Styringsdokument. Gjeldende fra august Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styringsdokument. Gjeldende fra august 2014. Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring"

Transkript

1 Styringsdokument Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Gjeldende fra august 2014 Styringsdokument, minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

2 2

3 Innledning I de videregående skolene i Telemark er det ca elever. Det er ca. 12 % av disse elevene som har sin opprinnelse i et annet land, og som har et annet morsmål enn norsk. Den minoritetsspråklige elevgruppen i Telemark er sammensatt. Mange av elevene er født her, er norske statsborgere og fungerer som norske elever i skolen. De har likevel sin identitet knyttet til to kulturer og det er viktig at våre videregående skoler har en stolthet og en bevissthet om den ressursen det er for både skole og samfunn at elevgruppen er flerkulturelt sammensatt. En del av den minoritetsspråklige elevgruppen er nylig ankomne, med store deler av skolegangen sin fra et annet land, og kan derfor ha utfordringer knyttet til å fortsette en skolegang i et nytt land med et nytt språk. Andre elever kommer hit med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Det er også en gruppe av elevene som har vitnemål på fullført grunnskole i hjemlandet, og som dermed starter rett inn i videregående opplæring uten kompetanse i norsk. Det er ikke et krav om kompetanse i norsk for å komme inn i videregående opplæring. Denne sammensatte elevgruppen med minoritetsbakgrunn starter i videregående opplæring, og det er viktig at videregående opplæring er klar for å ta i mot både ressursene og utfordringene disse elevene representerer. Skolen skal være for alle, og alle elever har rett til tilpasset opplæring. Den minoritetsspråklige elevgruppen har i tillegg, hvis det etter kartlegging viser seg at eleven trenger særskilt språkopplæring, rett til å få et enkeltvedtak som tilkjennegir et behov for særskilt norskopplæring eller tospråklig fagopplæring på morsmålet. Det er et mål at de videregående skolene i Telemark skal oppfylle retten til særskilt språkopplæring etter 3-12 for de elevene med minoritetsbakgrunn som har behov som tilsier at de trenger slik opplæring i den tiden de er elever i våre videregående skoler. 3

4 4

5 Innhold Innledning Minoritetspråklige elever i Telemark Rutiner vedr. søknadsprosessen Fra grunnskole/voksenopplæring til videregåede opplæring Fra Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever til VG Fra VG1 til VG Fra VG2 til VG Rutiner vedr. minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Rutiner vedr. kartlegging og enkeltvedtak Lærlinger og lærekandidater Tilskuddsordning for elever med svake norskferdigheter og kort botid Skoletilbud for minoritetsspråklige elever med kort botid Særskilt språkopplæring Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål Organisering av særskilt språkopplæring Rett til utvidet tid Begreper om språk Statlige føringer Regelverk Læreplaner Eksamen i norsk som andrespråk Minoritetsspråklige elever i voksenopplæring Vedlegg 30 Vedlegg 1: Kartlegging, Språkkompetanse i grunnleggende norsk..31 Vedlegg 2: SKRIVE (A1-A2).35 Vedlegg 3: Elevens profil 36 Vedlegg 4: Årshjul, minoritetsspråklige elever..37 Vedlegg 5: Mal for Skolestartsamtalen 38 Vedlegg 6: Enkeltvedtak, særskilt språkopplæring NB! Eget vedlegg 5

6 1. Minoritetsspråklige elever i Telemark Den minoritetsspråklige elevgruppen er en sammensatt gruppe. Det er viktig at vi ser ressursene til disse elevene og at ser på evnt. utfordringer som spennende og mulig. Veldig mange av disse elevene klarer seg veldig godt i vårt skolesystem, og veldig mange av dem er «sultne» på å lære. Dette er det viktig å ha i tankene. Det er likevel slik at noen av elevene med kort botid i Norge kan se ut til å ha en del utfordringer i videregående opplæring, og det er en del av disse elevene som ikke klarer å gjennomføre og bestå. Vi ønsker å organisere tilpassede tiltak i videregående opplæring der målet er at flere elever i denne gruppen kan fullføre, bestå, og få et fagbrev/vitnemål som kan gi dem mulighet for jobb/høyere utdanning og på denne måten bidra inn i det norske samfunnet. I arbeidet med den minoritetsspråklige elevgruppen er det viktig, slik vi ser det, at kommuner og fylkeskommune samarbeider og snakker sammen, med det felles mål at denne elevgruppen skal klare seg videre i vårt utdanningssystem. Det er slik at mange av elevene som kommer over i videregående opplæring har utfordringer knyttet til norsk, mange har i tillegg utfordringer knyttet til engelsk. Det er også slik at mange har mangelfull skolegang fra hjemlandet, og derfor kan ha mangelfulle kunnskaper i flere fag. Det at så mange elever kommer over i videregående opplæring og ikke har bakgrunnskunnskaper til å nå kompetansemålene i videregående opplæring er en stor utfordring. Dette må løses i fellesskap mellom kommune og fylkeskommune. Videregående opplæring må sette inn tiltak som kan løse denne utfordringen, men vi ønsker samtidig å henstille kommunene til å hjelpe oss med dette. Forskningen som er gjort med tanke på frafall i videregående opplæring peker på lave grunnskolekarakterer som en indikator på frafall. Det at mange minoritetsspråklige elever kommer over i videregående opplæring med relativt lave grunnskolekarakterer, og mange med 0 karakterpoeng fra grunnskolen er en utfordring, ikke minst for elevene selv. Mange elever med minoritetsbakgrunn har hatt kort tid i grunnskolen, og en del har ikke godt nok grunnlag for å få vurdering med karakter, slik at dette gjør også til at en del i denne elevgruppen har «ikke vurdert» i en del fag, som gjør at poengsummen over i videregående blir lav. 6

7 Når videregående opplæring i Telemark nå øker innsatsen for denne elevgruppen ved fokus på gode rutiner og retten til særskilt språkopplæring håper vi at de minoritetsspråklige elevene får bedre vilkår for et godt skoleliv, både faglig og sosialt og dermed i større grad hindrer frafall. Dette styringsdokumentet er gjeldende fra august 2014, og gjelder for skoleåret Evaluering blir i juni Rutiner vedr. søknadsprosessen Dersom søkeren har norsk personnummer, registrerer eleven søknaden på ved hjelp av. Dersom søkeren ikke har norsk personnummer må det fylles ut papirsøknad. Skjemaet ligger under under utdanning og skjema, eller på Fra grunnskole/voksenopplæring til videregåede opplæring Søknadsfrist 01.02: Søknadsfrist 01.03: Denne søknadsfristen gjelder alle elever med Elever med minoritetsbakgrunn som har gått minoritetsbakgrunn som har hatt enkeltvedtak hele eller store deler av grunnskolen i Norge, etter 2-8 i den tiden de har vært elever i og som har et ordinært karaktergrunnlag. grunnskolen, og som grunnskolen, etter en kartlegging, vurderer at trenger en slikt Søknadsfrist gjelder også for 7

8 enkeltvedtak videre inn i videregående opplæring. ( 3-12) Søknadsfrist gjelder også for de elevene med minoritetsbakgrunn som har mangelfult karaktergrunnlag fra grunnskolen, som mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene. minoritetetsspråklige elever som har hatt enkeltvedtak etter 2-8 i grunnskolen, men som grunnskolen vurderer at ikke trenger et slikt enkeltvedtak etter 3-12 inn i videregående opplæring. I disse sakene avslutter grunnskolen enkeltvedtaket og søker eleven inn ordinært. Legges ved søknaden: - Enkeltvedtaket etter 2-8 fra grunnskolen. - Kartleggingsresultater fra kartleggingsverktøyet «Språkkompetanse i i grunnleggende norsk» ( se vedleggskjema) fra des./jan. i 10.klasse. - Kopi av oppholdstillatelse, oppholdskort - Meldeskjema for elever med minoritetsbakgrunn Legges ved søknaden: - Meldeskjema for elever med minoritetsbakgrunn NB! Overgangsmøter mellom 10.klasse og VGS anbefales i tillegg Fra Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever til VG1 Søknadsfrist 01.02: Søknadsfrist 01.03: Denne søknadsfristen gjelder alle elever som har gått i ett av de forberedende kursene i Telemark. En legger til grunn av disse elevene har hatt enkeltvedtak etter 3-12 i den tiden de har vært elever i i dette Ingen 8

9 innføringstilbudet. Legges ved søknaden: Legges ved søknaden: - Enkeltvedtak etter «Elevens profil» fra «Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever»+ evnt. testene fra kartleggingen. - Halvårsvurdering - Kopi av oppholdstillatelse, oppholdskort - Meldeskjema for elever med minoritetsbakgrunn Fra VG1 til VG2 Søknadsfrist 01.02: Søknadsfrist 01.03: Denne søknadsfristen gjelder alle elever med minoritetsbakgrunn som har hatt enkeltvedtak etter 3-12 i den tiden de har vært elever i VG1, og der skolen, etter en kartlegging, vurderer at eleven trenger en slikt enkeltvedtak videre inn i VG2. Legges ved søknaden: Alle andre minoritetsspråklige elever søkes inn ordinært. Legges ved søknaden: - Enkeltvedtaket etter 3-12 fra VG1. - «Elevens profil» fra VG1 + evnt. testene fra karleggingen. - Meldeskjema for elever med minoritetsbakgrunn 9

10 1.1.4 Fra VG2 til VG3 Søknadsfrist 01.02: Søknadsfrist 01.03: Denne søknadsfristen gjelder alle elever med minoritetsbakgrunn som har hatt enkeltvedtak etter 3-12 i den tiden de har vært elever i VG2, og der skolen, etter en kartlegging, vurderer at eleven trenger en slikt enkeltvedtak videre inn i VG3. Alle andre minoritetsspråklige elever søkes inn ordinært Legges ved søknaden: Legges ved søknaden: - Enkeltvedtaket etter 3-12 fra VG2. - «Elevens profil» fra VG2 + evnt. testene fra karleggingen. 10

11 1.2 Rutiner vedr. minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Det er viktig å få på plass gode ruiner for kartlegging av minoritetsspråklige elevers språkkompetanse. Målene i kartleggingsmateriellet til «Språkkompetanse i grunnleggende norsk», utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, vil være de mål vi følger for nivå 1, 2, 3. Det er viktig å merke seg at læreplanen i grunnleggende norsk, som denne kartleggingen er tuftet på, er en overgangsplan. Lærere må kartlegge elevene fortløpende, og elever som når nivå 3 skal gå over til ordinær norskplan. Se link: pdf Kartleggingsrutinene som vi legger opp til i Telemark for minoritetsspråklige elever er bygd på målene fra Udir sitt kartleggingsmateriell. Vi velger imidlertid å gjøre det på en litt annen måte, og har i våre rutiner og i dette styringsdokumentet lagt inn VOX sine eksempeloppgaver innen lese, skrive, lytte og tale som kartleggingstester som, sammen med lærerenes/skolens vurdering kan danne en nivåplassering for kompetansenivået i og på norsk. Målene for nivå 1,2 og, hentet fra Udir`s kartleggingsmateriell, er komprimert og ligger som vedlegg i dette dokumentet (Se vedlegg 1). Skolene kan velge å bruke andre tester for å kartlegge om elever er på nivå 1,2 eller 3 hvis de ønsker det. Det som er viktig er at alle elever med minoritetsbakgrunn med kort botid (mindre enn 6 år) blir kartlagt, og at kartleggingen viser hvilket nivå den enkelte er på. Det er også viktig at «Elevens profil» (se vedlegg 3) blir fyllt ut, og legges i elevmappa. Oppgavene/testene, eksempeloppgavene fra «Norskprøven», er derfor ment som veiledende verktøy i arbeidet med å kartlegge elevene. Se link: 11

12 Nivå 1 Språkkompetanse i grunnleggende norsk Nivå 2 Språkkompetanse i grunnleggende norsk Nivå 3 Språkkompetanse i grunnleggende norsk A1 Norskprøven, VOX A2 Norskprøven, VOX B1 Norskprøven, VOX Testingen/kartleggingen skal gi et bilde av hvor en elev er i den språklige utviklingen, og danne grunnlag for et evnt. enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter Elevene kartlegges før hvert år. Elever må også kartlegges underveis i løpet av skoleåret. Dette for å sikre at: 1. elever uten vedtak om særskilt språkopplæring får dette dersom de har behov for det. 2. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring får dette vedtaket omgjort dersom eleven, etter kartlegging, viser at ikke har behov for det lenger. Kartleggingsresultater innen områdene LESE, TALE, LYTTE og SKRIVE, samt andre opplysninger, fylles inn i skjemaet «Elevens profil» ( Se vedlegg 3). Det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 3-12 ( se eget vedlegg) for de elevene som etter kartleggingen viser seg å være på Nivå 1 eller 2 i norsk. Rektor ved den enkelte skole fatter enkeltvedtak. Det ligger ved et tilleggssjema for «Skolestartsamtale» (vedlegg 4) som fylles ut av den som har samtalen, og som overleveres kontaktlærer etter samtalen. På VG1 er det også en fast kartleggingsprøve i norsk fra Udir. Denne, sammen med eksempeloppgavene fra VOX, danner grunnlaget for nivåsettingen på VG1. Elever på VG1, VG2 og VG3, som klarer seg godt på testen A1-A2, kan gå videre til test A2-B1. Dette vurderer lærerne på det enkelte trinn. 12

13 Generell orientering: Rutiner vedr. kartlegging og enkeltvedtak Skolene kartlegger alle minoritetsspråklige elever som har kort botid, 6 år, eller mindre. 1. LESE og LYTTE kartlegges med digital test, Eks.oppgaver fra VOX. 2. TALE kartlegges ved hjelp av Skolestartsamtalen (se vedlegg 5) 3. SKRIVE kartlegges ved hjelp av oppgavene i VOX sine eks.oppgaver, men disse kan ikke tas på nett. Oppgavene og oppgave teksten (vedlegg 2) skrives ut, og elevene skriver selv, eller de bruker pc og skriver i worddokumentet. Lærerne kan til eksempelsvar og vurdering av eksempelsvar, VOX. Elever som etter kartlegging befinner seg på Nivå 1 eller 2, har rett til særskilt språkopplæring etter Elever som befinner seg på nivå 3 følger ordinær norskplan. Resultatet på delprøvene (kan skrives ut etter gjennomført delprøve), enkeltvedtak og «Elevens profil» legges i elevmappene. Enkeltvedtaket og «Elevens profil» sendes i tillegg til TFK, v/kari T.Temre NB! Testene i LYTTE og TALE gjennomføres digitalt. o Se VOX: - se eksempeloppgaver. TALE kartlegges gjennom skolestartsamtalen (se vedlegg) En generell vurdering en elevens muntlige nivå på norsk, danner og grunnlag for nivåplassering i tale. SKRIVE er basert på VOX sine oppgaver (se vedlegg). Oppgavene må besvares på ark eller i word på pc. Oppgavebesvarelsene rettes da av lærer, og lærer vurderer besvarelsene. Det er mulig å se til eksempelsvar fra VOX i denne vurderingen. Se skjema vedr. kartleggingen på neste side. 13

14 Klasse/ kurs: «Forb. kurs for min.spr. elever»: VG 1: VG 2: VG3: Hva skal gjøres: Kartlegge elevenes språkferdigheter Kartlegge elevenes språkferdigheter Kartlegge elevenes språkferdigheter Kartlegge elevenes språkferdigheter Fylle ut «Elevens profil» Fylle ut «Elevens profil» Fylle ut «Elevens profil» Fylle ut «Elevens profil» Fatte enkeltvedtak, 3-12 Fatte enkeltvedtak 3-12 Fatte enkeltvedtak 3-12 Fatte enkeltvedtak 3-12 Hvilke tester/kartl. kan/bør gjennomføres: Dersom skolene velger at andre tester skal ligge til grunn for nivåplasseringen av elever, må dette spesifiseres i «Elevens profil». 1.LYTTE Eks.oppg.VOX, lytteforståelse. 2.LESE Eks.oppg.VOX, leseforståelse. 3. TALE Skolestartsamtalen (se vedlegg) 4. SKRIVE Skriveoppgaver (se vedlegg) 1.LYTTE Eks.oppg.VOX, lytteforståelse. 2.LESE Eks.oppg.VOX, leseforståelse. 3. TALE Skolestartsamtalen (se vedlegg) 4. SKRIVE Skriveoppgaver (se vedlegg) 1.LYTTE Eks.oppg.VOX, lytteforståelse. 2.LESE Eks.oppg.VOX, leseforståelse. 3. TALE Skolestartsamtalen (se vedlegg) 4. SKRIVE Skriveoppgaver (se vedlegg) 1.LYTTE Eks.oppg.VOX, lytteforståelse. 2.LESE Eks.oppg.VOX, leseforståelse. 3. TALE Skolestartsamtalen (se vedlegg) 4. SKRIVE Skriveoppgaver (se vedlegg) + Karleggingprøve i norsk, VG1, Udir Tidsbruk: 1.LYTTE 1.LYTTE 1.LYTTE 1.LYTTE 30 min.-digital test 30 min.-digital test 30 min.-digital test 30 min.-digital test 2.LESE 2.LESE 2.LESE 2.LESE 30 min. digital test 30 min. digital test 30 min. digital test 30 min. digital test 3. TALE Skolestartsamtalen, 30 min. 3. TALE Skolestartsamtalen3 0 min. 3. TALE Skolestartsamtalen3 0 min. 3. TALE Skolestartsamtalen3 0 min. 4. SKRIVE 4. SKRIVE 4. SKRIVE 4. SKRIVE Skriveoppgaver (se vedlegg) 60 min. Skriveoppgaver (se vedlegg) 60 min. Skriveoppgaver (se vedlegg) 60 min. Skriveoppgaver (se vedlegg) 60 min. Ca.2,5 t. (A1-A2) Ca.2,5 t. (A1-A2) Ca.2,5 t. (A1-A2) Ca.2,5 t. (A1-A2) 14

15 Annen Kartlegging fra Kartlegging fra Kartlegging fra VG1 Kartlegging fra VG2 dokumentasjon grunnskolen. grunnskolen. Ansvarlig: Kontaktlærer/ lærer Kontaktlærer/ lærer Kontaktlærer/ lærer Kontaktlærer/ lærer i særskilt norsk i særskilt norsk i særskilt norsk i særskilt norsk Frist: NB! Dersom det er ønskelig å også teste elevene på nivå A2-B1 er dette mulig, det må da påregnes mer tid til dette. Den skriftlige testen kan ikke tas på nett, oppgavene må overføres til word, og skrives for hånd eller på pc, slik som den skriftlige testen på A1- A2. Tester/kartlegginger, samt annet vurderingsgrunnlag, som også kan brukes for å kartlegge elevens språkkompetanse: Kartleggingsmateriellet «Kartlegging av skolefaglige ferdigheter» Kartleggeren, norsk Norsktest for minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring. Se test og rettledning til test på MINO ressursrom på Fronter Lærlinger og lærekandidater NB! Det ble fra gjort endring i Opplæringsloven der det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom under 18 år over opplæringspliktig alder, og som søker om oppholdstillatelse. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 og nytt tolvte ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår også at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Dette innebærer at en elev som søker om oppholdstillatelse også har rett til å starte i en lærebedrift som lærling i den tiden han/hun venter på behandling av sin asylsøknad. 15

16 Kunnskapsdepartentet understreker at en innføring av rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse, betyr at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring. De som omfattes av forslaget vil dessuten få rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. Overenskomsten mellom de nordiske landene med avtale om at ungdom fra de nordiske landene har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet, gjelder kun for opplæring i skole og altså ikke lærlinger, jf. Artikkel 1 i Nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå. Rettigheter og plikter for lærlinger og lærekandidater gjelder og er lik for alle lærlinger/lærekandidater. Jf. opplæringslov 3-12 gjelder rett til særskilt språkopplæring for opplæring i skole. Lærekandidater som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova kapittel Tilskuddsordning for elever med svake norskferdigheter og kort botid Tilskuddsordningen er for de som er under 25 år. Den gjelder for lærlinger og lærekandidater som har spesielle behov eller svake norskferdigheter, og for praksisbrevkandidater innunder forsøksordningen med praksisbrev. Tilskuddsordningen skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. For å stimulere lærebedrifter til å tegne flere lærekontrakter/opplæringskontrakter med minoritetsspråklige, er lærlinger og lærekandidater med svake ferdigheter i norsk og kort botid i Norge også omfattet av tilskuddsordningen. Intensjonen med tilskuddsordningen er å styrke ungdommens mulighet til å jobbe i det ordinære arbeidslivet. 16

17 Tilskuddsordningen skal bidra til å finansiere kostnader knyttet til lærlinger/lærekandidater med særskilte behov, og til lærlinger/lærekandidater med kort botid i landet og som har svake ferdigheter i norsk, som ikke dekkes av de ordinære tilskudd til lærebedrifter. Se link: 1.3 Skoletilbud for minoritetsspråklige elever med kort botid 1. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever søkbart tilbud a. Bø VGS. (15 studieplasser) b. Hjalmar Johansen VGS. (15 studieplasser) c. Kragerø VGS. (15 studieplasser) NB! Det er søkt Utdanningsdirektoratet om forsøk på de tre forberedende kursene vi har for minoritetsspråklige elever i Telemark. Forsøket går ut på at elever som starter i en av disse forberedende kursene skal få en mulighet til å ta opp igjen karakterer fra grunnskolen, etter 4 A-1. Vi avventer svaret fra Udir om dette er mulig for fra høst Dette vil det bli orientert om når et svar foreligger. 17

18 Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever / Innføringsklasser Bø vgs. Hjalmar Johansen vgs. Kragerø vgs. 2. Studiespesialisering for minoritetsspråklige 2årig, 1 år Skien VGS. (10 plasser) 3. Service og samferdsel for minoritetsspråklige elever, 2 årig, 1 år Skien VGS. (10 plasser) Studiespesialisering/ service og samferdsel over 2 år Skien vgs. avd Prestejordet Skien vgs. avd. Brekkeby 18

19 1.4 Særskilt språkopplæring Opplæringslovens 3-12 slår fast at Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar., og i rundskrivet UDIR presiseres det at Det går fram av opplæringsloven 3-12 at særskilt språkopplæring er en rettighet for disse elevene. Rettigheten utløser en tilsvarende plikt for fylkeskommunen til å gi slik opplæring. I rundskrivet UDIR presiseres det at Det går fram av opplæringsloven 3-12 at særskilt språkopplæring er en rettighet for disse elevene. Rettigheten utløser en tilsvarende plikt for fylkeskommunen til å gi slik opplæring. For grunnskolen står retten til særskilt språkopplæring omtalt i Opplæringsloven 2-8. Særskilt språkopplæring er et samlebegrep på 1. Særskilt norskopplæring, 2. tospråklig fagopplæring, 3. morsmålsundervisning. 1. Særskilt norskopplæring = Tilpasset undervisning i og på norsk. Undervisningen blir gitt av en lærer med norsk kompetanse. 2. Tospråklig fagopplæring = Tilpasset undervisning i norsk eller andre fag ved hjelp av morsmålet. Undervisningen blir gitt av en lærer med tospråklig kompetanse, norsk og morsmålet. 3. Morsmålsundervisning = Undervisning i og på morsmålet.undervisningen blir av en lærer med morsmålskompetanse 19

20 1.4.1 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål Elevar som har hatt rett til særskild språkopplæring på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter IOP, avgjer foreldra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Valretten gjeld berre dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål. Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målforma b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak. Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål. 20

21 1.4.2 Organisering av særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring blir organisert på ulike måter rundt om i landet, men på skoler med et visst antall minoritetsspråklige er det vanlig at det blir organisert egne grupper. Hvordan de særskilte norsktimene plasseres på timeplanen varierer også sterkt, men det er i hovedsak en av de følgende fem organisasjonsmodeller som velges: Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag «Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag.» Bruk av timer fra valgfrie programfag (studieforberedende utdanningsprogram) «Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.» Bruk av timer til 2. fremmedspråk (studieforberedende utdanningsprogram) Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kan melde seg oppsom privatister i sitt morsmål. De kan da fritas for undervisning i 2. fremmedspråk, og timene som frigis kan brukes f. eks til særskilt språkopplæring. Dette blir ikke obligatorisk undervisning, og det registreres ikke fravær i disse timene. I stedet for å lære et nytt språk, frigjøres det altså tid til særskilt språkopplæring. For tiden kan man gå opp som privatist i 37 språk. 21

22 Bruk av timer fra faget prosjekt til fordypning (yrkesfaglige utdanningsprogram) Prosjekt til fordypning (PTF) er et fag hvor man har muligheten til å tilrettelegge innhold og nivå etter elevens evner og behov, framtidig yrkesutøvelse og interesser. Tilbudene bør inkludere muligheten for organisering av opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole. PTF skal ikke svekke elevens rettigheter i forhold til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det må her presiseres at det er viktig å få de minoritetsspråklige elevene ut i lære i bedrift, og ut som lærling. Det kan her vurderes om det kan være hensiktsmessig å ha norskkurs/språkopplæring ute i bedrift. Det er også mulig å tenke seg en løsning med tospråklig lærer/assistent sammen med elev ute i bedrift. Se også Tilskuddsordning for elever med svake norskferdigheter og kort botid. Ekstratimer utenom ordinær skoletid Det er flere årsaker til at noen velger denne modellen. Det som oftest framheves av skolene som gjør det, er at modellen er hensiktsmessig fordi elevene som får ekstratimer ikke mister noe av den andre undervisningen. I tillegg er det ofte enkelt timeplanmessig å organisere et slikt tilbud. Det er imidlertid helt avgjørende hvordan timene legges. Legges timene svært tidlig eller svært sent på dagen, viser erfaringene at mange faller fra. Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur Rett til utvidet tid Minoritetsspråklige elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, har rett til å søke om et fjerde og femte år i videregående opplæring, dersom eleven har behov for det. Dette omtales i Opplæringsloven 3-1. Denne retten gjelder for elever som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, rett til opplæring i og på tegnspråk etter 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter 3-10 eller rett til særskilt språkopplæring etter NB! Det er her viktig å presisere at kravet om sakkyndig vurdering for å få inntil to års utvidet tid er tatt bort. 22

23 Departementet foreslår, i samsvar med høringsnotatet, at kravet om sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring tas bort for elever som har rett til særskilt språkopplæring etter Forslaget innebærer at saksbehandlingsreglene for utvidet tid for elever med særskilt språkopplæring endres, slik at det er tilstrekkelig at fylkeskommunen undersøker og vurderer elevens behov og utbytte av utvidet tid i videregående opplæring. Dette gjelder tilsvarende for private skoler, ettersom det følger av privatskoleloven 3-3 fjerde ledd at opplæringsloven 3-1 femte ledd gjelder så langt det passer for elever ved private videregående skoler Begreper om språk Begrepet minoritetsspråklig defineres på ulike måter. I grunnskole og videregående opplæring defineres elever fra språklige minoriteter som elever med annet morsmål enn norsk og samisk, jf. opplæringslovens 2-8 og I tillegg brukes også begrepet barn/unge/voksne med innvandrerbakgrunn, som innebærer både innvandrere (de som selv har innvandret) og norskfødte med innvandrerforeldre. Andre sentrale begreper: Morsmål: Språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål. Førstespråk: En persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål. Andrespråk: Språk som en person ikke har som førstespråk, men som vedkommende lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk. Andrespråksdidaktikk: Undervisningslære/praktisk pedagogikk rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk) som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for eksempel norskopplæring for innv andrere, og i 23

24 situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som andrespråk. Fremmedspråk: Et språk som ikke er en persons førstespråk og som vedkommende lærer eller har lært utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk. Tospråklig: En person som er vokst opp med to førstespråk og som behersker begge språkene like godt, eller en person som i sin hverdag bruker to språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk. Flerspråklig: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, selv om språkbeherskelsen ikke er like god på alle språk. 1.5 Statlige føringer Det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn. Norsk er fellesspråket i utdanningsløpet. Det er samtidig et kulturelt og språklig mangfold i barnehage og i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning. Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi muligheter for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet. Mange minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter særskilte utfordringer i utdanningsløpet. Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i barnehage for de yngste barna, sikre tilpasset opplæring og et godt læringsutbytte for alle i grunnskole og videregående opplæring, hindre frafall i videregående opplæring og sikre at 24

25 voksne som trenger det, får et opplæringstilbud tilpasset sitt behov (St.meld.6 «En helhetlig integreringspolitikk») For å sikre et godt utdanningsløp for alle barn, unge og voksne vil regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for det videre arbeidet: Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet. Verdier som demokrati og toleranse skal formidles av barnehagen, skolen, voksenopplæring og høyere utdanning. Det er et mål i hele utdanningen at alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Tidlig innsats innebærer blant annet at barn tilbys et barnehagetilbud tilpasset sine behov. Det betyr også at nyankomne elever får kartlagt sine språkferdigheter og får et tilpasset opplæringstilbud i grunnskolen og videregående opplæring, og at nyankomne voksne som mangler grunnleggende ferdigheter og/eller norskferdigheter, og som har rett til slik opplæring, får tilbud om dette. Langvarig andrespråksopplæring: Det tar tid å lære norsk så godt at språket fungerer som et opplæringsspråk, og barnehager og skoler må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og språkutvikling. Dette betyr at barnehagepersonalet bør ha nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag, og lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag. Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet (St.meld. 6,En helhetlig integreringspolitikk). 25

26 1.5.1 Regelverk Søkerne må ha vitnemål for fullført norsk grunnskole eller bekreftelse på at de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne. Noen elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet med lite skolebakgrunn. De har rett til vitnemål fra grunnskolen selv om de ikke har den kompetansen som forventes etter gjennomført 10. klasse. Det er viktig at disse elevene følges opp videre og får et godt tilbud. Ungdom fra de nordiske landene eller barn av arbeidstakere fra andre EØS-land har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet. NB! Det ble fra gjort endring i Opplæringsloven der det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom under 18 år over opplæringspliktig alder, og som søker om oppholdstillatelse. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 og nytt tolvte ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår også at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Søkeren må vanligvis være folkeregistrert i Telemark før søknadsfristen for å bli vurdert for inntak. Søkere som kommer til Telemark etter fristen, må straks ta kontakt med Inntakskontoret for informasjon og eventuelt utfylling av søknadsskjema. Dersom minoritetsspråklig ungdom ikke har rett til videregående opplæring, vil ungdommen likevel kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1, eventuelt også 4A-2 (Rett til spesialundervisning på grunnskolens område). Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole. 26

27 Hovedregelen for inntak av minoritetsspråklige søkere er at de konkurrerer etter poeng. De som har hatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og mangler vurdering med karakter i minst halvparten av fagene eller ikke har sammenliknbart karaktergrunnlag, kan tas inn etter en individuell behandling. Til Vg2 og Vg3 gjelder det samme vilkår for inntak av disse søkerne som andre Læreplaner Midlertidig læreplan for elever med kort botid, VG1 o o Vurdering med karakter o Gjelder for skoleåret , blir mest sannsynlig videreført. (i følge NAFO) Tilpasning av ordinær norskplan, VG1,2,3 o VG1: o VG2: o VG3: o Vurdering med karakter o Kan gå opp til eksamen i Norsk som andrespråk (VG3) Læreplan, grunnleggende norsk, VG 1,2,3 o Ikke vurdering med karakter. Kun kompetansebevis o o Brukes til eleven har kommet på et nivå på norsk som tilsier at eleven kan gå over til ordinær norskplan. 27

28 Eksamen i norsk som andrespråk Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring kan få skriftlig eksamen i norsk som andrespråk. Ordningen gjelder for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge som ikke har tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse i norsk til å avlegge eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Kort botid er i forbindelse med denne ordningen å forstå som inntil 6 års botid når eksamen avlegges. Unntatt fra kravet om kort botid er elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven De har rett til å avlegge skriftlig eksamen etter overgangsordningen uansett botidens lengde. Ordningen gjelder for elever som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, og til lokalt gitt skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne overgangsordningen er en dispensasjonsordning som er forlenget inntil en permanent ordning er etablert for denne elevgruppen. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk vil få vurdering med karakter etter ordinær læreplan og kan få vitnemål. 1.6 Minoritetsspråklige elever i voksenopplæring Søkere til voksenopplæring har ingen søknadsfrist. Det er her annonserte skoletilbud som har egne frister. Opplæringsloven 4A 3 første ledd første og andre punktum lyder: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Utgangspunktet er at voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Voksenretten etter 4A-3 inntrer når man ikke lenger har rett til videregående opplæring som ungdom etter opplæringsloven 3-1. Ungdomsretten etter

29 må tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år. Den voksnes rett avhenger av to forhold. For det første at man har fullført grunnskoleopplæring og for det andre at man ikke har fullført videregående opplæring. Retten til særskilt opplæring i norsk, jf. opplæringsloven 3-12, gjelder ikke for voksne som får videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Begrunnelsen for dette er at opplæringen skal være tilpasset behovene til den enkelte deltaker. Spesielle utfordringer med hensyn til inntak av voksne minoritetsspråklige: Ulik språkkompetanse i norsk Ulik grunnskoleopplæring fra hjemlandet Engelsk er ikke en del av grunnskoleopplæringen i mange av de landene søkerne kommer fra Ambisjonsnivået er høyt hos elevene og realitetsorientering er vanskelig 29

30 1.7 Vedlegg VEDLEGG 1: Kartlegging, Språkkompetanse i grunnleggende norsk. VEDLEGG 2: SKRIVE (A1-A2) VEDLEGG 3: Elevens profil VEDLEGG 4: Årshjul, minoritetsspråklige elever VEDLEGG 5: Mal for skolestartsamtalen VEDLEGG 6: Enkeltvedtak for særskilt språkopplæring NB! eget vedlegg 30

31 VEDLEGG 1: Kartlegging «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» Kartlegging av LYTTEFORSTÅELSE: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: - Kan forstå spørsmål om seg selv og familien. - Kan forstå korte hilsener og vendinger. - Kan forstå navn på ting som finnes i klasserommet. - Kan forstå når læreren gir enkle beskjeder i klasserommet. - Kan forstå når noen forteller enkelt om seg selv, sin familie og sine venner. - Kan forstå navn på dager og måneder. - Kan forstå tall. -Kan forstå dagligdagse ord og utrykk som angår eleven direkte. - Kan forstå ord og uttrykk som har å gjøre med personlige interesser. - Kan forstå når noen leser enkle fortellinger hvis de forklarer nye ord og viser bilder. - Kan forstå når noen snakker om det man gjør eller opplever i konkrete situasjoner. - Forstår innholdet i tydelige beskjeder. - Forstår enkle faglige fremstillinger. - Kan forstå når noen forteller om arbeidet sitt hvis eleven vet noe om yrket fra før. -Kan forstå tall og størrelser. -Kan følge med og forstå hovedinnholdet i presentasjoner i klassen. - Kan forstå og ha utbytte av fagopplæring. - Kan forstå hovedinnholdet i TV-programmer. - Kan ha utbytte av en lydbok eller et radioprogram om noe eleven er interessert i, når det snakkes tydelig. Kartlegging av LESEFORSTÅELSE = Norskprøve, VOX (digital test) Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: -Kan det norske alfabetet, og har knekt lesekoden. - Kan lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng. - Kan gjenkjenne navn, tall, logoer og skilt. - Kan forstå sammenhengen mellom bilde og tekst i enkle sammensatte tekster. - Kan lese og forstå korte beskjeder om tid, sted og det som skal gjøres. - Kan lese og forstå hovedideen i korte tekster om kjente temaer. - Kan lese og forstå enkle skriftlige spørsmål om noe hun eller han har lest på norsk. - Kan finne aktuelle bøker på biblioteket eller aktuelle tekster på internett. -Kan lese og forstå ulike typer tekster med aldersrelevant og aktuelt innhold. - Kan lese og forstå tekster om nye temaer hvis læreren har forklart nye ord og vist bilder. - Kan lese og forstå forklaringer til skriftlige arbeider. - Kan lese og forstå postkort, brev og meldinger. - Kan finne informasjon som står i alfabetisk rekkefølge. - Kan lese og forstå arbeidsplaner som brukes på skolen. - Kan forstå enkle tabeller og bruksanvisninger med bilder. - Kan forstå noen bildetekster og overskrifter i aviser. 31 -Kan lese og forstå fagtekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangrer som ikke inneholder for mange ukjente ord. - Kan forstå ordforklaringer til en tekst som læreren ikke har gjennomgått. - Eleven kan lese og forstå oppgaveinstruksjoner til tekster som læreren ikke har gjennomgått. - Kan lese og forstå personlige brev eller e-post som beskriver hendelser, følelser og ønsker. - Kan finne litteratur og stoff til egne arbeidsoppgaver på internett. - Kan finne nødvendig informasjon i oppskrifter, brosjyrer og på internett.

32 - Kan forstå noen nye ord når han eller hun har lært andre ord i samme ordfamilie. - Kan søke informasjon digitalt. - Kan finne frem til relevant informasjon ved oversiktslesing av en tekst. - Kan bruke ordbøker og digitale hjelpemidler til ordlæring, begrepsforståelse, bøyning og rettskriving. - Kan forstå forskjellige typer kart, statistikker og grafiske tabeller. - Kan lese og forstå en enkel tekst på sidemålet. Kartlegging av TALE / MUNTLIG KOMMUNIKASJON = Oppstartsamtaleskjema (se vedlegg) Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: -Kan uttale norske lyder, lydkombinasjoner og uttaler setninger med så god intonasjon at andre forstår det som sies. - Kan hilse, takke, ta farvel og unnskylde seg. - Kan svare på spørsmål og fortelle litt om seg selv, familie og bosted. - Kan stille enkle spørsmål knyttet til undervisningen. - Kan svare på spørsmål og fortelle litt om aktiviteter på skolen, hjemme og i fritida. - Kan bruke navn på dager og måneder. - Kan si fra når det er noe hun eller han ikke forstår. - Kan be noen om noe, for eksempel om å få låne noe eller få hjelp til noe. - Kan fortelle litt om noe som har skjedd. - Kan fortelle om ting som eleven gjør ofte. - Kan fortelle om hun eller han er glad, trist eller sint. - Kan si litt om hva han eller hun liker og ikke liker. - Kan bruke tall og tidsbegreper om alder, klokkeslett, datoer, dager, uker. -Kan snakke forståelig og sammenhengende, og gi beskrivelser av mennesker, nærmiljø og aktiviteter knyttet til skole, fritid og arbeid. - Kan formidle og svare på beskjeder knyttet til ulike situasjoner, og samtale med andre om noe av det som skjer på skolen og i fritiden. - Kan foreslå noe for andre, love å gjøre noe og si ja eller nei til noe på en høflig måte. - Kan gi en presentasjon i klassen av noe hun eller han har kjennskap til og har forberedt, og kan svare på spørsmål knyttet til presentasjonen. - Kan gjengi hovedinnholdet i dramatiserte eller illustrerte muntlige fortellinger, og samtale om innholdet i filmer, dataspill, litterære tekster og teaterstykker. - Kan bruke tall og størrelser. -Kan gi respons til medelever under presentasjoner og høytlesning. - Kan be om flere opplysninger når det er nødvendig. - Kan uttrykke forbauselse, tilfredshet, misnøye, sikkerhet, usikkerhet og tvil. - Kan uttrykke meninger og gi begrunnelser, og uttrykke og begrunne ønsker. - Kan fortelle om planer og fremtidsdrømmer. - Kan bidra til å holde samtaler i gang. - Kan forklare hvorfor noe er et problem og kommentere andres meninger. - Kan gjenfortelle hovedinnholdet i filmer, radio og tv program, teaterstykke, og gi uttrykk for sin mening om innholdet. - Kan fortelle om interesser, hendelser og erfaringer knyttet til egen hverdag tilpasset situasjon, formål og mottakere. - Kan gjennomføre en forberedt presentasjon i klassen. 32

33 Kartlegging av SKRIVE/SKRIFTLIG FRAMSTILLING= Norskprøve, VOX Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: -Kan skrive små og store bokstaver, og skrive ord og setninger som er kjent fra før. - Kan fylle ut enkle skjemaer og lister. - Kan svare på korte lette spørsmål og skrive enkle spørsmål og beskjeder. - Kan svare på enkle meldinger og beskjeder. - Kan skrive kort om noe som har lært slik at andre forstår det. - Kan bruke tall. - Kan utføre aktivitetene over både med egen håndskrift og digitalt. -Kan løse oppgaver til tekster det er arbeidet med. - Kan skrive en kort gjenfortelling av en tekst som det er arbeidet med på skolen. - Kan skrive postkort og e-post. - Kan fylle ut relevante skjemaer. - Kan skrive en enkel dagboktekst eller logg. - Kan skrive korte fortellinger, også digitalt. - Kan skrive en enkel fagtekst, også digitalt. - Kan lage enkle sammensatte skjermtekster. - Kan bruke hovedregler for tegnsetting. - Kan ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. -Kan ta notat ved lesing av fagtekster. - Kan skrive korte rapporter og skrive logg. - Kan skrive fortellinger. - Kan lage sammendrag av noe han eller hun har sett, hørt eller lest. - Kan skrive en kort sammenhengende fagtekst om et kjent emne. - Kan sette opp tekster på en oversiktlig måte ved hjelp av overskrifter, avsnitt og tegnsetting. - Kan bruke et variert ordforråd. - Kan gi uttrykk for følelser og meninger i egen skriving. - Kan bruke digitalt verktøy i egen skriving. - Har få ortografiske feil og kan følge hovedregler for bøyning av ord og for oppbygging av setninger. Kartlegging av SPRÅKLÆRING = Oppstartsamtalen og Norskprøve, VOX Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: -Kan utnytte tegninger og bilder for å forstå ord og enkel tekst. - Kan sammenligne språklyder på morsmål og norsk. - Kan gi eksempler på hvordan skriftbildet varierer avhengig av skriftsystem. - Kjenner til ulikheter mellom skrift og tale. - Kan snakke om sentrale ord og uttrykksmåter i morsmålet og sammenlikne med norsk. - Kan samtale om hvordan hun eller han lærer norsk. -Kan identifisere ulike ordklasser og kan beskrive funksjonen til disse ordklassene. - Kan forstå nye ord ut fra noe kjennskap til ordlaging på norsk. - Kan fortelle om forskjeller mellom norsk og eget morsmål ut fra egne erfaringer. - Kan gi uttrykk for egen kompetanse på ulike språk. - Kan bruke ulike strategier for å lære nye ord og begreper. - Kan samtale om sentrale kommunikasjonsstrategier. -Kan fortelle om sine egne erfaringer med bruk av ulike språk i ulike situasjoner. - Kan snakke om talemålsvariasjon i norsk og morsmål. - Kan gi eksempler på noen språklige bilder i norsk og på morsmål. - Kan samtale om ironi og humor. - Kan identifisere noen likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål og kan utnytte dette i egen språklæring. 33

34 Kartlegging av SPRÅK OG KULTUR = Oppstartsamtalen og Norskprøve,VOX Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: -Kan samtale om innholdet i noen enkle aldersrelevante tekster. -Kan samtale om noen muntlige tekster fra ulike land og gjøre sammenlikninger. - Kan samtale om noen skriftlige tekster fra ulike land og gjøre sammenlikninger. - Kan samtale om noen faste uttrykk og sentrale ordtak. - Kan forklare betydningen av noen språklige bilder. - Kan samtale om språklige mangfold i Norge. - Kan uttrykke egne tanker om personer og handlinger i fortellinger, TV-programmer, filmer og teaterstykker. - Kan fortelle om noen lokale personer, steder og begivenheter. - Kan fortelle om noen lokale norske personer, steder og begivenheter. -Kan presentere egne tolkninger av personer og handlinger i relevant skjønnlitteratur. - Kjenner språklige særtrekk ved noen norske dialekter. - Kan samtale om hvordan språk endrer form og status over tid. - Kan gi eksempler på hvordan språk brukes forskjellig uformelle og formelle situasjoner. - Kan samtale om hvordan språk kan brukes for å uttrykke ulike holdninger til andre. - Kan presentere viktige temaer i noen sentrale norske samtidstekster. - Kan sammenlikne bruk av ironi i norsk og eget morsmål. - Kan forklare hvordan språk og sjangere brukes forskjellig i noen ulike sosiale sammenhenger. - Kan samtale om hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper. 34

35 VEDLEGG 2: SKRIVE (A1-A2) Delprøven i skriftlig framstilling A1-A2 har 3 oppgaver. Du må svare på alle oppgavene for å få en vurdering. Spør prøveleder hvis du ikke forstår oppgavene. Oppgave 1 - skrive en melding Oppgave 2 - beskrive et bilde Oppgave 3 - fortelle om et kjent tema (for A2 bør du skrive minst 80 ord på denne oppgaven) Du får 60 minutter til å svare på oppgavene. 1. Du har bursdag. Skriv en invitasjon til vennene dine. Skriv når og hvor festen skal være. 2. Beskriv bildet. - Hva ser du på bildet? Hva gjør personene? 3. Skriv en e-post til en venn. Skriv mellom 80 og 200 ord. - Fortell hvordan det er å bo i Norge. 35

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk 2007 Utdanningsdirektoratet Design og produksjon: Magnolia design as Illustrasjoner: xxxxxxxxx Innledning Læreplan i grunnleggende norsk for

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Grunnskoleopplæring Opplæringsloven 2-1 andre ledd: «Retten til grunnskoleopplæring gjeld

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Videregående opplæring 2008/2009

Videregående opplæring 2008/2009 Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Videregående opplæring 2008/2009 - SØKERE MED RETT TIL SPESIALUNDERVISNING (OPPLÆRINGSLOVEN 5-1) OG - SØKERE PÅ PRIMÆRT VALGT UTDANNINGSPROGRAM

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 07.04.2009 2004/52-6999/2009 / A42/&71 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc.

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. FRISTER: Informasjon: Hvem har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014 1 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE -GRUNNSKOLER 25.11.2014 2 Program for dagen Generell informasjon v/bjørn Magnus Nøkkeltall fra fjorårets inntak Hvem skal søke 1. februar v/grete Og Anita Søknadens innhold

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12

LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12 LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk

Detaljer