaryen DARK SIDE OF THE MOON i Karel har imidlertid alltid fokusert på innsiktsfulle politiske dokumentarer, og har laget slike om alt fra den tidligere franske presidenten François Mitterrand til CIA. Til videre diskusjon Noen andre problemstillinger det er interessant å diskutere i forbindelse med globalisering og verdensøkonomien vil være: 1. Hva består gjeldsproblematikken i? - De fattigste land opplever et dypt urettferdig system i forhold til lån de må betjene i verdensbanken (IBRD International Bank for Reconstruction and Development) og valutafondet (International Monetary Fund). - Organisasjonen World Development Movement (WDM) er en av organisasjonene som har egne kampanjer som går på oppfordring til sletting av utviklingslandenes gjeld. Du finner dem på Her kan du lese mer om gjeldsproblematikken. 2. Hva betyr uttrykket fusjon eller fusjonering? - Hvorfor sprer enkelte selskaper virksomheten sin til mange land? Er en slik utvikling positiv eller negativ? - Opplever vi at det samme skjer innenfor ett og samme lands grenser? Hva vil det si å kjøpe opp og legge ned? - Hvordan kan en bli kvitt brysomme konkurrenter? Side 6 av 6

7 3. Hva betyr begrepet konkurransevridning? - Innenfor EU og i USA blir en ilagt strenge bøter om en driver med prissamarbeid eller på andre måter diskriminerer: hvordan kan det da ha seg at vestlige selskap får fortsette å subsidiere egen virksomhet, for eksempel innenfor landbruk, mens utviklingslandene pålegges høye tollbarrierer for å selge tilsvarende varer i Europa og USA? - Hvordan kan det ha seg at f.eks. spanske verft får oppdrag med å bygge norske marinefartøyer dersom subsidiering ikke er lovlig? - Hvorfor er EU og WTO og andre handelsorganer så opptatt av konkurranseregulering? - Driver vestlige land med konkurransevridning gjennom å bidra til at utviklingsland ikke kan betjene sin gjeld, og følgelig ikke kan klare å bygge ut sin økonomi og industri? 4. Finnes det problemer som de rike landene står overfor i forhold til de fattige landene? - Hva betyr utflagging? I de siste tiår hørte vi ofte om utflagging av rederier fra Norge til såkalte skatteparadiser. Nå hører vi oftere også om utflagging av bedrifter. Også norske bedrifter flytter virksomheten sin til lavkostnadsland. Norsk Hydro har f.eks. etablert ny bildelefabrikk i Ungarn og flyttet produksjonen fra England. - Hva vil det få å si for de rike landene at stadig flere bedriftskonsern og internasjonale selskaper velger å nedlegge fabrikker i de rike landene og å opprette lignende virksomheter i land med lave lønnsnivå? - Hvilke land er det som blir begunstiget med innflagging fra vestlige land? Er det først og fremst land i det tidligere Øst-Europa, nå mer og mer kalt Sentral-Europa eller gjelder dette også land i Afrika og Asia? - Er det mulig at mye er blitt snudd på hodet om 20 år og at mange av de fattigere landene er blitt rikere på de rikere lands bekostning grunnet stor grad av utflagging? BIFFs prosjekt for dokumentarfilm i videregående skole er støttet av Sparebanken Vest Side 7 av 7