Målprisrapport

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Rapport-nr.: 20/ Norwegian Agriculture Agency Målprisrapport Foto: colourbox.com Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte jordbruksvarer i avtaleåret copyright: colourbox.com

2

3 Rapport: Målprisrapport Avdeling: Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte jordbruksvarer i avtaleåret Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Mona Nedberg Østby Seksjon markeds- og prisutvikling Rapport nr.: 20/2014 Målprisrapport

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer Korn Overnotering på bygg, for øvrig avtalt pris på korn Mye mathvete nedskrevet til fôr Store globale kornavlinger ga lavere internasjonale priser Stor vekst i kvoteimporten, særlig av matkorn Melk Målpris oppnådd for melk i avtaleåret Lavere volum innmålt melk Omsetningen av melk som råvare gikk ned Økt eksport av meieriprodukter Kjøtt Fortsatt lavt prisuttak for gris i Overskuddet av gris redusert gjennom perioden Økning i importen av svinekjøtt Grøntsektoren Flere grønnsaker oppnådde målpris Nedgang i bruk av jordbruksavtalens midler Helårsproduksjon i veksthus Stor produksjon av sommergrønnsakene Godt avlingsår for lagringsgrønnsakene Et middelmådig epleår Store kvalitetsutfordringer i lagringssesongen for potet Markeds- og prisutvikling på andre varer Storfekjøtt Prisen på storfe noe under planlagt gjennomsnittlig engrospris Mindre import av storfekjøtt Lam Vedvarende underskudd av norsk lam Egg Prisen gikk ned på egg Målprisrapport

5 2.3.2 Overkapasitet og krevende markedsbalanse Liten ordinær handel med egg Prisuttak over referansepris for kylling i Mer stabilt kyllingmarked Matmel Stabile melpriser i 2013, tross dyrere råvareimport Ny modell for matkorntilskudd ga sparte kostnader Importprisen trakk opp møllenes råvarekostnader i Kraftfôr Jevn prisvekst på kraftfôr Økt fôromsetning til fjørfe, for øvrig relativt stabilt Målprisrapport

6 Forord Den årlige jordbruksavtalen bestemmer målpriser på en rekke sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være en gjennomsnittlig pris til produsent i det gjeldende avtaleåret, som skal være mulig å oppnå i et balansert marked. Avtaleåret går normalt fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. Det er jordbruksorganisasjonenes ansvar å holde gjennomsnittsprisene på eller under den avtalte målprisen, og markedsregulatorene skal løpende rapportere oppnådd pris (noteringspris) til Landbruksdirektoratet. Markedsregulatorer i de ulike sektorene er Norske Felleskjøp BA for korn, Tine SA for melk og Nortura SA for kjøtt. Det er ikke markedsregulator i grøntsektoren. Bestemmelsene knyttet til målpris og markedsregulering står nærmere omtalt i jordbruksavtalen, som ligger elektronisk på sidene til Landbruks- og matdepartementet ( Pris- og markedsvurderinger for I denne rapporten viser vi først om målprisene ble oppnådd i avtaleåret , og vurderer markedsforholdene for hver av målprisvarene. I var det målpris på fem kornarter, melk, gris, poteter, epler og ti grønnsaksslag. De senere årene har målprisen blitt avviklet for flere landbruksvarer, og fra 1. juli 2013 ble også målprisene på lam og egg fjernet. Disse varene og prissystemene de er omfattet av, er derfor omtalt i rapportens kapittel 2. Her gir vi pris- og markedsvurderinger for varer og markeder som ikke har målpris, men som likevel er viktige for norsk landbruk. Vi gjør også nærmere vurderinger av de ulike landbruksmarkedene i årlige rapporter som publiseres i februar måned. Last ned «Markedsrapport 2013 Pris og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer» og «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013» på Landbruksdirektoratet nytt fra 1. juli 2014 Landbruksdirektoratet ble opprettet 1. juli Direktoratet har overtatt oppgavene til Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltning (SRF), som ble lagt ned fra samme dato. I rapporten referer vi derfor til både Landbruksdirektoratet og SLF, avhengig av hvilket tidsrom teksten viser til. 4 Målprisrapport

7 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer I dette kapitlet vurderer vi markedssituasjonen for varer som hadde målpris i avtaleåret Vurderingene omfatter oppnådd pris sammmmenligned med målpris, norsk produksjon, handel og markedsregulerende tiltak for hver enkelt målprisvare. Med prisuttak forstår vi oppnådd pris i markedet som gjennomsnitt for avtaleåret. Dersom prisuttaket for en vare er over målprisen, skal Landbruksdirektoratet fastsette styringspris for det påfølgende avtaleåret, jf. jordbruksavtalen. Dette er for å forhindre at pris til industri og forbruker øker mer enn det som er bestemt i jordbruksavtalen. Det er ingen tilsvarende tiltak dersom målprisen ikke oppnås. Tabell 1 gir oversikt over alle målpriser og prisuttak i avtaleåret Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 2,92* 2,92 0,00 Rug, matkorn 2,77 2,77 0,00 Bygg 2,50 2,51 + 0,01 Havre 2,28 2,28 0,00 Oljefrø 5,43 5,43 0,00 Melk Melk av ku og geit (liter) 5,05 5,05 0,00 Gris Slaktegris 31,64 29,61-2,03 Grønnsaker Tomat 17,66 16,88-0,78 Agurk, stk. 7,02 6,69-0,33 Kepaløk 6,03 6,33 + 0,30 Purre 17,32 15,62-1,70 Hvitkål 6,49 5,93-0,56 Rosenkål 13,00 13,84 + 0,84 Blomkål, stk. 8,42 7,39-1,03 Gulrot 7,72 7,87 + 0,15 Knollselleri 15,11 14,53-0,58 Isbergsalat, stk 8,50 8,54 + 0,04 Frukt Epler 13,96 14,80 + 0,84 Potet Potet 4,05 4,29 + 0,24 *Styringspris 1.1 Korn Overnotering på bygg, for øvrig avtalt pris på korn Gjennomsnittlig noteringspris for bygg i avtaleåret landet ett øre over målpris, mens det for de øvrige kornartene ble tatt ut målpris. Mathvete hadde riktignok styringspris, på grunn av overnotering i Tabell 2 viser samlet prisuttak ved de avtalte målprisanleggene for de ulike kornartene i , sett opp mot målpris/styringspris for perioden. Målprisrapport

8 Importen av korn for å supplere norsk produksjon ble i gjort innenfor kvoter med nedsatt toll for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Som figurene under viser, har noteringsprisene på korn ikke oversteget den øvre prisgrensa, og det har dermed ikke vært behov for generelle tollnedsettelser på korn. Tabell 2: Gjennomsnittlige noteringspriser fra Norske Felleskjøp i avtaleåret Øre per kg Kornart Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn 292* Rug, matkorn Bygg, fôrkorn Havre, fôrkorn Oljevekster *Styringspris. Avtalt målpris var 293 øre/kg Mathvete Fordi akkumulert prisuttak for mathvete i avtaleåret var ett øre over målprisen, satte Statens landbruksforvaltning styringspris for Avtalt målpris i Jordbruksavtalen 2013 var 2,93 kroner per kg, og styringsprisen ble dermed satt til 2,92 kroner per kg, tilsvarende lavere som overnoteringen det foregående året. Figur 1 viser notert pris til produsent uke for uke gjennom sesongen , samt styringspris og øvre prisgrense for året. Samlet prisuttak for året ved målprisanleggene var lik styringsprisen på 2,92 kroner per kg Øre/kg Uke Styringspris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 1: Prisuttak for mathvete i avtaleåret Det totale avlingsnivået for hvete i var ikke spesielt høyt, og 36 prosent lavere enn snittet for de foregående fem årene. Av dette holdt likevel en høy andel matkvalitet. I avsnitt omtaler vi utfordringene for møllene med å ta i bruk den norske mathveten. 6 Målprisrapport

9 Matrug Det samlede prisuttaket for matrug havnet i på målpris, som var 2,77 kroner per kg. Felleskjøpets basisprisløype lå meget stabilt gjennom året, og med unntak av noen små prishopp på høsten, endret også noteringsprisen seg lite. Etter en svært lav rugavling i , steg produksjonen spesielt av matrug i det foregående avtaleåret. Mens mengden matrug var 11 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene, nådde produksjonen av fôrrug snaue 500 tonn, det laveste noensinne. Rugavlinga i 2013 var totalt på i overkant av tonn, over 50 prosent lavere enn femårsgjennomsnittet Bygg Akkumulert noteringspris for bygg ved utgangen av var 2,51 kroner per kg, ett øre over avtalt målpris. Overnoteringen medfører at Landbruksdirektoratet har satt styringspris for bygg for sesongen Styringsprisen er 2,54 kroner per kg, ett øre under målprisen for avtaleåret. Figur 2 illustrerer utviklingen i noteringspris gjennom året. Markedsregulator Norske Felleskjøp hevet basisprisen for bygg med to øre fra og med uke 6. Dette bidro til at den samlede noteringsprisen oversteg målprisen. Leveringsmønsteret gjennom sesongen var nogenlunde likt som de siste årene, men markedsregulator klarte likevel ikke å holde prisuttaket på eller under målpris Øre/kg Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 2: Prisuttak for bygg i avtaleåret Byggavlingen i var på i overkant av tonn. Dette var 12 prosent lavere enn året før, men likevel godt over gjennomsnittet for de foregående fem årene Havre Prisuttaket for havre var ved målprisanleggene lik målprisen for , altså 2,28 kroner per kg. Priskurven gjennom året fulgte samme mønster som tidligere år, med lavere pris i begynnelsen og slutten av sesongen. Målprisforskjellen mellom havre og bygg har ligget uendret på 22 øre i flere år. Målprisrapport

10 I likhet med for bygg, ble basisprisen for havre hevet med to øre fra uke 6. Basispriskurven som markedsregulator publiserer ved inngangen til sesongen, er et virkemiddel for å styre kornleveransene til kornmottakene gjennom sesongen, og for å oppnå målpris ved avtaleårets slutt Oljefrø Prisuttaket for oljefrø i sesongen var lik målprisen på 5,43 kroner per kg. Målprisen for oljefrø gjelder for raps- og rybsfrø, selv om også lupiner og åkerbønner medregnes i mengdene som vekter ukesprisene. Den totale oljefrøavlinga var svært liten dette kornåret, og nær halvparten av avlinga i Per 31. desember 2013 var over 96 prosent av den samlede mengden levert inn til kornmottakene, noe høyere enn de to foregående årene. Basisprisen gikk ned fra 5,43 til 5,41 kroner per kg i uke 42, og holdt seg der ut sesongen Mye mathvete nedskrevet til fôr Den norske produksjonen av korn, erter og oljefrø var i på snaue tonn, en nedgang på 13 prosent fra året før. Det var samtidig åtte prosent under gjennomsnittet for de fem foregående årene. Sammenlignet med 2012, var det bygg og fôrhvete det var størst produksjonsnedgang av. At rugavlingen var så mye større i 2013 enn året før, skyldtes først og fremst den unormalt lave matrugproduksjonen i Tabell 3 viser norsk avling av korn, erter og oljefrø de tre siste årene, samt i , som kan regnes som et tilnærmet normalår for det siste tiåret. Tabell 3: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø og tre siste år i kg, og endring siste år i prosent Korntilgang * Endring siste år (%) Hvete, mat Hvete, fôr Hvete totalt Matandel hvete 94 % 15 % 67 % 87 % +29 Rug, mat Rug, fôr Rug totalt Bygg Havre Rughvete Karbohydrater tot Erter Oljefrø Protein totalt Totalt alt *Korrigerte tall per 31. juli 2014 Kilde: Landbruksdirektoratet 8 Målprisrapport

11 Som tabellen viser, var andelen av hvete som holdt matkvalitet svært høy i , hele 87 prosent. Til tross for at andelen var enda høyere enn året før, var ikke den absolutte mengden norsk mathvete særlig stor. I likhet med i , var imidlertid klassefordelingen meget ensidig, og ifølge Norske Felleskjøps prognose fra august 2014, var nesten 69 prosent av hveten i proteinklasse 3. Dermed fikk møllene nok en gang vanskeligheter med å ta i bruk all mathveten. Som følge av dette besluttet markedsregulator å benytte omsetningsavgiften til å skrive ned tonn mathvete til fôr, fordelt på tre omganger gjennom sesongen. Av dette var rundt tonn i klasse Store globale kornavlinger ga lavere internasjonale priser Etter en svak produksjonssesong i , ble nok et rekordår for verdens samlede kornavlinger. Det var rekordstor tilgang på både hvete og mais, og produksjonen av disse økte med henholdsvis 9 og 13 prosent sammenlignet med året før. Dette bidro til at de høye prisene fra begynte å falle høsten 2013, som illustrert i Figur 3. Enda sterkere var imidlertid prisnedgangen på mais, som etter et år med svært knapp tilgang gikk mot rekordproduksjon Kr/tonn Nordamerikansk hvete (FOB) Europeisk hvete (FOB) Norsk mathvete (noteringspris korrigert for PNS og håndteringskostnader) Figur 3: Prisutvikling for mathvete, juli 2010 juni Nordamerikansk, europeisk og norsk hvete Kilde: IGC, NFK og Landbruksdirektoratet (nordamerikansk hvete er gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. Europeisk hvete er gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1 fra Rouen. FOB-priser). Totalt ble det produsert i underkant av 1,9 mrd. tonn korn i verden i , som vist i Tabell 4. Selv om kornlagrene ved inngangen til markedsåret var lavere enn på flere år, støttet den høye produksjonen opp om en økning i forbruket. Samtidig var lagrene ved avslutningen av på over 400 mill. tonn, som er historisk høyt. Målt i andel av forbruket tilsvarer det 21 prosent, som likevel bare er litt over gjennomsnittet for de fem foregående årene. Målprisrapport

12 Tabell 4: Verdens lager, produksjon, forbruk og handel av korn de siste fire kornår. Mill. tonn * Lager fra forrige år Produksjon Total tilgang Forbruk Herav internasjonal handel *Estimat per 31. juli 2014 Kilde: International Grains Council Av den samlede kornproduksjonen på verdensbasis utgjør mais hele 49 prosent, mens 36 prosent er hvete. Ris og oljefrø, som soya, er ikke medregnet i disse tallene Stor vekst i kvoteimporten, særlig av matkorn Den svake norske kornavlingen i 2013 førte til at både kraftfôr- og matmelindustrien fikk et stort behov for supplerende import av råvarer. Denne importen skjer innenfor kvoter for henholdsvis karbohydratråvarer til kraftfôr, matkorn og oljefrø, med redusert tollsats. I kvoteåret er det per 27. august importert over tonn kornråvarer til kraftfôr og over tonn matkorn, som vist i Tabell 5. De tildelte kvotene for året er henholdsvis 4 og 30 prosent høyere enn i , som også var et år med rekordhøy kornimport. Veksten i råvareimporten til kraftfôr henger sammen med økningen i kraftfôrsalget, som omtales i kapittel Det økte behovet for utenlandsk matkorn kan på sin side forklares med at så mye av den norske mathveten måtte omdisponeres til fôr, som nevnt i kapittel Markedet for matmel er nærmere beskrevet i kapittel 2.5. Pristilskudd senker råvareprisen Jordbruksavtalen fastsetter i tillegg til målpriser pristilskudd. Pristilskuddene har som formål å senke råvareprisen videre i verdikjeden. Landbruksdirektoratet utbetaler prisnedskrivingstilskudd (PNS) for alt norskprodusert korn som kornmottakene mottar. I tillegg utbetaler vi matkorntilskudd for alt norskprodusert matkorn. Mens prisnedskrivingstilskuddet utbetales til kornmottakene, er det matkornforbrukerne (matmelmøllene) som mottar matkorntilskuddet. Fordi disse pristilskuddene trekkes fra norsk pris i beregningen av tollsatser, bidrar de også til å senke kostnadene på importerte kornråvarer. Landbruksdirektoratet fastsetter kvotestørrelsen på basis av marekdsregulators prognoserte importbehov, mens tollsatsene skal utjevne prisforskjeller mellom norsk prisnivå og aktuelle verdensmarkedspriser. Tollsatsene for import innenfor kvotene gjelder for tre måneder av gangen. 1 Kvoteåret går fra 1. september til 31. august påfølgende år, og avviker dermed fra avtaleåret. Kvotene kan utnyttes innenfor kvoteåret. 10 Målprisrapport

13 Tabell 5: Importkvoter for matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø fordelt i , i tonn og kroner Periode Korn til mat Karbo til kraftfôr Oljefrø Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp August November Mars (ekstra) Mai Totalt Kvoteutnyttelse per 27. august % % % Videre fordeler vi importkvotene gjennom auksjon. Tabell 5 viser oversikt over størrelsen på importkvotene i kvoteåret og kvoteutnyttelsen per 27. august, samt auksjonsbeløpene. Den oppnådde prisen på kvotene er et uttrykk for hvor etterspurte kvotene er. I løpet av ble prisen på matkornkvotene høyere enn vanlig, og ved augustauksjonen betalte møllene mellom 45 og 47 kroner per tonn. En årsak til dette kan være usikkerheten rundt størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen, som gjorde at matmelmøllene så behov for å sikre seg tilstrekkelig importert korn av høyere kvalitet. Etter hvert som større kvantum mathvete ble skrevet ned til fôr og erstattet med importkvoter, gikk også auksjonsprisen noe ned. I tillegg til de ordinære auksjonene i august, november og mai, ble det av samme grunn i mars 2014 holdt ekstra auksjoner av matkornkvoter. 1.2 Melk Målpris oppnådd for melk i avtaleåret Målprisen i avtaleåret var kr 5,05 per liter melk som råvare. Dette var 23 øre per liter høyere enn i avtaleåret , da målprisen var kr 4,82 per liter. Noteringsprisen var lik som målpris i avtaleåret Tabell 6: Prisuttak for melk i avtaleåret , kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris Noteringspris Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 5,05 5,05 0,00 Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine Råvare til videre bearbeiding ble for avtaleåret kr 5,05 per liter. Figur 4 viser prisutviklingen for noteringsprisen og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. I avtaleåret omsatte Tine Råvare mill. liter melk til videre bearbeiding, en nedgang på 41 mill. liter sammenlignet med forrige avtaleår. Målprisrapport

14 5,40 5,20 5,00 Kr/l 4,80 4,60 4,40 4, Uke målpris akk. veid not.pris Not.pris øvre prisgrense Figur 4: Målprisuttak for melk avtaleåret Lavere volum innmålt melk Det innmålte volumet av melk hos Tine i 2. halvår 2013 var 691 mill. liter, herav 7,8 mill. liter geitemelk. I 1. halvår 2014 var det innmålte volumet 756 mill. liter, hvorav geitemelk utgjorde 10,6 mill. liter. For avtalåret utgjorde dette totalt mill. liter. Q-meieriene er det eneste selskapet utenom Tine som mottar melk fra egne produsenter. I 2. halvår 2013 mottok Q-meieriene 37,9 mill. liter melk fra egne produsenter. I 1. halvår 2014 mottok de 39,5 mill. liter. Totalt for avtaleåret er dette 77,4 mill. liter 2, mot 77,7 mill. liter i Til sammen utgjør dette mill. liter innveid melk i avtaleåret Dette er ned 40 mill. liter fra avtaleåret Tabell 7: Innveid mengde ku- og geitemelk hos Tine og Q-meieriene, mill. liter 1. halvår 2. halvår Basert på foreløpige tall fra Prisutjevningsordningen for melk 2 Basert på foreløpige tall i Prisutjevningordningen for melk. 12 Målprisrapport

15 1.2.3 Omsetningen av melk som råvare gikk ned Tine Råvare omsetter melken som måles inn hos Tine til videre bearbeiding. Tine Industri er den største avtakeren av melk. Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene er de tre største kjøperne av melk utenom Tine. Q-meieriene har i tillegg egne leveranser på 77 mill. liter. Lillehammer Ysteri AS, Rørosmeieriet, Mondelez og Cheese Co AS er mindre aktører som til sammen kjøpte 6,9 mill. liter melk til videre bearbeiding fra Tine Råvare. Tabell 8: Omsatt mengde melk fra Tine Råvare til aktørene i markedsordningen for melk, mill. liter Avtaleår Tine industri Synnøve Finden Normilk Q-meieriene Andre aktører Totalt Volum Kr/l , , , , , , , , , ,05 1 Målprisen i avtaleåret ble fra 1. januar 2012 økt med 7 øre per liter fra kr 4,66 per liter til kr 4,73 per liter. Akkumulert veid noteringspris for 2. halvår 2011 var kr 4,66 per liter, akkumulert veid noteringspris for 1. halvår 2012 var kr 4,73 per liter. Prisen i tabellen er en akkumulert veid noteringspris for hele avtaleåret Tine Industris innkjøpte melkemengde i avtaleåret gikk ned med 32 mill. liter sammenlignet med avtaleåret Synnøve Findens og Normilks volumer gikk lite ned sammenlignet med avtaleåret før. Etter en betydelig vekst i har Synnøve Finden ligget i overkant av 100 mill. liter per år, og kjøpte 118 mill. liter melk siste avtaleår. Melkevolumet fra Q- meierienes egne produsenter var stabilt fra avtaleåret til , men volumet som er kjøpt fra Tine har gått ned med 9 mill. liter. Normilk har en stabil mengde melk, og er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Tine produserer varer i stort sett alle meierivaresegmentene, og er en dominerende aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost og har noen yoghurtprodukter, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og produkter i yoghurtsegmentet. Synnøve Finden og Q-meieriene har betydelige markedsandeler innenfor sine segmenter, men disse er likevel små sammenlignet med Tines. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet, og er markedsledende i Norge på dette Økt eksport av meieriprodukter Det er lite import av ordinær søt flytende melk. Derimot er det noe eksport, som går gjennom ordningen utenlands bearbeiding (UB), som siden reimporteres som andre melkeprodukter. I 1. halvår 2014 ble det eksportert ca tonn melk som ble gjeninnført som snaut tonn ost og 50 tonn naturell yoghurt gjennom UB. I ble det eksportert en betydelig mengde melkepulver. I siste avtaleår ble denne mengden redusert med tonn til ca tonn. Importen av melkepulver var relativt stabil. Sammenlignet med forrige avtaleår var det også en stor økning i eksporten av myse. Det er Tines eksport av mysepulver til Danmark som dominerer myseeksporten. I 1. halvår 2014 var det ca tonn ordinær eksport og ca. 900 tonn eksport under UB. Importen av smør var beskjeden. Eksporten av ost er fremdeles dominerende når man snakker om eksportverdien av norske meierivarer, men det er mysepulver som står for den største mengden. Målprisrapport

16 Ost og yoghurt dominerer importen av meieriprodukter. En beskjeden del av dette importeres gjennom UB, mens størsteparten er en reell import. Det var ikke store endringer i tallene for denne importen i sammenlignet med forrige avtaleår. Tabell 9: Eksport og import av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 i avtaleårene og , tonn og mill. kr Importmengde, tonn Importverdi, mill. kr Eksportmengde, tonn Eksportverdi, mill. kr Flytende melk og fløte Melkepulver og kondensert melk Syrna melk og yoghurt Myse og mysepulver Smør Ost Sum Kjøtt I kjøttsektoren er det kun svinekjøtt som har målpris. Markedsregulator Nortura har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet Fortsatt lavt prisuttak for gris i Målprisen for gris ble holdt uendret på kr 31,64 for avtaleåret Ved inngangen til avtaleåret forventet markedsregulator at prisuttaket ville ende kr 2,00 under målprisen. Akkumulert noteringspris for avtaleåret ble kr 29,61 per kg, og prisuttaket endte dermed kr 2,03 under målpris, jf. tabell 10. Tabell 10: Prisuttak i avtaleåret for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris 1 noteringspris Akk. avvik Akkumulert Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle Gris kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 31,64 29,61-2,03 Øvre prisgrense er målpris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Noteringen for svinekjøtt oversteg ikke øvre prisgrense i løpet av avtaleåret, og som det fremgår av Figur 5, lå noteringsprisen et godt stykke under målprisen gjennom hele avtaleåret. Det lave prisnivået skyldes overproduksjon, en situasjon som har vedvart siden Stort overskudd av gris og fortsatt lavt forbruk ga ikke rom for å ta ut høyere pris. 14 Målprisrapport

17 Kr/kg 35,00 34,50 34,00 33,50 33,00 32,50 32,00 31,50 31,00 30,50 30,00 29,50 29,00 28,50 28, Uke Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Figur 5: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret Overskuddet av gris redusert gjennom perioden Etterspørselen etter svinekjøtt hadde en oppsving i andre halvdel av avtaleperioden, etter noen år med stagnasjon i forbruket. Siden 2010 har markedet for svinekjøtt vært preget av betydelig overskudd. I starten av 2014 forventet imidlertid markedsregulator økt forbruk av svinekjøtt, samtidig med en svak økning i produksjonen. I løpet av våren 2014 var det en bedring i i svinemarkedet og overskuddet ble redusert. Både økt forbruk og redusert produksjon bidro til dette. Nortura prognoserte i juni med et overskudd i 2014 på 700 tonn 3. Dette var en nedgang fra januarprognosen, som viste et overskudd på tonn i Omsetningsavgiften for gris ble satt opp med 20 øre til kr 2,10 per kg ved inngangen til avtaleåret. Bedre utsikter i markedet førte til at omsetningsavgiften ble redusert til kr 2,00 per kg 1. januar Uke 27 Uke 37 Uke 52 Uke Norsk produksjon av svinekjøtt gikk ned med 2,3 Uke prosent fra til Nedgangen skyldes blant annet tiltaket kompensasjon for lavere slaktevekter. Ordningen gjaldt hele 1. halvår Slaktevektene ble lavere også i 2. halvår 2013, uten at tiltaket med kompensasjon ble satt i verk. Fra 1. januar 2014 ble det igjen innført kompensasjon for reduserte slaktevekter, og dette varte til 23. april. Tiltaket gir svineprodusentene kompensasjon for tapt dekningsbidrag, og dekkes av omsetningsavgiftmidlene. 3 Prognose fra Nortura, juni Svinekjøtt på reguleringslager Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Målprisrapport

18 Tabell 11: Produksjon og handel av svinekjøtt , , og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % % % Refererer til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2014 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er beregnet ut fra Norturas markedsbilder tilsendt Landbruksdirektoratet Økning i importen av svinekjøtt Importen av svinekjøtt i var på godt og vel tonn. Dette er en økning på over tonn, tilsvarende 70 prosent, sammenlignet med En stor del av økningen kan tilskrives importen av sideflesk til ribbe som var betydelig høyere enn i forrige avtaleår. Hoveddelen av importen av sideflesk til ribbe kommer på høsten (under administrativt nedsatt tollsats) for å dekke opp om den høye etterspørselen etter ribbe. I likhet med de tre foregående årene var det knapphet på svineribbe frem mot juletider i 2013, til tross for overskudd av svinekjøtt. For å dekke opp for underskuddet, innførte SLF administrativt nedsatt toll på sideflesk med bein. Tollen ble satt ned først i perioden oktober, og deretter forlenget fra 28. oktober til 15. desember. Gjennom året ble det også tatt ut hele slakt fra reguleringslager for å skjære ut ribbe til julesesongen. Importen av hele/halve slakt har også økt i sammenlignet med forrige avtaleår, og i avtaleåret ble det importert knappe 740 tonn innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn per år. Den samlede importen omfattet også 3,4 tonn svinekjøtt importert innenfor WTO-kvoten på tonn, samt om lag 490 tonn skinke innenfor den tollfrie EU-kvoten på 400 tonn per år (se faktaboks om importkvoter på side 29). I perioden ble det eksportert tonn svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2. Dette var en reduksjon på om lag tonn sammenlignet med perioden før, og om lag på samme nivå som i Reguleringseksporten i var på cirka tonn, en nedgang på nær 60 prosent fra forrige avtaleår. Videre ble det eksportert ca tonn svinekjøtt for utenlands bearbeiding. Dette kjøttet gjeninnføres som bearbeidet vare, blant annet under tolltariffens posisjoner og Grøntsektoren Flere grønnsaker oppnådde målpris I jordbruksavtalen for ble det gitt et pristillegg for grønnsaker og frukt på 2,7 prosent med virkning fra 1. juli Det ble foretatt varierende endringer i målprisen for alle målprisvarene i denne avtalen. De gjennomsnittlige endringene er basert på tillegget på 2,7 prosent for hele avtaleåret De gjennomsnittlige endringene på årsbasis fremgår av tabellen under. 16 Målprisrapport

19 For avtaleåret klarte en å ta ut målprisen for både kepaløk, rosenkål, gulrot og isbergsalat. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk lå noteringsprisen også dette avtaleåret i gjennomsnitt under målpris. Tabell 12: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2013 for avtaleåret , øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i Målpris Notert pris Avvik målpris fra 1. juli Tomat 43,86 17,66 16,88-0,78 Agurk, stk. 16,47 7,02 6,69-0,33 Kepaløk, > 65 mm 19,83 6,03 6,33 + 0,30 Purre 10,00 17,32 15,62-1,70 Hvitkål 19,81 6,49 5,93-0,56 Rosenkål, 0,4 kg flowpk. 50,00 13,00 13,84 + 0,84 Blomkål, stk. 16,37 8,42 7,39-1,03 Gulrot 24,21 7,72 7,87 + 0,15 Knollselleri 35,70 15,11 14,53-0,58 Isbergsalat, stk. 24,23 8,50 8,54 + 0, Nedgang i bruk av jordbruksavtalens midler Vi har sett på hvor mye av jordbruksavtalens midler som virkelig blir tatt ut i markedet for avtaleåret , og det viser seg at det totalt sett er en økning i ubrukte midler, sammenlignet med forrige avtaleår. Med ubenyttede midler mener vi differansen mellom faktisk prisuttak i markedet og potensielt prisuttak dersom målpris hadde blitt oppnådd. Totalt for grøntbransjen, dvs. poteter, grønnsaker og frukt, var det 7,6 mill. kroner ubenyttet av målprismidler som er fordelt på de enkelte kulturene. Dette er en økning i ubenyttede midler på 4,3 prosent fra forrige avtaleår. For grønnsaker var det 24,9 mill. kroner som ikke ble tatt ut i markedet, en nedgang i uttaket fra foregående periodes ubenyttede midler på 3,4 mill. kroner. For epler var markedsuttaket hele 5,7 mill. kroner høyere enn målprisnivået, mot nær 2 mill. kroner i foregående periode. Poteter fortsatte å ta ut høyere pris enn hva målprisen skulle tilsi. Uttaket i markedet i var 11,7 mill. kroner mer enn målprisnivået, mot 16,3 mill. kroner i foregående periode. Målprisrapport

20 Tabell 13: Verdiuttak i forhold til målpris for avtaleåret Vareslag Avvik uttatt pris i markedet/målpris (øre) Mengder (tonn/1000 stk) Samlet verdituttak i forhold til målpris (1000 kroner) Agurk (stk) Tomat Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål (stk) Blomkål (stk) Gulrot Knollselleri Isbergssalat (stk) Epler Sum frukt og grønnsaker Potet Helårsproduksjon i veksthus Det er helårsproduksjon av både spesialtomater og agurker i Norge, men andelen norskeprodusert vare er lav om vinteren, i perioden uten tollbeskyttelse. Enkelte produsenter leverer forhåndsbestilte mengder til avtalte priser. Etter oppstart av norsk sesong var det periodevis behov for suppleringsimport av både tomater og agurker, som følge av for liten produksjon i avtaleåret Lave importpriser ga lavt målprisuttak for tomater I avtaleåret var oppnådd pris for tomat kr 16,88 per kg, 78 øre under målpris. Hovedsesongen for norske tomater er i perioden med tollbeskyttelse, fra 10. mai til 15. oktober. Utvalget av tomater var godt gjennom hele perioden, med både runde, cherry-, plomme-, perle- og coctailtomater tilgjengelig. Selv med full toll importeres det stadig mer spesialtomater, og de selges til lavere priser enn den norske varen. Til tross for tidligere års behov for suppleringsimport, gikk den norske omsetningen ned sammenlignet med forrige avtaleår. Gjennomgående var det for stor avstand mellom norsk pris og importpris, noe som var med på å sette prisnivået på norske tomater. Til tross for en prisøkning for norske tomater, økte avviket til målprisen for tomater i Målprisrapport

21 Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 6: Prisuttak og omsetning av tomat i avtalåret Økt interesse for norske agurker I avtaleåret var oppnådd pris for agurk kr 6,69 per kg, 33 øre under målpris. Omsetningen økte med over tonn fra forrige avtaleår. Den samme økningen så vi også fra avtaleåret til Til tross for manglende tollvern i perioder, er det helårsproduksjon av norske agurker. Vinterproduksjonen omsettes til avtalte priser mellom produsent og grossist. Det var gjennomgående stor etterspørsel etter norske agurker, som holder god kvalitet. Likevel var lave importpriser med på å holde norsk pris nede gjennom hele sesongen, slik at en ikke klarte å ta ut målprisen. Øre/stk Tonn Uke 5 Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 7: Prisuttak og omsetning av agurk i avtaleåret Målprisrapport

22 1.4.4 Stor produksjon av sommergrønnsakene Sen vår og forsinket sesongstart for de fleste grønnsakskultuene preget våren Samtidig skapte en regnfull start på sommeren utfordringer med innhøstinen av de tidligste sommergrønnsakene. Våren 2014 var imidlertid mild og fin, og ga en rekordtidlig start på sesongen Ny norsk overproduksjon av blomkål I avtaleåret var oppnådd pris for blomkål kr 7,39 per stk, kroner 1,03 under målpris. I år som i fjor skapte norsk overproduksjon turbulente markedsforhold og et prispress som resulterte i lave priser, og målpris ble derfor ikke nådd. Som følge av sen sesongstart var det behov for generelle tollnedsettelser to uker i juni. Tilførslene var for små til å begynne med, men utover i sesongen ble det imidlertid en overproduksjon på nivå med forrige avtaleår. God tilgang på billig blomkål forstyrret markedet, og resulterte i en del dårlig vare i omsetning, samt knapphet på fin vare. For blomkål var det derfor ikke mulig å oppnå målpris. øre/stk Uke stk. Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 8: Prisuttak og omsetning av blomkål i avtaleåret Våren 2014 kom den første blomkålen på markedet i slutten av mai. Godt vårvær ga en tidlig markedsdekning og god kvalitet Målpris oppnådd for isbergsalat I avtaleåret var oppnådd pris for isbergsalat kr 8,54 per stk, 4 øre over målpris. Både gjennomsnittsprisen og omsetningen gikk opp sammenlignet med forrige avtaleår, noe som trolig 20 Målprisrapport

23 skyldes en tidlig sesongstart våren Sesongen for isbergsalat startet sent våren 2013, spesielt i de områdene av landet der sesongen normalt starter først. I påvente av norsk vare var det et økt behov for tolladministreringer, og nivået på tollen ble vurdert ukentlig. Etter hvert bidro varmt vær til god vekst for isbergsalat, men på grunn av høy nattetemperatur fikk man for mye moden vare på samme tid. Samtidig ble enkelte partier avvist som følge av dårlig kvalitet. I flere perioder var det et stort utbud av isbergsalat, og enkelte hold ble harvet ned for å stabilisere markedet. Våren 2013 ble den første norske isbergsalaten høstet allerede tidlig i mai, og i begynnelsen av juni var det full markedsdekning. Øre/stk Uke stk. Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 9: Prisuttak og omsetning av isbergsalat i avtaleåret Godt avlingsår for lagringsgrønnsakene Avtaleåret ga for de fleste lagringsgrønnsakene gode avlinger og rikelig med varer på lager. Både sommeren og høsten var preget av tørt og varmt vær, som ga gode innhøstingsforhold Stabilt målprisuttak for kepaløk Prisuttaket for kepaløk var på nivå med forrige avtaleår. I avtaleåret var oppnådd pris for kepaløk kr 6,33 per kg, 30 øre over målpris. I Jordbruksavtalen 2013 ble det foretatt en teknisk endring i noteringsgrunnlaget for kepaløk. Størrelsessorteringen ble endret fra >70 mm, løs i kasse, til >65 mm, løs i kasse. Målprisen ble justert i forhold til dette. Det var god tilgang på bunteløk i 2013, men den tørkede løken lot vente på seg. Når den først ble tilgjengelig, viste det seg at kvaliteten var god, med minimale råteproblemer. Selv om målprisen gikk ned som følge av størrelsesendringen, påvirket ikke det noteringsprisen i særlig grad, og prispress som følge av endringen uteble. Målprisrapport

24 Norsk løk holdt en spesielt god kvalitet gjennom vinteren, med få kvalitetsutfordringer og liten utsortering fra lager. Til tross for en liten omsetningsnedgang for kepaløk, var det stabil omsetning og lite press fra import. Det var kepaløk i omsetning til slutten av juni. Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 10: Prisuttak og omsetning av kepaløk i avtaleåret Import ga kortere kålsesong I avtaleåret var oppnådd pris for hvitkål kr 5,93 per kg, 56 øre under målpris. Problemer med kålmøll og klumprot skapte utfordringer for sesongens kålvekster. Hvitkål hadde en omsetningssvikt på nesten tonn sammenlignet med forrige avtaleår. Tradisjonelt er det lave priser på hvitkål knyttet til fårikålsesongen, men med begrenset tilgang, holdt prisene seg på et høyere nivå høsten 2013 enn tidligere år. Denne perioden er uten målpris og påvirker derfor ikke målprisoppnåelsen. Tilgangen var imidlertid så liten at flere måtte bruke av lagrene av vinterkål, som var beregnet på bruk seinere i sesongen. 22 Målprisrapport

25 Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 11: Prisuttak og omsetning av hvitkål i avtaleåret Gjennom vinteren var det stabil omsetning, og med moderate mengder på lager, var det forventet knapphet på kål. Importen av tidligkål starter tidligere, og tidligere og allerede i mars var det importert tidligkål å se i butikkene. Dette ga stagnasjon i etterspørselen etter norsk lagringskål, og gjorde det vanskelig å oppnå gode priser. Den forventede knappheten på norks kål endte med et restlager som måtte destrueres som følge av stor interesse for import Gulrot med god kvalitet nådde målpris I avtaleåret var oppnådd pris for gulrot kr 7,87 per kg, 15 øre over målpris. Omsetningen av gulrot holdt seg stabil dette avtaleåret, og prisen ligger fortsatt over målpris. Smaken på buntegulroten var i ikke så god som tidligere år, og det har vært spekulert i hva som var årsaken til dette. Avlingsnivået for gulrot varierte fra distrikt til distrikt, men på landsbasis var det gode avlinger. Gjennom vinteren var det god etterspørsel etter gulrot. Det var et stort fokus på god kvalitet, noe som ble avspeilet i butikkene. Enkelte partier hadde stor utsortering på grunn av råtetupper, men dette ble utsortert på pakkeriene og nådde forbrukerne i liten grad. Både kvaliteten og etterspørselen etter pakket gulrot var svært god, og det var norsk gulrot i omsetning frem til ny sesong i Målprisrapport

26 Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 12: Prisuttak og omsetning av gulrot i avtaleåret *Øre per bunt i ukene og Andre grønnsaker I avtaleåret var oppnådd pris for purre kr 15,62 per kg, kroner 1,70 under målpris. I jordbruksforhandlingene 2013 ble målprisperioden for purre redusert med to uker i begynnelsen av ny sesong, dvs. at målprisen ble fjernet i uke 24 og 25. Kvaliteten på purre var god, og tilgangen var rikelig. Gjennom hele sesongen ble det tilbudt billig norsk purre av god kvalitet fra aktører uten leveringsavtaler. Sammen med lave importpriser var dette med på å holde prisen på purre nede, slik at produsentene heller ikke dette året klarte å oppnå målpris. Rosenkål oppnådde kr 13,84 per 400 gram pakke, 84 øre over målpris. Sesongen var vanskelig, med problemer knyttet til kålmøll. På tross av dette ble det levert flott kvalitet. Avlingene på Vestlandet var gode, mens enkelte produsenter på Østlandet opplevde en avling på kun 10 prosent av normalt. Etter jul var det så lav etterspørsel etter rosenkål at flere dagligvarekjeder kun omsatte frossen vare. Oppnådd pris for knollselleri var 14,53 per kg, 58 øre under målpris. Norske rotgrønnsaker har økt i popularitet, sammen med en ny giv for gamle mattradisjoner. Kvaliteten var god i , og en planlagt økning i produksjonen av norsk knollselleri ga lengre sesong. Investeringer i nye lagre gir nye muligheter, og produsentene håper dermed å kunne tilby norsk knollselleri så lenge som mulig frem mot ny sesong Et middelmådig epleår Oppnådd pris for epler var kr 14,80 per kg, 84 øre over målpris. Situasjonen for epler er nok ikke så bra som prisuttaket viser. Prisnoteringen var i flere uker basert på priser som var relatert til et høyere nivå enn de prisene produsentene fikk. SLF var ikke klar over denne situasjonen før på slutten av sesongen, da det ble ryddet opp i. 24 Målprisrapport

27 Tabell 14: Prisuttak, samt pristillegg gitt i Jordbruksavtalen 2013 for avtaleåret , øre per kg Representantvare Gj.snittlig tillegg i målpris Målpris Notert pris Avvik Epler, > 70 mm 40, Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 13: Prisuttak og omsetning av epler i avtaleåret Eplesesongen 2013 var bra på Østlandet, men middels til dårlig på Vestlandet. Det ble i alt levert tonn epler i sesongen 2013, en økning på 850 tonn fra Dette er det femte året på rad med relativt små epleavlinger. I jordbruksoppgjøret ble epler gitt en prisøkning, og samtidig oppnådde produsentene en pris på 84 øre over målprisen. God etterspørsel etter norske epler, lave avlinger, samt høye verdensmarkedspriser bidro til å heve prisen på norske epler denne sesongen. Som følge av strenge krav til størrelser og pakningstyper til konsum, ble 158 tonn epler regulert til industri. Før jul fikk beboere i Bergensområdet nyte godt av et parti rød aroma som ble satt av og solgt i enkelte butikker. Tiden vil vise om interessen for norske juleepler vil øke. Norske epler hadde en markedsandel på 41,5 prosent i den norske sesongen for epler i 2013, mot 35,1 prosent i Store kvalitetsutfordringer i lagringssesongen for potet Det ble gitt et pristillegg for poteter på 25 øre per kg i gjennomsnitt for avtaleåret Oppnådd pris ble kr 4,29 per kg, 24 øre over målpris. I jordbruksforhandlingene 2013 ble det foretatt teknisk endring i noteringsgrunnlaget for poteter. Bruken av feilenheter som kriterium ved fastsettelse av noteringsprisen ble fjernet. Målprisen for poteter er knyttet til levering fra produsent til utvalgte pakkerier på Østlandet, ikke justert for frakt til Oslo. Målprisen er knyttet til klasse 1. Målprisrapport

28 Tabell 15: Prisuttak potet i avtaleåret , øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Potet, sams bulkvare > 42 mm Potethøsten 2013 var god og lagerbeholdningen av poteter var høyere enn de foregående årene. Samtidig som det var et moderat salg av ordinære konsumpoteter, var det gjennom vinteren stor utsortering av dårlig vare som følge av store kvalitetsproblmer som oppsto under lagring. Kvalitetsutfordringene økte utover vinteren, og store partier ble avvist på pakkeriene på grunn av skurv, phomaråte og skallfeil for øvrig. Øre/kg Uke Tonn Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 14: Prisuttak og omsetning av potet i avtaleåret Det importeres stadig mer tidligpoteter, og interessen for delikatessepoteter som amandine, cherie og ratte holdt seg gjennom hele sesongen. I tillegg til at det lenge har vært økende import av spesialpoteter, var det også en økende andel import av ordinære poteter, som ble levert ferdig pakket fra land med lave pakkekostnader. Våren 2014 startet importen av tidligpoteter i mars, og disse ble omsatt i konkurranse med norske lagringspoteter. De første norske tidligpotetene var på markedet i midten av mai. 26 Målprisrapport

29 2 Markeds- og prisutvikling på andre varer I dette kapitlet vurderer vi markedssituasjonen for sentrale landbruksvarer uten målpris. 2.1 Storfekjøtt Markedsordningen for storfe ble lagt om til volummodellen med virkning fra 1. juli Nå fastsetter markedsregulator Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Representantvaren og prisgrunnlaget fastsettes fortsatt av avtalepartene, jf. Jordbruksavtalen Prisen på storfe noe under planlagt gjennomsnittlig engrospris Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe ble økt med kr 2,00 for 2. halvår 2013, og med ytterligere 20 øre i 1. halvår Nortura forventet i sine markedsprognoser at planlagt gjennomsnittlig engrospris ville tas ut for begge halvårene. Som det fremgår av tabell 16 lå noteringsprisen noe under planlagt gjennomsnittlig engrospris for begge halvårene. I 2. halvår 2013 ble avviket på 13 øre, mens avviket var på 32 øre 1. halvår Det var ikke noteringer over øvre prisgrense i løpet av avtaleåret. Tabell 16: Prisuttak i for storfekjøtt i perioden 1. juli juni Kr per kg Varegruppe Storfe Representantvare Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+) Planlagt gj. sn engrospris 1 Akkumulert noteringspris Avvik 2. halvår ,00 54,87-0,13 1. halvår ,20 54,88-0,32 1) Øvre prisgrense er planlagt gj.sn. engrospris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Noteringsprisene fulgte prisløypen til planlagt gjennomsnittlig engrospris stort sett både i 2. halvår 2013 og i 1. halvår 2014, slik figur 15 viser. Målprisrapport