Midtfylket/Ringeriksregionen

Transkript

1 Midtfylket/Ringeriksregionen DIGITAL LÆRINGSPLATTFORM Bakgrunn IKT-kompetanse blir omtalt som en basiskompetanse som alle trenger for å mestre og delta i kunnskapssamfunnet. I Midtfylket har bruk av IKT i skolen vært et sentralt fokus for så vel politikere som administrasjonen, og mye arbeid er nedlagt i de ulike organisasjonene. I Sigdal kommune har kommunestyret i sin behandling av Budsjett og handlingsplan 2006 bedt om at det lages en utredning for Læringsplattform i skolen. Skolen har allerede en plan for bruk av IKT i ulike fag på ulike trinn i opplæringen. I Modum har man en politisk vedtatt rammeplan for IKT i skolen hvor Læringsplattform inngår. I Krødsherad har administrasjonen ved skolesjef sterkt uttrykt ønske om å delta i et regionalt samarbeid for å utrede bruk av Læringsplattform for skolen. Det er nå et uttalt behov for å komme videre med den digitale utviklingen i skolen. Innføring av Læringsplattform vil kunne gi oss en ny kvalitativ dimensjon både internt på den enkelte skole, i kommunikasjonene i kommunen og også i det regionale samarbeidet mellom kommunene og de enkelte skolene. Siden dette er et sterkt fokus for alle kommunene, og et tungt løft for den enkelte kommune, ønsker vi å etablere et felles prosjekt i det videre arbeidet. Et felles prosjekt vil arbeide systematisk, og ivareta ulike aspekt ved et så stort innovasjonsprosjekt. Det vil også kunne gi muligheter for å bygge på, og dele med regionene det arbeidet som allerede er gjort. Kommunene ønsker å legge vekt på et helhetlig og langsiktig perspektiv i prosjektet. Dette bygger på dokumenterte vellykkede resultater 1 fra utviklingsprosjekter der man klarer å koble organisatoriske, teknologiske og pedagogiske endringer sammen. Hovedfunn er at IKT blir en katalysator for utvikling av pedagogikk og organisatoriske strukturer. Bakgrunnen for prosjektet henger også nøye sammen med kommunenes politisk vedtatte satsing for å etablere bredbåndstilkobling for hele regionen. Ifølge Uninettabc 2 er bredbånd en forutsetning for fremtidig digital læring i skolen 3. Slik sett er det vesentlig å se disse prosjektene i en sammenheng for å få til en ønsket innovasjon i regionen. Formål Prosjektet har som mål å innføre en internett- og intranett portal og en læringsplattform for skolene og skoleadministrasjonen i kommunene. Prosjektet skal gjennom en interkommunal samhandling, styrke prosessen i innovasjonsarbeidet. Løsningen skal ivareta: - informasjonsutveksling på kommune- og skolenivå og mellom sentrale skolemyndigheter og skolene, internt på skolene (rektor/personale lærer/elev elev/elev) og overfor foresatte - skolenes internett- og intranettsider - dokumentasjon av skolenes interne prosesser (OU og ped. utv.arb.). møteprotokoller, planer. - en læringsplattform. (inkl. digital mappemetodikk) - e-post og chat for alle brukere (ikke for foresatte) - kommunikasjonsverktøy på tvers av skoler og kommunene - pedagogisk idébank - lagring av dokumenter og multimediafiler på alle nivå 1 FOU prosjektet PILOT 2 Uninettabc er et statlig foretak som veileder norsk utdanningssektor i IKT og teknologivalg. 3 Uninettabc 11/2004

2 Prosjektet skal gi skolene nødvendig handlingsverktøy for å ta løsningen i bruk. Det skal skje gjennom: - å definere behov for kompetanse og initiere kompetansehevende tiltak - kartlegge behov for infrastruktur og tilrettelegge prosjektet i samsvar med status og kommunenes fremtidige investeringer (se vedlagte planer IKT i skolen og samarbeid om utbygging av fiberoptisk nett) - å etablere administrative rutiner på alle nivå - å etablere nødvendig pedagogisk praksis og forpliktelse i forhold til felles mål - tilrettelegge for nettbasert læring for personalet Organisering og styring Prosjektet etableres med en styringsgruppe, med en prosjektleder og en prosjektgruppe. Prosjektet styres etter et oppsatt budsjett og tidsplan. Styringsgruppen: Skoleeier representert ved skolesjef/undervisningssjef i de tre kommunene Høgskolen i Buskerud ved instituttleder eller representant for denne IKT leder eller representant for denne i det interkommunale IKT samarbeidet Representant fra arbeidstakerorganisasjoen i skolen Fylkesmannens fagavdeling er representert i styringsgruppen for å følge prosjektet som observatør Kommunenes rådmenn deltar i styringsgruppen ved behov. En representant for skoleeier har lederfunksjonen i styringsgruppen. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. Prosjektleder Prosjektleder vil lede prosjektet både i planleggingsfasen, pilotfasen og i implementeringsfasen. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen i prosjektet. Prosjektleder må inneha nødvendig kompetanse for prosjektarbeid, pedagogikk og IKT. Prosjektgruppen: Prosjektleder Representasjon fra skolene en rektor fra hver kommune (to fra barnetrinnet og en fra ungdomsskolen) Representasjon fra det pedagogiske miljøet en pedagog fra hver kommune Representasjon med en pedagog med utvidet IKT kompetanse fra hver kommune Representant fra Uninettabc vil delta i prosjektgruppen i prosjekteringsfasen, samt bistå prosjektleder i arbeidet. Prosjektgruppen ledes av prosjektleder. Prosjektgruppen vil kunne etablere arbeidsgrupper etter behov. Samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Modum, Krødsherad og Sigdal kommune. Uninettabc har sagt seg villig til å støtte prosjektet med veilederkompetanse. For å få god læring i prosjektet vil studenter fra Høyskolen i Buskerud følge arbeidet og bistå med evaluering av prosjektet. Dette for å studere skolenes utvikling når nye verktøy og arbeidsformer tas i bruk. Prosjektet vil i tillegg søke bistand fra ulike leverandører og fagmiljøer som grunnlag for beslutninger. Handlingsplan Prosjektet deles inn i et forprosjekt, pilotfase, hovedprosjekt og en oppfølging/evalueringsfase.

3 Forprosjekt Forprosjektet få frem en prosjektplan. Den vil beskrive målene for arbeidet konkret, og strategiene for å nå målsetningene. Forprosjektet må kunne ivareta følgende: få frem status for IKT i de enkelte kommunene, og bruk av IKT i undervisningen utrede ulik programvare for Læringsplattform inkl. kostnader, funksjonalitet og forutsetninger legge en strategi for evt. pilotering og gjennomføring av hovedprosjektet inkl. investeringer, informasjonsstrategi og strategi for kompetanseutvikling legge en strategi for læring i og evaluering av prosjektet På bakgrunn av forprosjektet må det vurderes om man skal kjøre implementering i full skala eller om man velger å kjøre piloter for å vinne erfaring før implementering i hele organisasjonen. Hovedprosjekt I hovedprosjektfasen implementerer man prosjektet i hele organisasjonen. Hovedprosjektet må ivareta følgende: foreta nødvendig investeringer implementering av prosjektet inkl. informasjon og opplæring til de ulike brukerne Oppfølging/evaluering: I denne prosjektfasen overføres prosjektet fra prosjekt til driftsorganisasjon. Oppfølging/evalueringsfasen må ivareta flg: evaluering av prosjektet beslutte driftsrutiner og ansvarsforhold for overgang prosjekt til drift. Tentativ tidsplan Vår 2006 Prosjektleder engasjeres. Styringsgruppe og prosjektgruppe etableres. Veiledning fra Uninettabc etableres. Høst 2006 Forprosjekt avsluttes med en prosjektplan. Vår/høst 2007 Hovedprosjekt evt. først med pilotutprøvinger iverksettes. Vår 2008 Hovedprosjekt avsluttes. Høst 2008 Overføring/Evaluering GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN - ET SAMMENHENGENDE OG SAMORDNET OPPLÆRINGSTILBUD Kultur for læring er en overordnet plan for grunnopplæringen i Norge. Kunnskapsløftet er å forstå som en handlingsplan for gjennomføringen av den overordnede planen. Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa er et tiltak for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i grunnopplæringa i perioden Skoleeiere, skoleledere og lærere står overfor store oppgaver og utfordringer som stiller store krav til alle nivåer. I den sammenheng stilles det også krav til samarbeid mellom skoleeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Utgangspunkt St. meld. 30 Kultur for læring trekker opp de overordnede prinsippene for den videre utviklingen i grunnopplæringen som omfatter grunnskolen og videregåedne opplæring. Det skal være et sammenhengende 13-årig skoleløp, grunnopplæring. Det innebærer bl.a. at det skal være fellesområder i grunnskolen og videregående opplæring samt glidende overganger. I tillegg er selve strukturen i videregående opplæring betydelig endret, og krav til generell studiekompetanse er strengere enn tidligere.

4 I praksis innebærer dette bl.a. at 2. fremmedspråk bør kunne videreføres gjennom grunnopplæringa, selv om elevene ikke har krav på det. Den nye fag- og timefordelingsplanen setter av timer til programfag på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i læreplanene for fag i videregående opplæring. Læreplanene for programfag skal utvikles lokalt. Det er viktig at rådgiving/veiledning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har høy kvalitet slik at elever (og foreldre) har godt grunnlag for de valg som skal tas. Dette er eksempler på at fellesordningr og overganger som krever nært samarbeid mellom grunnskolen/kommunene og videregående skole/fylkeskommunen. Deltagere Deltakerne omfatter to regioner i forhold til Fylkesmannens inndeling av fylket. De tre videregående skolene i de to regionene rekrutterer elever fra alle de fem kommunene, samt Jevnaker. For elevene/ungene i de to regionene, er det derfor nødvendig å se grunnopplæringen samordnet i et noe større område. Prosjektet vil anbefale følgende deltakere: Ringerike kommune, Hole kommune, Sigdal kommune, Krødsherad kommune, Modum kommune, Rosthaug vgs, Ringerike vgs, Hønefoss vgs., høgskolen og næringslivet i regionen. Visjon Alle elever og lærlinger har et tilpasset opplæringstilbud. Alle elever og lærlinger har et gjennomgående 13 årig skoleløp, der de kan bygge på tidligere kunnskap og ta emner og fag tidligere enn lærerplanene legger opp til. Skolen og lærebedriften har fokus på elevenes og lærlingenes læringsutbytte Jfr. Kunnskapsløftet. Formål/Tiltak 2. fremmedspråk Formål Legge til rette for at elevene kan få opplæring i det samme fremmedspråket på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever ved små skoler skal ha de samme muligheter som ved de store skolene. Tiltak Avklare hvilke 2. språk som skal være gjennomgående i regionen. Samarbeid om kompetanseutvikling av lærere og benytte samme lærer ved flere skoler. Utvikle bruk av IKT i opplæringen, også nettbasert. Programfag Formål Tilrettelegge slik at elever kan starte med programfag og ordinære linjefag på u-trinnet. Elever ved skoler som har avstand til videregående skole skal ha de samme muligheter som de som ligger i nærheten. Avklare hvilke områder det er mest hensiktsmessig å utarbeide programfag for og hvilke ordinære linjefag å starte med. Tiltak Samarbeid om kompetansetiltak for lærere, bruk av lærere. Utvikle IKT-baserte tilbud, også nettbasert. Rådgiving/veiledning Formål Sikre at elevene/lærlinger i grunnskolen og videregående opplæring/lærested får god og riktig rådgiving og veiledning før valg om videre skolegang/yrkesvalg.

5 Tiltak Klargjøre ansvarsforhold og behov vedr. rådgiving og veiledning. Fylkeskommunen har ansvar for rådgiving/veiledning i forhold til overgang grunnskolen videregående opplæring, og i videregående opplæring. Samarbeide om kompetanseutvikling, informasjonsmateriell og konkrete tiltak i grunnskolen, videregående opplæring og på lærestedene. Fellestiltak for ovennevnte 3 områder Organisere samarbeidet i regionen på en hensiktsmessig måte. Kartlegge kompetansebehov, utarbeide en plan og gjennomføre kompetansetiltak i forhold til de tre hovedområdene. Implementere tiltakene i grunnskolen og videregående opplæring i samarbeid med skoleeier. Organisering Arbeidet organiseres som et prosjekt Det tilsettes en prosjektleder i ½ - 1/1 stilling. Representanter for de videregående skolene og kommunene (skoleeiers repr.) utgjør styringsgruppen. Det utarbeides en mer konkret prosjektplan fremdriftsplan. Varighet Prosjektet starter i 2005 og varer ut kalenderåret Prosjektet evalueres hvert halvår og ved prosjektets avslutning. Hva skal midlene brukes til? Prosjektleder i ½ - 1/1 stilling. Ingen av kommunenen eller fylkeskommunen har midler til å drive frem dette arbeidet. Driftsutgifter til koordinator som telefon, reiseutgifter og ev. annet. Ulike tiltak hvor ledere og lærere trekkes ut for å gjøre deloppgaver. Kurs og faglig bistand. Kritiske suksessfaktorer Den viktigste suksessfaktor er at alle skoleierene slutter opp om arbeidet ved å stille kompetanse til rådighet gjennom eks.v.. prosjektgrupper/arbeidsgrupper innenfor avgrensede områder. For å få til dette, må hensikten med arbeidet være tydelig i innhold og omfang. Samtidig må skolene gis økonomisk kompensasjon til bl.a. vikarer i et ellers trangt budsjett. Videre må øvrige involverte parter, først og fremst elever og foreldre, samt arbeidstakerorganisasjoner. TJENESTEUTVIKLING OG KOMMUNAL FRIVILLIGHETSPOLITIKK Hole kommune deltar i et pilot prosjekt om lokal frivillighet i tråd med tidligere vedtak i kommunestyret. Prosjektet gjøres i samarbeid mellom NHL (Nasjonalt senter for forebyggende Helse og Livstilsykdommer) frivillige lag og foreninger i Hole og kommunen. Prosjektet startet høsten 05 hvor rådmann nedsatte en arbeidsgruppe fra administrasjonen bestående av følgende: - Roar Hammerstad (rådmann) - Ingeborg Høy, (leder frivillighetssentralen) - Siri Gythfeldt (kulturleder) - Hans Tollef Solberg ( kommuneplanlegger) Annica Øygard har vært prosjektleder og representer i denne sammenheng NHL. Prosjektet har ført frem til en handlingsplan som nå framlegges for politisk behandling.

6 Definisjon av frivillighetspolitikk (Frivillighetspolitikk = Kommunens innsats for at det skal være lettere å være frivillig i Hole kommune Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunn for prosjektet er å bedre samhandlingen mellom kommunen og de frivillige i Hole. Det er ønske om å tilrettelegge for og synliggjøre frivillighetens betydning. Og å lage en ny helhetlig frivillighetspolitikk. Vi har også satt gruppas arbeid i sammenheng med prosessen knyttet til samfunnsdelen av kommuneplan. Der legges det stor vekt på samspillet mellom kommunen og lokalsamfunnet. For å oppnå dette er derfor kommunen avhengig av god samhandling med frivillig sektor, spesielt på områder der kommunen ikke strekker til. Gjennom prosjektet vil en derfor se på hva som kan gjøres for at det skal bli lettere å være frivillig i Hole. En vil også se på organiseringen av kommunens arbeid i forhold til frivilligheten, slik at vi har gode forutsetninger for å samhandle i forhold til mange områder innen kommunens arbeid. Hva som er gjort til nå: Frivillighetsprosjektets 5 faser: 1. Kartlegging av nå- situasjonen (foretatt) 2. I samarbeid med frivilligheten og formannskapet, finne alternative løsninger for å bedre samhandlingen(foretatt) 3. Saksfremlegg for kommunestyret som inneholder forslag til tiltak og satsingsområder (nå) 4. Gjennomføre vedtatte oppgaver og tiltak (senere i år) 5. Evaluering og korrigering av veien videre (om ca. ett år) Prosjektgruppen har hatt 9 møter og til nå gjennomført de 3 første fasene i prosjektet. I samarbeid med ansatte, formannskapet/gruppelederne, lag og foreninger og andre frivillige, har det blitt foretatt en såkalt GAP- analyse. I GAP- analysen ble det gjort en kartlegging av nå situasjonen, hvordan samhandlingen fungerer i dag, hvilke møteplasser som finnes, økonomiske rammer etc. Videre ble deltakerne i GAP analysen bedt om å redegjøre for hva som ville være en ønsket situasjon. Forskjellen mellom en ønsket situasjon og en nå situasjon vil gi en tilstandsrapport for Hole Kommune. GAP- analysene var grunnlaget for de spørsmål som ble stilt i et stormøte den 29. oktober 05 hvor alle lag og foreninger var invitert til å delta. Problemstillingene til stormøtet, basert på GAP-analysen, var følgende: Hvilke møteplasser bør iverksettes for at vi, kommuneledelsen og frivillige, skal kommunisere bedre og samhandle mer? Hvilke møteplasser (diskusjonsplasser) trengs for at vi skal kunne støtte hverandre for bygdas beste? Hvordan bør man sørge for at innbyggere i Hole kommune har nødvendig informasjon om frivillighet til enhver tid? Hva skal fremtidens frivillighetssentral inneholde, og hvordan skal den organiseres? Hvem kan bidra med hva når ungdommen skal starte opp aktiviteter innen et halvt års tid? Hva er kommet frem på bakgrunn av GAP analysen og stormøte? Arbeidet har synliggjort at Hole kommune har en frivillighet som fungerer meget godt. De som var med i undersøkelsen ble spurt om nye områder som frivilligheten kan bidra med for å få en ønsket situasjon.

7 Det viser seg at frivilligheten allerede har tilbud på mange av de området det ble spurt etter, men at det manglet møteplasser og informasjonskilder der kommunen og de frivillige organisasjonene kan finne hverandres tilbud. Det ligger derfor et potensialet i utvidet informasjon. Satsingsområder videre som prosjektgruppa har kommet frem til og vil foreslå for kommunestyret. 1. Ungdom mellom 13 til 18 år. Gjennom kartleggingen med politikerer, ansatte og frivillige kom det klart frem et stort ønske fra alle parter om at frivillige får muligheten til å bidra mer i ungdomsarbeidet. Både med referanse til pågående kommuneplanprosess, handlingsplan barn- og unge valgte vi derfor å fokusere spesielt på ungdom mellom 13 til 18 år. Frivillighetssentralen og de frivillige organisasjonene har allerede mange gode tilbud til barn og unge, men de ønsker å trekkes sterkere inn i det pågående utviklingsarbeidet for ungdom. Dette vil gi kommunen en mulighet til å få flere sentrale samarbeidspartner som kan bidra til et bredt spekter av aktiviteter for all ungdom i Hole Kommune. For øvrig arbeides det med utvidede tiltak for den samme gruppen ungdom basert på tiltaksplan for barn/unge som tidligere er behandlet i humanitært styre. Dette arbeidet i regi av det nye ungdomsrådet i samspill med humanitært styre har vi ikke gått ytterligere inn på i denne saken. 2. Kommunikasjon (koordinering/informasjon) Tilbakemeldingene fra fase 1 og 2, tilsier at kommunen må kommunisere bedre med frivilligheten.det er et ønske om å bedre informasjon på ulike områder. Som eksempel kan nevnes: - Hva de ulike organisasjoner kan tilby den enkelte i kommunen. - Bedre informasjon fra de frivillige til kommunen - Bedre informasjon fra kommunen til de frivillige. - Bedre informasjon mellom de frivillige. Fra kommunens side kan man for eksempel arbeide med å etablere en frivillighetsskole, der samtlige enhetsledere gjennomgår en opplæring i samhandling med frivillige organisasjoner. For å få til en bedre koordinering er det et ønske om en person/koordinator som kan være de frivilliges kontaktperson i kommunen. Det er ønske om at koordinatoren kan svare på spørsmål og koordinere aktiviteter der kommunen og de frivillige arbeider sammen. Koordinatoren vil kunne bidra med å administrere tiltakene, søke om midler og følge opp arbeidet. Dette vil være spesielt aktuelt i forhold til kommunens folkehelsearbeid der kommunen gjennom partnerskapsavtale kan motta midler tilsvarende ca. 20% stilling fra Buskerud Fylkeskommune. 3. Styrke Frivillighetssentralen Frivillighetsprosjektet har synliggjort at alle parter er fornøyde med frivillighetssentralens arbeid. Alle er allikevel ikke orienterte om bredden over arbeidet som utføres. Frivillighetssentralens målsetting i dag er å være et bindeledd mellom det offentlige, frivillige organisasjoner, frivillige og de som har hjelpebehov. Frivillighetssentralen har derfor til nå hatt et spesielt fokus på de svake Nye retningslinjer fra staten tilsier at frivillighetssentralen skal være en kraftstasjon som legger til rette for de frivilliges engasjement. Dvs at isteden for å ha hovedfokus på å løse oppgaver, blir fokuset å se på tiltakene skapt gjennom engasjementet til den enkelte frivillige og fra lag/foreninger. Det er også økte forventninger til frivillighetssentralenes engasjement rettet mot gruppen barn/unge, noe Frivillighetssentralen i Hole allerede har startet med i løpet av de seneste årene.

8 Styret for frivillighetssentralen har begynt arbeidet med nye vedtekter og hvordan styret skal være sammensatt for å kunne ivareta alles interesser og alle aldersgrupper. Nye vedtekter vil bli framlagt til særskilt godkjenning senere. 4. Møteplasser/kraftsentra Ofte blir relasjoner opprettet og ideer skapt der folk møtes. Vår prosess viser at møteplassene skapes der folk treffes og viser samfunnsengasjement. Det legges derfor opp til å legge til rette for slike møteplasser. Det er ønske om møteplasser hvor en får til meningsutveksling mellom: - Frivillige frivillige - Politikere frivillige - Administrasjon frivillige - Brukere Frivillige/ politikere / administrasjon. 5. Nettverksbygging Nettverksbygging er også forankret i forslag til hovedmål i ny samfunnsdel av kommuneplan. Prinsippet med nettverksbygging er å styrke samfunnsbyggingen av lokalsamfunnet i Hole. Nettverksbygging griper inn i punktene 2, 3 og 4 over.