Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr i jordbruksavtaleåret

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr i jordbruksavtaleåret Rapport-nr.: 18/ september 2008

2

3 Rapport: Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr i jordbruksavtaleåret Dette er en endelig rapport av målpris og målprisuttak for avtaleåret jf. tidligere Virkemiddelvurdering 2008 av (kapitlene 4.1 og 4.2) og målprisrapport per av Avdeling: Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds og prisutvikling Bidragsytere: Rapport-nr.: 18/2008 Målprisrapport for avtaleåret

4 Innholdsfortegnelse 1 Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Uttatt pris i avtaleåret Prisutvikling Markedsvurdering Import Melkesektoren Innledning Prisuttak for melk for avtaleåret Markedsforhold Import og eksport av meieriprodukter TINEs prognoser for prisnoteringer i avtaleåret Kjøttsektoren Prisuttak i avtaleåret Markedsbalansen i kjøttmarkedet Markedsutvikling storfe Markedsutvikling gris Markedsutvikling lam Eggsektoren Uttatt pris i avtaleåret Markedsutvikling Tilgang på varer Grøntsektoren Målprisendringer Målprisrapport for avtaleåret

5 1.5.2 Grønnsaker Frukt, akkumulerte priser og markedsutvikling Poteter, akkumulerte priser og markedsutvikling Prisutvikling på fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Fjørfekjøtt, referansepris Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Markedsvurdering Matmel Pris på norsk korn til mel Pris på importkorn til mel Pris på mathvete som innsatsfaktor til industrien Prisen på norsk matkorn og ferdig mel Konklusjon Kraftfôr Prisutvikling for kraftfôr i perioden Markedsvurdering andre kraftfôrråvarer Konklusjon...46 Målprisrapport for avtaleåret

6 1 Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Uttatt pris i avtaleåret Prisuttaket for mathvete som gjennomsnitt for avtaleåret har oversteget målprisen med ett øre. Prisuttaket for havre endte også ett øre over målprisen, mens øvrige priser som ble oppnådd for kornsektoren i avtaleåret var identiske med målprisene. Av tabellen nedenfor fremgår målpris for de ulike kornartene for avtaleåret , akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og avvik fra målpris for avtaleåret i sin helhet. Det var ikke fastsatt styringspriser ettersom det ikke var overnoteringer i Tabell 1. Norske Felleskjøps innrapporterte prisuttak for korn i avtaleåret Priser i øre per kg Målpris Akkumulert noteringspris for avtaleåret Avvik prisuttak målpris Kornart Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg Havre Oljevekster Selv om det er to overnoteringer på korn i inneværende avtaleår, vil det ikke bli styringspriser neste år. Det var kjent allerede ved årets jordbruksoppgjør at det gikk mot en overnotering for mathvete. I forhandlingene ble partene enige om å se bort fra overnoteringen på mathvete. I Jorbruksavtalen for (s. 7) er dette formulert på følgende måte: Overnoteringen på mathvete, som gjennomsnitt for avtaleåret , har overskredet målprisen. Overnoteringen skyldes internasjonale markedsforhold der det i en situasjon med null-toll på importert korn, ikke har vært mulig å overholde fastsatt målprisnivå for matkorn. Partene er derfor enige om at det ikke fastsettes særskilt styringspris for avtaleåret I ettertid har SLF hatt en dialog med LMD vedrørende havre, og en vil kommende avtaleår også se bort fra overnoteringen på havre. Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet ved Felleskjøpets mottaksanlegg i Drammen, Holmestrand, Larvik og Kambo. Prisene noteres hver uke og inkluderer alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Ved beregning av akkumulert noteringspris vektes notert ukepris med ukentlige tilførsler av den enkelte kornart hos alle mottaksanlegg hvor Felleskjøpet har førstehåndsomsetning. Øvre prisgrense er definert som målpris + 10 prosent, og prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kornartene i løpet av avtaleåret. Når det likevel har vært tolladministrering skyldes dette importbehov for å supplere norsk produksjon. 4 Målprisrapport for avtaleåret

7 1.1.2 Prisutvikling De neste figurene presenterer kurvene over de ukentlig veide noteringsprisene gjennom avtaleåret Priskurvene stimulerer til levering av korn forholdsvis tidlig i avtaleåret. Markedsregulator ønsker så tidlig som mulig oversikt over den totale kornavlingen for å få kanalisert denne videre inn i matmel- og kraftfôrindustrien Mathvete I figuren nedenfor fremgår målpris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Figur 1. Kurve over prisuttak for mathvete i avtaleåret Prisen for mathvete lå 8-9 øre under målpris i starten av avtaleåret og innhøstingsperioden. En stor andel av mathveten levert mottaksanleggene til Felleskjøpgruppen ble mottatt i ukene 32 37, ca. 45 prosent. Prisen steg fra uke 40. Det ble også levert relativt mye mathvete de første fem ukene på nyåret, mens noteringsprisen var på det høyeste. Figuren viser at prisen faller frem mot neste avtaleår. Prisnoteringen for mathvete som gjennomsnitt for avtaleåret har overskredet målprisen med ett øre. Det var klart allerede under vårens jordbruksoppgjør at mathveten gikk mot en overnotering. Det har vært meget spesielle prisforhold internasjonalt dette året, med svært høye priser på korn. En har derfor kunnet importere mathvete tollfritt til Norge fra 1. september og ut avtaleåret. I Jordbruksavtalen for ble partene, med begrunnelse i de internasjonale markedsforholdene som har gitt null-toll på importert korn, enige om at det ikke skal fastsettes en særskilt styringspris på mathvete for Det blir derfor den nye målprisen på 2,35 kr per kg som vil bli gjeldene Matrug I figuren nedenfor fremgår målpris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Målprisrapport for avtaleåret

8 Figur 2. Kurve over prisuttak for matrug i avtaleåret Noteringsprisen for matrug har vært lik målprisen på 1,99 kr per kg i store deler av avtaleåret. Det er relativt små kvanta med rug som leveres sammenlignet med de øvrige kornslagene. Allerede i uke 36 var 77 prosent av den totale mengden matrug levert mottaksanleggene til Felleskjøpgruppen avregnet. Små volum gjør det vanskeligere å prognosere de utslagene ulike tillegg og trekk gir på noteringsprisen. Leveringsavtaletillegg og trekk for manglende KSL-godkjenning slår i sterkere grad ut på oppnådd ukepris for matrug sammenlignet med de øvrige kornslagene, og en ser at noteringsprisen enkelte uker ligger over og andre uker under målprisnivået. Prisuttaket for matrug som gjennomsnitt for året endte på målpris, og det vil derfor være ny målpris på 2,19 kr per kg som vil være gjeldende i avtaleåret Bygg og havre I figuren nedenfor fremgår målpris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Figur 3. Kurve over prisuttak for bygg i avtaleåret Ved inngangen til avtaleåret ble intensjonsprisene på bygg og havre erstattet av målpriser på disse varene. Kurven for bygg viser mye av det samme forløpet som kurven for mathvete. Det var 6 Målprisrapport for avtaleåret

9 en stabil pris på 1,77 kr per kg de første ukene av avtaleåret, godt under målprisen på kr 1,81, etterfulgt av jevn stigning utover høsten. Prismekanismen benyttes i noe større grad på bygg enn på mathvete med større prisdifferensiering, og høyeste notering var 1,95 kr per kg. Figuren over viser at det var en relativt lang periode midt i avtaleåret der noteringsprisen var høy. Deretter falt prisen relativt kraftig fram til uke 17, da den flatet ut et godt stykke under målpris. Laveste pris var 1,76 kr per kg. Prisuttaket for bygg som gjennomsnitt for året endte på målpris, og det vil derfor være ny målpris på 2,01 kr per kg som vil være gjeldende for avtaleåret Figur 4. Kurve over prisuttak for havre i avtaleåret Figuren over viser ukentlig oppnådde noteringspriser for havre, og kurven viser om lag samme mønster som for bygg. Høyeste notering for havre var 1,81 kr per kg, og havre tangerte dermed øvre prisgrense til forskjell fra bygg. Ved inngangen til mars startet et betydelig prisfall, og fra uke 7 til uke 12 ble prisen redusert med hele 24 øre per kg (14 %). Det var imidlertid kun små kvanta med havre som ble levert Felleskjøpgruppen etter uke 12, og selv med en noteringspris langt under målpris de siste ukene av avtaleåret klarte man ikke å unngå en overnotering for havre med ett øre. Situasjonen for havre har på samme måte som for mathvete vært høye internasjonale priser som har medført at det har vært tollfritt å importere havre siden september I Jordbruksavtalen for (s. 5), står det at: "Overnotering ift. målpris kan skyldes internasjonale markedsforhold med null-toll på importert vare, og at markedsregulator ikke har kunnet overholde fastsatt målprisnivå. Partene er enige om at det i slike tilfeller ikke skal fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret" Ut fra dette har det vært grunnlag for å se bort fra overnoteringen også for havre. På bakgrunn av at overnoteringen er liten, og at det for havre på samme måte som for mathvete har vært tollfritt å importere vare siden september 2007, er det besluttet at markedsregulator ikke behøver å forholde seg til en styringspris på havre i , men til den nye målprisen på 1,85 kr per kg Oljevekster Målprisen for avtaleåret har vært 4,39 kr per kg, som også ble endelig prisuttak. Det er dermed ingen overnotering som gir grunnlag for styringspris i Kurven over prisuttak vil ikke bli fremstilt, da prismekanismen i svært liten grad benyttes for oljefrø. Noteringsprisen har stort sett vært på nivå med målpris (4,37-4,39 kr per kg). På samme måte som for rug er det liten produksjon av oljefrø, og det meste av avlingen leveres i innhøstingssesongen (83 % per uke 38). Målprisrapport for avtaleåret

10 1.1.3 Markedsvurdering Verdensmarkedet har dette avtaleåret vært preget av meget høye priser på korn og en rekke kraftfôrråvarer. Det har vært historisk høye priser, og korn har dermed vært gjenstand for en rekke avisartikler og nyhetsoppslag dette året. Med avtalte målpriser i jordbruksavtalen for korn og oljefrø ble den norske kornprisen i liten grad påvirket av den voldsomme prisoppgangen internasjonalt, men den lille overnoteringen på mathvete og havre viser at vi også påvirkes noe av de internasjonale prisene her hjemme. Prisnivået i september ble så høyt at det passerte nivået for norsk engrospris. Ved administrering av tollsatsene for disse varene fastsettes satsen ut fra differansen mellom en norsk engrospris og en lavere importpris. Prisnivået internasjonalt førte da til at det første gang siden gjeldene markedsordning for korn ble innført, ble tollfritt å importere matkorn og flere kraftfôrråvarer. Imidlertid fortsatte prisoppgangen også etter september, og siden det ikke lenger var mulig å redusere tollsatsen i takt med prisoppgangen, ble den videre prisøkningen etter 1. september en kostnadsøkning for industrien som hadde behov for å importere korn. Dette ga økt interesse for det norske kornet hos produsenter av både matmel og kraftfôr, og interessen økte etter hvert som stadig flere kraftfôrråvarer passerte prisnivået for null-toll utover høsten I en periode vinteren 2008 var det også interessant for kraftfôrindustrien å kjøpe norsk mathvete fremfor importert fôrhvete, noe som bidro til ytterligere skjerping av konkurransen om å få ta hånd om den norske hveten. I februar og mars viser analyser basert på data fra Tvinn at importert fôrhvete kostet hhv. 2,49 og 2,39 kr per kg (cif). Dette er betydelig høyere enn norsk engrospris på mathvete, og det er også høyere enn noteringsprisen i samme periode. En sammenligning av prisnivå i Norge og internasjonalt er vist i neste figur. Mathvete i Nord-Amerika og Tyskland representerer internasjonale priser. Prisutviklingen viser en sterk prisstigning høsten 2007 og frem til mars 2008, deretter et betydelig prisfall i Nord-Amerika i mars Tyske priser falt også i denne perioden, men dette er kun små endringer sammenlignet med nordamerikansk hvete. Dette har sammenheng med at det ble spekulert i amerikansk mathvete i denne perioden av hedgefond. Norsk engrospris på mathvete er lagt inn i figuren som et sammenligningsgrunnlag, og figuren viser den stabile prisutviklingen på den norske varen. Figur 5: Prisutvikling for mathvete i Nord-Amerika, Europa og Norge fra til omregnet til norske kroner. Kilde: IGC, NFK og SLF 8 Målprisrapport for avtaleåret

11 Forklaring til prisene: Alle priser er i NOK per tonn. Internasjonale priser er omregnet til NOK ved bruk av valutakurser fra Norges Bank den aktuelle uken Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB Europeisk hvete: Tysk B-hvete. FOB Norsk mathvete: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for PNS (prisnedskriving) og håndteringskostnader. Verdens samlede produksjon av hvete er fremstilt i Tabell 2, og produksjonen var noe større i enn året før. Mye av de høye verdensmarkedsprisene skyldes derfor andre årsaker enn sviktende produksjon; årsaker som høye oljepriser, produksjon av biodrivstoff og spekulasjon i råvarepriser, som alle virker prisdrivende. Tabell 2. Verdens produksjon, handel, forbruk og lager av hvete de siste 4 kornår angitt i millioner tonn. Tallene for er foreløpige tall per 31. juli Produksjon Handel Forbruk Lager Årlig lagerendring Lager hos de 5 største eksportørene ) Argentina, Australia, Canada, EU og USA Kilde: International Grains Council. Grain Market Report. 31. juli GMR No Tabell 2 viser at verdens forbruk av hvete er redusert siste to kornår. Dette skyldes trolig at en i dette tidsrommet har hatt høyere priser enn normalt. Ved høye priser på hvete sammenlignet med andre mulige råvarer som kan benyttes til dyrefôr, vil forbruksmønsteret tradisjonelt endre seg i favør andre råvarer. Lagrene etter sesongen er på et historisk lavt nivå lavt nivå. I følge IGC forventes lagrene ved utgangen av sesongen å være økt. Den totale norske produksjonen 1 av korn og oljevekster av 2007-års avling var tonn. Dette er en økning på 3 prosent sammenlignet med Det var økt produksjon av hvete, havre og rug, mens den for bygg ble redusert med 18 prosent. Dette er vist i Tabell 4. Sommeren 2007 ga noen utfordringer med fuktig vær i innhøstingssesongen på Østlandet, og fra Trøndelag ble det meldt om problemer med å få høstet kornet i det hele tatt. Det produseres lite hvete i Trøndelag. Problemene i denne regionen påvirket derfor ikke matandelen for hveten som ble 80 prosent. Dette er noe under gjennomsnittet for , men høyere enn i Matandelen for rug ble 66 prosent, og dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet for som er 84 prosent. Total salgsavling for de ulike artene er fremstilt i tabellene nedenfor, og sammenlignet med tidligere år. 1 Med produksjon menes her totalproduksjon fratrukket såkorn og leiemaling. Målprisrapport for avtaleåret

12 Tabell 3. Produksjon av norsk hvete og rug sesongen ( tonn) Hvete Tilgang Mat Fôr Totalt Mat Fôr Totalt Kilde: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor. Rug Tabell 4. Produksjon av norsk bygg, havre, samt proteinvarene erter og oljefrø sesongen (tonn). Tilgang Bygg Havre Erter Oljefrø Kilde: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor Import Kraftfôr- og matmelindustrien er avhengig av å supplere norsk produksjon med import av korn og andre råvarer. Volum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Dette volumet tas inn via importkvoter til redusert eller ingen toll, der tollsatsen fastsettes av SLF på bakgrunn av differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris. Som tidligere beskrevet medførte de høye verdensmarkedsprisene tollfrihet på import av matkorn til Norge fra 1. september 2007, da cif-importpris ble høyere enn norsk engrospris for disse varene. Det har av samme grunn også vært tollfritt å importere fettråvarer og flere andre råvarer som brukes ved tilvirking av kraftfôr, mens enkelte proteinråvarer har vært ilagt en lav tollsats deler av året. Det fastsettes egne kvoter på matkorn og på karbohydratråvarer til kraftfôrproduksjon. I løpet av kvoteåret har SLF tildelt følgende importkvoter for korn og råvarer til kraftfôr: Tabell 5: Importkvoter (i tonn) fordelt i avtaleåret ( ) Periode Korn til mat Råvarer til kraftfôr Rapsfrø August November Mai Totalt for Kvoteutnyttelse pr av tildelt kvote 82 % 79 % 92 % Kilde: SLF. 10 Målprisrapport for avtaleåret

13 Samtlige kvoter blir fastsatt på bakgrunn av prognoser fra markedsregulator over norsk produksjon og forbruk, og fordeles ved auksjon. Gjennomsnittlig auksjonspris har vært 1 øre per kg. Kvoteutnyttelsen per 1. juli viser at importørene fremdeles hadde mer igjen av kvotene sine. Dette har sammenheng med at tildelte kvoter er gyldige til 31. august De endelige tallene vil ikke foreligge før et stykke ut i september, da kvoteåret er forskjøvet med 2 måneder i forhold til jordbruksavtaleåret. Import av korn utenom kvotene er marginal dersom en ser bort fra de områder hvor det er gitt tollfritak, som fiskefôr etc. 1.2 Melkesektoren Innledning Målpris for ku- og geitemelk for avtaleåret ble fastsatt i jordbruksoppgjøret Det er ingen endringer i noteringsgrunnlaget fra tidligere avtale. Målprisen i avtaleåret er kr 3,94 per liter. Dette er en økning fra forrige avtaleperiode på 0,10 kr/liter Prisuttak for melk for avtaleåret For avtaleåret har markedsregulator tatt ut en veid akkumulert noteringspris på 3,94 kr/l, noe som er i samsvar med Jordbruksavtalens målprisbestemmelser. Tabell 6.. Prisuttak for avtaleåret for melk (kr/liter) Representantvare Målpris Noteringspris Avvik Melk som oppfyller kravspesifikasjon for uforedlet melk i forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren 2. 3,94 3,94 0,00 I figuren og tabellene nedenfor framgår prisuttaket for avtaleåret uke for uke. Målprisrapport for avtaleåret

14 4,20 4,15 4,10 4,05 kr pr. liter 4,00 3,95 3,90 3,85 3,80 3, uke målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris Figur 6. Prisuttaket i avtaleåret Målprisrapport for avtaleåret

15 Tabell 7. Veide og akkumulerte noteringspriser for 2. halvår 2007 i avtaleåret Uke Noteringspris, kr/liter Volum solgt, mill. liter Akkumulert noteringspris, kr/liter Akkumulert volum, mill. liter Akkumulert beløp, mill. kr 27 3,94 26,2 3,94 26,2 103,1 28 3,94 25,5 3,94 51,7 203,7 29 3,94 25,2 3,94 76,9 302,9 30 3,94 25,3 3,94 102,2 402,6 31 3,94 24,9 3,94 127,1 500,6 32 3,99 24,8 3,95 151,9 599,7 33 3,99 24,4 3,95 176,3 697,0 34 3,99 24,6 3,96 200,9 795,0 35 3,99 24,6 3,96 225,5 893,3 36 3,99 24,8 3,96 250,3 992,3 37 3,99 25,2 3,97 275,5 1092,8 38 3,99 25,8 3,97 301,2 1195,6 39 3,94 26,2 3,97 327,5 1298,9 40 3,94 26,8 3,96 354,2 1404,4 41 3,94 27,3 3,96 381,5 1512,0 42 3,94 28,0 3,96 409,5 1622,2 43 3,94 28,6 3,96 438,1 1734,7 44 3,94 29,2 3,96 467,3 1849,9 45 3,92 29,6 3,96 496,9 1966,0 46 3,92 29,9 3,95 526,8 2083,3 47 3,92 30,4 3,95 557,2 2202,4 48 3,92 30,6 3,95 587,8 2322,2 49 3,92 30,8 3,95 618,6 2442,9 50 3,92 31,2 3,95 649,7 2565,0 51 3,84 33,3 3,94 683,1 2692,9 52 3,84 31,2 3,94 714,3 2812,9 1 (31. des) 3,90 4,7 3,94 719,0 2831,1 Målprisrapport for avtaleåret

16 Tabell 8. Veide og akkumulerte noteringspriser for første halvår 2008 i avtaleåret Uke Noteringspris, kr/liter Volum solgt, mill. liter Akkumulert noteringspris, kr/liter Akkumulert volum, mill. liter Akkumulert beløp, mill. kr 1 3,90 24,9 3,94 743,8 2928,2 2 3,90 31,5 3,94 775,4 3051,2 3 3,90 31,4 3,93 806,8 3173,5 4 3,90 31,3 3,93 838,1 3295,6 5 3,90 30,3 3,93 868,4 3413,8 6 3,90 31,0 3,93 899,4 3534,9 7 3,90 31,1 3,93 930,5 3656,2 8 3,94 30,7 3,93 961,2 3777,2 9 3,94 29,2 3,93 990,4 3892,3 10 3,94 30,8 3, ,2 4013,5 11 3,94 30,7 3, ,9 4134,5 12 3,86 31,1 3, ,0 4254,4 13 3,86 29,1 3, ,1 4366,7 14 3,96 31,0 3, ,1 4489,6 15 3,96 30,8 3, ,9 4611,4 16 3,96 30,8 3, ,7 4733,6 17 3,96 30,9 3, ,6 4855,8 18 3,96 30,6 3, ,2 4976,8 19 3,96 30,9 3, ,0 5099,1 20 3,96 31,7 3, ,7 5224,5 21 3,99 29,6 3, ,3 5342,5 22 3,99 30,0 3, ,3 5462,2 23 3,99 26,8 3, ,1 5569,2 24 3,99 14,8 3, ,9 5628,5 25 3,99 28,0 3, ,9 5740,2 26 3,99 26,9 3, ,8 5847,4 27 (30. juni) 3,99 5,0 3, ,8 5867, Markedsforhold I avtaleåret var det sju aktører i markedsordningen for melk. Av disse er TINE dominerende. Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk kan i denne sammenheng betegnes som mellomstore, mens de tre siste aktørene er små. Det ble brukt mill. liter melk til videre bearbeiding i avtaleåret , mot mill. liter forrige avtaleår. 14 Målprisrapport for avtaleåret

17 Tabell 9. Anvendt melk som råvare per aktør i markedsordningen for melk, 1000 liter 2. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Tine Industri S. Finden Q-meieriene Normilk Kraft Food Rørosmeieriet Lillehammer ysteri Ryfylkemeieriet Sum Tallene for 1. halvår 2008 er ikke revisorbekreftede og må derfor betraktes som foreløpige tall. Anvendelse av melk som råvare går i all hovedsak til ost og flytende melk. Fordelingen mellom produktgruppene er relativ stabil. Årlig er det er ca mill. liter melk som går til produksjonen av ost, mens 600 mill. liter går til flytende melkeprodukter. Tørrmelkprodukter avtar ca. 150 mill. liter melk, mens det er ca. 140 mill. liter biprodukter som benyttes til videre bearbeiding, blant annet til smør. Det bearbeides om lag 20 mill. liter geitemelk i året. To tredeler av norsk melkeproduksjon, ca mill. liter, går til produksjon for dagligvaremarkedet. Dominerende vareslag i dagligvaremarkedet er flytende melk og ost. I industrimarkedet er omsetningen tilsvarende ca. 350 mill. liter melkeråvare, dominerende varer er melkepulver og ost. Norge eksporterer også en del meierivarer, i all hovedsak modnet gulost, tilsvarende ca. 145 mill. liter melkeråvare eller ca tonn ost. Tabellen nedenfor viser hvordan anvendte mengder melk fordeler seg mellom ulike markeder og produkter. Målprisrapport for avtaleåret

18 Tabell 10. Avregnede mengder melkeråvare i Prisutjevningordningen for melk fordelt på aggregerte produktgrupper, 1000 liter. Dagligvare halvår 2.halvår 1.halvår 2.halvår 1.halvår Flytende melk Ost Tørrmelk Geitmelkprod Biprod Sum dagligvare Flytende melk Industri Ost Tørrmelk Geitmelkprod Biprod Sum industri Eksport/ Ost markedsreg. Geitmelkprod Sum eksport/markedsreg Sum flytende melk Sum ost Sum tørrmelk Sum geitmelkprod Sum kumelk Sum totalt ku- og geitmelk (eks biprod.) Sum biprod Tallene for 1. halvår 2008 er ikke revisorbekreftede og må derfor betraktes som foreløpige tall Import og eksport av meieriprodukter Som tabellen og figurene under viser så øker importen av meieriprodukter. Det er ost som er det dominerende produktet og som viser den største importøkningen. Yoghurt og syrnet melk er nest største produktgruppe blant importerte meieriprodukter. Også når det gjelder eksport er ost det dominerende produktet. Eksporten er vesentlig større enn importen, men viser i motsetning til importen en nedadgående trend. Flytende melk og smør er også av en viss betydning når det gjelder eksport. Tallene er i tabellen og figurene delt opp per halvår for å kunne sammenlikne bedre med utviklingen i første halvår av Målprisrapport for avtaleåret

19 Tabell 11. Import og eksport av meierivarer i 1. halvår , tonn. import flytende melk 0, tørr- /konsentrert melk yoghurt og syrnet melk myse smør ost Totalt import eksport flytende melk tørr- /konsentrert melk yoghurt og syrnet melk myse smør Ost Totalt eksport Tonn halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår flytende melk tørr- /konsentrert melk yoghurt og syrnet melk myse smør Figur 7. Import av meieriprodukter unntatt ost fra 2004 til 1. halvår Målprisrapport for avtaleåret

20 2, tonn 1,5 1 0, halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår flytende melk tørr- /konsentrert melk yoghurt og syrnet melk myse smør Figur 8. Eksport av meieriprodukter unntatt ost fra 2004 til 1. halvår tonn halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår import eksport Figur 9. Eksport og import av ost fra 2004 til 1. halvår TINEs prognoser for prisnoteringer i avtaleåret I Jordbruksoppgjøret 2008 ble man enige om å øke målprisen på melk med 17 øre per liter, opp til 4,11 kr per liter fra 1. juli og ytterligere opp med 20 øre til 4,31 kr/liter fra 1. januar De siste årene har noteringsprisen variert gjennom året ut fra melketilgang og behov. Prisen har ligget noe over målpris i 2. og 3. kvartal og noe under målpris i 1. og 4. kvartal. I tillegg har prisen vært redusert kraftig i jule- og påsketider. TINE Råvare legger i prognosene for opp til å fortsette dette mønsteret. De legger opp til å ta ut målpris som snitt for hvert av halvårene, basert på at de forutsetter at målpris kan tas ut i markedet. Dersom det viser seg vanskelig å ta ut målprisen i markedet vil prognosene revideres og prisendringer vil bli varslet 14 dager i forkant. 18 Målprisrapport for avtaleåret

21 4,60 4,50 4,40 kr pr. liter 4,30 4,20 4,10 4,00 3, uke målpris øvre prisgrense Prognose noteringspris, kr/liter Figur 10. Prognoserte noteringspriser for Kjøttsektoren Prisuttak i avtaleåret Av tabellen nedenfor fremgår målpris/styringspris for avtaleåret , akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og avvik fra målpris/styringspris for avtaleåret i sin helhet. For sau/lam og gris har markedsregulator forholdt seg til målpris i avtaleåret , mens det for storfekjøtt har vært styringspris. Det har vært underskudd av samtlige tre kjøttslag i løpet av avtaleåret Mot slutten av avtaleåret ble det for første gang siden det tollbaserte importvernet ble innført i 1995 gjennomført tolladministreringer på samtlige tre kjøttslag, delvis samtidig. Dette har gjentatt seg i avtaleåret , der man i løpet av første halvår hadde tolladministrering av samtlige tre kjøttslag, også da delvis samtidig. Som tabellen under viser har det vært rom for å ta ut noe høyere priser enn målpris/styringspris. Storfe ble overnotert med 9 øre per kg, lam med 6 øre per kg, mens gris ble overnotert med 3 øre per kg. Overnoteringen innebærer at markedsregulator må forholde seg til en styringspris for avtaleåret for samtlige kjøttslag, som ligger tilsvarende mange øre under avtalt målpris. Målprisrapport for avtaleåret

22 Tabell 12. Prisuttak for avtaleåret for storfe, får og svin. (kr/kg) Varegruppe Representantvare Målpris / styringspris Noteringspris Avvik Storfe 1 ung okse, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2-, 2, 2+) 42,04 42,13 0,09 Sau/lam, 2 2+) 50,00 50,06 0,06 lam, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2-, 2, Gris slaktegris klasse E, (inntil 90kg) 26,22 26,25 0,03 1) Målprisen for storfe var kr 42,19 per kg, men markedregulator måtte for avtaleåret forholde seg til en styringspris på kr 42,04 per kg jf. overnotering foregående avtaleår. 2) Gammelnorsk sau og dielam, samt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september er ikke inkludert i målprisgrunnlaget. Markedsregulator har ansvar for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. Utgangspunktet for noteringsprisen er engrospriser for hele slakt ved Nortura BA sine slakterianlegg på Rudshøgda, i Trondheim og på Forus ved Stavanger. Noteringsprisen er et veid snitt etter ukentlige tilførsler, korrigert for de ulike kvaliteter. Pris på økologisk vare inngår ikke i målprisberegningene. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målprisen +10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kjøttslagene i løpet av avtaleåret. Når det likevel har vært tolladministrering skyldes dette anmodning om import grunnet underdekning av norsk vare Markedsbalansen i kjøttmarkedet Tabellen nedenfor viser en oversikt over markedsbalansen for Her er vist til antatt produksjon, import (referer kun til importkvoter målt i hel/halv slakt) og forventet engrossalg for 2008 per juli Videre er også produksjon og salg sammenstilt med tallene for Oversikten baserer seg på markedsprognoser per juli Som tabellen under viser forventes både produksjon og omsetning av samtlige tre kjøttslag å øke i 2008 sammenlignet med Veksten i produksjon er imidlertid ikke tilstrekkelig til å imøtekomme forventet etterspørselsøkning. Særlig er underskuddet i storfekjøttmarkedet betydelig. Tabell 13. Markedsbalanse. Vist prognose for 2008, samt endring fra 2007 Produksjon Import Engrossalg Markedsbalanse tonn Endring fra 2007 tonn tonn Endring fra 2007 tonn Svin ,2 % ,8 % Storfe ,6 % ,3 % Sau/lam ,1 % ,5 % Sum Kilde: Markedsprognose kjøtt og egg, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura, per juli Målprisrapport for avtaleåret

23 1.3.3 Markedsutvikling storfe Prisutvikling I figuren nedenfor fremgår målpris og løpende noteringspris for avtaleåret Figur 11. Målprisuttak storfe avtaleåret Som figuren viser økte noteringsprisen betraktelig mot slutten av avtaleåret. De første noteringene i avtaleåret lå om lag 10 øre over styringsprisen, men fra uke falt prisen med ca. 60 øre, og figuren viser hvordan noteringene ble liggende under styringsprisen frem til uke 46. På dette tidspunkt steg prisen, og prisuttaket ble liggende stabilt 5-10 øre over styringsprisen i en lang periode. Mot slutten av avtaleåret økte noteringsprisen betydelig, fra 42,09 øre per kg i uke 15 til siste notering i uke 26 på kr 44,17 per kg. Prisøkningen på slutten av avtaleåret hadde sammenheng med jordbruksoppgjøret der ny målpris for siste halvår 2008 ble satt til kr 44,39, opp kr 2,20 fra 1. juli For avtaleåret som helhet endte markedregulator da med å ta ut en høyere pris enn styringsprisen. Akkumulert pris ved avtaleårets slutt ble kr 42,13 per kg, 9 øre over styringsprisen på kr 42,04 per kg. Markedsregulator vil derfor måtte forholde seg til en styringspris på kr 44,30 i første halvdel av avtaleåret , som ligger tilsvarende 9 øre under ny målpris Reguleringsbeholdning Reguleringslageret av storfekjøtt var tomt ved inngangen til avtaleåret Etter tre måneder ble det lagt noe vare på lageret som siden holdt en moderat beholdning gjennom perioden oktober januar. På det meste telte lageret knappe 270 tonn i ukene Fra og med uke har imidlertid lageret vært tomt. Målprisrapport for avtaleåret

24 Tilgang på varer 2 Underskuddet som oppstod i storfekjøttmarkedet i løpet av avtaleåret har som gjennomgangen av prisuttaket og utviklingen i reguleringslageret viser, holdt seg gjennom hele avtaleåret Det har vært et vedvarende underskudd i storfekjøttmarkedet med behov for administrativ tollnedsettelser gjennom store deler av året. Med unntak av perioden 1. oktober 10. desember har det vært administrativt nedsatte tollsatser for storfe gjennom hele avtaleåret. Det er i hovedsak tollsatsene for hel/halv slakt av storfe (samt kvarte skrotter omsatt som for- og bakpart sammen) som har vært administrert ned, men også tollsatsen for kvarte skrotter omsatt som bakparter alene, har vært nedsatt i perioder 3. Tollsatsene for hel/halv slakt har vært satt ned til prosent av de ordinære tollsatsene på kr 32,28 per kg, mens bakpartene har vært satt ned til prosent av de ordinære tollsatsene på kr 66,40 per kg. For avtaleåret som helhet ble det totalt slaktet tonn storfekjøtt, snaue 1000 tonn under det som ble slaktet i foregående avtaleår. Totalt har det derimot blitt tilført markedet tonn, hvilket tilsvarer en økning på 4 prosent fra avtaleåret Norskprodusert andel utgjør 87 prosent, mot 92 prosent i avtaleåret I løpet av avtaleåret ble det totalt importert tonn storfekjøtt under tolltariffens kapittel 2, derav 6700 tonn (54 prosent) er tatt inn på de administrerte varenumrene i perioden juli september og desember juni. Beinfrie stykningsdeler som er den typiske importen gjennom ulike kvoter utgjør 5500 tonn (45 prosent). Importen som relaterer seg til administrative tollnedsettelser er utelukkende tatt inn fra Europa, derav 70 prosent har hatt tysk opprinnelse. Øvrig vare er dansk og finsk, samt noe fransk. Av det som ble tatt inn som beinfrie stykningsdeler første halvår 2008, totalt 2800 tonn, hadde 2100 tonn sitt opphav i Namibia og Botswana. Utnyttelsen av den tollfrie importkvoten på 2700 tonn fra disse landene er dermed foreløpig 78 prosent. I tillegg til denne importen, er det i løpet av første halvår 2008 tatt inn 390 tonn på WTO-kvoten for storfekjøtt på 1084 tonn, hvilket tilsvarer 36 prosent av kvoten. Denne kvoten ble omsatt til rekordhøy minstepris på kr 50,57 per kg for Både WTO-kvoten og Namibia/Botswana-kvoten ble godt utnyttet i 2007 med utnyttelsesgrad på henholdsvis 86 og 100 prosent. Tilsvarende ble det eksportert totalt 550 tonn storfekjøtt i avtaleåret , derav 230 tonn relaterer seg til rent storfekjøtt (tolltariffens 0201 og 0202). For øvrig er det i all hovedsak slakteavfall som er eksportert. Det er ikke foretatt reguleringseksport i løpet av første halvår Markedsutvikling gris Prisutvikling I figuren nedenfor fremgår målpris og løpende noteringspris for slaktegris for avtaleåret Kilde for norsk slaktestatistikk: SLF per Kilde for import og eksportstatistikk: Handelsstatistikken til SSB per juni Kilde for utnyttelse av kvoter: SLF. 3 Henviser her til tolltariffens følgende varenumre: / , / og / Totalt tilført markedet defineres som norsk produksjon + import - eksport. Handelen er definert ved de varenummer i tolltariffen som omfatter storfekjøtt under følgende posisjoner: 0201, 0202, 0206 (ikke lever) og Målprisrapport for avtaleåret

25 Figur 12. Målprisuttak gris avtaleåret Avtaleåret ble innledet med notering på kr 26,65 per kg, 43 øre over målprisen på kr 26,22 per kg. Etter fire uker falt prisen ned til målprisnivå. Her lå prisen mer eller mindre uendret frem til uke 43 da prisuttaket gradvis ble økt til sin høyeste notering i uke med kr 27,31 per kg. Dette prisuttaket har sammenheng med jul og nordmenns spisevaner i denne høytiden. Etter at julematen var sikret, falt prisen ned til sin laveste notering i uke 52, da noteringsprisen var 25,71 kr per kg. Fra uke 1 til uke 25 lå prisen stabilt på om lag 25,90 kr per kg. Siste notering er kr 26,40 per kg. Akkumulert pris er kr 26,25 per kg, et positivt avvik fra målprisen på kr 0,03. Markedsregulator vil derfor måtte forholde seg til en styringspris på kr 26,84 i første halvdel av avtaleåret , som ligger tilsvarende 3 øre under ny målpris på 26,87 kr per kg Reguleringsbeholdning Ved inngangen til avtaleåret var reguleringslageret for svinekjøtt tomt. I uke 51 ble det lagt noe vare på reguleringslageret, som telte rundt tonn i ukene Det var siden så godt som tomt noen uker, før det igjen begynte å bygge seg opp fra uke 11. Etter en topp på over 600 tonn i ukene 18-21, ble beholdningen noe redusert i løpet av juni måned, og telte 260 tonn ved utgangen av avtaleåret Tilgang på varer 5 Første halvår av avtaleåret var preget av underskudd i svinekjøttmarkedet, med overnotering av målpris, tomt reguleringslager og administrative tollnedsettelser alle seks månedene. Tollsatsene for hel/halv slakt av gris ble satt ned til prosent av ordinære tollsatser på kr 24,64 per kg. I tillegg ble tollsatsene for ikke utbeinet sideflesk (ribbe) satt ned til 35 prosent av ordinære tollsatser på kr 64,96 per kg i oktober måned. Etter nyttår har det imidlertid ikke vært behov administrativ import, og som gjennomganen av priser og reguleringsbeholdning viser, har markedet kommet seg i balanse igjen. 5 Kilde for norsk slaktestatistikk: SLF per Kilde for import og eksportstatistikk: Handelsstatistikken til SSB per juni Kilde for utnyttelse av kvoter: SLF. Målprisrapport for avtaleåret

26 I avtaleåret ble det slaktet totalt tonn svinekjøtt, hvilket tilsvarer en økning på 8 prosent (9000 tonn) fra avtaleåret Totalt ble det tilført markedet tonn, hvilket tilsier en økning på 11 prosent fra foregående avtaleår. Norskprodusert andel er 95 prosent, 2 prosentpoeng lavere enn i Totalt ble det importert 5900 tonn svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2 i avtaleåret , der 3350 tonn er tatt inn på de administrerte varenumrene i perioden juli desember Dette kjøttet er i all hovedsak tatt inn fra Sverige og Finland, men også noe fra Tyskland samt noen laster fra Nederland. Videre er det tatt inn 670 tonn spekt/røkt/saltet svinekjøtt under tolltariffens kapittel I løpet av første halvår 2008 er det tatt inn 500 tonn på WTO-kvoten på 1381 tonn, hvilket foreløpig tilsier en utnyttelse på 36 prosent. Tilsvarende hadde den en utnyttelsesgrad på 88 tonn i WTOkvoten omfatter hel/halv fryst slakt av gris. Tilsvarende ble det eksportert 1800 tonn under tolltariffens kapittel 2 i løpet av avtaleåret, derav 900 tonn i løpet av første halvår Det har ikke blitt foretatt reguleringseksport av svinekjøtt i løpet av første halvår Markedsutvikling lam Prisutvikling I figuren nedenfor fremgår målpris og løpende noteringspris for avtaleåret Det er fri prisdannelse for lam i juli og august (til og med uke 35). Figur 13. Målprisuttak sau/lam avtaleåret Etter fri prisdannelse de første ukene av avtaleåret ble prisen i uke 36 notert på 51,46 kr per kg. Den ble så fort satt ned et par kroner, og i uke 40 ble 49,15 kr per kg notert. Laveste notering gjennom avtaleåret var fem uker senere med kr 49,05 per kg. Uka etter lå prisen en krone høyere per kg, og 6 Totalt tilført markedet defineres som norsk produksjon + import - eksport. Handelen er definert ved de varenummer i tolltariffen som omfatter svinekjøtt under følgende posisjoner: 0203, 0206 (ikke lever) og Målprisrapport for avtaleåret

27 etter dette ble prisen holdt over målprisen på kr 50,00 per kg resten av avtaleåret. Avtaleåret avsluttes med notering på kr 53,17 per kg. Akkumulert pris ved avtaleårets slutt er kr 50,06, som er seks øre over målpris. Ny målpris for avtaleåret er 55,00 kr per kg. Dette er fem kroner høyere enn i avtaleåret , men markedsregulator vil måtte forholde seg til en styringspris på kr 54,94 etter overnoteringen på seks øre Reguleringsbeholdning Reguleringslageret var tomt ved inngangen til avtaleåret I uke 40 begynte det å komme noe vare på lager, som bygde seg opp mot en topp på tonn i ukene Siden var det nesten tomt igjen rundt årsskiftet, før det fikk en ny topp i ukene 4-10 med en beholdning på tonn. Fra og med uke 23 har lageret vært så godt som tomt, med 4 tonn på laget ved utgangen av avtaleåret Tilgang på varer 7 Markedet for lammekjøtt har vært preget av underskudd gjennom hele avtaleåret, med prisuttak godt over målpris gjennom hele andre halvår, og administrert nedsatte tollsatser i perioden desember april. Tollsatsene for hel/halv slakt har vært redusert til prosent av ordinære tollsatser på kr 32,49 per kg. Totalt ble det slaktet tonn sau- og lammekjøtt i avtaleåret , 7 prosent eller 1800 tonn mindre enn foregående avtaleår. Det norske markedet ble derimot tilført totalt tonn, 1 prosent mer enn foregående avtaleår, der norskprodusert vare utgjorde 83 prosent mot 91 prosent i avtaleåret Det ble importert til sammen 4600 tonn sau- og lammekjøtt under tolltariffens kapittel 2 i løpet av avtaleåret , der 4000 tonn relaterer seg til tolladministreringen av hel/halv slakt i perioden desember april. Dette kom utelukkende inn i form av fryst vare, og var i all hovedsak av newzealands eller australsk opprinnelse. For øvrig er det tatt inn 130 tonn på WTO-kvoten på 206 tonn, som dermed har en utnyttelsesgrad på 63 prosent per første halvår Denne ble så godt som fullt utnyttet i Det er for øvrig kun tatt inn 13 tonn fra Island til tross for at man her har mulighet for import av 600 tonn til sterkt redusert tollsats. Tilsvarende ble det eksportert til sammen 130 tonn sau- og lammekjøtt under tolltariffens kapittel 2. Det ble ikke foretatt reguleringseksport i løpet avtaleåret Kilde for norsk slaktestatistikk: SLF per Kilde for import og eksportstatistikk: Handelsstatistikken til SSB per juni Kilde for utnyttelse av kvoter: SLF. 8 Totalt tilført markedet defineres som norsk produksjon + import - eksport. Handelen er definert ved de varenummer i tolltariffen som omfatter sau- og lammekjøtt under følgende posisjoner: 0204 og Målprisrapport for avtaleåret

28 1.4 Eggsektoren Uttatt pris i avtaleåret I tabellen nedenfor framgår målpris, akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og tilhørende avvik for målprisvaren i avtaleåret Tabell 14. Prisuttak for avtaleåret for egg. Kroner per kg Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert Avvik noteringspris prisuttak-målpris Egg Egg klasse A over 53 g 14,18 14,22 + 0,04 Prisgrunnlaget for egg er prisnoteringer ved eggpakkerier/slakterier ved Norturas avdelinger i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målpris tillagt 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for avtaleåret veies etter ukentlige tilførsler i Nortura Markedsutvikling Uttatt pris i for egg over 53 g ble kr 14,22 per kg, 4 øre over avtaleårets målpris. 15,00 14,50 Kr/kg 14,00 13,50 Målpris Uttatt pris Figur 14. Prisuttak for egg for avtaleåret Noteringsprisen lå i første halvdel av avtaleperioden noe over målprisen, med en topp i januar og februar, for deretter å følge målprisen tett. I mars-mai har noteringsprisen ligget lik målprisen, mens den i juni har ligget ett øre under målpris. 26 Målprisrapport for avtaleåret

29 1.4.3 Tilgang på varer Tilførslene av egg til godkjente pakkerier i avtaleåret er på tonn. Dette er en økning på 5,5 prosent fra forrige avtaleår. Det har vært en underdekning av norskproduserte egg både i 2006 (1 600 tonn) og 2007 (2 600 tonn). Underskuddet ble dekket opp med import. Også i 2008 er det prognosert en underdekning av norskproduserte egg på om lag tonn, i følge Markedsprognose for kjøtt og egg pr. juli Det var en underdekning på 685 tonn første tertial og overdekning på 11 tonn 2. tertial i I 2008 forventes en økning i produksjonen på 5,3 prosent, mens salget forventes å øke med 2 prosent. Den økte produksjonen har ført til lavere import av skallegg i 2008 enn på samme tid i Reguleringslageret var ved både avtaleperioden 07/08 begynnelse og slutt på null. Ved årsskiftet var reguleringslageret på 81 tonn (mot 57 tonn ved samme tid året før). 1.5 Grøntsektoren Målprisendringer I Jordbruksavtalen ble det gitt et pristillegg for frukt og grønnsaker med 4,72 prosent fra 1. juli For poteter ble det fra samme dato gitt et tillegg på 17 øre. Det ble foretatt varierende endringer i målprisen for de ulike målprisvarene. Tabellen under viser de gjennomsnittlige tilleggene på årsbasis for de forskjellige produktene. Tabell 15. Gjennomsnittlige tillegg gitt i Jordbruksavtalen for grønnsaker og frukt. Øre per kg eller angitt enhet. Representantvare Endring i målprisen Tomat 60,40 Agurk, stk. 30,52 Rapidsalat, stk. 26,14 Kepaløk > 70 mm 26,85 Purre 86,57 Hvitkål 18,78 Rosenkål, 0,5 kg flowpk. 55,81 Blomkål, stk. 20,83 Reddiker, bunt 22,00 Gulrot 32,33 Knollselleri 35,46 Kruspersille, storbunt 57,53 Isbergssalat, stk - 0,67 Epler > 70 mm 50,00 Pærer > 65 mm 50,00 Plommer > 38 mm 152,80 Målprisrapport for avtaleåret

30 1.5.2 Grønnsaker Akkumulerte priser Produsentene av mange av grønnsaksslagene oppnådde gode priser gjennom hele avtaleåret Med unntak av isbergsalat ble det for alle frilandsgrønnsakene, som er målprisvare, tatt ut en pris som lå over målpris, og for enkelte av grønnsakene også en pris som lå godt over øvre prisgrense. For veksthusgrønnsakene var situasjonen en annen, her var det kun for Rapidsalat at det ble tatt ut en pris som lå over målprisen. Både for tomat og agurk ble det tatt ut en pris som lå under målpris. Tabell 16. Prisuttak for avtaleåret ( ) for grønnsaker. Øre per kg eller angitt enhet. Representantvare Målpris Notert pris Avvik Tomat Agurk, stk Rapidsalat, stk Kepaløk > 70 mm Purre Hvitkål Rosenkål, 0,5 kg flowpk Blomkål, stk Reddiker, bunt Gulrot Knollselleri Kruspersille, storbunt Isbergssalat, stk Pris- og markedsutvikling for veksthusgrønnsaker Prisen som ble oppnådd for tomater sommeren og tidlig høst 2007 lå stort sett under målpris, og i enkelte perioder betydelig under. Situasjonen sensommeren og høsten var stort sett preget av underdekning av norsk tomat og en betydelig import av tomater av ulike slag. De importerte tomatene var med på å presse prisen på norske tomater ned. I uke 38 gjorde prisen et hopp og i de påfølgende ukene ble prisen notert over målpris, dette som en følge av blant annet økte priser på importerte tomater. Da de nye norske tomatene kom på markedet på våren 2008 var produksjonen liten og prisen relativt høy. Men da målprisperioden begynte i uke 20 var det stor produksjon av norske tomater og prisen tomatprodusentene fikk var lav. De første ukene av målprisperioden våren 2008 ble prisen notert mer enn 4 kroner under målpris. Årsaken til dette var blant annet en stor import i ukene rundt målprisperiodens start. Videre frem mot avtaleårets slutt steg prisen noe, men en uryddig lagersituasjon, med perioder hvor det var mye tomat på lager, gjorde sitt til at prisen hele tiden holdt seg under målpris. For hele avtaleåret ble uttatt pris for tomater 15,44 kr per kg, 154 øre under Jordbruksavtalens målpris. Sammenlignet med foregående avtaleår var uttatt pris i kun 3 øre høyere, til tross for at målprisen ble hevet med 60 øre per kg. 28 Målprisrapport for avtaleåret