INNSPILL TIL UTREDNING OM NY ADVOKATLOV

Transkript

1 Advokatlovutvalget vi utvalgssekretcer Kaja Moen Welo DNB Konsernjuridisk vi juridisk direkter Audun Moen og advokat Mari Myhre Marthinsen Oslo, 6. september 2013 INNSPILL TIL UTREDNING OM NY ADVOKATLOV BAKGRUNN Temaet for Advokatlovutvalgets mete 16. september er blant annet organisering av advokatvirksomhet og spersrnal knyttet til bedriftsadvokaters stilling og rarnrnevilkar. DNB Konsernjuridisk er i den forbindelse gitt anledning til a komme med innspill. Utvalget ensker a fa belyst eventuelle problemornrader ved dagens regelverk og evriqe spersrnal utvalget ber vurdere. Utvalget har scerlig fremhevet et enske om innspill knyttet til temaene uavhengighet, taushetsplikt, forholdet til arbeidsgivers styringsrett og instruksjonsforbudet i domstolloven, personlig ansvar, krav til sikkerhetsstillelse og organisering av juridiske avdelinger. Ettersom foresperselen er anlagt noksa bredt, og tidsfristen er knapp, vii vi i denne omgang fokusere pa enkelte utvalgte temaer som DNB Konsernjuridisk vurderer som sentrale. Dersom utvalget ensker ytterligere innspill til lovarbeidet bidrar vi gjerne. HOVEDBUDSKAP Det tjener bade advokatstandens, nceringslivets og samfunnets interesser at jurister som er ansatt i en bedrift kan opptre med advokattittel og tilsvarende rettigheter og plikter som privatpraktiserende advokater. Ordningen med bedriftsadvokater er ensket og benyttes i utstrakt grad av nceringslivet. For advokatstanden er det viktig a viderefere en rettstilstand som er velfungerende og tilpasset en sentral brukergruppes behov. Fra et samfunnsperspektiv bidrar ordningen med lavere advokatkostnader, samt mer tilgjengelig og spesialisert advokatbistand. Etter vart syn er det ingen forhold ved de krav som stilles til advokater i dagens regelverk, herunder uavhengighet, taushetsplikt, forholdet til arbeidsgivers styringsrett og instruksjonsforbudet i domstolloven, personlig ansvar og krav til sikkerhetsstillelse, som tilsier at det ikke ber veere adgang til a ha advokater ansatt i bedrifter. Det er ikke grunnlag for a anta at privatpraktiserende advokater er mer uavhengige fra egen klient sammenliknet med bedriftsadvokater. Ikke minst gjelder dette for de advokatene som yter juridisk bistand til nceringslivet - forretningsadvokater og bedriftsadvokater. Internasjonal litteratur underbygger at begge grupper har likeartede utfordringer knyttet til uavhengighet, og i den grad det er nyanser, ber begge grupper likevel omfattes av samme ramrnevilkar, Eventuelle scerlige utfordringer knyttet til bedriftsadvokaters uavhengighet kan handteres gjennom krav til organisering, lokalisering og andre tiltak. BEDRIFTSADVOKATER I NORGE Generelt I f01geadvokatforeningens bransjeundersekelse fra 2012 arbeidet 77 prosent av advokatene som besvarte undersekelsen som privatpraktiserende advokater i advokatfirmaer eller enkeltpersonforetak, mens 23 prosent arbeidet i bedrifter, organisasjoner eller det offentlige. Den siste gruppen teller ca advokater (2011). Av disse utgj0r bedriftsadvokatene 1067 (2011), en 0kning fra 952 i Neerrnere halvparten av bedriftsadvokatene er beskjeftiget innenfor nceringsgruppen bank, finans og forsikring. DN88ankASA Konsernjuridisk Foretaksregisteret NO MVA Oslo Postboks 1600 Sentrum 0021 Oslo Tlf: Fax: Bergen Postboks 7" Bergen Tlf Fax:

2 Det vii veere et sentralt hensyn for de spersrnal Advokatlovutvalget skal vurdere, at en stor del av advokatene i Norge arbeider i bedrifter, organisasjoner eller det offentlige. Som vi kommer tilbake til nedenfor, innebcerer det en betydelig kostnadsbesparelse for disse akterene a kunne ha ansatte advokater. Det rna videre kunne legges til grunn at dagens ordning innebcerer en lavere terskel for a seke advokatbistand, samt at interne advokater med innqaende kjennskap til virksomheten vii kunne bidra til a eke kvaliteten og effektiviteten pa advokatbistanden. Behov for advokattittel for bedriftsadvokater Skillet mel/om bedriftsadvokater og bedriftsjurister Det kan sperres om intern juridisk bistand ikke kan ivaretas like godt ved ansettelse av jurister uten advokattittel. Fordelene knyttet til kostnadsniva, kjennskap til bedriften, tilgjengelighet og terskel for bruk av juridisk bistand vii i betydelig grad kunne oppnas ogsa ved a benytte bedriftsjurister som ikke er advokater. Advokatrollen ferer imidlertid med seg viktige rettigheter og plikter som utqjar vesentlige forutsetninger for at bedriftene skal kunne fa dekket sine behov pa en tilfredsstillende mate. Advokaters rammebetingelser, herunder regler om god advokatskikk, forplikter advokaten til a opptre objektivt og uavhengig. Det er viktig at ogsa bedriftsadvokatene omfattes av reglene om god advokatskikk for a kunne ivareta sin selvstendighet, bade i forhold til arbeidsgiver og i forhold til omverdenen. Samfunnet har en betydelig interesse i at bedriftsadvokatene frernstar som en sterk og uavhengig yrkesgruppe. Kravene til god advokatskikk er viktige for a legitimere bedriftsadvokatens yrkesutevelse og stette opp under tilliten til deres rolle som uavhengig juridisk radgiver. I forlengelsen av dette f01ger oqsa den nedvendiqe begrensningen i arbeidsgivers styringsrett overfor de ansatte advokatene. Nar arbeidsavtalen angir at man er ansatt som advokat, vii ikke arbeidsgiver kunne gi instrukser om den faglige utferelsen av advokatoppdraget med grunnlag i arbeidsgivers styringsrett. Uavhengighetsprinsippet som f01gerav reglene om god advokatskikk legger oqsa begrensninger for hvilke instrukser ledelsen kan paleqqe bedriftsadvokaten. Advokater er videre underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten legger til rette for at kommunikasjonen mellom klient og advokat kan skje i full fortrolighet, og er saledes en sentral forutsetning for at bedriften skal kunne radtere seg pa fullstendig grunnlag ved a dele all informasjon med sin interne advokat. Pa denne rnaten far advokaten den informasjon som er nadvendiq for a ivareta klientens interesser pa beste mate. I tiiiegg til taushetsplikten er advokater underlagt fortrolighetsplikt gjennom reglene for god advokatskikk. Fortrolighetsplikten omfatter enhver opplysning som advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, og omfatter mer enn det som er taushetsbelagt. I DNB Konsernjuridisk opplever vi i vart daglige virke at disse forholdene gir bedriftsadvokaten ekt autoritet og sterre gjennomslagskraft. Det medferer at en bedriftsadvokat i sterre grad kan sta fritt til a gi sine rad pa et rent faglig grunnlag, uten at det foreligger bindinger, scerlige interesser eller andre forhold som motiverer advokaten til a fremme saker eller gi rad som bryter mot hans eller hennes profesjonelle integritet. DNB-konsernet er med sin omfattende virksomhet til en hver tid involvert i et betydelig antall rettssaker. For DNB og andre bedrifter og organisasjoner er det sveertviktig at bedriftsadvokater kan representere klienten i rettergang pa samme mate som eksterne advokater. I denne sammenheng er oqsa kostnadsspersrnal og kjennskap til virksomheten av scerlig betydning. I tiiiegg vii bedriftsadvokaten gjennom prosessoppdrag tilfere bedriften erfaring som kan redusere antall rettstvister. Klientens interesser og advokatstandens tilpasningsevne Erfaringene med dagens ordning er gode, og ordningen er ensket av nceringslivet, ikke minst blant store virksomheter som oqsa forvalter et samfunnsansvar. Det er viktig for advokatstanden at den er tilpasset brukernes behov og ensker. En endring som innebcerer at bedrifter og organisasjoner ikke lenger kan ha ansatte advokater, vii kunne oppfattes som prirneert a fremme privatpraktiserende advokaters nceringsinteresser pa bekostning av klientene. Det vii oqsa kunne innebcere en svekkelse av det norske advokatrniljaet. Bedre kvalitet Bedriftene ensker radgivere med innqaende kjennskap til dens virksomhet og hvordan den er organisert. Bedriftsadvokater vii lettere kunne utvikle slik innsikt og forstaelse enn eksterne advokater. Dette eker kvaliteten pa advokatbistanden. Dette tilsier at bedrifter uansett vii seke a knytte til seg advokater som man benytter jevnlig. At det ikke skal vasre adgang til a ansette disse advokatene, men kreves at de formelt driver sin radgivning i privat praksis, vii frernsta som lite hensiktsmessig. Konsernjuridisk 2

3 Lavere kostnader Bistand fra bedriftsadvokater, eller en kombinasjon av bedriftsadvokater og privatpraktiserende advokater, fremfor bistand utelukkende fra privatpraktiserende advokater, vii ordineert gi lavere kostnader. De store advokatfirmaenes timesatser gj0r det unedvendiq a belegge dette med ytterligere empiri. UAVHENGIGHET Hva er uavhengighet for advokater? Det er grunnleggende for rettsstaten at advokater fritt skal kunne fremme sin klients interesser innenfor de rammene lov og etisk regelverk setter. SCErligsentralt er det at advokaten ikke skal ha grunn til a frykte negative reaksjoner fra det offentlige maktapparat. For a sikre denne uavhengigheten er det av stor betydning at de organer som star for tildeling og tilbakekall av advokatbevilling, tilsyn og disiplinserforfeyninqer, har tilstrekkelig distanse til de organer som ellers star for utevelse av offentlig myndighet. For klienten er det videre avqjerende at advokaten ikke har bindinger eller sserliqe interesser som kan innebeere at andre hensyn enn klientens beste pavirker utterelsen av oppdraget. Kravet til lojalitet overfor klienten rna fortolkes strengt. Advokaten rna derfor innrette seg slik at klienten ikke gis grunn til a stille spersmal ved advokatens avhengighet til andre parter som matte ha tilknytning til saken. Et tredje krav til uavhengighet er advokatens uavhengighet i forhold til egen klient. Advokaten skal sta fritt til selva bestemme om han ensker a pata seg et oppdrag og skal VCErefri til a gi sine rad pa et rent faglig grunnlag. Det skal ikke foreligge bindinger, scerligeinteresser eller andre forhold som motiverer advokaten til a fremme saker eller gi rad som strider mot hans eller hennes profesjonelle integritet. Advokaten skal kunne gi rad som er i strid med klientens preferanser, og skal ikke preges av et enske om a tekkes sin klient. Uavhengighet for bedriftsadvokater Forholdene som er nevnt over er relevante for, og kan uten seerliqeutfordringer etterleves, av advokater som er ansatt i en bedrift og bare utterer oppdrag for bedriften eller andre selskap i samme konsern. Uavhengighet fra det offentlige maktapparat er noe som primasrt rna sikres gjennom organisering av bevillings-, tilsyns- og disiplineerorqanene. Her vii ikke bedriftsadvokatene skille seg fra andre advokater i sitt behov for uavhengighet. Private virksomheter har i dag en bred kontaktflate mot mange deler av den offentlige forvaltning, og er ofte representert av ansatte advokater i mange saker med preg av konflikt. Kravet om uavhengighet i betydningen fraveer av sesriiqe bindinger eller interesser, for eksempel relasjoner til andre involverte parter enn advokatens klient, vii vanligvis ikke representere noe problem for bedriftsadvokaten. Bedriftsadvokaten vii ha det beste utgangspunkt for a utters sitt oppdrag uten a la seg pavirke av slike utenforliggende hensyn. Nar det gjelder forholdet til egen klient er det reist spersmal om bedriftsadvokatene som f01ge av sitt ansettelsesforhold ikke vii kunne ha den nedvendiqe uavhengighet. Et av spersmatene er om advokaten som ansatt kan ha noe a tape pa a gi rad som ikke er ensket av klienten. For bedriftsadvokaten, som for andre radgivere, kan det oppleves mer positivt a gi et rad som gj0r det mulig for den som mottar radet, a qjennornfere det vedkommende ensker, Pa den annen side vii nedsiden ved a gi et rad som gar motsatt vei VCErebeskjeden for bedriftsadvokaten. Et uensket rad fra bedriftsadvokaten gir naturligvis ikke grunnlag for oppsigelse av arbeidsavtalen. Til sammenligning vii det VCEreukomplisert a avslutte et oppdragsforhold til en ekstern advokat dersom klienten ikke er forneyd med det radet advokaten gir. I en advokatvirksomhet med et betydelig inntjeningspress skal man vel ikke se bort fra at dette i visse tilfeller kan komme til a ha betydning for advokatens uavhengighet. Faren for dette vii VCEresterst der det dreier seg om en klient som representerer en betydelig del av firmaets samlede inntjening, men problemstillingen vii oqsa VCErerelevant der klientrelasjonen er av scerligbetydning for en av firmaets advokater. Bedriftsadvokater har derfor i visse henseende har en tryggere posisjon, noe som kan bidra til a styrke uavhengigheten. Dette er selvsagt ingen antydning om at eksterne advokater qjennornqaende bryter med sin faglige integritet i sin radgivning. Men sammenlikningen viser at bindinger til klient utqjer en felles utfordring, med ulike nyanser, for bade bedriftsadvokater og eksterne advokater. For a mete denne utfordringen er det nettopp posisjonen som advokat som beskytter bedriftsadvokatene og deres faglige vurderinger innenfor profesjonens rammebetingelser, herunder regler om god advokatskikk, taushetsplikt og begrensninger i arbeidsgivers styringsrett. Konsernjuridisk 3

4 Internasjonallitteratur At privatpraktiserende advokater skulie veere mer uavhengige enn bedriftsadvokater, finner liten stette i nyere internasjonal juridisk litteratur. Snarere tvert i mot. Flere forfattere viser til at det er vanskelig a underbygge noen forskjeller mellom de to gruppene nar det gjelder uavhengighet. Professor ved Georgetown University Law Center, Donald C. Langevoort, legger i artikkelen «Getting (Too) Comfortable: In-house Lawyers, Enterprise Risk and the Financial Crisis» fra 2011 til grunn at privatpraktiserende advokater og bedriftsadvokater rna vurderes tilneerrnet likt med hensyn til uavhengighet fra klienten. Langevoort uttaler blant annet pa s. 2-3: «I would rather not make too much of the distinction between in-house and outside counsel, however. Competitive shifts in the marketplace for legal services have made outside counsel acutely sensitive to client preferences, so that threats to cognitive independence readily cross the insideoutside divide. Indeed, within the hypercompetitive world of high end business work done by outside lawyers, I sense that many outside lawyers are seeking to channel the values, language, habits and mindset of in-house counsel elites in order to become synchronous with their preferences. The norms and language associated with in-house lawyering thus seem to be diffusing into private practice, a reversal of direction from a couple of decades ago." Adjunct Professor ved Faculty of Law, University of Toronto, Pascale Chapdelaine, skrev i 2011 en grundig analyse av bedriftsadvokaters uavhengighet, herunder ulike elementer som truer bedriftsadvokaters og privatpraktiserende advokaters uavhengighet, med tittelen "The Regulation of In-house Counsel: Opening the Pandora's Box of Professional Independence". Chapdelaine papeker at advokaters uavhengighet har tre sider: Uavhengighet fra staten, uavhengighet fra motparten og evriqe akterer i saken og uavhengighet fra egen klient, jf. over «Hva er uavhengighet for advokater». Chapdelaine understreker at det siste, uavhengighet fra egen klient, star i klar kontrast til den sentrale forpliktelsen til lojalitet overfor klienten, og at rekkevidden av denne siden ved advokaters uavhengighet er heyst kontroversiell. Videre uttaler Chapdelaine pa s : «This analysis also reveals that while in-house counsel ethical dilemmas may be higher than the ones of outside counsel, the difference may not be as significant as would appear at first sight. Outside counsel also face ethical dilemmas that can vary in nature or in degree from the ones of inhouse counsel. On the other hand, in-house counsel are well positioned, and in some cases perhaps even better than outside counsel, to incarnate the core ideals of the legal profession and to fulfill their professional duties towards the client. In-house counsel are positioned favorably to fulfill their duty of loyalty to the client and to provide legal services in a competent and diligent manner. Their undivided attention as well as the expertise they develop with respect to the operations of their client can significantly increase the quality and effectiveness of their service. Their position allows them to develop and nurture a relationship of confidence with the representatives of their client-corporation that can give them access to more important and timely information. This in turn can allow them to provide effective legal advice that can have important preventive value and that can better serve their client and even the public. The combination of legal, quasi-legal and business functions often includes responsibilities to ensure legal compliance and monitoring, as well as the timely implementation of new laws as they are adopted. Providing legal services at significantly lower costs than outside counsel, increases access to legal services for corporations who could otherwise not afford to do so. For these reasons, and based on my own personal experience, the practice of law inhouse needs to be promoted rather than discouraged." Chapdelaine konkluderer med at selv om det skulle vcere nyanser i truslene mot uavhengigheten for henholdsvis privatpraktiserende advokater og bedriftsadvokater, ber begge grupper underlegges det samme regelverket. Fagansvarlig lektor ved University of Adelaide, Law School, Dr. Suzanne Le Mire, har vurdert bedriftsadvokaters uavhengighet i artikkelen "Testing Times: In-House CounceI and Independence" utgitt i tidsskriftet Legal Etics, vol. 14, 2011 s. 21. Hun fremhever blant annet: "In-house lawyers are likely to have a more complete understanding of the client organisation than external lawyers. They, therefore, have an ability to see ethical dangers, and respond to them before Konsernjuridisk 4

5 they become problematic. Their ability to network within the organisation means that they can build relationships and a power base that will support their engagement with ethical issues." SA:RSKILTE TILTAK For a sikre bedriftsadvokatenes uavhengighet kan advokatloven eventuelt stille krav om at det gjennomf0res seerskilte tiltak. DNB Konsernjuridisk understreker at Advokatforeningen lepende har handtert spersrnal om bedriftsadvokaters rolle gjennom sitt regelverk og enkeltuttalelser, herunder med anbefalinger om seerskilte tiltak for a sikre etterlevelse av krav knyttet til uavhengighet og taushetsplikt. Slike tiltak kan for eksempel innebrere: Advokat-klientkorrespondanse arkiveres i egne fysiske/elektroniske arkiveringssystemer som er klart adskilte fra bedriftens 0vrige arkivsystemer, og hvor tilgangen er begrenset til bedriftsadvokaten/juridisk avdeling. Lasbart kontor eller tilgang til annen lasbar oppbevaring av dokumenter, slik at det daglige arbeidet kan gjennomf0res uten brudd pa taushets- og fortrolighetsforpliktelsene. Ved utforming av arbeidsplassen (separate kontor, samlokalisering, kontorlandskap) rna det tas hensyn til at samtaler med klienter skal kunne foretas i fortrolighet. VQriabJ~JL_~~ ~NB K'0nsernjundisk, DNB Bank ASA Juridisk direkter Audun Moen Konsernjuridisk 5