Teknologibyen Kongsberg satser på realfag

Transkript

1 Temabilag utgitt av Teknologibyen Kongsberg JUBELÅRET 2014 Teknologibyen Kongsberg satser på realfag Beste barne- og ungdomskommune SIDE 12 Spektakulært åpningsshow starter jubelåret 4 Fire dager med folkefest under Jazzfestivalen 10 Utvikler teknologi fra havbunn til verdensrom 24

2 JubelårET 2014 Samler og begeistrer Med feiring av Grunnlovens og Kongsbergindustriens 200-års jubileum, Jazzfestivalens 50 år og en rekke andre jubileer, blir 2014 et jubelår for Teknologibyen Kongsberg. Jubileene gir oss en unik mulighet til å forene alle gode krefter. VIDAR LANDE, ordfører i Kongsberg Tekst: Kathrine Kirkevaag FOTO: IRENE LISLIEN ALLE GODE KREFTER FORENES: F.v. Vidar Lande, Laila Irene Johansen, Johnny Løcka, Margit Åsarmoen, Inger Maren Fjeldheim, Irene Bjørnnes, Bjørn Nordal, Wivi-Ann Bamrud, Hilde Johnsen, Jørn Thomas Hansen, Andreas H. Hatzikiriakidis, Sander Rosøy, Torkil Bjørnson, Heidi H. Løken, Lars Ole Bjørnsrud, Janne Johansen, Kari Ann Hellingsrud og Olav Bjella Stavn. Jubileene gir oss en unik mulighet til å forene alle gode krefter. Vi skal samle og begeistre, og bruke felles historie til å sette fokus på fremtiden og utviklingen av Kongsbergsamfunnet frem mot byens 400-års jubileum i 2024, sier ordfører Vidar Lande, leder av styringsgruppen for jubileumsåret. Felles feiring Kongsbergindustrien feirer sitt 200-års jubileum med å gi noe tilbake til byen. Vi er avhengig av en livskraftig og attraktiv by i kampen om fremtidens arbeidskraft. I fellesskap bidrar derfor industrien til mer enn en dobling av støtten til byens festivaler og Kongsbergskolens satsing på realfag og teknologi i jubileumsåret, sier Johnny Løcka, konserndirektør i Kongsberg Gruppen. Vi vil forsterke de eksisterende arrangementene og aktørene, og sørge for en bærekraftig utvikling frem mot 2024, sier Lande og Løcka. Sammen med Wivi-Ann Bamrud, Kongsberg Næringsforum og Heidi H. Løken, kommunalsjef for kultur og oppvekst, utgjør de styringsgruppen. Det er i Kongsberg det skjer Åpningsshowet for Glogerfestspillene, markerer starten på jubelåret. Et spektakulært show gratis for alle, sier Margit Åsarmoen, daglig leder i Glogerakademiet. Det fortsetter med Vinterfestival med barneskirenn, Knuteløpet både på ski og fatbike og en spenstig hoppkonkurranse på brua over Lågen. 20. mars åpner utstillingen om Eidsvollmannen og industrigründeren Paul Steenstrup på Bergverksmuseet, og 17. mai markeres Grunnlovens 200-års jubileum. I uke 27 blir det fire dager med folkefest når den femtiende Jazzfestivalen dras i gang. Kai Gustavsen, daglig leder for Kongsberg Jazzfestival, lover magiske øyeblikk og minst én artist av internasjonal størrelse. Før jubelåret er omme, kan du oppleve nye grøss under Kongsberg Krim, få bedre kjennskap til Kongsbergindustrien under Åpen dag i Teknologiparken og bli med på åpningen av lys- og lydstien. Det er bare å glede seg! INNHOLD 10 Åpen og inkluderende jazzfestival 28 Muligheter i internasjonal by Lys- og lydsti i Kongsberg sentrum Kjøpesenter og nisjebutikker side om side På lag med Zlatan 5 Stian kjempet seg tilbake til verdenstoppen 6 Ti dager med vinterglede 8 Godt å vokse opp i Kongsberg 12 Opplever realfag ute i verden 13 Sangskattekiste for hjerne og hjerte 14 Møter fremtiden i barnehagen 16 På søk etter fremtidens klasserom 18 Drømmestudie for ingeniører 19 Professor og ingeniør 20 Opplæringsbedrift for industrien 21 Forskning på tvers av bedriftene 22 Mangfoldig kompetanseindustri 23 Utvikler teknologi fra havbunn til verdensrom 24 Begynnelsen på noe stort 26 Prosjekt som varmer 27 Mange vil jobbe med E Et bygg som er større enn seg selv 34 Utgiver: Teknologibyen Kongsberg AS Ansvarlig redaktør: Torkil Bjørnson, daglig leder i NCE Systems Engineering, tlf Redaktør: Kathrine Kirkevaag, kommunikasjonsansvarlig i NCE Systems Engineering Redaksjon: Ronny Lie, Kongsberg Gruppen, Kjersti Løken, FMC Technologies, Einar Christiansen, Dresser-Rand, Wivi-Ann Bamrud, Kongsberg Næringsforum og Ragne Hvidsten, Kongsberg kommune Tekst og design: Godt Sagt kommunikasjon, post@godtsagt.no Trykk: Zoom Grafisk og Aktietrykkeriet Opplag: distribuert med Dagens Næringsliv, Laagendalsposten og Posten Forsidefoto: Irene Lislien, Fotokollektivet kongsberg.no 2 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 3

3 Jubelåret 2014 KONGSBERGS OL-HÅP Spektakulært åpningsshow Kirkefasaden endres til scene for åpningsshowet. Margit Åsarmoen Merk deg torsdag 23. januar kl Da får du oppleve noen uforglemmelige øyeblikk på Kirketorget i Kongsberg. Tekst: Kathrine Kirkevaag FOTO: Irene lislien Kirkefasaden endres til scene for showet. Med lys, fet lyd og bilder fra ni projektorer skal vi fortelle en historie om Kongsbergs skatter; om identitet, stolthet og stedstilhørighet, forteller Margit Åsarmoen, daglig leder i Glogerakademiet og Kristin Bredal, regissør og kreativ leder for åpningsshowet. Både Kongsbergindustrien og GrunnloveN fyller 200 år Showet er starten både på Glogerfestspillene og på jubelåret, og markerer både Kongsbergindustriens og Grunnlovens 200-års jubileum i Fasademapping er en teknologi tidligere kun brukt i Trondheim og Kristiansand her til lands. Teknikken går ut på at vi bygger en 3D-modell av kirken og manipulerer modellen som gjør at bygget forandrer seg, forteller Kristin entusiastisk. Historien showet skal fortelle vil bruke fasaden og tre av sidene på kirketårnet som scene. Publikum får møte Kongsbergsjela gjennom intervjuer med ulike personer fra bybildet. Bildene som vises er assosiasjoner til historiene. Det gir rom for refleksjon og meddiktning, forklarer Kristin. Åpningsshowet gratis for alle Nå håper de to at publikum kjenner sin besøkelsestid og går mann av huse. Vi håper folk strømmer til Kirketorget den 23. januar. De som har sendt inn bilde av seg selv på bildedelingstjenesten Instagram vil se seg selv i et digitalt mosaikkbilde i løpet av showet, forteller Margit. Det halvtimes lange showet passer for liten og stor, unge og gamle, menn og kvinner. Ta på deg varme klær og gjør deg klar til en magisk utendørsopplevelse, oppfordrer Margit og Kristin. Og husk; det blir kun denne ene muligheten til å se showet! Silje Norendal: På lag med Zlatan Hun er på reklameoppdrag sammen med Zlatan og skal til Sotsji for å kjempe om OL-gull, men når karrieren er over vil Silje flytte hjem til Kongsberg. Tekst: Per-Jan Brekke FOTO: Ole John Hostvedt Snowboardforbundet har lenge savnet en stor norsk profil på kvinnesiden. Mye tyder nå på at de har funnet det i Silje Norendal (20) fra Kongsberg. I tillegg til å være kandidat til å ta OL-gull i Sotsji, er hun etterspurt blant sponsorer og media, og er en stor profil internasjonalt. 20-åringen har i en rekke år vært gigantselskapet Nikes eneste snowboard-kvinne i Europa. I fjor var hun blant annet på fotoshoot sammen med den svenske megastjernen Zlatan Ibrahimovic. Takker hjembyen Nå begynner Kongsberg-jenta også å komme skikkelig på kartet i Norge. I disse dager er hun med i TV2-serien OL-drømmen, og hun var også nylig gjest i Senkveld. Nå har 20-åringen all fokus rettet mot OL, der hun er en klar medaljekandidat. Målet mitt er å være best mulig forberedt til å gjøre det så bra som mulig. Jeg håper OL blir en fantastisk opplevelse og erfaring som jeg kan ta med meg videre, sier den jordnære jenta som ikke er i tvil om at det er oppveksten i Kongsberg og familiens støtte som er blant de viktigste årsakene til at hun nå er i en så unik posisjon. Hadde jeg ikke vokst opp i Kongsberg, som har et flott idrettsmiljø, Snowboard-profil: Silje Norendal fra Kongsberg er med i TV2-serien OL-drømmen. landets beste snowboardklubb og eget alpinanlegg, hadde jeg nok ikke endt opp i bakken, forteller 20-åringen. Når det gjelder fremtidige studier og karriere, så har foreløpig ikke snowboard-profilen noen konkrete planer. Kongsberg har jo masse tilbud når det gjelder studier og et veldig spennende og internasjonalt arbeidsmarked. Jeg ønsker å studere markedsføring, men for å være helt ærlig så er snowboard så å si det eneste jeg fokuserer på for tiden. Akkurat nå har jeg jo drømmejobben, sier Silje som absolutt ser for seg at hun flytter tilbake til Kongsberg en dag. Foto: Glogerakademiet 4 Huskeliste for Kongsbergs Skatter Sted: Kirketorget Når: Torsdag 23. januar kl Billetter: Gratis Passer for: Alle Servering: Varm gløgg Varmestue : Kantina i Rådhuset Inviterer til åpningsshow: F.v. Kristin Bredal og Margit Åsarmoen. Silje Norendal Født: Kongsberg, 1. september 1993 Bosted: Oslo Interesser: Snowboard, moter, reise og håndball Favorittskisted: Kongsberg skisenter Aktuell som: OL-deltaker i snowboard (slopestyle) Største meritter: Gull i Euro X Games, Tignes, Frankrike (2013), Rookie of the year (2007), sølv i X Games, Tignes, Frankrike (2011), 3. plass Burton US Open, USA (2011) Oppveksten nær Kongsberg skisenter har vært avgjørende for min karriere. Silje Norendal Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 5

4 KONGSBERGS OL-HÅP Med Dresser-Rand som sponsor: Stian kjempet seg tilbake i verdenstoppen I 2009 lå Stian Sivertzen i koma i fem døgn etter en livstruende skade i forbindelse med prøve-ol. Takket være en vilje av stål og sponsorhjelp fra teknologibedriften Dresser-Rand, er 24-åringen på nytt et medaljehåp i OL. Tekst: Per-Jan Brekke FOTO: IRENE LISLIEN Vi har aldri tidligere sponset individuelle idrettsutøvere, men vi har vært på jakt etter et sponsorobjekt som Stian. Han er en friskus og atlet som på mange måter representerer fremtiden med høye mål og ungdommelig pågangsmot, sier administrerende direktør i Dresser-Rand på Kongsberg, Odd Guldsten. Stian er opptatt av sikkerhet og kjører med beskyttelsesplater både på bryst og rygg. Sikkerhet er vi i Dresser-Rand også opptatt av, og før hvert renn bruker jeg å minne Stian på at sikkerhet kommer først, sier Guldsten. Lå fem dager i koma For fire år siden gikk det skikkelig galt med Stian som hovedsakelig kjører snowboardcross. Under trening i prøve-ol i Vancouver ble Stian alvorlig skadet. Etter et 25 meter langt hopp landet unggutten på fremkanten og fikk slått brystkassa i bakken. OL-HÅP: Stian Sivertzen betegnes som et medisinsk under av legene. Nå satser 24-åringen på OL-medalje i Sotsji. OL-formen finpusser han i Kongsberg skisenter. Det var helt fantastisk å vokse opp her. Jeg var i bakken nesten hver eneste dag da jeg var liten. Stian Sivertzen Måtte lære seg å gå Hjemme i Norge oppstod det komplikasjoner. På grunn av slag mot hodet ble jeg lagt i kunstig koma. Da jeg våknet fra komaen var det opptrening på Sunnaas sykehus i nesten tre måneder. Jeg var der sammen med pasienter som hadde langt større utfordringer enn meg. Oppholdet ga meg et litt annerledes perspektiv på livet, sier 24-åringen. Omtrent fem måneder etter ulykken var Stian tilbake på brettet igjen. Etter mye slit og motgang kunne han tre år senere krone comeback-verket med å stå øverst på verdenscup-pallen i Italia. Legene betegner han som et medisinsk under. Lokal sponsor-støtte En medvirkende årsak til at det ble mulig å få til et comeback, er den økonomiske støtten jeg fikk fra Dresser-Rand. De valgte å satse på meg da Snowboardforbundet ikke lenger hadde penger til å støtte utøverne godt nok økonomisk. Jeg var heller ikke veldig etterspurt på sponsormarkedet, forteller Sivertzen. Odd Guldsten påpeker at valget av Stian var veloverveid. Vi ønsker å profilere oss som en moderne teknologibedrift og en attraktiv arbeidsplass også for unge arbeidstakere. Vi støtter allerede mye barne- og ungdomsidrett, men ville også SNOWBOARD-trio: Kongsbergs store OL-håp, Stian Sivertzen (24), er praktisk talt vokst opp i Funkelia (Kongsberg skisenter). Han har også sin egen lokale sponsor, Dresser-Rand, her representert ved administrerende direktør Odd Guldsten og administrasjonssjef Ingunn Leander Letmolie. sponse en ung, individuell utøver som kunne være vår lokale idrettsstjerne, smiler Dresser-Rand-sjefen. Stian er en friskus og atlet som representerer fremtiden. ODD guldsten Går for OL-medalje Det er en offensiv Sivertzen som har startet det nye året med en rekke konkurranser og reisevirksomhet på programmet. Målet er å vinne medalje i OL, men mest morsomt hadde det selvsagt vært om jeg tok gullet, smiler den 194 centimeter høye snowboarderen som har vokst opp like ved Kongsberg skisenter. Først trodde man at det var kragebeinsbrudd og hjernerystelse, men etter hvert viste det seg at skaden var livstruende med hull på hovedpulsåren og brist i nakken, ryggen og bekkenet. Stian fikk beskjed om at det ikke var sikkert at han ville overleve operasjonen. Stian Sivertzen Født: Kongsberg, 28. mars 1989 Bosted: Oslo Interesser: Snowboard, undervannsrugby, wakeboard og sport generelt Favorittskisted: Kongsberg skisenter Aktuell som: OL-deltaker i snowboardcross (boardercross) Største meritter: Juniorverdensmester, Bad Gastein (2007), 2. plass totalt i verdenscupen (sesongen 2007/2008), 3. plass X Games, USA (2009), 1. plass verdenscupen, Italia (2012), 3. plass VM, Canada (2013) 6 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 7

5 Kongsberg vinterfestival Stor vinterfestival i februar: Ti dager med vinterglede Siste uken i februar kan du oppleve luftige svev, spektakulære skihopp, alternative skikonkurranser, show og aktiviteter for enhver smak. Tekst: ELI Th. Strindeberg FOTO: IRENE LISLIEN Kongsberg Vinterfestival blir ett av hovedarrangementene som skal feire byens jubelår. Organisasjoner, foreninger og andre initiativtakere samler seg om å skape aktiviteter ti dager til ende, fra 22. februar til 2. mars. Superhopp: Topp internasjonale kjørere fra snowboard- og freestylemiljøet skal prøve seg utfor dette hoppet på Nybrua i Kongsberg. Det spektakulære showet sparker i gang vinterfestivalen. Illustrasjon: Visual Garden. Kun en visualisering av stillas-hoppet. Samler seg: Hele Kongsberg byr opp til en vinterfestival uten sidestykke i slutten av februar. Olav Bjella Stavn fra SnowStock og Wivi-Ann Bamrud fra Kongsberg Næringsforum er kun to av dem. Det blir så moro! Hele byen samarbeider om å gjøre dette til en vinterfestival uten sidestykke. Foreninger og lag som vanligvis konkurrerer, samler seg om å arrangere ulike aktiviteter. Det strømmer på med initiativer fra aktører som ønsker å gjøre noe for å skape entusiasme rundt byen og festivalen. Alle bretter opp ermene for å sette Kongsberg på kartet, forteller markedssjef i Kongsberg Næringsforum, Wivi-Ann Bamrud. Hun presiserer at dette ikke hadde vært mulig uten stor dugnads- og frivillighetsinnsats. Isachsen Entreprenør kjører for eksempel hundrevis av lass med snø til sentrum helt kostnadsfritt. Hun sier at målet er å lage en folkefest for alle og å skape aktiviteter i hele byen. Kom til Kongsberg og la oss begeistre deg, sier hun. 21 meter høyt skihopp i sentrum SnowStock er Kongsbergs egen skifestival for dem som er glad i å leke på snø, og arrangeres i år for 14. gang på rad. Ildsjelene bak arrangementet lover høyere hopp og mer spektakulære aktiviteter enn tidligere. Nytt av året blir blant annet SnowStock InCity, med et 21 meter høyt stillas-hopp på Nybrua midt i Kongsberg sentrum. Hele byen bretter opp ermene for å skape en folkefest. Vi lover en vinterferieuke helt utenom det vanlige. Wivi-Ann Bamrud og Olav Bjella Stavn Dette blir noe av det største og mest spektakulære i bysammenheng for snowboardere og freestyle-kjørere, forteller Olav Bjella Stavn. Han kan fortelle at både lokale og topp internasjonale kjørere kommer til Kongsberg lørdag den 22. februar. Det er aldri laget til noe liknende på ei bru før. Hoppet skal bygges åtte meter over brua, og vil ha et 15 meters gap og en 30 graders nedfart, sier han. Vi har lenge hatt en drøm om å få dette til. Ildsjeler i lokalmiljøet og bidrag fra bedrifter gjør det mulig å realisere. SnowStock fortsetter den påfølgende helgen i Kongsberg skisenter med et fullspekket program for skientusiaster i alle aldre. Fredag er ungdommens dag med landets eneste freeski-renn for barn og eget rusfritt arrangement på kvelden. Resten av helgen blir det barnival i bakken, langrennssprint i oppoverbakke, kåring av Bad Ass Of The Year, Big Air Freeski-konkurranse som inngår i AFP World Ranking, hvor kjørerne skal hoppe på Norges største freeski-hopp. Det blir motorshow med ATVer og mange andre publikumsaktiviteter. Vår hovedintensjon er å få folk ut og i aktivitet, sier Olav Bjella Stavn. Gratis utekonsert Vinterfestivalen byr også på musikkopplevelser. Etter skihoppkonkurransen på Nybrua lørdag 22. februar, blir det gratis utekonsert også det midt i sentrum. Dette sørger SpareBank 1 for. Byens scener og restauranter inviterer til mange ulike musikkopplevelser hele uka. Kongsberg-Marken slår rekorder Kongsberg-Marken har årelange tradisjoner, og i år blir det enda flere boder, utstillere og flere aktiviteter enn før. Det blir tivoli, kulturarrangementer og konserter. I år har også Numedalskommunene bedt om et eget Numedalstun, og Bondens marked kan friste med kortreist mat. Fatbike-løp for de spreke Søndag 23. februar kan de sykkelglade bryne seg på tre mil på sykkel i skiløypene. Da blir det Fatbike-løp i samme trasé hvor det tradisjonelle Knuteløpet arrangeres søndagen etter. Traseen går fra Bolkesjø til Kongsberg skisenter. En dristig utfordring! Vi håper så mange som mulig blir med på dette unike Fatbike-rittet, sier Jørn Thomas Hansen fra KIF-sykkel. Fokus på barn og unge Vinterfestivalen tilbyr diverse aktiviteter for barn og unge. Lørdag 1. mars blir det kostymerenn for barn i Kongsberg sentrum, i tillegg til skisprint for ungdom og showrenn med laserskyting for de voksne. I Magasinparken ved Numedalslågen i sentrum, vil det være skileik med rails hele uken. Det blir også skidag på Heistadmoen, søppelsekk-aking i Kongsberg skisenter og kjøring med hest og slede. Barna kan også boltre seg på tivoliet på Kongsberg- Marken. 8 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 9

6 Kongsberg jazzfestival Nye stemmer : En glede å gi dem en scene Norge er stappfull av unge, knalldyktige musikere. Kongsberg Jazzfestival føler at det er både en plikt og en glede å kunne gi dem en scene. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: IRENE LISLIEN Kongsberg Jazzfestival, som i år fyller 50 år, er kjent for å dra fram nye talenter og gi dem en mulighet. Under årets festival skal de helt nye stemmene i Jazz-Norge få vist seg. For oss som arrangerer konserter og festivaler er det særdeles tilfredsstillende å se den frodige etterveksten blant norske jazzmusikere, sier leder for programkomiteen, Tor Dalaker Lund. Det er ikke alltid like lett for disse musikerne å bli lagt merke til i mylderet av de etablerte. Derfor er det ekstra viktig at en anerkjent jazzfestival gir dem muligheten. Jazzfestivalen har valgt ut Krokofant til å representere det ferskeste og råeste fra Kongsberg. Gitarist i trioen, Tom Hasslan, kom på 2. plass i konkurransen om årets beste, unge jazzgitarist i en av verdens største jazzkonkurranser i Montreux, Tom er et glimrende eksempel på en meget dyktig og proff musiker med høyt potensial som det er viktig å fremme, sier festivalsjef Kai Gustavsen. Når vi samler mange av de unge, forholdsvis uetablerte jazzmusikerne på ett sted, kan uventede konstellasjoner oppstå. Festivalen viser at de tar de nye stemmene på alvor. Tom Hasslan Trioen Krokofant debuterte under Kongsberg Jazzfestival i I år kommer de tilbake for å spille på en scene som er dedikert for nye talenter. Vi er takknemlige for muligheten til å vise oss fram, og spesielt på en scene dedikert til de nye stemmene i norsk musikk. Dette viser at festivalen tar nyetablerte artister på alvor, sier medlemmene i Krokofant. De nye stemmene skal spille i kjelleren på Quality Hotel Grand torsdag og fredag under festivalen. Tre til fire band vil bli presentert hver dag. Foto: Stein Hofve Vilt Fritt Med Vilt Fritt blir publikum tatt med til uventede steder som et svømmebasseng, på et tak, hjem til folk og de vet ikke hvem som skal spille. Selv ikke utøverne vet hva de går til. Målet er å skaffe nytt publikum til det nyskapende, og kanskje skremmende, innen jazz. Programkomiteen sier: Forvent ingen som helst ting! Oppgi egoet, og i det hele tatt all forutinntatthet om hva musikk er, kan eller bør være! Prisvinnerkonsert I 2013 ble Håkon Mjåset Johansen tildelt Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris: DNB-prisen. Trommeslageren er en av landets dyktigste og mest stilistisk allsidige, og i år kommer han tilbake til festivalen med en takkekonsert. Med seg har han et stjernelag bestående av blant annet av verdensstjernen Chick Corea. Corea har vært regnet som en av jazzens toneangivende utøvere siden slutten av 60-tallet, og har alltid vært opptatt av å løfte frem nye stemmer. Han var trekkplaster på festivalen i 2009, og har stått på festivalledelsens ønskeliste siden den gang. Til sommeren blir dette en realitet! Kom uvitende, med et barns nysgjerrighet og en nybegynners sinn. Programkomiteen Delfinale Jazzintro Fredagen under jazzfestivalen vil delfinalen til musikk-konkurransen Jazzintro holdes i kjelleren på Grand. Jazzintro er for unge, norske jazzmusikere som holder et profesjonelt nivå og har et klart potensial til å videreutvikle sine musikalske ferdigheter og ideer. Åtte utvalgte band vil i løpet av 2014 spille under landets største jazzfestivaler: Vossajazz, Maijazz, Nattjazzen og Kongsberg Jazzfestival. Finalen går av stabelen på Moldejazz hvor en fagjury utroper ett av bandene til Årets unge jazzmusikere. GOD MULIGHET: Jazzgitarist i Krokofant, Tom Hasslan, fra Kongsberg. NY STEMME: Tom Hasslan og Kai Gustavsen. Tom er et glimrende eksempel på en meget dyktig og proff musiker med høyt potensial. Kai Gustavsen 10 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 11

7 BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE Prioriterer barnas oppvekstvilkår: Godt å vokse opp på Kongsberg I Teknologibyen Kongsberg har politikerne gjennom mange år prioritert gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det gir resultater. Tekst: KATHRINE KIRKEVAAG Kommunen har et godt skoletilbud. I en by med en internasjonal høyteknologiindustri satses det på å fremme realfag og teknologi hos barn og unge i samarbeid med næringlivet. Kongsberg International School er viktig for rekrutteringen av medarbeidere til industriklyngen, og bredden i idrettsog kulturlivet får mange til å slå rot i kommunen. HONNØR TIL ALLE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE Rådmann i Kongsberg kommune, Wenche Grinderud, sier hun er kjempestolt av hvordan Kongsberg kommune bevisst har jobbet for å oppnå disse resultatene. Hun gir honnør til alle som jobber med barn og unge til daglig, og til politikerne som gjennom mange år har satset tungt og prioritert gode oppvekstvilkår for de yngste i kommunen. På de neste sidene gir vi deg smakebiter av det som gjør Teknologibyen Kongsberg til den beste barne- og ungdomskommunen. Opplever arbeidslivet: Elever fra Kongsberg International School besøker Kongsberg Maritimes high-tech support senter. Kongsberg International School: Opplever realfag ute i verden Hva skjer når elever med en entusiastisk fagkoordinator får interesse for koreansk pop? Papp- og spaghettibygging byttes ut med drillingsimulator, bildelproduksjon og tekniske styringssystemer i Sør-Korea. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: IRENE LISLIEN Eget festivalprogram for barn Festivalene i Kongsberg har egne festivalprogram for barn og unge. I jubelåret 2014 er tilbudet bedre enn noensinne. Jazz Foto: Frøydis Asp Ormåsen. Gloger Foto: Vidar Skaar Borgersen. Glogerfestspillene Konserter av og med barn og unge Samarbeid med kulturskolen om forestillingen Ode til Gloger Egen festival for de minste MiniGloger Masterclasses for ungdom Les mer på glogerfestspillene.no Kongsberg Jazzfestival Barnival som stimulerer til kreativ utfoldelse Eget festivalområde for barn og unge i sentrum Konserter, aktiviteter og Masterclasses for barn og unge Les mer på kongsberg-jazzfestival.no Krimfestivalen Kongsberg-Grøssen et vandreteater for ungdom mellom 13 og 19 år Les mer på kongsbergkrim.no Beste barne- og ungdomskommune På den årlige barne- og ungdomskonferansen i Stavanger ble Kongsberg kåret til beste barne- og ungdomskommune i Stolt ordfører: Vidar Lande mottok utmerkelsen fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) på barneog ungdomskonferansen i Stavanger. Foto: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Her er utdrag fra juryens begrunnelse for kåringen: Fremmer gode oppvekstmiljøer for barn og unge Samarbeider med kultur- og næringsliv for å engasjere og inkludere alle barn og unge Samarbeider med byens festivaler for å skape et eget festivaltilbud for barn og unge Har et bredt barne- og ungdomstilbud med eget vitensenter, kulturskole, ungdomskafé og ungdomsråd som jobber aktivt for å fremme barn og unges interesser Er aktiv pådriver for utvikling av nye anlegg og områder for fysisk aktivitet Fremmer barn og unges interesse for realfag og teknologi Jobber godt med integreringsarbeidet Les hele juryens begrunnelse på kongsberg.kommune.no Da hitten til den sørkoreanske rapperen Psy, Gangnam Style, herjet, stilte elever fra Kongsberg International School (KIS) seg spørsmålet: Hva er koblingen mellom Norge og Sør-Korea? Svaret fikk de fra Kongsbergindustrien. Elever i 14- og 15-års alderen fra KIS er i Kongsberg Maritimes 360 graders high-tech support senter. De er omgitt av glassvegger, kameraer og mikrofoner. Et verdenskart dekker store skjermer foran dem. Elevene er kull nummer to som skal til Sør-Korea for å besøke norskeide bedrifter. Til den andre siden av jorda Sveinar Soldal (14) peker på Busan i Sør-Korea hvor verdens største verft ligger. Dit skal vi. Til den andre siden av jorda. Jeg får en smakebit på hva Teknologibyen vi bor i gjør internasjonalt, sier Sveinar. For å skape bevissthet om hva realfag kan føre til, må vi ut Vellykket prosjekt i 2013 Sommeren 2013 reiste åtte elever og tre lærere på to ukers studietur til Sør-Korea. De besøkte blant annet Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, Aker Solutions, Aker Drilling og ENI Norge. De fikk også oppleve hvordan det i felten og forstå bredden av det som skjer i bedriftene. Vi ser hvordan det som blir utviklet på Kongsberg fungerer i produksjon i et land langt unna. Det er en del av den globale forståelsen, sier fagkoordinator ved KIS, Hege Myhre. Jeg lærer om kulturen og skoleog arbeidslivet i Sør-Korea. Inka Ebner (15) Elevene utvikler selv pensum og prosjektet. Det blir mye kvelds- og helgearbeid. Men det er spennende og morsomt, sier Inka Ebner (15). Skolen legger opp til innovasjon og kreativ tenkning. Elevene får muligheten til å lede undervisningen og vi lærere blir med på veier vi ikke har vært før. Noen ganger går de på trynet, men det lærer de av, sier Hege. er å være elev ved internasjonale skoler i byene Seoul og Busan, og gjennomførte koreanske kulturstudier. Studieturen er nå fast på timeplanen for utvalgte elever i 9. og 10. klasse ved skolen. Pensumet elevene utviklet brukes av elevene på ungdomstrinnet ved skolen, og deles nå videre til andre skoler, både kommunale i Norge og internasjonale i utlandet. 12 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 13

8 BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE Med teknologi som tema: Sangskattekiste for hjerne og hjerte We all live in a yellow submarine, yellow submarine. Elevene i første klasse på Gamlegrendåsen skole synger av full hals. De er godt i gang med øvingen til Sangskattekista. Tekst: Kathrine Kirkevaag FOTO: IRENE LISLIEN Sangskattekista er et tilbud i den kulturelle skole- og barnehagesekken på Kongsberg. Eldrid Ninive Andersen Samarbeid på tvers: Jan Dyre fra Kongsberg Gruppen, Benedicte Moholth og Aurora Moholth fra Tislegård ungdomsskole, Bjørn Nordal fra Kongsberg Vitensenter - devoteket og Jacob Sand Kruse fra Tislegård ungdomsskole. Det vi gjør er realfag i praksis. jacob sand kruse Realfag i praksis: Lys- og lydsti i Kongsberg sentrum Vi er med på å skape kunst og teknologi som er synlig i byen, sier 14 år gamle Jacob Sand Kruse. Ungdomsskoleelever i Kongsberg skal lage en sti av lysende skulpturer som forteller byens historie når noen går forbi. Sangskattekista er et tilbud i Sølvtråden Den kulturelle skole- og barnehagesekken ved kulturskolen i Kongsberg kommune. Alle barn som går siste året i barnehagen og elevene i 1. klasse tar del i arrangementet. Konseptet går ut på at barna øver på de samme sangene og møtes til en felles konsert i Kongsberghallen. teknologi ÅRETS TEMA I år skal vi synge sanger fra hele verden og se på hvordan vi bruker teknologi til alt fra å få opp olje fra havets bunn til kulturutveksling, sier Eldrid Ninive Andersen og Irene Bjørnnes fra Kongsberg kulturskole. Temaet for årets Sangskattekiste er teknologi, kommunikasjon og Kongsberg i verden. Gjennom sangtekster, Inntektene fra konserten går til SOS-barnebyer. Irene Bjørnnes morsomme og informative illustrasjoner og rekvisitter gir de barna innblikk i Kongsbergindustriens aktivitet og teknologi. Dagens skatt: Yellow Submarine Vi skal appellere til både hjerne og hjerte. Gjennom videobrev på storskjerm under konserten i Kongsberghallen skal barna få være med på en kulturutveksling, forteller Irene. Barnehagebarna øver sammen med elevene på skolen. Sangskattekista er en brobygger i overgangen mellom barnehage og skole. For dem er det en fin forberedelse SANGGLADE ELEVER: Elevene i 1. klasse ved Gamlegrendåsen skole forbereder seg til årets Sangskattekiste sammen med Eldrid Ninive Andersen og Irene Bjørnnes fra kulturskolen, og lærer Tore Engen på gitar. til å begynne på skolen. I tillegg til øvingen lar vi dem ta del i undervisningen, noe de synes er stor stas, sier lærer Tore Engen. SAmler barn og voksne Alle barna får hvert sitt hefte med sangene, og klassen får en øvings-cd. Vi besøker alle klassene tre ganger før konserten. Da øver vi sammen og tar i bruk det vi har med av rekvisitter i sangskattekista, forteller Eldrid. Barna inviterer familien med på konserten. Inntektene går til SOS-barnebyer. I fjor fikk de inn kr ,-. Totalt har Sangskattekista bidratt med over kr ,- til SOS-barnebyer. I år arrangeres Sangskattekista for 11. gang. Totalt samler arrangementet personer fordelt på to konserter. Vi trodde vel ikke at det skulle bli et så stort og langvarig prosjekt da vi startet opp, men når vi ser sanggleden og responsen arrangementet gir, må vi jo bare fortsette, smiler de to ildsjelene. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: IRENE LISLIEN Det vi gjør er realfag i praksis. Vi lærer om lodding, kretskort, programmering og praktiserer det som er relevant for ingeniøryrket, sier Jacob. Det er lettere å lære faget når vi gjør det og ikke bare leser. Samarbeid på tvers Kongsberg Vitensenter - devoteket fikk kr fra Kongsbergindustrien til å styrke satsingen på realfag og teknologi i skolene. Veileder ved Devoteket, Bjørn Nordal, tok initiativ til å lage en lys- og lydsti. I tillegg til at prosjektet øker elevenes ferdigheter innen teknologi, historie og kultur, vil lys- og lydstien være til glede for byens innbyggere og besøkende. Skulpturene våkner til liv når sensorer registrerer bevegelse. Publikum får høre historier som elevene har lest inn samtidig som boksene lyser i forskjellige farger, forteller Bjørn. Ingeniører fra Kongsberg Gruppen og studenter ved Tinius Olsen fagskole bistår, på frivillig basis, med sine kunnskaper. Avslutter jubelåret Prosjektet følger opp fjorårets realfagsprosjekt ved Devoteket, Lysbroen, og går rett inn i Kongsberg kommunes satsing på realfag og teknologi i grunnskolen. Målet er å bruke teknologi og samhandling med næringslivet til å skape begeistring og motivasjon for læring i realfag. Den permanente lys- og lydstien åpner i forbindelse med julegrantenningen og avslutter jubelåret. Gjør skolebøkene levende med 3D-teknologi Hva synes dere om å gjøre læreboka levende for elevene? Hilde Johnsen hos Kongsberg Vitensenter - devoteket stiller spørsmålet til 25 lærere fra Raumyr skole. De er invitert til Devoteket for å bli inspirert til å gi elevene en annerledes måte å lære realfag på. Ved hjelp av 3D-teknologi blir lærerne ført ned en trang, støvete trapp som fører til Tut Ankh Amons gravkammer. Gullet fra dødsmasken lyser mot dem. De kan gå nærmere inn på masken og annet gravgods for å lære historien om faraoen og Egypt. Når elevene deres skal ha om for eksempel Egypt, kan dere flytte klasserommet hit til Devoteket og kjøre timen her i 3D, tilbyr Hilde. Kongsberg Vitensenter - devoteket En alternativ, praktisk lærings- og fritidsarena for barn i barnehagen og elever fra grunnskolen og videregående skole Gir læring i 3D-design, animasjon, teknologi og praktisk realfagskompetanse Fremmer skaperevne, ferdigheter og entreprenørskap blant de unge Driftes av Kongsberg kommune, Kultur og velferd Samarbeider med industrien, som gir de unge relevant kunnskap fra næringslivet Samarbeidspartnere: Kongsberg Devotek, Kongsberg Gruppen, Buskerud fylkeskommune, Høgskolene i Buskerud og Vestfold og Telemark, Vardar og TATA Consultancy Services Levende bøker: Lærere fra Raumyr skole opplever hvordan historietimen kan holdes ved hjelp av 3D-teknologi. 14 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 15

9 BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE Teknologilek For de minste: Møter fremtiden i barnehagen Beina til tre år gamle Wilma Sofie går som to trommestikker på setet i skinnsofaen. Hun har en ipad på fanget og ser på et bilde av seg selv. Det er Wiiiilmaaa! roper hun. De andre barna lener seg over henne, ser og peker. Barna får språkopplevelser gjennom informasjon og teknologi. Ann Rigmor Smørgrav Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: IRENE LISLIEN To- og treåringene i Skavanger barnehage er med i et ipad-prosjekt i regi av Kongsberg kommune. Prosjektet skal lære barna å bruke teknologi produktivt og kreativt. Skeptiske voksne nysgjerrige barn Barna er nysgjerrige og har allerede stor motivasjon til å bruke teknologi. Deres nysgjerrighet er drivkraften til oss voksne som kan være mer skeptiske, sier pedagogisk leder i Skavanger barnehage, Ann Rigmor Smørgrav, som også leder barnehagens ipad-prosjekt. Det barnehagene tar inn av teknologi er nøye vurdert. Vi tar det inn som en del av våre pedagogiske verktøy. Da kan vi hjelpe ungene til å bruke ipad på en fornuftig måte, slik at den ikke bare blir konsumering av teknologi. I første del av prosjektet skal barna oppleve hvordan ipad en kan brukes til å lære om kroppen. De skal få vite hva de bruker de ulike kroppsdelene til, hvilken mat og drikke som gir en sterk og sunn kropp, og om barns rettigheter. Barna skal lage hver sin digitale bok med bilder av seg selv, tegninger og lyd. Alt ved hjelp av forskjellige apper. Anton opp ned På lekerommet har Ann Rigmor gjort klar en projektor. Bildet Wilma ser av seg selv på ipad en lyser stort på veggen. Hun løper fram og peker på nesa si. Wilma sin, sier hun. Ja, Wilmas nese, sier Ann Rigmor. Treåringen henter en stol, trekker den bort til veggen, klatrer opp og gir seg selv en klem. Bildet skifter til to år gamle Anton. Han er opp ned. Barna ler begeistret. Anton planter hodet i gulvet og sier: Sånn! Det er akkurat dette jeg vil skal skje! hvisker Ann Rigmor stolt. Ny teknologi skal være et verktøy for samspill, fellesskap og interaksjon mellom barna. Jeg ser at barna fryder seg sammen og engasjerer seg i hverandre. Kjempemorsomt! Kan du ta bilde av meg? Jeg vil sende det til mamma på twitter. GUTT 5 år ipad-prosjektet Barnehagebarn skal få kjennskap til ipad for bruk innen informasjon og kommunikasjon Ny teknologi skal være et verktøy for samspill, fellesskap og interaksjon mellom barna Barna engasjerer og begeistrer hverandre med bilder og språk I Skavanger barnehage skal ipad brukes som ett av flere virkemidler for å lære om kroppen Prosjektet ender opp i en egen bok som barna lager på ipad Prosjektet er i regi av Kongsberg kommune Appene barnehagen bruker for å lage boka: Book Creator for ipad av Red Jumper Studio Lag dine egne bøker (Gratis/35 kr) GarageBand av Apple Et komplett innspillingsstudio med touchinstrumenter (Gratis) Documents av Readdle Filbehandler, mediespiller, fotoalbum og dokumentleser (Gratis) QuickVoice Recorder av nfinity Inc Lydopptaker (Gratis) Andre apper barnehagen bruker: Build a Body av Spongelab Interactive Lær om kroppens store organsystemer ved å dra organer til sitt rette sted (Gratis) Hungry Fish av Motion Math Et mattespill hvor fisker mates med tall (Gratis/14 kr) Sound Touch av SoundTouch 180 lyder og bilder av dyr, fugler, kjøretøy, musikkinstrumenter og husholdningsartikler (Gratis/29 kr) 16 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 17

10 Kåseri Systems engineering På søk etter fremtidens klasserom FOTO: IRENE LISLIEN Konnichiwa. Jeg heter Josh og jeg er lærer for 6B på Kongsgårdmoen skole verdens beste klasse! Det er i alle fall det elevene mine sier (og jeg er helt enig!). Jeg elsker jobben min akkurat som sønnen min på 4 år elsker Ninja Turtles. Jeg har jobbet som lærer i 6 år. Jeg er utdannet i USA, men bor og jobber på Kongsberg. Men uansett hvor jeg er, har jeg tilgang til en ENORM nettbasert ressurs der jeg kan diskutere, få ideer, finne svar og bli inspirert. Pinterest, Flipboard, OneNote, Twitter, YouTube, Skype, Google, Spotify, e-post og smarttelefoner er teknologi som elevene og jeg bruker både innenfor og utenfor skolen. Teknologien har inspirert meg til å våge og prøve nye ting, og har ført til at jeg har endret min praksis. Jeg kan fremdeles ikke alt om barn eller pedagogikk, men nå har jeg gode digitale verktøy til å hjelpe meg, og et ubegrenset nettverk er ikke lenger enn et tastetrykk unna. Student og ingeniør: June Andersen tar masterstudie samtidig som hun jobber hos GKN Aerospace Norway. Elevene mine er smarte, reflekterte, motiverte, engasjerte. De er rett og slett «awesome» mennesker! Jeg mener at mye av skolehverdagen kan bli styrt av dem. For å sette i gang denne prosessen er det bare å begynne med hvordan klasserommet skal se ut. Det var det vi gjorde! Klasserommet vårt har fått en sofa, kunstgress, puter, campingstoler, masse farger, planter, en klatrevegg og selvsagt alt av tekniske dippedutter vi kan få tak i. Sammen har vi bygget et læringsmiljø som dekker de behov vi har i løpet av en skoledag. Da jeg gikk på skolen fikk jeg aldri bestemme slike ting. Men hvorfor ikke? 50 prosent studie og 50 prosent jobb: Et drømmestudie for ingeniører I en stor og ryddig produksjonshall, blant roboter, maskiner og flymotorkomponenter går masterstudent June Andersen med verneutstyr. Hun ville jobbe med aerospace og lære faget Systems Engineering. I Kongsberg fant hun studiet som ga henne begge deler. Når elevene blir spurt om hva de synes og hvordan de tenker, blir de engasjert i skolen. Jeg forstår dem bedre og da kan vi sette i gang med spennende læring. Her er noen eksempler på hva klassen min og jeg har gjort i det siste: Vi har snakket med en klasse i Connecticut, USA via Skype (prosjektet heter Mystery Skype Call). Vi har brukt lydopptak på mobiltelefonene i engelsk, som er en fantastisk mulighet til å selv-regulere og dokumentere språkutvikling. Elevene har skrevet sanger og spilt inn ved hjelp av en app som heter Garage Band i musikk-timen. Elevene mine underviser 1. klasse i bruk av PC er og 3. klasse i engelsk/ ipad. Vi har diskusjonsforum på nett, sms-meldinger som lekse og mye annet. Jeg har også fått en bedre dialog med foreldrene. Jeg sender dem bilder, informasjon og artikler som de kan lese. De har mye kompetanse, meninger og spørsmål som er viktige for videreutvikling. Støtte og oppmuntring fra både kollegaer, foreldre og elever er helt avgjørende for å tenke nytt om skolen. Veien til fremtidens klasserom trenger ikke være lang eller dyr. Josh Roots Morland Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: KRISTIAN TOPP Nå følger hun et treårig masterstudie på Høgskolen i Buskerud og Vestfold mens hun er ansatt 50 prosent i favorittbedriften, GKN Aerospace Norway på Kongsberg. Dette er drømmestudiet for meg. Jeg får videreutviklet kompetansen min, samtidig som jeg får jobbe, tjene penger og en praktisk forståelse av ingeniørfag. I løpet av studiet har vi et semester i utlandet og får bygget nettverk med andre studenter, forelesere og kanskje til og med andre bedrifter. Jeg mener det er det beste studiet for oss ingeniører, sier studenten som har bachelorgrad i luft- og romfartsteknologi fra Kingston University i London. Bedriften har bruk for meg June jobber på lik linje med de ansatte hos GKN, mens hun praktiserer teorien hun lærer på høgskolen. Jeg merker at bedriften drar nytte av meg. Jeg tar med meg teorien fra skolen ut i arbeidslivet. GKN Aerospace Norge (GKN) er en av partnerbedriftene til masterprogrammet i Systems Engineering. Teknisk Professorene er fra hele verden. De har med seg sine erfaringer. Det er gull verdt. June Andersen sjef i GKN, Ole Hoen, har hatt masterstudenter i bedriften i mange år. Studentene tilfører en arbeidsform og kunnskap som bedriften har stor nytte av innen mange arbeidsområder. Det er også en flott mulighet for oss å bli kjent med potensielle arbeidstakere. Studentene som har blitt fast ansatt etter endt studie, har praktisk talt vært ferdig opplært og gjort en fullverdig jobb fra dag én, sier Hoen. Lederne i GKN gir studentene ansvar. Fra første dag ble June involvert i visualiseringen av verdiflyten for et produkt, som er en del av et forbedringsprosjekt hos bedriften. For hver nye dag på jobb bygger jeg på med kunnskap. Jeg lærer like mye på jobb som på skolen. Studiet gir meg en verdifull erfaring og et fortrinn. I tillegg liker jeg Kongsberg som sted. Byen har et litt lavere tempo enn det jeg er vant til og det er fint, smiler June. DELER: June og tidligere masterstudent Espen Polanscak. Espen har fått fast jobb i GKN. 18 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 19

11 Systems engineering Kombinerer jobb og undervisning: Professor og ingeniør Joao Pedro Goncalves kombinerer en interessant jobb som ingeniørleder hos FMC Technologies med undervisning på masternivå ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tekst: ELI Th. Strindeberg FOTO: IRENE LISLIEN Bygger opp internasjonalt institutt Internasjonale kapasiteter vil til Kongsberg. Oppbyggingen av et institutt for forskning og undervisning innen Systems Engineering er i full gang. Den tette koblingen og korte avstanden mellom industrien og akademia, er et stort pluss. Undervisningen blir mer relevant for industrien og industrien får det nyeste av kunnskap, sier Goncalves. Tok sjansen på Norge og Kongsberg Portugiseren kom til Kongsberg i Det året hadde Universitetet i Lisboa, hvor han jobbet som deltidsprofessor, karrieredag. Flere norske selskaper var representert, og FMC Technologies var ett av dem. Bedriften oppfordret meg til å søke blant annet fordi de hadde utviklingsprosjekter som passet meg. Jeg bestemte meg for å ta sjansen, og én måned etter var jeg på plass i Norge, sier Goncalves. Norsk Institutt for Systems Engineering ble etablert på Høgskolen i Buskerud i Instituttet skal sikre at Kongsbergindustrien styrker sin globale posisjon. Nærheten til industrien tiltrekker fagressurser. Instituttet tilbyr bedriftene spisskompetanse. i hjertet av Teknologiparken: Opplæringsbedrift for industrien Ingeniør og professor: Joao Pedro Goncalves kom fra Lisboa til Kongsberg i Begge arbeidsgiverne mine drar fordel av at jeg har en fot i hver leir, sier han. Nå er Joao Pedro ansvarlig for ingeniøroppgavene i utviklingen av et nytt produkt hos FMC Technologies. I 2012 kom han i kontakt med fagmiljøet ved Norsk Institutt for Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Siden juni 2013 har han undervist 20 prosent i et av fagene i masterprogrammet på HBV. Han trives godt med å ha en fot i hver leir. Min praktiske erfaring er en fordel når jeg underviser. Kontakten med akademia holder meg faglig oppdatert og er nyttig for arbeidet mitt. Jeg lærer om nye fagområder og får følge utviklingen innen Systems Engineering-faget, sier Joao Pedro. Kombinasjonsrollen gir ham meningsfulle dager. Det å kunne videreformidle kunnskap gir meg mye glede. Samtidig trives jeg med å løse praktiske utfordringer hos FMC Technologies. Arbeidsmiljøet er svært bra, med åpne og vennlige kolleger fra alle verdenshjørner, sier han. FMC Technologies Utvikler og produserer systemer og produkter til olje- og gassindustrien Hovedkontor i Houston, Texas, USA ansatte fordelt på 30 lokasjoner i 16 land ansatte i Norge, hvorav på Kongsberg Har mer enn 60 nasjonaliteter ansatt i Norge Konsernets driftsinntekter i 2012 var 6,2 milliarder US Dollar Leif næss Gjennom samarbeid med internasjonalt ledende forsknings- og utviklingsmiljøer kan instituttet tilby bedriftene spisskompetanse og være partnere i bedriftenes FoU-prosjekter, sier Leif Næss, leder ved Norsk Institutt for Systems Engineering. Det internasjonale teamet består nå av 16 personer fra Stevens Institute of Technology og Stanford University i USA, University of Twente i Nederland, National University of Singapore, NTNU og Chalmers for å nevne noen. STYRKER MILJØET: Alberto Sols (t.v.) og Joao Pedro Goncalves er to av professorene på Norsk Institutt for Systems Engineering. Midt i Kongsberg Teknologipark finner vi Norges mest moderne opplæringsbedrift for industrien. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: K-TECH Bedriftene i Teknologiparken hadde problemer med å skaffe nok lærlinger. Derfor gikk de tre største industribedriftene, FMC Technologies, Kongsberg Defence & Aerospace og GKN Aerospace, sammen om å etablere Kongsberg Technology Training Centre (K-Tech). I en topp moderne utstyrspark kan lærlinger og kursdeltakere få praktisk trening, bli sertifisert eller oppnå studiepoeng innen fagområder industrien på Kongsberg har behov for. K-Tech har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for sitt spesielle opplæringstilbud. Lærlingene har mulighet til å trene ferdighetene sine til fagprøven i verkstedet hos oss. Det er krevende å være operatør i de høyteknologiske bedriftene, så de trenger avanserte maskiner å øve seg på. Dette har vist seg å gi svært gode resultater på fagprøvene. Lærlingene våre fikk sølv i mekatronikk under Worldskill i 2013, sier fagopplæringsleder Svein Erik Lurdalen stolt. I tillegg til fagopplæring, etter- og videreutdanner K-Tech de ansatte i Teknologiparken innen flere områder. Blant annet kan parkens mange utenlandske medarbeidere få norskopplæring. I 2013 hadde K-Tech over kursdeltakere. Opplæringsbedriften K-Tech Etablert i 2008 Norges eneste ISO-sertifiserte opplæringsbedrift Lærlingene blir ansatt hos K-Tech i opplæringsperioden Annenhver lærling får toppresultat på fagprøven 400 søkere hvert år til 30 lærlingplasser Maskinpark til 25 millioner kroner 33 millioner kroner i omsetning i Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 21

12 Forskning Kongsbergindustrien Globale karrieremuligheter: Mangfoldig kompetanseindustri For mange er Kongsbergs høyteknologiindustri en godt bevart hemmelighet. Få vet at byen er vertskap for noen av verdens fremste teknologibedrifter. Det gir mange spennende arbeidsplasser og globale karrieremuligheter. Skal øke konkurranseevnen: Forskning på tvers av bedriftene Kongsberg automotive: F.v. Simen Skiaker, R&D Manager i Driver Control Systemsdivisjonen, Hans Peder Havdal, konsernsjef og Kåre Sande, leder for Programmes i Driver Control Systems-divisjonen. Fakta om Kongsbergindustrien: Omsetter årlig for 40 milliarder kroner medarbeidere hvorav jobber på Kongsberg Lokalisert 200 steder i 40 land Gjør årlig innkjøp fra norske leverandører for over 10 milliarder kroner Ekspertisesenter: F.v. Johnny Løcka, konserndirektør i Kongsberg Gruppen og styremedlem i NCE Systems Engineering og Torkil Bjørnson, daglig leder av NCE Systems Engineering. På Kongsberg samarbeider industribedriftene og akademia for å øke konkurranseevnen til norsk industri. De ser på hvilke metoder de kan bruke for å effektivisere utviklingsprosessen. Forskningssamarbeidet er i ferd med å gi nyttige resultater. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: Eva Jeanette Johnsen Kongsberg Automotive (KA), FMC Technologies, Kongsberg Gruppen og Kongsberg Devotek deltar sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, NTNU og NCE Systems Engineering i prosjektet. Samarbeidet har en forskningsramme på 30 millioner kroner. Metoden deltakerne bruker, kunnskapsbasert utvikling, ligger helt i forskningsfronten innen produktutvikling i dag. Utfordringen er å snu tankesettet og akseptere å bruke mange ressurser i begynnelsen. Kåre Sande 22 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg Tidlig forankring i toppledelsen KA var tidlig ute med å forske på hvordan de kunne effektivisere bedriften, og i løpet av kort tid vil de endre prosjektstyringsverktøyet og tankesettet til ansatte verden over. Initiativet til prosjektet kom nedenfra i organisasjonen og endringene ble tidlig forankret i toppledelsen. Det har vært en viktig suksessfaktor, sier Simen Skiaker. Snur tankesettet I praksis betyr forandringen at KA setter inn mange ressurser i oppstarten av et nytt prosjekt for å se om det er noen kunnskapsgap som må fylles. De starter bredt med flere løsninger og skiller ut etter hvert. Kunnskapen systematiseres og dette høster de av underveis i prosjektet. Risikoen for store overraskelser sent i prosessen reduseres betydelig. Det blir også mer fokus på tverrfaglig samarbeid når vi har mer innsats i starten, sier Skiaker. Den største utfordringen er å snu tankesettet og akseptere å bruke Forskningsprosjektet Satt i gang av NCE Systems Engineering i 2011 og varer ut 2014 Skal øke norsk konkurranseevne Budsjett på 30 millioner kroner Fått 10,5 millioner fra Forskningsrådets BIA-program 19,5 millioner er egeninnsats fra bedriftene mange ressurser i begynnelsen, sier Kåre Sande. Spenningsmomentet var hvordan det ville bli å implementere metoden i forhold til de kulturelle forskjellene i noen av landene bedriften har fabrikker. Vi har testet ut i blant annet Kina, India, Canada, Sør-Amerika, USA og Tyskland og har kun fått gode tilbakemeldinger, sier konsernsjef Hans Peter Havdal. Tekst: Kathrine Kirkevaag FOTO: Irene Lislien Visste du at Kongsberg har Norges største romfartsindustri? At du finner verdens fremste leverandør av systemer og utstyr for produksjon av olje og gass på havbunnen her? At de største kjøretøyprodusentene i verden har deler utviklet på Kongsberg? En av Norges viktigste industriklynger Mange forbinder fortsatt Kongsbergindustrien med Kongsberg Våpenfabrikk. Den ble omstrukturert i 1987, og splittet opp i ulike selskaper. I dag utgjør disse selskapene en av de viktigste industriklyngene i Norge. Kongsbergindustrien har spilt en sentral rolle i norsk Blant de største selskapene i kompetanseklyngen finner vi: Dresser-Rand: Prosjekterer, leverer og vedlikeholder gassturbiner og gassturbindrevne kompressor- og generatorsett til olje- og gassindustrien og til landbaserte installasjoner. dresser-rand.com Kongsberg Automotive: Leverer setekomfortsystemer, fører- og bevegelseskontrollsystemer, væskeoverføringssystemer og produkter for grensesnittet mellom fører og kjøretøy. kongsbergautomotive.com Kongsberg Gruppen: Leverer systemer og løsninger til kunder innen oljeog gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. kongsberg.com industrihistorie, og har utviklet seg til en kunnskapsindustri som leverer høyteknologi. I dag er flere av selskapene globale markedsledere innen bransjer som bil, fly, energi, maritim, forsvar og romfart, sier Torkil Bjørnson, daglig leder i NCE Systems Engineering. Ekspertisesenteret videreutvikler og styrker konkurransekraften i klyngen. Torkil Bjørnson GKN Aerospace Norway: Produsent av komponenter til flymotorer og gassturbiner for verdens ledende flymotorprodusenter. gkn.com/aerospace FMC Technologies: Leverandør av systemer, produkter og tjenester til den internasjonale olje- og gassindustrien. fmcti.com 23

13 KongsbergindustriEN FLYDELER Hvert tredje sekund tar et fly av fra en flyplass i verden med deler produsert av GKN Aerospace Norway. Foto: Kongsbergindustrien BILDELER OG BILSYSTEMER Mer enn 50 bilprodusenter over hele verden kjøper deler og systemer for girkontroll, clutch og setekomfort utviklet av Kongsberg Automotive. SJØMÅLSMISSIL Sjømålsmissilet fra Kongsberg Gruppen flyr så lavt over havoverflaten at det ikke lar seg oppdage på radar. GASSTURBIN Gassturbinen Dresser-Rand utviklet på 60-tallet er fortsatt i produksjon, over 40 år etter at den ble lansert. Oljeplattformer og andre anlegg som ikke har tilgang på elektrisk kraft fra landnettet benytter gassturbiner til kraftproduksjon. Utvikler teknologi fra havbunn til verdensrom NEDLASTING AV SATELLITTDATA Signalene fra værsatellittene som lastes ned til satellittstasjonen til Kongsberg Satellite Services på Svalbard, brukes som grunnlag for værvarsler verden over. UTSTYR TIL ARIANERAKETTER Alle Arianerakettene som frakter satellitter ut i verdensrommet har utstyr utviklet av Kongsberg Defence Systems. UNDERVANNSFARKOST Kongsberg Maritimes selvgående undervannsfarkost, Hugin, kan både benyttes til minejakt og sjøbunnskartlegging ned til meters dyp. Den ble blant annet brukt til å kartlegge havbunnen før utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange på meters havdyp. SUBSEA FMC Technologies undervannsutstyr er utviklet til å tåle ekstreme påkjenninger og kan stå på havdyp ned mot meter i opptil 25 år. DYNAMISK POSISJONERING Det norske oljeeventyret i Nordsjøen hadde praktisk talt ikke vært mulig uten Kongsberg Maritimes system for dynamisk posisjonering. Systemet gjør det mulig å holde et fartøy i samme optimale posisjon i sjøen i all slags vind- og værpåvirkning. 24 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 25

14 innovasjon Til Kongsberg for å realisere god idé: Begynnelsen på noe stort VILL IDÉ: Kongsberg Devotek synliggjorde at det som ble sett på som en vill idé kunne realiseres. Solspeilet gir sollys til Rjukan torg, en plass som vanligvis opplever mørketid fra oktober til april. Tysk teknologi koblet med kompetanse fra Kongsberg kan være begynnelsen på et revolusjonerende produkt for oljebransjen. Det var Kongsberg eller ingenting, sier Jørn Markar, daglig leder i det nyopprettede selskapet Kongsberg Cable Systems. Tekst: ELI Th. Strindeberg FOTO: IRENE LISLIEN Han er full av lovord om Kongsbergmiljøet og bruker et sitat fra Peer Gynt for å illustrere: Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! På Kongsberg gjør man det, forklarer Markar entusiastisk. Klyngen av teknologibedrifter og kompetansen her gjør at dette er det perfekte sted for å industrialisere produktet, sier han. SOM HÅND I HANSKE Teknologien han representerer kalles Z technology og er en ny type intervensjonskabel (se faktaboks). Prosjektet passer som hånd i hanske for Kongsberg Innovasjon. De får gjøre det de er best til: bidra med industriell ekspertise fra verdensledende bedrifter, koble inn et verdifullt nettverk og sørge for å strukturere selskapet. Vi er clutchen mellom selskapet og teknologi- og markedskompetansen, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Oljebransjen har høye ønsker og krav til en ny intervensjonskabel. Vi skal bringe dagens konseptuelle løsning frem til endelig produkt, sier han. Dette vil kreve investeringer i millionersklassen, men Kongsberg Innovasjon er nå inne i gode prosesser for å skaffe finansiering. Produktet har bedre egenskaper enn eksisterende kabler. Det betyr at den kan gå dypere, og kan brukes i de stadig mer utfordrende brønnene. Kabelen representerer også en miljømessig gevinst, ved at behovet for bruk av fett i kabeloperasjonene reduseres betydelig. Responsen fra markedsaktørene har vært svært god. Dette kan være begynnelsen på noe stort, sier Torø. Solspeilet på Rjukan: Prosjekt som varmer Teknologibedriften Kongsberg Devotek hadde et ord med i laget da Rjukan kunne skru på sola og det på en tid hvor det vanligvis er mørkt og kaldt på torget i Telemarksbyen. Full match: Jørn Markar (t.v.) ble koblet med Kongsberg Innovasjon for å realisere en ny type intervensjonskabel som kan bli revolusjonerende for oljebransjen. Bjørn Trygve Hansen (midten) og Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon har tro på produktet. Z technology: En ny type intervensjonskabel som brukes for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller optimalisere produksjonen i oljebrønner Kabelen er sterkere, mer fleksibel og tåler mer friksjon enn eksisterende kabler Utviklet i Tyskland og Sveits av gründeren J.W. Führer Tekst: Eli Th. Strindeberg FOTO: Marte Christensen Den lave vintersola når ikke ned i den øst/vest-vendte dalen som Rjukan ligger i. Derfor opplever byen og bygda mørketid fem måneder i året, fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Men takket være en god idé, mye pågangsmot fra ildsjeler, en innovativ kommune og leverandører som Kongsberg Devotek, kan innbyggere og turister nå slikke sol på torget hele året. Fant løsning på vill idé Solspeilet på Rjukan er et eksempel på et prosjekt litt utenom det vanlige for oss, men som har vært morsomt og motiverende å jobbe med. Vi er glade for at vi kunne bidra til at det som i starten ble sett på som en vill idé, faktisk er blitt noe av, sier teknologisjef i Kongsberg Devotek, Bård Vestgård. Mange av Rjukans innbyggere var skeptiske til at det skulle brukes penger på et solspeil og syntes ideen var absurd. Men nå er folk i Rjukan stolte over de tre reflekterende speilene som står 450 meter opp i fjellsiden. Kongsberg Devotek beviste at prosjektet var gjennomførbart. De utarbeidet først en konsept- og mulighetsstudie som skisserte løsningen til punkt og prikke. Deretter lagde de anbudsdokumentene som Tinn kommune brukte. Vår anbefaling dannet grunnlaget for den jobben som er gjort. Mange nøyaktige beregninger er gjennomført for å sørge for at speilet skal reflektere sollyset på ett punkt og at solflekken skal skinne stabilt, forklarer Vestgård. Blir ikke solbrent Anbefalingen gikk blant annet ut på å bruke såkalte kommersielle heliostater til å reflektere sollyset. Værsituasjonen der speilene er plassert, er nøye analysert for at konstruksjonen skal være tilpasset temperatur, vindstyrke og snølast. Solvinkler gjennom hele året er nøye beregnet for at solflekken skal treffe torget. Resultatet er opp mot direkte sollys på Rjukan torg. Man kan føle varme, men blir ikke solbrent, beroliger Vestgård. Prosjektet bidrar til variasjon i vår portefølje, og er et eksempel på nyutvikling og det å sette nye ideer ut i live. Vi håper at solflekken vil bli en magnet på innbyggere og turister, sier Vestgård. Dette er Kongsberg Devotek: Teknologibedrift som driver avansert produktutvikling innenfor mekanikk, elektronikk og software integrert i komplekse systemer Forretningsområdene er forsvar, olje og gass, automotive, maritime og industri Har ca 100 medarbeidere fra 15 nasjoner 85 prosent er ingeniører som elsker produktutvikling 26 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 27

15 Karrieremuligheter Den brasilianske arkitekten og italienske ingeniøren: Muligheter i internasjonal by Mens italieneren var på intervju, gikk brasilianeren rundt i Kongsberg by. Jeg så veggen av regn som rant nedover ruta og tenkte: Å nei, nå kommer Daniella til å løpe herfra. Tekst: ELIN SVILAAS FOTO: IRENE LISLIEN På hans tredje jobbintervju ville Kongsberg Maritime at Vincenzo Calabrò skulle ta med seg samboeren, Daniella Speziali, for å vise henne Kongsberg. Jeg var dryppende våt da jeg møtte Vincenzo i sentrum senere på dagen. Han strålte som en sol, og jeg forstod at jeg hadde tapt, sier hun og ler. Heldigvis. Arkitekten og ingeniøren De møttes som utvekslingsstudenter under en stor, italiensk middag i Delft i Nederland i Hun var arkitektstudent fra Sao Paolo, han ingeniørstudent fra Pisa. I Delft var italienske middagsselskaper møtestedet for utvekslingsstudenter. Det var en herlig tid, sier Vincenzo. Men vi hadde ikke planlagt å bli forelsket så langt hjemmefra, smiler Daniella. Etter et halvt år med studier og uttallige middelhavsmåltider i den nederlandske byen, dro paret til hvert sitt hjemland. Da Daniella var ferdig utdannet i Sao Paolo, flyttet hun til Vincenzo i Pisa og begynte å jobbe som arkitekt. Vincenzo Alle kriteriene i annonsen passet i forhold til utdannelsen og erfaringen min, og jeg visste at Kongsberg Maritime var verdensledende i mitt område, sier ingeniøren. Etter flere runder med intervjuer hos bedriften, inkludert en tidligere nevnt regntung dag, flyttet paret til Kongsberg. Brikkene faller på plass Det er alltid skummelt med forandringer. Vi dro fra mange venner i Pisa, men på Kongsberg er fremtiden lysere. Jeg føler meg verdifull og det er motiverende å være en del av det innovative miljøet i Teknologibyen, sier Vincenzo. Daniella har fått traineestilling hos Friis arkitekter på Kongsberg. Det gjør at flere brikker begynner å falle på plass for paret. Nå er jeg roligere. Jeg lærer meg norsk og har fått en fantastisk mulighet til å jobbe som arkitekt igjen. Daniella I begynnelsen var det vanskelig fordi jeg ikke kunne norsk og jeg fikk ikke jobb. Etter at jeg hadde studert norsk i ett år, fikk jeg en fantastisk mulighet hos arkitektkontoret. Jobben er interessant fordi den innebærer både restaurering av historiske bygninger og design av nye, moderne bygninger i Kongsberg det er midt i blinken for meg, sier arkitekten. Hos Friis arkitekter: Jeg er heldig som har fått muligheten til å jobbe som arkitekt i Kongsberg sammen med dyktige kollegaer, sier Daniella. Nære forhold på kongsberg Gode kollegaer har vist Daniella og Vincenzo hvordan de kan bruke Kongsberg og naturen rundt. I begynnelsen var de nok med oss av sympati, men nå er vi gode venner. I år skal de lære oss forskjellige vinteraktiviteter i den vakre naturen i området. Ingeniøren og arkitekten går en optimistisk fremtid i møte. De som bor på Kongsberg smiler mye og er åpne. Jeg tror størrelsen på byen gjør at vi får nære forhold, sier Daniella og legger til: Kongsberg er et trygt og stabilt sted å stifte familie. I tillegg har vi fått tilbake det sosiale og internasjonale miljøet og nyter igjen store, italienske middager. tok doktorgrad i undervannsteknologi og forsket ved byens universitet. Etter seks år, mens vi vurderte våre fremtidige muligheter i Italia, tipset en kamerat i USA meg om en fantastisk jobb i Norge. Kongsberg Maritime hadde en ledig stilling i forsknings- og utviklingsavdelingen. Jeg føler meg verdifull i Kongsberg Maritime. Det er motiverende å være en del av det innovative miljøet i Teknologiparken. Vincenzo Kongsberg Gruppen Etablert i 1814 og er en av norges eldste industribedrifter Leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart Har fire forretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Protech Systems, Kongsberg Oil & Gas Technologies medarbeidere i mer enn 25 land Omsetningen i 2012 var på 15,7 milliarder kroner 28 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 29

16 samfunn Et løft for hele Kongsberg: Mange vil jobbe med ny E134 Det har vært stor pågang fra fagfolk som ønsker å jobbe med E134-prosjektet Damåsen Saggrenda. Når prosjektet er ferdig, vil det bli færre biler som kjører gjennom Kongsberg i løpet av et døgn. Tekst: PER-JAN BREKKE FOTO: IRENE LISLIEN grafikk: Ingrid Viddal For det første så er dette et veldig ønsket og velkomment prosjekt her i Kongsbergområdet. Vi har en entusiastisk heiagjeng i ryggen bestående av næringslivet både lokalt og regionalt, i tillegg til kommunen. Dette er jo også både et stort, spennende og ikke minst viktig prosjekt, sier prosjektleder Tom Hedalen i Statens vegvesen. Mange, både internt i Statens vegvesen og eksternt, har henvendt seg for å være med på prosjektet lenge før stillingene har blitt utlyst. På prosjektkontoret er vi nå 16 personer, og vi har allerede fire nasjonaliteter på plass. Om ikke lenge vil vi doble staben, legger prosjektlederen til. Får jobbe bredt På tross av stor pågang på Kongsberg så er det å rekruttere nye fagfolk en generell utfordring også for Statens vegvesen. Kommunikasjonsrådgiver Liv Bulling tror dette vil bedre seg etter hvert som stadig flere blir klar over de mange mulighetene som åpner seg ved å jobbe i Vegvesenet. Fordelene med å jobbe i Vegvesenet er at du er med på å løse store og små samfunnsmessige utfordringer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg får du jobbe veldig bredt og bruke hele din kompetanse. Mange får også tidlig mye ansvar, og du blir en del av et veldig allsidig og ikke minst kunnskapsrikt arbeidsmiljø med fagmiljøer i nasjonal toppklasse, påpeker Bulling. Gir Kongsberg et løft At det er behov for det nye E134-prosjektet er det liten tvil om. Kongsberg har nemlig samme rushtrafikk-problematikk som flere av de store norske byene. Det er ikke uvanlig med 25 til 30 minutter med kø inn til byen om morgenen og ut av byen etter endt arbeidsdag. Kongsberg Teknologiparken Svartås-tunnelen Myntbrua Tislegård Statens vegvesen Ansatte: Visjon: På veg for et bedre samfunn Hovedoppgaver: Ansvar for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet, som utgjør til sammen kilometer. I tillegg har Vegvesenet ansvar for blant annet fergetilbudet, kontroll av kjøretøy og trafikkopplæring. Gamlegrendåsen-tunnelen Dagens E134 Planlagt ny E134 trasé Damåsen E134 er den viktigeste øst-vest-passasjen sør for Dovre, og strekningen Damåsen Saggrenda i Kongsbergområdet er i tillegg den mest ulykkesbelastede på E134 i Buskerud. En utbedring av denne strekningen og bedre fordeling av trafikken, vil helt klart redusere antall ulykker, sier han. Han sammenligner det som nå skjer i Kongsberg med det som skjedde da trafikken ble ledet utenom Drammen sentrum via to tunneler. Det ga Drammen som by et skikkelig oppsving, og Hedalen tror det samme vil skje i Kongsberg. E134 Drammen UTENOM: Hovedformålet med prosjektet E134 Damåsen Saggrenda er å lede mest mulig av trafikken utenom Kongsberg sentrum. Dette skjer blant annet ved å bygge en ny tunnel fra Diseplass til Tislegård, vis a vis Teknologiparken. Videre blir det blant annet en firefelts bru over Numedalslågen. I tillegg er blant annet ny nedfartsvei til Darbu og jernbaneundergang ved Teigen en del av prosjektet. Fornøyd pendler En vesentlig del av rush-køen i Kongsberg består av arbeidstakere som skal til Kongsberg Teknologipark. Når tunnelene og de nye veiene står ferdig i oktober 2018, vil disse pendlerne spare nærmere fem minutter kjøretid på grunn av kortere distanse. I tillegg vil det være tilnærmet køfritt. Dermed vil reisende i rushtidene spare ca en halvtime hver vei. Jeg ser fram til en kortere og mer fleksibel jobbreise, sier Camilla Lagesen (37) som jobber som Travel Manager i Kongsberg Gruppen. 37-åringen, som opprinnelig er fra Drammen, har pendlet mellom boligen i Sandaker i Oslo og Kongsberg i tre år. Jeg bruker totalt 2,5 timer i bil hver dag, og skulle jeg ha brukt buss eller tog ville det tatt dobbelt så lang tid. I tillegg til at veien nå vil bli kortere vil det også gjøre ting mer fleksibelt med tanke på når man velger å reise til og fra jobb, sier Camilla. Totalt passerer det biler gjennom Kongsberg i løpet av et døgn. Dette vil bli redusert betydelig når den nye traseen til 3,8 milliarder kroner forventes å åpne høsten Hovedhensikten med dette prosjektet er å lede mest mulig av gjennomgangstrafikken utenom Kongsberg sentrum, opplyser Hedalen. Trollerudmoen FORVENTNINGER: Prosjektleder for E134 Damåsen Saggrenda, Tom Hedalen og pendler og Travel Manager i Kongsberg Gruppen, Camilla Lagesen, ser begge fram til at ny E134 skal gi mer effektiv og miljøvennlig tilkomst blant annet 30 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg til Kongsberg Teknologipark. 31 E134 Haugesund

17 samfunn 3600 Hvorfor Kongberg? K O N G S B E Kompakt sentrumshandel: Kjøpesenter og nisjebutikker side om side Kongsbergs politikere har stått sammen i handelspolitikken. Alle forsøk på å legge kjøpesentre utenfor sentrum, har de stått imot. De vil ha liv i byen. Tekst: Kathrine Kirkevaag FOTO: IRENE LISLIEN Politikerne vil ha et levende sentrum med både nisjebutikker og kjøpesentre, og en god bransjemiks. Den tverrpolitiske enigheten har gitt Kongsberg en kompakt sentrumshandel. Handel skaper liv i byen Petter Naper-Hansen, tidligere assisterende rådmann i kommunen, roser politikerne for deres standhaftighet. 32 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg Det er ikke få kjøpesenterplaner på utsiden av byen de har sagt nei til gjennom årenes løp, bekrefter han. Kjøpesentrenes beliggenhet med tilgang både til bygatene og muligheter for parkering i underetasjen, har gjort tilgjengeligheten meget god. Det tilrettelegger både for de som bor i byen og for bilbasert handel, poengterer han. GODT SAMARBEID: Bianca Løver, Godsaker, Kjersti Morseth, Forfengeligheten, Elin Røsholt, Name It, Catrine Nilsen, Harmonien Hus og Hage, Jane Edvardsen, Claussen Match og Maiken Halvorsen Mømb, Parfymelle. Gir kundene det de vil ha Disse damene kjenner kundene sine og gir dem det de vil ha. Resultat: Trofaste kunder, langt utover Kongsbergs grenser. Ja, vi har kunder fra Oslo, Drammen, Asker, Vikersund, Numedal og Notodden. De kommer igjen år etter år, sier Elin Røsholt hos Name It som selger barneklær. På spørsmål om hvorfor, svarer Maiken Halvorsen Mømb hos Parfymelle kjapt: Vi har et annet forhold til kundene våre. Vi vet hva de vil ha, og hva de kjøpte til kjæresten og svigermor sist. Det kan det være greit å holde styr på. Svaret åpner latterdøren på vidt gap hos alle damene. For dette er damer med godt humør og stort pågangsmot. Wivi-Ann Bamrud, markedssjef i Kongsberg Næringsforum forteller om butikker som tilhører landsdekkende kjeder, Den tverrpolitiske enigheten har gitt Kongsberg en kompakt sentrumshandel. Petter Naper-Hansen men som er mest opptatt av å gi kundene lokalt hva de ønsker seg. Alle er dessuten å finne høyt oppe på listen over de butikkene som folket ønsket som nominerte til årets Servicepris, forteller Bamrud. Tipser om hverandre Damene har valgt å gjøre sitt for å begeistre kundene, fremfor å sutre over konkurransen fra kjøpesentrene i byen. Det har gitt resultater. Det å ha kjøpesentrene i nærheten, gjør at vi må være mer aktive og dyrke frem vår personlighet. Vi inviterer til kundekvelder og er aktive med å dele nyheter på Facebook, forteller Jane Edvardsen hos Claussen Match. Damene tipser også om hverandre. Vi forteller kundene om nyheter fra de andre butikkene og sender dem dit. Det vet kundene å sette pris på, sier Bianca Løver hos Godsaker. Karin Hansen Frivillig på kjøkkenet til Kirkens Bymisjon Vi ligger sentralt til i hjertet av Østlandet omringet av flott natur. Det er mange muligheter på Kongsberg og kulturlivet blomstrer. Byen er ikke for stor; som besøkende har du mulighet til å rekke over det meste. Jeg føler Kongsberg-folk er flinke til å hjelpe til, det er mange som bryr seg. En hyggelig by for de som er oppvokst her, så vel som innflyttere. Anne Lise Thoresen Resepsjonist Kongsberg Teknologipark Kongsberg har det meste for de fleste. Sentralt og lettvint, ikke for stort og ikke hektisk. Tror de fleste som er innom her har et ganske godt inntrykk av byen. Hvis det er noen som skal bo på hotell i et par uker, anbefaler jeg ofte en tur til Knutefjell. Skulle de heller være mer interessert i storby enn natur, så er Oslo bare en liten togtur unna. Marit Næss Frivillig på kjøkkenet under Glogerfestspillene siden oppstarten i 2001 Det er så trivelig her på Kongsberg, spesielt under Glogeruka. Er vi ekstra heldige er det snø ute og det danner et perfekt bakteppe når man går fra konsert til konsert. Klassisk musikk, morsom musikk og glade mennesker det er fantastisk vakkert! Festspillene er en ypperlig anledning til å se den flotte kirken vår. Rolf Qvenild Høgskolelektor på Høgskolen i Buskerud og Vestfold Du må ta turen til Kongsberg og bli her hvis du er interessert i å bo, arbeide og lære på et sted med et spennende næringsliv. Det beste klasserommet finnes ute i industrien. Eldbjørg Løwer Styreleder for Fontenehuset, tidligere forsvarsminister Jeg opplever at Kongsberg både har tradisjon, kultur, fornyelse og framtid. Det er mye historie her, men vi er ikke noe museum av den grunn; Kongsberg er framtidsrettet. 33

18 Samfunn Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida: Et bygg som er mye større enn seg selv Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida handler om mer enn et bygg. Det handler om en kraftsamling for å nyutruste et helt samfunn, sier urbanisten og arkitekten Øystein Grønning. Bygningens magi ligger i mellomrommene og det indre landskapet som vil glitre med sammensmeltingen av Kongsbergs nye sølv: kunnskap og kultur. Code arkitektur Kunnskaps- og kulturtorget: Perspektiv fra sørvest. Tekst: Kathrine Kirkevaag Illustrasjon: CODE arkitektur Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida skal bli et anlegg for kunnskap, kultur og innovasjon, og en storstue for Kongsberg og regionen. Nybygget skal romme Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter, Vitensenter, folkebibliotek og høgskolebibliotek, tre kinosaler, Musikkteatret, Black Box-teater, kontorer for Kongsberg kommune og kafé. arkitekt og Urbanist: Øystein Grønning har fulgt utviklingen av Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida på nært hold. Han var sekretær i arkitektkonkurransen for bygget. Til daglig jobber han i Migrant og Rambøll med byutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Foto: Migrant Vil skape liv i den gamle bydelen Utbyggingen er første skritt for å gi nytt liv til den gamle bydelen på Vestsida, og for å skape et mer samlet bysentrum i Kongsberg. Vestsida er altfor flott til at bydelen bare skal ligge og slumre. Kunnskapsog kulturtorget vil tilføre det den trenger for å gjøre historien levende for fremtiden. Vestsida får et fantastisk bygg som fint balanserer det verneverdige med det nye. Det eneste vi risikerer er å få en by med liv, sier Grønning engasjert. Som sekretær for arkitektkonkurransen for bygget, har han fulgt byutviklingsprosjektet på nært hold. Nye møteplasser Med nybygget på Vestsida får Kongsbergs innbyggere møteplasser for enhver anledning, enten det er for en rolig kopp kaffe om morgenen eller en åpen forelesning om kvelden. Nye, felles møteplasser skaper positive spenninger og utløser samhandling. I en livskraftig by som Kongsberg er slike arenaer viktige for nyskaping og innovasjon, poengterer urbanisten Grønning. Det er lagt vekt på å utnytte lokalene i Kunnskaps- og kulturtorget maksimalt. Både høgskolen, kommunen, kinoen og Fagskolen har behov for auditorier og større møteplasser. For eksempel skal auditoriene brukes av høgskolen på dagtid, og som kino Kunnskaps- og kulturtorget bidrar til at flere får ta del i den unike historien til Kongsberg. Øystein Grønning på kvelden. Musikkteatret vil også fungere som konferansearena, og Black Box-teateret skal brukes som kommunestyresal. Dette er viktig for økonomien, og det bidrar til å skape verdifulle synergier. Teknologiaksen et magnetfelt Urbanisten tror teknologiaksen fra Teknologiparken, via Kunnskaps- og kulturtorget og frem til jernbanestasjonen kan vise seg å bli et høyteknologisk magnetfelt. Slike elementer trekker erfaringsmessig kloke hoder. Det er som arkitektene bak vinnerutkastet til Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida skrev: Bygningens magi ligger i mellomrommene og det indre landskapet som vil glitre med sammensmeltingen av Kongsbergs nye sølv: kunnskap og kultur. Skal jeg spå om fremtiden, vil kommende generasjoner trolig se på vedtakene om bygging av Kunnskapsog kulturtorget Vestsida som modige, en nyutrustning med avgjørende betydning for byens utvikling, sier Grønning. Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark er et byutviklingsprosjekt som omfatter hele Kongsberg sentrum Målsettingen er å utvikle Kongsberg til en kunnskaps- og kulturby som er attraktiv for næringslivet og et sted folk ønsker å bo Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida er første skritt i byutviklingsprosjektet. Bygget blir kvadratmeter stort og skal stå klart til skolestart 2015 KKP Eiendom AS er stiftet for å realisere Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida. Kongsberg kommune eier 40 prosent og Bolten Eiendom AS 60 prosent av aksjene Undervisningstorget Tinius På den andre siden av Numedalslågen skal det utvikles et Undervisningstorg med Kongsberg videregående skole og eventuelt en av kommunens ungdomsskoler. Skolene skal ha felles auditorier, spesialrom, kafé og møterom 34 Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg 35

19 Foto: Vidar Skaar Borgersen Opplev Kongsberg i jubelåret januar Glogerfestspillene klassisk musikkfestival Program: glogerfestspillene.no Billetter: billettservice.no 23. januar Kongsbergs skatter Gratis show på Kirketorget med lys, lyd, bilde og 3D-mapping 22. februar 2. mars Kongsberg Vinterfestival Program: kongsberg.no 20. mars Åpning av Paul Steenstrup-utstillingen på Norsk Bergverksmuseum UTSTILLING: Åpent for publikum 21. mars 31. desember Åpningstider, se norsk-bergverksmuseum.no 17. mai Feiring av Grunnlovens 200-års jubileum juni Kongsbergdagene Program: kongsberg.no juli Kongsberg Jazzfestival Program: kongsberg-jazzfestival.no Billetter: billettservice.no oktober Kongsberg Krim november Teknologidagene 2014 Program: teknologidagene.no 8. november Åpen dag i Kongsberg Teknologipark 30. november Åpning av lys- og lydsti og julegrantenning på Kirketorget Last ned Kongsberg-appen og få full oversikt over alt som skjer i 2014! kongsberg.no/aktivitetskalender Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg