Målprisrapport

Transkript

1 Rapport-nr.: 17/ Målprisrapport Oppnådde priser i forhold til målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte landbruksråvarer i avtaleåret

2

3 Statens landbruksforvaltning Rapport: Målprisrapport Avdeling: Oppnådde priser i forhold til målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte landbruksråvarer i avtaleåret Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling /Runa Himle Bidragsytere: Rapport-nr.: Målprisrapport

4 Statens landbruksforvaltning Innholdsfortegnelse 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer Korn Målprisene oppnådd, overnotering på mathvete Høy matandel, men vanskelig for møllene Verdensmarkedet preget av avlingssvikt Rekordhøy import til kraftfôrindustrien Melk Målpris oppnådd for melk i avtaleåret Økt volum innveid melk Omsetningen av melk som råvare økte Økt eksport av meieriprodukter Kjøtt Lavt prisuttak for gris i Stort overskudd av gris for fjerde år på rad Målpris oppnådd for lam Økt behov for import av lam Egg Prisnedgang på egg, målpris ikke oppnådd Overkapasitet og krevende markedsbalanse Overskuddet økte eksporten Grøntsektoren Grønnsaker akkumulerte priser Økt bruk av jordbruksavtalens midler Omsetningsvekst for tomat og agurk Lang høstsesong etterfulgt av sen sesongstart for sommergrønnsakene Flere lagringsgrønnsaker tok ut målpris Frost ga epler med slips Dårlig potetsesong ga gode priser Markeds- og prisutvikling på andre varer Storfekjøtt Tett på planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe Rekordstor storfeimport Prisuttak over referansepris for kylling i Målprisrapport

5 Statens landbruksforvaltning Knapt med kylling i markedet Matmel Svak prisutvikling på mel i Mer norsk hvete påvirker råvareprisen Matkornforbruket fortsatte å falle Kraftfôr Dyrere råvareimport ga prisvekst på kraftfôr Produksjonsregulering påvirket kraftfôrforbruket Lite norsk fôrkorn ga stor import Målprisøkning ga dyrere kraftfôrråvarer Målprisrapport

6 Statens landbruksforvaltning Forord Det er etablert et system med målpriser for flere sentrale jordbruksvarer. Målprisen skal være priser jordbruket reelt skal oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådd pris på noteringspunktet til Statens landbruksforvaltning (SLF). Målprisene for melk, kjøtt, egg og korn gjelder perioden 1. juli 30. juni. For grøntsektoren gjelder også målprisendringene fra 1. juli, mens det for en del kulturer ikke er målpris i perioder av året med liten eller ingen tilgang av norskproduserte varer. I avtaleåret hadde følgende jordbruksvarer målpris: Melk, svinekjøtt, lammekjøtt, egg, korn, epler, poteter og ti grønnsaksslag. I kapittel 1 vurderes pris- og markedssituasjonen for disse varene. Vurderingen omhandler avtaleåret For å overholde forpliktelsene i WTO-avtalen om redusert bruk av internstøtte, er det i de senere år gjort store endringer i målprissystemet. Målpris og markedsreguleringsmuligheter for kylling ble avviklet i Det fastsettes nå årlig en referansepris som grunnlag for administrering av tollsatser. Fra og med 1. juli 2009 ble det gjort endringer i markedsordningen for storfekjøtt. Målpris ble avviklet og erstattet av en volummodell med planlagt gjennomsnittlig engrospris. Avtaleåret var siste avtaleår med målpris for lam og egg. 1. juli 2013 ble også lammekjøtt og egg lagt over i volummodellen. Innenfor denne markedsordningen fastsetter avtalepartene øvre prisgrenseprosent, mens markedsregulator Nortura fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. I kapittel 2 vurderes markedssituasjonen for storfekjøtt og fjørfekjøtt, samt mel og kraftfôr. For ytterligere informasjon og vurdering av markedet, se også Statens landbruksforvaltnings rapporter Markedsrapport 2012 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012 av februar 2013, Nærmere detaljer om målprisene, definisjon, funksjon etc. fremgår av jordbruksavtalen, Prissystemene og relaterte begreper er også særskilt omtalt i SLFs Markedsrapport 2012, 4 Målprisrapport

7 Statens landbruksforvaltning 1 Pris- og markedsvurderinger av målprisvarer I dette kapitlet vurderes markedssituasjonen for samtlige sektorer med målprisvarer: prisuttak med hensyn til den avtalefestede målprisen, produksjonsmengde, handelsutvikling og omfang av ulike markedsregulerende tiltak i regi av SLF eller Omsetningsrådet. Vurderingen omhandler avtaleåret Tabell 1: Prisuttak for målprisvarene avtaleåret Kr per kg eller angitt enhet. Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Korn Hvete, matkorn 2,73 2,74 + 0,01 Rug, matkorn 2,57 2,57 0,00 Bygg 2,32 2,32 0,00 Havre 2,10 2,10 0,00 Oljefrø 5,18 5,18 0,00 Melk Melk av ku og geit (liter) 4,82 4,82 0,00 Gris Slaktegris 31,64 30,13-1,51 Lam Lam 63,00 62,95-0,05 Egg Egg 19,10 18,63-0,47 Grønnsaker Tomat 17,18 16,80-0,38 Agurk, stk. 6,86 6,61-0,25 Kepaløk 6,23 6,52 + 0,29 Purre 19,99 15,61-1,38 Hvitkål 6,08 5,81-0,27 Rosenkål 12,50 12,66 + 0,16 Blomkål, stk. 8,06 7,09-0,97 Gulrot 7,61 7,70 + 0,06 Knollselleri 14,92 13,84-1,08 Isbergsalat, stk 7,97 7,51-0,46 Frukt Epler 13,55 13,96 + 0,41 Potet Potet 3,72 4,05 + 0, Korn Målprisene oppnådd, overnotering på mathvete Med unntak av for mathvete, var gjennomsnittlig noteringspris ved utgangen av avtaleåret lik målpris for samtlige kornarter. Det samlede prisuttaket for mathvete var ett øre over målpris. Tabell 2 gir oversikt over de avtalefestede målprisene for korn for avtaleåret , og akkumulert prisuttak ved målprisanleggene til markedsregulator Norske Felleskjøp. Statens landbruksforvaltning kan i løpet av avtaleåret vedta generell tolladministrering på korn dersom noteringsprisen to uker på rad er høyere enn den fastsatte øvre prisgrensa. Øvre prisgrense for hver kornart tilsvarer målpris + 10 prosent. På grunn av underskuddet av norsk produksjon har importen av kornvarer skjedd innenfor kvoter med nedsatt toll, og det har ikke vært behov for generell tolladministrering. Målprisrapport

8 Øre/kg Statens landbruksforvaltning Tabell 2: Gjennomsnittlige noteringspriser fra Norske Felleskjøp i avtaleåret Øre per kg Kornart Målpris Akkumulert prisuttak Avvik Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg, fôrkorn Havre, fôrkorn Oljevekster Mathvete Figur 1 viser utviklingen i ukentlig noteringspris på mathvete gjennom , samt målpris og øvre prisgrense for avtaleåret. Som omtalt i avsnitt var akkumulert prisuttak for mathvete ett øre over avtalt målpris. Dette til tross for at markedsregulator Norske Felleskjøp nedjusterte basisprisen for mathvete fra uke 10 for å unngå overnotering ved markedsårets slutt. Overnoteringen skyldes at en relativt høy andel, over 94 prosent, av det totale mathvetekvantumet var levert inn ved utgangen av februar, da Felleskjøpets basispris lå godt over målpris. Andelen av den totale hveteavlinga som holdt matkvalitet var i beregnet til 67 prosent, mot et snitt på 43 prosent de fem foregående årene Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 1: Prisuttak for mathvete i avtaleåret Ettersom målprisen på mathvete ble overnotert i , har Statens landbruksforvaltning fastsatt styringspris på kr 2,92 per kg for det påfølgende avtaleåret. Dette er i tråd med jordbruksavtalens målprisbestemmelser. Styringsprisen er ett øre under avtalt målpris, altså tilsvarende som avviket mellom målpris og prisuttak i Kilde: SLF. 6 Målprisrapport

9 Øre/kg Statens landbruksforvaltning Matrug Mengden norsk matrug har falt over flere år, og var i på under tonn. Dette er 81 prosent mindre enn gjennomsnittet for de fem foregående årene. Den ukentlige noteringsprisen gjennom avtaleåret lå på målpris (kr 2,57 per kg) til og med uke 44, før den gikk ned til kr 2,56 per kg. Innen utgangen av februar var alt kvantumet levert inn. Produksjonen av fôrrug har også gått kraftig ned, og var i på rekordlave tonn Bygg og havre Gjennomsnittlig prisuttak for både bygg og havre var i lik målprisene på henholdsvis kr 2,32 og kr 2,10 per kg. Differansen i målpris mellom de to kornartene har holdt seg stabilt på 22 øre de siste årene Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 2: Prisuttak for bygg i avtaleåret Som vist i Figur 2 og Figur 3 fulgte utviklingen i de ukentlige noteringsprisene i stor grad samme mønster som tidligere år. I den første delen av sesongen er prisene lavere enn målpris, før de heves og ligger over målpris frem mot april mai. I februar forlenget Felleskjøpet den høyeste basisprisen for bygg og havre til uke 15. Målprisrapport

10 Øre/kg Statens landbruksforvaltning Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Figur 3: Prisuttak for havre i avtaleåret Oljevekster Målprisen på oljefrø var i kr 5,18 per kg, og gjennomsnittlig noteringspris ved målprisanleggene endte på denne. Prisutviklingen gjennom året var flat, og lå med unntak av en begrenset prisstigning i ukene 44 og 45 i hovedsak på eller like under målpris. Totalt ble det i sesongen levert inn i underkant av tonn oljefrø. Det er kun rapsfrø og rybsfrø som regnes som målprisvarer, og Norske Felleskjøp opererer med egne gjennomsnittspriser for lupiner og åkerbønner. På grunn av tekniske vanskeligheter med å skille ut lupiner og åkerbønner fra tallene for oljefrø for øvrig, er disse vekstene inkludert i Felleskjøpets prisberegninger for oljefrø. Mengdene er likevel så begrensede at de ikke vil slå nevneverdig ut på det akkumulerte prisuttaket for oljefrø Høy matandel, men vanskelig for møllene Kornhøsten 2012 ga en total avling på over 1 mill. tonn, som var noe høyere enn den dårlige sesongen Det er også så vidt over gjennomsnittlig produksjon de fem foregående årene, men blant disse har det vært flere år med svært lave avlinger. I et tiårsperspektiv var den totale 2012-avlinga tolv prosent lavere enn gjennomsnittet. Tabell 3 gir oversikt over norsk produksjon av korn, erter og oljefrø de tre siste årene, samt som kan anses som et normalår for den siste tiårsperioden. 8 Målprisrapport

11 Statens landbruksforvaltning Tabell 3: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø og tre siste år i kg, og endring siste år Korntilgang Endring siste år (%) Hvete, mat Hvete, fôr Hvete totalt Matandel hvete 94 % 59 % 15 % 67 % +350 Rug, mat Rug, fôr Rug totalt Bygg Havre Rughvete Karbohydrater tot Erter Oljefrø Protein totalt Totalt Til tross for et begrenset totalt kornkvantum, var andelen matkorn høy. Mens 61 prosent av ruget ble avregnet til mat, holdt 67 prosent av hveten matkvalitet. Tilsvarende gjennomsnitt for perioden var henholdsvis 44 og 43 prosent. Det samlede kvantumet mathvete i var på tonn, omtrent 17 prosent over gjennomsnittet for de fem foregående årene. I var det imidlertid en utfordring at mye av mathveten var av klasse 3 med svak proteinkvalitet, slik at det var vanskelig for matmelmøllene å produsere mel av riktig og stabil bakekvalitet. Det relativt store kvantumet norsk mathvete måtte derfor blandes ut med importert hvete av høyere kvalitet enn vanlig, men møllene klarte likevel ikke å ta i bruk all den norske mathveten. Derfor besluttet markedsregulator Norske Felleskjøp å omdisponere i overkant av tonn av mathveten til fôr, og tilbød prisnedskriving til kornkjøpere som satt med et overskudd av mathvete i proteinklasse Verdensmarkedet preget av avlingssvikt Markedsåret var preget av avlingssvikt sommeren og høsten 2012 i flere store produsentland verden over. I USA ødela tørke det meste av maisavlinga, mens dårlig vær i Svartehavsregionen reduserte produksjonen av hvete betydelig. Dette bidro til å sende kornprisene i været sommeren Som Figur 4 illustrerer, var nordamerikansk hvete i juli dyrere enn norsk, men de internasjonale prisene stabiliserte seg raskt utover høsten og falt ytteligere den første delen av Sammenlignet med utviklingen de siste årene lå ikke prisnivået ved utgangen av spesielt høyt, men i et historisk perspektiv var kornprisene både høyere og mer volatile enn normalt. Målprisrapport

12 Kr/tonn Statens landbruksforvaltning Nordamerikansk hvete (FOB) Europeisk hvete (FOB) Norsk mathvete (noteringspris korrigert for PNS og håndteringskostnader) Figur 4: Prisutvikling for mathvete, juli 2009 juli Nordamerikansk, europeisk og norsk hvete Kilde: IGC, NFK og SLF (Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB; Europeisk hvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1 fra Rouen. FOB). Verdens totale kornproduksjon i var beregnet til rundt mill. tonn, som er lavere enn året før, men så vidt over gjennomsnittet for de fem foregående årene. Av dette utgjorde hvete noe under 655 mill. tonn. Tabell 4: Verdens lager, produksjon, forbruk og handel av korn Mill. tonn * Lager fra forrige år Produksjon Total tilgang Forbruk Herav internasjonal handel *Estimat per 1. august 2013 Kilde: International Grains Council Rekordhøy import til kraftfôrindustrien Norsk produksjon av korn og oljefrø er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet i kraftfôr- og matmelindustrien, og må derfor suppleres med importerte råvarer. Importen skjer innenfor kvoter for henholdsvis matkorn, karbohydratråvarer til kraftfôr og oljefrø. Hvor store disse er, avhenger av størrelsen og kvaliteten på norsk avling. Kvotene fastsettes av Statens landbruksforvaltning på bakgrunn av prognoser for tilgang og forbruk av korn utarbeidet av markedsregulator Norske Felleskjøp, og fordeles ved auksjon. Årshjulet for importkvotene avviker fra avtaleåret for øvrig, og går fra september til og med august. Kvotene som er fordelt i kan derfor benyttes frem til utgangen av august Målprisrapport

13 Statens landbruksforvaltning Innenfor kvotene kan industrien importere råvarer til redusert toll (se tekstboks). Som beskrevet i kapittel svingte verdensmarkedsprisene på flere korntyper i løpet av , og høye priser særlig på mais ga lav toll sommeren og høsten Etter hvert som prisene falt fra årsskiftet steg tollsatsene på de fleste kornvarene, men lå ved utgangen av sesongen fortsatt på et relativt lavt nivå. For noen råvarer, som rapsfrø, soyabønner og havre, har tollsatsene vært null eller svært lave gjennom hele kornåret. Slik fungerer tollvernet for korn Tollvernet for korn er bygget opp slik at tollsatsen på en importvare skal tilsvare differansen mellom norsk prisnivå og tilgjengelig pris på verdensmarkedet. Dette bidrar til at norsk korn er konkurransedyktig, samtidig som det stabiliserer råvarekostnadene til den kornforbrukende industrien. Norsk pris er målpris eller beregnet norsk referansepris på en vare, fratrukket eventuelt pristilskudd og tillagt håndteringskostnader. Tabell 5: Importkvoter fordelt i , i tonn og kroner Periode Korn til mat Karbo til kraftfôr Oljefrø Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp Auksjonsbeløp August November Mars (ekstra) Mai August 2013 (ekstra) Totalt Kvoteutnyttelse per 6. august % % % I tillegg til de faste auksjonene i august, november og mai ble det i kvoteåret auksjonert bort ekstraordinære kvoter i mars og august Tilleggskvotene for matkorn i mars ble vedtatt for å kompensere for det lave proteininnholdet i norsk mathvete, som beskrevet i kapittel Videre ble det nødvendig med ekstra karbohydratkvoter i både mars og august, og den samlede importen av karbohydrater til kraftfôr var den høyeste noensinne. Importveksten skyldtes særlig at dårlig grovfôrsesong i tillegg til større kyllingsproduksjon førte til sterk vekst i kraftfôrsalget. Tabell 5 viser størrelsene på de ulike kvotene fordelt gjennom sesongen og samlet auksjonsbeløp, samt hvor mye som var importert innenfor kvotene (kvoteutnyttelse) per 6. august. Auksjonsbeløpene utgjør en ekstrakostnad i tillegg til tollsatsene, og hvor mye industrien må betale for kvoterettighetene indikerer hvor sterk etterspørselen er. Karbohydratkvotene ble gjennom omsatt for en moderat pris på mellom 10 og 17 kroner per tonn. Matkornkvotene ble på sin side auksjonert bort til vesentlig høyere 30 og 40 kroner per tonn i henholdsvis november og mars. I mai, da mye norsk korn var nedskrevet til fôr og importkvotene økt tilsvarende, falt prisen til 16 kroner per tonn. Markedene for matmel og kraftfôr omtales nærmere i kapittel 2.3 og Melk Målpris oppnådd for melk i avtaleåret Målprisen i avtaleåret var kr 4,82 per liter melk som råvare. Dette var en økning på 9 øre per liter fra 1. halvår Noteringsprisen var lik med målpris i avtaleåret Målprisrapport

14 Kr/l Statens landbruksforvaltning Tabell 6: Prisuttak for melk i avtaleåret , kr per liter Varegruppe Representantvare Målpris Noteringspris Avvik prisuttak Melk Melk av ku og geit 4,82 4,82 0,00 Akkumulert veid noteringspris for melk fra Tine Råvare til videre bearbeiding ble for avtaleåret kr 4,82 per liter. Figur 5 viser prisutviklingen for noteringsprisen og akkumulert veid noteringspris gjennom avtaleåret. I avtaleåret omsatte TINE Råvare mill. liter melk til videre bearbeiding, en økning på 46 mill. liter sammenlignet med forrige avtaleår. 5,10 5,00 4,90 4,80 4,70 4,60 4,50 4,40 4, Uke målpris akk. veid not.pris Not.pris øvre prisgrense Figur 5: Målprisuttak avtaleåret Økt volum innveid melk Det innveide volumet av melk hos Tine i 2. halvår 2012 var 710 mill. liter, herav 8,4 mill. liter geitemelk. I 1. halvår 2013 var det innveide volumet 776 mill. liter 2, hvorav geitemelk utgjorde 11,1 mill. liter. For avtalåret utgjorde dette totalt 1486 mill. liter. Q-meieriene er det eneste selskapet utenom Tine som mottar melk fra egne produsenter. I 2. halvår 2012 mottok Q-meieriene 38,3 mill. liter melk fra egne produsenter. I 1. halvår 2013 mottok de 39,4 mill. liter 2. Totalt for avtaleåret er dette 78 mill. liter, mot 73,5 mill. liter i Til sammen utgjør dette 1564 mill. liter innveid melk i avtaleåret , opp 54 mill. liter fra avtaleåret Basert på foreløpige tall i Prisutjevningordningen for melk. 12 Målprisrapport

15 Statens landbruksforvaltning Tabell 7: Innveid mengde ku- og geitemelk hos Tine og Q-meieriene, mill. liter 1. halvår 2. halvår Basert på foreløpige tall fra Prisutjevningsordningen for melk Omsetningen av melk som råvare økte TINE råvare omsetter melken som veies inn hos Tine til videre bearbeiding. Tine industri er den største avtakeren av melk. Synnøve Finden, Normilk og Q-meieriene er de tre største kjøperne av melk utenom TINE. Q-meieriene har i tillegg egne leveranser på 78 mill. liter. Innlands Meieriet AS, Rørosmeieriet, Kraft General Foods og Cheese Co AS er mindre aktører som til sammen kjøpte 5,5 mill. liter melk til videre bearbeiding fra TINE Råvare. Tabell 8: Omsatt mengde melk fra TINE Råvare til aktørene i markedsordningen for melk, mill. liter Avtaleår TINE industri Synnøve Finden Normilk Q-meieriene Andre aktører Volum Totalt , , , , , , , ,82 1 Målprisen i avtaleåret ble fra 1. januar 2012 økt med 7 øre per liter fra kr 4,66 per liter til kr 4,73 per liter. Akkumulert veid noteringspris for andre halvår 2011 var kr 4,66 per liter, akkumulert veid noteringspris for første halvår 2012 var kr 4,73 per liter. Prisen i tabellen er en akkumulert veid noteringspris for hele avtaleåret Kr/l TINEs innkjøpte melkemengde i avtaleåret økte med 58 mill. liter sammenlignet med avtaleåret Det er det høyeste volumet Tine har hatt siden Synnøve Finden og Normilk hadde et volum på linje med avtaleåret før, mens Q-meieriene reduserte sine kjøp av melk fra Tine med 9 mill. liter. Etter en betydelig vekst i har Synnøve Finden ligget i overkant av 100 mill. liter per år, og kjøpte 120 mill. liter melk siste avtaleår. Melkevolumet fra Q-meierienes egne egne produsenter har økt med 25 mill. liter siden Selv om mengden melk Q-meieriene kjøpte fra TINE Råvare gikk noe ned det siste avtaleåret, er det likevel over volumet fra og tidligere. Normilk har en stabil mengde melk og er per i dag den fjerde største avtakeren av melk i Norge. Tine produserer varer i stort sett alle meierivaresegmentene og er en dominerende aktør både i dagligvaremarkedet og i industrimarkedet. Synnøve Finden produserer hovedsakelig hvitost og brunost, mens Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og produkter i yoghurtsegmentet. Synnøve Finden og Q-meieriene har betydelige markedsandeler innenfor sine segmenter, men disse er likevel små sammenlignet med Tines. Normilk produserer melkepulver i hovedsak for industrimarkedet og er markedsledende i Norge på dette. Målprisrapport

16 Statens landbruksforvaltning Økt eksport av meieriprodukter Det er minimalt med handel av ordinær søt flytende melk, men noe eksport, dette går gjennom ordningen utenlands bearbeiding (UB), som siden reimporteres som andre melkeprodukter. I 1. halvår 2013 ble det eksportert ca tonn melk som ble gjeninnført som snaut 800 tonn ost samt noe kremtopping gjennom UB. I ble det eksportert en betydelig mengde melkepulver. Sammenlignet med forrige avtaleår var det også en stor økning i eksporten av myse. Det er myse og melkepulver som står for økningen i eksporten av meierivarer. Økt produksjon av disse varene er blant annet en følge av økt etterspørsel etter smør. Eksporten av ost er fremdeles dominerende når man snakker om norsk eksport av meierivarer, til tross for økt eksport av myse og pulver. Det er ost og yoghurt som dominerer når man ser på importen av meieriprodukter. En beskjeden del av dette importeres gjennom UB, mens størsteparten er en reell import. Det er ikke store endringer i tallene for denne importen sammenlignet med forrige avtaleår. Tabell 9: Eksport og import av meieriprodukter under tolltariffens kapittel 4 i avtaleårene og , tonn Eksport Import Eksport Import Flytende melk og fløte Melkepulver og kondensert melk Syrna melk og yoghurt Myse og mysepulver Smør Ost Kjøtt I kjøttsektoren var det i perioden kun svinekjøtt og lammekjøtt som hadde målpris. Markedsregulator Nortura har ansvaret for å legge til rette for at målprisen skal kunne tas ut i markedet. Fra 1. juli 2013 er lam tatt ut av målprissystemet og lagt over i volummodellen, der markedsregulator fastsetter en planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam, slik de siden 1. juli 2009 har gjort for storfe. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målprisen + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Verken noteringene for svinekjøtt eller lammekjøtt oversteg øvre prisgrense i løpet av avtaleåret Lavt prisuttak for gris i Målprisen for gris økte med 43 øre fra 1. juli Ved inngangen til avtaleåret forventet markedsregulator at prisuttaket ville ende kr 1,10 under målprisen. Imidlertid ble det forventede prisavviket i løpet av året oppjustert til kr 1,50. Akkumulert noteringspris for avtaleåret ble kr 30,13 per kg, og prisuttaket endte dermed kr 1,51 under målpris. 14 Målprisrapport

17 Kr/kg Statens landbruksforvaltning Tabell 10: Prisuttak i avtaleåret for svinekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris 1 noteringspris Akk. avvik Akkumulert Slaktegris kl E og S med et gjennomsnitt for alle Gris kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg 31,64 30,13-1,51 Øvre prisgrense er målpris + 10 prosent. Eventuell prisnotering over øvre prisgrense to uker på rad utløser generell tolladministrering. Som det fremgår av Figur 6, lå noteringsprisen et godt stykke under målprisen gjennom store deler av avtaleåret. Stort overskudd av gris og stagnerende forbruk ga ikke rom for å ta ut prisøkningen. 33,00 32,50 32,00 31,50 31,00 30,50 30,00 29,50 29,00 28,50 28, Uke Målpris Noteringspris Figur 6: Prisutvikling svinekjøtt i avtaleåret Stort overskudd av gris for fjerde år på rad Etter flere år med vekst i forbruket og produksjonen av svin, ser etterspørselen etter svinekjøtt ut til å stagnere. Med sterkere produksjonsvekst enn salgsvekst, har markedet for svinekjøtt siden 2010 vært preget av betydelig overskudd. Overskuddet i 2012 var på om lag tonn, mens den nyeste prognosen fra markedsregulator viser at overskuddet av svinekjøtt i 2013 trolig ville ligget opp mot tonn, dersom det ikke hadde blitt gjennomført markedsregulerende tiltak 3. Omsetningsavgiften for gris ble satt opp med 40 øre til kr 1,70 per kg ved inngangen til avtaleåret. Forventninger om økende overskudd og behov for flere reguleringstiltak i 2013 førte til at omsetningsavgiften ble økt til kr 1,90 per kg, 1. januar Prognoser fra Nortura, juni Svinekjøtt på reguleringslager Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Uke Uke Uke Uke Uke Målprisrapport

18 Statens landbruksforvaltning I 2012 ble det iverksatt reguleringseksport for å lette overskuddet. Eksporten startet i februar og fortsatte inn i 1. halvår av avtaleåret Før eksport ble det skåret ned hele slakt fra reguleringslager for å frigjøre ribbe til å dekke etterspørselen fra dagligvaremarkedet. Dette tiltaket gir et overskudd av sorteringer. Det ble derfor eksportert en del sorteringer i tillegg til hele/halve slakt. Til tross for tiltaket for å skaffe nok ribbe, ble det besluttet å sette ned tollsatsen for sideflesk med bein i perioden desember 2012 for å dekke etterspørselen. I 1. halvår 2013 ble produksjonen av svinekjøtt regulert ved at gris ble slaktet på lavere vekter enn normalt. Ordningen ble først innført frem til påske, før den ble videreført ut juni. Gjennom dette tiltaket ble produksjonen i 2013 redusert med om lag tonn, slik at overskuddet av svin i 2013 ser ut til å ende på om lag tonn 4. Det ble også iverksatt reguleringseksport i denne perioden. Produksjonen av svinekjøtt i avtaleåret endte på om lag tonn, jf. Tabell 11. Dermed sank produksjonen med 0,6 prosent sammenlignet med Tabell 11: Produksjon og handel av svinekjøtt , og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % % % Refererer til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2013 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 31. mai Estimat for produksjonen i den siste måneden av avtaleåret er basert på prognosemøte hos Nortura i juni I perioden ble det eksportert tonn svinekjøtt under tolltariffens kapittel 2, en økning på nesten tonn sammenlignet med perioden før. Eksportøkningen har bakgrunn i overskuddssituasjonen i Norge. Reguleringseksport utgjorde om lag tonn. Videre ble det eksportert ca. 900 tonn svinekjøtt for utenlands bearbeiding. Dette kjøttet gjeninnføres som bearbeidet vare, blantt annet under tolltariffens kapittel og Importen av svinekjøtt i var på snaut tonn. Dette er en økning på 200 tonn, tilsvarende åtte prosent, sammenlignet med Mens importen av sideflesk til ribbe var betydelig lavere enn i , økte importen av hele/halve slakt, samt småflesk. Til sammen ble det i importert 430 tonn hele/halve slakt innenfor den nye EU-kvoten på 600 tonn per år. Den samlede importen omfattet også 215 tonn svinekjøtt importert innenfor WTO-kvoten på tonn per kalenderår, samt om lag 330 tonn skinke importert innenfor EU-kvoten på 400 tonn per år. 4 Prognoser fra Nortura, juni Målprisrapport

19 Kr/kg Statens landbruksforvaltning Målpris oppnådd for lam Målprisen for lam ble økt med kr 2,30 fra 1. juli Markedsregulator forventet gjennom hele avtaleåret at en ville ta ut prisøkningen i markedet. Akkumulert noteringspris ble kr 62,95, som var fem øre under målpris. Tabell 12: Prisuttak i for lammekjøtt i Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris Akkumulert noteringspris Akk. avvik Lam 1, alle klasser R og O unntatt R+ Lam (fettgruppe 2-, 2 og 2+) 63,00 62,95-0,05 1)Målpris er unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt gammelnorsk sau og dielam. 68,00 67,00 66,00 65,00 64,00 63,00 62,00 61,00 60,00 59, Uke Målpris Uke Noteringspris Figur 7: Prisutvikling lammekjøtt i avtaleåret Noteringsprisen lå over målprisen i store deler av avtaleåret, jf. Figur 7. Imidlertid er størsteparten av det årlige slaktekvantumet konsentert om høsten, når prisen ligger under målpris. Underskuddet av norskprodusert lammekjøtt har sammen med en viss økning i etterspørselen gjort det mulig å ta ut målprisøkningene i det norske markedet Økt behov for import av lam Den årlige norske produksjonen av lammekjøtt ligger normalt noe under forbruket. Lave dyretall førte til at produksjonen sank med fire prosent fra 2011 til Underskuddet av lam i 2012 var på om lag tonn, etter import innenfor kvoter og avtaler. I prognosene for 2013 er det forventet at produksjonen av lam vil øke med drøyt fem prosent, forutsatt normale beiteforhold i sommer. I 2013 ser underskuddet ut til å bli om lag 800 tonn etter kvoteimport. Kvotene og avtalene for import til Norge utgjør ca tonn per år. Målprisrapport

20 Statens landbruksforvaltning På bakgrunn av knapp norsk produkjon og tomt reguleringslager, jf. liten tabell, ble tollsatsen på hele/halve lam satt ned i oktober og november 2012 for å sikre pinnekjøttproduksjonen. I 2013 ble tollen satt ned fra begynnelsen av mars, og tollnedsettelsen ble forlenget ut avtaleåret. Lammekjøtt på reguleringslager Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Den norske produksjonen av lam i avtaleåret 2012 Uke 52/ endte på omlag tonn. Produksjonen sank Uke 16/ dermed med drøyt to prosent sammenlignet med Uke 26/ produksjonen i , mens den norskproduserte andelen av total tilførsel sank med tre prosentpoeng fra perioden før, jf. Tabell 13. Eksporten av lammekjøtt i perioden var på 58 tonn, og var dermed tilnærmet på samme nivå som i Uke Tonn Uke 27/ Uke 37/ Tabell 13: Produksjon og handel av lammekjøtt , , og Tonn Norsk produksjon + Import - Eksport = Totalt tilført Norskprodusert andel % % % % Refererer til faktiske tall for eksport/import per 30. juni 2013 jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til SLF per 31. mai Estimat for produksjonen i den siste måneden av avtaleåret er basert på prognoser fra Nortura i juni Importen av lam i avtaleåret var på tonn, en økning på 33 prosent fra Både importen av hele/halve slakt og kjøttstykker/utbeinet kjøtt økte. Økningen for hele/halve slakt skjedde primært innenfor administrative tollnedsettelser, mens importveksten for kjøttstykker/utbeinet kjøtt i hovedsak skyldes økt import innenfor avtalen om 400 tonn tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland. I ble det importert om lag 100 tonn lammekjøtt fra Namibia innenfor denne avtalen. Importen til nedsatt toll utgjorde ca tonn. Av den totale importen var også 598 tonn lammekjøtt fra Island, importert innenfor kvoten på 600 tonn per kalenderår. Innenfor WTO-kvoten på 206 tonn ble det importert 145 tonn i 1. halvår og 114 tonn i 2. halvår av Egg Eggsektoren sliter fortsatt med å balansere produksjonen og salget. Avtaleåret startet med underdekning av norske egg og behov for import, og utviklet seg til ny overskuddssituasjon med behov for å dempe produksjonen. Som et resultat av markedssituasjonen gikk noteringsprisen ned i andre del av perioden. Dette er siste avtaleåret der egg er knyttet til målprissystemet. Fra 1. juli 2013 vil egg følge volummodellen. Den største konvsekvensen vil være at muligheten for reguleringseksport opphører. 18 Målprisrapport

21 kr/kg Statens landbruksforvaltning Prisnedgang på egg, målpris ikke oppnådd I Jordbruksavtalen for ble målprisen på egg satt til kr 19,10 per kg, en økning på 20 øre fra foregående avtaleår. Etter forbudet mot egg fra høns i uinnredede bur fra 2012 er miljøbur og frittgående høner blitt de vanligste produksjonsformene. I avtaleåret var 48 prosent av eggmengden levert markedsregulator fra drifsformen miljøbur, 44 prosent fra frittgående høns og 8 prosent var egg med ekstra gul plomme (sol) fra frittgående høns. Markedsregulator mottok 69 prosent av alle egg levert til eggpakkerier i Grunnet overskuddssituasjonen på egg i 2013, og for å dempe investeringslysten blant nye produsenter, satte markedsregulator ned både produsent- og engrospris på egg 80 øre for alle varianter egg 11. februar. Akkumulert prisuttak for avtaleåret var 47 øre under målpris. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for 2. halvår 2013 er satt til kr 18,20. Prisnedgangen sammenlignet med målpris er en konsekvens av overskuddssituasjonen. Tabell 14: Prisuttak for egg i avtaleåret Kr per kg Varegruppe Representantvare Målpris Noteringspris Avvik Egg Egg klasse A over 53 g 19,10 18,63-0,47 21,50 21,00 20,50 20,00 19,50 19,00 18,50 18,00 17,50 17,00 16,50 Målpris Noteringspris Øvre prisgrense Figur 8: Målprisuttak egg i avtaleåret Overkapasitet og krevende markedsbalanse I forbindelse med omstillingen til nye driftsformer fra 2012, har det vært en krevende situasjon med å balansere tilførsler og salg. Selv med god vekst i salget, er hovedproblemet for stor kapasitet i eggsektoren. Flere nye eggprodusenter har kommet til de siste årene, og både de som bygger om og de nye produsentene bygger for full drift opp mot konsesjonsfri grensen (7 500 høner). Markedsregulator har benyttet førtidsslakting som et markedsregulerende tiltak for å dempe produksjonen, og slik unngå for stort overskudd og redusere oppbygd lager, jf. Tabell 15. Økt engrossalg og dempet produksjonsvekst førte til underskudd på markedsbalansen våren 2010, og Målprisrapport

22 Statens landbruksforvaltning behov for import fra sommeren. Denne situasjonen vedvarte til høsten Siden har størrelsen på importen blitt redusert, jf. Tabell 16. I ble det gjennomført førtidsslakting i andre halvdel av perioden, men i mindre skala enn de to foregående avtaleårene. Avtaleåret endte på et overskudd i markedsbalansen på nærmere 260 tonn. Reguleringslageret var høyt i starten av perioden, og det ble eksportert betydelige mengder som reguleringstiltak i 2. halvår Totalmarked kjøtt og egg prognoserer at overskuddet vil øke grunnet sterker vekst i produksjonen enn i salget, og ende på i overkant av 780 tonn i 2013, og at det høye overskuddet vil vedvare i begynnelsen av Tabell 15: Markedsbalanse egg fra avtaleår til , i tonn Tilførsler 1 Engrossalg 2 (etter evt. førtidsslakting) Markedsbalanse Tatt ut ved førtidsslakting h h h h h h Tilførsler er alle egg levert eggpakkerier, rapportert til SLF. 2 Enggrossalget er beregnet som tilførsler pluss import av skallegg, fratrukket eksport av skallegg og heleggpulver omregnet til skallegg, og justert for lagerendringer av skallegg og heleggpulver hos markedsregulator. Kilde: Nortura SA, Totalmarked kjøtt og egg. 3 Kilde: Norsk Landbrukssamvirke, Kjøtt og egg, Markedsprognose for 2007 og 2008, september Det var ikke behov for førtidsslakting i 2012, men grunnet prognoser om betydelig overdekning i 2013 vedtok Omsetningsrådet i november 2012 at det kan gjennomføres førtidsslakting av verpehøns tilsvarende inntil tonn egg i Det ble ikke tatt ut så mye som forventet i 1. halvår 2013, og det vil gjennomføres førtidsslakting også i 2. halvår Reguleringslageret, dvs. egg på lager på Eggproduktfabrikken ut over en uke, varierer med markedsbalansen. På grunn av overdekning av norske egg har reguleringslageret periodevis vært relativt høyt de siste årene. 5 Prognoser fra Nortura juni Målprisrapport

23 Statens landbruksforvaltning Egg på reguleringslager Uke Tonn Uke 27/ Uke 37/ Uke 52/ Uke 25/ Figur 9: Reguleringslager av egg 2010 til og med juni 2013 Omsetningsavgiften var på 70 øre hele 2012, men økte til 80 øre fra på grunn av økt behov for markedsreguleringstiltak Overskuddet økte eksporten Det er liten import og eksport av egg og eggprodukter sammenlignet med størrelsen på norsk eggproduksjon. Markedssituasjonen styrer størrelse på import og eksport til en viss grad. Dette gjelder særlig for skallegg. Importen av skallegg var relativt høy i avtaleåret grunnet underskudd på egg, mens importbehovet har vært avtakende i , jf. Tabell 16. Eksporten av skallegg var spesielt høy i første del av avtaleåret , grunnet overskuddssituasjonen. Svært mye av eksporten kan tilskrives markedsreguleringstiltaket reguleringseksport av skallegg, heleggpulver og eggehvite. Om lag 70 prosent av eksporten av skallegg i 2012 var reguleringseksport, mens det var ingen reguleringseksport av skallegg i 1. halvår Med overgang til ny markedsordning for egg fra avtaleåret vil det ikke være reguleringseksport av skallegg videre. All eksporten av heleggpulver og eggehvite i avtaleåret var reguleringseksport. I tillegg er en stor del av importen og eksporten relativt faste handelstrømmer gjennom ordningen utenlands bearbeiding (UB) av norsk råvare, og påvirkes mindre av markedssituasjonen. Produksjon av omelettmix basert på norske egg, som startet opp i Danmark i 2011, forklarer den store økningen i importen av heleggmasse. I 2012 var deler av eksporten av skallegg og heleggmasse varer til foredling/bearbeiding i utlandet (Danmark) og senere gjeninnførsel (utenlands bearbeiding). Nesten hele mengden importert heleggmasse var fra utenlands bearbeiding. Hele eksporten av skallegg og importen av heleggmasse i 1. halvår 2013 var UB-eksport. Ordinær tollsats på hønseegg (skallegg til konsum) er kr 12,59 per kg. Den tollfrie EU-kvoten (på hønseegg til klekking og konsum) er på 290 tonn. Denne kvoten ble fullt utnyttet i 2012, hvorav litt over halvparten av mengden ble tatt inn i 2. halvår. Kvoten er ikke blitt benyttet i 1. halvår WTO-kvoten på hønseegg (skallegg til konsum) er på tonn, og det er en redusert tollsats til kr 3,78 per kg innenfor kvoten. I 2012 ble nærmere 70 prosent av kvoten utnyttet, og en tredjedel av dette skjedde i 2. halvår. I 1. halvår 2013 har 8 prosent av kvoten blitt tatt ut. Målprisrapport

24 Statens landbruksforvaltning Tabell 16: Import og eksport av egg og eggprodukter per halvår fra 2. halvår 2011 til og med 1. halvår 2013, kg Import 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Hønseegg, hele ferske Helegg pulver Helegg, flytende og div. konservert Eggehvite tørket Eksport 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Hønseegg, andre (skallegg) Helegg pulver Helegg, flytende og div. konservert Eggehvite tørket Eggehvite flytende Grøntsektoren Grønnsaker akkumulerte priser I jordbruksavtalen for ble det gitt et pristillegg for grønnsaker og frukt på 1,4 prosent med virkning fra 1. juli Det ble foretatt varierende endringer i målprisen for alle målprisvarene i denne avtalen. De gjennomsnittlige endringene er basert på tillegget på 1,4 prosent for hele avtaleåret De gjennomsnittlige endringene på årsbasis fremgår av tabellen under. For avtaleåret klarte en ta ut målprisen for både kepaløk, rosenkål og gulrot. For veksthusgrønnsakene tomat og agurk har noteringsprisen også dette avtaleåret i gjennomsnitt ligget under målpris. 22 Målprisrapport

25 Statens landbruksforvaltning Tabell 17: Prisuttak, samt pristillegg gitt i jordbruksavtalen 2013 for avtaleåret , øre per kg eller angitt enhet Representantvare Gj.snittlig tillegg i Målpris Notert pris Avvik målpris fra 1. juli Tomat 2, Agurk, stk. 4, Kepaløk, > 70 mm 4, Purre 0, Hvitkål 11, Rosenkål, 0,4 kg flowpk. 50, Blomkål, stk. 24, Gulrot 15, Knollselleri 0, Isbergsalat, stk. 23, Økt bruk av jordbruksavtalens midler SLF har sett på hvor mye av jordbruksavtalens midler som virkelig blir tatt ut i markedet, og det viser seg å være en betydelig økt bruk av midler. Sammenlignet med forrige avtaleår er det en forbedring på hele 34,3 mill. kroner. Totalt for grøntbransjen, dvs. poteter, grønnsaker og frukt er det 3,3 mill. kroner som er ubenyttet av målprismidler som er fordelt på de enkelte kulturene. For grønnsaker var det 21,5 mill. kroner ubenyttet av fordelte målprismidler, en forbedring i uttaket fra foregående periodes ubenyttede midler på 42,5 mill. kroner. For epler var markedsuttaket nesten 2 mill. kroner høyere enn målprisnivået, mot et underuttak på 0,9 mill. i foregående periode. For poteter tas det ut mer enn hva målprisen skulle tilsi, da uttaket i markedet i var 16,3 mill. kroner mer enn målprisnivået, mot 5,8 mill. kroner i foregående periode. Tabell 18: Verdiuttak i forhold til målpris for avtaleåret Vareslag Avvik uttatt pris i markedet/målpris (øre) Mengder (tonn/1000 stk) Samlet verdituttak i forhold til målpris (1000 kroner) Agurk (stk) Tomat Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål (stk) Blomkål (stk) Gulrot Knollselleri Isbergssalat (stk) Epler Sum frukt og grønnsaker Potet Målprisrapport

26 Øre/kg Tonn Statens landbruksforvaltning Selv om underuttaket av pris fortsatt er stort, ble mulighetsområdet utnyttet betraktelig bedre enn i foregående avtaleår. Spesielt kom kepaløk og hvitkål vesentlig bedre ut enn i Det samme gjorde de øvrige målprisvarene, med unntak av agurk, isberg og blomkål som hadde dårligere uttak Omsetningsvekst for tomat og agurk Tomat lett påvirket av importpriser I avtaleåret var oppnådd pris for tomat kr 16,80 per kg, 38 øre under målpris. Den norske produksjonen var ikke tilstrekkelig til å dekke etterspørselen, og det var behov for suppleringsimport i perioder. Importprisen var i stor grad styrende, og var med på å sette prisnivået på norske tomater. Til tross for en prisøkningen fra i fjor klarte en ikke å ta ut målprisen for tomater Uke Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 10: Prisuttak og omsetning av tomat i avtalåret Redusert tollbeskyttelse fra 10. juli førte til at prisen gikk ned og markedet ble tilbudt billig import, samtidig som fellesferien la en demper på forbruket. Mot slutten av juli og begynnelsen av august økte etterspørselen etter norske tomater, og prisene steg. Høye importpriser bidro også til denne prisstigningen. Etter at tollbeskyttelsen gikk bort i oktober, ble produksjonen som vanlig sterkt redusert før den avtok helt i slutten av november. Den norske vinterproduksjonen av tomater ble omsatt til avtalte priser og leveranser. Utvalget av tomater var godt gjennom hele sesongen, med både runde-, cherry-, plomme-, perle- og coctailtomater tilgjengelig. Flere spesialtomater har en lengre sesong enn de runde tomatene. I begynnelsen av april var det sesongstart for norske tomater, som ble omsatt i konkurranse med tollfri import frem til 10. mai, og det var liten vilje til å betale mer enn for importvaren i denne perioden. Utover våren var det stor etterspørsel etter norske tomater, men det var ikke full markedsdekning før i midten av juni. 24 Målprisrapport

27 Øre/stk. Tonn Statens landbruksforvaltning Helårsproduksjon av agurk Til tross for manglende tollvern i perioder er det helårsproduksjon av norske agurker. I avtaleåret var oppnådd pris for agurk kr 6,61 per kg, 25 øre under målpris. Omsetningen økte med over tonn, og selv om ikke målprisen ble nådd, økte prisuttaket Uke 5 Målpris Øvre prisgrense Noteringspris Omsetning Figur 11: Prisuttak og omsetning av agurk i avtaleåret Gjennom sommeren var både produksjonen og omsetningen god. Utover høsten sank produksjonen, og det ble nødvendig med suppleringsimport for å dekke etterspørselen. Til tross for lave importpriser var det stor interesse for norske agurker, og det kunne vært omsatt mye mer agurker om avlingene hadde vært større. Gjennom vinteren var det god etterspørsel etter norske agurker, men det var vanskelig å heve prisen, som var lav i forhold til produksjonskostnadene. Tollfri import presset prisene på den norske agurken. Godt lys ga en god produksjon for agurker utover våren og det var god markedsdekning, godt salg og bra etterspørsel Lang høstsesong etterfulgt av sen sesongstart for sommergrønnsakene Med en tidlig vår i 2012 lå det an til en rekordtidlig sesongstart. April førte imidlertid med seg både kulde og regn slik at sesongen ble å betrakte som en normalsesong. Kjølig vårvær i 2013 ga sen sesongsstart Overproduksjon av blomkål I avtaleåret var oppnådd pris for blomkål kr 7,09 per stk, 97 øre under målpris. Norsk overproduksjon ga turbulente markedsforhold og skapte et prispress som resulterte i lave priser, og målpris ble derfor ikke nådd. Målprisrapport