Midtfylket/Ringeriksregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midtfylket/Ringeriksregionen"

Transkript

1 Midtfylket/Ringeriksregionen DIGITAL LÆRINGSPLATTFORM Bakgrunn IKT-kompetanse blir omtalt som en basiskompetanse som alle trenger for å mestre og delta i kunnskapssamfunnet. I Midtfylket har bruk av IKT i skolen vært et sentralt fokus for så vel politikere som administrasjonen, og mye arbeid er nedlagt i de ulike organisasjonene. I Sigdal kommune har kommunestyret i sin behandling av Budsjett og handlingsplan 2006 bedt om at det lages en utredning for Læringsplattform i skolen. Skolen har allerede en plan for bruk av IKT i ulike fag på ulike trinn i opplæringen. I Modum har man en politisk vedtatt rammeplan for IKT i skolen hvor Læringsplattform inngår. I Krødsherad har administrasjonen ved skolesjef sterkt uttrykt ønske om å delta i et regionalt samarbeid for å utrede bruk av Læringsplattform for skolen. Det er nå et uttalt behov for å komme videre med den digitale utviklingen i skolen. Innføring av Læringsplattform vil kunne gi oss en ny kvalitativ dimensjon både internt på den enkelte skole, i kommunikasjonene i kommunen og også i det regionale samarbeidet mellom kommunene og de enkelte skolene. Siden dette er et sterkt fokus for alle kommunene, og et tungt løft for den enkelte kommune, ønsker vi å etablere et felles prosjekt i det videre arbeidet. Et felles prosjekt vil arbeide systematisk, og ivareta ulike aspekt ved et så stort innovasjonsprosjekt. Det vil også kunne gi muligheter for å bygge på, og dele med regionene det arbeidet som allerede er gjort. Kommunene ønsker å legge vekt på et helhetlig og langsiktig perspektiv i prosjektet. Dette bygger på dokumenterte vellykkede resultater 1 fra utviklingsprosjekter der man klarer å koble organisatoriske, teknologiske og pedagogiske endringer sammen. Hovedfunn er at IKT blir en katalysator for utvikling av pedagogikk og organisatoriske strukturer. Bakgrunnen for prosjektet henger også nøye sammen med kommunenes politisk vedtatte satsing for å etablere bredbåndstilkobling for hele regionen. Ifølge Uninettabc 2 er bredbånd en forutsetning for fremtidig digital læring i skolen 3. Slik sett er det vesentlig å se disse prosjektene i en sammenheng for å få til en ønsket innovasjon i regionen. Formål Prosjektet har som mål å innføre en internett- og intranett portal og en læringsplattform for skolene og skoleadministrasjonen i kommunene. Prosjektet skal gjennom en interkommunal samhandling, styrke prosessen i innovasjonsarbeidet. Løsningen skal ivareta: - informasjonsutveksling på kommune- og skolenivå og mellom sentrale skolemyndigheter og skolene, internt på skolene (rektor/personale lærer/elev elev/elev) og overfor foresatte - skolenes internett- og intranettsider - dokumentasjon av skolenes interne prosesser (OU og ped. utv.arb.). møteprotokoller, planer. - en læringsplattform. (inkl. digital mappemetodikk) - e-post og chat for alle brukere (ikke for foresatte) - kommunikasjonsverktøy på tvers av skoler og kommunene - pedagogisk idébank - lagring av dokumenter og multimediafiler på alle nivå 1 FOU prosjektet PILOT 2 Uninettabc er et statlig foretak som veileder norsk utdanningssektor i IKT og teknologivalg. 3 Uninettabc 11/2004

2 Prosjektet skal gi skolene nødvendig handlingsverktøy for å ta løsningen i bruk. Det skal skje gjennom: - å definere behov for kompetanse og initiere kompetansehevende tiltak - kartlegge behov for infrastruktur og tilrettelegge prosjektet i samsvar med status og kommunenes fremtidige investeringer (se vedlagte planer IKT i skolen og samarbeid om utbygging av fiberoptisk nett) - å etablere administrative rutiner på alle nivå - å etablere nødvendig pedagogisk praksis og forpliktelse i forhold til felles mål - tilrettelegge for nettbasert læring for personalet Organisering og styring Prosjektet etableres med en styringsgruppe, med en prosjektleder og en prosjektgruppe. Prosjektet styres etter et oppsatt budsjett og tidsplan. Styringsgruppen: Skoleeier representert ved skolesjef/undervisningssjef i de tre kommunene Høgskolen i Buskerud ved instituttleder eller representant for denne IKT leder eller representant for denne i det interkommunale IKT samarbeidet Representant fra arbeidstakerorganisasjoen i skolen Fylkesmannens fagavdeling er representert i styringsgruppen for å følge prosjektet som observatør Kommunenes rådmenn deltar i styringsgruppen ved behov. En representant for skoleeier har lederfunksjonen i styringsgruppen. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. Prosjektleder Prosjektleder vil lede prosjektet både i planleggingsfasen, pilotfasen og i implementeringsfasen. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen i prosjektet. Prosjektleder må inneha nødvendig kompetanse for prosjektarbeid, pedagogikk og IKT. Prosjektgruppen: Prosjektleder Representasjon fra skolene en rektor fra hver kommune (to fra barnetrinnet og en fra ungdomsskolen) Representasjon fra det pedagogiske miljøet en pedagog fra hver kommune Representasjon med en pedagog med utvidet IKT kompetanse fra hver kommune Representant fra Uninettabc vil delta i prosjektgruppen i prosjekteringsfasen, samt bistå prosjektleder i arbeidet. Prosjektgruppen ledes av prosjektleder. Prosjektgruppen vil kunne etablere arbeidsgrupper etter behov. Samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Modum, Krødsherad og Sigdal kommune. Uninettabc har sagt seg villig til å støtte prosjektet med veilederkompetanse. For å få god læring i prosjektet vil studenter fra Høyskolen i Buskerud følge arbeidet og bistå med evaluering av prosjektet. Dette for å studere skolenes utvikling når nye verktøy og arbeidsformer tas i bruk. Prosjektet vil i tillegg søke bistand fra ulike leverandører og fagmiljøer som grunnlag for beslutninger. Handlingsplan Prosjektet deles inn i et forprosjekt, pilotfase, hovedprosjekt og en oppfølging/evalueringsfase.

3 Forprosjekt Forprosjektet få frem en prosjektplan. Den vil beskrive målene for arbeidet konkret, og strategiene for å nå målsetningene. Forprosjektet må kunne ivareta følgende: få frem status for IKT i de enkelte kommunene, og bruk av IKT i undervisningen utrede ulik programvare for Læringsplattform inkl. kostnader, funksjonalitet og forutsetninger legge en strategi for evt. pilotering og gjennomføring av hovedprosjektet inkl. investeringer, informasjonsstrategi og strategi for kompetanseutvikling legge en strategi for læring i og evaluering av prosjektet På bakgrunn av forprosjektet må det vurderes om man skal kjøre implementering i full skala eller om man velger å kjøre piloter for å vinne erfaring før implementering i hele organisasjonen. Hovedprosjekt I hovedprosjektfasen implementerer man prosjektet i hele organisasjonen. Hovedprosjektet må ivareta følgende: foreta nødvendig investeringer implementering av prosjektet inkl. informasjon og opplæring til de ulike brukerne Oppfølging/evaluering: I denne prosjektfasen overføres prosjektet fra prosjekt til driftsorganisasjon. Oppfølging/evalueringsfasen må ivareta flg: evaluering av prosjektet beslutte driftsrutiner og ansvarsforhold for overgang prosjekt til drift. Tentativ tidsplan Vår 2006 Prosjektleder engasjeres. Styringsgruppe og prosjektgruppe etableres. Veiledning fra Uninettabc etableres. Høst 2006 Forprosjekt avsluttes med en prosjektplan. Vår/høst 2007 Hovedprosjekt evt. først med pilotutprøvinger iverksettes. Vår 2008 Hovedprosjekt avsluttes. Høst 2008 Overføring/Evaluering GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN - ET SAMMENHENGENDE OG SAMORDNET OPPLÆRINGSTILBUD Kultur for læring er en overordnet plan for grunnopplæringen i Norge. Kunnskapsløftet er å forstå som en handlingsplan for gjennomføringen av den overordnede planen. Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa er et tiltak for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i grunnopplæringa i perioden Skoleeiere, skoleledere og lærere står overfor store oppgaver og utfordringer som stiller store krav til alle nivåer. I den sammenheng stilles det også krav til samarbeid mellom skoleeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Utgangspunkt St. meld. 30 Kultur for læring trekker opp de overordnede prinsippene for den videre utviklingen i grunnopplæringen som omfatter grunnskolen og videregåedne opplæring. Det skal være et sammenhengende 13-årig skoleløp, grunnopplæring. Det innebærer bl.a. at det skal være fellesområder i grunnskolen og videregående opplæring samt glidende overganger. I tillegg er selve strukturen i videregående opplæring betydelig endret, og krav til generell studiekompetanse er strengere enn tidligere.

4 I praksis innebærer dette bl.a. at 2. fremmedspråk bør kunne videreføres gjennom grunnopplæringa, selv om elevene ikke har krav på det. Den nye fag- og timefordelingsplanen setter av timer til programfag på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i læreplanene for fag i videregående opplæring. Læreplanene for programfag skal utvikles lokalt. Det er viktig at rådgiving/veiledning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har høy kvalitet slik at elever (og foreldre) har godt grunnlag for de valg som skal tas. Dette er eksempler på at fellesordningr og overganger som krever nært samarbeid mellom grunnskolen/kommunene og videregående skole/fylkeskommunen. Deltagere Deltakerne omfatter to regioner i forhold til Fylkesmannens inndeling av fylket. De tre videregående skolene i de to regionene rekrutterer elever fra alle de fem kommunene, samt Jevnaker. For elevene/ungene i de to regionene, er det derfor nødvendig å se grunnopplæringen samordnet i et noe større område. Prosjektet vil anbefale følgende deltakere: Ringerike kommune, Hole kommune, Sigdal kommune, Krødsherad kommune, Modum kommune, Rosthaug vgs, Ringerike vgs, Hønefoss vgs., høgskolen og næringslivet i regionen. Visjon Alle elever og lærlinger har et tilpasset opplæringstilbud. Alle elever og lærlinger har et gjennomgående 13 årig skoleløp, der de kan bygge på tidligere kunnskap og ta emner og fag tidligere enn lærerplanene legger opp til. Skolen og lærebedriften har fokus på elevenes og lærlingenes læringsutbytte Jfr. Kunnskapsløftet. Formål/Tiltak 2. fremmedspråk Formål Legge til rette for at elevene kan få opplæring i det samme fremmedspråket på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever ved små skoler skal ha de samme muligheter som ved de store skolene. Tiltak Avklare hvilke 2. språk som skal være gjennomgående i regionen. Samarbeid om kompetanseutvikling av lærere og benytte samme lærer ved flere skoler. Utvikle bruk av IKT i opplæringen, også nettbasert. Programfag Formål Tilrettelegge slik at elever kan starte med programfag og ordinære linjefag på u-trinnet. Elever ved skoler som har avstand til videregående skole skal ha de samme muligheter som de som ligger i nærheten. Avklare hvilke områder det er mest hensiktsmessig å utarbeide programfag for og hvilke ordinære linjefag å starte med. Tiltak Samarbeid om kompetansetiltak for lærere, bruk av lærere. Utvikle IKT-baserte tilbud, også nettbasert. Rådgiving/veiledning Formål Sikre at elevene/lærlinger i grunnskolen og videregående opplæring/lærested får god og riktig rådgiving og veiledning før valg om videre skolegang/yrkesvalg.

5 Tiltak Klargjøre ansvarsforhold og behov vedr. rådgiving og veiledning. Fylkeskommunen har ansvar for rådgiving/veiledning i forhold til overgang grunnskolen videregående opplæring, og i videregående opplæring. Samarbeide om kompetanseutvikling, informasjonsmateriell og konkrete tiltak i grunnskolen, videregående opplæring og på lærestedene. Fellestiltak for ovennevnte 3 områder Organisere samarbeidet i regionen på en hensiktsmessig måte. Kartlegge kompetansebehov, utarbeide en plan og gjennomføre kompetansetiltak i forhold til de tre hovedområdene. Implementere tiltakene i grunnskolen og videregående opplæring i samarbeid med skoleeier. Organisering Arbeidet organiseres som et prosjekt Det tilsettes en prosjektleder i ½ - 1/1 stilling. Representanter for de videregående skolene og kommunene (skoleeiers repr.) utgjør styringsgruppen. Det utarbeides en mer konkret prosjektplan fremdriftsplan. Varighet Prosjektet starter i 2005 og varer ut kalenderåret Prosjektet evalueres hvert halvår og ved prosjektets avslutning. Hva skal midlene brukes til? Prosjektleder i ½ - 1/1 stilling. Ingen av kommunenen eller fylkeskommunen har midler til å drive frem dette arbeidet. Driftsutgifter til koordinator som telefon, reiseutgifter og ev. annet. Ulike tiltak hvor ledere og lærere trekkes ut for å gjøre deloppgaver. Kurs og faglig bistand. Kritiske suksessfaktorer Den viktigste suksessfaktor er at alle skoleierene slutter opp om arbeidet ved å stille kompetanse til rådighet gjennom eks.v.. prosjektgrupper/arbeidsgrupper innenfor avgrensede områder. For å få til dette, må hensikten med arbeidet være tydelig i innhold og omfang. Samtidig må skolene gis økonomisk kompensasjon til bl.a. vikarer i et ellers trangt budsjett. Videre må øvrige involverte parter, først og fremst elever og foreldre, samt arbeidstakerorganisasjoner. TJENESTEUTVIKLING OG KOMMUNAL FRIVILLIGHETSPOLITIKK Hole kommune deltar i et pilot prosjekt om lokal frivillighet i tråd med tidligere vedtak i kommunestyret. Prosjektet gjøres i samarbeid mellom NHL (Nasjonalt senter for forebyggende Helse og Livstilsykdommer) frivillige lag og foreninger i Hole og kommunen. Prosjektet startet høsten 05 hvor rådmann nedsatte en arbeidsgruppe fra administrasjonen bestående av følgende: - Roar Hammerstad (rådmann) - Ingeborg Høy, (leder frivillighetssentralen) - Siri Gythfeldt (kulturleder) - Hans Tollef Solberg ( kommuneplanlegger) Annica Øygard har vært prosjektleder og representer i denne sammenheng NHL. Prosjektet har ført frem til en handlingsplan som nå framlegges for politisk behandling.

6 Definisjon av frivillighetspolitikk (Frivillighetspolitikk = Kommunens innsats for at det skal være lettere å være frivillig i Hole kommune Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunn for prosjektet er å bedre samhandlingen mellom kommunen og de frivillige i Hole. Det er ønske om å tilrettelegge for og synliggjøre frivillighetens betydning. Og å lage en ny helhetlig frivillighetspolitikk. Vi har også satt gruppas arbeid i sammenheng med prosessen knyttet til samfunnsdelen av kommuneplan. Der legges det stor vekt på samspillet mellom kommunen og lokalsamfunnet. For å oppnå dette er derfor kommunen avhengig av god samhandling med frivillig sektor, spesielt på områder der kommunen ikke strekker til. Gjennom prosjektet vil en derfor se på hva som kan gjøres for at det skal bli lettere å være frivillig i Hole. En vil også se på organiseringen av kommunens arbeid i forhold til frivilligheten, slik at vi har gode forutsetninger for å samhandle i forhold til mange områder innen kommunens arbeid. Hva som er gjort til nå: Frivillighetsprosjektets 5 faser: 1. Kartlegging av nå- situasjonen (foretatt) 2. I samarbeid med frivilligheten og formannskapet, finne alternative løsninger for å bedre samhandlingen(foretatt) 3. Saksfremlegg for kommunestyret som inneholder forslag til tiltak og satsingsområder (nå) 4. Gjennomføre vedtatte oppgaver og tiltak (senere i år) 5. Evaluering og korrigering av veien videre (om ca. ett år) Prosjektgruppen har hatt 9 møter og til nå gjennomført de 3 første fasene i prosjektet. I samarbeid med ansatte, formannskapet/gruppelederne, lag og foreninger og andre frivillige, har det blitt foretatt en såkalt GAP- analyse. I GAP- analysen ble det gjort en kartlegging av nå situasjonen, hvordan samhandlingen fungerer i dag, hvilke møteplasser som finnes, økonomiske rammer etc. Videre ble deltakerne i GAP analysen bedt om å redegjøre for hva som ville være en ønsket situasjon. Forskjellen mellom en ønsket situasjon og en nå situasjon vil gi en tilstandsrapport for Hole Kommune. GAP- analysene var grunnlaget for de spørsmål som ble stilt i et stormøte den 29. oktober 05 hvor alle lag og foreninger var invitert til å delta. Problemstillingene til stormøtet, basert på GAP-analysen, var følgende: Hvilke møteplasser bør iverksettes for at vi, kommuneledelsen og frivillige, skal kommunisere bedre og samhandle mer? Hvilke møteplasser (diskusjonsplasser) trengs for at vi skal kunne støtte hverandre for bygdas beste? Hvordan bør man sørge for at innbyggere i Hole kommune har nødvendig informasjon om frivillighet til enhver tid? Hva skal fremtidens frivillighetssentral inneholde, og hvordan skal den organiseres? Hvem kan bidra med hva når ungdommen skal starte opp aktiviteter innen et halvt års tid? Hva er kommet frem på bakgrunn av GAP analysen og stormøte? Arbeidet har synliggjort at Hole kommune har en frivillighet som fungerer meget godt. De som var med i undersøkelsen ble spurt om nye områder som frivilligheten kan bidra med for å få en ønsket situasjon.

7 Det viser seg at frivilligheten allerede har tilbud på mange av de området det ble spurt etter, men at det manglet møteplasser og informasjonskilder der kommunen og de frivillige organisasjonene kan finne hverandres tilbud. Det ligger derfor et potensialet i utvidet informasjon. Satsingsområder videre som prosjektgruppa har kommet frem til og vil foreslå for kommunestyret. 1. Ungdom mellom 13 til 18 år. Gjennom kartleggingen med politikerer, ansatte og frivillige kom det klart frem et stort ønske fra alle parter om at frivillige får muligheten til å bidra mer i ungdomsarbeidet. Både med referanse til pågående kommuneplanprosess, handlingsplan barn- og unge valgte vi derfor å fokusere spesielt på ungdom mellom 13 til 18 år. Frivillighetssentralen og de frivillige organisasjonene har allerede mange gode tilbud til barn og unge, men de ønsker å trekkes sterkere inn i det pågående utviklingsarbeidet for ungdom. Dette vil gi kommunen en mulighet til å få flere sentrale samarbeidspartner som kan bidra til et bredt spekter av aktiviteter for all ungdom i Hole Kommune. For øvrig arbeides det med utvidede tiltak for den samme gruppen ungdom basert på tiltaksplan for barn/unge som tidligere er behandlet i humanitært styre. Dette arbeidet i regi av det nye ungdomsrådet i samspill med humanitært styre har vi ikke gått ytterligere inn på i denne saken. 2. Kommunikasjon (koordinering/informasjon) Tilbakemeldingene fra fase 1 og 2, tilsier at kommunen må kommunisere bedre med frivilligheten.det er et ønske om å bedre informasjon på ulike områder. Som eksempel kan nevnes: - Hva de ulike organisasjoner kan tilby den enkelte i kommunen. - Bedre informasjon fra de frivillige til kommunen - Bedre informasjon fra kommunen til de frivillige. - Bedre informasjon mellom de frivillige. Fra kommunens side kan man for eksempel arbeide med å etablere en frivillighetsskole, der samtlige enhetsledere gjennomgår en opplæring i samhandling med frivillige organisasjoner. For å få til en bedre koordinering er det et ønske om en person/koordinator som kan være de frivilliges kontaktperson i kommunen. Det er ønske om at koordinatoren kan svare på spørsmål og koordinere aktiviteter der kommunen og de frivillige arbeider sammen. Koordinatoren vil kunne bidra med å administrere tiltakene, søke om midler og følge opp arbeidet. Dette vil være spesielt aktuelt i forhold til kommunens folkehelsearbeid der kommunen gjennom partnerskapsavtale kan motta midler tilsvarende ca. 20% stilling fra Buskerud Fylkeskommune. 3. Styrke Frivillighetssentralen Frivillighetsprosjektet har synliggjort at alle parter er fornøyde med frivillighetssentralens arbeid. Alle er allikevel ikke orienterte om bredden over arbeidet som utføres. Frivillighetssentralens målsetting i dag er å være et bindeledd mellom det offentlige, frivillige organisasjoner, frivillige og de som har hjelpebehov. Frivillighetssentralen har derfor til nå hatt et spesielt fokus på de svake Nye retningslinjer fra staten tilsier at frivillighetssentralen skal være en kraftstasjon som legger til rette for de frivilliges engasjement. Dvs at isteden for å ha hovedfokus på å løse oppgaver, blir fokuset å se på tiltakene skapt gjennom engasjementet til den enkelte frivillige og fra lag/foreninger. Det er også økte forventninger til frivillighetssentralenes engasjement rettet mot gruppen barn/unge, noe Frivillighetssentralen i Hole allerede har startet med i løpet av de seneste årene.

8 Styret for frivillighetssentralen har begynt arbeidet med nye vedtekter og hvordan styret skal være sammensatt for å kunne ivareta alles interesser og alle aldersgrupper. Nye vedtekter vil bli framlagt til særskilt godkjenning senere. 4. Møteplasser/kraftsentra Ofte blir relasjoner opprettet og ideer skapt der folk møtes. Vår prosess viser at møteplassene skapes der folk treffes og viser samfunnsengasjement. Det legges derfor opp til å legge til rette for slike møteplasser. Det er ønske om møteplasser hvor en får til meningsutveksling mellom: - Frivillige frivillige - Politikere frivillige - Administrasjon frivillige - Brukere Frivillige/ politikere / administrasjon. 5. Nettverksbygging Nettverksbygging er også forankret i forslag til hovedmål i ny samfunnsdel av kommuneplan. Prinsippet med nettverksbygging er å styrke samfunnsbyggingen av lokalsamfunnet i Hole. Nettverksbygging griper inn i punktene 2, 3 og 4 over.

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kunnskapsløftet. Revidert plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2007-2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref:

Detaljer

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Fase: Forstudie Navn: Lære å lære

Fase: Forstudie Navn: Lære å lære Fase: Forstudie Navn: Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Føringer i Kunnskapsløftet, læringsplakaten I Kommunedelplan for undervisning har NLK følgende målsettinger: Øke læringsutbytte hos elevene

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Målgruppe... 2 1.3 Målsetting... 2 1.4 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 3 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 3 3.1 Beslutningspunkter... 3 3.2 Oppfølging...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Statusrapport for innføring av LPmodellen

Statusrapport for innføring av LPmodellen Statusrapport for innføring av LPmodellen i Dønna kommune høsten 2014 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Status for innføring av LP-modellen... 3 Møter... 4 Økonomi - budsjett og finansieringsplan... 5

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kunnskapsløftet. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2008/09 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2005/6209

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE Lese for livet En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune Dagsorden Prosessen fram til ferdig plan Presentasjon av Lese for livetplanen Resultat av evaluering/ brukerundersøkelse

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT E] "E' Dokid: 17000172 (17/124-2) Rafi - FRIVILLIGHETSPOLITIKKI PROSJEKTPLAN- LE? v, DEN. NA KOMMUNE -. DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n l. Mottatt ' PROSJEKTPLAN M l» W * mm" 1,0, i; 33% D : t.

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID BAMBLE KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet Inkluderende barnehage- og skolemiljø, pulje 2 Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon

Detaljer