Kvardagsrehabilitering - ein bit i puslespelet

Transkript

1 Kvardagsrehabilitering - ein bit i puslespelet Fagdag i Kvardagsrehabilitering Magni Håvardstun Interkommunalt samhandlingsprosjekt

2 Samarbeid i Sunnfjord og Ytre Sogn Agenda for innlegget Samhandlingsreforma som retningsreform Interkommunalt samhandlingsprosjekt i Sunnfjord og ytre Sogn Rehabilitering som eitt av delprosjekta Effekt av økonomiske verkemiddel Utfordringsbildet i kommunane Moglegheiter innan rehabiliteringsområdet Statlege føringar og lovfesta krav Krav til nye/endra tilnærmingsmåtar Kommunal rehabilitering eit breidt spekter Status i kommunane Vegen vidare

3 Samarbeid i Sunnfjord og Ytre Sogn Samhandlingsreforma ei retningsreform Den demografiske utviklinga truar samfunnet si økonomiske bereevne Større del av helsetenestene skal bli ytt i kommunane Ivareta heile spennet frå førebygging til oppbygging av døgnplassar for å unngå sjukehusinnleggelsar Krav til systematisk arbeid med helsefremjande og førebyggjande tiltak i og utanfor helsetenesta Likestilling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta Behov for betre koordinerte tenester Utviklingsperspektiv

4 Interkommunalt samhandlingsprosjekt mellom 12 kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn, samt Helse Førde Prosjektorganisering Styringsgruppe, Prosjektgruppe,Arbeidsgrupper Oppstart 2009 planlegging og etableringsfase Prosjektleiarar/medarbeidarar tilsette våren 2011 Anna informasjon Befolkningsgrunnlag pr : Køyretid mellom dei mest perifere kommunane: frå 3 5 timar Køyretid til Førde frå dei mest perifere kommunane: frå 0,4 3,15 t

5 Oppdeling i delprosjekt Delprosjekt koordinering Delprosjekt førebygging Oppstart av interkommunal avdeling for miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving pr Delprosjekt rehabilitering (denne presentasjonen) o Utvida rehabiliteringsperspektiv, inkl økonomiske insentiv i samhandlingsreforma o Målgruppe: Vaksne og eldre o Vidare oppdeling 2012/2013 Kommunal plikt for ØH-døgn frå Rehabilitering og utviklingsperspektivet

6 Samarbeid Sunnfjord og Ytre Sogn «Delprosjekt rehabilitering» med utgangspunkt i samhandlingsreforma Hovudoppgåver Kartlegge kommunane sin status kytt til endringane i samhandlingsreforma Motivere, støtte og bevisstgjere kommunane til å ta fatt på utfordringar knytt til reforma lokalt Avklare moglege interkommunale samhandlingsområde og tiltak, inkl avklaring med Helse Førde Kompetanseheving gjennom deling og fornying av eksisterande kunnskap

7 Metodeval og forankring Kartlegging Kommunesamlingar Alle 12, oppdelt i geografiske kommunegrupper, individuelt Leiarforankring Lokale arbeidsgrupper Ny kunnskap Deling av kunnskap Prosjektrapportar Kommunal evaluering av prosjekta Politisk og administrativ forankring

8 Prosjektrapport med det kommunale utfordringsbildet knytt til insentiva i Samhandlingsreforma, våren 2012 Usikkerheit i høve effekten på tenestetilbodet lokalt Stor vilje til å ville løyse oppgavene sjølve, men usikre på eiga evna og smertegrense Vi gjorde ting ulikt - behov for deling av kunnskap og erfaring lokalt og interkommunalt Usikkerheit i høve behov for å etablere interkommunale strukturar som t.d. interkommunale rehabiliteringssengar Mangelfull kunnskap om, og prioritering av, rehabiliteringsområdet, både når det gjaldt kompetanse og kapasitet

9 Behov for betre og meir målretta interndialog og tverrfagleg tilnærming knytt til førebyggande tiltak og rehabilitering interndialog, samhandling, involvering og koordinering mellom omsorg, rehabilitering og fastlegane dialog med Helse Førde i rett tid plan og prioritering knytt kompetanseheving tverrsektorielt planarbeid Behov for rell prioritering av målretta kommunal rehab. utviding og differensiering av rehab.begrepet på kommunenivå

10 Verkemiddel i Samhandlingsreforma; Status Utskrivingsklare pasientar 2013 Kommunane klarer i all hovudsak å ta imot frå 1. dag Uønskt effekt (?) Det meste av fokus og ressursbruk i kommunane har gått/går med til dette! Mest akuttpleiefokus - begrensa reelt rehabiliteringfokus

11 Verkemiddel i Samhandlingsreforma; Status Medfinansiering 2013 Over/underskot varierer; frå månad til månad frå år til år Innlegging/tilvising i sjukhus er legestyrt avgrensa kommunale styringsmoglegheiter Verkemiddelet har ikkje gjeve ønska effekt knytt til rehabiliteringsfeltet. (Meir spissa økonomiske verkemiddel knytt til rehabiliteringsfeltet vert no vurdert sentralt endå uklart kva/korleis )

12 Samarbeid Sunnfjord og Ytre Sogn MEN: Utfordringane som Samhandlingreforma byggjer på handlar om så mykje meir enn Utskrivingsklare pasientar og Medfinansiering Tiltak som heng saman, og er tilpassa brukar sine behov og totalsituasjon Førebyggande fokus Ei meir berekraftig samfunnsutvikling

13 Utfordring hos oss i forhold til rehab.området Event. etablering av interkommunale rehabiliteringssengar vil kunne gje fleire uheldige konsekvensar Geografi og demografi i regionen vår er ei utfordringar knytt til prinsippet om nærleik Får ikkje ta ut motivasjons- og forbetringspotensialet som ligg i å vere i heimemiljøet Kostnadsbildet (kost/nytte)? Uklart omfang og kven målgruppa er? Fare for for spesialisert rehabilitering? Kan stå i fare for å miste lokal kompetanse? Feil fokus i forhold til ei berekraftig utvikling lokalt?

14 Slik stoda er no, så synest kommunane å få størst effekt/gevinst av Auke fokuset og ressursbruk på førebyggjande og rehabiliterande tilnærming lokalt Tverrfagleg involvering og vedtaksprosessar Styrkje leiinga, både kapasitet og kompetanse Motivasjonsarbeid knytt til endring av etablerte handlingsmønster Betre tverrfagleg samhandling internt og i høve Helse Førde, inkl meir ambulante tenester PRIORITERE REHAB.KOMPETANSE OG KAPASITET FOKUS PÅ ENDRINGS- OG UTVIKLINGSARBEID

15 Statlege føringar og økonomiske insentiv i høve kommunal rehabilitering Lovfesta krav om oppretting av koordinerande eining Rapport IS ansvarsavklaringsrapporten Prosjektmidlar knytt til Kvardagsrehabilitering i 2013 Ingen nye midlar

16 Nærare om krav om oppretting av Koordinerande eining (KE) Erfaring frå kommunane: Har fokus på struktur - seier ikkje noko om krav til tilnærmingsmetodikk Tar opp i seg berre delar av det som er utfordringa innan rehabiliteringsområdet Har mest fokus på dei kompliserte og yngre brukarane

17 Nærare om Ansvarsavklaringsrapporten (IS 1947) utfrå ein kommuneståstad Ein god start, men bør utviklast vidare for å ta inn over seg at kommunal rehabilitering femnar eit vidt spekter kunne ta inn over seg meir berekraftige tilnærmingsmåtar innan rehabilitering i kommunane òg for å få auka fokus på ressurs- og meistringstenking og tidleg intervensjon bli eit forankra, forpliktande og levande dokument! (særtrekket ved rehabiliteringsområdet er at det ikkje er statisk ) sikre likeverd mellom kommunar og foretaka gjennom gjensidig respekt, involvering og fellesforståing kunne bli tilpassa lokale forhold

18 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Auka innsikt gjennom prosjektfasen: Kommunal rehabilitering i forhold til målgruppa Ulike tilnærmingsnivå og omfang Kan vere flytande overgangar til spesialisert rehabilitering Klare tangeringspunkt med LMS og førebygging Er tett vevd inn i tilboda i omsorgstenestene Involvering av fastlegar og sjukeheimslegar er avgjerande Best mogleg effekt av rehabiliteringa føreset at brukar vert sett i sentrum, samt at det vert meir målretta involvering og samhandling mellom ulike fagressursar til rett tid og i rett omfang

19 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn «Omsorgskrisen blir ikke skapt av eldrebølgen. Den blir skapt av at vi ikke ser for oss at omsorg kan gjøres annerledes enn i dag» Kåre Hagen

20 Krev nytt tankesett og ny arbeidsform Tidleg rehab./kvardagsrehabilitering fokus på det som er viktig for brukar fokus på brukar sine ressursar og meistringsevne systematisk og målretta oppfølging og evaluering prioritering; inklusjons- og eksklusjonskriterer

21 Tidleg rehab./kvardagsrehabilitering Frå pleie og omsorg til rehabilitering med brei involvering Paradigmeskifte Frå Lengst mogleg i EIGEN HEIM Til Lengst mogleg AKTIV I EIGE LIV Fokus Forskyve og forkorte behovet for hjelp Utsetje og forkorte behovet for hjelp

22 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Viktige moment i «Kvardagsrehabilitering» Frå langvarig og permanent hjelp til kvardagsrehabilitering. Auka innsats i tidleg fase for å bli sjølvhjelpte. Tidsavgrensa Samfunnsperspektivet: Tilrettelegge samfunnet slik at vi er i stand til å ta ansvar for eigne liv lengre. Tverretatleg samhandling og planarbeid Leiing sentralt. Styring av ressursar dit behovet er. Krev fleksibilitet og endringsvilje. Informasjon og involvering av politikarar og innbyggjarar

23 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn MEN 1 rehabilitering i kommunen knytt til målgruppa er også Rehabilitering/opptrening hos privatpraktiserande fysioterapeut «Tradisjonell» rehabilitering i heimen Rehabilitering/opptrening på/i tilpassa kommunal treningsarena Rehabilitering i kommunal institusjon

24 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn MEN 2 Spørsmålet er om vi hittil har tenkt for snevert om bruk av rehabiliteringsmetodikk og verkemiddel burde vi brukt det i høve langt fleire/heile PLO-området?? Svaret truleg JA!!

25 Påstand: For utviklinga innan rehabiliteringsområdet i kommunane, så er det uheldig at det vert krav om etablering av kommunalt ØH-tilbod innan ! Akuttfokus og rehabilitering er heilt ulike i høve tidshorisont i høve effekt av tiltak tilnærmingsmetode krav til tverrfaglegheit, samhandling og koordinering over tid moglegheiter for brukarinnvolvering samfunnsperspektivet Når akuttfokuset konkurrerer med rehabiliteringsfokuset, så vil akuttfokuset vinne!

26 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Kva viser bildet i dei 12 kommunane våren 2013? Stor kompleksitet Stort driftstrykk Manglande kapasitet Svært utfordrande for kommunane å dreie fokuset over mot meir førebyggjande og rehabiliterande tilnærming dette krev prioritering av fokus og at det vert sett av tid! Kommunane manglar rehabiliterings kompetanse og kapasitet eit spørsmål om økonomi/prioritering

27 Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Vegen vidare for kommunane: For å gjere god, målretta og differensiert rehabilitering krev det at kommunen utviklar og byggjer opp kapasitet, kompetanse, system og kultur for: Målretta brukarmedverknad Målretta tverrfagleg involvering Målretta vurdering, tiltak og evaluering Målretta prioritering av kompetanse og kapasitet Leiarforankring og leiarutøving Utviklings- og endringsarbeid

28 Vi har mange utfordringar framfor oss, men vi er på rett veg! Men: Det er ein god start å «snakke om det» i fellesfora, for vi «eig» utfordringane i lag!

29 Kun eitt reelt val: Denne vegen kan vi berre gå vidare i lag! Lykke til