Rapport: Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr i jordbruksavtaleåret

Transkript

1

2 Rapport: Oppnådde priser i forhold til målpris samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr i jordbruksavtaleåret Dette er en endelig rapport av målpris og målprisuttak for avtaleåret jf. tidligere Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2009 av (kapitlene 4.1 og 4.2) og Målprisrapport per av Avdeling: Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds og prisutvikling Bidragsytere: Rapport-nr.: 13/2009 Målprisrapport for avtaleåret

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Uttatt pris i avtaleåret Prisutvikling Markedsvurdering Import Melkesektoren Uttatt pris for avtaleåret TINEs prisprognoser for avtaleåret Markedsbeskrivelse Import og eksport av meieriprodukter Kjøttsektoren Prisuttak i avtaleåret Markedsvurdering storfe Markedsvurdering gris Markedsvurdering sau og lam Eggsektoren Uttatt pris i avtaleåret Markedsutvikling Markedsvurdering Grøntsektoren Målprisendringer Grønnsaker Målprisrapport for avtaleåret

4 1.5.3 Frukt Poteter, akkumulerte priser og markedsutvikling Prisutvikling på fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Fjørfekjøtt, referansepris Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Markedsvurdering Matmel Pris på norsk korn til mel Pris på importkorn til mel Pris på mathvete som innsatsfaktor til industrien Prisen på norsk matkorn og ferdig mel Konklusjon Kraftfôr Prisutvikling på kraftfôr (i perioden ) Markedsvurdering Råvaresituasjonen i kraftfôrproduksjon Diskusjon kraftfôrpriser Konklusjon Målprisrapport for avtaleåret

5 1 Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over alle målprisevarene og tilhørende målpriser og prisuttak avtaleåret De enkelte sektorene vurderes mer inngående i de følgende underkapitelene. Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret (kr per kg eller angitt enhet) Varegruppe Representantvare Målpris / styringspris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 2,35 2,35 0,00 Rug, matkorn 2,19 2,19 0,00 Bygg 2,01 2,00-0,01 Havre 1,85 1,84-0,01 Oljefrø 4,59 4,59 0,00 Melk 1. halvår Melk av ku og geit (kr per liter) 4,11 4,11 0,00 Melk 2. halvår Melk av ku og geit (kr per liter) 4,41 4,32-0,09 Storfe 1. halvår Ung okse 44,30 44,42 0,12 Storfe 2. halvår Ung okse 47,57 47,32-0,25 Sau/lam Lam 55,21 54,99-0,22 Gris 1. halvår Slaktegris 26,84 26,99 0,15 Gris 2. halvår Slaktegris 27,78 26,91-0,87 Egg 1. halvår Egg klasse A over 53 g 14,64 14,62-0,02 Egg 2. halvår Egg klasse A over 53 g 15,23 15,17-0,06 Grønnsaker Tomat 17,57 15,91-1,66 Agurk, stk. 6,42 5,96-0,46 Rapidsalat, stk. 6,25 6,64 0,39 Kepaløk > 70 mm 5,01 4,59-0,42 Purre 15,48 16,02 0,54 Hvitkål 4,57 4,14-0,43 Rosenkål, 0,5 kg flowpk. 12,50 13,33 0,83 Blomkål, stk. 6,69 7,45 0,76 Reddiker, bunt 5,28 5,76 0,48 Gulrot 5,83 6,29 0,46 Knollselleri 12,49 13,36 0,87 Kruspersille, storbunt 20,75 20,96 0,21 Isbergssalat, stk 7,47 6,80-0,67 Frukt Epler 11,29 11,01-0,28 Pærer 11,35 12,68 1,33 Plommer 19,00 25,08 6,08 Potet Potet, sams bulkvare > 42 mm 2,74 2,77 0,03 4 Målprisrapport for avtaleåret

6 1.1 Kornsektoren Uttatt pris i avtaleåret Markedsregulator tok ut målpris for begge matkornartene, samt for oljefrø i avtaleåret Prisuttaket som gjennomsnitt for avtaleåret for bygg og havre endte begge ett øre under målprisen. Det ble ingen overnoteringer. Av tabellen nedenfor fremgår målpris for de ulike kornartene for avtaleåret , akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og avvik fra målpris for avtaleåret i sin helhet. Tabell 2: Prisuttak for korn i avtaleåret Priser i øre per kg Målpris Akkumulert noteringspris for avtaleåret Avvik mellom prisuttak og målpris Kornart Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg Havre Oljevekster Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet ved Felleskjøpets mottaksanlegg i Drammen, Holmestrand, Larvik og Kambo. Prisene noteres hver uke og inkluderer alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Ved beregning av akkumulert noteringspris vektes notert ukepris med ukentlige tilførsler av den enkelte kornart hos alle mottaksanlegg hvor Felleskjøpet har førstehåndsomsetning. Øvre prisgrense er definert som målpris + 10 prosent, og prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kornartene i løpet av avtaleåret. Når det likevel har vært tolladministrering skyldes dette importbehov for å supplere norsk produksjon Prisutvikling De neste figurene presenterer kurvene over de ukentlig veide noteringsprisene gjennom avtaleåret Priskurvene stimulerer til levering av korn forholdsvis tidlig i avtaleåret. Markedsregulator ønsker så tidlig som mulig oversikt over den totale kornavlingen for å få kanalisert denne videre inn i matmel- og kraftfôrindustrien Mathvete I figuren nedenfor fremgår målpris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Målprisrapport for avtaleåret

7 øre/ kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (259 øre) Målpris (235 øre) Figur 1: Kurve over prisuttak for mathvete i avtaleåret (ukentlig noteringspris) Prisen for mathvete lå som vanlig under målpris i starten av avtaleåret og innhøstingsperioden. Differansen var åtte øre. En stor andel av mathveten som ble levert til Felleskjøpgruppens mottaksanlegg ble mottatt i innhøstingsperioden som kan regnes ut september. I denne perioden ble 48 prosent av mathveten levert. Mottaket hos Felleskjøpgruppen er for øvrig i tråd med leveringsmønsteret for all mathvete, der tallene viser at 49 prosent var levert ved utgangen av september. Det ble også levert mye mathvete de første fem ukene på nyåret, mens noteringsprisen var høy, og i alt 93 prosent av mathveten var levert når disse ukene var passert. Prisuttaket for mathvete som gjennomsnitt for året endte på målpris, og det vil derfor være ny målpris på 2,48 kr per kg som vil være gjeldende i avtaleåret Matrug Noteringsprisen for matrug har vært stabil mellom 2,18 og 2,19 kr per kg gjennom hele avtaleåret med unntak av fire uker i månedsskiftet september-oktober, og noen priskurve vises derfor ikke her. Det er relativt små kvanta med rug som leveres sammenlignet med de øvrige kornslagene. Rug høstes dessuten noe tidligere enn de øvrige kornslagene, og det meste er tresket ved utgangen av august. I 2008 var 72 prosent av den totale mengden matrug, levert mottaksanleggene til Felleskjøpgruppen, avregnet når august var over. Prisuttaket for matrug som gjennomsnitt for året endte på målpris, og det vil derfor være ny målpris på 2,32 kr per kg som vil være gjeldende i avtaleåret Bygg og havre I figuren nedenfor fremgår målpris, øvre prisgrense og løpende noteringspris for avtaleåret Priskurvene basert på ukentlig oppnådd noteringspris for bygg og havre viser mye av det samme forløpet som kurven for mathvete. Prisen ligger under målpris i starten av sesongen for så å stige etter innhøstingsperioden og frem til starten av desember. Deretter ligger prisen høyt frem mot mars, hvorpå prisen begynner å falle. 6 Målprisrapport for avtaleåret

8 øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (221 øre) Målpris (201 øre) Figur 2: Kurve over prisuttak for bygg i avtaleåret øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (204 øre) Målpris (185 øre) Figur 3: Kurve over prisuttak for havre i avtaleåret Prisuttaket for bygg og havre som gjennomsnitt for året endte rett i underkant av målpris. Det ble levert mindre korn etter nyttår enn markedsregulator hadde forventet, og prisuttaket ble lavere enn målpris. For å redusere avviket, endret Norske Felleskjøp basisprisene for bygg og havre fra og med 27. april. Prisene ble da hevet i forhold til opprinnelig prisløype. Det var en fuktig høst i 2008, og det er mulig dette har påvirket bøndene til å levere mer korn tidlig i avtaleåret enn det som var prognosert. Undernotering gir ikke noe følger for nivå på noteringspris påfølgende år, og det vil derfor være nye målpriser på hhv. 2,14 og 1,98 kr per kg som vil være gjeldende for avtaleåret Oljevekster Målprisen for avtaleåret har vært 4,59 kr per kg, som også ble endelig prisuttak. Kurven over prisuttak fremstilles ikke, da prismekanismen i svært liten grad benyttes for oljefrø. Kurven blir således i praksis en lang rett linje. Noteringsprisen har stort sett vært på nivå med målpris. På samme måte som for rug er det liten, norsk produksjon av oljefrø, og nesten hele avlingen leveres på høsten. Målprisrapport for avtaleåret

9 1.1.3 Markedsvurdering Norsk marked Mengdemessig ble kornåret et godt kornår, men det ble unormalt lite mathvete. Matandelen for hvete ble 30 prosent, mens gjennomsnittet for perioden til sammenligning er 83 prosent. Lite norsk mathvete har ført til at matmelmøllene har importert mye mathvete. Samtidig er det blitt mye fôrhvete tilgjengelig for den norske kraftfôrindustrien. Stor norsk fôrkornproduksjon har medført mindre behov for import av karbohydratråvarer til kraftfôr enn normalt, med relativt små importkvoter for råvarer til kraftfôr som en konsekvens. Den totale norske produksjonen 1 av korn og oljevekster av 2008-års avling ble tonn som vist i tabellen nedenfor. Dette er en økning på 15 prosent sammenlignet med Tabellen viser også de store endringene mellom år for de enkelte artene, og en ser da den store økningen på fôrkornsiden. Tabell 3: Produksjon av norsk korn, erter og oljefrø kornåret og kornåret ( tonn) Tilgang Endring (%) Mathvete ,6 Fôrhvete ,0 Matrug ,2 Fôrrug ,9 Bygg ,1 Havre ,1 Rughvete ,9 Erter ,2 Oljefrø ,4 Totalt ,4 Kilde: SLF (andel mat og fôr bygger på fordeling oppgitt fra kornkjøperne). Leiemaling og såkorn er holdt utenfor. De store fôrkornmengdene har medført behov for overlagring av fôrkorn til sesongen Det blir i alt overlagret tonn, og dette omfatter alle kornslag. Med så mye ekstra korn på lager, samt at sesongen også ser ut til å gi store mengder fôrhvete, kan det bli utfordringer ved mottaket av nytt korn, i tillegg til at suppleringsimporten vil måtte reduseres Internasjonalt marked Verdensmarkedet har dette avtaleåret vært betydelig roligere enn fjoråret som var preget av høye priser på korn og en rekke kraftfôrråvarer. En del proteinvarer prises fremdeles høyt, men kornvarene falt ned på mer normale prisnivåer i løpet av sommeren 2008, etter gode kornavlinger internasjonalt. En sammenligning av prisnivå i Norge og internasjonalt er vist i neste figur. Prisutviklingen viser en sterk prisstigning høsten 2007 og frem til mars 2008, etterfulgt av et betydelig prisfall. Norsk 1 Med produksjon menes her totalproduksjon fratrukket såkorn og leiemaling. 8 Målprisrapport for avtaleåret

10 engrospris på mathvete er lagt inn i figuren som et sammenligningsgrunnlag, og figuren viser den stabile prisutviklingen på den norske varen sammenlignet med internasjonale markeder NOK/tonn Nordamerikansk hvete (FOB) Europeisk hvete (FOB) Norsk mathvete Kilde: IGC, SLF, NFK Figur 4: Prisutvikling for mathvete i Nord-Amerika, Europa og Norge fra til omregnet til norske kroner. Kilde: IGC, NFK og SLF Forklaring til prisene: Alle priser er i NOK per tonn. Internasjonale priser er omregnet til NOK ved bruk av valutakurser fra Norges Bank den aktuelle uken Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB Europeisk hvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1 fra Rouen. FOB Norsk mathvete: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for PNS (prisnedskriving) og håndteringskostnader. Verdens samlede produksjon av hvete er fremstilt i Tabell 4, og produksjonen økte betydelig i sammenlignet med året før. Dette ga muligheter for lageroppbygging for første gang på flere år. Verdens hvetelager var i nede på et historisk lavt nivå. Tabell 4: Verdens produksjon, handel, forbruk og lager av hvete de siste 4 kornår angitt i millioner tonn Produksjon Handel Forbruk Lager Årlig lagerendring Lager hos de 5 største eksportørene ) Argentina, Australia, Canada, EU og USA Kilde: International Grains Council. Grain Market Report. 30. juli GMR No Målprisrapport for avtaleåret

11 1.1.4 Import Kraftfôr- og matmelindustrien er avhengig av å supplere norsk produksjon med import av korn og andre råvarer. Volum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Dette volumet tas inn via importkvoter til redusert eller ingen toll, der tollsatsen fastsettes av SLF fire ganger årlig på bakgrunn av differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris. Det innrømmes også tollnedsettelser for fett og proteinvarer som brukes ved tilvirking av kraftfôr. Det har i kornåret vært tollfritt å importere fettråvarer og flere andre råvarer som brukes ved tilvirking av kraftfôr, mens enkelte proteinråvarer har vært ilagt en lav tollsats. Det fastsettes egne kvoter på matkorn og på karbohydratråvarer til kraftfôrproduksjon. I løpet av kvoteåret har SLF tildelt følgende importkvoter for korn og råvarer til kraftfôr: Tabell 5: Importkvoter (i tonn) fordelt i avtaleåret ( ) Periode Korn til mat Råvarer til kraftfôr Rapsfrø August November Mai Ekstrakvote Totalt for Kvoteutnyttelse pr av tildelt kvote 75 % 86 % 66 % Kilde: SLF. Samtlige kvoter blir fastsatt på bakgrunn av prognoser fra markedsregulator over norsk produksjon og forbruk, og fordeles ved auksjon. Kvoteutnyttelsen per 1. august viser at importørene fremdeles hadde mer igjen av kvotene sine. Dette har sammenheng med at tildelte kvoter er gyldige til 31. august De endelige tallene vil ikke foreligge før et stykke ut i september, da kvoteåret er forskjøvet med to måneder i forhold til jordbruksavtaleåret. Import av korn utenom kvotene er marginal dersom en ser bort fra de områder hvor det er gitt tollfritak, som fiskefôr etc. 1.2 Melkesektoren Uttatt pris for avtaleåret Målpris for ku- og geitemelk for avtaleåret ble fastsatt i jordbruksoppgjøret Det er ingen endringer i noteringsgrunnlaget fra tidligere avtale. Målprisen i første halvdel av avtaleåret er kr 4,11 per liter. Dette er en økning fra forrige avtaleperiode på 0,17 kr/liter. Fra 1. januar 2009 skulle målprisen øke igjen med 20 øre per liter. Men i justeringsforhandlingene 9. januar 2009 ble det fastslått at prisen skulle økes med ytterligere 10 øre per liter til kr 4,41 per liter. På grunn av disse endringene i målprisen fra 1. januar, har avtaleåret blitt delt i to separate halvår. For 2. halvår 2008 har markedsregulator tatt ut en veid akkumulert noteringspris på kr 4,11 per liter, for 1. halvår 2009 er veid akkumulert noteringspris kr 4,32 kr per liter. Dette er likt med målpris for 2. halvår 2008 og 9 øre per liter under målpris for 1. halvår Målprisrapport for avtaleåret

12 I justeringsforhandlingene den 9. januar ble det som nevnt klart at målprisen skulle øke med ytterligere 10 øre, opp til kr 4,41 per liter. TINE Råvare oppdaterte sine prisprognoser etter dette, men denne prisøkningen kunne ikke prises inn tidligere enn fra uke 5 på grunn av varslingsfristen ved prisendringer som TINE Råvare har. I e-post av 12. februar varslet TINE om at de ikke kunne gjennomføre den prognoserte prisøkningen fra uke 8 og varslet videre at det var problematisk å ta ut hele målprisen i markedet, og sa at konsernstyret i TINE skulle vurdere markedssituasjonen. 20. februar kom det et nytt brev fra TINE hvor de kom med en revidert prognose for melkeprisen i 1. halvår I den reviderte prognosen vurderte TINE det slik at TINE kunne greie å ta ut en noteringspris for melk på kr 4,31 per liter for 1. halvår Tabell 6: Prisuttak for avtaleåret for melk, kr/liter Representantvare Halvår Målpris Noteringspris Avvik Melk som oppfyller kravspesifikasjon for uforedlet melk i forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren halvår ,11 4,11 0,00 1. halvår ,41 4,32-0,09 I figurene nedenfor framgår prisuttaket for avtaleåret uke for uke. 4,40 4,30 4,20 kr pr. liter 4,10 4,00 3, uke målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris 1 (des 08) Figur 5: Prisuttak melk i 2. halvår 2008 Målprisrapport for avtaleåret

13 4,70 4,60 4,50 4,40 kr pr. liter 4,30 4,20 4,10 4,00 3,90 1 (jan 09) uke 27 (ut juni) målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris Figur 6: Prisuttak melk i 1. halvår TINEs prisprognoser for avtaleåret I Jordbruksoppgjøret 2009 ble ikke målprisen på melk endret. Målpris på melk er derfor kr 4,41 per liter i avtaleåret De siste årene har noteringsprisen variert gjennom året ut fra melketilgang og behov. Prisen har ligget noe over målpris i 2. og 3. kvartal og noe under målpris i 1. og 4. kvartal. I tillegg har prisen vært redusert kraftig i jule- og påsketider. TINE Råvares prognoser for følger også dette mønsteret. De legger opp til å ta ut målpris som snitt for hvert av halvårene, basert på at de forutsetter at målpris kan tas ut i markedet. Dersom det viser seg vanskelig å ta ut målprisen i markedet vil prognosene revideres og prisendringer vil bli varslet 14 dager i forkant. 4,70 4,60 4,50 kr pr. liter 4,40 4,30 4,20 4, uke målpris øvre prisgrense prognosert noteringspris Figur 7: Prognoserte noteringspriser for Målprisrapport for avtaleåret

14 1.2.3 Markedsbeskrivelse Det er sju aktører i markedsordningen for melk. Av disse er TINE dominerende. Synnøve Finden, Q- meieriene og Normilk kan i denne sammenheng betegnes som mellomstore, mens de tre siste aktørene er små mill. liter melk ble anvendt til videre bearbeiding av disse aktørene i avtaleåret , mot mill. liter melk i Tabell 7: Anvendt melk som råvare per aktør i markedsordningen for melk, 1000 liter 1. halvår 2. halvår foreløpige tall halvår Tine Industri S. Finden Q-meieriene Normilk Kraft Food Rørosmeieriet Lillehammer ysteri Ryfylkemeieriet Sum Tallene for 1. halvår 2009 er ikke revisorbekreftede og må derfor betraktes som foreløpige tall. 2 Tallene for Kraft Food er ikke revisorbekreftede for 1. og 2. halvår 2008 og må derfor betraktes som foreløpige tall. 3 Tallene for Lillehammer ysteri er ikke revisorbekreftede for 2. halvår 2008 og må derfor betraktes som foreløpige tall. Anvendelse av melk som råvare går i all hovedsak til ost og flytende melk. Fordelingen mellom produktgruppene er relativ stabil. Årlig er det er ca mill. liter melk som går til produksjonen av ost, mens 600 mill. liter går til flytende melkeprodukter. Tørrmelkprodukter avtar ca. 150 mill. liter melk, mens det er ca. 140 mill. liter biprodukter som benyttes til videre bearbeiding, blant annet til smør. Det bearbeides om lag 20 mill. liter geitemelk i året. To tredeler av norsk melkeproduksjon, ca mill. liter, går til produksjon for dagligvaremarkedet. Dominerende vareslag i dagligvaremarkedet er flytende melk og ost. I industrimarkedet er omsetningen tilsvarende ca. 350 mill. liter melkeråvare, dominerende varer er melkepulver og ost. Norge eksporterer også en del meierivarer, i all hovedsak modnet gulost, tilsvarende ca. 135 mill. liter melkeråvare eller ca tonn ost. Tabellen nedenfor viser hvordan anvendte mengder melk fordeler seg mellom ulike markeder og produkter. Målprisrapport for avtaleåret

15 Tabell 8: Avregnede mengder melkeråvare i Prisutjevningordningen for melk fordelt på aggregerte produktgrupper, liter halvår halvår 2008 foreløpige tall 1. halvår Flytende melk Ost Dagligvare Tørrmelk Geitmelkprod Biprod Sum dagligvare Flytende melk Ost Industri Tørrmelk Geitmelkprod Biprod Sum industri Eksport/ markedsreg. Ost Geitmelkprod Sum eksport/markedsreg Sum flytende melk Sum ost Sum tørrmelk Sum geitmelkprod Sum kumelk Sum totalt ku- og geitmelk (eks biprod.) Sum biprod Tallene for 1. halvår 2009 er ikke revisorbekreftede og må derfor betraktes som foreløpige tall Import og eksport av meieriprodukter Som tabellen under viser så har importen av meieriprodukter vært stabil rundt tonn de tre siste årene. Det er ost som er det dominerende produktet og som tidligere har vist en stor importøkning. Fra 2006 og senere er imidlertid importen relativt stabil rundt tonn. Yoghurt og syrnet melk er nest største produktgruppe blant importerte meieriprodukter. Også når det gjelder eksport er ost det dominerende produktet. Eksporten er vesentlig større enn importen, men viser i motsetning til importen en nedadgående trend. Flytende melk og smør er også av en viss betydning når det gjelder eksport. 14 Målprisrapport for avtaleåret

16 Tabell 9: Import og eksport av meierivarer i halvår 2009, tonn halvår halvår halvår 2009 flytende melk tørr- /konsentrert melk Import yoghurt og syrnet melk myse smør ost Totalt import flytende melk tørr- /konsentrert melk Eksport yoghurt og syrnet melk myse smør ost Totalt eksport tonn Import Eksport Figur 8: Import og eksport av ost under tolltariffens posisjon Kjøttsektoren Prisuttak i avtaleåret Målprisperioden for storfe og gris går over perioden , mens målprisperioden for lam/sau er noe redusert: , da det er fri prissetting for lam i juli og august. Av tabellen nedenfor fremgår det hva som er definert som representantvarer i de tre varegruppene, målpris Målprisrapport for avtaleåret

17 (styringspris), akkumulert noteringspris ved avtaleårets slutt og avvik mellom målpris (styringspris) og prisuttak. Målprisene ble endret for samtlige tre kjøttslag ved overgangen mellom 1. og 2. halvår av avtaleåret I overensstemmelse med avtalepartene ble avtaleåret delt i to separate halvår for storfe og gris. For lam ble derimot avtaleåret kjørt uavbrutt, og det ble i stedet beregnet en gjennomsnittlig målpris som volumene for hele avtaleåret skal regnes mot. Da alle tre kjøttslag ble overnotert i avtaleåret måtte markedsregulator forholde seg til styringspriser for avtaleåret Som det fremgår av tabellen ble ikke styringsprisene tatt ut for noen av kjøttslagene for avtaleåret sett under ett. For gris sin del vurderte markedsregulator at det ikke var rom i markedet for å ta ut hele økningen. Med storfe og lam kom prisøkningene fra justeringsoppgjøret for seint til at markedsregulator klarte å ta ut de nye prisene på tilstrekkelige volum til å oppnå et akkumulert prisuttak på styringspris. Prisene ble løftet i henhold til nye målpriser, men med en måneds varslingsfrist i bransjen, ble dette for seint til å kunne ta ut prisene samlet sett. Tabell 10: Prisuttak for avtaleåret for storfe, lam og gris, kr per kg Sau/lam 2 Styringspris Noteringspris Varegruppe Representantvare Avvik Storfe 1 (fettgruppe 2-, 2, 2+) 1. halvår 44,30 44,42 0,12 ung okse, klassene R, R-, O+, O, O- 2. halvår 47,57 47,32-0,25 (fettgruppe 2-, 2, 2+) 1. halvår 54,94 54,64-0,30 lam, klassene R, R-, O+, O, O ,21 54,99-0,22 Gris 3 slaktegris klasse E, (inntil 90 kg) 1. halvår 26,84 26,99 0,15 2. halvår 27,78 26,91-0,87 1) Styringspris 1. halvår ligger 9 øre under målpris, som var kr 44,39 per kg, grunnet overnotering i Styringspris 2. halvår ligger 21 øre under målpris på kr 47,78 grunnet overnotering i samt 1. halvår av avtaleåret ) Styringspris 1. halvår er unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt villsau og dielam. Styringsprisen for lam ble i januar, i samråd med avtalepartene, vedtatt skulle gjelde for hele avtaleåret Styringsprisen ligger 6 øre under gjennomsnittlig målpris på kr 55,27 per kg grunnet overnotering i Målprisen er ved utgangen av avtaleåret kr 56,75 per kg. 3) Styringspris 1. halvår ligger 3 øre under målpris, som var kr 26,87 per kg, grunnet overnotering i Styringspris 2. halvår ligger 18 øre under målpris på kr 27,96 grunnet overnotering i samt 1. halvår av avtaleåret Markedsregulator har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. Utgangspunktet for noteringsprisen er engrospriser for hele slakt ved følgende av Norturas SAs slakterianlegg: Trondheim, Rudshøgda og Forus. Pris på økologisk vare inngår ikke i målprisgrunnlaget. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målprisen +10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Akkumulert noteringspris er et veid gjennomsnitt av prisene basert på ukentlig tilførsler. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene, har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kjøttslagene. 16 Målprisrapport for avtaleåret

18 1.3.2 Markedsvurdering storfe Avtaleåret har vært preget av underskudd i storfekjøttmarkedet. Som det vil fremkomme i det følgende har det vært relativt store prisøkninger, lite vare på reguleringslageret og tollsatsene har vært administrativt nedsatt gjennom store deler av året. Det totale markedet er noe mindre enn i , der både norsk produksjon, men særlig import, har bidratt til reduksjon. Eksporten har i likhet med forrige avtaleår vært minimal. Det har ikke vært gjennomført produksjons eller markedsregulerende tiltak i løpet av avtaleåret Prisutvikling storfe I jordbruksoppgjøret 2008 ble målprisen satt opp med kr 2,20 for avtaleåret Samtidig ble det fastsatt at den skulle øke med ytterligere kr 2,02 fra 1. januar Siden ble det avgjort i justeringsforhandlingene at målprisen skulle øke med ytterligere kr 1,37 fra og med 1. januar Samlet sett ga dette rom for et økt prisuttak i avtaleåret på kr 3,88 sammenlignet med avtaleåret Målprisen for 2. halvår alene, ligger kr 5,59 over målprisen i Målprisen i 1. halvår var kr 44,39, men grunnet overnotering i foregående avtaleår forholdt markedsregulator seg til en styringspris på kr 44,30 per kg. Tilsvarende forholdt markedsregulator seg til en styringspris på kr 47,57 per kg i 2. halvår. I figuren nedenfor fremgår styringspris og noteringspris gjennom avtaleåret ,00 48,00 kr/kg 46,00 44,00 42,00 40,00 uke noteringspris styringspris Figur 9: Prisuttak storfe i avtaleåret Etter stabilt prisuttak i avtaleårets første måneder, økte noteringsprisen gradvis frem til uke 16 da priseuttaket flatet ut rundt kr 48,20. Siste notering var kr 48,17 per kg. Akkumulert prisuttak for avtaleåret er kr 47,32 per kg, 25 øre under styringsprisen. Til sammenligning var prisuttaket forrige avtaleår kr 42,13 per kg Reguleringsbeholdning storfe I løpet av en 20-ukers periode (uke 40 uke 10) har det vært en viss beholding på reguleringslageret, som hadde en lagertopp med 475 tonn ved årsskiftet. For øvrig har reguleringslageret vært tomt. Til sammenligning telte reguleringslageret 9 tonn ved årsskiftet 2007/2008, 2700 tonn ved årsskiftet 2006/2007, 3700 tonn ved årsskiftet 2005/2006, og 800 tonn ett år før det igjen. Målprisrapport for avtaleåret

19 Volum i markedet, produksjon og handel av storfe Tabellen nedenfor gir en oversikt over volumene i markedet for storfe i avtaleåret Det totale markedet er noe redusert fra forrige avtaleåret (4 prosent), og mer på linje med det som har vært tidligere år. Norsk produksjon er stabil, mens importen er redusert med 1/3 fra forrige avtaleår. Norskproduserte andel har med det gått opp igjen til over 90 prosent. Tabell 11: Produksjon og handel av storfekjøtt og , tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % Referer seg til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2009 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 31. mai Anslag for produksjonen for juni måned er basert på prognosene til Prognosemøte hos Nortura i juni Norsk storfekjøttproduksjon ser ut til å bli rundt tonn i , hvilket tilsier en reduksjon på 1 prosent fra forrige avtaleår. Det er også noe lavere enn det norsk produksjon har ligget på de siste årene, der spennet har vært mellom og tonn i tidsrommet Eksporten av storfekjøtt under tolltariffens kapittel 2 teller totalt 410 tonn. Av dette er kun 190 tonn ordinært ubearbeidet storfekjøtt jf. tolltariffens og 02.02, mens 220 tonn knytter seg til tolltariffens som omfatter spiselig slaktavfall. Det var ingen reguleringseksport i Det har totalt blitt importert 8400 tonn storfekjøtt under tolltariffens kapittel 2, derav 41 prosent knytter seg til administrative tollnedsettelser. Som konsekvens av underskuddet har markedsregulator anmodet om administrative tollnedsettelser i store deler av Tollsatsene for hel/halv/kvart slakt var først nedsatt i månedene juli-september. Siden har både hel/halv/kvart slakt og bakparter/pistoler vært nedsatt fra 2. mars og ut avtaleåret. Tollsatsene her vært redusert til prosent og prosent av de ordinære tollsatsene for henholdsvis hel/halv/kvart slakt og bakparter. Den øvrige importen består i all hovedsak av beinfrie stykningsdeler som er den typiske importen gjennom ulike kvoter. Både WTO-kvoten på 1084 tonn og Sacu-kvoten 2 på totalt 500 tonn ble tilnærmet fullt utnyttet i Likeledes ble også den tollfrie importkvoten på 2700 tonn fra Namibia og Botswana fullt utnyttet i 2008, og det meste av 2009-kvoten har blitt tatt inn allerede i løpet av første halvår Avvikling av målprisen for storfe Markedsordningen for storfekjøtt ble lagt om i jordbruksoppgjøret Avtalepartene har valgt å gå over til en volumbasert modell som blant annet innebærer at målprisen avvikles. I ny ordning fastsetter markedsregulator en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Statens landbruksforvaltning vil følge prisuttaket i forhold til den fastsatte engrosprisen. Endringene gjelder fra og med avtaleåret mai 2008 trådde en frihandelsavtale mellom EFTA og SACU (South African Customs Union) i kraft. Som en del av avtalen er en importkvote til Norge på 500 tonn storfekjøtt som auksjoneres ut. 18 Målprisrapport for avtaleåret

20 1.3.3 Markedsvurdering gris Markedet for svinekjøtt har vært preget av balanse og mindre overskudd i Reguleringslageret har vært moderat, men det har ikke vært rom for å ta ut hele målprisøkningen som kom i jordbruksoppgjøret og justeringsoppgjøret. Det har ikke vært behov for administrative tollnedsettelser. Med unntak av noe eksport av purkekjøtt har det ikke vært gjennomført produksjonseller markedsregulerende tiltak, men omsetningsavgiften ble satt opp mot slutten av Prisutvikling gris Målprisen for avtaleåret ble satt opp med kr 0,65 i jordbruksoppgjøret Samtidig ble det fastsatt at den skulle øke med ytterligere kr 0,85 fra 1. januar Siden ble det avtalt i justeringsforhandlingene at målprisen skulle øke med ytterligere kr 0,24 fra og med 1. januar Samlet sett ga dette rom for et økt prisuttak for avtaleåret på kr 1,19 sammenlignet med forrige avtaleår. Målprisen for 2. halvår alene lå kr 1,74 over målprisen i Målprisen i 1. halvår var kr 26,87, men grunnet overnotering i foregående avtaleår har markedsregulator forholdt seg til en styringspris på kr 26,84 per kg. Tilsvarende forholdt markedsregulator seg til en styringspris på kr 27,78 per kg i 2. halvår. I figuren nedenfor fremgår styringspris og noteringspris gjennom avtaleåret kr/kg 30,00 28,00 26,00 24,00 22,00 20,00 uke noteringspris styringspris Figur 10: Prisuttak gris i avtaleåret Utover de typiske sesongsvingningene rundt jul har prisuttaket vært stabilt gjennom hele avtaleåret. Markedsregulator evnet imidlertid ikke å ta ut den prisøkningen som avtalepartene hadde lagt opp til, og noteringsprisen har ikke hatt samme utvikling etter årsskiftet som styringsprisen. Avtaleåret ble uansett avsluttet på et noe høyere prisnivå enn hva det ble innledet med. Siste notering var kr 27,12 per kg. Akkumulert uttak for avtaleåret er kr 26,91 per kg, 87 øre under styringsprisen. Til sammenligning var akkumulert prisuttak i avtaleåret kr 26,25 per kg. Målprisrapport for avtaleåret

21 Reguleringsbeholdning gris I motsetning til forrige avtaleår da reguleringslageret hadde en topp på 600 tonn, har reguleringslageret telt over 600 tonn gjennom perioden uke dette avtaleåret. Reguleringslageret hadde en topp på 1500 tonn i uke 3. Dette er like fullt moderat sett i forhold til omfanget av svinekjøttmarkedet og tidligere lagerbeholdninger. Ved årsskiftet 2007/2008 telte reguleringslageret 180 tonn, 1600 tonn ved årsskiftet 2006/2007 og 2280 tonn ett år før det igjen. Ved utgangen av avtaleåret telte lageret 160 tonn Volum i markedet, produksjon og handel av gris Det norske markedet for svinekjøtt karakteriseres av stabil norsk produksjon, lite import, noe eksport og en særdeles høy norskprodusert andel. Sammenlignet med forrige avtaleåret er det norske markedet redusert med 6 prosent, noe som fremfor alt forklares med redusert import og økt eksport. Tabell 12: Produksjon og handel av svinekjøtt og , tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % Referer seg til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2009 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 31. mai Anslag for produksjonen for juni måned er basert på prognosene til Prognosemøte hos Nortura i juni Produksjonen av norsk svinekjøtt er rundt tonn i , hvilket tilsier en reduksjon på 1 prosent sammenlignet med avtaleåret Totalt er det eksportert 3520 tonn svinekjøtt i under tolltariffens kapittel 2, derav 62 prosent er ordinært ubearbeidet kjøtt jf. tolltariffens posisjon Rundt 800 tonn av dette er utbeinet kjøtt, mens snaue 900 tonn referer seg til reguleringseksport. Overskudd av fett i 2008-markedet medførte økt skjæring av slaktegris til fordel for purke som i sin tur ble lagt på reguleringslager, og nå er eksportert. Av de 800 tonnene med eksport av utbeinet stykningsdeler knytter en god del seg til ordningen med utenlandsk bearbeiding. Den store posten for re-import under utenlandsk bearbeiding er pølser under tolltariffens kapittel 16. For øvrig består 1/3 av eksporten av spiselig slakteavfall (utover lever). Importen av svinekjøtt er mindre enn på lenge, og utgjør kun 1/5 av det som ble importert i foregående avtaleår. Mens tollsatsene var administrativt nedsatt i månedene august-desember i avtaleåret , har det ikke vært administrative tollnedsettelser i avtaleåret Av den totale importen på 1100 tonn svinekjøtt jf. tolltariffens kapittel 2 i består halvparten av ordinært ubearbeidet kjøtt under tolltariffens Den andre halvparten er saltet og speket kjøtt (tolltariffens 02.10). WTO-kvoten på 1381 tonn hadde en utnyttelsesgrad på 55 prosent i 2008 og 88 prosent i Markedsvurdering sau og lam markedet for lammekjøtt karakteriseres ved kraftige prisøkninger, redusert marked, relativt stabil produksjon og lite handel. Tollsatsene var administrert ned gjennom hele våren uten at det 20 Målprisrapport for avtaleåret

22 medførte import av særlig omfang. Det har blitt lagt kun mindre mengder kjøtt på reguleringslager, og det har ikke vært gjennomført produksjons eller markedsregulerende tiltak i løpet av avtaleåret Prisutvikling lam Målprisen ble satt opp med kr 5 ved overgangen til avtaleåret I justeringsforhandlingene i januar 2009 ble den avtalt ytterligere opp med kr 1,75 fra og med 1. januar Ved beregning av en gjennomsnittlig målpris for avtaleåret , gir det en økning i målprisen på kr 5,27 sammenlignet med målprisen i avtaleåret Målprisen i 1. halvår var kr 55,00 per kg, men grunnet overnotering i foregående avtaleår har markedsregulator forholdt seg til en styringspris på kr 54,94 per kg. På grunn av den skjeve leveransen av lam i de to halvårene av avtaleåret, ble det sammen med forhandlingspartene i jordbruket besluttet at hele avtaleåret for lam skulle ses under ett. Dermed ble det beregnet en gjennomsnittlig målpris på kr 55,27 per kg. Denne er på grunn av vektingen med tilførslene betydelig lavere enn målprisen fastsatt i justeringsforhandlingene i januar på kr 56,75. Styringsprisen som følge av overnotering året før, ble dermed fastsatt for hele avtaleåret, og var på kr 55,21 per kg. I figuren nedenfor fremgår styringspris og noteringspris gjennom avtaleåret Merk at det er fri prisdannelse for lam i juli og august (til og med uke 35), to måneder som utgjør 4-7 prosent av den årlige slaktemengden. kr/kg 64,00 62,00 60,00 58,00 56,00 54,00 52,00 50,00 uke uke noteringspris styringspris Figur 11: Prisuttak sau/lam i avtaleåret Etter prisreduksjoner de første ukene, hadde noteringsprisen en jevn økning gjennom resten av avtaleåret. De store slaktevolumene kommer imidlertid på høsten da noteringsprisen lå under styringspris. Markedsregulator klarte dermed ikke å ta ut målprisen for avtaleåret samlet sett. Akkumulert prisuttak for avtaleåret var kr 54,99 per kg, 22 øre under styringsprisen. Til sammenligning var prisuttaket i forrige avtaleår kr 50,06 per kg Reguleringsbeholdning sau og lam Med under 10 tonn på reguleringslager de første månedene, begynte lagerbeholdningen å bygge seg gradvis opp fra og med uke 42. Reguleringslageret hadde en topp ved årsskriftet med 320 tonn på lager. Siden har det gradvis blitt bygd ned, og telte 110 tonn ved utgangen av avtaleåret. Til sammenligning telte reguleringslageret 6 tonn ved årsskiftet 2007/2008, 520 tonn ved årsskiftet 2006/2007 og 1430 tonn ved årsskiftet 2005/2006. Målprisrapport for avtaleåret

23 Volum i markedet, produksjon og handel av lam Markedet for norsk lammekjøtt er redusert med 9 prosent fra foregående avtaleår og er av mindre omfang enn det har vært på mange år. Produksjonen derimot er relativt stabilt, og faktisk noe større enn forrige avtaleår, til tross for at næringen er inne i en periode med reduksjon og avgang. Med beskjeden handel er den norskproduserte andelen tilbake på et mer normalt nivå for det norske lammekjøttmarkedet. Tabell 13: Produksjon og handel av sau- og lammekjøtt og , tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % Referer seg til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2009 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 31. mai Anslag for produksjonen for juni måned er basert på prognosene til Prognosemøte hos Nortura i juni Norsk produksjon av sau- og lammekjøtt er rundt tonn i , hvilket tilsier en økning på 3 prosent sammenlignet med avtaleåret Totalt ble det kun eksportert 33 tonn lamme- og sauekjøtt under tolltariffens kapittel 2 i , hvilket er mer beskjedent enn det har vært på mange år. Speket og saltet kjøtt som fenalår, pinnekjøtt og lignende (tolltariffens kap ) utgjorde 77 prosent av den totale eksporten, mens resterende eksport er ordinært ubearbeidet kjøtt under tolltariffens Det har ikke vært reguleringseksport i løpet av avtaleåret Det er totalt importert 1430 tonn lammekjøtt under tolltariffens kapittel 2 i , derav 1/3 er knyttet til perioder med administrative tollnedsettelser. Tollsatsene for hele/halve slakt av lam var administrert ned til prosent av ordinære tollsatser i perioden mars - mai etter anmodning fra markedsregulator. I motsetning til tilsvarende tolladministrering i (desember-april) ble det imidlertid tatt inn relativt beskjedne volum denne vinteren og våren. Det meste av det som ble tatt inn kom dessuten fra Island, hovedsaklig gjennom Islandskvoten og kan derfor ikke knyttes direkte til tolladministrering. Sett i lyst av dette ble det kun tatt inn drøye 100 tonn i forbindelse med administrativt nedsatt toll. Totalt har det blitt tatt inn 190 tonn lammekjøtt fra Namibia som har tollog kvotefri adgang til Norge, i løpet av avtaleåret. Her er det aktører som har satset aktivt for å etablere egen produksjon i Namibia for eksport til Norge. Mens det ikke var noe import i 2007 og 43 tonn i 2008 representerer importen første halvår av 2009 på 143 tonn en betydelig økning. WTOkvoten på totalt 206 tonn ble så godt som fullt utnyttet i 2008 (97 prosent) Prognosert markedsbalanse i kjøttmarkedet i 2009 Det totale volumet i det norske kjøttmarkedet forventes å være noe redusert i 2009 sett i forhold til 2008 i følge prognosene fra Prognosemøte hos Nortura i juni Særlig gjenspeiler dette seg i engrossalget som forventes redusert for samtlige kjøttslag og lam i sær. Produksjonen forventes derimot å være mer stabil, med noe økt svinekjøttproduksjon på bekostning av de to andre kjøttslagene, fortrinnsvis storfekjøtt. Som det fremkommer i tabellen nedenfor forventes det å være tilnærmet balanse både i svinekjøtt og lammekjøttmarkedet, mens det forventes å være et visst 22 Målprisrapport for avtaleåret

24 underskudd i storfekjøttmarkedet. Fra og med 7. september 2009 er det ordinær toll for samtlige tre kjøttslag. Tabell 14: Markedsbalanse. Vist prognose for 2009, samt endring fra 2008 Produksjon Importkvoter Engrossalg Markedsbalanse tonn endring fra 08 tonn tonn endring fra 08 tonn Svin ,6 % ,2 % Storfe ,0 % ,8 % Sau/lam ,3 % ,7 % 167 Sum Kilde: Norturas prognosemøte per juni Her vist antatt produksjon, import (referer kun til importkvoter målt i hel/halv slakt) og forventet engrossalg for Videre er også produksjon og salg sammenstilt med 2008-tallene. 1.4 Eggsektoren Uttatt pris i avtaleåret I tabellen nedenfor framgår styringspris, akkumulert noteringspris for de to halvårene i avtaleåret , samt tilhørende avvik fra styringsprisen for målprisvaren for henholdsvis 1. og 2. halvår av avtaleåret. I jordbruksforhandlingene våren 2008 ble det gitt et tillegg på 50 øre per kg egg fra 1. juli og et ytterligere tillegg på 37 øre fra 1. januar I tilleggsforhandlingen av 9. januar 2009 ble det gitt ytterligere et tillegg på 20 øre, slik at målprisen for 2. halvdel av avtaleåret til slutt ble kr 15,25 per kg. Som følge av overnotering i avtaleåret var det innført styringspris for egg for avtaleåret Siden tilførslene av egg er tilnærmet like i hvert halvår, ble det besluttet at avtaleåret skulle deles i to, og at en avsluttet første del Tabell 15: Prisuttak for egg i avtaleåret , kroner per kg Varegruppe Representantvare Styringspris Akkumulert noteringspris Avvik noteringsprisstyringspris Egg Egg klasse A over 53 g 1. halvår 14,64 14,62-0,02 2. halvår 15,23 15,17-0,06 Ved utgangen av 1. halvår hadde Nortura tatt inn over halvparten av overnoteringen fra året før (styringsprisen forutsatt gjeldende for hele avtaleåret, med 4 øre under målpris). Siden Nortura tok inn mer enn nødvendig på prisen i 1. del av avtaleåret, ble styringsprisen bare satt 2 øre under gjeldende Målprisrapport for avtaleåret

25 målpris for 2. del av avtaleåret. Denne har Nortura holdt seg under, og det blir dermed ingen styringspris for avtaleåret Prisgrunnlaget for egg var for avtaleåret prisnoteringer ved eggpakkerier ved Norturas avdelinger i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målpris tillagt 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for avtaleåret veies etter ukentlige tilførsler i Nortura Markedsutvikling Uttatt pris i avtaleåret for egg over 53 g ble for 1. halvår av avtaleperioden kr 14,62 per kg, 2 øre under styringspris, og 2. halvår i avtaleperioden kr 15,17 per kg, 6 øre under styringspris. 15,50 15,25 15,00 14,75 Kr/kg 14,50 14,25 14,00 Styringspris Uttatt pris Figur 12: Prisuttak egg i avtaleåret Uttatt pris har i hele avtaleperioden ligget tett oppunder styringsprisen. Det største avviket var i januar, da styringsprisen ikke økte like sterkt som hoppet i styringspris Markedsvurdering Eggnæringen har i flere år hatt balanse i markedet, men 2008 ble starten på en omstillingsprosess. Innen 2012 må all eggproduksjon skje i henhold til nye krav til dyrevelferd, med produksjon i miljøinnredede bur eller som frittgående. Utfordringen er produsenter som ikke har tenkt til å bygge nye hønsehus (som tilfredsstiller de nye kravene) men fortsetter frem til 2012, noe som fører til overproduksjon i omleggingsfasen. Nortura prognoserer et økende overskudd fra 2009 og fram mot I hele 2008 var det en underdekning av norsk produksjon av egg, med høyere forbruk enn produksjon. Fra våren 2009 har dette snudd, og det er en økende overskuddssituasjon. Det ble tilført tonn egg til godkjente pakkerier i 2008, og av dette var det tonn i 2. halvår. Tilførslene i 2008 var 5,5 prosent høyere enn året før, og det var særlig på slutten av året at veksten var høyest. I 1. halvår 2009 ble det innveid tonn egg. For avtaleåret ble det innveid tonn egg. 24 Målprisrapport for avtaleåret

26 Engrossalget var på tonn i 2008, en økning på 3,2 prosent fra året før. Underdekningen ble dekket opp med import. Nortura oppgir en import på tonn skallegg i For hele 2009 er det prognosert tilførsler på tonn, en økning på 3,9 prosent fra året før, og et engrossalg på tonn, en liten økning på 0,1 prosent fra året før. Dette gir en liten lageroppbygging i 2009 på 462 tonn. Det ser ut til at overskuddet vil øke i 2010, da det prognoseres med tilførsler på tonn og engrossalg på tonn. Dette gir en lageroppbygging på tonn (Totalmarked kjøtt og egg, Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2009). Det var tonn egg og 271 tonn heleggpulver akkumulert på kjølelager i 2. halvår 2008 (for de siste 6 månedene). Egg kjølelagres som råvare for produksjonen ved Nortura Eggprodukter AS. Kvantum kjølelagret heleggpulver er sterkt påvirket av markedsbalansen for egg. Sammenlignet med 1. halvår 2008 øker omfanget av kjøle- og fryselagring av egg og eggprodukter i 2. halvår. Omfanget av slike tiltak er fortsatt beskjedent sammenlignet med situasjonen i Det var en reguleringseksport av eggehvite på tonn i 2008 (Omsetningsrådet, Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget, møte nr. 3/2009). Nortura oppgir at eggsalget har vært enda lavere enn normalt i sommer, og dette har ført til opphopning på lageret til eggfabrikken. Men på sensommeren tok salget seg opp, og det forventes et normalt godt salg i august. Det økte lageret fra i sommer gjorde det nødvendig å tørke noe egg til heleggpulver for eksport. Nortura skriver videre at med tanke på at det i løpet av senhøsten blir faset inn nye produsenter som har omstilt, begynner situasjonen å bli bekymringsfull. Nortura vil derfor i høst slakte hønene på 74 uker. Foreløpig avventer Nortura å innføre førtidsslakting ( Nortura nå uke 35, Totalmarkedet bra kontroll på de firebeinte men utfordringer på fjørfe). Handelsstatistikken viser at det ble importert tonn skallegg i 2008, samt 103 tonn eggprodukter. I 1. halvår av 2009 ble det importert 256 tonn skallegg, og 34 tonn eggprodukter. Dette er betydelig lavere enn tidligere år, og gjenspeiler overdekningen i det norske markedet. Eksporten av skallegg i 1. halvår 2009 er høyere enn total eksport i de forutgående årene. Tabell 16: Import og eksport av egg og eggprodukter i 2007 og 2008, og 1. halvår 2009, kg Import Eksport Tollvarenummer Produkt Skallegg Eggeplomme, tørket Eggeplomme, ellers Fugleegg uten skall, tørkede Flytende heleggmasse Eggalbuminer, tørket Eggalbuminer, ellers Sum Kilde: Handelsstatistikk fra SSB. Målprisrapport for avtaleåret