Målprisrapport

Transkript

1 Målprisrapport Markeds- og prisutvikling for målprisvarene og andre sentrale norske jordbruksvarer i avtaleåret RAPPORT NR. 17 /

2

3 Rapport: Målprisrapport Avdeling: Markeds- og prisutvikling for målprisvarene og andre sentrale norske jordbruksvarer i avtaleåret Handel og industri Dato: Utarbeidet av: Kontakt: Seksjon markeds- og prisutvikling postsmp@landbruksdirektoratet.no Rapport nr.: 17/2016 Forsidefoto: Landbruksdirektoratet Målprisrapport

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord Pris- og markedsvurderinger for målprisvarer Korn Overnotering på mathvete og bygg Mye korn og lite protein i Lite behov for import av fôrkorn Mye korn og lavere priser på verdensmarkedet Melk Noteringsprisen 1 øre lavere enn målpris for melk i avtaleåret Økt volum innmålt melk i Omsetningen av melk som råvare økte med 4 mill. liter Beskjeden økning i importen av meieriprodukter Kjøtt Mot nytt overskudd av svinekjøtt prisuttak noe under målpris Kort oppgangsperiode i markedet for svinekjøtt Importen av svinekjøtt halvert Grøntsektoren Flere grønnsaker oppnådde målpris Oppgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler Veksthusproduksjonen fortsatte å øke Sommergrønnsakene kom sent Moderat med lagringsgrønnsaker, mye løk Avlingssvikt for epler, særlig i vest Høyere potetpris, moderate mengder, mangel i Europa Markeds- og prisutvikling på andre varer Storfekjøtt Nok et år med stort underskudd av storfekjøtt Økt storfeproduksjon og sterk vekst i etterspørselen Mer import og lavere andel norskprodusert storfekjøtt i markedet Lam Overskudd og redusert pris på lam Økt produksjon og overskudd av lam Målprisrapport

5 2.2.3 Videre nedgang i lammeimporten Egg Stabile priser for egg Etterlengtet bedring av markedsbalansen for egg Liten internasjonal handel med egg Kylling Overkapasitet i markedet og lav pris på kylling Fortsatt for mye kyllingkjøtt i markedet Kraftfôr Lavere prisvekst på kraftfôr Mer kraftfôr til svin og drøvtyggere Målprisrapport

6 Forord I den årlige jordbruksavtalen er det fastsatt målpriser på ei rekke sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være en gjennomsnittlig pris for en varegruppe, som det skal være mulig å oppnå i et balansert marked. Den fastsatte målprisen gjelder normalt for perioden fra 1. juli det året jordbruksavtalen blir inngått til 30. juni påfølgende år. Det er jordbruksorganisasjonenes ansvar å holde gjennomsnittsprisene på eller under den avtalte målprisen, og markedsregulatorene skal løpende rapportere oppnådd pris (noteringspris) til Landbruksdirektoratet. Norske Felleskjøp BA er markedsregulator for korn, Tine SA for melk og Nortura SA for kjøtt. I grøntsektoren er det ikke markedsregulator. Bestemmelsene for målpris og markedsregulering står nærmere omtalt i den til enhver tid gjeldende jordbruksavtalen, som ligger elektronisk på sidene til Landbruks- og matdepartementet ( Pris- og markedsvurderinger for I denne rapporten viser vi først om målprisene ble oppnådd i avtaleåret , og vurderer markedsforholdene for hver av målprisvarene. I var det målpris på fem kornarter, melk, svinekjøtt, poteter, epler og ti grønnsaksslag. De seinere årene er målprisen blitt avviklet for flere jordbruksvarer. Fra og med 1. juli 2013 ble målprisene på lam og egg fjernet. I kapittel 2 i rapporten gjør vi pris- og markedsvurderinger for viktige norske jordbruksvarer som ikke har målpris. Vi gjør også nærmere vurderinger av markedene for viktige norske jordbruksvarer i årlige rapporter som publiseres i februar måned. «Markedsrapport 2015 Pris og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og RÅK-varer» (rapport nr. 3/2016) og «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015» (rapport nr. 2/2016) er tilgjengelige på 4 Målprisrapport

7 1 Pris- og markedsvurderinger for målprisvarer I dette kapitlet vurderer vi markedssituasjonen for varer som hadde målpris i avtaleåret Vurderingene omfatter oppnådde priser sammmmenlignet med målpris, utviklingen i norsk produksjon og handel, samt markedsregulerende tiltak for hver enkelt målprisvare. Med prisuttak forstår vi oppnådd pris i markedet som gjennomsnitt for avtaleåret. Dersom prisuttaket for en vare er over målprisen, skal Landbruksdirektoratet fastsette styringspris for det påfølgende avtaleåret, jf. jordbruksavtalen. Dette er for å forhindre at pris til industri og forbruker øker mer enn det som er bestemt i jordbruksavtalen. Det er ingen tilsvarende tiltak dersom målprisen ikke oppnås. Tabell 1 gir oversikt over alle målpriser og prisuttak i avtaleåret Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 3,08 3,09 + 0,01 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg 2,63 2,64 + 0,01 Havre 2,39 2,39 0,00 Oljefrø 5,55* 5,55 0,00 Melk Melk av ku og geit (liter) 5,28 5,27-0,01 Svinekjøtt Slaktegris 32,34 32,13-0,21 Grønnsaker Tomat 18,26 16,82-1,44 Agurk, stk. 7,50 7,05-0,45 Kepaløk 6,56 6,79 + 0,23 Purre 17,46 16,47-0,99 Hvitkål 6,97 6,34-0,63 Rosenkål 14,11 14,77 + 0,66 Blomkål, stk. 8,89 6,28-2,61 Gulrot 8,34 8,67 + 0,33 Knollselleri 16,05 17,20 + 1,15 Isbergsalat, stk 9,13 8,21-0,92 Frukt Epler 14,94 15,71 + 0,77 Potet Potet 4,28 4,56 + 0,28 * Styringspris 1.1 Korn Overnotering på mathvete og bygg Det samlede prisuttaket 1 i var over målpris for både mathvete og bygg, som er de største kornartene. Overnoteringen var ett øre for begge kornartene. Prisuttaket for matrug og havre var lik 1 Prisuttak er akkumulert ukespris for de enkelte kornartene ved Felleskjøpet Agris målprisanlegg, jf. jordbruksavtalen. Målprisrapport

8 målpris, mens det for oljefrø var lik styringsprisen for perioden. På grunn av overnotering på oljefrø i det foregående avtaleåret, hadde Landbruksdirektoratet fastsatt styringspris på ett øre under målpris for Tabell 2 gir oversikt over akkumulert prisuttak for målprisvarene sammenlignet med de respektive målprisene i Tabell 2: Gjennomsnittlige noteringspriser fra Norske Felleskjøp i avtaleåret Kr per kg Kornart Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn 3,08 3,09 + 0,01 Rug, matkorn 2,82 2,82 0,00 Bygg, fôrkorn 2,63 2,64 + 0,01 Havre, fôrkorn 2,39 2,39 0,00 Oljefrø 5,55* 5,55 0,00 * Styringspris. Avtalt målpris på oljefrø var 5,56 kr perkg Mathvete Som Tabell 2 viser, var den akkumulerte prisen til produsent for mathvete ved målprisanleggene kr 3,09 per kg i , ett øre over målpris. Noteringspriskurven hos markedsregulator Norske Felleskjøp fulgte i stor grad normal utvikling gjennom avtaleåret, med høyest pris midt i sesongen. Figur 1 viser utviklingen gjennom i målpris (flat gjennom sesongen), ukentlig noteringspris (grønn kurve) og ukentlig akkumulert noteringspris (blå kurve). Grunnen til at den akkumulerte prisen ved årets slutt var over målpris, var først og fremst at mengden mathvete som ble levert inn i perioden med høy pris var større enn normalt. I mars reduserte derfor Norske Felleskjøp basisprisen for mathvete ved målprisanleggene, men dette var ikke tilstrekkelig til å unngå overnotering. 6 Målprisrapport

9 Øre/kg Uke Målpris Noteringspris Akkumulert noteringspris Figur 1: Prisuttak for mathvete i avtaleåret Per uke, øre per kg Matrug Den akkumulerte noteringsprisen på matrug ved målprisanleggene var kr 2,82 per kg, og markedsregulator Norske Felleskjøp oppnådde dermed målpris for avtaleåret, jf. Tabell 2. Den ukentlige noteringsprisen fulgte markedsregulators prognoserte basispris gjennom hele sesongen, med høyere pris mellom uke og uke I desember justerte markedsregulator opp basisprisen i ukene 1 9 med tre øre og i uke 10 med to øre per kg, sammenlignet med priskurven fra juni. Matrug var den eneste av kornartene som ikke fikk økt målpris i jordbruksavtalen for , etter flere år med fallende etterspørsel Bygg Målprisen på bygg var kr 2,63 per kg i Som for mathvete, endte akkumulert noteringspris ett øre over målpris. Som Figur 2 viser, fulgte noteringspriskurven normal utvikling med lavere pris på begynnelsen og slutten av sesongen. At det samlet sett ble overnotering, skyldes at en større andel av bygget enn prognosert ble levert inn i perioden med høy pris, samtidig som den ukentlige noteringsprisen i disse ukene var høyere enn basisprisen. Den blå kurven i figuren viser akkumulert noteringspris uke for uke, som ved slutten av året så vidt lå over målprisen. Målprisrapport

10 Øre/kg Uke Målpris Noteringspris Akkumulert noteringspris Figur 2: Prisuttak for bygg i avtaleåret Per uke, øre per kg Havre Markedsregulator oppnådde målprisen på havre, som var kr 2,39 per kg, jf. Tabell 2. Den ukentlige noteringsprisen fulgte normal utvikling med lavere pris i begynnelsen og slutten av sesongen. Til tross for noe avvik fra markedsregulators basispriskurve, ble akkumulert noteringspris ved årets slutt lik målpris Oljefrø Det samlede prisuttaket for oljefrø var i kr 5,55 per kg, som var lik styringsprisen. Målprisen på oljefrø var erstattet med styringspris, på grunn av overnotering på varen det foregående avtaleåret. Styringsprisen var ett øre under målprisen på kr 5,56 per kg som ble avtalt i jordbruksavtalen. Både prognosert basispris og ukentlig noteringspris lå tett opptil styringsprisen gjennom hele sesongen, med unntak av noen få uker med høyere noteringspris Mye korn og lite protein i Norges totale produksjon av korn og oljefrø i var på nærmere tonn. Dette var 9 prosent mer enn året før, og hele 16 prosent mer enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Den store produksjonen gjorde seg spesielt gjeldende i hvete- og rugavlingene, som Tabell 3 viser. 8 Målprisrapport

11 Tabell 3: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø og tre siste år. Tonn, og endring siste år i prosent Korntilgang * (referanseår) * Endring siste år (%) Hvete, mat Hvete, fôr Totalt hvete Matandel hvete 94 % 87 % 59 % 31 % -47 Rug, mat Rug, fôr Totalt rug Bygg Havre Rughvete Totalt karbo Erter Oljefrø Totalt protein Totalt alt * Oppdaterte tall per 8. august 2016 Kilde: Landbruksdirektoratet Det ble høstet mye norsk korn i 2015, men kvaliteten var ikke tilsvarende god. Høy produksjon per dekar gjorde at proteininnholdet jevnt over var lavere enn vanlig, noe som bidro til en lavere andel matkorn. Lite protein i fôrkornet gjorde også at kraftfôrprodusentene så behov for å redusere kornandelen i fôret, til fordel for andre proteinråvarer. Til tross for at verken mengden eller andelen mathvete av den totale hveteavlinga var spesielt stor, ble hele tonn omdisponert med omsetningsmidler i løpet av Det meste av dette ble skrevet ned til fôr, mens tonn ble overlagret til neste sesong. Behovet for markedsregulering skyldes først og fremst overskudd av kvalitetsklassene 4 og 5. Fra og med sesongen har bransjen endret klassetilleggene og proteinbetalingen i mathvete, for å stimulere til mer produksjon av klassene 1 og 2. Det var også overskudd av matrug i For andre år på rad besluttet markedsregulator å skrive ned matrug til fôrpris, totalt tonn. I tillegg ble tonn overlagret til Som Tabell 3 viser, økte produksjonen av både mat- og fôrrug kraftig i En av årsakene er at høyere proteinkrav i mathvete har bidratt til å gjøre matrugproduksjonen mer attraktiv. Samtidig faller matrugforbruket år for år, og rug er lite etterspurt som fôrvare. Målprisrapport

12 1.1.3 Lite behov for import av fôrkorn Kun én auksjon av kraftfôrråvarer De store mengdene norsk korn reduserte behovet for import av karbohydratråvarer til kraftfôr i betraktelig, og kvotene var 47 prosent lavere enn i avtaleåret før. Da sesongens første importkvoter ble auksjonert ut i august 2015, forventet markedsregulator Norske Felleskjøp en langt lavere norsk avling, og dermed et større importbehov, enn det som faktisk ble tilfellet. Landbruksdirektoratet tildelte da importkvoter på til sammen tonn karbohydratråvarer. Prognosene senere i sesongen viste at importbehovet i realiteten var lavere, og det ble dermed ikke auksjonert bort flere kvoter for karbohydratråvarer i sesongen. Tabell 4 gir oversikt over størrelsen på kvotene og det samlede auksjonsbeløpet for henholdsvis matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø. I tillegg til at det var mye norsk korn tilgjengelig, gikk behovet for import av fôrkorn ytterligere ned ved at andelen korn i kraftfôret ble redusert. På grunn av det lave proteininnholdet i det norske kornet, jf. kapittel 1.1.2, kompenserte bransjen med å øke andelen proteinråvarer i fôret. Langt det meste av proteinråvarene i kraftfôret er importert. Importkvoter for korn Matmel- og kraftfôrindustrien kan importere korn til en nedsatt tollsats innenfor kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Sistnevnte kvoter omfatter også viktige kraftfôrråvarer som ikke er korn, slik som melasse og roesnitter. Industrien importerer også kornråvarer innenfor kvotene som ikke produseres i Norge, for eksempel mais. Selv om importbehovet varierer med størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen, vil en del råvarer alltid måtte importeres. Landbruksdirektoratet fastsetter kvotestørrelsen ut fra importbehovet som markedsregulator prognoserer. Kvoteåret går fra 1. september til 31. august, og kvotene kan benyttes innenfor denne perioden. Mer behov for matkorn Behovet for matkornimport økte derimot med tonn fra sesongen før, til nesten tonn (jf. Tabell 4). Økningen kom som følge av at det var mindre norsk matkorn enn året før, og at proteininnholdet var gjennomgående lavt, som omtalt i kapittel Landbruksdirektoratet auksjonerte bort importkvoter for matkorn ved alle de ordinære auksjonene gjennom sesongen; august, november og mai. Av matkornimporten per 16. august 2016, utgjorde mathvete 95 prosent. I mai ble det også åpnet for import av økologisk mathavre innenfor kvotene. Selv om den samlede produksjonen av norsk havre er tilstrekkelig, var det mot slutten av sesongen mangel på økologisk vare. Les mer om markedet for mel i Landbruksdirektoratets Markedsrapport Tabell 4: Importkvoter for matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø fordelt i Tonn og kroner Periode Matkorn, tonn Auksjonsbeløp, kr Karbo til kraftfôr, tonn Auksjonsbeløp, kr Oljefrø, tonn Auksjonsbeløp, kr August November Mai Totalt Kvoter utnyttet per 16. august % % % 10 Målprisrapport

13 Salget av importkvoter for matkorn, karbohydratråvarer og oljefrø i ga til sammen nesten 4,5 mill. kroner i inntekt til staten, som Tabell 4 viser. Ved augustauksjonen ble samtlige kvoter auksjonert bort til minsteprisen på kr 10 per tonn, noe som vitner om at kvotene var tilstrekkelig store for å dekke etterspørselen i markedet. Den gjennomsnittlige kvoteprisen på matkornkvotene økte til henholdsvis 17 og 14 kroner per tonn i november og mai. Dette indikerer fortsatt relativt lav konkurranse om kvotene, og at matmelaktørene anså den samlede råvaretilgangen til å være god nok Mye korn og lavere priser på verdensmarkedet Etter et år med store svingninger, gikk internasjonale kornpriser ned gjennom mesteparten av , spesielt for hvete. Prisindeksen på hvete fra det internasjonale kornrådet, IGC, lå 1. juli 2016 hele 21 prosent lavere enn på samme tid året før Kr/tonn Nordamerikansk hvete (FOB) Europeisk hvete (FOB) Norsk mathvete (noteringspris korrigert for PNS og håndteringskostnader) Figur 3: Prisutvikling for mathvete juni 2011 juli Nordamerikansk, europeisk og norsk mathvete, kroner per tonn. Kilde: IGC, NFK og Landbruksdirektoratet Figur 3 viser prisutviklingen på europeisk, nord-amerikansk og norsk mathvete de siste fire årene, men omregningen til norske kroner gjør imidlertid at prissvingningene internasjonalt ikke vises like sterkt som i original valuta. Prissvingningene på verdensmarkedet har også begrenset betydning for norske mel- og kraftfôraktører, fordi tollsatsene i prinsippet skal utligne forskjellene mellom norsk og internasjonal pris. Årsaken til det siste årets prisfall på verdensmarkedet er først og fremst stor kornproduksjon og god tilgang på vare. Som vi ser i Tabell 5, har verdens samlede kornproduksjon vært over 2 mrd. tonn tre år på rad. Dette har bidratt til å bygge opp sluttlagrene år for år. Målprisrapport

14 Tabell 5: Verdens lager, produksjon, forbruk og handel av korn de siste fire kornårene. Mill. tonn * Lager fra forrige år Produksjon Total tilgang Forbruk Herav internasjonal handel Sluttlager * Estimat per 28. juli 2016 Kilde: International Grains Council Av verdens samlede kornproduksjon i var 48 prosent mais, mens 37 prosent var hvete. Av det samlede kornforbruket var rundt 17 prosent handlet internasjonalt, en svak økning fra året før. Korn, først og fremst hvete, er blant jordbruksvarene som i størst grad handles på tvers av landegrenser. 1.2 Melk Noteringsprisen 1 øre lavere enn målpris for melk i avtaleåret Målprisen i avtaleåret var kr 5,28 per liter melk som råvare. Dette var 8 øre per liter høyere enn i avtaleåret før. Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine råvare til videre bearbeiding for avtaleåret endte på kr 5,27 per liter, 1 øre under målpris for perioden, jf. Tabell 6. Tabell 6: Prisuttak for melk i avtaleåret Kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris Noteringspris Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 5,28 5,27-0,01 Figur 4 viser prisutviklingen for noteringsprisen og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. I omsatte Tine Råvare mill. liter melk til videre bearbeiding, opp 4 mill. liter sammenlignet med forrige avtaleår. 12 Målprisrapport

15 5,70 5,50 5,30 Kr/l 5,10 4,90 4,70 4, Uke målpris øvre prisgrense akk. veid not.pris noteringspris Figur 4: Målprisuttak for melk avtaleåret Økt volum innmålt melk i Det innmålte volumet av melk hos Tine i 2. halvår 2015 var 695 mill. liter kumelk og 8,8 mill. liter geitemelk. I 1. halvår 2016 var det innmålte volumet 769 mill. liter kumelk og 11,8 mill. liter geitemelk. For avtalåret utgjorde dette totalt mill. liter 2, en økning fra mill. liter i avtaleåret før. Q-meieriene er det eneste selskapet utenom Tine som mottar melk fra egne produsenter. Q-meieriene mottar kun kumelk. I 2. halvår 2015 mottok Q-meieriene 40,6 mill. liter melk, og i 1. halvår 2016 mottok de 44,6 mill. liter. Totalt for avtaleåret er dette 85,3 mill. liter, mot 80,7 mill. liter året før. Tabell 7: Innmålt mengde ku- og geitemelk hos Tine og Q-meieriene. Mill. liter Avtaleår Høst Vår Sum 2010/ / / / / / Kilde: Tines rapporter om melkeleveranser Den samlede mengden innmålt melk utgjorde mill. liter i avtaleåret Dette er opp 8 mill. liter fra forrige avtaleår. 2 Den innmålte mengden melk fra produsent er litt høyere enn den omsatte mengden melk til foredling fra Tine råvare på grunn av svinn. Målprisrapport

16 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare økte med 4 mill. liter Tine Råvare omsetter melken som måles inn hos Tine til videre bearbeiding. Tine Industri var den største avtakeren av melk i avtalåret Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene var de tre største kjøperne av melk utenom Tine. Q-meieriene hadde i tillegg leveranser fra egne produsenter, jf. forrige avsnitt. Lillehammer Ysteri AS, Rørosmeieriet, Mondelez og Cheese Co AS er mindre aktører som til sammen kjøpte 12 mill. liter melk til videre bearbeiding fra Tine Råvare. Tabell 8: Omsatt mengde melk fra Tine Råvare til aktørene i markedsordningen for melk. Mill. liter Avtaleår Tine industri Synnøve Finden Normilk Q-meieriene Andre aktører 3 6, Sum volum Kr per liter 3,82 5,05 5,20 5,27 Tine Industri hadde et uendret volum melk i sammenlignet med avtaleåret før. Synnøve Finden kjøpte 2 mill. liter mer, Normilks volumer økte med 1 mill.liter. Q-meierienes egne melkeleveranser økte med 4 mill. liter, samtidig som de kjøpte 2 mill. liter mindre fra Tine råvare. Til sammen brukte Q-meieriene 103 mill. liter melk som råvare siste avtaleår. Normilk har ligget stabilt på rundt 60 mill. liter melk de siste årene. Siste avtaleår gikk volumet opp 1 mill. liter. Normilk er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Andre aktører har økt sine mengder med 3 mill. liter det siste avtaleåret. Opp til 12,5 mill. liter fra 9,5 mill. liter. Rørosmeieriet kjøper mest melk av disse, og har også økt mest det siste året. Tine har produkt i alle meierivaresegmentene, og er en stor aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost og har noen yoghurtprodukter, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og produkter i yoghurt- /ferskostsegmentet. Synnøve Finden og Q-meieriene har betydelige markedsandeler innenfor sine segmenter, men disse er likevel mindre enn Tines. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet, og er markedsledende i Norge på dette Beskjeden økning i importen av meieriprodukter Det er importen av ost og yoghurt som er mest betydningsfull når vi snakker om importen av meieriprodukter. Importen av ost var på tonn i avtaleåret , og utgjorde 53 prosent av den samlede importen av meieriprodukter på tonn. I verdi er osten mer betydningsfull. Importverdien av ost var 762 mill. kroner, 76 prosent av total importverdi på 997 mill. kroner. Importen av ost økte med nesten 750 tonn og 81 mill. kroner fra forrige avtaleår. Norge har importkvoter på ost som utgjør tonn per kalenderår. Kvotene ble nesten fullt utnyttet i Importen utenom kvotene var i 2015 på tonn. Importen av yoghurt og syrna meieriprodukter utgjorde 38 prosent av mengden og 16 prosent av verdien av meierivareimporten i avtaleåret. Størsteparten av varene som importeres her er RÅK- 14 Målprisrapport

17 varer 3. I kvantum gikk importen ned med om lag 475 tonn, mens importverdien økte med 7 mill. kroner. Eksporten av meieriprodukter domineres av ost og myseprodukter. Myseproduktene som er størst i kvantum er myseproteinkonsentrater som eksporteres til salg internasjonalt. Eksporten av disse produktene økte med om lag 850 tonn fra forrige avtaleår til Verdien av eksporten gikk derimot ned med 23 mill. kroner som et resultat av lave priser på verdensmarkedet. Eksporten av ost har økt med 236 tonn. Eksportverdien gikk opp 80 mill. kroner. Hovedsakelig er dette ost som er eksportert og mottar tilskudd som merkevareeksport i Prisutjevningsordningen for melk (PU). Ostene som ble eksportert som merkevareeksport fikk 93 øre mer i tilskudd per liter anvendt melk i produksjonen enn modna oster som selges i det norske dagligvaremarkedet. Det er òg eksport av noe melkepulver og noe flytende melk. Mye av dette går gjennom ordningen med utenlands bearbeiding (UB), som siden gjeninnføres som andre meieriprodukter og melkeerstatninger til dyrefôr. Det ble òg eksportert 969 tonn smør i avtaleåret Hoveddelen av denne eksporten var reguleringseksport. Eksport av smør har ikke vært aktuelt siden 2011 på grunn av markedssituasjonen i Norge. Tabell 9: Eksport og import av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 i avtaleårene og Tonn og mill. kr (import av ost under ordningen for utenlands bearbeiding er ikke medregnet) Import, tonn Import, mill. kr Eksport, tonn Eksport, mill. kr Flytende melk og fløte ,4 0, ,9 25,1 Melkepulver og kondensert melk ,2 38, ,9 22,3 Syrna melk og yoghurt ,2 164, ,0 1,0 Myse og mysepulver ,3 16, ,3 61,4 Smør ,8 14, ,1 20,2 Ost ,5 762, ,3 639,0 1.3 Kjøtt I kjøttsektoren er det nå kun svinekjøtt som har målpris. Markedsregulator Nortura har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. 3 Varer som er omfattet av Ordningen med råvarepriskompensajon (RÅK-ordningen). Smakssatt yoghurt er omfattet av RÅKordningen, og er gjennom den eksponert for internasjonal konkurranse. Målprisrapport

18 1.3.1 Mot nytt overskudd av svinekjøtt prisuttak noe under målpris I jordbruksforhandlingene 2015 ble målprisen for svinekjøtt fastsatt til kr 32,34 per kg. Målprisen ble dermed økt med 70 øre fra nivået de tre foregående avtaleårene. Ved inngangen til avtaleåret forventet markedsregulator at en ville oppnå målprisen for perioden. Utsikter til overskudd i 2016 førte imidlertid til at markedsregulator vinteren 2016 nedjusterte sin prisprognose for , og styrte mot et prisuttak 20 øre under målpris. Akkumulert noteringspris for året ble kr 32,13 per kg, tilsvarende 21 øre under målpris, jf. Tabell 10. Tabell 10: Prisuttak i avtaleåret for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris * noteringspris Akk. avvik Akkumulert Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle Svinekjøtt kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 32,64 32,13-0,21 *Øvre prisgrense er målpris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Engrosprisen for svinekjøtt ble hevet sesongmessig i oktober, og noteringsprisen lå deretter over målpris fram mot julehøytida, jf. Figur 5. På grunn av økende overskudd av svinekjøtt i markedet ble det ikke rom for å heve engrosprisen i løpet av våren, og noteringsprisen lå dermed nokså stabilt under målpris fram til slutten av avtaleåret. Prisuttaket for målprisperioden var 60 øre høyere enn i avtaleåret før. 16 Målprisrapport

19 33,50 33,00 32,50 Kr/kg 32,00 31,50 31, Uke Målpris Akk. noteringspris Noteringspris Figur 5: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret Kort oppgangsperiode i markedet for svinekjøtt Fra 2010 var markedet for svinekjøtt preget av stagnasjon i forbruket, betydelig overskudd og lave priser. Salgsvekst i 2014 og vinteren 2015 gjorde det imidlertid mulig å øke produksjonen, og ga rom for å heve målprisen fra 1. juli I juni 2015 prognoserte Nortura balanse i markedet for svinekjøtt ut 2015 og i 1. tertial Med utsikter til nullvekst i salget viste prognosene høsten 2015 imidlertid at det ville gå mot mot en ny overskuddssituasjon i svinekjøttmarkedet i Utover vinteren 2016 økte mengden svinekjøtt på reguleringslager, jf. liten tabell, og i Norturas prognose fra juni 2016 ble det anslått at året vil ende i et overskudd på nær tonn 5. Svinekjøtt på reguleringslager Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Uke 27/ Uke 37/ Uke 52/ Uke 16/ Uke 26/ Balansen i svinekjøttmarkedet i 2015 førte til at omsetningsavgiften for gris ble satt ned fra 70 øre per kg til 40 øre per kg f.o.m. 1. juli Ved inngangen til 2016 ble avgiften hevet til 50 øre per kg, og lå på dette nivået ut målprisperioden. Den norske produksjonen av svinekjøtt økte med om lag fem prosent i , sammenlignet med avtaleåret før. Slaktevektene for gris økte sammenlignet med foregående avtaleår. Samtidig gir en økning i antallet levendefødte og avvendte grisunger per kull en effektivitetsøkning som bidro til produksjonsvekst i perioden. 4 Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni Totalmarked kjøtt og egg. Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni Målprisrapport

20 Tabell 11: Produksjon og handel av svinekjøtt i , samt tre siste avtaleår. Tonn * Norsk produksjon Import Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel 98 % 96 % 97 % 98 % Faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2016, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. * Produksjonstall for er estimat Importen av svinekjøtt halvert Importen av svinekjøtt i var på om lag tonn, en nedgang på vel 50 prosent fra avtaleåret før 6. Av importen var om lag 860 tonn ordinært ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon 02.03, mens ca tonn var saltet/speket/røkt svinekjøtt under posisjon I likhet med i årene ble det i 2015 iverksatt generell tollnedsettelse på sideflesk med bein for å dekke etterspørselen etter ribbe fram mot jul. Importbehovet var imidlertid lavere i 2015 enn i de to foregående årene. Tollen ble satt ned i perioden desember, og importen av sideflesk i denne perioden var på i underkant av 400 tonn, mot nesten tonn i Av den samlede importen av svinekjøtt i avtaleåret var 335 tonn svinekjøtt importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn svinekjøtt per kalenderår, samt 400 tonn skinke innenfor den tollfrie EU-kvoten på 400 tonn per år. Landbruksdirektoratet anslår også at vel 550 tonn av importen var saltet/speket/røkt svinekjøtt (02.10) gjeninnført innenfor ordningen med utenlands bearbeiding (UB). Import innenfor kvoter Importkvotene for kjøtt gjelder for et kalenderår (1. jan. 31. des.). I omtalen av kvoteimporten av svin, storfe og lam per avtaleår (1. juli 30. juni) kan importert mengde være større enn det kvantumet kvoten omfatter. Dette skyldes at importen er skjedd innenfor to kvoteår og er forskjøvet mellom halvår, slik at summen av importen de to halvårene er større enn kvoten for et kalenderår. Når vi her omtaler import innenfor kvoter, er det for å forklare importkvantum og norsk markedsandel, ikke for å belyse kvoteuttaket i seg selv. I løpet av avtaleåret ble det eksportert ca tonn svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2, en økning på nær tonn fra forrige periode. Økningen skyldes primært at det på grunn av overskudd i 2016 ble eksportert langt mer svinekjøtt under markedsreguleringsordningen i avtaleåret enn i perioden før. Reguleringseksporten i var på nær tonn, mot vel 50 tonn i Landbruksdirektoratet anslår at eksporterten av svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2 omfattet om lag tonn svinekjøtt utført gjennom UB-ordningen. Dette kjøttet gjeninnføres som bearbeidet vare, blant annet under tolltariffens posisjon samt og Handelstallene inkluderer kun eksport og import av svinekjøtt under kapittel 2 i tolltariffen. Import av bearbeidede produkter under kap. 16 vises derfor ikke her. 18 Målprisrapport

21 1.4 Grøntsektoren Flere grønnsaker oppnådde målpris I jordbruksavtalen for ble det gitt et pristillegg for grønnsaker og frukt på 2,2 prosent med virkning fra 1. juli I denne avtalen ble målprisene endret for alle målprisvarene, men i varierende grad. Basert på tillegget på 2,2 prosent for hele avtaleåret fikk de forskjellige produktene en gjennomsnittlig endring på årsbasis, som er gjengitt i Tabell 12. For avtaleåret ble målprisen tatt ut for frilandsproduktene kepaløk, rosenkål, gulrot og knollselleri. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk lå noteringsprisen under målpris også dette avtaleåret. Tabell 12: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2015 for avtaleåret Øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i Målpris Notert pris Avvik målpris fra 1. juli Agurk, stk. 9, Tomat 17, Kepaløk, > 65 mm 25, Purre -22, Hvitkål 11, Rosenkål, 0,4 kg flowpk. 47, Blomkål, stk. 30, Gulrot 25, Knollselleri 44, Isbergsalat, stk. 26, Oppgang i utnyttelsen av jordbruksavtalens midler Vi har sett på differansen mellom faktisk prisuttak i markedet og potensielt prisuttak, dersom målpris hadde blitt oppnådd. Differansen har vi kalt for ubenyttet prispotensial. Totalt for grøntbransjen, poteter, grønnsaker og frukt, var det en betydelig bedre utnyttelse av jordbruksavtalemidlene i avtaleåret enn i forrige avtaleår. Målprisene ble i større grad tatt ut enn i forrige periode. Grønnsaker hadde et ubenyttet prispotensial på 42,8 mill. kroner. Det er altså fortsatt store beløp som ikke tas ut som verdi i markedet, men det er betydelige variasjoner mellom produktene i denne gruppen. Epler oppnådde en høyere pris enn hva målprisen skulle tilsi. Dermed ble prisuttaket i markedet 4,0 mill. kroner over målprisnivået. For poteter snudde utviklingen fra at prisuttaket i markedet var under målprisnivået i foregående periode, til 11,6 mill. kroner over målprisnivået i Målprisrapport

22 Tabell 13: Verdiuttak i forhold til målpris for avtaleåret Vareslag Avvik uttatt pris i markedet/målpris (øre) Mengder (tonn/1 000 stk.) Samlet verdituttak i forhold til målpris (1 000 kroner) Agurk (stk.) Tomat Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål (stk.) Blomkål (stk.) Gulrot Knollselleri Isbergssalat (stk.) Epler Sum frukt og grønnsaker Potet Veksthusproduksjonen fortsatte å øke Interessen for norsk helårsproduksjon i veksthus tiltok i Etterspørselen etter norske vinteragurker økte, og produksjonen og prisene var avtalte. Også spesialtomater hadde forhåndsbestilte volum til avtalte priser i vintersesongen. Utover våren 2016 var det behov for suppleringsimport av både tomater og agurker, i likhet med oppstarten av norsk sesong i tidligere år Noe bedre målprisuttak for agurker I avtaleåret var oppnådd pris for agurk kr 7,05 per stk., 45 øre under målpris. Som tidligere år var importprisen utslagsgivende for produsentprisen på norske agurker. I deler av den norske sesongen var importprisene høye, og bidro til en bedre oppgjørspris. Dermed minket gapet mellom målpris og markedspris noe sammenliknet med forrige avtaleår, men målprisen ble likevel ikke oppnådd. Etterspørselen etter norske agurker var god gjennom sesongen. Fra foregående avtaleår til gikk salget noe ned, men interessen for vinterproduksjonen økte, og denne produksjonen er i direkte konkurranse med import. I oppstarten av sesongen 2016 økte norsk produksjon i takt med etterspørselen, men prisen ble presset av billig import. Selv om importprisen senere gikk litt opp, ble norsk pris holdt nede av norsk overproduksjon og tilbud om billige agurker fra norske produsenter. En periode var det lageropphopning av agurker, og produsentprisen lå under importpris. 20 Målprisrapport

23 Øre/stk Uke stk. Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 6: Prisuttak og omsetning av agurk i avtaleåret Langt igjen til målprisuttak for tomater Ooppnådd pris for tomat var kr 16,82 per kg, 144 øre under målpris for avtaleåret. Hovedsesongen for norske tomater er i perioden med tollbeskyttelse, fra 10. mai til 15. oktober. I denne perioden blir produsentprisen i stor grad styrt av importprisen, som var gjennomgående høyere enn i forrige avtaleår. Prisuttaket på norske tomater gikk derfor opp i Også avviket til målpris ble noe mindre, som i stor grad skyldes at tillegget i målpris for tomat i var en del lavere enn i forrige avtaleår. Øre/kg Uke Tonn Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 7: Prisuttak og omsetning av tomat i avtaleåret Målprisrapport

24 Generelt går omsetningen av runde tomater ned i mengde, mens andre typer tomater øker. Målprisvaren runde tomater utgjorde under 70 prosent av den totale omsetningen av tomater i avtaleåret I samme periode som den største mengden med runde tomater blir omsatt, er det et godt og variert utvalg av andre typer norske tomater, som cherry-, plomme-, perle- og coctailtomater. Betydelige mengder av disse blir også importert, primært fra Spania og Nederland Sommergrønnsakene kom sent Våren 2015 var kjølig, og ga en sen sesongstart med knapphet på varer. Til tider dempet også været etterspørselen. Perioder med mye nedbør satte sitt preg på sesongen, dels med flomskader og dels kvalitetsutfordringer Elendig prisuttak for blomkål Oppnådd pris for blomkål i avtaleåret var kr 6,28 per stk., 261 øre under målpris. Blomkål hadde størst avvik til målpris av alle målprisvarene. Årsaken var at tilførslene var større enn etterspørselen, dels pga. gode avlinger, men også fordi produsenter uten leveringsavtale bidro til å presse prisen ned for å få levert varer i suppleringsmarkedet. Til tider var prisene så lave at det ikke var lønnsomt å høste avlingen, og noe forble uhøstet. Gjennomsnittlig oppnådd pris i markedet gikk ned med over en krone per stk. fra forrige avtaleår, og verdiuttaket var nær 18 mill. kroner lavere enn målprisnivået. Dette til tross for at den kjølige våren 2015 ga lite blomkål av god kvalitet tidlig i sesongen. Øre/stk Uke stk. Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 8: Prisuttak og omsetning av blomkål i avtaleåret Våren 2016 kom den første blomkålen på markedet i begynnelsen av juni. Varmt vær ga raskt stor tilgang og lave priser. 22 Målprisrapport

25 Større produksjon enn etterspørsel for isbergsalat Oppnådd pris for isbergsalat var kr 8,21 per stk., 92 øre under målpris for perioden. Gjennomsnittsprisen gikk ned sammenliknet med forrige avtaleår. Sesongen startet i mai, med god kvalitet og små tilførsler som følge av kjølig vær. Været bidro også til dårlig salg. Senere skapte mye nedbør og flom kvalitetsutfordringer og variabel kvalitet. Lavere salg fortsatte gjennom sommeren og førte til at prisen ble holdt nede, som i sin tur gjorde det vanskelig å ta ut målpris. Øre/stk Uke stk. Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 9: Prisuttak og omsetning av isbergsalat i avtaleåret Våren 2016 ble den første norske isbergsalaten høstet i midten av mai, etter at været ga forsinkeler i oppstarten. I løpet av et par uker med finvær ble markedet imidlertid dekket med norsk vare, og prisene sank betraktelig Moderat med lagringsgrønnsaker, mye løk Etter forrige avtaleårs svært store lagerbeholdninger av grønnsaker, var avtaleåret preget av mer moderate avlinger. Unntaket var løk, der rødløk overgikk fjoråret ved sesongens første lagertelling Bra prisuttak for kepaløk tross stor avling I avtaleåret var oppnådd pris for kepaløk kr 6,79 per kg, 23 øre over målpris. Produsentene klarte å ta ut pris over målpris, fordi løkprisen holdt seg stabil i konsummarkedet. Dette var ingen selvfølge, med en kombinasjon av lave priser i suppleringsmarkedet og til storhusholdning, god tilgang på norsk løk, samt økt import. Omsetningen gikk opp sammenlignet med forrige avtaleår. Målprisrapport

26 Øre/kg Uke Tonn Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 10: Prisuttak og omsetning av kepaløk i avtaleåret Den norske løken holdt god kvalitet ut i butikk, men vått vær og sen høsting bidro til dårlig skallkvalitet og tidvis stor utsortering ved pakkeriene. Dette regulerte ned den store avlingen utover vinteren. Lagringssesongen varte til oppstart av ny norsk sesong Lav pris i uryddig kålmarked Oppnådd pris for hvitkål var kr 6,34 per kg, 63 øre under målpris. Likevel var prisen høyere enn i forrige avtaleår. Norsk tidligkål av god kvalitet ble tilbudt markedet fra midten av mai. Etterspørselen var god til å begynne med, men avtok utover sommeren med varmt sommervær. Som tidligere, var det flere årsaker til at målprisen ikke ble oppnådd. Enkelte produsenter tilbød kål til lave priser, noe som skapte prispress i markedet. Denne kålen var til dels utsortert industrikål av dårligere kvalitet, og bidro til å holde prisen på kvalitetskål nede. Situasjonen vedvarte inn i perioder med stort salg, slik som før jul. I påvente av lagerundersøkelser, ble det anslått at avlingene var rikelige. Kålprisen ble derfor holdt lav for å unngå import. Kampanjer i butikker og tilbud om billig import dro i samme retning. 24 Målprisrapport

27 Øre/kg Uke Tonn Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 11: Prisuttak og omsetning av hvitkål i avtaleåret Til tross for lave produsentpriser på kål, var det ingen selvfølge at prisene ut i butikk ble satt ned. Utover våren var det fortsatt store lagre av kål, samtidig som nykål ble importert fra Ungarn og Makedonia. Igjen ble produsentprisen holdt lav for å unngå import av lagringskål. Store avlinger førte til at det var norsk lagringskål i markedet til ny norsk sesong startet Stor omsetning, god kvalitet og høy pris for gulrot I avtaleåret var oppnådd pris for gulrot kr 8,67 per kg, 33 øre over målpris. God tilgang på gulrot av høy kvalitet, kombinert med stor etterspørsel, ga gode priser og målprisuttak. Prisuttaket økte mer enn i forrige avtaleår og ble stor nok til å overskride målprisen. Den første buntegulrota ble høstet i Vestfold og Rogaland i månedsskiftet juni/juli Avlingen var god og leveransene stabile gjennom sommeren. Om høsten opplevde deler av landet et uvær som forårsaket at en del gulrot ble stående lenge under vann. Enkelte partier ble ikke høstet, slik som i Trøndelag og Lågen-distriktet, mens andre partier fikk kvalitetsutfordringer med råtetupp på et senere tidspunkt. Disse ble imidlertid utsortert på pakkeriene, sammen med en god del småfalne røtter som preget 2015-avlingen. Dermed ble lagerbeholdningene betydelig redusert utover vinteren. Målprisrapport

28 Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 12: Prisuttak og omsetning av gulrot i avtaleåret Øre per bunt i ukene og Utpå våren startet butikkjedene en priskrig på ulike varekategorier, som også nådde gulrotmarkedet. Produsentprisen holdt seg over målpris, selv om pris til forbruker falt, og prisdifferansen til import tidvis var stor. Suppleringsimport startet i april, etter en periode med svært høy omsetning, og i mai var norsk gulrot nær utsolgt Andre grønnsaker Oppnådd pris for purre var kr 16,47 per kg, 99 øre under målpris. Prisen lå under målpris i mye av perioden, men prisuttaket var likevel betydelig bedre enn i forrige avtaleår. Hovedårsaken til at produsentprisen var lav og målpris ikke ble oppnådd, var at norske produsenter uten leveringsavtale tilbød purre til svært lave priser. Periodevis ble også billig importert purre tilbudt markedet, men importprisene var noe høyere enn året før. Salget av purre var mindre enn i forrige avtaleår, men kvaliteten var god. Rosenkål oppnådde kr 14,77 per 400 gram pakke, 66 øre over målpris. Prisnivået forble høyt for den begrensede avlingen av rosenkål, som knapt holdt til jul og nyttår. Lave importpriser påvirket tilsynelatende ikke prisnivået. Salget var mindre enn i forrige avtaleår, selv om forrige periode var preget av stor utsortering pga. skadegjørere. Oppnådd pris for knollselleri var kr 17,20 per kg, 115 øre over målpris. Satsingen på produksjon ble videreført, men mindre avlinger medførte at salget ble lavere og sesongslutt tidligere enn i forrige avtaleår. Moderne lagre bidro til at knollselleri av god kvalitet ble tilført markedet gjennom hele vinteren. 26 Målprisrapport

29 1.4.6 Avlingssvikt for epler, særlig i vest Oppnådd pris for epler var kr 15,71 per kg, 77 øre over målpris. Selv med en prisøkning i jordbruksoppgjøret , ble prisuttaket i markedet høyere enn målpris. Tabell 14: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2015 for avtaleåret Øre per kg Representantvare Gj.snittlig tillegg i målpris Målpris Notert pris Avvik Epler, > 70 mm 35, Små avlinger og altfor små tilførsler bidro til gode priser på epler. Sen blomstring og stor svikt i epleavlingen var forårsaket av en kald vår og forsommer. Dette gikk spesielt hardt utover produksjonen på Vestlandet, der Hardanger ble hardest rammet. Enkelte områder opplevde 50 prosent lavere avlinger enn normalt. En del epler lå an til å bli dårlig utviklet, men modningen ble reddet av en varm høst. I sum for landet endte epleavlingen på tonn, som var en nedgang på over tonn fra året før, og den laveste epleavlingen som er registrert. Øre/kg Uke Tonn Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Omsetning Figur 13: Prisuttak og omsetning av epler i avtaleåret Et parti epler av sortene aroma og rubinstep ble satt på lager for salg oppunder jul i 2015, slik en har gjort de siste årene Høyere potetpris, moderate mengder, mangel i Europa Det ble gitt et pristillegg for poteter på 15 øre per kg i gjennomsnitt for avtaleåret Oppnådd pris ble kr 4,56 per kg, 28 øre over målpris. Målprisrapport

30 Tabell 15: Prisuttak potet i avtaleåret Øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Potet, sams bulkvare > 42 mm Årsakene til at norske produsenter tok ut målpris var at norske avlinger var lavere enn i forrige sesong, som var svært god. I tillegg ble avlingene i Europa små og importprisene høye. Importen gikk ned, og det oppsto ikke samme prispress i markedet som i foregående avtaleår. Selv om salget av norske poteter ble lavere enn i forrige avtaleår, ble verdiuttaket betydelig høyere, fordi prisuttaket på poteter gikk opp. Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 14: Prisuttak og omsetning av potet i avtaleåret Store lagerbeholdninger i medførte at det fortsatt var norske poteter av god kvalitet tilgjengelig når de første tidligpotetene kom på markedet i juni Tidligpotetene solgte godt, og produsentprisen var god. Salget holdt seg høyt gjennom sesongen, mens nye varianter av poteter og pakningstyper bidro positivt i markedet. I likhet med de siste årene, ble nypoteter fra utlandet importert allerede fra etterjulsvinteren i 2016, og sørget for å bremse salget av norske lagringspoteter. Lagringssesongen ble avsluttet i april, etter stor utsortering ved pakkeriene mot slutten av sesongen. Etter en periode med import, kom norske nypoteter på markedet noen uker før de ble målprisvare. 28 Målprisrapport