Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt og kraftfôr

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt og kraftfôr Rapport-nr. 13/ april 2008

2

3 Rapport: Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt, kraftfôr og matmel Dette er en oppdatering av rapporteringen om målpris og prisuttak jf. kapittel 4.1 og 4.2 i Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse, som ble overlevert Landbruks- og matdepartementet i februar måned. Avdeling: Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Rapport-nr.: 13/2008 Målprisrapport per

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Prisuttak for korn i perioden Prisutvikling Markedsvurdering Import Prognoser Melkesektoren Prisuttak for melk i perioden TINEs prognoser for april-juni Kjøttsektoren Prisuttak for kjøtt i perioden Storfe Prisutvikling Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognose Sau/lam Prisutvikling Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognoser Gris Prisutvikling Rapporttittel

5 Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognoser Eggsektoren Prisuttak for egg i perioden Prisutvikling Markedsvurdering Prognoser Grøntsektoren Grønnsaker Prisuttak for grønnsaker i perioden Markedsvurdering Prognose over varetilgang Frukt Prisuttak for frukt i perioden Poteter Prisuttak for poteter i perioden Markedsvurdering Prognose over varetilgang Prisutvikling på fjørfekjøtt og kraftfôr Fjørfekjøtt Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Markedsvurdering Kraftfôr Prisutvikling for kraftfôr i perioden Markedsvurdering andre kraftfôrråvarer...25 Målprisrapport per

6 4 Rapporttittel

7 1 Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Prisuttak for korn i perioden Mathvete ser ut til å få en liten overnotering i avtaleåret , mens øvrige kornslag forventes å nå målpris som gjennomsnitt for året. Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpets mottaksanlegg i Drammen, Holmestrand, Larvik og Kambo. Ved notering av ukepris ved målprisanleggene veies produsentprisene for basis kvalitet med tilført mengde til prisnoteringsanleggene den aktuelle uken. Ved beregning av noteringspris som gjennomsnitt for året vektes de noterte ukeprisene med ukentlig tilført mengde hos alle mottaksanlegg hvor Felleskjøpgruppen har førstehåndsomsetning. Tabell 1: Norske Felleskjøps innrapporterte prisuttak for perioden Priser i øre per kg. Kornslag Målpris Akkumulert noteringspris per uke 14 Avvik mellom prisuttak og målpris Prognosert avvik for avtaleåret Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg Havre Oljefrø Det vil bli overnotering for mathvete i inneværende avtaleår. Dette har sammenheng med den høye betalingsviljen som har vært for mathvete på verdensmarkedet i slutten av 2007 og til nå i Dette har blant annet ført til at prisen i Sverige nærmet seg norsk produsentpris i mars 2008, og dermed en potensiell fare for at enkelte ville finne det attraktivt å eksportere mathvete. På bakgrunn av dette valgte markedsregulator å endre priskurven for mathvete, slik at den varslede prisreduksjonen frem mot våren ble justert. Med noe høyere mathvetepris enn tidligere prognosert, ser prisuttaket ut til å ende på 216 øre per kg, og dermed en overnotering på 1 øre. SLF er kjent med at markedsregulator på bakgrunn av den spesielle situasjonen for internasjonal hvetepris vil be avtalepartene i årets jordbruksoppgjør om å fravike kravet om innføring av styringspris på mathvete kommende avtaleår. Akkumulert noteringspris ved utgangen av mars var lik avtalt målpris for bygg, matrug og oljefrø, mens den for havre fremdeles ligger ett øre over målprisen på 165 øre per kg. På grunn av avrunding er det i realiteten kun en reduksjon på 0,17 øre per kg i akkumulert pris som skal til for å unngå overnotering, og det leveres fremdeles noe havre, selv om kvantaene er små. Markedsregulator regner derfor med å komme ned på målpris også for havre innen utgangen av avtaleåret Prisutvikling I denne delen vises forholdet mellom målpris og kurven for uttatt noteringspris for de ulike kornslagene slik dette var registrert per uke 14, og slik det er prognosert ut inneværende avtaleår. Målprisrapport per

8 Figur 1: Priskurve for mathvete for avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert Figur 2: Priskurve for matrug for avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert Figur 3: Priskurve for bygg for avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert 6 Rapporttittel

9 Figur 4: Priskurve for havre for avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert Figurene i dette avsnittet viser at oppbyggingen av priskurven varierer betydelig for de ulike kornslagene. Markedsregulator holder seg innenfor øvre prisgrense for samtlige kornslag, og det er kun for havre at de i starten av januar var oppe på nivået for øvre prisgrense. Ettersom havre fremdeles ligger i overkant av målpris, når en ser prisuttaket for hele året, ser en at denne kurven etter siste justering har et bratt fall utover vinteren og en lav pris på våren for å forsøke å nå målpris som gjennomsnitt for året Markedsvurdering Det har ikke vært store endringer i det norske kornmarkedet siden SLF leverte rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse til LMD i februar. Selv om de norske kornprisene er stabile sammenlignet med den prisøkningen en har opplevd på det internasjonale kornmarkedet dette året, viser den lille overnoteringen på mathvete at vi også påvirkes av de internasjonale prisene her hjemme. De høye prisene på importert fôrhvete i starten av 2008, medførte at kraftfôrprodusentene begynte å finne det økonomisk interessant å benytte norsk matkorn ved tilvirking av kraftfôr. I november 2007 prognoserte markedsregulator med et overskudd av matkorn for sesongen Av dette ble til sammen tonn omdisponert til fôrhvete i desember. I ettertid har prisene på verdensmarkedet fortsatt å stige betydelig, og interessen for det norske kornet har økt hos produsenter av både matmel og kraftfôr. Markedsregulator har på bakgrunn av denne situasjonen ikke gått ut med noen nye tilbud om kompensasjon for nedskriving av resten av det prognoserte matkornoverskuddet. Markedsregulator planlegger å legge fram en ny prognose for tilgang og forbruk av korn i løpet av april, og vil da vurdere situasjonen på nytt. De høye internasjonale prisene vil trolig gi en historisk høy norskandel i matmelet dette året. Situasjonen på verdensmarkedet preges av noe fallende, men fremdeles høye priser på de fleste kornvarer. Knappe lagre gir høye priser også fram mot ny kornsesong. Prisene i det europeiske markedet er ikke ventet å falle vesentlig før ny avling nærmer seg innhøsting, mens ny hveteavling i USA har vært priset til samme nivå som inneværende års avlinger. Dette betyr at det er sannsynlig med høye priser også neste år. Prisutviklingen på mathvete i Nord-Amerika og Tyskland er vist i kommende figur. Denne viser et betydelig prisfall i Nord-Amerika i mars Tyske priser har også falt noe, men dette er kun små endringer sammenlignet med nordamerikansk hvete. Norsk engrospris på mathvete er lagt inn i figuren som et sammenligningsgrunnlag. Målprisrapport per

10 Figur 5: Prisutvikling for mathvete i Nord-Amerika, Europa og Norge fra til omregnet til norske kroner. Kilde: IGC, NFK og SLF Forklaring til prisene: Alle priser er i NOK per tonn. Internasjonale priser er omregnet til NOK ved bruk av valutakurser fra Norges Bank den aktuelle uken Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB Europeisk hvete: Tysk B-hvete. FOB Norsk mathvete: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for PNS (prisnedskriving) og håndteringskostnader Import Både matmel- og kraftfôrindustrien er avhengig av å supplere norsk råvare både med hensyn til volum, og av rent kvalitetsmessige krav. Volum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Kvotene fordeles normalt tre ganger årlig. Samtlige kvoter blir fastsatt på bakgrunn av prognoser fra markedsregulator over norsk produksjon og forbruk, og fordeles ved auksjon. Norske Felleskjøp har prognosert at importbehovet i inneværende sesong blir tonn kraftfôrråvarer, tonn matkorn og tonn oljefrø. Dette volumet tas inn via importkvoter til redusert eller ingen toll, der tollsatsen fastsettes av SLF på bakgrunn av differansen mellom norsk pris og verdensmarkespris på vare med referansekvalitet. Med de høye prisene på verdensmarkedet, har det siden september 2007 vært tollfritt å importere korn til Norge. Dette fordi cif-importpris siden september har vært høyere enn norsk engrospris for disse varene. Det er ikke tildelt nye importkvoter til nå i 2008, men det er lagt inn oppdatert utnyttelsesgrad av kvotene per 31. mars 2008 i tabellen nedenfor. 8 Rapporttittel

11 Tabell 2: Importkvoter (i tonn) fordelt i perioden , og prognose for avtaleåret Periode Korn til mat Råvarer til kraftfôr Rapsfrø August November Totalt per Til fordeling i mai 2008 (estimert) Totalt for Kvoteutnyttelse per av tildelt kvote 63 % 65 % 71 % Kilde: Norske Felleskjøp og SLF. Av det som til nå er importert innenfor matkornkvoten er 80 prosent benyttet til mathvete, 10 prosent er matrug, mens 5 prosent er spelthvete. Resten av importvolumet er durumhvete, rug og havre. Av det som til nå er importert innenfor kvoten for råvarer til kraftfôr, er de største volumene 26 prosent durra og 24 prosent fôrhvete Prognoser Det er ikke offentliggjort nye kvantumsprognoser siden rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Ny prognose forventes i forkant av tildeling av importkvoter for mai. Prisprognoser for resterende del av inneværende avtaleår er presentert gjennom kurvene i avsnitt Markedsregulator prognoserer med å oppnå målpris på alle målprisvarer med unntak av overnotering på mathvete. 1.2 Melkesektoren Målprisen for melk ble satt opp med 10 øre literen i jordbruksforhandlingene våren Ny målpris for avtaleåret er da kr 3,94 per liter. I følge sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet i jordbruksforhandlingene av 16. mai 2007 skulle effekten av målprisøkningen på 10 øre/liter håndteres i forbindelse med fastsettelse av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode ved økt avgift i produktgruppe 2A (ikke smakstilsatte produkter dagligvare), 3A (søte smakstilsatte produkter dagligvare)og biproduktgruppe B1 (kremfløteprodukter dagligvare). Øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen, med unntak av en moderat justering for melk anvendt til produksjon av tørrmelk til industri i prisgruppe 6B. Fra 1. juli 2007 innførte Landbruks- og matdepartementet endringer i prisgruppene i prisutjevningsordningen for melk. Prisgruppene 2A og 3A hvor målprisøkningen skal tas ut gjennom økte avgifter, jf. avsnittet ovenfor, endres ikke innholdsmessig men endrer navn. Prisgruppe 2A vil da bli lik ny prisgruppe 2, prisgruppe 3A blir lik ny prisgruppe 3. Prisgruppe 6B (tørrmelk til industri) går inn i ny prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein). Innhold og navn til biproduktgruppe B1 er uendret. SLF fulgte opp dette i forbindelse med fastsettelse av satsene i prisutjevningsordningen for melk med virkning fra 1. juli Målprisøkningen ble tatt ut som økt avgift på 25,7 øre/liter i prisgruppene 2 og 3 og biproduktgruppe 1, og med 10 øre/liter i redusert tilskudd i prisgruppe 7. Som forutsatt i sluttprotokollen ble øvrige pris- og biproduktgrupper skjermet for målprisøkningen. Målprisrapport per

12 1.2.1 Prisuttak for melk i perioden Nedenfor fremgår det faktiske prisuttaket på melk som målprisvare perioden 1. juli 2007 til og med 30. mars Per 30. mars er den veide akkumulerte noteringsprisen for melk kr 3,927 per liter. Dette er innenfor målprisen på kr 3,94 per liter. Tabell 3: Veid akkumulert noteringspris per i avtaleåret Uke Pris per liter Kvantum per uke Akkumulert noteringspris Akkumulert kvantum Akkumulert fakturert 27 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , (31. des.) 1 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Rapporttittel

13 1.2.2 TINEs prognoser for april-juni 2008 Prognosen i tabellen under inneholder reelle priser for ukene 14 til 19, mens øvrige priser i tabellen er foreløpig prognoserte priser fra TINE Råvare. Forutsatt at prognoserte priser og kvanta stemmer vil noteringspris for avtaleåret bli kr 3,94 per liter for melk. 4,20 4,15 4,10 4,05 4,00 3,95 3,90 3,85 3,80 3, kr pr. liter uke målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris Tabell 4: Prognosert noteringspris for perioden april-juni 2008 Uke Prognosert pris per liter Prognosert kvantum per uke Prognosert akkumulert noteringspris Prognosert akkumulert kvantum Prognosert akkumulert fakturert 14 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Figur 6: Målprisuttak og prognosert prisløype, avtaleåret Målprisrapport per

14 1.3 Kjøttsektoren Prisuttak for kjøtt i perioden Av tabellen nedenfor fremgår blant annet akkumulert noteringspris og prognosert avvik for målprisvarene. På grunn av overnotering i avtaleåret er det styringspris for storfe i inneværende avtaleår. Sammenlignet med uke 1 i 2008 har de ukentlige noteringsprisene på sau/lam steget med ca. en krone, mens prisen på gris er uendret. Prisen på storfe har også vært stabil. For ung okse og lam foretok Nortura BA i uke 15 en justering av noteringsprisene tilbake til uke 35 i 2007 på bakgrunn av en feil i tallmaterialet. For ung okse medførte dette at akkumulert pris ble noen øre lavere, mens den for lam ble noen øre høyere. Denne justeringen er hensyntatt i tabellen nedenfor. Akkumulert prisuttak på lam er etter denne justeringen kommet opp mot målprisnivå. Nortura BA har meldt fra at justeringen vil føre til at prisuttaket i avtaleåret ligger an til å overskride målpris med 6 øre for sau/lam. Markedsregulator prognoserer uttak av målpris for gris, mens en vil ende om lag 15 øre under styringspris for storfe. Tabell 5: Prisuttak per (uke 14) i avtaleåret for storfe, får og svin (kr/kg) Varegruppe Representantvare Målpris/ styringspris Akkumulert noteringspris Avvik Prognosert avvik for avtaleåret Storfe ung okse, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2-, 2, 2+) 2 42,04 41,86-0,18-0,15 Sau/lam lam 1, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2-, 2, 2+) 50,00 49,99-0,01 0,06 Gris slaktegris klasse E (inntil 90 kg) 26,22 26,35 0,13 0,00 1) Unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt villsau og dielam 2) Målprisen til storfe er kr 42,19 per kg, men markedsregulator må for inneværende avtaleår forholde seg til en styringspris på kr 42,04 per kg jf. overnotering foregående avtaleår Utgangspunktet for noteringsprisen er engrospriser for hele slakt ved Nortura BA sine slakterianlegg på Rudshøgda, i Trondheim og Stavanger. Noteringsprisen er et veid snitt etter ukentlige tilførsler, korrigert for de ulike kvaliteter. Pris på økologisk vare inngår ikke i målprisberegningene. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målpris +10 prosent. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kjøttslagene hittil i avtaleåret. 12 Rapporttittel

15 1.3.2 Storfe Prisutvikling 43,00 kr/kg 42,00 41,00 40, uke noteringspris styringspris Figur 7: Målprisuttak for storfe Etter en lang periode høsten 2007 med noteringspriser omlag 50 øre under styringspris, har en i hele 2008 notert ukentlige priser rett i overkant av styringsprisen på kr 42,04. Dette har bidratt til at akkumulert noteringspris gradvis har nærmet seg nivået for styringsprisen, men som vist i foregående tabell er det sannsynlig at noteringen som gjennomsnitt for året ender noe under styringsprisen for storfe Reguleringsbeholdning Avtaleåret ble innledet uten noen reguleringsbeholdning, og den store etterspørselen etter norsk storfe har bidratt til at reguleringslageret fortsatt er tomt. Sammenlignet med uke 14 i 2007 er det en reduksjon på 954 tonn Markedsvurdering For storfe er det ikke vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Det er fremdeles underdekning, og for å forsyne markedet med storfekjøtt har det etter anmodning fra Nortura BA vært gitt administrative tollnedsettelser siden 10. desember SLF vil fortsette å administrere hele og halve slakt frem til 17. august, og bakparter/ pistoler frem til 1. juli 2008, med en vurdering av tollsats hver femte uke på bakgrunn av prisutviklingen. Situasjonen for storfekjøtt, både i Europa og på verdensmarkedet generelt, er preget av stor etterspørsel, og prisøkning i 2008 blant annet som følge av restriksjoner og leveringsproblemer fra blant annet Brasil. Det meste av kjøttet som er importert i 2008 har sin opprinnelse i Tyskland. Det er også importert kjøtt fra andre opprinnelser som Danmark og Finland Prognose De siste tilgjengelige prognosene for storfekjøtt er fra mars. De viser en forventet, norsk produksjon på tonn i 2008, noe som er en snau prosent høyere enn produksjonen i Prognosene for Målprisrapport per

16 tilførsler er redusert med ca. 200 tonn siden januar, hovedsakelig på grunn av lavere tilførsler av okse. Det er videre forventet import på totalt tonn, som er basert på MUL-import og utnyttelse av hele WTO-kvoten. Med et forventet salg på tonn i et marked som etterspør stadig mer storfekjøtt (2 prosent økning i salget fra 2007), regnes det med en underdekning på til sammen tonn som må dekkes ved import. På bakgrunn av dette er tollsatsen administrert ned Sau/lam Prisutvikling 53,00 52,00 kr/kg 51,00 50, ,00 48, uke uke noteringspris målpris Figur 8: Målprisuttak for sau/lam Prisnoteringen på ferske lam inngår ikke i målprisgrunnlaget fra 1. juli 1. september. Priskurven for sau/lam viser at prisen er lavest om høsten når lammene tradisjonelt slaktes, for så å stige utover i sesongen. Dette for å stimulere til at markedet kan betjenes med ferskt lammekjøtt også utenom hovedsesongen. Noteringsprisen i mars har ligget nær tre kroner over målpris Reguleringsbeholdning Inneværende avtaleår ble innledet uten reguleringsbeholdning for lam. I oktober kom det noe inn på lager, men ved inngangen til år 2008 fantes det bare 5 tonn med lam på reguleringslager. Til sammenligning var reguleringsbeholdningen 520 tonn 1. januar Ved utgangen av mars 2008 var reguleringslageret igjen tømt for lammekjøtt. Ved utgangen av mars lå det imidlertid 84 tonn sau på reguleringslager, mens tilsvarende tall på samme tidspunkt i 2007 var 14 tonn Markedsvurdering Med tomt reguleringslager, og når det i tillegg er en prognose for 2008 som viser underskudd i markedet, vil det i 2008 bli knapphet på norske lam. Tilførslene av sau/lam ser ut til å bli på samme nivå som i fjor, og engrossalget ser ut til å ligge godt over fjoråret (3 prosent). Det ble derfor åpnet for import med administrativ tollnedsettelse fra og frem til for å supplere det norske markedet. I all hovedsak kommer det importerte lammekjøttet fra New Zealand, og det forventes betydelig import i april. 14 Rapporttittel

17 Prognoser De siste tilgjengelige prognosene for sau/lam er fra mars. De viser en forventet, norsk produksjon på tonn i Dette er på samme nivå som produksjonen i 2007, som for øvrig sammenlignet med registreringer fra 2001 var det laveste produksjonskvantumet til da. Det er videre forventet import på totalt 600 tonn, basert på MUL-import på 200 tonn, full utnyttelse av WTO-kvoten på til sammen 206 tonn, samt import av 200 tonn fra Island. Med et forventet salg på tonn i et marked som etterspør stadig mer lammekjøtt (3 prosent økning i salget fra 2007), viser dette en underdekning på til sammen tonn som må dekkes ved import. På bakgrunn av dette er tollsatsen administrert ned Gris Prisutvikling 28,00 kr/kg 27,00 26, , uke noteringspris målpris Figur 9: Målprisuttak for gris Etter en periode med høye noteringspriser i ukene frem mot årsskiftet for å betjene julemarkedet med ferskt svinekjøtt, er prisen nå redusert, og har siden nyttår ligget stabilt på kr 25,90 per kg Reguleringsbeholdning Ved utgangen av 2007 var reguleringslageret for svinekjøtt tomt. Tilsvarende var reguleringslageret tonn ved forrige årsskifte. Ved utgangen av mars 2008 hadde reguleringslageret økt til 299 tonn, mens tilsvarende tall på samme tid i 2007 var 417 tonn Markedsvurdering Både tilførslene og engrossalget i 2008 ser ut til å øke sammenlignet med fjoråret. Engrossalget ser imidlertid ut til å bli større enn tilførslene, og dermed vil det bli underskudd på svinekjøtt i Det har imidlertid ikke vært noen nedadministrering av tollsatser for å stimulere til import av svinekjøtt til nå i Årsakene til at engrossalget stiger er økt privat konsum, økt innbyggertall, samt prisforholdet til storfe. Målprisrapport per

18 Prognoser Prognosene fra mars viser en forventet, norsk produksjon på tonn i 2008, som er om lag fem prosent høyere enn produksjonen i Prognosene for tilførsler er redusert med ca tonn siden januarprognosen, hovedsakelig på grunn av lavere slaktegrisvekter. Det er videre forventet import på totalt tonn, basert på utnyttelse av hele WTO-kvoten på til sammen tonn, samt import av tonn spekk. Det er forventet et salg på tonn i et marked der trenden er stadig større etterspørsel etter kjøtt, også svinekjøtt. Salgsprognosen er derfor oppjustert med 800 tonn sammenlignet med januarprognosen. Sammenlignet med tilførslene beskrevet i avsnittet over, gir dette en underdekning på til sammen tonn. 1.4 Eggsektoren Prisuttak for egg i perioden Notert pris er den akkumulerte noteringsprisen per uke 13. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for egg av representantvare i løsvekt i brettpakning. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målprisen tillagt ti prosent. Tabell 6: Prisuttak for egg per i avtaleåret (kr/kg) Varegruppe Representantvare Målpris Notert pris Avvik hittil Prognosert avvik i avtaleåret for hele avtaleåret Egg Egg klasse A over 53 g 14,18 14,24 0,06 0, Prisutvikling Uttatt pris for perioden for egg over 53 g er kr 14,24 per kg, 6 øre over målprisen. Som figuren viser har oppnådd pris vært litt over målpris i perioden fram til februar, for så å bli lik målpris i mars. 16 Rapporttittel

19 15,00 14,50 Kr/kg 14,00 13,50 Målpris Uttatt pris Figur 10: Målprisuttak egg per Markedsvurdering Tilførslene av egg til det organiserte engrosleddet i de ni første månedene av avtaleåret er i Norturas Markedsprognose kjøtt og egg per mars 2008 beregnet til i overkant av tonn, en oppgang på drøye tonn eller 6,6 prosent fra tilsvarende periode i avtaleåret Tilførslene av egg til det organiserte engrosleddet i hele 2007 ble på litt over tonn, og det var en underdekning i markedet på litt over tonn. Markedet ble da dekket opp med import. I følge Norturas Markedsprognose kjøtt og egg, vil produksjonen av egg øke i 2008 sammenlignet med foregående år, med anslått økning i salgsproduksjonen på 6,3 prosent. Det er antatt en underdekning i markedet på ca. 600 tonn norskproduserte egg i 2008, med underdekning på ca. 550 tonn for 1. tertial 2008, et overskudd på ca. 400 tonn i 2. tertial og et underskudd på ca. 450 tonn i 3. tertial Underskuddet forutsettes dekket med import fra WTO-kvote og tollfri EU-kvote. Antall kyllinger av verperase økte med ni prosent i de ni første månedene av avtaleåret sammenlignet med tilsvarende periode i avtaleåret Prognoser For egg styrer markedsregulator mot og forventer å kunne ta ut målpris. Per mars 2008 er tilførselen av norske egg i 2008 vurdert til rundt tonn egg, hvilket tilsvarer en økning på tonn fra Engrossalget forventes å øke til tonn, en økning på tonn fra Dette vil som sagt føre til en underdekning av norskproduserte egg på rundt 600 tonn i Markedsregulator regner med at forbruket vil fortsette å dreie i retning av økologiske produkter og egg fra frittgående høns. Målprisrapport per

20 1.5 Grøntsektoren Grønnsaker Prisuttak for grønnsaker i perioden Tabell 7: Prisuttak per i avtaleåret for grønnsaker. Øre per kg eller angitt enhet Representantvare Målpris Notert pris Avvik Tomat Agurk, stk Rapidsalat, stk Kepaløk > 70 mm Purre Hvitkål Rosenkål, 0,5 kg Blomkål, stk Reddiker, bunt Gulrot Knollselleri Kruspersille, storbunt Isbergssalat, stk Enheten er kg der intet annet er angitt, men i målprisgrunnlaget er det blanding av bunt og kilo for både gulrot og knollselleri Markedsvurdering Det er ikke store endringer for veksthusgrønnsakene fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse, med prisuttak per Agurker er kommet inn i målprisrapporteringen igjen fra uke 11, og prisuttaket er fortsatt under målpris, to øre lavere enn per For Rapidsalat er det i vintermånedene tatt ut en pris som ligger over målprisen. Følgelig er det per tatt ut en pris som ligger over målpris, i motsetning til de seks ørene som den var under målpris per For lagringsgrønnsakene er det tatt ut priser som ligger over målprisene for samtlige vareslag, for enkelte betydelig over målpris. Høye priser på markedene i Europa, samt lite norsk kål har bidratt til at uttatt pris på hvitkål har ligget over både målpris og øvre prisgrense, men derpå følgende tolladministrering gjennom hele vinteren Prognose over varetilgang Lagertellingen per 15. april viser at det er lite igjen av de fleste grønnsakene, og lagrene vil med unntak av gulrot være tomme i månedsskiftet april-mai. Det er enkelte grossister som har mye gulrot på lager. Disse vil sannsynligvis ha norsk gulrot frem til slutten av juni. Andre grossister har mindre gulrot og vil være tomme rundt midten av mai. 18 Rapporttittel

21 1.5.2 Frukt Prisuttak for frukt i perioden Tabell 8: Prisuttak for avtaleåret for frukt. Øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Epler Pærer Plommer Siden fruktsesongen avsluttes før jul, er det ingen endringer i prisene fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Poteter Prisuttak for poteter i perioden Noteringsprisen på poteter har i første del av inneværende avtaleår ligget betydelig over målprisen, og i nesten hele perioden også over øvre prisgrense. Tabell 9: Prisuttak per i avtaleåret for poteter. Øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Potet, sams bulkvare > 42 mm Målprisen for poteter er knyttet til levering fra produsent på utvalgte pakkerier, med 12 feilenheter, ikke justert for frakt til Oslo. Målprisen er knyttet til klasse Markedsvurdering Det har vært en noe turbulent vinter i potetmarkedet. Produsentene, ved Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) har vinteren 2008 uttrykt bekymring for at lagrene av matpotet ikke skulle bli avsatt. På nyåret har GPS derfor tilrådd at prisen på potet skulle noteres under øvre prisgrense. Dette for å unngå tolladministrering og dermed få tilbake normal toll som igjen skulle føre til økt omsetning av de norske potetene. På tross av prisanbefalingene fra GPS har prisnoteringene, basert på prisoppgaver fra grossistene, med ett unntak ligget over øvre prisgrense så langt i Flere av grossistene har samtidig sagt at de har for liten mengde norske poteter og at overnotering med påfølgende nedsatt tollsats ikke er noe problem i forhold til avsetningen. Målprisrapport per

22 Prognose over varetilgang Basert på tall fra lagertellingen per 15. april vil det være norsk potet i markedet til midten av mai. Fra tidligere år vet en at omsetningen av norske poteter blir lavere utover våren ettersom importen av ferske poteter øker. Allerede nå omsettes det bare i underkant av 800 tonn i uken, og synker omsetningen ytterligere i de nærmeste ukene er det mulig at lagrene av matpotet vil vare noe lenger enn først antatt. Et forhold som drar i den andre retningen, er at det rapporteres om at en del av lagrene nå mot slutten av april leveres til industri, da kvaliteten er noe varierende. Det ser uansett ikke ut til å bli noe problem å få omsatt de 4000 tonnene med norske matpoteter som er igjen på lager. 20 Rapporttittel

23 2 Prisutvikling på fjørfekjøtt og kraftfôr 2.1 Fjørfekjøtt Referanseprisen for fjørfekjøtt ble innført fra 1. januar Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel oppbunden kylling i bulkemballasje oppgitt fra utvalgte slakterier. Engrosprisnoteringene har blitt innrapportert ukentlig fra de tre største aktørene innen fjørfeslakt. Innrapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Tabell 10: Prisuttak for perioden for fjørfekjøtt (Kr/kg) Varegruppe Representantvare Referansepris Notert pris Avvik per Fjørfeslakt Fersk kylling, oppb g uten innmat 25,01 25,57 0,56 Prisgrunnlaget er prisnoteringer ved slakteriene til Nortura BA, Norsk Kylling AS og Stjernekylling AS. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for perioden veies etter ukentlige tilførsler i slakteriene. Den akkumulerte noteringsprisen ved utgangen av mars var kr 25,57, og det akkumulerte avviket fra referanseprisen var kr 0,56. Noteringsprisen lå i de fem første månedene av avtaleåret like over referanseprisen. I desember 2007 begynte noteringsprisen å stige og nådde en topp i månedsskiftet januar/februar. Deretter gikk den litt ned og har siden holdt seg stabilt på ca. kr 1,30 over referanseprisen, jamfør figuren nedenfor. Målprisrapport per

24 Kr per kg 28,00 27,50 27,00 26,50 26,00 25,50 25,00 24,50 24,00 23, Uke Figur 11: Referansepris og noteringspris fjørfe fra Referanse pris Øvre pris Notert pris Markedsvurdering Norturas Markedsprognose kjøtt og egg per mars 2008 viser stor produksjons- og etterspørselsøkning etter kylling. Produksjonen av kylling har økt årlig siden I 2007 økte engrossalget med 15,1 prosent og utgjorde tonn, og salgsproduksjonen økte omtrent tilsvarende. Utviklingen viser økning også i De siste tallene fra Norturas Markedsprognose viser at forventet totalt engrossalget av hel kylling for 2008 vil utgjøre tonn. Dette er en økning på 10,2 prosent fra Kraftfôr Prisutvikling for kraftfôr i perioden SLF følger prisutviklingen på norsk kraftfôr gjennom å følge prisene på to ulike typer drøvtyggerfôr (høy og lav ytelse), svinefôr og fjørfefôr. Prisgrunnlaget er prislister og -oppgaver fra til sammen ti aktører over hele landet. Da to av aktørene ikke produserer fôr til fjørfe, er prismaterialet for fjørfefôr basert på 8 aktører. For å kunne ta hensyn til en del av rabattene det opereres med i dette markedet gjøres følgende forutsetninger ved beregning av prisene: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr. Fraktavstand lik 50 kilometer Bestilling foretatt minst tre dager før levering På grunn av variasjoner i fôrenhetsinnhold hos de ulike kraftfôrprodusentene er det valgt å se på både pris per kg og pris per fôrenhet, og det er prisen per fôrenhet som er fremstilt i neste tabell med unntak av fôr til fjørfe. I fjørfefôr opereres det ikke med fôrenheter, og følgelig vises kun pris per kg. De månedlige kraftfôrprisene er vektet etter solgte mengder hos den enkelte aktør. Prisen for bygg er basert på ukentlig innrapportert noteringspris fra Norske Felleskjøp vektet for tilførsler. Ved beregning av gjennomsnittspriser for bygg er månedsprisen vektet for tilførsler den enkelte måned slik at månedspriser i perioder med små leveranser av korn utgjør en mindre andel av årsgjennomsnittet. Ved 22 Rapporttittel

25 beregning av årsgjennomsnitt for kraftfôrprisene legger SLF til grunn at forbruket av de ulike kraftfôrslagene er stabilt gjennom året. I forhold til kraftfôrprisene publisert i Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2008, er det foretatt enkelte endringer i forutsetninger, samt justeringer i tallgrunnlaget som er benyttet for beregningene. Dette gir seg utslag i at tallene for 2007 er endret sammenlignet med det som ble publisert i Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2008, i tillegg til at det er beregnet tall for de tre første månedene i Tabell 11: Prisutvikling på ulike kraftfôrslag målt i fôrenheter eller øre/kg, samt bygg i perioden januar mars 2008 Måned Noteringspris fôrkorn øre/kg Drøvtyggerfôr moderat øre/fem Drøvtyggerfôr energirikt øre/fem Svinefôr moderat øre/feg Fjørfefôr verpefôr øre/kg Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars Gj.snitt Gj.snitt mars 07-mars Kilde: SLF Prisutviklingen på kraftfôr følger utviklingen i byggprisen gjennom kornåret, men er som regel 2-3 måneder forsinket. Kraftfôrprisen var lavest i september/oktober når kornavlingen fra høsten 2007 gikk inn i produksjonen for fullt. Prisen er tradisjonelt høyest i juli/august, mens det fremdeles er korn lagret fra fjorårets innhøsting som benyttes i produksjonen. Ved inngangen til 2008 viser tabellen at samtlige kraftfôrslag økte i pris, og at de har fortsatt å stige de første månedene i Stigningen i slutten av 2007 og starten av 2008 er kraftigere enn det som har vært normalt tidligere. Dette har sammenheng med økte verdensmarkedspriser, som har medført at det fra september 2007 har vært tollfritt å importere korn og en rekke kraftfôrråvarer til Norge. Når råvareprisene internasjonalt har blitt så høye at importen er tollfri, kan fortsatt prisstigning på verdensmarkedet bety økte råvarekostnader for kraftfôrindustrien, som er avhengig av å supplere norske råvarer med import for å dekke etterspørselen. Dette fordi fortsatt økning internasjonale priser ikke lenger kan utjevnes gjennom videre reduksjon i tollsatsen. I tillegg ser en at bransjen har benyttet andre råvarer enn de mest tradisjonelle i større grad enn tidligere for å tilpasse seg prisutviklingen. Importen av durra er av den grunn økt betydelig i inneværende avtaleår. Målprisrapport per

26 Svinefôret er fremdeles rimeligst sett per fôrenhet, etterfulgt av moderat drøvtyggerfôr. Ved å sammenligne gjennomsnittsprisene i kalenderåret 2007, med gjennomsnittsprisene for den siste 12 måneders perioden, ser en tydelig utslag av stigende kraftfôrpriser den siste tiden Prisutviklingen for de ulike kraftfôrslagene er vist i figuren under målt i kr per kg, og en ser tydelig de årlige svingningene. Figur 12: Prisutvikling for bygg og ferdig kraftfôr i perioden januar mars 2008 (øre/kg) Den neste figuren viser utviklingen i kraftfôrpris i form av en indeks, der det er foretatt en sammenligning av kraftfôrprisene med utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). KPI i 2001 er satt lik 100. Året 2001 er valgt som utgangspunkt for indeksen ettersom den nye markedsordningen for korn ble innført da. Figur 13: Indeksert utvikling i noteringsprisen for bygg, pris på drøvtyggerfôr og svinefôr, samt konsumprisindeks (KPI) i perioden januar mars Rapporttittel

27 2.2.2 Markedsvurdering andre kraftfôrråvarer De karbohydratråvarene som har vært importert i størst kvanta til nå i sesongen er durra/sorghum ( tonn), fôrhvete ( tonn), mais ( tonn), havre ( tonn). Det er også importert noe roesnitter, bygg, rapsfrø, maisgrits, melasse og hvetekli. I tillegg brukes betydelige mengder av proteinråvarene rapsmel og soyamel, da dette er viktige proteinkilder ved tilvirkning av norsk kraftfôr. Soya til bruk i norsk kraftfôr hentes i all hovedsak fra Denofa, som tilbyr et produkt med GMO- og salmonellagaranti. Utviklingen i pris for en del av disse kraftfôrkomponentene er vist i figuren under, og sammenlignet med foregående vinter ser en tydelig at både soyamel, fôrhvete og mais har dratt opp i pris. Generelt ligger prisene for de ulike råvarene høyt. Figur 14: Cif-importpris for kraftfôrråvarer i kroner per tonn hentet fra en av SLFs prisinformanter. Soyamelprisen er på vare produsert av Denofa Målprisrapport per