Om veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)

Transkript

1 Om veiledende materiell, en innføring Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)

2 Om oss

3 3

4 Helsedirektoratet, 2017; Luoma, Martin & Pearson, 2002 " undersøkelser tyder på at prosent av de som dør ved selvmord har vært i kontakt med primærlege eller andre deler av helsetjenesten i året før de dør."

5 Førebygging på ulike nivå FHI, 2011, s. 16 Enkeltpersonar i sjølvmordsfare Risikogrupper Heile befolkningen "Vi må gjøre det mulig for den enkelte å orke å leve." Lars Mehlum 5

6 Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Søkeord: Selvmord Selvskading

7 Situasjonsbilde:: Antall selvmord er lite endret over tid Mange har vært i kontakt med helsetjenesten før de tok sitt liv Forebygging av selvmord er ikke kun et helseanliggende Manglende oppfølging av pårørende og etterlatte Helsedirektoratet 7

8 Situasjonsbilde: Sterke fagmiljøer God dialog med bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner Tilgang til mer data gjennom kartlegging og forskning

9 Hva skulle materiellet vektlegge: Forebygging av selvskading og selvmord må skje på flere arenaer Bidra til mer åpenhet og synliggjøre at det er hjelp å få Gi råd om organisering av tilbud og om samarbeid og oppfølging av pårørende Veiledning om hvordan hjelpe noen som selvskader og/ eller har selvmordsatferd

10 Målgruppe for materiellet Ledere og tjenesteutøvere i kommunale helseog omsorgstjenester Brukere og pårørende Øvrige tjenester og aktører som har kontakt med målgruppen Politisk og administrativ ledelse Spesialisthelsetjenesten Innbyggere generelt

11 Oppbygning og innhold i veiledende materiell Innholdet i tjenestetilbudet Organisering av tjenestetilbudet Forebygging av selvmord og selvskading bør skje på ulike arenaer samtidig Fakta om selvskading, selvmordsforsøk, og sosial overførbarhet/ smitte Veiviser, trinnvis veiledning. Selvskading og selvmordsatferd som ikke er kartlagt Veiviser, trinnvis veiledning. Selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt Anbefalingene bygger på nasjonal og internasjonal forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og faglig konsensus om best praksis Helsedirektoratet 11

12 Plan/delplan er ment å bidra til å sikre: Tidlig identifisering og oppfølging av brukere og pårørende Samordning av tjenester, ansvarsforhold, og rutiner for samarbeid Kartlegging og sikring av nødvendig kompetanse Samarbeid med lokale ressurser, organisasjoner og foreninger Synliggjøre særlige kartlagte behov i lokalsamfunnet

13 PowerPoint presentasjoner av Veiledende materiell for bruk i implementering Det utarbeides to PowerPoint presentasjoner av veiledende materiell og veiviserne som legges ut på Helsedirektoratets sider - en kortversjon - en utvidet presentasjon Presentasjonene er ment til bruk for kompetansemiljø og tjenester i arbeidet med implementering av veiledende materiell for ansatte i kommunene Fra presentasjonen kan den enkelte ta i bruk de delene som passer for den aktuelle målgruppen en skal presentere det for

14

15 Kasus 1: "Erik" 46 år Ingen tidligere kontakt med psykisk helsevern Vennene er bekymret Gått ned i vekt, isolert seg Økonomiske utfordringer

16 "Erik" har en venn, Kristoffer, som tør å spørre. Vet at det ikke er farlig å spørre, men snarere livsviktig Spør også om planer Blir mer bekymret Hører med "Erik" om han kan være med han til fastlegen

17 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

18 Hos fastlegen Etablerer en relasjon Opptatt av blikkontakt, full oppmerksomhet Sier hva hun vet: Spør direkte om tanker, planer, metode, satt dato, tidligere forsøk Tåler å være på «dødssiden» Utforsker om det har skjedd noe siste tid som kan være utløsende for selvmordstanker og planer Risikofaktorer: Her: Spør utdypende om økonomi Ser og vurderer hvordan "Erik" er i samtalen. Tilstanden hans. Angstpreget? Preget av håpløshet? Urolig? Irritabel? Stemningsleie? Stelt, ustelt?

19 Selvmordsforebyggende kompetanse hos helsepersonell Helsepersonell skal bl.a. kunne: Identifisere risiko hos ulike grupper Avdekke og kartlegge Henvise til riktig instans hvem og når? Gi riktige støttetiltak Har helsepersonell i vår kommune relevant kompetanse? Ivareta pårørende og etterlatte

20 Veiviser: Selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt: Kartlegg

21 Veiviser: Selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt: Kartlegg

22 Risikofaktorer: Psykisk lidelse Rus Tidligere selvmordsforsøk, antall og alvorlighet Selvmord i familien Brudd i viktige relasjoner Kjærestebrudd/dødsfall i familien Etter utskrivelse fra døgnavdeling Manglende nettverk Opplevd tap Fysisk helse, smertelidelse, Krenkelser, tap av verdighet/arbeidsledighet

23 Om menn 2/3 av de som gjennomfører suicid er menn Mer endelige og raske metoder (kvinner kommer etter) Våpenskap, brosikring osv Dårligere til å ivareta sosiale relasjoner? Større tabu knyttet til å streve? Høyere terskel for å søke hjelp? (Mehlum i Dagbladet, Magasinet )

24 Regionalt 24 ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Joiner (2005) Why people die by suicide? Fordi de har trent Understreker betydningen av tidligere forsøk selvmord i familien

25 Joiner, 2005 de som ønsker selvmord: opplevelse av å være en byrde + manglende tilhørighet (isolasjon) de som er i stand til å gjennomføre selvmord Alvorlige forsøk eller død ved selvmord

26 26 Beskyttelsesfaktorer: Tilhørighet Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som styrker ønsket om å leve Begrenset tilgang på midler (våpenskap, brosikring osv.) Evne til å søke hjelp Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom

27 Avgjør: Når skal man henvise videre til spesialisthelsetjenesten? Ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse og alvorlig selvskading psykoseproblematikk- stemmehøring, moderat til alvorlig depressiv epiosode, mani/hypomani Ved høy suicidrisiko Tidligere forsøk Konkrete planer Tilgang til metode Fortsatt usikker? Ringe Akutteamet (akuttambulerende team ved DPS) i kommunen/bydelen for drøfting/second opinion Spesialisthelsetjenesten har en veiledningsplikt overfor kommunale tjenester (jf. lov om spesialisthelsetjenesten 6-3) (lovdata.no) og er en naturlig drøftings- og samarbeidspartpartner.

28 Forslag til intervensjoner Etablere håp om endring Jobbe med selvmordsatferden, sikkerhetsplan Behandle underliggende psykiske helseproblemer Vurdere innleggelse Problemløsning Økonomisk bistand? NAV? Sosionom? Konfliktløsning? Familievernkontor? Samarbeide med arbeidsgiver? Foreslå sosiale møtesteder, aktivitetsbok God samhandling mellom de ulike tjenestene

29 Samhandling mind the gaps Ekstra oppmerksomhet i tiden etter utskrivelse! Innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Er det oversiktlig hvor du skal henvende deg? Klar ansvarsfordeling Det anbefales en navngitt kontaktperson som spesialisthelsetjenesten kan kontakte ved utskrivning og ved behov for samarbeid «Personer med behov for sammensatte tjenester skal møte fleksibilitet og individtilpasning, ikke en standardisert avgrensning av tilbud, roller og ansvar» Ikke arbeide alene: Team -muligheter for drøftinger og avlasting!

30 KASUS 2: Trine 16 år Tidligere selvskading og selvmordstanker Tidligere vært i BUP hadde godt utbytte av behandling Brudd med kjæreste Tilbakefall med selvskading Du er bekymret for om dette kan handle om selvmord

31 Selvmord hos barn og unge

32 Villet egenskade Selvskading (Uten suicidal intensjon) Selvmordsforsøk (Med suicidal intensjon

33 Villet egenskade - funksjoner Følelsesregulering (vekke, roe) Skape positive følelser (Kontroll, identitet og mestringsfølelse) Håndtere mellommenneskelige situasjoner (Kommunikasjon)

34 Veiviser: Selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt Helsedirektoratet, 2017

35 Oppfølging Dersom personen er i behandling: Oppmuntre til å ta kontakt med behandler Hjelp personen til å ta tak i det som evt ikke fungerer i behandling Snakk med fast behandler om tiltak Dersom personen ikke er i behandling: Vurder henvisning evt behov for øyeblikkelig hjelp Drøft med spesialishelsetjenesten

36 Veiviser: Selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt Helsedirektoratet, 2017

37 Revurder ved forverring Hva er deres plan for å fange jenta opp dersom hun blir verre? Hva bør dere være obs på?

38 Veiviser: Selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt Helsedirektoratet, 2017

39 Intervener Viktig å validere underliggende smerte før en forsøker å løse problem Jobb spesifikt med det som utløser, opprettholder eller forsterker selvmordsatferden Bruk eller lag kriseplan Jobb med motivasjon til å ta imot hjelp Sikre tilgjengelig hjelp

40 Risikofaktor: Sosial isolasjon Brudd i viktige relasjoner «Kjærlighetssorg er undervurdert. Flere tenker på å ta sitt eget liv». Om sommeren kommer langt flere enn vanlig til Psykiatrisk legevakt i Oslo med kjærlighetssorg. Det tar vi på dypeste alvor, sier leder Ewa Ness. Aftenposten 2. august,

41 Beskyttende faktor: Evne til å løse konflikter

42 44 Pårørende og etterlatte Hva lever de med? Hvilke behov har de?

43 Etter selvmordet

44 Døme på fylkessamling RVTS Vest

45 Aktuelle telefonnumre Legevakt: Fastlege Akutt-team/ambulerende team ved lokale DPS og BUP

46 Aktuelle nettsider RVTS: NSSF: VIVAT nettside: E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering: LEVE: