Internasjonal utvikling og trender. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Transkript

1 Internasjonal utvikling og trender Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

2 Mangfold og elite mulig å forene? Hvordan ivareta intensjonen om å ha en mangfoldig eller diversifisert høyere utdanningssektor som bevarer: 1. Bredde vs. Elite, samt 2. Institusjonenes regionale, nasjonale og globale rolle? I dag har vi institusjoner som ivaretar den regionale og nasjonale rollen, mens andre ivaretar hele spektret fra regionalt, nasjonalt til den globale arenaen I en rekke land er opptatt av at det etableres institusjoner som er rustet til å møte den stadig økende globale konkurransen og de globale utfordringene

3 Mangfoldige høyere utdanningssystem? Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc. I prinsippet en klar arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike institusjonstypene i sum skal de gi hva samfunnet trenger av utdanning, forskning, formidling og innovasjon

4 Hva mener vi med institusjonelt mangfold/diversitet? Former Studieobjekt Ekstern mangfold (systemnivå) Klassifisering, typologi, sammenligning av institusjoner Internt mangfold og differensiering (programnivå) Klassifisering, typologi, sammenligning av disipliner/programnivå Differensiering av roller og funksjoner Differensiering av funksjoner, roller og strukturer

5 Hvorfor er mangfold positivt? Mangfold er sett på som positivt fordi det forventes: å øke valgmulighetene for studentene (møter studentenes behov og fører til økt sosial mobilitet); øker den totale effektiviteten i det høyere utdanningssystemet: Det åpner opp høyere utdanning for samfunnet, det legger til rette for og opprettholder spesialisering innen systemet, det møter kravene fra et stadig mer komplekst samfunn og arbeidsmarked;

6 Hvorfor er mangfold positivt gir muligheten til å benytte ulike organisasjonsmodeller; beskytter institusjonell autonomi; tillater både eliteutdanning og masseutdanning; Legger til rette for arbeidsdeling og spesialisering i forhold til forskning og utviklingsarbeid legger til rette for reformer gjennom institusjonell konkurranse

7 Hva styrer mangfold? Statlig styring versus markedet Offentlige myndigheters styring av høyere utdanning: Benytte metaforen Gartner Pleie og opprettholde mangfoldet (samt luke bort uønsket ugress )

8 Ulike modeller for å strukturere de høyere utdanningssystemene Diversifiserte flerfaglige system USA og Canada Todelt binært system Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Finland: Universiteter (utdanning og forskning) versus høgskoler (rene profesjonsrettede utdanningsinstitusjoner) nærmest vanntette skott Enhetlige integrerte systemer Storbritannia og Australia: Alle har benevnelsen universiteter men likevel i ulike divisjoner klare statusforskjeller mellom institusjonene Todelte systemer med muligheter for opprykk (men ikke nedrykk ) Norge og Sverige

9 Trender og utviklingstrekk Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap? Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon Høyere utdanning i endring i de nordiske land Fremveksten av eliteinstitusjoner i Europa

10 Konturene av et nytt utdanningslandskap? Høyere utdanning preget av økt konkurranse om studenter nasjonalt og internasjonalt Forskningen endrer seg i retning av større fagmiljøer - der intensjonen er høyere kvalitet Tverrfagligheten og flerfagligheten øker Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og talenter øker Mange land bygger eliteinstitusjoner

11 Høyere utdanning i endring i de nordiske land Høyere utdanning knyttes til økonomi verdiskapingsperspektivet Global konkurranse om talentene Konsekvens: UH-institusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomiske/-administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer Rendyrker dannelsen av eliteinstitusjoner USA og Storbritannia har hatt det i lengre tid nå følger flere europeiske land etter Det tyske eksellensinitiativet med utvalgte fyrtårn Frankrike myndighetene satt av 35 milliarder euro for bl.a. å bygge opp nye eliteinstitusjoner

12 Eksellensinitiativet i Tyskland Etablert høsten 2006: 1,9 milliarder Euro lagt ut på anbud for UH-institusjonene Eksellensinitiativet består av: 1. Et system med Forskerskoler 2. Et system med Fremragende klynger 3. Styrke forskningsprofilen etablere vitenskapelige fyrtårn. 9 universiteter vant den første anbudsrunden og skal fordele midlene over en 5-års periode

13 Elitesatsing i Frankrike Forslag om å investere 35 milliarder euro til høyere utdanning, forskning og innovasjon innen 2020 Tiltakene som presenteres skal bidra til innovasjon som skal gjøre fransk økonomi mer kunnskapsbasert og mindre karbonavhengig Noen utvalgte franske universiteter skal settes i stand til å kunne konkurrere i toppen av rankinglistene i verden For å oppnå dette skal det investeres 10 milliarder euro i et nasjonalt universitetsdirektorat som skal arbeide for å utvikle noen universiteter som har potensial til å bli best i verden Dette vil bli en videreføring og utvidelse av operasjon campus på 5 milliarder som ble lansert for to år siden

14 Danmark 2007: Strukturreform i høyere utdanning og forskning, ta de globale utfordringene på alvor Fra 26 til 11 forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner 3 superuniversiteter med klare profiler 4 mellomstore universiteter 97% av aktivitetene samles på disse 7 universitetene Autonome institusjoner (Ryssdal utvalgets hovedforslag)

15 Finland Fra 1. januar 2010 implementering av ny universitetsreform: Juridisk selvstendige enheter Autonome institusjoner: Myndighetene har ikke lenger ansvar for the legal and economic commitments of the universities Fremdeles statlig finansiering (blanding av basis og performance based ) En rekke sammenslåinger til store institusjoner i gang Dannelse av et eget eliteuniversitet: Helsinki School of Economics, the Univerisity of Art and Design og University of Technology vil fusjonere til Aalto University

16 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt U-Map Viktig fordi: Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem) Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren

17 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Norge er i en unik situasjon gjennom DBH I vår database for høyere utdanning (DBH) rapporteres statistiske opplysninger som gir opplysninger på de fleste av U-Map prosjektets indikatorer Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U-Map prosjektet I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet

18 Oversikt over dimensjoner og indikatorer i Blomsten Størrelse Utdanning Forskning Institusjonsstørrelse (målt i antall studenter) Profesjonsprofil Nivåprofil 1, master Nivåprofil 2, videreutdanning Studentproduksjon Studentenes aldersprofil Deltidsprofil Attraktivitet Kompetanseprofil (andel førstestillinger) Doktorgradsproduksjon Publisering (omfanget av publiseringspoeng) Forskningsmidler fra EU og NFR Økonomi og ressursforvaltning Avregning (gjennomføring av budsjett) Avsetning (i % av driftsinntektene) Resultatgrad oppdragsvirksomhet Likviditet Internasjonalisering Utvekslingsstudenter (per registrerte studenter totalt) Forholdet til omverdenen Bidragsvirksomhet utenom EU og NFR/RFF Oppdragsvirksomhet (som andel av totale driftsutgifter) Forretningsideer

19

20

21

22

23