Trenerrollen i Tromsø IL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trenerrollen i Tromsø IL"

Transkript

1 Trenerrollen i Tromsø IL Fortellere med svar eller veiledere med spørsmål? UEFA A-lisenskurs 2012

2 Innhold FORORD... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for valg av oppgave Problemstilling METODE Hva er metode? Valg av metode Det kvalitative intervju Intervjusituasjonen og problematisering av metoden TEORI Trenerens sammensatte kompetanse Ulike tilnærmingsmåter Den direkte tilnærmingen Den indirekte tilnærmingen Metoder innenfor praksisfeltet idrett To retninger Lagspill På fotballfeltet Socrates Veilederen Forklareren Fortelleren INTERVJUENE Bakgrunn for intervju Trener TIL/NTG (16-19 år) Trener TIL Gutte (14-15 år) Trener TIL Smågutte (12-13 år) Hvorfor en slik trenertype?

3 4.5 TILs Utviklingssjef Stategier for ansettelser Menneskelige egenskaper Variasjon i trenertyper DISKUSJON Fordeler og begrensninger ved den direkte og deduktive metoden Fordeler og begrensninger ved den indirekte og induktive metoden KONKLUSJON Hva gjør TIL for å fremme vekst blant sine håpefulle ungdommer? Tilfeldig eller bevisst? Variasjonsprinsippet Litteraturliste

4 FORORD Idet dette forordet skrives er jeg helt i sluttfasen med denne oppgaven. Det er utvilsomt en god følelse. Det har gått med noen sene kvelder for å få dette arbeidet i havn. Uansett hvordan dette arbeidet vurderes av andre så har det hatt en god effekt på meg. Jeg har fått systematisert noen av mine tanker rundt tilnærming og ledelse av mennesker. I tillegg har jeg hatt fruktbare diskusjoner rundt min problemstilling ikke bare med mine intervjuobjekter, men også med mange andre ulike i fotballmiljøer. I tillegg til min egen innsats er det andre som skal takkes for bidrag til denne oppgaven. Takk til intervjupersonene. Trivelig og utviklende å snakke fotball med dere. Takk til veileder Stein Høgtun. God og presis tilbakemelding. Takk til min eksterne veileder og samtalepartner på Universitetet i Tromsø, Cato Bjørndal. Du er meget dyktig. Takk til min kone Anne for korrekturlesing. Fotball er vel ikke din sterkeste side, heldigvis vil jeg si, men du kan så meget om så mye. Gla i dæ. Takk til mine arbeidsgivere NTG Tromsø og Tromsø IL. Fotball er gøy. Til slutt takk til Rune, Andrè og Lars Petter, som jeg deler kontor med og mye av arbeidstiden min sammen med. Dokker e suveren. «nothing great was ever achieved without entusiasm.» (Ralph W. Emerson) 3

5 SAMMENDRAG Denne oppgaven handler om ungdomstrenere og trenerutvikling i en etablert toppklubb i Norge. Hensikten med denne oppgaven har vært å se på hvordan fotballtrenerne på utviklingsarenaen år i Tromsø IL ser på sin tilnærming på felte for å skape fremgang og læring. Mitt ønske har vært å finne ut om klubben har en plan på sin trenerrekruttering og om trenerne selv er bevisste sin tilnærming på feltet. Nysgjerrigheten min er tuftet på min iver etter å skape selvrefleksjon i min praksis som trener, men også for å skape debatt rundt dette i egen klubb. Ved å intervjue utviklingssjef og trenerne for de respektive utviklingslagene i Toppdelen av klubben, har jeg forsøkt å belyse og besvare problemstillingene. Det ble gjennomført et kvalitativt forskningsintervju med hver av intervjupersonene, hvert intervju med en varighet på ca 1 time. Først og fremst kan arbeidet oppsummeres med at tilnærmingen til en fotballtrener ikke er en statisk greie. Man skal være svært forsiktig med å sette trenere i ulike båser, fordi her varierer de aller fleste trenerne sin tilnærming ut ifra blant annet situasjon, dimensjon, alder på spillere og om det trenes forsvar eller angrep. Oppgaven har også sett på hvor mye tilnærmingsproblematikken er «oppe i dagen» og sentral i forhold til planlegging og tilrettelegging for læring. Kort oppsummert var det vel mer fokus fra trenerne på gjøremål og innhold i treningene enn hvordan innlæringen skulle skje. Informantene fra alle lagene peker på erfaring, tematikk og en rød tråd som de viktigste faktorene i planleggingsarbeidet for en treningsøkt, treningsuke eller 4

6 periode. Alle peker på nødvendigheten av å variere i tilnærmingen sin, men ingen løfter det frem som det man går rundt og tenker på først og fremst. Om de tok rollen som rene instruktører med ferdige svar i innlæringen eller som coacher med spørsmål for selvrefleksjon, hadde informantene som oftes i liten grad forhåndsbestemt i møte med spillerne på feltet. Et annet interessant funn i arbeidet var å finne ut at det ligger en god og gjennomtenkt tanke bak rekrutteringen av trenere til utviklingslagene i Tromsø IL. På den ene side skulle det være kontinuitet. Kontinuitet i forhold til hvordan man ser for seg en TIL-spiller på og utenfor banen i henhold til klubbens verdier og spillestil. Også kontinuitet i forhold til varighet på trenerengasjement. På den andre siden en variasjon knyttet til spillernes møte med ulike typer trenere. Tanken i TIL-systemet er også å ruste spillerne til å takle ulike trenertilnærminger. 5

7 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave J eg har bakgrunn som profesjonell fotballspiller i Tromsø IL i perioden I min egen nåværende jobb, som Sportssjef ved NTG Tromsø, jobber vi veldig utviklingsorientert med unge gutter i alderen år og jeg er i den forbindelse svært opptatt av hvordan man best kan legge til rette for god utvikling av unge fotballspillere. Gutteelevene ved NTG Tromsø er identiske med Jr. -laget i Tromsø IL, det samme er trenerteamet, noe som gjør at vi sammen kan tenke helhet i stor grad fra morgen til kveld, uke inn uke ut. Resultater for spillerne våre (og trenerne) er fremgang i spillernes fotballferdigheter og fremgang og standhaftighet rundt mentalitetsbiten. De fleste fotballtrenere vil sine spillere vel, men det er ikke alltid slik at gode intensjoner, gode fagkunnskaper og engasjement er nok til å skape utvikling, trivsel og god læring. TILs toppsatsing er slik at klubben har ett Småguttelag (12-13 år), ett Guttelag (14-15 år) og ett juniorlag (TIL/NTG). På toppen har vi selvsagt flaggskipet og sluttproduktet A-laget, som for øyeblikket befinner seg i toppen av norsk fotball. 6

8 (Tabell 1; Tromsø IL organisasjonkart for Utviklingsavdelingen) Tromsø ILs måte å organisere sin talentsatsing på er i stor grad en del av min hverdag. Jeg er mitt oppi dette både som Sportssjef og trener for TIL/NTG, men også som medlem av Hovedstyret i klubben og Sportslig utvalg. Likevel var nysgjerrigheten min stor for å gå enda dypere inn i talentutviklingen i Tromsø IL når anledningen var der for tema i en A-lisens-oppgave. Valg av tema og problemstilling for oppgaven gir meg sterk inspirasjon og motivasjon, spesielt med tanke på at klubben i mitt hjerte tar mål av seg å være en god arena for utvikling og god læring for unge gutter. Med mine tidligere studier i Pedagogikk ved Universitetet i Tromsø som ytterligere bakgrunn, har det åpnet min nysgjerrighet for hvilke pedagogiske tilnærmingsmåter 7

9 som brukes i fotballen for å trigge og stimulere læringen og utviklingen til unge fremadstormende talenter i Tromsø IL. 1.2 Problemstilling Denne oppgaven tar utgangspunkt i praksisfeltets utfordringer innenfor fotballen, og anvender læringsteori for å diskutere hvordan trenere i Tromsø IL stimulerer til læring i og gjennom lagspillet. Min økende bevissthet rundt tilnærmingsmåter på fotballfeltet i min egen trenergjerning har skapt nysgjerrighet rundt hva andre trenere har slags tanker rundt dette. På søken etter hvilket forhold trenerne i Tromsø IL har til sin egen praksis som fotballtrenere, har jeg kommet fram til følgende problemstilling: 1. Hvordan beskriver trenerne i toppdelen i Tromsø IL selv sin pedagogiske tilnærming? 2. Hvor bevisst er de ulike tilnærmingsmåter i egen praksis på fotballfeltet? 8

10 2.0 METODE 2.1 Hva er metode? M etode er et begrep som omfatter svært mye. På den ene siden kan metode beskrive læren om hvordan en kan samle inn informasjon. Jeg ønsker her å redegjøre for metoden og fremgangsmåten, for å gjøre oppgaven og arbeidet mitt åpen for kritikk og diskusjon. Mitt metodiske utgangspunkt var å finne den tilnærmingen og metoden som var best egnet til å frembringe kunnskap om problemområdet. Ottar Hellevik sier at: En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører til i arsenalet av metoder. (Hellevik, 1991:14) 2.2 Valg av metode Metodevalg er et spørsmål om hvilken metode som er best egnet til å belyse de problemfelt som man ønsker å undersøke. Det må være et valg ut ifra problemstillinger og ressurser, tidsressurser eller finansielle ressurser. Det er vanlig å skille mellom to hovedformer for metodisk tilnærming samfunnsvitenskapen, nemlig kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitative metoder er, som begrepet tilsier, metoder som har til hensikt å beskrive antall eller utbredelse av fenomener, uttrykt i tall eller andre mengdetermer. Det ble ganske tidlig klart for meg at mitt arbeid krevde at tall og mengdetermer ikke ville strekke til i forhold til mitt problemfelt. Jeg måtte derfor ta i bruk en kvalitativ metode. 9

11 Kvalitativ forskning kjennetegnes ved at tenkemåte og utsagn formidles via ord og sjelden med tall eller nummer (Holter og Kalleberg, 1996). Kvalitative studier gir forskeren anledning til å gå inn på enkelttemaer, noe som kan bedre innsikten innen et felt. Sentralt i den kvalitative analysen står forståelse og forklaring av ulike begreper og kategoriers meningsinnhold, innsikt og forståelse av dynamiske forhold, prosesser og handlingsmønstre (Holme & Solvang, 1996). De fleste sosiale fenomener, som for eksempel innenfor en fotballklubb, har både kvantitative og kvalitative sider. Derfor er ofte en undersøkelse en kombinasjon av disse, men er som regel mest preget av en av dem. Det som kommer til å prege mitt prosjekt, er det kvalitative siden, mest fordi intervju/samtaler er en grunnleggende del av den kvalitative forskning. Men også på grunn av at den informasjonen jeg får gjennom observasjoner og intervju vil bli tolket og analysert ut i fra mitt ståsted. 2.3 Det kvalitative intervju Et kvalitativt intervju tar utgangspunkt i samtalen og forsøker å fange inn kompleksiteten i det fenomenet som studeres, og har som mål å gi en dyp, detaljert, livaktig og nyansert forståelse av fenomenet. Kvale beskriver et kvalitativt intervju som : et intervju hvis formål er å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden med henblikk på kvalitativ tolkning av meningen i de beskrevne fenomenene (Kvale, 1990:218) Det kvalitative forskningsintervju sikter på å forstå og fortolke meningen i det som sies og er en metode som tar utgangspunkt i den hverdagslige samtalen, men skiller seg fra denne ved å være en faglig konversasjon med en viss struktur og hensikt. 10

12 Hensikten med et kvalitativ intervju er å gi forskeren en dypere forståelse av informantens tankeverden, meninger og følelser gjennom å stille relevante spørsmål (Holme & Solvang, 1996) Samtalene i kvalitative undersøkelser blir derfor gjennomført som ustrukturerte intervjuer, hvor intervjuene baserte seg på en emneliste over hvilke emner samtalen skal gå inn på. Med utgangspunkt i Kvale (1997) fant jeg en oppskrift på det kvalitative forskningsintervju som jeg har benyttet i min samtale med intervjupersonene. Den kvalitative undersøkelsen gjennomførtes som en kommunikasjonsprosess, hvor jeg som intervjuer prøvde å styre samtalen så lite som mulig. Min oppgave som intervjuer var å lytte til intervjupersonenes oppfatninger, opplevelser, meninger og erfaringer. 2.4 Intervjusituasjonen og problematisering av metoden For å få belyst problemstillingen fra forskjellige hold, så gjennomførte jeg samtaler med flere personer rundt toppsatsingen i Tromsø Idrettslag. Flere har gjennom en årrekke har vært involvert i toppfotballen i Norge, både i små og store klubber, men først og fremst i Tromsø IL. Av de 4 intervjupersonene innehar 1 av disse Pro Lisens-, 1 innehar A-lisens- og 2 B-lisens-utdanning gjennom NFF. Min forståelseshorisont er ikke verdinøytral, men blant annet farget av min bakgrunn og utdannelse (Holme & Solvang, 1996). Ved å redegjøre kort for min bakgrunn vil leseren kunne se hvilket grunnlag jeg tolker ut fra, og på den måten gjøre seg opp en mening om holdbarheten i det jeg presenterer. Min forforståelse bygger alltid på mine egne erfaringer. Som mangeårig heltidsansatt spiller i TIL og nåværende trener og styremedlem, kan min forhistorie og nåværende posisjon være med å prege den kunnskapen jeg forsøker å formidle i denne oppgaven. 11

13 Med min bakgrunn og posisjon i klubben kunne det også tenkes at jeg ønsker å fremstille tingenes tilstand i best mulig lys. Dette kan vanskelig motbevises av meg, men jeg mener at jeg har fulgt de etiske reglene for forskningsarbeid. Mitt fokus har vært å presentere de ulike trenerens syn og hva de har meddelt til meg. Dette vil selvsagt tjene både meg, klubben og trenerne på sikt best. Under intervjusituasjonen er det er noen mulige feilkilder. Først og fremst kan en intervjuer ikke utelukke at han til en viss grad har farget uttalelsene til de som ble intervjuet. Jeg har likevel vært opptatt av å være så nøytral som mulig, og latt intervjupersonene få komme med sine syn. Miljøene hvor intervjuene fant sted har etter min mening ikke hatt innvirkning på resultatene, vi hadde ingen forstyrrelser underveis. Som i selve intervjusituasjonen kan også tolkingen av intervjuene i etterkant være farget av meg som person. Jeg har også i denne fasen av arbeidet forsøkt å være så nøytral som mulig få frem det intervjupersonene meddelte. Ved å tolke og analysere intervjuene har jeg forsøkt å trekke ut kategorier som kan si noe om mine problemområder. Jeg har sett etter mønstre, ting som har gått igjen hos intervjupersonene. Funnene som presenteres i denne oppgaven er subjektive tolkninger og meninger rundt pedagogisk tilnæring for å skape læring. I vitenskapelig forstand kan neppe disse funnene ha gyldighet utover dette prosjektet. Jeg tror likevel at noe av det som presenteres her kan ha verdi for TIL og klubbens trenere. Og ikke minst for meg selv og min egen bevissthet rundt dette. På samme måte kan det tenkes at trenerne/intervjupersonene, som alle har lang tilknytning til klubben, ønsker å fremstille sitt arbeid i best mulig lys. Min oppfatning under intervjusituasjonen er derimot at de hadde en sunn kritisk inngang til egen praksis. Trenerne fortalte både om positive og negative sider ved sin treneradferd og problematiserte den. I sum mener jeg at deres meninger og 12

14 oppfatninger som har kommet fram i denne oppgaven i liten grad er farget av uedle hensikter. Mine forutsetninger for å vurdere hva som er relevant litteratur for oppgaven, bygger på flere dimensjonale forhold, meg selv, med lang spillererfaring/spillerutvikler, kompetansepersoner rundt meg i Tromsø IL, Universitetet i Tromsø, NFF og Norsk Toppfotballsenter. 13

15 3.0 TEORI «Det er blitt sagt at ingenting er så praktisk som god teori. Teori har til hensikt å gjøre oss i stand til å forstå virkeligheten, blant annet ved å systematisere og forenkle. Kanskje er det nettopp dette som skiller god og dårlig teori. Teori som har til hensikt å gjøre oss i stand til å forstå vår virksomhet er for oss god teori. (Bergo,et.al., 2002) 3.1 Trenerens sammensatte kompetanse være fotballtrener er, som alt annet, en egen rolle å ha. Det er ikke det Å samme som å bare være fotballforelder, supporter eller en rollemodell overfor spillerne. En god trener har langt mer ansvar overfor spillerne ut over dette. I en fotballtreners hverdag står kunnskap om fotballfaget selvsagt sentralt. Her må man ha blikk for fotballfagets egenart, potensial og utvikling. Kunnskap om den individuelle-, relasjonelle-, strukturelle- og kamp-dimensjonen er nødvendig for å kunne være en dyktig fotballtrener. Videre er det viktig for en god trener å ha kompetanse på hva læring er, hvordan læring oppstår og hvordan man formidler budskapet sitt til spillerne. Her kreves blikk for den enkelte spillers helhetlige utvikling og hvordan treneren når frem til spilleren for å skape læring. Spillerne er også ulike slik at kunnskap om spillerne du skal påvirke også er sentralt og viktig. Viktig her er alder, kjønn og selvstendighets- og ferdighetsnivå. I denne oppgaven skal jeg ikke gå inn på innholdet og trenerens kunnskap om fotballfaget. Jeg vil snarere sette fokus på trenerens tilnærming og jeg ser derfor 14

16 videre på denne delen av trenerrollen. Mer konkret utelukker jeg trenerens HVA (innholdet), men ønsker å dykke ned i trenerens HVORDAN (metode). Trenerens kompetanse God trenervirksomhet Fagkunnskap Ledelse Idrettsfaglig kunnskap Treningskunnskap Evne til å skape konstruktive læringsmiljø /-situasjoner (Tabell 2 ; Lars Tore Rognlan triangel på hvordan en treners kompetanse er sammensatt, Porsgrunn, A-lisens kurs 2011) 3.2 Ulike tilnærmingsmåter Innenfor veilednings- og rådgivningslitteraturen gjenspeiles spenninger mellom ulike måter å tilnærme seg på. Bjørndal (2011) skiller mellom direkte og indirekte hjelp. Dette skillet har vært gjenstand for stadig debatt blant forskere og praktikere innenfor blant annet veiledning, rådgivning, konsultasjon og coaching. Hva som er god veiledning eller rådgivning kan som oftest knyttes til skillet. 15

17 3.2.1 Den direkte tilnærmingen Den direkte tilnærmingen kan knyttes til læring forstått som styring og overføring av informasjon. Tradisjonelle former for pedagogisk praksis kan hevdes å ha vesentlig preg av at man yter hjelp på direkte måter. Eksempler på dette er instruksjon, vurdering, rådgivning, forelesning og korrigering. I praktisk virke kan man i stor grad knytte mesterlære- tradisjonen til denne tilnærmingen Den indirekte tilnærmingen Den indirekte tilnærmingen kan mer forstås som hjelp gjennom kommunikasjonsmåter som understøtter selvhjelp. Eksempler er måter å samtale, spørre og lytte på som unngår og nedtoner direkte påvirkning. Tilnærmingsmåten streber etter refleksjon, forståelse og problemhåndtering hos mottakeren. Den indirekte tilnærmingen har røtter tilbake til antikken, spesielt den sokratiske metode eller dialog. Sokrates stiller de alle fleste spørsmålene og unnlater å fortelle eller belære direkte om en sak. Sokrates mener denne innstillingen er fruktbar, fordi den fremmer undring. I nyere tid har sentrale teoretikere, som Søren Kierkegaard og Ludvig Wittenstein, også tatt et oppgjør med den direkte og autoritære tilnærmingen. Kierkegaard argumenterer for at indirekte kommunikasjon er påkrevd for å fremme subjektiv kunnskapstilegnelse. Anvendelse av direkte kommunikasjon for å fremme endring vil bare kunne skape falske etterligninger uten at de åpent reflekterte over egen praksis (Bjørndal, 2011). «Unlocking a person s potential to maximize their own performance (Whitmore, J., 2002) 16

18 3.3 Metoder innenfor praksisfeltet idrett To retninger Det kan hevdes at en metode er en planmessig fremgangsmåte for å nå et mål. Innenfor idretten skiller vi ofte mellom metoder, induktiv og deduktiv, som regnes som to ytterpunkter i måten å tenke på i forhold til treningen. (Brattenborg og Engebretsen, 2002) Disse to metodene er nok ytterpunkter når det gjelder måte å tilnærme seg et tema for trening. Hovedforskjellen ligger hos treneren og i den grad treneren styrer økta eller spillerne styrer sin egen læring Induktiv metode Induktiv metode stammer fra ordet induksjon som fra latin kan oversettes med innføring eller tilledning. Utøverne er i fokus. De arbeider og er aktive i prosessen. De prøver og feiler og skaffer seg tilstrekkelig erfaring (det spesielle) til å kunne prøve denne erfaringen opp mot bestemte prinsipper, teknikker eller teorier (det generelle). Et eksempel her kan være en fotballspiller som skal å slå innlegg med bananskru. Spilleren skal komme fram til den beste måten å skru ballen på. Spilleren kan prøve mange forskjellige metoder, noen som ikke funker og som blir lagt bort, og noen som blir med noen forsøk til. Her, i den induktive metoden, vil det være spillerne selv som utforsker forskjellige fot- i- settet og vinkler på ankelleddet og tilslutt finner ut av hva som er det beste. Det er viktig å huske at treneren ikke er helt passiv, men har en veilederrolle istedenfor en instruktørrolle. Hvis målet er at spilleren skal komme fram til en bestemt teknikk bør nok veiledningen gå mer over til instruksjon. Den induktive undervisningsmetoden kan beskrives som flere faser: o Problemløsende metode: Problemstillingen er enten utledet av utøveren selv eller gitt på forhånd av treneren. Treningen baseres på at skal utforske øvelsens bevegelsesformer. Et godt eksempel her kan være offensiv 17

19 samhandling, der oppgaven bare kan være at ballen skal går hurtig i lengderetningen uten at faste samhandlingsmønstre blir fulgt. o Oppdagende læring: Forhåpentligvis vil spilleren ved å utforske oppdage gode løsninger på problemstillingen. Ved å bruke problembasert metode og oppdagende læring blir veien mot et mål til mens en går. Målet kan her være selve arbeidsprosessen (veien). o Erfaringsbasert læring: Et poeng er at spilleren ikke nødvendigvis skal få mest ut av arbeidet i form av et produkt, men at utøveren får mest ut i form av erfaringer og positive opplevelser. (Brattenborg og Engebretsen, 2002) Deduktiv metode Her går vi fra det generelle til det spesielle. Ved deduksjon bevises det enkle og spesielle ut fra det allmenne og generelle. Hvis vi ser på samme eksempel som over vil vi altså med deduktiv metode instruere en fotballspiller i en bestemt inngang på ballen (det generelle) før vi lar spilleren arbeide videre med denne teknikken. De erfaringer spilleren gjør seg under denne treningen blir det spesielle. Det er altså treneren som leder spilleren inn i fagstoffet og oppgavene. Den deduktive undervisningen består av to faser. En innledende fase (meddelelsesfase) som består i å vise og forklare øvelsen, arbeidsoppgaven, teknikken eller ferdigheten. På denne måten får spillerne en god forståelse av hva som skal gjøres og hvordan oppgaven skal gjennomføres. Denne fasen kan gjøres på forskjellige måter. Treneren kan bruke seg selv som øvingsbilde (mesterlære) når øvelsene vises og forklares. Ved for eksempel innlæring av tilslagsteknikk kan treneren forklare hva spilleren skal fokusere på i utførelsen av tilslaget, og vise og forklare alternative øvelser hvis det ikke blir helt riktig. Etter innledningsfasen er det naturlig med en treningsfase (instruksjonsfase) der spilleren prøver ut det som er blitt vist og forklart. Treneren er med og instruerer 18

20 spillerne, feilretter hvis de ikke får øvelsen til og forklarer det som eventuelt ikke har blitt forstått. Selv om den deduktive undervisningen ofte foregår gjennom disse to fasene, så behøver den nødvendigvis ikke gjøre det. Den innledende fasen kan nedtones og taes bort i den såkalte apemetoden (gjør som jeg gjør). Treneren utfører øvelsen, mens spillerne prøver å ape etter og gjøre akkurat det samme som treneren. (Brattenborg og Engebretsen, 2002) Lagspill I litteraturen som omhandler lagspill hevder Rognlan (2008) at både innholdet og utviklingsmålene på treningen er avgjørende for metodevalget til treneren ute på feltet. Han mener de må sees i sammenheng og er styrende i valget av metode. For eksempel vil et tema som forsvarspill kanskje kreve en annen tilnærming enn angrepsspill. Videre vil ferdighetsutvikling i den individuelle dimensjonen muligens kreve en annen type pedagogisk tilnærming av treneren enn samhandling innenfor den strukturelle dimensjon i fotballen. Rognlan hevder at "veiledning handler om forholdet mellom stedet de(n) lærende befinner seg og kompetansen vedkommende skal skaffe seg" (Rognlan 2008:151). Trenerens pedagogiske oppgave handler om derfor om å utfordre og støtte. På den ene siden må man vite og akseptere hvor spilleren befinner seg på ferdighetsskalaen og på den andre siden være i stand til å utfordre, konkretisere og forsterke for ytterligere utvikling. Rognlan lister opp to ytterpunkter for kommunikasjon med spilleren på feltet. Det ene kaller han coaching og det andre kaller han instruksjon. Instruksjonmåten er beskrevet som svarbasert og som «formidling av den rette løsningen» og Coachingmåten som spørsmålsbasert og som «deltagelse i fokuspersonens egen læringsprosess». 19

21 I tabellen nedenfor bruker han også navnelapper som rådgivning og veiledning som indikerer tilnærmingsmåter i mellom ytterpunktene coaching og instruksjon. spørsmål Kommunikasjonen med spilleren på feltet redskap coaching veiledning rådgivning svar instruksjon maktbasert relasjon likeverdig (Tabell 3; Lars Tore Rognlan om en treners kommunikasjon på feltet, Porsgrunn, A-lisens kurs 2011) I tillegg til å dra inn forskjellen mellom trenerens kommunikasjon gjeldene om han stiller spørsmål eller kommer med ferdige svar, bringer Rognlan inn maktbalansen mellom trener og spiller. En instruksjons-basert tilnærming er ikke bare svarbasert, men også maktbasert fra trenerens side. Videre vil coaching være spørsmålsbasert tilnærming i et likeverdig maktforhold mellom trener og spiller (Rognlan, foredrag 2011) 20

22 3.4 På fotballfeltet Innenfor fotballitteraturen i Norge har Bergo, A. m.fl (2003) støttet seg til de to ulike pedagogiske tilnærmingsmåtene i idretten som er gjort rede for overfor, nemlig den induktive og den deduktive. Videre kategoriserer Bergo,A., m.fl opp fire (4) ulike tilnærmingsmåter for en fotballtrener ute på feltet. Som et hovedskille ser de på bruken av spørsmål i sin kommunikasjon med spillerne eller det å komme med ferdige svar. Bergo,A., m.fl deler de 4 ulike pedagogrollene inn i en pedagogikk- linje som kan illustreres slik: Forfatterne har fordelt to tilnærmingsmåter, Socrates og Veilederen, innenfor den induktive tilnærmingen, mens de plasserer Forklareren og Fortelleren innenfor den deduktive tilnærmingsmåten. La oss se nærmere på hva Bergo,A., m.fl legger i disse rollene for en fotballtrener Socrates Jeg har tidligere vært inne på den sokratiske tilnærmingsmåten fra veilednings- og rådgivningspedagogikken, kalt den indirekte måten, hvor hjelperen 21

23 (treneren i dette tilfellet) stiller åpne spørsmål. Ute på fotballbanen vil en trener med en slik tilnærming f.eks fryse spillet og spørre: Hvilke alternativer har ballfører nå? Spillerne kommer fram til ulike løsninger hvor alle er invitert inn i debatten. Oppfølgingsspørsmål fra treneren kan rette seg mot alle i form av: Hvilke alternativ synes dere er det beste? Slik kan treneren fortsette å involvere spillerne sine og samtidig gå rundt å oppmuntre spillerne til å kommentere og diskutere. Spillerne finner med denne tilnærmingsmåten selv den beste løsningen Veilederen En annen måte å stille spørsmål på innen for den induktive måten, er å stille veiledende spørsmål. En Veileder vil i langt større grad en Sokrates stille spørsmål der spillerne må svare innenfor en viss ramme. Hvordan kan du plassere kroppen for å få til en stuss med utsiden av foten?, kan være et veiledende spørsmål. Spilleren er nødt til å svare slik treneren ønsker fordi treneren her styrer til en viss grad hvordan spillerne må tenke Forklareren Innenfor den andre tilnærmingsmåten, den deduktive, kommer treneren med begrunnede svar. Når du mottar ballen, Thomas (høyreback), så ønsker jeg at du spiller den opp på kropp til møtende spiss. Han er flink til å legge den igjen til midtbanespiller som igjen kan vinkle ballen ut til kant. Det er en fordel for laget. Her viser og forklarer treneren hvordan han ønsker ting skal bli gjort ute på banen. Treneren begrunner hvordan han ønsker at spillerne skal utføre de rette valgene og setter dermed døra litt på gløtt for innspill fra spillerne. Er dere enige i at dette er en god måte å gjøre det på?, kan være en måte å uttrykke seg på. 22

24 3.4.4 Fortelleren Den fjerde og siste tilnærmingsmåten vi finner hos fotballtreneren, er den mest direkte tilnærmingsmåten innenfor den deduktive metoden. Her vil ikke treneren åpne for noe diskusjon eller debatt. Treneren begrunner ikke, men kommer med løsningen. Treneren forteller hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og kommer med løsningen på ethvert problem. Spilleren har liten eller ingen innflytelse i læringsprosessen. «You haven`t taught until they have learned John Wooden, Amerikansk basketballtrener For eksempel kan en trener bestemme og kommunisere at hver gang vi spiller mot etablert forsvar skal ballen slås i lufta opp mot spissene. Aldri skal den spilles gjennom ledd langs bakken. Andre eksempler kan være i ulike pasningsøvelser i treningssammenheng hvor det ikke er andre valg for spillerne enn det treneren ønsker. «Når du får ballen, ønsker jeg at du er sidestilt og distribuerer den videre til kant på samme side hver gang», kan være en beskjed fra en trener når han er innenfor denne tilnærmingsmåten. 23

25 4.0 INTERVJUENE 4.1 Bakgrunn for intervju. H ensikten og formålet med denne oppgaven var å se på hvilke pedagogiske tilnærmingsmåter trenerne i toppdelen av TIL bruker for å oppnå læring blant sine spillere. Oppgaven handler derfor om spillerutvikling sett fra trenerens ståsted, dvs. fra trenerens perspektiv. Totalt ble det intervjuet 4 personer. Hvert intervju tok ca 1 time. Intervjuguiden var delt opp på en måte der den løse praten var første 5 minuttene. Så ble det informert fra min side hva som var tema og bakgrunn for intervjuet. Fase to var preget av at informanten pratet åpent om sine erfaringer. Fase 3 var en fokuseringsfase hvor det ble stilt noen nøkkelspørsmål og oppfølgingsspørsmål knyttet til emnet. Siste og 4 fase var en oppsummering og et tilbakeblikk der jeg oppsummerte funn og hadde en har jeg forstått deg riktig inngang til informanten. 24

26 4.2 Trener TIL/NTG (16-19 år) Erfaring Treneren legger stor vekt på sin egen erfaring som trener når han beskriver sin egen og nåværende tilnærming ute på feltet. Allerede som tenåring ble han trener og da for gutter på sin egen alder. Det ble på den måten intet grunnlag for å innta en ovenfra og ned holdning som trener. Det ble en trenertilnærming som var nær og preget av mer å være en positiv aktivitetsleder. Treneren forteller videre at hans tilnærming har forandret seg i takt med treneropprykk mot høyere nivå og som trener for spillere som er eldre. Han plasserer seg veldig mot den sokratiske siden av skalaen, men merker en tendens til at han oftere enn tidligere er over på å veilede, instruere og kommer oftere med svaret Mest og minst Ute på feltet hevder treneren at han mest er instruerende når man jobber med selve utførelsen av delferdigheter, mens han ofte er spørrende og har en problemløsende tilnærming innenfor valg-delen av fotballferdigheten. 25

27 For eksempel mener treneren at enkeltøvelser langt nede på funksjonalitetsskalen vil ha best nytte av en mer instruerende tilnærming, der han som trener er mer forklarende og viser selv hvordan det skal gjøres eller får andre til å få frem det man ønsker å trene på. Bakgrunnen for en slik tilnærming er at tiden ikke strekker til og at han ønsker å ha liten organiseringstid. Komme fort i gang med øvelsen altså. I den åpne spillet, langt oppe på funsjonalitetsskalaen, ønsker treneren å være lite instruerende og belærende. Han tilstreber en rolle som trener der han kan stimulere spillerne til å ta de riktige valgene selv. Han skiller likevel mellom angrepsspill og forsvarspill. I den defensive delen av spiller opplever ahn som trener at han er mer instruerende og har mer svarene enn i den offensive delen av spillet. I angrepsspillet mener han det er best å la spillere være mer problemløsende og kreative. Her anser seg selv som flinkere til å være en forsterker i etterkant av valget/utførselsen enn å fryse spillet før spilleren skal agere. Ved å fryse spillet før spilleren agerer kommer den sokratiske tilnærmingen mer til sin rett, men treneren opplever at det samtidig er vanskelig å finne de riktige øyeblikkene for frysning Hvorfor en slik trenertype? Treneren tilstreber overordnet en tilnærming knyttet til den indirekte og induktive metoden. Men forteller samtidig at han opererer over hele skalaen avhengig av hvor øvelsen er på funksjonalitetsskalaen og om man trener på angrepsspill eller forsvarspill. Treneren legger vekt på nærhet, trygghet og kameratskap med sine spillere for å oppnå best mulig læring. Han mener han oppnår mest respekt i spillergruppen ved en slik tilnærning og oppfatter seg selv mer som en spillerutvikler enn en lagstrener. 26

28 4.3 Trener TIL Gutte (14-15 år) Erfaring Guttelagstreneren er utdannet og jobber som pedagog i det norske skolevesen. Han jobber til daglig med samme aldersgruppe som guttelaget er, åringer. Han beskriver til framtoning og sin egen og nåværende tilnærming ute på feltet som farget av sin formelle utdannelse og yrkessituasjon. Treneren legger stor vekt på å ha en god relasjon med sine spillere både på og utenfor banen og bruker ordet snill nå han beskriver sin trenertilnærming. Han føler det er på sin plass å gi ungdommen en sjanse til å spille 1.fiolin i sin egen trenings- og kamp-hverdag. Med det mener han at han åpner opp for stor frihet og medbestemmelse i treningsgruppa. På den måten føler han at man oppnår større effekt rundt læringsforståelse og problemhåndtering. Treneren forteller at han legger stor vekt på at han ønsker å være en trener som spillerne kan ligge tett på og prate om alt, også når det gjelder utenomsportslige ting. Dette for å skape trygghet mellom seg selv som trener og utøverne. Han forteller at det er stor likhet mellom hans tilnærming i en ungdomsskoleklasse og hans tilnærming som fotballtrener. Forskjellen ligger i at en fotballgruppe er mer homogen sammensatt og at han da kan stille strengere og tøffere krav Mest og minst Ute på feltet hevder treneren at han mest er instruerende når man jobber med den strukturelle delen av spillet, mens han ofte er spørrende og har en problemløsende tilnærming i innlæringen av detaljer som innleggsteknikk, skuddteknikk og andre individuelle ferdigheter. I det åpne spillet forteller treneren at han opptrer som lite instruerende og belærende. Han forteller ærlig at han kanskje ikke er bevisst nok på hvordan han som trener skal stimulere spillerne sine til å ta de riktige valgene selv. Han nøyer seg oftes med løpende coaching i det åpne spillet og fryser sjeldent spillet for å forsterke læringsmomenter. Her forteller treneren at han ikke føler at han har god nok oversikt og trening i den delen av trenervirksomheten. Hovedbakgrunnen for den løpende 27

29 coachingen og ikke frysing av spillet for å forsterke ligger i følge han selv mest rundt sin egen bevisshet. Han føler seg ikke komfortabel nok til dette og i tillegg har han som tidligere spiller liten og dårlig erfaring ed for mye stopp i spillet. Han skiller likevel veldig mellom angrepsspill og forsvarspill i sin egen tilnærming. I den defensive delen av spiller opplever han som trener at han er mye mer instruerende og inntar oftere en mesterlære-posisjon. I angrepsspillet mener han at han opptrer mer problemløsende og stimulerer til kreativitet som trener. Dette fordi det er ifølge han mye flere valg i den offensive enn det defensive Hvorfor en slik trenertype? Treneren tilstreber overordnet en tilnærming hvor ungdommen selv får være i sentrum uten å ta for mye plass selv. I følge han selv har det med hans egen personlighet å gjøre hvor han trives med å være en rolig og avslappet person uten de store faktene. Treneren legger vekt på trygghet og trivsel for å oppnå best mulig læring. Han legger videre vekt på å forberede spillerne sine på hva som er læringsmålene for de ulike øktene og dermed legge vekt på å gjøre spillerne sin kjent med hva de skal igjennom. Han mener at han ved nærhet til spillerne og gjensidig respekt oppnår mest læringseffekt i sin spillergruppe. 4.4 Trener TIL Smågutte (12-13 år) Erfaring Treneren legger vekt på sin egen erfaring som menneske mer enn sin spillererfaring når han beskriver sin egen og nåværende tilnærming ute på feltet. 28

30 Han forteller at måten han er på er inspirert mer av andre trenere i TIL enn av sin spiller bakgrunn eller sine tidligere trenere på aldersbestemt nivå. Læringskurven hans har vært bratt i omgang med langt mer rutinerte og utdannede fotballtrenere i TIL-systemet. Treneren forteller videre at hans tilnærming ikke har forandret seg så mye de 4 årene han har trent gutter på dette alderstrinnet. Han er som ellers i livet opptatt av struktur og orden i sitt trenervirke. Han opplever at han har suksess med å være klar og tydelig på mål for treningene og holder seg som regel til det som er planlagt og til valgt tema. Hans opplevelse er at spillerne hans lærer klart best når rammene er klare og treneren er tydelig på hva som skal gjøres for å oppnå treningens mål. Treneren trives med å være godt forberedt og opplever at spillerne gjør det samme. Han forteller også at han opplever at spillerne spør hvis de lurer på noe. Videre forteller han at han ville brukt tilnærmet samme inngang mot eldre spillere Mest og minst Ute på feltet hevder treneren at han mest er instruerende når man jobber med selve utførelsen av delferdigheter, mens han ofte er spørrende og har en problemløsende tilnærming innenfor valg-delen av fotballferdigheten. I det åpne spillet ønsker treneren å være lite instruerende og belærende. Han tilstreber en rolle som trener der han kan stimulere spillerne til å ta de riktige valgene selv. Han skiller veldig mellom angrepsspill og forsvarspill. I den defensive delen av spiller opplever han som trener at han er mye mer instruerende og har mer svarene enn i den offensive delen av spillet. I angrepsspillet mener han det er best å la spillere være mer problemløsende og kreative. Dette fordi det er ifølge han mye flere valg i den offensive enn det defensive. Her anser seg selv som flinkere til å drive løpende med tilbakemelding i forbindelse med valget/utførselsen enn å fryse spillet. 29

31 4.4.3 Hvorfor en slik trenertype? Treneren tilstreber overordnet en tilnærming hvor struktur og orden er i forsetet. I følge han selv har det med hans egen personlighet å gjøre hvor han trives med å være godt forberedt og ha ting på stell. Treneren legger vekt på felles rammer, felles forståelse og felles mål med sine spillere for å oppnå best mulig læring. Han mener at han ved grundighet og god forberedelse oppnår mest respekt og læring i spillergruppen. 4.5 TILs Utviklingssjef Stategier for ansettelser TILs utviklingssjef forteller om at klubben nå er inne i sluttfasen av en strategiprosess for perioden , som vil bli behandlet og evt vedtatt på årsmøtet Inne i dette dokumentet under Utviklingsarenaen blir temaet rundt rekruttering av trenere tematisert. Til nå har det ikke vært nedfelt noen plasser hvordan en slik rekruttering skal foregå i klubben mot sine yngre spillere, men det blir det nå satt fokus på og skal være en sterk faktor i ansettelser fremover. Selv om ikke det har vært nedfelt noen formelle steder har man i praksis i Tromsø IL hatt noen kriterier for hvor man skal lete og hva man skal ha slags pedagogisk tilnærming når man trer inn i utviklingsarbeid i TIL. Utviklingssjefen lister opp flere punkter som har vært sentralt i jakten på kandidater for slike stillinger tidligere og som nå blir formalisert inn i en strategidokument for klubben. 30

32 Menneskelige egenskaper Det har vært og kommer til å være fremover viktig at trenere på utviklingsarenaen i TIL at trenere er godt skolerte og innehar den formelle trenerkompetansen som NFF pålegger toppklubbene til en hver tid. Videre synes TIL det er viktig at trenerne i egen klubb rundt deres beste talenter innehar en viss spillerkarriere selv. Tidligere toppspillere er å foretrekke, selv om dette ikke er noe absolutt krav. Tanken bak dette er tuftet på mesterlæretradisjonen både med tanke på å vise «bilder» av god teknisk utførelse og ikke minst fremstå som gode mentalitets-rollemodeller utenfor banen. I tillegg legges det vekt på at tidligere spillere på høyt nivå innehar høy kompetanse på ulike spillvarianter i treningene. Andre egenskaper som settes fokus på hos trenerne i TIL i denne aldersgruppen (12-19 år) er typiske TIL-verdier som lojalitet, grundighet, arbeidssom og godt humør. Særlig humør trekkes frem som et viktig element rundt hardt satsende ungdommer som TIL virkelig tror trenger en trivselsarena å være på for å ha fremgang og mestre hverdagen med masse trening. Variasjon i trenertyper Utviklingssjefen peker på at fra hans side de siste 5 årene i sin stilling har han mer eller mindre bevisst rekruttert trenere ut ifra pedagogiske kvaliteter med tanke på hvilken aldersgruppe de skal ha ansvar for. Spillere som har vært to år på småguttelaget skulle møte en litt annen type trener på guttelaget og ett nytt regime oppe på juniorlaget. Viktigst av alt derimot var at det skulle være en rød tråd i treningen knyttet til fotballferdigheter. TIL har ikke hatt fokus på spillestil og formasjon som en rød tråd i utviklingsarbeidet, men har hatt individueller ferdigheter som en gjennomgangsmelodi. Ferdigheter som pasningsferdighet, andre basisferdigheter, grundighet i treningsarbeidet og positivitet og glimt i øyet har og er viktige elementer i TILs utviklingsarbeid med unge spillere. 31

33 5.0 DISKUSJON E r fotballtrenere dummere enn andre? Når fotballtreneren jobber med å lede mennesker, hvorfor er det ikke mer trykk og diskusjon rundt viktige egenskaper som å fremme motivasjon og utøve moderne ledelse? Trenerutdanning gir mye kunnskap om å bygge muskler, utholdenhet og fart, og heldigvis hyller nå denne utdanningen også ledelse som et gode og en nødvendighet. Kanskje har det ikke alltid vært sånn, jeg vet ikke helt. Kanskje har veien fra spillererfaring til trenervirket vært for lett tilgjengelig uten formell og relevant utdannelse i pedagogikk, ledelse og tilnærming. Slikt lederskap er utenkelig i næringslivet. Tenk deg at NRK leverer litt dårligere kvartalsresultat enn forventet, og Kringkastingssjef Hans Thore Bjerkaas står frem på TV-skjermen i beste sendetid og pryder forsiden av riksavisene med uttalelser som «Medarbeiderne mine leverer ikke, de har ikke disiplin, og jeg er skuffet over dem og sint og forbannet fordi vi ikke nådde resultatene». Selvsagt vet Bjerkaas og de fleste andre ledere i privat og offentlig arbeidsliv at dette er uakseptabel lederatferd som vil skape enorm intern demotivering blant de ansatte. Men overraskende mange fotballtrenere i inn- og utland har verken oppfattet dette eller fått med seg de siste 20 årenes utvikling innen ledelse og positiv psykologi. I boken «Begeistring!» sier Marit Breivik: «Jeg har aldri sett noen som blir bedre av å bli kjeftet på» og «Hvis du bruker 50 % av energien din på det som gikk galt, er det bare 50 % igjen til å gjøre det som er viktig i øyeblikket». (Melhus; 2006) «Management by fear and terror» gir ofte raske resultater, men fungerer sjelden bra på lang sikt. Å spille på spillerens frykt for å bli sittende på benken eller miste plassen på laget fungerer sikkert en stund. Men de fleste av oss lukker ørene når kjeftingen 32

34 vedvarer over tid og så gjør vi heller som vi selv vil. Uten respekt mister treneren autoritet, uansett hvor høyt han skriker. Å lede i medgang er lett, mens det er i motgang den gode lederen viser seg. «Jeg er så emosjonell og snakker rett fra levra», uttaler trenere om sine raseriutbrudd under og etter kampene. En leder i næringslivet ville mistet jobben etter et par uker med slike «følelsesladede utbrudd» fordi det i tillegg til å være uprofesjonelt og respektløst, også gir dårlige resultater, både for medarbeidernes motivasjon og virksomhetens omdømme. Det er fem elementer som jeg mener skaper begeistring hos en medarbeider, uansett hva de jobber med og på hvilket nivå og fotballspillere er vel ikke forskjellig fra andre mennesker: Anerkjennelse Mestring Inspirerende mål Vi-følelse og involvering Humor og glede 33

35 Jeg tror virksomheter med ledere som er dyktige på disse fem områdene, leverer fremragende resultater, har lavt sykefravær og begeistrede medarbeidere, både innenfor ideelle virksomheter, privat og offentlig sektor. 5.1 Fordeler og begrensninger ved den direkte og deduktive metoden. Fordelen med den direkte stilen som fotballtrener er at man kan komme raskere i gang med aktiviteter og øvelser. Spillerne kan respondere raskere på en trener som er klar og tydelig og vet hva som skal gjøres og hvordan. Videre tror jeg at for ufokuserte spillere kan en direkte trenertilnærming, a la Forklareren og Fortelleren virke som et spark i ræva for å komme fort i gang. Dette forteller da også trener for småguttelaget i TIL. Han opplever at han må ta kontroll og være tydelig i sitt virke. Andre fordeler med denne metoden er at det går raskere og den har et tydelig fokus. Det dreier seg om å utvikle en teknikk, og spillerne blir eventuelt feilrettet hvis de ikke får til øvelsen, og ved instruksjon vil de nå målet. Det er en mer effektiv metode enn den induktive hvis det foreligger et klart mål. Ved at man kommer raskt i gang ved en slik tilnærming, kan også ha en positiv effekt på spillerne, som ofte ikke liker for lang organiserings-tid før en aktivitet. Da blir man ofte passifisert og kjeder seg. En ulempe ved denne tilnærmingen er at den fokuserer på et mål i stedet for veien mot målet. En fare for at spillerne kan føle at de ikke har noen innvirkning på valg av aktivitet eller arbeidsoppgave. Hvis spillerne blir styrt mot et mål, å mestre en fotballferdighet, så kan de bli demotiverte fordi de ikke føler at de har medvirkning på valg av arbeidsoppgaver. Motivasjon kan defineres som en indre drift som fungere som igangsetter, retningsgiver og den opprettholder læring. (Jagtøien og Hansen:2000). Hvis det kun 34

36 foreligger en ytre motivasjon ved at treneren ønsker å lære spillerne teknikken, så vil det i mange tilfeller gjøre at spillerne kommer til kort. Det er derfor viktig at man stimulerer den indre motivasjonen hos spillerne. Ofte er det slik at begrensningene for den deduktive og mer direkte tilnærmingen også er knyttet til langsiktighet. En fotballtrener som ofte er innenfor denne tilnærmingen har svarene hele tiden og lar spillerne sine få liten innflytelse i sin egen læringsprosess. Det kan føre til at spillerne gjør som treneren sier og befaler, men kanskje ikke helt forstår (eller tror på) meningen bak. En tilnærmingen som handler om å innordne seg og adlyde treneren, kan skade spillerens selvtillitt og egen kreativitet. Spillerne kan bli for avhengige av trenerens befalinger og ordre snarere enn å utvikle sine egne evner til problemløsning og utførelse av valg ute på fotballbanen. Jeg tror også at det for treneren er lettere å være negativ og kritisk ved en deduktiv og direkte tilnærming. Det er lettere å glemme at læring er en prosess for spillerne og frustrasjonen for en trener kan bre seg raskere hvis spillerne ikke gjør som de blir fortalt. Det er derfor særs viktig at man varierer sin tilnærming. Alle intervjuobjektene har lagt vekt på variasjonsprinsippet også når det kommer til trenerens tilnærming. TIL Guttelags trener mente at hvis man bruker hårføner - tilnærming for ofte, mister den gradvis sin effekt som oppstrammer. Men selv han som nesten aldri hevet stemmen, hadde tatt i bruk en slik tilnærming enkelte ganger. 5.2 Fordeler og begrensninger ved den indirekte og induktive metoden. Coaching og involverende tilnærming blir for meg en utviklingsreise, hvor spillerne samhandler mot et definert mål. Læring, motivering og undervisningsmetoder er hovedingredienser i reisen. 35

37 Den mest åpenbare fordelen med en indirekte og induktive tilnærming er at spillerne får eierforhold til sin egen læringsprosess. Spillerne prøver å løse oppgaven og nå målet med å komme over med tidligere erfaringer som rettesnor. Treneren må være en inspirator og pådriver for at ikke spillerne skal gi opp. Denne metoden fokuserer ikke bare på et mål, men på prosessen, altså veien dit. Det er her nærhet mellom teori og praksis. Spillerne kan lære seg kan lære seg en bevegelse eller skaffe seg kunnskap uten at de forstår prinsippene bak. All forskning viser at det øker motivasjonen og øker sannsynligheten for varig læring. Videre tror jeg at et nærere forhold mellom trener og spiller øker sjansen for kvalitet i treningen. En bedre kommunikasjon og informasjonsflyt vil medføre større trygghet for spiller både på og utenfor banen. En indirekte og induktive tilnærming skaper også nysgjerrighet fra spillerne og fører ofte til en trang til og utforske og utfolde seg. En slik metode skaper også spillerne som tør å komme med feedback til treneren, slik at han eller hun også kan forbedre seg og forstå spillerne sine bedre. Tell me, and I will forget. Show me, and I will remember. Involve me, and I will learn (Confucius) Spillere lærer seg ved en slik tilnærming å bli mer selvstendig og mindre avhengig av treneren sin under spillets gang. 36

38 En indirekte og induktive tilnærming har sine utfordringer rundt at det krever mye av treneren. Treneren må ha høy kompetanse innenfor fagfeltet og pedagogisk fordi læringsprosessen er så interaktiv. Ulempen er at dette er en prosess som er tidkrevende. Dersom en spiller skal lære seg ulike tilslagsteknikker vil det ta lang tid å utforske og prøve seg frem til en god og effektiv teknikk. Den induktive metoden baserer seg på elevenes egne erfaringer og forutsetninger, og da elevgruppen etter all sannsynlighet har ulike erfaringer betyr det igjen at det vil ta mye tid. Trenerens fallgruver i denne tilnærmingen ligger også i den interaktive prosessen. Treneren kan prate for mye og for lenge, han kan prate for bredt og skape lange unødvendige diskusjoner om et tema. Dette kan føre til at spillerne blir for passive i forhold til å aktivt trene, oppleve og erfare de ulike ferdighetene. 37

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening.

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Klubben er sjef Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Norsk fotball og BMIL har større problemer med frafallet enn rekrutteringen. Det å rekruttere

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010 Stolthet Lagånd Redelig spill Tromsø IL Sportsplan av 2010 Innledning: Siste sportsplan av 2001 har overlevd store forandringer fram til i dag 2010. Vi nevner en grundig verdidebatt i 2003 med nedfeldte

Detaljer

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Marius Torstrup Kloster Arbeid: Fagansvarlig barnefotball 5-12 år Ansvarlig for SogndalAkademiet, Sogndal Fotball Del av trenerkorpset til fotballkretsen og Team

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming. Dette

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets MÅL FOR KVELDEN 1. Å SKAPE FORSTÅELSE FOR BARNEFOTBALLENS VERDIER 2. Å VITE HVILKE VIRKEMIDLER SOM KAN BENYTTES FOR Å

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter. Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker

Detaljer

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4 2015-2019 Innhold 1. Innledning 2 2. Overordnet målsetning for klubben 2 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4 5. Utviklingstreninger 4 6. Talenttreninger 4 7. Spillestil 5 7.1 Vestfold

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening!

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Som de første i Norge er vi veldig stolte av å kunne tilby deg sertifisering som mentaltrener idre med mentorordning og praktisk erfaring i løpet av programmet.

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil

Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Træff Jr 2012 Den gode sirkel? Hvordan skape / gjenskape en god sirkel? Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak Hvordan står det til?

Detaljer

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Innhold INNLEDNING...3 MÅLSETTING...3 HOLDNING, INNSTILLING OG MILJØ...3 ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE....4 KLUBBENS FORVENTNINGER...5 TIL TRENERE/LAGLEDERE

Detaljer

Vinnerlagets verdier

Vinnerlagets verdier Vinnerlagets verdier Være ærlig, åpen og respektere hverandre Gjøre hverandre gode Bli bedre, ikke kun delta Se muligheter Gi anerkjennelse og kreve anerkjennelse Gi 100% og kreve 100% Skape et sunt konkurranseklima

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon Ledelseskurs Del 2 Modul B- Kommunikasjon Modul B - kommunikasjon Hva er kommunikasjon Intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonskultur Kultur/ukultur Coaching som verktøy Hva er coaching? Metodikk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Rollebeskrivelser TIL BREDDE

Rollebeskrivelser TIL BREDDE Rollebeskrivelser TIL BREDDE Medlemmer 1. SPORTSLIG UTVALG BREDDE 4 representanter fra styret de som har et sportslig ansvar. Administrasjon er representert ved sportslig og adminstrativt ansatte samt

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Foreldrevett - rytterforbundet

Foreldrevett - rytterforbundet Foreldrevett - rytterforbundet Verdigrunnlaget i Norges Idrettsforbund 9. Januar 2016 Mari Bjone rådgiver utviklingsavdelingen Mål for foredraget Idrettens verdigrunnlag- En bevisstgjøring om hva det betyr

Detaljer

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING 2 HOLDNINGER OG FAIR PLAY 3 KLUBBENS GRUNNLEGGENDE TRENINGSFILOSOFI 4 TRENINGSFILOSOFI KNØTTEFOTBALL 5 KAMPREGLEMENT 6 TRENERROLLEN 7 LAGLEDERROLLEN

Detaljer

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen Hvorfor sportsplan? Et styringsverktøy for klubben. En verktøykasse og hjelp for trenere. Klubben bestemmer retningslinjene. Barnefotball Fotball

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Hva skal til for å skape samhold og glød i et prosjektteam? Rutt Siri Kregnes og Marit H. Silseth

Hva skal til for å skape samhold og glød i et prosjektteam? Rutt Siri Kregnes og Marit H. Silseth Hva skal til for å skape samhold og glød i et prosjektteam? Rutt Siri Kregnes og Marit H. Silseth Any Given Sunday, 1999 (Oliver Stone) Al Pacino som Tony D'Amato The Head Coach of the Miami Sharks American

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer