Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Transkript

1 Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh

2 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade

3 Pas. i psykisk helsevern er største og viktigste høyrisikogruppe for selvmord Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid (Cavanagh, 2003) Betydelig øking av selvmord i PHV fra tallet i Norge (Hansen et.al 2001, Hytten & Mehlum 1993) Suicidalitet involvert i % av alle innleggelser (Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006) Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % (Qin et al 2003)

4

5 Selvmord relatert til intramural behandling 25 % av alle selvmord i Oslo hos pasienter innlagt psyk. avdeling siste 3 år. (n = 136) 20 % under intramural behandling 80 % i løpet av tre år etter utskrivelse 75 % < ett år etter utskrivelse 50 % < fire mnd. etter utskrivelse Selvmord hos pas. som kun har mottatt ekstramural behandling ikke studert. (Walby, Ødegaard & Mehlum 2006)

6 Omfang av selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge Ingen samlet oversikt (Ett studie fra 1990-tallet!) Ulike tall og tolkninger verserer Økning? Underfokusert område Uutnyttede forebyggingsmuligheter?

7 Rønneberg & Walby 2008

8 Rønneberg & Walby 2008 TNLF: Problemstillinger Skaffe oversikt over i hvilken grad selvmord i PHV ble meldt til Helsetilsynet i fylket Studere omfang og mulige årsaker til slike uønskede hendelser innen psykisk helsevern Undersøke i hvilken grad virksomhetene bruker sine erfaringer i kvalitetsforbedrende tiltak. Vurdere tilsynsmyndighetenes egen behandling av de innrapporterte eller innklagede sakene

9 Meldesentralen Meldeplikt til helsetilsynet for dødsfall og for betydelige personskader som er voldt i forbindelse med ytelse av helsehjelp eller mangel på ytelse av helsehjelp ( 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven Meldinger samles til en nasjonal oversikt i en database (Meldesentralen) som administreres av Statens helsetilsyn. Hovedhensikten med meldeplikten er å avklare bakgrunnen for uønskede hendelser og å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen

10 Metode & Materiale Statens helsetilsyn utarbeidet i 2005 et eget skjema for registrering av meldte og innrapporterte selvmord i psykisk helsevern. Helsetilsynet i fylkene oversendte utfylt skjema og kopi av avslutningsbrev for alle saker om selvmord som ble avsluttet i 2005 og Registreringen avdekket store ulikheter ved tilsynsmyndighetenes håndtering av sakene på fylkesnivå. Sjekkliste, utarbeidet i samarbeid med SSFF for hva tilsynsmyndighetene bør vurdere i slike saker f.o.m 2006

11 Resultater 1

12 Resultater 2

13 Resultater 3

14 Tilsynsmessig behandling Stor variasjon mellom fylkene i forhold til om det ble åpnet tilsynssak (0/11 8/8) Pliktbrudd særlig ved intramurale selvmord og selvmord < 2 uker etter utskrivelsen (totalt 14 av 18 saker) Vurdering av selvmordsfare særlig kritisert Ikke forsvarlig vurdering behandlingsstart (8/18) Manglende revudering av SX-fare (8/18) Manglende kompetanse (2/18) Manglende beskyttelse / sikring (4/18) Oppfølging av etterlatte God = 2, Sviktende = 4, ikke nevnt = 12 Gjennomgående manglende systemer for opplæring i prosedyrer

15 Diskusjon Hvor mange selvmord skjer under behandling i PHV??? 20 % ikke meldt i.h.t. 3.3 Overhyppighet av intramurale selvmord Meldekultur særlig dårlig for polikliniske selvmord?? Variabel meldekultur i ulike deler av landet??? Betydelig svikt i rutiner for opplæring av helsepersonell i prosedyrer for vurdering / sikring mv Kritiske hendelser brukes ikke til kvalitetsforbedrende tiltak For mye variasjon i tilsynsmessig behandling mellom fylkene kvalitetssikring, tillitt i befolkningen og blant helsepersonell

16 Fremtidige utfordringer Behov for bedre system for monitorering av selvmord i PHV Økt fokus på selvmord under poliklinisk behandling Flest selvmord her Overfokusering på døgnavdelingenes rolle Kunnskap om selvmordsforsøk og selvskading i psykiatriske populasjoner Mer ensartet tilsynsvirksomhet mellom fylkene Nasjonale revisjoner Enhetlig revisjons- og tilsynsgrunnlag

17 Change in suicide rates for patients with schizophrenia in Denmark, : nested case-control study Nordentoft et al: BMJ 2004;329:261 doi: /bmj Although the risk of suicide among patients with schizophrenia and related disorders is almost constantly 20 times higher than in the general population, in Denmark it fell by more than 50% from 1981 to The change in the suicide rate among these patients was no different from the change seen in the general population, except that in patients with non-schizophrenic psychoses in schizophrenia spectrum the suicide rate fell faster.

18

19 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern; Utvikling og innhold Fredrik A. Walby Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh

20 Nasjonale retningslinjer; Status (Walby 2008) Lov Forskrift Nasjonale retningslinjer Veiledere Nasjonale retningslinjer er systematisk utviklede anbefalinger, for å støtte fagpersoners og pasienters beslutninger om relevant behandling for en definert klinisk problemstilling. Nasjonale retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet er utarbeidet etter internasjonalt anerkjente metoder, og gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet. Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger (helse-) personellet må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte bindende for mottakerne, men kan langt på vei være styrende for de valg som skal tas (SHdir 2005)

21 Bakgrunn og prosess Prof. Lars Mehlum kontaktet Sosial- og helsedirektoratet i 2002 og påpekte behovet for nasjonale retningslinjer Første møte i arbeidsgruppen Kunnskapsoppsummering del 1 og2 Mehlum et al. (2006,2007) Publisering

22 Medlemmer i arbeidsgruppen Ewa Ness, Lars Mehlum, Fredrik A. Walby, Venche Aarethun, Ingrid Nesje, Nils Petter Reinholdt, Gudrun Austad, Ola Marstein, Berit Grøholt, Kristin Østlie,Gry Bruland Vråle, Christian Christiansen, Kari Wille Rekdal, Gudrun Dieserud og Øivind Ekeberg

23 Gyldighetsområde Målgruppen for retningslinjene er psykisk helsevern innenfor spesialisthelsetjenesten. Alle pasientgrupper BUP til psykogeriatri Alle enheter Ikke bare akuttposter, men også poliklinikker, DPS-senger, akutteam mv

24 Retningslinjene: Mål (s8) Helsedirektoratet ønsker å bidra til: Bedre helsetjeneste for pasienter med selvmordsproblematikk ved å bidra til at det gis et standardisert og kvalitetssikret behandlingstilbud innen psykisk helsevern i hele landet Bidra til å redusere antall selvmord og alvorlige selvmordsforsøk blant pasienter i psykisk helsevern ved å sikre et forsvarlig tilbud til denne gruppen. Styrke tilbudet om god oppfølging og ivaretakelse av pårørende til pasienter med selvmordsproblematikk og etterlatte etter selvmord Gjøre helsepersonell som har kontakt med selvmordstruede personer mer kompetente, effektive og trygge i å håndtere selvmordsrisiko.

25 Retningslinjene: Struktur Avsnitt med innledende tekst Direktoratets anbefalinger Kortfattet Generelle Prosedyrer Det bør utarbeides lokale prosedyrer som en operasjonalisering av de anbefalingene som blir gitt i retningslinjene (s 11) Forslag til prosedyrer i vedlegg

26 Proaktivt perspektiv (s.11) Til tross for at mange risikofaktorer for selvmord er kjent, er det svært vanskelig å forutsi det enkelte selvmordstilfellet. Retningslinjene vektlegger derfor et forebyggende perspektiv. Dette innebærer at tiltak og prosedyrer retter seg mot alle pasienter i psykisk helsevern, og ikke bare mot pasienter hvor det er kjent selvmordsfare (innledningen).

27 Kliniske anbefalinger i Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging; 7 områder 1. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko 2. Behandling 3. Forebygging av selvmord i døgnenheter i psykisks helsevern 4. Forebygging av selvmord etter utskriving fra døgnenheter i psykisk helsevern 5. Kronisk suicidalitet 6. Ivaretakelse av pårørende og etterlatte 7. Rapportering og oppfølging etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk

28 Hva er nytt i Nasjonale retningslinjer? 1. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko?????? 2. Behandling 3. Forebygging av selvmord i døgnenheter i psykisks helsevern 4. Forebygging av selvmord etter utskriving fra døgnenheter i psykisk helsevern 5. Kronisk suicidalitet 6. Ivaretakelse av pårørende og etterlatte 7. Rapportering og oppfølging etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk

29 Hva er nytt i Nasjonale retningslinjer? Proaktivt perspektiv Vektlegging av skriftlige prosedyrer Fysisk sikring på døgnposter Noe begrepsbruk Differensiering av kartlegging / vurdering

30 1. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger Kartlegging - anbefaling Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern, bør kartlegges for selvmordsrisiko. Pasientene bør spørres om de har eller har hatt selvmordstanker eller selvmordsplaner, og om de noen gang har gjort selvmordsforsøk. Kartleggingen bør gjøres ved kontaktetablering og bør dokumenteres.

31 Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger Kartlegging av selvmordsrisiko må foretas av helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse. Kommentar Alt helsepersonell kan kartlegge etter at de har fått opplæring.

32 Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger For pasienter som svarer positivt på noen av kartleggingsspørsmålene, bør det foretas en grundig og systematisk vurdering av selvmordsrisiko (se vedlagt prosedyre). Vurderingen bør gjentas ved endringer i pasientens tilstand, behandlingsopplegg eller livssituasjon.

33 Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger Vurdering av selvmordsrisiko og beslutning om evt. iverksettelse av behandlings- eller beskyttelsestiltak (i denne forbindelse) må foretas av kompetent helsepersonell, som har fått nødvendig opplæring. Kompetent helsepersonell kan være lege eller psykolog, eller annet personell som har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre slike vurderinger og sette i verk nødvendige tiltak.

34 Hvem kan gjøre selvmordsrisikovurderinger? Må ha tilstrekkelig kompetanse. Leger og psykologer har i utgangspunktet slik kompetanse, men trenger opplæring, klinisk erfaring og veiledning. For annet personell vil det bero på en vurdering av deres reelle faglige kvalifikasjoner dvs. hvilken fagbakgrunn, erfaring og etterutdanning vedkommende har.

35 Hvem kan gjøre selvmordsrisikovurderinger? Kravet er annerledes i en ØHJ- situasjon enn ved planlagt virksomhet. SHdir anbefaler som et utgangspunkt at SMV foretas av lege eller psykolog.

36 Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko - anbefalinger Alle enheter anbefales å ha nødvendige rutiner for opplæring i kartlegging av selvmordsrisiko og vurdering av selvmordsrisiko. Enhetene må sørge for at nyansatte får nødvendig opplæring og har nødvendige kvalifikasjoner i forhold til de oppgaver de settes til å utføre.

37 Hva betyr dette i praksis? Obligatorisk opplæring for alle. Alle leger som skal gjøre. selvmordsrisikovurdering (SMV) på vakt, må ha opplæring før første vakt. Opplæring etter mester-svenn-modellen. Skriftlige prosedyrer som er tilgjengelige. Veiledning på journaldokumentasjon.

38 Implementering Implementering er ledelsens ansvar Utvikling av prosedyrer Undervisningstiltak Nasjonalt senter tilbyr kurs 5 regionale kurs RVTS ene rekrutterer kursledere Fremtidige revisjoner

39 Referanser / linker Retningslinjene: _Selvmord_kor_36439a.pdf Kunnskapsoppsummeringene: Del 1: Del 2: Artikkel:

40