GJENNOMGANG AV MODUM KOMMUNES EIENDOMMER HØRING - NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSEOG OMSORGSTJENESTER

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE FOR FORMANNSKAPET DEN Saksnummer Innhold 1/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 3/11 GJENNOMGANG AV MODUM KOMMUNES EIENDOMMER 4/11 HØRING - NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN 5/11 HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSEOG OMSORGSTJENESTER 6/11 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM FOLKEHELSE 7/11 SALG AV KROKA 3 8/11 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR 2011 REVIDERT UTGANGSPUNKT 9/11 STRANDGATA - STEDSUTVIKLING 10/11 FORSLAG TIL SAKER FOR UTREDNING 11/11 VURDERING AV PC-ORDNING FOR POLITIKERE Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til formannskapskontoret tlf Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den 6. januar 2011 MODUM KOMMUNE Terje Bråthen, ordfører

2 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 11/30 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 1/11 FORMANNSKAPET 1/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Møteprotokoll fra formannskapets møte 22. november 2010 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll til FORMANNSKAPET Saksopplysninger: Vurdering: Saksbehandler: Nina Formo Møtedato

3 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 11/31 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 2/11 FORMANNSKAPET 2/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Møteprotokoll til formannskapets møte 10. desember 2010 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll FORMANNSKAPET Saksopplysninger: Vurdering: Saksbehandler: Nina Formo Møtedato

4 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 10/1977 Arkivnummer: 611 Saksbehandler: Audun Mjøs Saksnr.: Utvalg 80/10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 3/11 FORMANNSKAPET 3/11 Møtedato GJENNOMGANG AV MODUM KOMMUNES EIENDOMMER RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune vedtar følgende strategi for kommunalt eierskap til fast eiendom: Kommunalt eierskap til fast eiendom er et virkemiddel for utøvelse av kommunale tjenester og for samfunnsutvikling. Modum kommune skal opptre som en aktiv eier. Modum kommune skal selge følgende eiendommer: Haug gård, gnr. 58 bnr. 25. Lyses ut for salg på nytt, med krav om riving eller restaurering Jord til lærerbolig Øderud, gnr. 109 bnr. 26. Tilbys tilgrensende eiendommer Svarverud grustak, gnr. 1 bnr. 39. Tilbys tilgrensende eiendommer Modum kommune avslår forespørsel om salg av Tomter ved Frydenberg, gnr. 21 bnr. 57 Skog ovenfor Haugfoss, del av gnr. 128 bnr. 28 Modum kommune kan selge følgende tomter/restarealer: Gnr Tomt Gustadhøgda Tomt Gustadhøgda 52 Bnr 245 Orekrattet Orekrattet 4 Mælumenga 112 nord Boligtomt Geithus Tomt, støyutsatt Tomt, støyutsatt Tomt til Geithusveien Tomt til Geithusveien Tiltenkt idrettshall 112 Rønningveien 10 Tomt 6 Kroka 1 Tomt 8 Kroka 1 Dyreberg Solborg Halltomt Sysle Grinden 7 skolegaard Tomta Tomt Steinbrulia Skogteig Drolsum 1,6 mål skog langs Snarumsveien M2 formål 860 Bolig 980 Bolig Ca 1300 Bolig boligtom 1200 t 1140 Bolig 1211 Bolig 548 Bolig 581 Bolig Næring LNF 1600 LNF Boligtomt Boligtomt Boligtomt Boligtomt Støyvoll planlegges bygd i 2011 Byggetomt, totalt 1100 m2 Næringstomt Skog Mulig boligtomt til salgs? Rådmannen avgjør tidspunkt for salg. Formannskapet avslutter salget dersom verdi overstiger kr , jf. delegeringsreglementet. Rådmannen kan selge mindre restarealer som ikke er av interesse for kommunen.

5 Sak 3/11 Vedlegg: Utrykt vedlegg Liste over eiendommer som vurderes i forhold til salg/utvikling Liste over samtlige av kommunens eiendommer. Kan fås i Excel-format ved henvendelse til saksbehandler Kart er tilgjengelig på kommunens hjemmeside Saksopplysninger: Rådmannen har gjennomgått Modum kommunes eiendommer i forhold til fortsatt eierskap eller mulig salg. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i budsjettvedtaket for 2009, K-sak 61/08, at rådmannen skulle utarbeide oversikt over samtlige eiendommer som kommunen eier: Kommunen gjennomgår alle sine eiendommer i forhold til fortsatt eierskap eller mulig salg. Det er forventning om at ny ordning med boligforvalter gir bedre oversikt over kommunens eiendommer og at inntektspotensialet følges opp. Bakgrunn for vedtaket var kommunens økonomiske situasjon. Det var over lengre tid arbeidet for rasjonalisering av kommunens eiendomsforvaltning: Vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen, K-sak 56/06, Organisering og drift av den kommunale eiendomsmassen med oppnevnelse av arbeidsgruppe, F- sak 112/06, Innstilling fra folkevalgt arbeidsgruppe - forvaltning av den kommunale eiendomsmassen, F-sak 34/07, Forvaltning av kommunens eiendomsmasse, K-sak 5/08, samt Forvaltning av kommunale boliger organisering, K-sak 33/08. Det ble i første sak lagt vekt på hele den kommunale eiendomsmassen. Arbeidsgruppen som la frem sin innstilling i F-sak 34/07 hadde som mandat å vurdere organisering og drift av kommunens eiendomsforvaltning med hovedfokus på forvaltning av boliger og helse- og sosialetatens bygg. Stragtegi for kommunalt eierskap av fast eiendom For å ta stilling til hvilke eiendommer Modum kommune skal eie har rådmannen utarbeidet en strategi for kommunalt eierskap til fast eiendom. Modum kommune har tradisjon for å eie sine egne formålsbygg. Betydelige verdier er lagt ned i kommunens bygg- og eiendomsmasse. Dette er nødvendig for å tilby de tjenester kommunen skal levere på kort og lang sikt. Eiendommene utgjør en stor, bundet formue for kommunen. Samtidig medfører det kapitalbinding, store årlige utgifter til drift og verdibevarende vedlikehold og krav om kompetanse på eiendomsforvaltning internt. For å redusere eiendomsutgiftene bør kommunen arbeide for å begrense omfanget av eiendomsmassen og stadig revurdere behovet i de ulike etater og avdelinger. Rådmannen legger til grunn følgende strategi for kommunalt eierskap til fast eiendom for Modum kommune: Kommunalt eierskap til fast eiendom er et virkemiddel for utøvelse av kommunale tjenester og for samfunnsutvikling. Modum kommune skal opptre som en aktiv eier.

6 Sak 3/11 Aktivt eierskap innebærer også å ivareta de verdier eiendommene representerer gjennom forsvarlig vedlikehold. Dette følges opp i egen vedlikeholdsplan. Ved vurdering av fortsatt eierskap eller salg i denne planen er etatenes uttalte behov for eiendommen på kort og lang sikt lagt til grunn. Etatene har blant annet vurdert standard på de aktuelle eiendommene og ulike økonomiske forhold. Oppbygning av eiendomsbasen Rådmannen har gjennomgått alle eiendommer som Modum kommune er hjemmelshaver til. Kommunen har organisert sin eiendomsforvaltning slik at hver etat har ansvar for de eiendommer de bruker. Etatene har gitt tilbakemelding for sine eiendommer i kartleggingsprosessen. Kommunen er hjemmelshaver til ca 300 gårds- og bruksnummer. Innenfor ett gnr./bnr. kan det være flere ulike bygg/eiendommer, med ansvar fordelt på flere etater. De aktuelle gnr/bnr er delt inn med bokstavkoder for å skille de ulike delene. De aller fleste eiendommene er av den kategorien som skal beholdes. Disse er ikke lagt frem til politisk behandling. Listen som følger vedlagt gjelder eiendommer som må avklares. Lista er laget med tanke på en helhetlig oversikt. Den er ikke kvalitetssikret i forhold til heftelser og bestemmelser for enkelteiendommer. Ved evt. salg eller tiltak må det innhentes utførlig informasjon fra planmyndigheten og andre. Inndeling av eiendommer KS gav i februar 2010 ut brosjyren: Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold En veileder til folkevalgte og rådmenn. KS deler inn kommunenes eiendommer i tre grupperinger, som er benyttet i eiendomsbasen: Formålsbygg/-eiendommer Boliger Strategiske eiendommer Formålsbygg /-eiendommer utgjør den største porteføljen og den som krever betydelige ressurser til drift og investering. Eiendommer som benyttes til kommunal tjenesteyting hører til her, også veier og andre ubebygde formålseiendommer. Boliger omfatter kommunens utleieboliger og er organisert under boligforvalter. Strategiske eiendommer utgjør alle kommunens bebygde og ubebygde grunneiendommer, med primærfokus på kommunen som samfunnsutvikler. Den strategiske eiendomsutviklingen i kommunen består i å gjøre nye kjøp, utvikle eiendommer og selge eiendommer kommunen ikke lenger har bruk for. Eiendommene er dessuten delt inn i forhold til status: Beholdes Vurderes solgt Utvikles For å gjøre tabeller mer oversiktlig er det ikke angitt status for eiendommer som beholdes.

7 Sak 3/11 Drøfting av ulike eiendomsforhold For å ta stilling til hvilke eiendommer som bør beholdes / selges / utvikles i egen regi er det gjort en del prinsipielle avklaringer for ulike eiendomstyper: Eie/leie Modum kommune har i liten grad valgt å gå inn i leieforhold for lokaler eller eiendommer. Ved anskaffelse av lokaler bør kommunen vurdere om det er best å eie eller leie. Dette er i hovedsak en økonomisk vurdering og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, blant annet i forhold til tidsperspektivet for tjenesten som skal tilbys i lokalene. Uansett representerer lokaler en kostnad for kommunen. Ved behov for lokale eller eiendom med lang tidshorisont er det grunn til å anta at det er flere fordeler ved å eie i stedet for å leie. Kommunen har muligheter til å oppnå bedre finansieringsvilkår enn utbyggere, og kommunen har andre resultatkrav enn utbyggingsselskaper. Dette er faktorer som bidrar til å redusere eiendomskostnaden for kommunen. Kommunalt eierskap medvirker dessuten til å beholde kompetanse internt i kommunen. Tomtepolitikk Ubebygde arealer skiller seg fra bebygde arealer. Ubebygde arealer krever lite vedlikehold og representerer muligheter for samfunnsutvikling. Modum kommunes tomtepolitikk er beskrevet i K-sak 07/00. Denne synes fortsatt relevant. Hovedprinsippene er at kommunalt eierskap til ubebygd areal er viktig for fremtidig utvikling og at salg av boligtomter er et viktig boligsosialt virkemiddel. Det er også lagt vekt på rollefordelingen mellom kommune og utbyggere, som er presisert i strategisk næringsplan, K-sak 18/10. Dette innebærer at næringsdrivende med fordel kan stå for gjennomføringen av utbyggingstiltak. Behovet for tomter i Modum er beskrevet i planprogrammet for ny arealdel til kommuneplan : Det anses å være mer enn tilstrekkelig med muligheter for utvikling av boligområder og områder for spredt bebyggelse i gjeldende plan. Det synes også å være tilstrekkelig tilgjengelig næringsareal i planen, inkludert kommunens område Skredsvigmoen. Selv om behovet for areal til bolig- og næringstomter synes ivaretatt i dag, er rådmannen av den oppfatning at Modum kommune skal eie større strategiske eiendommer for å møte arealbehov på lang sikt. Kommunalt eierskap gir kommunen styringsmuligheter og bedre muligheter for gjennomføring av viktige samfunnstiltak. Rådmannen foreslår at Modum kommune selger arealer som ikke anses aktuelle for fremtidig utvikling. Blant annet er det en rekke restarealer som med fordel kan selges, enten som byggetomter eller som tilleggsareal. Større ubebygde arealer bør beholdes med tanke på fremtidig samfunnsutvikling. Det vil også være hensiktsmessig å eie arealer som har en størrelse og beliggenhet som er egnet for et evt. framtidig makeskifte. Boligtomter Modum kommune har tradisjon for selv å opparbeide og selge boligtomter. De senere årene har kommunen arbeidet for at private utbyggere skal ta på seg mer av oppgaven med utvikling og salg av tomteområder. Det er nå mange private tilbydere av boligtomter. Erfaringer viser at kommunen fortsatt har en oppgave i å opparbeide store tomtefelt som krever store infrastrukturtiltak.

8 Sak 3/11 Tilgang på gode boligtomter er viktig for å tiltrekke innbyggere og skape godt bomiljø. Kommunen kan føre en aktiv boligpolitikk som planmyndighet uten å være tomteeier selv. Næringstomter Kommunen har tradisjon for å tilby tomter til næringsutvikling. Det er i dag flere private tilbydere av næringsområder. Kommunen har fortsatt en oppgave i å tilrettelegge større felt som krever stor investering i infrastruktur. Ved å opparbeide næringstomter for salg øker mulighetene for bedriftsetableringer i Modum og dermed vekst i det lokale næringslivet. Kommunen skal i hovedsak løse denne oppgaven som planmyndighet. Jord- og skogbrukseiendommer Modum kommune eier mange jord- og skogeiendommer som forvaltes av landbrukskontoret. Jordbrukseiendommer leies ut på langsiktige avtaler, mens kommunen selv forvalter skogene og besørger hogst. Ved vurderingen av om kommunen skal fortsette å eie jord- og skogeiendommer legger rådmannen til grunn prinsippene fra strategisk næringsplan (K-sak 18/10) om at kommunen i hovedsak skal være forvalter, mens næringsdrivende utfører verdiskapningen. Jordbruk er dermed ikke en kommunal oppgave i seg selv. Rådmannen foreslår at kommunen selger jordog skogeiendommer som ikke er tiltenkt strategisk nytte som areal til samfunnsutvikling eller som er godt egnet i et evt. framtidig makeskifte. Tidligere ble det sett som en fordel at kommunen eide skogområder som gav kommunen eierandeler i og rett til bruk av skogsbilveier. Kommunen har nå muligheter for å sikre seg tilgang til skogsbilveier eller ivareta friluftsinteresser for allmennheten gjennom lovhjemmel, uavhengig av eierskap. Rådmannen har mottatt flere henvendelser fra personer som ønsker å kjøpe jord- og skogeiendommer fra kommunen. Det har blitt henvist til prinsipiell avklaring i denne sak. Eiendommene er vurdert nærmere nedenfor. Friområder Det er i kommuneplanen lagt vekt på tilgang til friområder som et gode for innbyggerne. Friluftsloven og ulike reguleringsbestemmelser gir allmennheten tilgang til aktuelle områder. Normalt er det brukerne som skal vedlikeholde fellesområder. Ved spredt bruk av områdene av mange innbyggere kan det være hensiktsmessig at kommunen bidrar til vedlikeholdet, og også står som eier. Kommunalt eierskap medvirker dessuten til å beholde regulerte og sentrumsnære områder tilgjengelige for allmennheten på lang sikt. For noen eiendommer har kommunen fått statlige friluftslivsmidler for å erverve eiendom (eks. Søya-eiendommen, Fjellstykket på Hovlandsfjell, Steintangen badeplass). Områder som er sikret vha. statlige friluftsmidler kan ikke kommunen på et seinere tidspunkt selge. Arealer til infrastruktur Drift av infrastruktur som veier, vann og avløp er sentrale oppgaver for kommunen. Som hovedregel er kommunen hjemmelshaver til arealer for infrastruktur. Dette er avgjørende for å sikre alle tilgang til ressursene og er i tillegg hjemlet i vegloven og plan- og bygningsloven.

9 Sak 3/11 Fellesveier som brukes av noen få eiendommer skal som hovedregel eies og driftes av de tilgrensende eiendommene. Restarealer Gjennomgangen viser at kommunen er hjemmelshaver til mange restarealer etter tidligere utviklingsprosjekter, infrastrukturtiltak, utbygginger mv. Kommunen har ikke kapasitet til å vedlikeholde slike områder. Det kan være hensiktsmessig å rydde i slike arealer for å skape mer tjenlige eiendomsforhold. Rådmannen anbefaler at restarealer selges etter henvendelse fra interesserte. Som hovedregel bør arealene tillegges naboeiendommer. Kommunen skal ikke ha utgifter ved slike salg. Arealet skal selges til markedspris. FORMÅLSBYGG OG STRATEGISKE EIENDOMMER I dette kapitlet er formålsbygg og strategiske eiendommer behandlet. Kommunens boliger er behandlet i neste kapittel. Eiendommer som skal beholdes Hovedandelen av Modum kommunes eiendommer er viktige eiendommer for den kommunale oppgaveløsningen, jf. målsettingen for kommunalt eierskap. Etatene har i sin vurdering angitt at de fleste eiendommene skal beholdes slik de er i dag. Eiendommene som er opplagt viktige for daglig drift av kommunen er ikke oversendt til politisk behandling. Oversikten ligger i saken som et utrykt vedlegg. Forespørsler om salg Modum kommune har mottatt forespørsel om salg av flere av våre eiendommer: Gnr Bn r 39 Svarverud grustak 2107 m2 LNF Rådmannen s forslag Selge til tilgrensende eiendom 57 Tomter ved Frydenberg Haug gård. Avsteng, dårlig 25 stand 4224 m2 Boligområde Beholde Jord til tidligere Øderud 26 skole Haugfoss kraftstasjon 28 inntak, skogareal osv. Formål i m2 komm. plan m2 Bolig LNF, spredt m2 boligbygging Selge Selge til tilgrensende eiendom m2 LNF Beholde Merknad Mottatt forespørsel om salg Mottatt forespørsel om salg Mottatt forespørsel om salg Mottatt forespørsel om salg Mottatt forespørsel om salg Svarverud grustak er en tomt inntil Øst-Modumveien som består av skog og grusvei. Bussen snur i ytterkant av tomta. Det er også noe sandressurser på arealet. Eier av tilgrensende eiendom har vist interesse for kommunens eiendom. Rådmannen foreslår at eiendommen tilbys tilgrensende eiendom for salg ihht. takst. Det må sikres rettigheter for ferdsel over arealet.

10 Sak 3/11 Tomter ved Frydenberg: På motsatt side av Øst-Modumveien fra Frydenberg eier kommunen et areal på ca 4,2 mål. Det er i kommuneplanen avsatt til fremtidig allmennyttig formål, foreslått endret til boligområde i kommuneplan Det er ikke lagt vann og avløp helt fram. To naboeiendommer har vist interesse for arealet. Rådmannen anbefaler at kommunen beholder området inntil framtidig arealstatus er avklart, og deretter vurderer utvikling i egen regi eller salg til utbygger. Haug gård har lang historie og ble anskaffet av Modum kommune i 1930 til bruk som lærerbolig. Boligen har vært brukt som kommunal bolig i lang tid. Eiendommen står nå avstengt på grunn av dårlig standard. Jorda er utleid. Eiendommen utgjør til sammen 19,5 mål og er avsatt til fremtidig boligområde i kommuneplanen. Eiendommen er ikke regulert og mangler offentlig vann og avløp, men har verdi som fremtidig boligområde i Åmot. Formannskapet har vedtatt salg av eiendommen i F-sak 58/98 og F-sak 75/05. To takster fra 2005/06 anslo markedsverdi for eiendommen til hhv. 1,2 mill og 4 mill. Eiendommen ble annonsert med prisantydning 2,5-3 mill ved salgsfremstøt i Rådmannen mottok ikke tilfredsstillende bud på eiendommen. Kommunen mottok februar 2010 nytt bud på eiendommen fra eier av tilgrensende eiendom pålydende kr 1 mill. Flere andre har vist interesse for eiendommen. Rådmannen anbefaler at Haug gård selges i henhold til tidligere vedtak, under forutsetning av at kjøper river eller starter vesentlig oppgradering av boligen innen ett år fra overtakelse. Salg skal skje ved utlysning. Jord til skolemesterboligen til Øderud skole: Eier av den gamle lærerboligen har søkt kommunen om å kjøpe jorda som opprinnelig tilhørte eiendommen, til sammen 37 mål. Kommunen har eid eiendommen siden 1870 og bygningene ble skilt fra jorda og solgt i Jorda nær huset er i kommuneplanen avsatt til LNF-område med spredt boligbygging, men kan på grunn av jordvernhensyn og de generelle vilkårene for spredt boligbygging ikke nyttes til utbyggingsformål. Det er hører også med også tre små skogteiger til eiendommen, avsatt til LNF-område. Rådmannen foreslår at eiendommen tilbys tilgrensende eiendommer for salg til takst. Skogareal ovenfor Haugfoss øst for gamle Overnvei: Arealet er en del av gnr 128 bnr 28. Det er nylig avvirket, utgjør ca 50 mål og ligger mot nord ovenfor Haugfoss. Lett synlig fra Blaafarveværket. Rådmannen mener at kommunen bør beholde arealet. Skogarealet er med sin størrelse og tilgjengelighet godt egnet som fremtidig makeskifteareal. Strategiske eiendommer som er aktuelle for utvikling i egen regi Rådmannen foreslår at Modum kommune utvikler følgende eiendommer i egen regi:

11 Sak 3/11 Gn r Bnr mfl. Strandlinje Vikersund mfl. Modumheimen Tomtebo, akuttbolig Tomtebo, Storebo Tomtebo, Storebo Tomtebo, boliger Arbeidssenteret Fremtidig sykehjem Tjeneste PU Kulturskole Basseng, div. Boliger m Formål i kommunepla n off. bygning off. bygning off. bygning off. bygning off. bygning off. bygning Strandlinje Vikersund: Kommunestyret vedtok i sak 26/10 at lokalene i Arbeidssenteret vurderes uegnet for investering. Eiendommen har svært attraktiv beliggenhet i Vikersund. Kommunen har med tanke på helhetlig utvikling av området kjøpt begge boligene ved siden av Arbeidssenteret og har dermed en sammenhengende strandeiendom fra rådhuset til veien ved Nettbussgarasjen. Rådmannen mener at dette arealet utgjør en av Modum viktigste strategiske eiendommer. Det skal igangsettes reguleringsplanprosess i løpet av kommende kommuneplanperiode. Eiendommer ved Modumheimen: Modum kommune har systematisk ervervet eiendommer mellom Modumheimen og Eikerveien med tanke på areal til nytt sykehjem. Det gjenstår nå kun en eiendom som ikke er kommunal, gnr. 52 bnr. 58. Mer konkrete planer for utvikling av arealet vil bli vurdert på bakgrunn av Omsorgsplan Tomtebo: Området Tomtebo har en stor eiendomsmasse som benyttes av flere ulike tjenester. Boligforvalter og helse- og sosial har mange boenheter her, i tillegg til kulturskolen. Storebo har stort behov for oppgradering, jf. i F-sak 72/07 Eiendommen Tomtebo, nåværende og fremtidig bruk og utvikling, og F-sak 23/10 Lokaler kulturskole, med tilstandsrapport fra Rambøll. Kommunestyret vedtok i sak 26/10 at store investeringer i Storebo anses uaktuelt. Området må sees i sammenheng med andre brukere. Rådmannen avventer etatenes utviklingsarbeid før det tas videre initiativ for utvikling av eiendommen. Se også merknader under boligkapitlet. Eiendommer som er aktuelle for salg Rådmannen foreslår at følgende eiendommer selges. Dette er hovedsakelig ubebygde tomter og restarealer med ulike formål. Rådmannen ser ikke at kommunen har nytte at tomtene for egne tiltak. Gnr Tomt Gustadhøgda Tomt Gustadhøgda 52 Bnr 245 Orekrattet Orekrattet 4 Mælumenga 112 nord Boligtomt Geithus Tomt, støyutsatt Tomt, støyutsatt Tomt til Geithusveien Tomt til Geithusveien Tiltenkt idrettshall Rønningveien 10 Tomt 6 Kroka 1 Tomt 8 Kroka 1 Dyreberg Solborg Halltomt Sysle Tomt Steinbrulia M2 formål 860 Bolig 980 Bolig Ca 1300 Bolig boligtom 1200 t 1140 Bolig 1211 Bolig 548 Bolig 581 Bolig Næring Boligtomt Boligtomt Boligtomt Boligtomt Støyvoll planlegges bygd i 2011 Byggetomt, totalt 1100 m2 Næringstomt

12 Sak 3/ Grinden 7 skolegaard Tomta Skogteig Drolsum 1,6 mål skog langs Snarumsveien LNF 1600 LNF Skog Mulig boligtomt Tomt til hall på Sysle, gnr. 74 bnr. 165: Modum kommune kjøpte i 2007 tomt til bygging av hall på Sysle. Prosjektet ble skrinlagt høsten 2009, blant annet på grunn av kvikkleire i grunnen. Tomta er regulert til erverv. Rådmannen ser ikke at kommunen har behov for å eie tomta og anbefaler at den legges ut for salg. Skogteig Grinden - Skolegaard, gnr. 112 bnr. 7: Modum kommune har eid arealet siden Det er ikke bebyggelse på eiendommen i dag. Rådmannen foreslår at eiendommen tilbys tilgrensende eiendommer. Tomt til Snarumsveien, gnr. 150 bnr. 9: Tomt 1,6 mål inntil fylkesveien. Ligger i sone med tillatelse for enkelthus i kommuneplanen. En rekke forhold må avklares. Kan evt. selge som restareal til tilgrensende eiendom. Restarealer som kan selges: I gjennomganger er det også kommet frem at kommunen har en del restareal forskjellige steder. Dette er arealet som ikke tjener kommunale oppgaver og ikke er store nok for bygging av separate enheter: Granstad II 8 Midtskogen Renseanlegg 501 Bårud Holemoen Berget Skogly 1 Birkelund Tomt inntil Heggenveien Restareal Sporpind Nedlagt Enger renseanlegg Friområde og boligformål Areal inne på Holemoen industrifelt Veikant Geithusveien Liten tomt Kroka Areal inntil Badeveien 1255 LNF 5400 Div Restareal Restareal 540 LNF 6330 Fri Restareal Restareal Restareal Restareal med VA Restareal Vei bolig bolig bolig Listen over restarealer viser ikke samtlige arealer. Betingelser for salg Rådmannen skal gjøre nødvendige undersøkelser for hver eiendom og tar endelige beslutninger vedrørende salg for hver tomt. Tomtene kan selges til takst eller ved utlysning. Ved flere interessenter kan det lyses ut budrunde. Restarealer skal som hovedregel tillegges naboeiendom. Eiendommer som er vedtatt solgt tidligere Liste over eiendommer som er vedtatt solgt tidligere vedlegges til informasjon.

13 Sak 3/11 Gnr Bnr 112 Mælumenga 12 Nestegården 212 Mårveien Nedmarken Krokafeltet Tomt 20 Kroka 2 Tomt Løkkeveien Boligfelt Institusjon Voksenopplæringen Ny del Nedmarken næringsområde Tomteareal i Krokafeltet Boligtomt Næringstomt, ikke off. VA m Reg. formål Bolig Institusjon Bolig Erverv Bolig Bolig Næring Nestegården: Salgsprosess igangsatt gjennom megler, jf. K-sak 63/09. Mårveien: Kommunestyret vedtok salg i K-sak 28/10, når voksenopplæringen er flyttet til nye lokaler. Dette vil trolig skje våren Folkets hus: Solgt september 2010, jf. K-sak 11/07 og F-sak 14/09. Mælumenga: Trinn 1 nærmest solgt ut Kroka 3: Skal selges, jf. K-sak 57/10 Kommunens behov for nye eiendommer/formålsbygg på kort og lang sikt: I tillegg til muligheter for salg av eiendommer, har kommunen behov for å erverve areal for å møte fremtidige krav. Pr. november 2010 kjenner rådmannen til følgende behov: Lokaler til kulturskole Sykehjem Ny barnehage Vikersund behov for ca mål tomt, jf. K-sak 26/10. Pendlerparkering Hver etat må arbeide for å tilegne seg arealer til sine fremtidige behov både i forhold til kjøp av konkrete eiendommer som legges ut salg, og gjennom kommuneplanarbeid.

14 Sak 3/11 KOMMUNENS BOLIGER Gjennomgang av kommunens boliger Dette kapittel omfatter alle kommunens utleieboliger hvor det betales leie. Boligene er organisert under boligforvalter som har jobbet systematisk med kartlegging. Kommunen har som prioritert oppgave å hjelpe personer med særskilt behov for tilbud om bolig, jf. sosialtjenesteloven 3-4. Hovedtyngden av boligene tildeles av helse- og sosialetaten etter positive vedtak jfr. Forvaltningsloven 2 1. ledd bokstav a) og b). Modum kommune eier totalt ca 300 boenheter fordelt på 40 borettslagsleiligheter, 60 leiegårdsenheter inkludert ene- og flermannsboliger og 200 pleie- og omsorgsenheter. Kommunen eier også to presteboliger som ikke har forvaltningsvedtak. Kommunen plikter å holde prestebolig, jfr. kirkeloven 13. Boligforvalter har gjennomgått boligene på bakgrunn av kommunestyrets vedtak om fortsatt eierskap eller mulig salg. Behov for større tiltak er også tatt med i oversikten. For å få et bedre grunnlag for å vurdere samlet behov for boliger er det viktig at kommunen vedtar retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Kommunen vil gjennom retningslinjer få en målrettet og fleksibel bruk av boligene. Retningslinjene vil være et viktig verktøy for å avgjøre hvilke brukere som skal gis positive forvaltningsvedtak om leie av kommunal bolig, samt synliggjøre behov og etterspørsel. Over tid kan dette medvirke til at behovet for antall kommunale boliger reduseres. Retningslinjene fremmes som egen sak. Ved gjennomgang høsten 2010 har rådmannen vurdert følgende eiendommer i forhold til fortsatt eierskap eller mulig salg: Kongshaug hovedgård gnr. 142, bnr. 1 er under oppradering etter avdekking av råte, soppskade og betydelig vannlekkasje sist vinter. Uthuset er revet. Etter oppgradering vil huset være godt egnet som kommunal bolig med fire leiligheter. Eiendommen utgjør til sammen ca 312 mål og er hovedsakelig avsatt til LNF- og friområde i kommuneplan. Mye av eiendommen omfatter i tillegg arealene der det gikk ras i 2000/2001. Ved et eventuelt salg mener rådmannen at eiendommen bør selges som en helhet og ikke deles opp. Erfaringene etter forsøket med salg av Haug gård i 2007 tyder på at kommunen neppe vil få en høy pris for eiendommen. Rådmannen mener at eiendommen ikke bør selges fordi kommunen har god nytte av boligen. Skolegata 15, Teletun gnr. 95, bnr. 242: Skal rives for nybygg av tremannsbolig med opsjon på firemannsbolig ut i fra Tun-modellen. Dette skal være overgangsboliger for Skolegata bofellesskap, jf. F-sak 45/10. Haug Gård gnr.58, bnr. 25: Avstengt grunnet dårlig forfatning. Det vil være store kostnader knyttet til istandsetting av eiendommen. Det er ikke innlagt bad/toalett i eiendommen. Det har vært hærverk på eiendommen siste halvår. Det foreslås at eiendommen legges ut for salg. Rønningveien gnr. 88, bnr. 61: Tomannsbolig brant ned i Rådmannen anbefaler salg av tomta da den er ukurant for kommunens behov for nybygg og utvikling.

15 Sak 3/11 Barkveien, Skredsvik gnr. 43, bnr. 290: Eneboligen er i dag utleid, men er i dårlig forfatning. Boligen ligger i det planlagte industriområdet og rådmannen anbefaler rivning i stedet for oppgradering. Jarenveien 11 er en tomannsbolig i Vikersund med stor tomt. Teknisk etat har lager i garasje på eiendommen. Boligen er i dårlig stand, men er utleid. Dette er en gammel villa og beliggenheten er attraktiv. Rådmannen har vurdert eiendommen i forhold til salg eller riving, men vil avvente til boligbehovet er bedre kartlagt. Det kan være mulig for kommunen å etablere nye boliger på tomten. Måltrostveien, Vikerjordet gnr. 95, bnr. 179: Firemannsbolig er i dag utleid. Det står garasje for fire biler på eiendommen. Garasjene er i dårlig forfatning og rådmannen anbefaler riving. Tomtebo, gnr. 77 bnr. 29: Boligforvalter forvalter sju av de ni byggingene på Tomtebo: Lillebo, Ressursboligen, Harebo, Heddybo, Bamsebo, Furubo og Granly. Helse- og sosialetaten tilbyr tjenester i alle boligene. Akuttboligen forvaltes av helse- og sosialetaten. Storebo forvaltes av kulturskolen og rådmannskontoret. Den ulike sammensetningen av brukergrupper på Tomtebo er en utfordring for alle brukerne. Rådmannen avventer etatens arbeid for fremtidig bruk av Tomtebo. Andre boligeiendommer: Rådmannen avventer anbefaling på salg av andre boligeiendommer til retningslinjer er vedtatt og faktisk boligbehov er bedre utredet. Inntektspotensial Kommunestyret formidlet i K-sak 61/08 at man forventet at boligforvalter skulle følge opp inntektspotensialet for boligene. Inntektspotensialet på boligene er fulgt opp ved gjennomgang av samtlige husleiekontrakter. Det er innført nye rutiner for oppfølging av manglende husleieinnbetalinger. Det er foretatt transport i bostøtte fra Husbanken direkte til kommunen for flere leietakere. Det er inngått nedbetalingsavtaler. Det er begjært flere fravikelser/utkastelser, samt sikring av brukernes skyldige pengekrav hos namsmannen og i tingretten. Husleiene er indeksregulert i henhold konsumprisindeksen. Husleier på nyoppussede boliger er justert opp før innflytting for ny bruker. Det er fulgt opp viderefakturering for brukernes hærverk på boliger og ved manglende rengjøring ved utflytting. Det er søkt og innvilget tilskudd til boliger for vanskeligstilte fra Husbanken. Dette gjelder Geithusveien bofellesskap for mindreårige flyktninger og Kongshaug hovedgård. Kommunen har fått økte husleieinntekter for kjøpene av eiendommene Kapellveien 18, Røyskattbakken 7, Geithusveien 121 og Hovdeveien 1. Boligforvalter har gått til innkjøp av forvaltningsprogram for administrering av utleieforhold og eiendomsmassen til kommunen. Forvaltningsprogrammet Facilit er under gradvis innarbeiding først med Facilit utleie, dernest modulen for vedlikehold og brannbok. Programmet vil effektivisere og erstatte dagens manuelle rutiner og oppfølging. Facilit er et forsystem til kommunens regnskapsprogram og har ulike bruker- og lisenstilganger og nivåer. Programmet er tilpasset for bruk i kommuner og kan benyttes til alle kommunens eiendommer, boliger og formålsbygg og vedlikeholdsadministrering, dokumentasjon, brannbok og til systematisk sikkerhetsforvaltning.

16 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 11/9 Arkivnummer: 030 &13 Saksnr.: Utvalg 4/11 FORMANNSKAPET 4/11 Saksbehandler: Hege Fåsen Møtedato HØRING - NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune avgir høringsuttalelse til Nasjonal helse- og omsorgsplan slik det fremkommer i vedlegg 1. Vedlegg: Modum kommunes høringsutkast vedr. Nasjonal helse- og omsorgsplan, vedlegg 1 Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle, vedlegg 2 Saksopplysninger: Regjeringen la i 2009 frem Samhandlingsreformen, stortingsmelding nr. 47 ( ). Målet med reformen var å redusere sosiale helseforskjeller og at alle skulle ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Det skulle satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å begrense plager og lidelser og hindre at sykdom utviklet seg. Pasienter og brukere skulle møte mer helhetlige og koordinerte tjenester. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal vise hvordan Samhandlingsreformen skal gjennomføres. Høringsuttalelsen bygger på utkast til høringsuttalelse fra kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet gir tilslutning til vedlagte høringsuttalelse.

17 Sak 4/11 Vedlegg 1 til 11/9 Høringsuttalelse fra Modum kommune vedr. Nasjonal helse- og omsorgsplan : Folkehelse Modum kommune er av den klare oppfatning at det er for lite fokus på sammenhengen mellom god helse og fysisk aktivitet. Fokus på samfunnsrettede forebyggende tiltak støttes. Understrekningen i folkehelselovutkastet av ansvar innenfor alle samfunnsområder, og dermed for hele kommunens ansvar, er basert på dagens erkjennelse av sammenheng mellom samfunnsforhold og helse. Planutkastet nevner ikke resultatene i den flerfaglige forskningen om sammenheng mellom livserfaringer og uhelse gjennom de siste ti år. Traumatiske, overbelastende eller overgripende påkjenninger kan lede til overbeskatning av menneskets kroppslige tilpasningsevne. Denne kunnskapen må brukes i utformingen av tverrsektoriell og tverrfaglig forebyggelse. En dekkende oversikt over helsetilstanden i en befolkning gjennom epidemiologisk datagrunnlag, slik planen synes å gi løfter om er utfordrende selv om slike data kan være nyttig på en del felter. Statistikken er ofte utilstrekkelig og overholder ikke faglige krav på kommunenivå fordi tallene er så små. En samordning av folkehelsearbeid i kommunen krever ekstra ressurser, og krever i praksis ekstra finansiering for å komme i gang. Uten statlige midler er det lite håp om at planens gode føringer vil få gjennomslag. Det trengs en opptrappingsplan med midler for at folkehelse skal bli en viktig overordnet funksjon i kommunene. Fordeling av ansvar for folkehelse mellom kommune og fylkeskommune bør konkretiseres. Sosial ulikhet og helse Planutkastet understreker tydelig betydningen av strategier og universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, og som bidrar til å forhindre at mennesker faller utenfor. Planutkastet er her godt i samsvar med det som er sagt om senere tids erkjennelse av den direkte betydningen av gode oppvekstvilkår, støttende relasjoner, fravær av fysisk og psykisk vold. Her må det pekes på den negative effekt som økende egenandeler i helsetjenesten har ved å øke terskelen for legesøking for grupper med betydelig behov for tjenester. Beredskap og smittevern Målene om å styrke beredskap og smittevern krever samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, og i et strukturert interkommunalt samarbeid som muliggjør en beredskapsordning. Det anbefales at Statens engasjement ved gjennomføring av øvelser i fylkesmannens / akuttetatenes regi fortsettes og forsterkes, for at beredskapsplaner kan holdes oppdatert og aktivisert. Lokalt smittevernarbeid bør skje i nært samarbeid med fastlegene. Fastlegene er sentrale utøvere av lokalt smittevernarbeid. Utvikling og vedlikehold av dette skjer best med smittevernlegen/kommuneoverlegen som faglig leder. Sykehusstruktur Ingen lokalsykehus skal legges ned, men eventuelle endringer i fremtidig innhold gis ingen god beskrivelse. Siden det vil skje en økende spesialisering og funksjonsdeling i spesialisthelsetjenesten, vil det etter Modum kommunes oppfatning bli et sterkt press om sentralisering. Akuttfunksjoner og fødetilbud vil bli vanskelig å opprettholde på alle mindre sykehus. Det må sikres at endringer og

18 Sak 4/11 utvikling av helsetjenesten skjer styrt og i nært samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten for å ivareta et trygt og sammenhengende behandlingstilbud. Akuttmedisin Det er geografiske tilfeldigheter og forskjeller i forhold til hvilket tilbud som ytes. Større legevakter gir mer mengdetrening for legene i ulike situasjoner. Videre er dette en ordning som langt på veg bidrar til at flere kommuner har et godt bærekraftig tilbud til innbyggerne. Bilambulansetjenesten: Dagens fagarbeiderutdanning videreføres inntil man på et nasjonalt nivå har klart å skape et tilbud som tilfredsstiller etterspørselen for de ulike regionene, herunder krav om at begge på ambulansen innehar autorisasjon som ambulansearbeider Medisinsk nødmeldetjeneste: Dagens ordning der antallet AMK-sentraler går ned og sentralens nedslagsfelt øker, sees som hensiktsmessig. For å møte fremtidens utfordring og befolkningskrav bør kompetansen og kompetansekravet for AMK-personellet skjerpes og tydelig defineres som et lovkrav. Kommunal legevakt: Et nasjonalt sekssifret legevaktsnummer vil bare være hensiktsmessig dersom det medfører at telefonen blir satt direkte til den lokale legevakt. Nasjonale standarder for kompetansekrav, opplæring, journalføring, informasjon til fastlege og håndtering av prøvesvar støttes. Desentraliserte spesialisthelsetjenester Den varslede satsingen på økt desentralisering av spesialisthelsetjenesten støttes. Økt bruk av poliklinikk, dagbehandling og ny teknologi gjør at spesialhelsetjenester blir mer formålstjenelig. For å finne gode lokale løsninger for lokalmedisinske sentre, må det legges til rette for å respektere hensiktsmessige samarbeidsformer mellom helseforetak og kommuner. Finansiering av helsetjenester Planutkastet sier at de økonomiske virkemidlene i samhandlingen skal støtte målet om mer forebygging og tidlig innsats. På nåværende tidspunkt er rammene for de økonomiske virkemidlene for lite konkretisert. Det er behov for betydelig større grad av konkretisering av størrelsesorden på økonomiske virkemidler, forutsigbar opptrapping og hvordan den økonomiske pukkeleffekten og økte administrative oppgaver skal løses. Samhandling bør bygge på en omforent og eksplisitt ansvars- og oppgavedeling, og kapasitet og finansiering må være i samsvar med dette. Rus- og til dels psykiatriområdet er preget av manglende avklaring av ansvars- og oppgavedeling. En basis på nasjonalt nivå er nødvendig for å avklare samarbeidslinjene lokalt. Psykisk helse og rus De siste års store økning i antall uføre skyldes ikke en epidemi av psykisk sykdom. Det er normalt at opplevelse av svikt og konflikt i ulike livssituasjoner, herunder problemer på arbeidsplassen, ledsages av psykiske lidelse, herunder engstelse, nedstemthet, tomhet, slitenhet osv. Velferdsytelsene bygger på medisinske diagnoser og ikke på beskrivelse av belastning i sosiale relasjoner. Dette fører til at bildet av psykiatrisk sykelighet i befolkningen blir fortegnet. Arbeidet med psykiske lidelser har allerede langt større omfang i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og det er grunn til å forsterke dette ytterligere, med samtidig forsterkning av veiledning og vurdering fra spesialisthelsetjenestens side. Utdanning og rekruttering Tilgang på nok og riktig kvalifisert personale er helt avgjørende for å kunne møte helsetjenestebehovet på kort og lang sikt. Høringsgrunnlaget til ny nasjonal helse- og omsorgsplan

19 Sak 4/11 mangler en tydelig utdanningsstrategi og en konkretisering av denne. Dette er en så viktig suksessfaktor for samhandlingsreformen at kapasitetsøkning og dreining av utdanningene, slik at disse er tilpasset de nye oppgavene for kommunene, må synliggjøres i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Kvalitet og læringskultur Fokuset på lærende organisasjoner, uønskede hendelser, og systematisk kvalitetsarbeid er bra. Forbedringskunnskap og ledelse bør integreres i grunn, videre- og etterutdanning for helseprofesjonene. Utvikling av gode kvalitetsindikatorer er viktig, men svært vanskelig. Kunnskapssenterets evaluering av det eksisterende settet av norske nasjonale kvalitetsindikatorer viser at kvalitetsindikatorene fortsatt ikke er gode nok. Forsking og innovasjon Det etterlyses en langt større satsing på forskning og kunnskapsutvikling med utgangspunkt i primærhelsetjenesten, både i tilknytning til allmennmedisinske og øvrige kommunale tjenester. Det bør stimuleres til systematikk for evaluering av ulike behandlingstiltak. Kunnskap i helsetjenesten Myndighetene bør samle all informasjon som ansatte i helse og omsorg bør ha tilgang til via en portal på internett Pasientsikkerhet Arbeid for å forebygge uønskede hendelser og bedre pasientsikkerheten er en viktig del av kvalitetsarbeidet i helsetjenesten, og kunnskap om dette bør inn i grunn og videreutdanning. Meldesystemer må være uavhengig av sanksjonssystemer, og være innrettet mot læring og forbedring av tjenestene. Det må pekes på at den sentrale enheten for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret til nå har hatt lite fokus på kommunehelsetjenesten. Mye tyder på at den største enkeltrisikofaktoren i overgangen mellom nivåene (sykehusene, fastlegene, pleie-og-omsorgstjenestene inkludert sykehjemmene) er manglende overensstemmelse mellom medikasjonslistene de forskjellige stedene. Det er viktig at avstemming av legemiddellister er et hovedsatsingsområde i pasientsikkerhetskampanjen. IKT, e-helse og personvern Mange av utfordringene her er økonomiske tunge investeringer av maskinvare og programmer, samt opplæring av helsepersonell. Infrastruktur for IKT bør være nasjonalt finansiert. Legemidler og legemiddelbruk Det er grunn til å uttrykke bekymring rundt forholdene med feil medisinering, og manglende informasjon som sikrer riktig medisinering fra lege til pasient. Beskrivelse av dagens situasjon er således godt beskrevet. Virkemidler sees i sammenheng med situasjonsbeskrivelse og mål for perioden. Legetjenester i kommunene. Det utdannes i Norge i underkant av 1000 nye leger årlig. Dertil kommer et ukjent antall hundretalls legeutdannede nordmenn fra utenlandske universiteter, i tillegg til innvandringen av ferdige utdannede leger fra andre land. Mange av disse vil søke seg til arenaen for kommunehelsetjenester. Samhandlingsreformen angir at fastleger bør kunne utvide sitt handlingsområde i retning av forbyggende medisin, og andre, lokalt prioriterte, oppgaver som for eksempel, ved skoler, helsestasjoner, og sykehjem. Incentiver for å dreie utviklingen i denne retning blir viktige. En legedekning som gir en gjennomsnittlig listestørrelse på 1000 personer for leger som ønsker full stilling synes som en fornuftig målsetning.

20 Sak 4/11 Kommunene etterlyser større formell bakgrunn for styring av primærhelsetjenestene samtidig som fastlegenes status som frie, selvstendige yrkesutøvere skal videreføres. Dette forutsetter godt tilpassede avtaletekster mellom partene, legene og kommunene. Bedret styring av fastlegene bør skje gjennom å vektlegge kommunal organisasjonsutvikling og ledelseskompetanse. Forslaget om å stille nasjonale kvalitets- og funksjonskrav til fastlegepraksis er utfordrende, og bør på hensiktsmessig måte kunne supplere avtaleverket, uten at det berøver kommunenes formelle ansvar for, og styring med, den lokale primærhelsetjeneste. Styrking av legetjenestene ved sykehjemmene synes riktig. Dersom kommunene skal bygge opp evnen til å ta imot innleggelser på øyeblikkelig hjelp basis, enten på sykehjem eller lokalmedisinske sentra, vil dette kreve økning av lokal kapasitet og kompetanse for mange kommuner. Rehabilitering og habilitering Avsnittet om rehabilitering og habilitering er foreløpig og meget generelt i beskrivelsen av økt ansvar til kommunene i samhandlingsreformen. Avklaring av faglig oppgavedeling er vesentlig for planlegging av forsterket tilbud i kommunene. Det savnes også forslag om hvordan denne avklaringen kan skje. Private rehabiliteringsinstitusjoner med døgnopphold for selvhjulpne pasienter utfører i mange tilfelle tjenester som vil måtte falle inn under kommunehelsetjenestens ansvar. Et kommunalt tilbud hvor pasienten kan bo hjemme vil være mer kostnadseffektivt, samtidig som tilbudet gis nær tjenestene som skal følge opp over tid. Området er særlig aktuelt for veiledning fra spesialisthelsetjenesten, og det bør legges vekt på ambulerende tilbud ut i kommunene. Tannhelsetjenesten Målene for tannhelsetjenesten er uklare. Det etterlyses en mer konkret og målbar plan, slik at dette kan måles og evalueres på en god måte. Virkemidlene vurderes som konkrete og gjennomførbare. Likevel fremheves det at om man skal utjevne sosiale ulikheter i forhold til tannhelse bør egenandelsystemet vurderes i forhold til inntektsgradering. Alle private utøvere må pålegges en standardisert rapportering til helsemyndighet, slik at et bedre grunnlag for kommende helsetjenester kan vurderes. Pasientforløp og brukermedvirkning Plikt for helsepersonell til å delta i arbeidet med individuell plan støttes

21 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: 11/4 Arkivnummer: 030 &13 Saksnr.: Utvalg 5/11 FORMANNSKAPET 5/11 Saksbehandler: Hege Fåsen Møtedato HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSEOG OMSORGSTJENESTER RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune avgir høringsuttalelse til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester slik det fremkommer i vedlegg 1. Vedlegg: Høringsuttalelse fra Modum kommune, vedlegg 1 Utkast til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, vedlegg 2 Saksopplysninger: I St. meld. nr. 47 ( ) er det presentert enkelte grep og overordnede prinsipper som i følge departementet skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Departementet oppsummerer Samhandlingsreformens mål i hovedsak slik: Å angi rammene for en ny kommunerolle kommunenes oppgaver skal tydeliggjøres Økt innsats på folkehelse og forebygging Bedre legetjeneste i kommunene Understøtte en klarere pasientrolle/helhetlig pasientforløp Legge til rette for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste 6. Legge til rette for at spesialisthelsetjenesten kan utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Lovgivning er ett av flere virkemidler som skal støtte opp under disse målsettingene. Lovforslaget til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester innebærer en tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås presisert at kommunen må planlegge, organisere, gjennomføre, overvåke, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er i samsvar med lov og forskrift. Skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves og helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter denne loven. Pasient- og brukerrettigheter videreføres, men samles i pasientrettighetsloven. Lovforslaget legger økt fokus på kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Departementet foreslår å innføre lovbestemte krav om at det skal drives systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten.

22 Sak 5/11 Det foreslås å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak. Høringsfristen er satt til 18. januar Høringsuttalelsen bygger på utkast til saksframlegg fra kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. KS for Buskerud, Telemark og Vestfold har også utabeidet utkast til høringsuttalelse. Momenter fra denne uttalelsen er tatt med under enkelte av bestemmelsene. Vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet gir tilslutning til vedlagte høringsuttalelse. Vedlegg 1 til 11/4

23 Sak 5/11 Høringsuttalelse fra Modum kommune Utkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lovforslaget gir muligheter for en styrket, likeverdig og bedre koordinert helsetjeneste. Det vil være arbeidet med den videre utformingen av virkemidler som vil være avgjørende i hvilken grad Samhandlingsreformen blir vellykket sett i forhold til de målene som er fastsatt. I det videre arbeidet må kommunene tas aktivt med. I det følgende vil ulike elementer i lovforslaget kommenteres. Formål, virkeområde og definisjoner (kap. 1) Lovutkastes definisjon av kvalitet, 1 3 e, synes lite konkret. Her bør man heller benytte kjente formuleringer som de som finnes i ISO 9000:2000 hvor tjenester skal være o Virkningsfulle o Trygge og sikre o Involvere brukere og gir dem innflytelse o Samordnet og preget av kontinuitet o Utnytter ressursene på en god måte o Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Kommunenes ansvar (kap. 3) Verken i lov eller i høringsnotatet er rolle og ansvarsfordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tydelig nok beskrevet. Det erkjennes at den medisinskfaglige utviklingen og til dels lokale forhold medfører at denne rolle- og ansvarsfordelingen ikke kan være statisk eller rigid, og vil være under kontinuerlig utvikling. Allikevel må det være en større grad av tydeliggjøring av ansvar og roller før en ny finansieringsordning iverksettes. Dette må gjøres av statlige og kommunale myndigheter i felleskap. Det bør vurderes å opprette et nasjonalt uavhengig tvisteorgan som kan vurdere ansvar og rollefordeling ved prinsipiell uenighet mellom kommunale og statlige myndigheter. Organet bør ha beslutningsmyndighet. Det er vanskelig å måle effekten av helsefremmende og forebyggende arbeid. Derfor vil det være nødvendig, i dialog med kommunene, å komme frem til kriterier for å måle helsefremmende og forebyggende arbeid. Prinsipper for dette bør innarbeides i folkehelseloven. Det forutsettes at dersom det lovfestes at kommunen skal sørge for tilbud på døgnbasis til pasienter med behov for umiddelbar helsehjelp ( 3-5) vil en slik lovfesting bli supplert med en bestemmelse om at kommunen vil kunne oppfylle plikten ved å inngå avtale med andre kommuner eller helseforetak. Et døgnkontinuerlig øyeblikkelig-hjelp tilbud vil være avhengig av fysiske fasiliteter, kompetanse og økonomi. En lovmessig plikt for kommunene vil sette enkelte kommuner i en umulig situasjon, samt at halvveis løsninger vil kunne sette brukeres liv og helse i fare. En lovmessig plikt vil kreve at staten fullfinansierer kostnadene knyttet til et slikt tilbud. Det skal alltid være en konkret vurdering av den enkelte pasients lidelse og behov som skal være avgjørende for helsehjelpen som gis. Ressurskrevende brukere i kommunene har krevd større og større ressurser av kommunens budsjetter. Deler av denne økningen har blitt kompensert gjennom statlige tilskudd. Ordningen i seg selv oppleves som svært tidkrevende og byråkratisk. Det bør utarbeides kriterier for hvem som skal gå inn under ordningen, og denne bør så fullfinansieres fra statens side. Aldersgrensene som gjelder for ordningen bør fjernes. Kommunene har store utfordringer i forhold til å klare å gi et kvalitativt godt nok tilbud til mennesker med psykiske lidelser og til rusavhengige. Hovedårsaken til dette ligger i knappe