Vedlegg 1. Rapport om Delprosjekt rehabilitering - rehabilitering, lokalmedisinske tenester og læring- og meistringsfunksjonar i kommunane.

Transkript

1 Vidareføring av interkommunalt prosjektsamarbeid knytt til lokalmedisinske tenester, inkl. akutt-tilbod, rehabilitering og lærings- og meistringsfunksjonar Vedlegg 1. Rapport om Delprosjekt rehabilitering - rehabilitering, lokalmedisinske tenester og læring- og meistringsfunksjonar i kommunane. BAKGRUNN FOR SAKA For å nå målsettingane i St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreforma Rett behandling på rett stad til rett tid, er det etablert eit interkommunalt prosjektsamarbeid mellom kommunane i SIS (Jølster, Naustdal, Førde, Gaular og Flora), HAFS (Fjaler, Hyllestad, Askvoll og Solund) og Balestrand, Høyanger og Bremanger. Prosjektet er organisert slik: Organ Kven deltek Styringsgruppe Ordførarane i dei samarbeidande kommunane Helse Førde v/ utviklingsdirektør Prosjektgruppe Arve Helle, ordførar Fjaler kommune Håkon Myrvang, ordførar Naustdal kommune Håkon Fimland, kommunalsjef Førde kommune Jan Helge Dale, kommuneoverlege Flora kommune Kjell Idar Dvergsdal, helse- og sosialsjef Gaular kommune Arvid Eide, leiande fysioterapeut Fjaler kommune Arve Varden, rådmann Høyanger kommune Randi Ytrehus, kommunalsjef Bremanger kommune Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Prosjektmedarbeidarane Elisabeth Aven, Magni Håvardstun og Øystein Høyvik. Prosjektmedarbeidarar Elisabeth Aven, 100% engasjement, Førebygging Magni Håvardstun, 100% engasjement, Rehabilitering Øystein Høyvik, 50% engasjement, Koordinering Arbeidsgrupper Tilsette i og mellom kommunar Representantar frå dei tilsette og brukarane sine organisasjonar Andre ved behov Referansegrupper Brukarutvalet i Helse Førde Kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne og Eldrerådet i den enkelte kommune Andre ved behov Prosjektsamarbeidet har sett fokus på fagområda koordinering, førebygging og rehabilitering, og det er utarbeidd delprosjekt for kvart av fagområda. Denne saka gjeld delprosjekt Rehabilitering og Koordinering. Det vart tidleg i prosjektfasen avklart at dette prosjektet i tillegg til rehabilitering også omhandlar lokalmedisinske tenester, inkl. akutt-tilbod og lærings- og meistringstenester. Kartlegginga har sett fokus på status innan fagområda, samt organisering og samhandling

2 innan pleie- og omsorgs-, rehabiliterings- og legetenester i kommunane. Dei prosjekttilsette har òg informert om og rettleia kommunane i høve Samhandlingsreforma. Nytt lovverk Samhandlingsreforma saman med ny Helse- og omsorgstenestelov gjev kommunane ansvar for fleire oppgåver innan helsetenestene, inkl. førebyggande helsearbeid. Målet er òg å få ulike ledd i helsetenesta til å samhandle betre, og tenestene skal flyttast nærare der folk bur, samt at brukarmedverknad skal ha sterkare fokus. Nye forskrifter, økonomiske insentiv og verkemiddel, samt krav om inngåing av gjensidig forpliktande samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, skal støtte opp om endringane. Kommunane må førebu eigne organisasjonar til å handtere dei endringar som Samhandlingsreforma legg opp til. Dei første av fleire virkemidla i Samhandlingsreforma starta ; kommunal medfinansiering ved innlegging i sjukehus for utvalde område betaling for utskrivingsklare pasientar frå dag 1 Dei økonomiske verkemidla knytt til desse endringane er årlege rammeoverføringar til kommunane. Tilsvarande får kommunane krav om månadleg akontoinnbetaling for 20 % av utgiftene ved innlegging i sjukehus, bygd på erfaringstal frå føregåande år, og med årsvis avrekning. Kommunane må elles betale kr 4000 pr døgn om ein ikkje tek imot dei pasientane som sjukehuset har definert som utskrivingsklare. Som ein del av styringsmoglegheitene for kommunane, så skal Helsedirektoratet utarbeide statistikkar for kommunane knytt til innleggingspraksis, og tilsvarande vil Helse Førde utarbeide statistikkar for kommunane sin praksis knytt til utskrivingsklare pasientar. Frå får kommunane også ansvar for å ha oppretta døgntilbod for akutthjelp i høve problemstillingar som der dette er medisinskfagleg forsvarleg. Dette tilbodet skal setjast i gong gradvis med oppstart av statlege økonomiske verkemiddel i perioden , etter søknad. Sentrale myndigheiter har erkjent at dei ulike delar av landet har ulike typar utfordringar knytt til dei endringsbehova som Samhandlingsreforma gjev. Staten har difor valt å stimulere og motivere til lokalt utviklingsarbeidet med økonomiske tilskot til interkommunale prosjekt som støttar opp om naudsynte endrings- og utviklingsprosessar. Dette prosjektet har såleis fått tildelt slike midlar etter søknad både i 2010 og Fylkesmannen har tilsvarande tilkjent prosjektet midlar både i 2010 og no i februar 2012.

3 Oppsummering og konklusjon av kartlegging av rehabilitering, lokalmedisinske tenester og lærings- og meistringsfunksjonar i samarbeidskommunane. Tilbakemeldingane frå kommunane er at dei nye lovene og forskriftene gjev dei store utfordringar, og det er generelt stor usikkerheit når det gjeld kva effekt reforma vil ha på det kommunale tenestetilbodet. Det er samstundes stor vilje til å ville løyse dei nye oppgåvene i eigne kommunar. Men kommunane er usikre på eiga evne og eiga smertegrense knytt til økonomi, personalkapasitet- og kompetanse, rekrutteringsmoglegheiter, og kapasitet og moglegheiter knytt til institusjonsplassar og tilpassa omsorgsbustader. Eit berande element i Samhandlingsreforma er at tenestene skal bli betre og ytast nærare brukarane ute i kommunane. Det vil difor vere mest tenleg å fokusere på å byggje opp noko meir kompetanse og kapasitet lokalt i første omgang. I tillegg må kommunane lage system på og få oversikt over kva effekt endringane gjev den enkelte kommune i Gjennom denne systematiseringa vil kommunane stå betre rusta til å avklare kva nivå på tenestetilbodet som er mogleg og fagleg forsvarleg å handtere sjølv, og kva ein må samarbeide tettare med andre kommunar og Helse Førde om. Eit anna og svært viktig element er at vi gjennom kartlegginga i prosjektet og statistikkar frå KOSTRA og Helse Førde, ser at kommunane organiserer seg og handlar ulikt. Dette er viktig kunnskap og erfaring som vi bør dele med og lære av kvarandre, både for å auke kvaliteten og utvikle ein felles fagleg «best practice», men òg for å drive meir fagleg og økonomisk driftseffektivt. Kommunane gjev òg sjølve tilbakemelding på at dei ønskjer og har behov for å danne interkommunale kompetanse- og læringsnettverk som kan støtte opp om dette utviklingsarbeidet. Eit slikt nettverk vil også gjere at kommunane står meir samla i forhold til dialog og naudsynt utviklingsarbeid knytt til Helse Førde. Kommunane er førebels usikre i høve behovet for interkommunalt samarbeid og event. oppbygging av eit lokalmedisinsk senter som har økonomisk berekraft. Dette vert forsterka av at dei økonomiske verkemidla som skal støtte opp om endringane er marginale, og at ein har avgrensa moglegheiter til å styre dette. Når det gjeld etablering av interkommunalt tilbod innan rehabilitering og etterbehandling, så er kommunane usikre på effekten av endringane i Samhandlingsreforma. Dette skuldast òg at ansvars- og oppgåvefordelinga mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta framleis er uavklara knytt til rehabiliteringsfeltet. Kartlegginga viser at oppbygging av noko meir lokal kapasitet og kompetanse er heilt naudsynt i regionen vår. Kommunane har pr d.d. ikkje fått auka midlar for å ta ansvar for den meir intensive rehabiliteringa, så difor vert tilrådinga frå prosjektet at kommunane brukar noko meir tid på å systematisere erfaringar. Dette òg for å avklare omfang og kva grupper, og kva nivå som er fagleg og økonomisk forsvarleg. Eit godt samarbeid med Helse Førde i høve oppgåve og ansvarsavklaring knytt opp mot tydelegare avklaringar frå sentralt hald, vert også heilt avgjerande i denne prosessen framover. I forhold til akutt-tilbod og observasjonsplassar, så krev dette eit vidare utgreiingsarbeid knytt til fagleg forsvarlege moglegheiter og økonomisk driftseffektive løysingar, lokalt og event. interkommunalt. For dei 9 kommunane i samarbeidet som òg er med i det interkommunale legevaktsamarbeidet, SYS IKL, så må det gjerast eit utgreiings- og avklaringsarbeid av organiseringa av SYS IKL som støttar opp om dei nye utfordringane i Samhandlingsreforma.

4 Då plikta til kommunane om å få dette tilbod på plass gjeld først frå , så vert rådet at ein brukar dette året (2012) til å gjere seg systematiske erfaringar og vurderingar knytt til denne problemstillinga, og gjer ei samla evaluering av dette vinteren/våren Legane er ei sentral gruppe i høve moglegheitene i Samhandlingsreforma, så god og målretta dialog mellom legar og omsorgs- og rehabiliteringstilsette i kommunane vert heilt avgjerande framover. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege- og omsorgs/ rehabiliteringstenester er eit viktig verkemiddel i høve dette, men er berre på plass i 1 av dei 12 kommunane. Denne problemstillinga er spelt inn frå prosjektet både til SYS IKT og til ei overordna gruppe for heile Sogn og Fjordane som har fått eit overordna mandat knytt til denne utfordringa m.fl.. Denne gruppa ser òg på eit anna viktig verkemiddel som er elektronisk meldingsutveksling knytt til helsefagdokumentasjon mellom Helse Førde og kommunane. Dette er eit arbeid som òg føreset eit utviklings- og standardiseringarbeid frå sentrale myndigheiter, og vil truleg ta noko tid for det er avklara. Det er behov for betre og meir målretta dialog i rett tid med Helse Førde knytt til innlegging og utskriving, og gjennom gjensidig avviksmelding og læring av avvik. Prosjektgruppa har på bakgrunn av ei felles kommunesamling gjeve innspel til ei gruppe på fylkesnivå (Helse Førde og KS) som har jobba med å utarbeide delavtale knytt til utskriving. Prosjektgruppa har også gjeve innspel knytt til overordna rammeavtale mellom kommunane og Helse Førde. Frå liknande prosjekt har ein fått tilbakemelding og råd om at dette utviklings- og endringsarbeidet tar tid, og dette vert forsterka av at kommunane er usikre og at effekten av rammeføresetnadane framleis er så uklare. Ikkje minst gjeld dette i forhold til at det er manglande reelle økonomiske verkemiddel pr. d.d. Det vert vidare frå desse prosjekta og frå sentrale ressurspersonar vist til at det tar minst 2 3 år for kommunane å komme opp på ein felles plattform i forhold til desse problemstillingane, og at det i den perioden må jobbast analytisk, prosess- og målretta. Dette er heilt naudsynt for å få gode avgjerdsprosessar og vedtak som står seg over tid, og som er fagleg forsvarlege og moglege, og økonomisk berekraftige. Prosjektet har i tillegg teke på seg prosjektleiaransvaret for eit Hospiteringsprosjekt mellom kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde i regi av KS. Til dette har ein fått midlar frå Helsedirektoratet. Målet med prosjektet er å avklare og tilrettelegge for utprøving av ei gjensidig hospiteringsordning mellom kommunane og Helse Førde. Prosjektgruppa si tilråding På bakgrunn av kartlegging av fagfelta, faglege og økonomiske vurderingar, så gjev prosjektgruppa følgjande tilråding: Grunnlaget for å ta avgjerd i høve oppstart av lokalmedisinsk tenester er ikkje godt nok pr dags dato. Rådet vert difor at prosjektperioden vert utvida med 1 år frå til , at prosjektgruppa tilset 2 x 100 % stillingar, inklusiv prosjektet til KS

5 Dette for å vinne naudsynt erfaring og for å ta på alvor intensjonane i Samhandlingsreforma, og støtte opp om utfordringane og utviklingsarbeidet kommunane sjølve må ta tak i, samt gjere kommunane til ein betre samhandlingspart med Helse Førde. Det vidare arbeidet inneber også støtte til arbeidet med å avklare kva som er fagleg mogleg og forsvarleg, samt driftseffektivt å etablere lokalt, og kva som event må organiserast i eit interkommunalt samarbeid, event. i samarbeid med Helse Førde. Grunngjevinga for å ha 2 stillingar i prosjektet, er at kompleksiteten og vanskegraden er stor innan desse områda. Ein treng difor å kvalitetssikre prosessar og oppgåver tett og i ein fortløpande dialog, samt at ein med 2 stillingar får ein breiare og meir samansett kompetanse inn i prosjektet. Mandatet til prosjektet vert: å utgreie og avklare lokalmedisinske tenester, rehabilitering og lærings- og meistringsfunksjonar, kommunalt, interkommunalt og i samarbeid med Helse Førde å utgreie og avklare behov knytt til kommunal plikt om døgntilbod for akuttplassar å støtte kommunane i naudsynt utviklingsarbeid å tilrettelegge utprøving av hospiteringsordning mellom kommunane og Helse Førde (KS-prosjektet) Mål og tiltak i prosjektet Utarbeide system for, organisere og gjennomføre felles evaluering våren 2013 knytt til dei nye utfordringane som ligg i Samhandlingsreforma, i tett samarbeid med kommunane Utarbeide felles saksutgreiingar Støtte opp om utviklings- og avklaringsarbeid knytt til plikta kommunane har til oppretting av akuttplassar med døgntilbod innan , inkl. avklaring med SYS IKL, og utarbeiding av søknader til sentrale styresmakter i høve økonomiske tilskot Støtte til kommunane i høve oppfølging av samarbeidsavtaler med Helse Førde, og utvikling av naudsynte prosedyrar Bidra til avklaring av kva lærings- og meistringsfunksjonar som bør ligge i kommunane og interkommunalt, og kva Helse Førde bør hjelpe kommunane med, og kva dei framleis bør ta ansvar for Bidra til utvikling av dei kommunale tenestene innan rehabilitering og avklare oppgåvefordeling mellom Helse Førde og kommunane på dette området Legge til rette for/organisere kompetanse- og læringsnettverk, inkl. organisasjonsutviklingstiltak Utvikling av «best practice», fagleg og driftseffektivt, ved å dele erfaringar og kunnskap med kvarandre Kompetansehevingstiltak knytt til rehabilitering og akuttkompetanse Støtte opp om utvikling av kommunal lærings- og meistringskompetanse Leiing og planarbeid Utviklings-, tilretteleggings- og evalueringsarbeid knytt til utprøving av hospiteringsordning mellom kommunane og Helse Førde Økonomi Prosjektet tilrår 2 x 100 % stillingar, inkl KS-prosjektet. Totalutgiftene, inkl sosiale kostnader og drift, på kring kr 1,5 mill for perioden

6 Prosjektet vil ha kring kr overskytande knytt til eksisterande prosjekt når prosjektperioden er over. I tillegg har prosjektet fått innvilga kr i skjønnsmidlar frå Fylkesmannen ved tildeling i februar Kommunal eigendel er på kr , ikkje fordelt, i tillegg til kommunal eigeninnsats. Prosjektet har gjennom ansvaret for Hospiteringsprosjektet (gjeld alle kommunane i fylket) fått tildelt kr frå Helsedirektoratet, og dette beløpet vert lagt inn i denne fordelinga. Pr d.d. er det difor totalt kring kr i eigendel som skal fordelast på kommunane for å finansiere prosjektarbeidet vidare. Etter ein 50/50 fordelingsmodell, som før, så gjev dette følgjande fordelingstabell: Kommune Folketal pr % likt 50 % - etter folketal Sum Askvoll Balestrand Bremanger Fjaler Flora Førde Gaular Hyllestad Høyanger Jølster Naustdal Solund Totalt I tillegg vert det søkt om prosjektmidlar frå Helsedirektoratet i mars 2012, men det er meir usikkert om vi får tildelt midlar der i denne omgang. Framdriftsplan Dersom alle kommunane vel å gå inn for denne tilrådinga ser ein føre seg slik framdrift: Prosjektorganisasjonen si oppbygging vert som no fram til avslutting av prosjektet

7 RÅDMANNEN SI VURDERING For å nå målsettingane som kommunen blir stilt overfor i samband med endringane i Samhandlingsreforma og ny Helse- og Omsorgstenestelov, vurderer Rådmannen at det er rett at kommunen føl prosjektgruppa si tilråding, og tek del i Vidareføring av interkommunalt prosjektsamarbeid knytt til lokalmedisinske tenester, inkl. akutt-tilbod, rehabilitering og lærings- og meistringsfunksjonar RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK 1... kommune held fram som deltakar i det interkommunale prosjektarbeidet knytt til lokalmedisinske tenester, rehabilitering og lærings- og meistringsfunksjonar, jfr saksutgreiing. 2. Kommunen sin eigendel vert fordelt etter 50 % lik del og 50 % etter folketal, jfr oppsettet i saksutgreiinga. For. kommune vert dette på kr..