TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NANNESTAD KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NANNESTAD KOMMUNE 2008-2017"

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NANNESTAD KOMMUNE Kommunedelplan Vedtatt av kommunestyret NANNESTAD

2 Forord En trafikksikkerhetsplan er et viktig styringsverktøy for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Denne trafikksikkerhetsplanen er en videreføring av Nannestad kommunes første trafikksikkerhetsplan, vedtatt Denne planen gjelder for perioden og inneholder en handlingsplan med konkrete tiltak i perioden I denne planen ønsker vi å sette mer fokus på holdningsskapende tiltak. Holdningsskapende tiltak er viktig. Forskning viser at hele 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt. Holdningsskapende tiltak er også mer kostnadseffektivt enn fysiske tiltak. Fysiske tiltak utgjør likevel en stor andel og det finnes flere steder hvor det kan gjøres utbedringer. Alle disse tiltakene har imidlertid ikke fått plass i handlingsplanen. Trafikksikkerhetsplanen er inndelt i følgende hovedområder: Statusbeskrivelse (kap.2) Målsettinger (kap.4) Satsningsområder/ tiltak (kap.5) Handlingsprogram (kap.6) I tillegg inneholder planen en vurdering av kvaliteter, effekter av foreslåtte tiltak, økonomi og om organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. Å få ned og holde antall ulykker lavt er viktig ut fra blant annet etiske hensyn og økonomiske hensyn. Trafikkulykker koster samfunnet store beløp. Det betyr at for hver ulykke man kan forhindre, sparer man både menneskelig lidelse og samfunnet for kostnader. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Innledning GENERELT OM NANNESTAD KOMMUNE BAKGRUNN FORMÅL ORGANISERING AV ARBEIDET OM PLANPROSESSEN Statusbeskrivelse ADMINISTRATIVE FORHOLD Planstatus Grunnerverv Ansvar for gang- og sykkelveger Økonomi TRAFIKKULYKKER I NANNESTAD KOMMUNE Alders- og kjønnsfordeling Vegfordeling Kjøretøyfordeling Ukedagsfordeling Uhellsart Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger Elg-trafikk FYSISKE FORHOLD Årsdøgnstrafikk på riks- og fylkesveger i Nannestad Trafikkmiljøet ved skolene Skoleskyss Busslommer/bussholdeplasser Gang- og sykkelveger Boligområder Fartsbegrensning Vedlikehold Vegbelysning Vurdering av kvaliteter DEFINISJON AV KVALITETER Trafikksikkerhet og trygghet Framkommelighet for bil og buss Gang- og sykkeltrafikken Målsettinger MÅLSETTINGER PÅ NASJONALT PLAN MÅLSETTINGER I AKERSHUS FYLKE MÅLSETTINGER FOR NANNESTAD KOMMUNE Kommuneplan for Nannestad Folkhelsearbeidet Energi- og klimatiltak MÅLOPPNÅELSE OG VIDERE MÅLSETTINGER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NANNESTAD KOMMUNE Måloppnåelse siden forrige trafikksikkerhetsplan Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden Satsningsområder/tiltak PRIORITERING AV TILTAK

4 5.2 HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK/ ARBEID Forebyggende tiltak ved familiesenteret (helsestasjon) Holdningsskapende arbeid ved barnehagene Holdningsskapende arbeid ved skolene Synlig politi Generell informasjon FYSISKE TILTAK Busslommer/bussholdeplasser Vegbelysning Gang- og sykkelveger/ fortau Kryssutbedringer Ulike vegmerkingstiltak som skilting, fartsgrenser med mer Fotgjengerfelt Andre tiltak som kan forebygge ulykker/ øke sikkerheten i trafikken Tilrettelegging av skole/nærområder Ved Eltonåsen skole Maura langs rv. 120 fra Åmålkrysset til Maurakrysset Maura langs rv. 120 (Mauravegen) fra Maura skole til Bispelivegen Nannestad langs rv. 120 fra Prestmosvegen til Bahusvegen Nannestad sentrum Møllerstad Kneppe til Aurvegen, langs rv Åsgreina/ Kringler-Slattum skole Handlingsprogram for HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK FYSISKE TILTAK Effekter av foreslåtte tiltak EFFEKTER FOR BILTRAFIKKEN EFFEKTER FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN EFFEKTER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKKEN Kostnader/ Økonomi Organisering og ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i Nannestad kommune ANSVARSOMRÅDER I KOMMUNEN Rådmannen Område teknisk med avdelingene forvaltning og kommunalteknikk Område oppvekst og kultur Kommunelegen Barne- og ungdomsrepresentanten Eldrerådet Funksjonshemmedes fellesråd Nannestad bibliotek ANDRE AKTØRER Politi Trygg Trafikk Ruter AS med busselskapene Unibuss, Norgesbuss og Nettbuss Statens vegvesen Andre VEDLEGG 1. OVERSIKT OVER INNKOMNE INNSPILL/ FORSLAG SAMT MERKNADER TIL HØRINGSFORSLAGET VEDLEGG 2. UTFØRTE TILTAK SIDEN FORRIGE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NANNESTAD, FRA VEDLEGG 3. LISTE OVER VEGER DEFINERT SOM FARLIG SKOLEVEG, FRA 2008/

5 1. Innledning 1.1 Generelt om Nannestad kommune Nannestad kommune har et areal på 341,0 km 2 og innbyggere per To tredjedeler av befolkningen bor i tettsteder. Nannestad og Maura er de to største tettstedene og Eltonåsen/Holter og Åsgreina er mindre sentra. Alle sentrene er i noe vekst. Det har vært mye spredt boligbygging i kommunen, og derfor er det mye randbebyggelse langs hovedvegene, for eksempel langs Åsvegen. Hoveddelen av ny boligbygging blir konsentrert til de fire sentrene i kommunen. Folketallet har vokst med rundt 200 personer/år de siste årene, i all hovedsak grunnet tilflytting. Det er mange ledige tomter og tomter under regulering. Nannestad er en attraktiv bokommune med korte avstander til et relativt stort regionalt arbeidsmarked, med hovedflyplassen som det største. Tilflyttingen består for en stor del av yngre familier, med arbeidssted utenfor kommunen, og medfører bl.a. at antallet arbeidsreiser, skolereiser og fritidsreiser øker. Nannestad kommune har 4 barneskoler og 1 ungdomsskole. Kommunen har ca 180 km offentlige veger, hvorav 66,5 km riksveg, 52,7 km fylkesveg og 61,7 km kommunale veger. I tillegg er det 193 km private veger og 194 km skogsbilveger. Det er opparbeidet ca 15,5 km gang- og sykkelveger, 8,8 km langs riksveg og 6,7 km langs fylkes- og kommunal veg. Dette utgjør nesten 9 % av det offentlige vegnettet i kommunen. I tillegg er det flere steder opparbeidet fortau og langs rv.176 ved Møllerstad er det nesten 2 km med gang- og sykkelveg uten fast dekke. Av overordnede veger går rv. 35 fra Gardermoen hovedflyplass over til Hadeland gjennom kommunen. 1.2 Bakgrunn I februar 1996 ba Stortinget regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet. Fra år 2001 har det vært krav om at det foreligger kommunal trafikksikkerhetsplan for å få tildelt fylkeskommunale midler fra posten trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg). Tilskuddet skal gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veger. (Mer informasjon i kap. 8 Økonomi) I Akershus fylkeskommunes Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus er et mål at Kommunale trafikksikkerhetsplaner holdes levende. Annet mål er at Ikke-fysiske trafikksikkerhetstiltak skal integreres i kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle kommuner i Akershus. 1.3 Formål Trafikksikkerhetsplanen skal sørge for strukturert og kontinuerlig arbeid med trafikksikkerhet. Denne planen skal sørge for at atferdsendrende aktiviteter og tiltak (punkt 5.2 Holdningsskapende tiltak/arbeid) får en vesentlig plass i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, og at det skjer en samordning mellom de ulike områdene i kommunen. Et målbevisst trafikksikkerhetsarbeid innebærer at kommunen setter i verk både fysiske tiltak og holdningsskapende aktiviteter og tiltak ut i fra ulykkessituasjonen i 5

6 kommunen. Ved hjelp av kunnskap om ulykkessituasjonen kan tiltakene rettes mot utsatte områder i kommunen eller utsatte trafikantgrupper. Det er viktig at kommunen samtidig kan samordne og målrette innsatsen fra aktuelle sektorer og vurdere holdningsskapende tiltak opp mot fysiske tiltak. En plan kan bidra til å synliggjøre trafikksikkerhetsarbeidet både internt i kommunen og eksternt overfor andre myndigheter og institusjoner. Trafikksikkerhetsplanen vil kunne brukes til å systematisere hva Nannestad kommune faktisk gjør og hva kommunen ønsker å gjøre ut i fra de ressurser den har. Det er også viktig å påvirke overordnede myndigheter som forvalter ulike virkemidler til trafikksikkerhetstiltak. 1.4 Organisering av arbeidet Arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan kom i gang da man så behov for å forankre nye trafikksikkerhetstiltak i en oppdatert plan. Tidligere har Nannestad hatt en trafikksikkerhetsplan som gjaldt for perioden Brev med invitasjon til innspill til trafikksikkerhetsplanen ble sendt ut 21.februar 2008 blant annet til lag og foreninger, skoler, barnehager og kommunale avdelinger i Nannestad kommune, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Ruter AS og andre aktuelle offentlige instanser. I tillegg ble det annonsert i lokalavisene Eidsvoll Ullensaker Blad og Romerikes Blad. Elevenes kommunestyre hadde temaet innspill til trafikksikkerhetsplanen oppe på møtet 18. april. På rektormøte 12. juni var trafikksikkerhetsplanen på møtelisten. Det er kommet inn 19 innspill. I tillegg er det tatt hensyn til tidligere forslag. Se vedlegg 1. Arbeidet er ledet av areal-/samfunnsplanlegger Anne Lise Koller og arealplanlegger Claudio D Eugenio. Andre som har bidratt er blant annet avdelingsleder kommunalteknikk Hans Strøm, fungerende teknisk sjef Rune Storstein, spesialrådgiver Kai Krog Hasle, kommunalsjef Anne Bergem, barnehagekonsulent Kari Hamre Storholm, fagansvarlig ved familiesenteret Anne Line Gjersum samt barn og unges representant Cecilie Løvli Korsvoll. Data over trafikkmengde og trafikkulykker er gitt av Statens vegvesen. Det har også vært hentet inn opplysninger fra Ruter AS, Unibuss og Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor. 1.5 Om planprosessen Trafikksikkerhetsplanen er en kommunedelplan. Kommunedelplan er hjemlet i plan- og bygningsloven Planforslaget legges ut på offentlig høring av plan- og utviklingsutvalget (PU). Etter høringsrunden vil eventuelle merknader bli innarbeidet før 2. gangs behandling i PU før endelig vedtak i kommunestyret. 6

7 2. Statusbeskrivelse 2.1 Administrative forhold Planstatus De fleste prioriterte gang- og sykkelvegene inngår ikke i vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner. Langs riksveger lager ofte Statens vegvesen planene, mens kommunen vedtar dem. Statens vegvesen har påpekt at det er viktig at planleggingen har kommet så langt at prosjektene nærmest er byggeklare før det eventuelt kan gis tilskudd. Det er derfor viktig at kommunen prioriterer planlegging av gang- og sykkelveger Grunnerverv Reguleringsplan gir hjemmel for ekspropriasjon i henhold til plan- og bygningsloven i 10 år. Reguleringsplan bør danne grunnlag for grunnerverv. Dersom plan ikke foreligger, må tillatelse til tiltak og innløsning av grunn søkes løst ved avtale. Grunnerverv for gang- og sykkelveg eller andre tiltak er ofte blitt søkt frivillig gjennomført like før eller samtidig med bygging og medfører derfor gjerne utsettelser Ansvar for gang- og sykkelveger Nannestad kommune har ansvar for utbygging av gang- og sykkelveger langs kommunale veger. Langs fylkesveger er utbyggingen fylkeskommunens ansvar, mens planlegging og grunnerverv er kommunens ansvar. Statens vegvesen har ansvar for utbygging av gang- og sykkelveger langs riksveger Økonomi De siste årene er det brukt mange hundre tusen på å bedre skoleveger. Det søkes om tilskudd og bevilgninger fra aksjon skoleveg. For de fleste aksjon skoleveg - prosjekter kan det søkes om 80 % støtte. For veglysprosjekter er det krav om 50 % kommunal egenandel på fylkesveger og kommunale veger. Kommunene må spesifisere eventuelle egenandeler i søknader om støtte. I tillegg har Nannestad kommune brukt penger på gatebelysning, vedlikehold av kommunale veger, snøbrøyting med mer. Det kan nevnes at kommunen har ansvar for drift av alle gatelys i kommunen. Det er rundt 1600 lampepunkt. De kommunale utgiftene til gatelys har de siste årene ligget på i underkant av kr. 7

8 2.2 Trafikkulykker i Nannestad kommune Statens vegvesen har oversikt over alle registrerte trafikkulykker. I Nannestad kommune er det i perioden registret 114 trafikkulykker, hvorav 104 ulykker med personskade, se tabell 1. I disse 104 trafikkulykkene var det totalt 152 personskader. Vel 85 % av personskadene karakteriseres som lettere skadd, mens 17 personer ble alvorlig skadet, 4 personer meget alvorlig skadet og en person ble drept. Figur 1 viser hvordan personskadene fordeler seg på ulike år. Det er verdt å merke seg at skaderegistreringer ved sykehuset viser at vegmyndighetenes statistikk langt fra fanger opp alle som skader seg i trafikkulykker. Syklister som skader seg uten å være i konflikt med andre trafikanter er konsekvent utelatt i den offisielle statistikken. Også ved viltpåkjørsler blir bare en liten andel fanget opp av vegmyndighetenes statistikk. Det finnes imidlertid eget register over viltpåkjørsler. Tallene som er presentert i dette kapitlet vil derfor i virkeligheten være høyere for lettere skadde og uskadde. Tabell 1. Viser antall trafikkulykker i Nannestad kommune i perioden fordelt på ulykker med og uten personskade Sum Trafikkulykke med personskade Trafikkulykke uten personskade Trafikkulykker I 2008 var det 24 trafikkulykker i Nannestad kommune hvor det ble opprettet straffesak. 3 av disse hadde alvorlig personskade, 13 lettere personskade og 8 kun materielle skader. 45 Personer involvert i trafikkulykker i Nannestad kommune i perioden Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Uskadd+ukjent År Figur 1. Viser hvordan antall personer involvert i trafikkulykker og deres skadegrad fordeler seg i perioden i Nannestad kommune. 8

9 2.2.1 Alders- og kjønnsfordeling Angående alder og kjønn fordeler ulykkesstatistikken seg ulikt. Menn/ gutter er overrepresentert. Det samme er aldersgruppen 16 til 29 år. Se figur 2 og 3. Hele atten personer er innblandet i trafikkulykke ved 18 års alder. Dernest følger 19 år med tretten personer, 20 år med 9 personer, og 17 og 21 år med begge åtte personer innblandet i trafikkulykker. Personer involvert i trafikkulykker i perioden fordelt på kjønn og skadegrad Mann Kvinne Ikke oppgitt Uskadd+ukjent Lettere skadd Alvorlig skadd Meget alvorlig skadd Drept Figur 2. Viser hvordan kjønnsfordelingen er for personer involvert i trafikkulykker og deres skadegrad for perioden i Nannestad kommune Personer involvert i trafikkulykker i perioden fordelt på alder og skadegrad Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Uskadd+ukjent Figur 3. Viser hvordan aldersfordelingen er for personer involvert i trafikkulykker og deres skadegrad for perioden i Nannestad kommune

10 2.2.2 Vegfordeling Oversikten under, figur 4, viser på hvilke veger de 152 registrerte personskadene har funnet sted. På fylkesveg 527 fant dødsulykken sted. På riksveg 120, riksveg 176, riksveg 178 og fylkesveg 529 ble en person meget alvorlig skadd. Personer involvert i ulykker i perioden fordelt på veger Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Rv.35 Rv.120 Rv.176 Rv.178 Fv.526 Fv.527 Fv.528 Fv.529 Kom. veg Privat veg Figur 4. Viser fordelingen hvor personskader har funnet sted i perioden i Nannestad kommune Kjøretøyfordeling I disse 114 ulykkene (i perioden ) har det vært 180 kjøretøy/enheter involvert. Personbil utgjør den desidert største gruppen med 111 (60 %), mens fotgjenger og sykkel begge har vært involvert 6 ganger hver. Disse tallene bygger på det som er blitt rapportert inn. Faktiske tall vil derfor kunne være noe høyere. Fordelingen av involverte kjøretøy/enheter er vist i tabell 2. Tabell 2. Antall kjøretøy/ enheter involvert i trafikkulykker i perioden i Nannestad kommune. Kjøretøy/enhet involvert i trafikkulykke ( ) Antall Personbil, stasjonsvogn: 111 Varebil/kombinert bil: 13 Moped: 12 Tung motorsykkel: 9 Buss/minibuss i rute/drosje/turbuss: 9 Lastebil/trekkbil med semitrailer: 7 Sykkel: 6 Fotgjenger: 6 Traktor: 5 Annet: 2 Sum

11 2.2.4 Ukedagsfordeling De fleste av trafikkulykkene har skjedd i forbindelse med helg. Onsdag er den ukedagen det har skjedd færrest ulykker. Tabell 3 viser fordelingen. Tabell 3. Oversikt over hvilke ukedager trafikkulykkene i perioden har skjedd på. Ukedag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Antall trafikkulykker totalt hvorav alvorlig skadet eller alvorligere Uhellsart Nesten halvparten av ulykkene kommer av utforkjøringer, mens en snau fjerdedel kommer av møting. Tabell 4 viser uhellsart for de 114 trafikkulykkene. Årsakene til den store andelen utforkjøringer kan være en på grunn av en kombinasjon høy hastighet og svingete veg. Landsgjennomsnittet for utforkjøringer er langt lavere (25 %). Tabell 4. Uhellsarter ved trafikkulykkene i Nannestad kommune i perioden Uhellsart Antall Enslig kjøretøy kjørte utfor vegen: 46 Ved møting: 26 Mellom kjøretøy samme retning (påkjøring bakfra): 8 Venstresving foran kjørende i motsatt retning: 7 Fotgjenger gikk langsmed eller krysset kjørebanen: 5 Uhell med dyr innblandet: 4 Kryssende kjøreretninger: 4 Avsvingning foran kjørende i samme retning: 3 Forbikjøring: 2 Påkjøring av parkert kjøretøy på høyre side: 2 Andre uhell: 7 Sum Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger I 5-årsperioden er det ikke registrert ulykkespunkter eller ulykkesstrekninger i Nannestad kommune. Et ulykkespunkt er definert som et sted med en utstrekning på inntil 100m hvor det er registrert 4 eller flere politirapporterte personskadeulykker (PSU) i løpet av en 5- årsperiode. En ulykkesstrekning er definert som en strekning på inntil 1000 m hvor det er registrert 10 eller flere politirapporterte personskadeulykker (PSU) i løpet av en 5- årsperiode Elg-trafikk I Nannestad kommune er det anslått en sommerbestand av elg på dyr, men vinterstid vil bestanden være betydelig høyere på grunn av sesongtrekk. Oversikt over viltpåkjørsler viser at fra 2004 til 2007 er 67 elg og 41 rådyr påkjørt av bil. 11

12 2.3 Fysiske forhold Årsdøgnstrafikk på riks- og fylkesveger i Nannestad Folketallet øker i Nannestad, og det medfører også økt trafikk. Tabellen nedenfor viser endringene i perioden Den viser at det stadig skjer en økning i biltrafikken, se tabell 5. Tabell 5. Endringer i årsdøgnstrafikken (ÅDT) i Nannestad kommune i perioden Veg Parsell ÅDT 2000 ÅDT 2005 Endring ÅDT Maura skole Rv 120 Sandsnesseter Rv 120 Nordmokorset Bispelivegen Rv 120 Miljøgate Maura Rv 120 Maura - Nannestad Fv 528 Gamle Hadelandsvegen Preståsen skole Eltonåsen skole Kringler- Slattum skole Fv 529 Bevervegen-Moreppen Fv 529 Preståsen skole- Bevervegen Rv 178 Irisvegen-Holter Meieri Rv 120 Finstadsletta Fv 527 Eltonåsen-Slattum Fv 527 Slattum-Langerud Fv 527 Langerud-Skogtun Fv 527 Austadalsvegen Ingen tall Trafikkmiljøet ved skolene Nannestad har en voksende befolkning, og antallet barn i skolealder øker. 6-åringenes inntreden i skoleverket har også ført til et økt elevantall og yngre elever. Dette har resultert i økt privat og offentlig kjøring av skoleelever til og fra skolen og dermed mindre trygg skoleveg for gående og syklende. Forsommeren 2008 ble alle barne- og ungdomsskoleelever i Nannestad kommune spurt elektronisk via It s learning om transportform til/fra skolen, opplevelse av utrygghet og forslag til forbedringer av trafikksikkerheten. Det var mulig å svare fram til 1. oktober. Totalt svarte 167 barneskoleelever og 18 ungdomsskoleelever. Dette tilsvarer en lav svarprosent, henholdsvis 15 % og 4 %, noe som betyr at resultatene ikke trenger å være reelle. Kun svarene fra barneskoleelevene vil bli presentert her. 12

13 Et av formålene med skoleundersøkelsen var å få registrert om elevene følte seg utrygge på skolevegen sin. 127 (76 %) svarte at de ikke følte seg utrygge, mens 40 (24 %) svarte at de var utrygge på skolevegen. Det var 85 gutter og 82 jenter som svarte. Av svarene som kom inn gikk 80 % i 5-7. trinn, mens 20 % gikk i trinn. Hovedgrunnen til at elevene følte seg utrygge var at bilene kjørt for fort/ brøt fartsgrensen (nesten halvparten av de som følte seg utrygge). Andre grunner var: svinger/ dårlig sikt at bilene ikke svingte nok unna ved forbikjøring/ redd for å bli kjørt på at det var mye trafikk lastebiler manglende tilrettelegging, manglende gang- og sykkelveg eller overgang redd for å bli sykla ned slemme menn/ bestemt person/mobbing Et annet formål med undersøkelsen var å få oversikt over hvor elevene er utrygge i trafikken og elevenes forslag til hva som bør gjøres. Hvor - svarene stemmer en god del overens med innspill som er kommet inn til trafikksikkerhetsplanen. Elevene svar er forsøkt innarbeidet. Forbedringsforslag fra elevene var: at bilene holder rett fart/ mer fartskontroller/ lavere fartsgrense/ fartshump ha voksne der/ krysningsvakter/skolepatrulje oppmerket fotgjengerovergang/ lysregulering gang- og sykkelveg/ fortau/ bredere veg trille sykkel nedover/ sjekk av sykkelbremser/ dele opp gangveg/ alle går på rett side asfalt på grusveg utbedring av sving/ siktrydding busslomme Skoleskyss I Nannestad kommune har 64 elever fri skoleskyss i skoleåret 2007/08 på grunn av farlig skoleveg. I tillegg har 524 elever gratis skyss siden avstanden er over 2 km for 1. klassinger og 4 km for 2-10 klasse. 75 % av ungdomsskoleelevene har ordinær skoleskyss. Tabell 6 viser oversikt over hvordan fordelingen er på de enkelte skolene. Vedlegg 2 viser oversikt over farlig skoleveg strekninger for skoleåret 2008/09. Tabell 6. Oversikt over hvor mange som har skoleskyss, enten via ordinær ordning eller på grunn av farlig skoleveg. Tallene gjelder for skoleåret 2007/2008. Skole\ skyss trinn trinn Ordinær Farlig skoleveg Ordinær Farlig skoleveg Eltonåsen skole Kringler-Slattum skole Maura skole Preståsen skole Sum

14 Ordinær Farlig Totalt med Elever skoleveg skyss Eltonåsen skole (25 %) 251 Kringler-Slattum skole (59 %) 130 Maura skole (15 %) 380 Preståsen skole (18 %) 320 Nannestad (75 %) 445 ungdomsskole Sum (39 %) 1526 Det er ønske om at flest mulig skal kunne gå eller sykle til skolen. De som har skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, er der ikke distansen som er grunnen. Ved å gjøre tiltak, for eksempel å bygge gang- og sykkelveg langs farlig skoleveg, vil flere kunne gå eller sykle til skolen. Nevnte skoleundersøkelse viser at det er flere som ofte går eller sykler til skolen i forhold til å bli kjørt enten via buss eller bil, famfør tabell 7. Imidlertid er det 29 % som har svart at de ofte eller av og til bli kjørt med bil til skolen. (Summen av hvor ofte vil kunne både være under og over 100 %, mens summen av hver transportform er 100 %.) Tabell 7. Resultater fra skoleundersøkelsen om hvordan barneskoleelever transporteres til/fra skolene. Transportform Ofte Av og til Sjelden Aldri Går 31 % 25 % 13 % 32 % Sykkel 43 % 25 % 13 % 19 % Buss 26 % 11 % 5 % 57 % Bilskyss 10 % 19 % 43 % 26 % Busslommer/bussholdeplasser Ruter AS har ansvaret for skolebusskjøringen i kommunen. Ruter AS har flere busselskaper som kjører for seg. I Nannestad er det Unibuss, Norges Buss og Nettbuss. Ruter AS har gitt oversikt over antall påstigninger for de ulike bussholdeplassene i kommunen for april 2008 som er brukt som grunnlag ved prioritering av busslommer. En busslomme er en bussholdeplass med egen avkjøring fra vegen som gjør at biltrafikken kan passere uhindret. En bussholdeplass er kun et stoppested merket med skilt langs vegen. Statens Vegvesen har en norm for antall på/avstigende passasjerer pr. år som grunnlag for bygging av busslommer. Ved nyanlegg blir busslommer ofte en integrert del av planene om utbygging Gang- og sykkelveger Utbyggingen av gang- og sykkelveger er i all hovedsak styrt av de prioriteringer som kommunen og Statens vegvesen gjør og de tildelinger man får fra vegvesenets side. Utbyggingen skjer således i all hovedsak etter en samlet behovsvurdering Boligområder Trafikksikkerhet i boligområder ivaretas best når boligområdene planlegges. Likevel er det ikke til å unngå at beboere kommer med velbegrunnede forslag til trafikksikkerhetstiltak etter utbygging. Dette gjelder blant annet skilting, lekeområder, fartsbegrensende tiltak og fartshumper. Utbyggere som utløser behov for gang - og sykkelveger bør finansiere disse (gjennom utbyggingsavtaler). 14

15 2.3.9 Fartsbegrensning Fartsreduserende tiltak skjer ofte på bakgrunn av innspill til trafikksikkerhetsplan fra skoler, elever, foreldrenes arbeidsutvalg, velforeninger og publikum. Henvendelsene har i stor grad omhandlet innføring av lavere fartsgrense langs vegstrekninger med boligbebyggelse, fartshumper på boligveger, samt et ønske om fartsmålinger/kontroller fordi mange registrerer at det kjøres for fort. Statens vegvesen har egne normer for ulike fartsgrenser Vedlikehold Vegdirektoratet har dokumentert at vedlikehold av vegene er av stor betydning for trafikksikkerheten. Kommunen utfører hvert år vedlikeholdsarbeider på de kommunale vegene som grøfting, siktrydding, asfaltering, skraping/grusing samt brøyting og strøing. Boligveger og gang/sykkelveger er prioritert fra kommunens side. Det er også utplassert strøkasser med sand på utsatte steder Vegbelysning Vegbelysning er et viktig trafikksikkerhetstiltak, og skal alltid være med i en vurdering av trafikksikkerhet. Statens vegvesenes prioritering av gatelys langs riks- og fylkesveger skjer blant annet etter kostnad/nytteanalyse. Dersom sparte kostnader ved ulykker oppveger kostnader til bygging og drift, kan det være grunnlag for vegbelysning. Fotgjengerfelt skal opplyses. For veger med mindre trafikk, vil belysning først skje etter en konkret vurdering av trafikksikkerhet og ulykkesmønster for den aktuelle vegstrekning. 15

16 3. Vurdering av kvaliteter Vurderingene i trafikksikkerhetsplanen omfatter først og fremst trafikksikkerhet, men også i noen grad framkommelighet for buss- og biltrafikken. 3.1 Definisjon av kvaliteter Trafikksikkerhet og trygghet Risikoen for å bli drept eller alvorlig skadet i trafikken bør reduseres mot null. De som går eller sykler i kommunen bør ikke hindres eller forstyrres av biltrafikken slik at deres livskvalitet begrenses i særlig grad. Spesielt barn/unge, eldre og funksjonshemmede bør kunne forflytte seg trygt og sikkert mellom bosted, skole og fritidsaktiviteter. Kurven visst i figur 5 er hentet fra den svenske nullvisjonens reformdokument og viser sammenhengen mellom kollisjoner og risikoen for å bli drept eller alvorlig skadet i en trafikkulykke. Et viktig budskap er at hastigheten på biltrafikken ikke bør være høyere enn ca. 30 km/t der gående og syklister krysser gatene. Videre bør hastigheten ikke være høyere enn 50 km/t der det finnes risiko for sidekollisjoner mellom to personbiler. I denne planen er kvalitetsvurderinger av trafikksikkerhet spesielt basert på hvordan de myke trafikantene er tilgodesett. Figur 5. Viser sammenhengen mellom fart, kollisjoner og risiko for å bli alvorlig skadet eller drept. Et bærende prinsipp for bedring av trafikksikkerheten i vår kommune er at utforming og regulering av vegnett og hastigheter dimensjoneres etter hvorvidt barn, eldre og funksjonshemmede med rimelig letthet og sikkerhet kan få tilgang til ulike tilbud og aktiviteter. Der hvor det vil være konflikter mellom ulike trafikkslag, vil framkommeligheten og sikkerheten for gående, syklister og busstrafikanter prioriteres før biltrafikantenes behov for framkommelighet Framkommelighet for bil og buss For bil og buss vil framkommelighet vanligvis være den viktigste kvaliteten. Framkommeligheten for biltrafikken i Nannestad kommune vurderes som gjennomgående å være god, også på de tidspunktene hvor trafikken er høyest. Det er fortsatt relativt lav trafikkbelastning, det er få problemer med parkering og det er heller ikke så mye kryssende 16

17 gangtrafikk. Selv om fartsgrensene på avgrensede vegstrekninger er satt til 50 og 60, vurderes ikke dette som noen vesentlig kvalitetsforringing for biltrafikken. På enkelte punktbaserte vegstrekninger er fartsgrensen 40 km/t ved skolene og i boligområdene 30 km/t. I tillegg er det anlagt fartshumper som ytterligere skal få ned hastigheten. I noen grad kan dette innebære lav kvalitet for bil- og busstrafikken. Enkelte vegstrekninger har også relativt lav standard som følge av at store deler av vegnettet har mange svinger, blant annet enkelte fylkesveger og kommunale veger, som i tillegg også er gruslagt. Dette kan innebære noe begrenset framkommelighet, men likevel er det ikke grunnlag for å konkludere med at framkommeligheten for biltrafikken har lav kvalitet. Mange av de samme vurderinger kan gjøres for busstrafikken. Framkommeligheten er gjennomgående god i hele kommunen, selv i de mer tettbygde delene av kommunen. Mangelen på busslommer på enkelte vegstrekninger og et større antall stoppesteder, kan innebære lavere framkommelighet for biltrafikken, og også lavere framkommelighet for busstrafikken. Dette gjelder spesielt Åsvegen. Fartshumper og opphøyde fotgjengerfelt er et viktig trafikksikkerhetstiltak som bidrar til å dempe hastigheten, men kan også innebære svakere framkommelighet og ulemper for de bussfarende og for bussmateriellet Gang- og sykkeltrafikken For gående og syklister er sikkerhet den viktigste kvaliteten. Når det gjelder sikkerhet for disse to gruppene, vil det være stor forskjell på voksnes og barns ferdigheter og forståelse av trafikkbildet. Trafikkbildet i Nannestad er fortsatt preget av relativt lav trafikkbelastning og relativt oversiktlige forhold, selv om hastigheten på enkelte vegstrekninger kan være høy og en del veger er smale og svingete/uoversiktlige og uten vegskulder. I dette trafikkbildet vil voksne syklister sannsynligvis ha rimelig god trafikksikkerhet, også på riks- og fylkesvegene i kommunen, selv om utrygghetsfølelsen kan være stor. For barn/unge er ikke trafikksikkerheten god på samme måte som for voksne, og barn/unges utrygghetsfølelse avspeiler seg gjennom de undersøkelser som er gjort på skolene. I tettstedene og de mer trafikkerte delene av kommunen, i vegkryss og ved avkjørsler der gående/syklister blandes med biltrafikk vil sikkerheten være avhengig av biltrafikkens hastighet. God kvalitet for gående og syklister krever at biltrafikken ikke overstiger 30 km/t. Ved høyere hastigheter kan det være påkrevd med separate gang- og sykkelveger og planfrie kryss, dersom kvalitet for gående og syklister skal være retningsgivende. I Nannestad er det gjort et arbeid de senere år med å bedre sikkerheten for gående og syklister, men det synes fortsatt å være store mangler. Sikkerheten synes fortsatt å være dårligst i og rundt tettstedene Åsgreina, Eltonåsen, Maura og Nannestad, og det er også i disse områdene skolene ligger. Åsvegen er en veg med flere stoppesteder og avkjøringer, som kan virke ulykkesutsatt. På disse stedene/vegstrekningene vil god kvalitet for gående og syklister kun oppnås der det opparbeides gang/sykkelveger eller hastigheten ikke er over 30 km/t. 17

18 4. Målsettinger 4.1 Målsettinger på nasjonalt plan Nasjonal transportplan (NTP) for legger opp til at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonen tar sikte på å redusere antall ulykker med hovedvekt på de alvorligste ulykkene som fører til drepte og hardt skadde. Logoen til nullvisjonen er 0 drepte og 0 varig skadde. Det er utarbeidet Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Målsettinger i Akershus fylke Akershus fylkeskommune har laget Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Denne handlingsplanen skal samordne arbeidet som gjøres av ulike aktører i fylket. Fylkeskommunen er et bindeledd mellom staten som har satt nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet, og kommunene og andre lokale aktører. Planen har fem fokusområder. De er som følger: Ungdom år Trafikkopplæring i skole og barnehage Ulykker med drepte og hardt skadde Aktive barn på sikker skoleveg Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Under hvert fokusområde er det oversikt over aktiviteter og hvem som er aktør/ ansvarlig. 4.3 Målsettinger for Nannestad kommune Kommuneplan for Nannestad Kommuneplanen for Nannestad har vedtatt følgende visjon for kommunen fram mot 2018: Nannestad, Romerikes beste bokommune Med utgangspunkt i denne visjonen nevnes det i kommuneplanen at det blant annet skal legges spesielt vekt på folkehelse og samfunnssikkerhet. For fokusområde samfunn og brukere er det satt om 6 overordnede mål. To av disse er som følger: Kommunen skal arbeide for å bedre folkehelsen og øke innsatsen for å bedre trivsel, universell utforming, samfunnssikkerhet og beredskap og Folkehelsearbeidet skal integreres i all kommuneplanlegging for på denne måten å bedre den fysiske og psykiske helsen for alle innbyggere. Visjonen om å bli Romerikes beste bokommune kan også være retningsgivende og forpliktende når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet, spesielt for barn og unge, som en prioritert målgruppe for arbeidet med å bedre trafikksikkerheten. Trafikksikkerhet har med livskvalitet å gjøre, spesielt for de trafikantgrupper som er mest utsatt i trafikken, og dreier seg både om å redusere ulykkesomfang, ulykkesrisiko og utrygghet Folkhelsearbeidet Nannestad kommune deltar i arbeidet Partnerskap for folkehelse i Akershus, og er en FYSAK-kommune. Sentralt i dette arbeidet er bl.a. økt fysisk aktivitet i befolkningen. Et godt utbygd gang- og sykkelveinett vil være et viktig element for å nå målsettingene. Akershus fylkeskommune er partner i dette arbeidet, sammen med lokale nærmiljøgrupper. I tillegg til å legge til rette for, og stimulere til økt fysisk aktivitet for befolkningen generelt, 18

19 inkluderer dette også arbeidet med Lysegrønn resept, der fysisk aktivitet er del av behandlingen. Gode gang- og sykkelmuligheter er en viktig for måloppnåelsen Energi- og klimatiltak Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen på også sees i sammenheng med energi- og klimaarbeidet i Nannestad kommune. Det utarbeides for tiden en kommunedelplan for å forbedre energibruken og redusere utslippene av klimagasser. Økt satsing på gang- og sykkelveier vil være en viktig strategi for å redusere bilbruken på korte avstander, og dermed også klimagassutslippene. 4.4 Måloppnåelse og videre målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet i Nannestad kommune Måloppnåelse siden forrige trafikksikkerhetsplan Forrige trafikksikkerhetsplan hadde som hovedmål: I Nannestad skal antallet trafikkulykker med personskade være redusert med minimum 1/3 i 4-årsperioden i forhold til antallet i perioden I perioden skjedde det 62 trafikkulykker med personskade. I perioden skjedde det 53 trafikkulykker med personskade. Målet på 33 % ble ikke nådd, men det skjedde en positiv reduksjon på 15 %. Tiltak utført siden forrige trafikksikkerhetsplan fra 2001, se vedlegg Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden I fylkesmålestokk er det relativt få trafikkulykker med personskader i Nannestad kommune (tabell 1). Nannestad kommune sin visjon for trafikksikkerhet er en lokal nullvisjon med 0 drepte og 0 alvorlig skadde i trafikken. Trafikksikkerhetsplanens mål er: Redusere risiko for og antall ulykker i trafikken med personskade Sikre trygge skoleveger (stimulere til å gå/sykle til og fra skolen) Redusere utrygghetsfølelsen i trafikken Forebyggende/holdningsskapende arbeid rettet spesielt mot barn og unge og deres foreldre Informere om trafikksikkerhet (ansvarliggjøring og bevisstgjøring) Øke andelen personer som velger å gå/ sykle fremfor å kjøre bil på korte avstander Øke antall personer som mosjonerer/ går tur For å nå disse målene vil det for eksempel være nødvendig å bygge gang- og sykkelveger, redusere hastigheten på aktuelle vegstrekninger og det tas spesielt hensyn til trafikksikkerhet med drift og vedlikehold av vegnett og gatebelysning. Arbeidet med å nå målene skal gjøres ved å gjennomføre både fysiske og holdningsskapende tiltak innenfor ulike satsningsområder/strategier. 19

20 5. Satsningsområder/tiltak Trafikksikkerhetsarbeidet i Nannestad kommune er delt i: Holdningsskapende arbeid (kap 5.2) Fysiske tiltak (kap.5.3) Holdningsskapende tiltak er inndelt i følgende tiltaksområder: Forebyggende tiltak ved familiesenteret (helsestasjon) (kap 5.2.1) Holdningsskapende arbeid ved barnehagene (kap 5.2.2) Holdningsskapende arbeidende ved skolene (kap 5.2.3) Synlig politi (kap 5.2.4) Generell informasjon (kap 5.2.5) Fysiske tiltak er inndelt i følgende tiltaksområder: Busslommer og holdeplasser (kap 5.3.1) Vegbelysning (kap 5.3.2) Gang- og sykkelveger (kap 5.3.3) Kryssutbedringer (kap 5.3.4) Ulike vegmerkingstiltak som skilting, fartsgrenser med mer (kap 5.3.5) Fotgjengerfelt (kap 5.3.6) Andre tiltak som kan forebyge ulykke/ øke sikkerheten i trafikken (kap 5.3.7) Tilrettelegging av skole- og nærområder (kap 5.3.8) Ved Eltonåsen skole (kap 5.3.9) Maura langs rv. 120 fra Åmålkrysset til Maurakrysset (kap ) Maura langs rv. 120 (Mauravegen) fra Maura skole til Bispelivegen (kap ) Nannestad langs rv. 120 fra Prestmosvegen til Bahusvegen (kap ) Nannestad sentrum (kap ) Møllerstad Kneppe til Aurvegen, langs rv. 176 (kap ) Åsgreina/ Kringler-Slattum skole (kap ) Kaptlene inneholder kart/ illustrasjon. 5.1 Prioritering av tiltak Nannestad kommune har foretatt en vurdering av innspillene til trafikksikkerhetsplanen og andre henvendelser/ forslag angående trafikksikkerhet (inkludert kommunens egne forslag). Begrunnelser, trafikkmengde, fartsgrenser, trafikkulykkesstatistikk, økonomi og andre forhold danner grunnlag for prioriteringene. I noen tilfeller har det vært befaring. Ikke alle forslag er satt opp i prioritert rekkefølge, men er tatt med for å synliggjøre innspill. Tiltak som på nåværende tidspunkt synes å være urealistiske er utelatt. Enkle tiltak med liten kostnad og med stor effekt søkes gjennomført først, slik som fartsbegrensninger, skilting, siktrydding, bussholdeplasser og bedre tilrettelegging av skole/nærområder. Dette har blant annet sammenheng med kommunens og andre offentlige myndigheters økonomiske situasjon og budsjetter til trafikksikkerhetstiltak. De enkle tiltakene kan også betraktes som strakstiltak. 20

21 Holdningsskapende tiltak må gjennomføres i henhold til tiltakslistene parallelt med de fysiske tiltakene. Holdningsskapende tiltak er viktige og samfunnsøkonomiske. Mange ulykker kunne vært unngått dersom det ble handlet riktig. Tidligere i år er det utført en prioritering av gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger. Dette var innspill til handlingsprogrammet for perioden i Nasjonal Transportpan Holdningsskapende tiltak/ arbeid Holdningsskapende tiltak/ arbeid er svært viktig. Hele 90 % av ulykkene skyldes menneskelig svikt. I forhold til fysiske tiltak er holdningsskapende tiltak mer kostnadseffektivt Forebyggende tiltak ved familiesenteret (helsestasjon) Familiesenteret har kontakt med blivende foreldre og fram til barnet er fem år/ begynner på skolen. Trafikksikkerhet er oppe på flere av konsultasjonene. Ved første konsultasjon blir det utdelt en foreldremappe hvor det finnes en oversikt over hvor det kan fås tak i barnesikringsutstyr for barn i bil (brosjyren Barn i bil) og de fire brosjyrene om Barn og sikkerhet (0 6 mnd, 6 mnd 2 år, 2 4 år og 4-7 år). Videre er det flere konsultasjoner ved følgende aldre med delvis ulike tema: 0-2 uker: Barnestell- og utstyr, barneulykker 6 mnd: Barneulykker/ skader 7-8 mnd: Barneulykker/ skader 12 mnd: Barneulykker/ skader 2 år: Utendørsaktiviteter 4 år: Barneulykker/ skader 5 år: Skoleveg/ ulykker/ skader ved skolestartsundersøkelsen Veileder om Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten blir fulgt Holdningsskapende arbeid ved barnehagene Barnehagene har fokus på trafikksikkerhet både i sitt holdningsarbeid og i det praktiske arbeidet med barna. Gjennom Rammeplan for barnehager er barnehagene forpliktet til å gi barna mulighet til å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Turer i nærområdet er derfor en naturlig del av barnehagehverdagen, og erfaringsmessig er det i de praktiske hverdagssituasjonene barna lærer best. Materiell fra Trygg Trafikk (Tarkus) deles ut og brukes aktivt spesielt i forhold til de eldste barna, men også andre daglige aktiviteter som sang, lek og forming kan ha fokus på trafikk. I barnehagene legges det vekt på å utnytte hverdagssituasjonene til læring og erfaring bla i forhold til trafikk og trafikksikkerhet. Dette skjer blant annet gjennom: Barna bruker refleksvest på turer ut av barnehagen Personalet orienterer barna om hvordan de skal opptre på tur Personalet blir bevisstgjort sin rolle som modeller for barna Barna deles i små grupper med én ansvarlig voksen på tur Trafikksikkerhet er tema på foreldremøter Barnehagens utelekeplass er klart atskilt fra trafikkarealer med gjerde og sikker lås på porten 21

22 Barnehagene samarbeider med samarbeidsutvalget (SU), politiet og av og til forsikringsselskap rundt tema barn og trafikk. Det er ønskelig at barnehagene aktivt trekkes inn i forbindelse med utforming av konkrete trafikksikkerhetstiltak i barnehagens nærmiljø. Videre kan det vurderes om det bør arrangeres faste temauker hvert år hvor barnehage, skole og aktuelle samarbeidsinstanser i kommunen sammen fokuserer på trafikksikkerhetsarbeid Holdningsskapende arbeid ved skolene Skolene er viktige aktører i det holdningsskapende arbeidet. Trafikksikkerhet som tema skal involvere både mot barn, lærere og foreldre, og omhandle bevisstgjøring, holdningsdannelse og ansvarliggjøring. Aktuelle temaer og aktiviteter kan være bruk av refleks, valg av skoleveg, bruk av sykkelhjelm, sykkel i trafikken, bilkjøring, busstransport, parkering/levering osv. I ny læreplan er det klare kompetansemål angående trafikksikkerhet etter 4., 7. og 10. trinn. Disse er som følger: Etter 1.-4.trinn: Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsøving) Etter 5.-7.trinn: Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel (kroppsøving) Etter trinn: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag) Gjøre rede for begrepene fart og akselrasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselrasjon (naturfag) Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene (naturfag) Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (naturfag) For 1. og 2. klasse er trafikkforståelse tema hver høst. Ellers er det daglige holdningsskapende arbeidet viktig på alle klassetrinn. Dette kan være gåturer i skolens nærmiljø (eksempel fotgjengerfelt, høyre og venstre side av vegen, trafikkregler). Skolene bruker tilgjengelig informasjonsmateriell fra Trygg Trafikk. Av faste opplegg har barneskolene noen aktiviteter rettet mot spesielle klassetrinn. Dette er for: 1. klassetrinn: Utdeling av refleksvester. Samarbeid: Politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. 1. / 2. klassetrinn: Refleksdemonstrasjon 4. / 5. klassetrinn: Sykkelprøve Ved noen av skolene er det bussinspeksjon (venter på bussen) og skolepatrulje som sikrer overgang(er) på veg til skolen utført av voksne. For skoleåret har det vært mulig å søke om midler til Følgevenn-tiltak for 1. klassinger. Eksempel på Følgevenn-tiltak er at en voksen følger to eller flere barn, hele eller deler av skolevegen. Dette vil gi barna fysisk aktivitet og trening å ferdes ute i trafikken. 22

23 Ved Kringler- Slattum skole er det for eksempel ukentlige samlinger hvor det er telling av refleks om vinteren og av sykkelhjelm sommerhalvåret. De har også refleksvester som brukes når elevene står og venter på bussen. Slike organiserte tellinger bør også vurderes ved de andre barneskolene. Ellers bidrar skolene i kartleggingen av å definere veger som farlig skoleveg, forslag til forbedring av trafikkmiljøet ved skolene og deres nærområder og holdningsskapende arbeid mot foreldre (riktig fartsgrense, om sykling /og farlig skoleveg ). Politiet er også en viktig aktør ved barneskolene. Politiet kommer på besøk i september hvor det blant annet er utdeling av refleksvester til alle 1. klassinger. Om våren står politiet for sykkelkontroll. Trygg Trafikk tilbyr kurs i trafikksikkerhet for lærere og førskolelærere, men Nannestad kommune er ikke rutinemessing med på dette opplegget. Nannestad ungdomsskole har et spesielt opplegg angående temaet trafikksikkerhet på 10.trinn. Dette trinnet har et opplegg kalt Ikke tøft å være død og det består av forestilling med for- og etterarbeid. Tidligere hadde ungdomsskolen mopedopplæring. Rektor ved ungdomsskolen har vært en viktig pådriver av trafikksikker utforming av bussterminalen ved Nannestad torg. Felles for barneskolene og ungdomsskolen er at det er påbudt med sykkelhjelm. I forkant av sykkelturer blir trafikksikkerhet gjennomgått. Ved barneskolene har de sykkelvester. Skolenes samarbeidspartnere er FAU/foreldre, busselskap, politi, kommunen v/teknisk område og velforeningene Synlig politi Det lensmannskontoret gjør opp imot trafikksikkerhet i Nannestad er at de jevnlig holder forskjellige trafikkontroller. Det være seg fartskontroller, promillekontroller, verneutstyrskontroller eller dokumentkontroller. Ofte utføres flere forskjellige kontroller samtidig. Skoleveger er prioriterte steder hvor det er fartskontroller. Disse bør skje hele skoleåret. Ellers prøver politiet å ha fartskontroller der de får klager fra publikum hvor det for eksempel kjøres for fort. Informasjonskontroller om sikring av barn i bil blir utført noen ganger ved et utvalg barnehager. Det blir da kun gitt veiledning om riktig sikring. Økt kontroll og synliggjøring av politiet gjennom patruljering langs vegene gir bedre trafikkatferd som reduserer ulykkene. Det er derfor ønskelig med mer synlig politi og særlig flere fartskontroller. Politiet samarbeider som nevnt med skolene om bestemte opplegg, men stiller opp så langt det er mulig etter ønske fra skolene. Politiet har også samarbeid med Nannestad videregående skole og spesielt russen. 23

24 5.2.5 Generell informasjon Trafikksikkerhetsarbeidet må også rettes mot eldre ungdom og voksne personer. De fleste trafikkulykkene i Nannestad kommune er ulykker der voksne bilførere er involvert. Voksne må være gode rollemodeller for barn, og det er også ganske mange skolebarn som kjøres med bil til/fra skolen. Det er viktig med holdningsskapende arbeid overfor eldre ungdom og voksne, og det er flere tiltak som kan gjennomføres i den sammenheng. Trygg Trafikk har nettsiden med nyttig informasjon fordelt etter tema. Dette er en side som anbefales. I tillegg har Trygg Trafikk opprettet nettsider rettet mot ulike aldersgrupper. For de minste har Trygg Trafikk et nyopprettet nettsted for Barnas trafikklubb. På dette nettstedet finnes interaktive spill og oppgaver for barna. Ved å spille og svare på oppgaver lærer barna ord og begreper om trafikk, og om størrelser, tall og farger. Spillene er utviklet av Trygg Trafikk for barn fra tre til ca seks år. Adressen er: For skoleelever fra 1. trinn i grunnskolen til videregående skole finnes nettstedet Nettstedet retter seg også mot lærere og foresatte. Her finnes blant annet interaktive oppgaver basert på bilde, tekst, lyd og film. Figur 6. Viser startsiden til ulike nettsteder til Trygg Trafikk. 24

25 5.3 Fysiske tiltak Gjennomføring av fysiske tiltak vil være et ansvar for de 3 forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune i henhold til det tredelte ansvaret for riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Ved gjennomføring av de ulike tiltakene er det viktig at prinsippet om universell utforming legges til grunn. Eksempelvis kan forholdene legges til rette for rullator/ barnevogn / sykkel ved å ikke lage høye kanter som må forseres opp/ned. Dette kan eksempelvis gjelde ved utforming av fortau, gang- og sykkelveger, bussholdeplasser. I de påfølgende tabeller er det referert til de enkelte innspill med nummer, se vedlegg Busslommer/bussholdeplasser Tilrettelegging og bygging av busslommer er viktig. Det er behov for å etablere busslommer og å sikre de mest brukte og trafikkfarlige holdeplassene, særlig busstopp som skoleelever bruker. Det er særlig om vinteren det er farlig uten busslommer. Elevene kan bli gjemt av høye brøytekanter og dersom de står oppå brøytekantene, kan elevene fort gli ned. For å legge til rette for eldre og funksjonshemmede anbefales det at det blir anlagt opphøyde busslommer der det er tilknytning til gang- og sykkelveg/fortau. Ruter AS anbefaler at bussholdeplasser bør legges etter kryss. I tettbygde strøk der fartsgrensen er lav, er det en fordel for bussen å stoppe i kjørebanen, mens langs vegstrekninger med høy fartsgrense, bør det anlegges busslommer. Videre nevner de at belysning er viktig samt det å skape god tilknytning til eksisterende gang- og sykkelveger. Prioritering av busslommer: Pri. Navn Retning Veg Vegnavn Ref. Kap. 1 Årstad N+S fv Åsvegen 22, T Langerud N+S fv Åsvegen 22 1 Klippen N+S fv Åsvegen 22, T Bahus N+S rv.120 Nannestadvegen 15, 26, 31, T Stenset V rv.120 Mauravegen 7, Sandsnesseter S rv. 120 Vestre Hurdalsveg 17 2 Ihle N rv. 120 Nannestadvegen 15 2 Linnerud N+S rv. 120 Nannestadvegen 15 2 Nannestad meieri N+S rv. 120 Nannestadvegen T Nordbykrysset N+ S fv Åsvegen * 3 Steinmo N+S fv Åsvegen 22 3 Rovol S fv Åsvegen T Brotnov N+S rv. 120 Nannestadvegen * 4 Rud Ødegård V+Ø fv Preståsvegen T Gunhildrud fv Preståsvegen * 4 Alderspensjonatet N rv. 120 Nannestadvegen * Ansvar: Vegholder har ansvar for infrastruktur på holdeplasser, det vil si kommune, fylkeskomme eller stat. 25

26 5.3.2 Vegbelysning Vegbelysning betyr mye for trafikksikkerheten. Bevilgninger til gatelys bør opprettholdes/økes for å sikre drift av eksisterende gatelys og etablering av nye lyspunkter på spesielt utsatte steder. Der hvor utbygging av gang- og sykkelveger ligger langt fram i tid eller har stor kostnad, bør det vurderes om alternativet kan være bygging av gatelys for å bedre trafikksikkerheten. Vegbelysning er også et viktig trafikksikkerhetstiltak ved bussholdeplasser og på vegstrekninger som er mest utsatt for kollisjoner mellom elg og bil. Siden det tar tid å vende seg fra lys til mørke, bør det være lengre strekninger med vegbelysning. Prioriteringer: Pri. Sted Veg Ref. 1 Gamle Dalsveg (Tranevegen 38 rv.120). Kom. Veg 28, 34, T Ved Sandsnesseter, Engavegen-Vangenvegen Rv Engervegen Alderspensjonatet Rv. 120 * 4 Ved Sandsnesseter, Vangenvegen-Holtet Rv Bisplivegen Stensgårdsvegen Rv. 120 * Busstopp ved Kringler-Slattum skole Fv Upr Vollaugkrysset Slettmoen Fv Upr Engelstadkrysset Nannestadvegen 167 Rv Ansvar: Teknisk etat og Statens vegvesen Gang- og sykkelveger/ fortau Det fortsatt behov for gang- og sykkelveger i kommunen. Det er en fordel å få til hele, ubrutte gang- og sykkelveger. Bygging av gang- og sykkelveger er et av de beste trafikksikkerhetstiltakene som kan gjennomføres, men samtidig det mest kostbare. En bør også kunne vurdere bygging av vegskulder /fortau som et alternativ til bygging av gang- og sykkelveg. Prioriteringene er gjort separat for riks- og fylkesveger og kommunale veger. Langs riks- og fylkesveger: Pri. Strekning Veg Lengde Ref. 1 Maurakrysset til Åmålkrysset (Miljøgata Maura) Rv km * 2 Kringler-Slattum skole til Nordbyteiet Fv.527 1,3 km 22, 26, 35, T Preståsen skole til motsatt side av Grevlingvegen Fv 529 0,6 km 26, T Nordåsvegen til boligområde B5 i Maura Fv ,25 km 26, 14, T Bispelivegen til Herstukrysset/ Stensgårdvegen Rv 120 0,4 km 26, T200, 24 6 Norbyteiet til Årstad Fv ,9 km 23,25, T Boligområde B5 i Maura til Åslia Fv ,3 km 26, 14, T Bergesvingen til Kringler-Slattum skole Fv ,2 km 23,25, T Ved Sandsnesseter Rv ,45 km 17, T Åmålkrysset til Bjørke kirke Rv ,4 km 15, 24, T Årstad til Homledalsvegen/Langerud Fv ,75 km 23,25, T Eltonåsen til Bergesvingen Fv ,6 km 23,25, T Gamle Åsvegen til Holtervegen (Finstadsletta) Rv.120 1,4 km 20, 23,25, 32, 35, T2001, 48a 6 Eltonåsen til Fagerlikrysset/ Erpestadhøgda Rv km 20, 32, 48a 6 Langs Rustadmoen Fv ,5 km 23,25, T Herstuskrysset/ Stensgårdvegen til Nordmokorset Rv km T Piperud - Møllerstad Fv km T

27 6 Rundkjøringa Åmål til rundkjøringa Piperud Rv. 35 2,8 km * 6 Bjørke kirke til Prestmosvegen Rv ,4 km 15, 24, T Kneppe til Aurvegen (fast dekke) Rv ,9 km 26 6 Teiealléen, fra rundkjøring til Smedstuvegen Fv ,4 km * 6 Irisvegen til Holter Meieri Rv ,5 km T Gamle Åsvegen til Eltonåsen Rv ,4 km 32 6 Langerud- Rustadmoen Fv ,7 km 23,25, T Fra Åslia til Volluaugmoen Fv ,9 km T Langs ny tverrforbindelse Ny veg 2,3 km * 6 Nannestad kirke - Alderspensjonatet Rv ,2 km * Ansvar: Statens vegvesen/nannestad kommune Langs kommunale veger: Pri. Strekning Veg Lengde Ref. Kap. 1 Cathinka Gullbergs veg til Willy Moes Mellom vegene 160 m 8, veg 1 Permanent på sørsiden av bussterminalen 35 m G i Nannestad 1 Langs Ekervegen mot Teievegen (fortau) Ekervegen 30 m G Nordøstre hjørne av rundkjøring Presåsvegen og 15 m G Smestuevegen 1 Fra gangveg fra Nannestad videregående Preståsvegen 55 m G til Nannestad sykehjem 2 Stensetgutua til rv. 120 (fortau) Holkebyvegen 170 m 15, 26, 20, 35 T Fra ny gang- og sykkelveg ved Eltonåsen Mellom veger 500 m (32) skole (nevnt øverst) til planlagt ny barnehage 3 Fra Prestmosvegen til Bahusvegen Rv m Fra Flaggspettvegen til rv. 120 Lauvåsvegen 35 m 7, Holterhallen boligfelt Løken 2 Mellom veger 48a (gangveg) Upr Foran Flaggspettveegen 17 (endevegen) Flaggspettvegen 30 m 7, Ansvar: Nannestad kommune Kommentar: Gang- og sykkelveger på boligsameies grunn prioriteres ikke. Dette anses som interne prosjekt. (7,9) Kryssutbedringer Flere vegkryss i Nannestad er ulykkesutsatt eller skaper utrygghet for barn/unge og voksne. Følgende kryss utbedres i prioritert rekkefølge: Pri. Kryss Veger Ref. 1 Begge ender av Låkedalsvegen Rv.120/Fv. 527 x kom. Veg 26 1 Eltonåsen (m evt. Fotgjengerfelt) Kommunale veger 32, T Jessheimkrysset ved Løken Rv.178 x fv. 527 T Herstua/ Kopperud (under planlegging, Rv.120 x kom. Veg * delvis utbyggingsprosjekt) Ansvar: Teknisk etat og Statens vegvesen 27

28 5.3.5 Ulike vegmerkingstiltak som skilting, fartsgrenser med mer Utgangspunktet for fartsbesbegrensninger er at i avgrensede områder prioriteres gående og syklister framfor bilistenes krav på framkommelighet. Tiltakene bør vurderes ut fra hvilken kvalitet de gir for gående/syklende i forhold til framkommelighet for bil/busstrafikken. Ruter AS ønsker ikke fartsdumper eller opphøyde fotgjengerfelt i busstraseer. Statens vegvesen har regler for hvor det er mulig å få til lavere fartsgrense. Det er altså ikke kommunen som bestemmer. Flere av innspillene som angår dette er kommet på steder, hvor det tidligere er forsøkt å få til lavere fartsgrense uten å lykkes eller det allerede er gitt lavere fartsgrense. Det er på disse stedene liten endring i antall avkjøringer. Disse stedene er satt opp uprioritert i listen under. Pri. Sted Tiltak Ref. Kap. 1 Gamle Dalsveg, Tranevegen 38- rv.120 Fartsreduksjon til 30 km/t 28, 34 1 Ved innkjøring til Preståsen skole Markering av 16 gang/sykkelveger 2 Fv 527 Åsvegen Omgjøres til veg med T2001 forkjørsrett 2 Maura skole til Kopperudmovegen Fartsreduksjon til 50 km/t 30, T Hele Nannestad sentrum 30 km/ t (skiltplan) T Mellom Løken 1 og Løken 2 feltene, over rv. 178 Gjøre eksisterende fotgjengerfelt opphøyet samt 40 km/t Ved Høybråten, langs fv.527 Åsvegen Fartsreduksjon til 40 km/t 22 Oserud til Rustadsaga, langs Åsvegen Fartsreduksjon til 50 km/t 22 Ved Melbybyen, langs fv.527 Åsvegen Fartsreduksjon til 50 km/t 22 Låkedals/Norbykrysset til Kringlerdalen Fartsreduksjon til 60 km/t 22 Forbi Maura skole Fartsreduksjon til 40 km/t 21,14, I Flaggspettvegen (200 m) Fartshumper 7, Ansvar:Nannestad kommune/statens vegvesen Kommentarer: Det vil bli foretatt en henvendelse til Statens vegvesen om nedblending av Ekstra stor elgfare -skilt i perioden april-november. (15) Langs Prestmosvegen er det fortau, men opphøyet fotgjengerfelt ved Gaupevegen blir prioritert. (4, 31) Dersom det ønskes å settes opp private skilt, for eksempel svart hvitt skilt eller ta hensyn til barna skilt, tas dette opp med kommunes Bolig og eiendomsavdeling. (18, 32) Fotgjengerfelt Anlegging av fotgjengerfelt vil kreve en faglig vurdering i samarbeid med politiet og Statens Vegvesen. Tiltakene bør blant annet vurderes i forhold til trafikksikkerhet og antall brukere. Det bør også vurderes hvilke fotgjengerfelt felt som bør være opphøyde. Anlegging av fotgjengerfelt kan føre til en økning av trafikkulykker og gi falsk trygghet. 28

29 For stedene under foretas det en faglig vurdering om fotgjengerfelt bør anlegges eller ikke. Pri. Sted Veg Ref. Kap. 1 Over Teievegen, ved rv. 120/Shell Kom. Veg G, T Grevlingvegen ender mot fv.529 Fv. 529 T2001 Over Prestmosvegen ved Gaupevegen Kom. Veg (4, 31) 1 Over til Dvergspettvegen/ Bjerke barnehage 1 Over til Lauvåsvegen Rv , 9, 48b Rv , 30, 14, T2001, 48b Ved Kopperudmoen Rv. 120 T Over til Bahusvegen Rv Over Prestmosvegen ved rv. 120 Kom. Veg Ved Kiwi i Nannestad Fv. 529 T Over Ludvig Brustads veg til Kom. Veg 32 handelssenteret. Eltonåsen 1 Holter sag Fv Ved kommunehuset Fv 529 T2001 Ansvar: Teknisk etat og Statens vegvesen Andre tiltak som kan forebygge ulykker/ øke sikkerheten i trafikken Andre tiltak med prioritering. Pri. Sted Tiltak Ref. 1 Skoleskyss Kriterier knyttet til trafikksikkerhet 48 vektes ved neste skoleskyss anbud 1 Langs Holkbyvegen, særlig kryss mot Siktrydding 30 Stensetgutua og Røyvegen 2 Utsatte deler av Austaddalsvegen Sette opp autovern 22 Rundkjøring Åmål til Kopperudmoen Etablering av diagonalen 24, 28, 30 Låkedalsvegen Rette ut i krappeste svingene. 26, 35 Kommentar: Siktydding blir gjort kontinuerlig. Dersom det omhandler vanlig fjerning av busk og kratt er det ikke tatt med her. (15, 32, 35) Tilrettelegging av skole/nærområder For skoleåret 2007/2008 var antallet elever i barneskolen 1080, i tillegg gikk det 445 elever på ungdomsskolen. Det er behov for tiltak ved flere av skolene. Tiltak ved skole/ nærområder kan eksempelvis være parkering, atkomstveger, avkjøringer, opprydding, gjerding, av- og påstigningsforhold m.m. Det er laget egne kapitler for områdene Forbedring av sykkelparkering i sentrumsområder og ved viktige bussholdeplasser. Parkering ved knutpunkt for reisende (26) Det er kommet ønske om fysisk skille på gang/sykkelveg nordfra til Maura skole fra Måltrostvegen. (3, 15) Dette er vanskelig å gjennomføre uten at gangvegen må breddeutvides, slik at vintervedlikehold kan gjennomføres. For områder der flere tiltak bør sees i sammenheng er disse samlet i egne kapitler med tilhørende kart/ illustrasjon. 29

30 5.3.9 Ved Eltonåsen skole Tiltak i området: Kap. Sted Tiltak Kart Ref Cathinka Gullbergs veg til Willy Moes veg Gang- og sykkelveg A Fra A til ny planlagt barnehage E Fra Willy Moes veg til ny gang- og Gangveg B 32 sykkelveg Over Willy Moes veg der ny gang- og Fotgjengerfelt C 32, 35 sykkelveg Nord-østlige del av parkeringsplassen Markere fotgjengerfelt D 8, 32 Langs Willy Moes veg til atkomst til Forlengelse av fortau F fotballbanen Sikre nåværende atkomst til fotballbanen. Bom H 32 E A D C B F H Kommentarer: Gang- og sykkelveg ved Willy Moes veg blir sikret når anleggsperioden er ferdig. (23,25,S) Fotgjengerfelt til nytt vegkryss i Ludvigs Brustads veg er et eget utbyggingsprosjekt. (32) 30

31 Maura langs rv. 120 fra Åmålkrysset til Maurakrysset Prosjektet for strekningen er kalt miljøgate Maura. Prosjektet er delt i to etapper, i hovedsak med tilhørende fortau på en side av vegen. Anlegging av fortau på en side av vegen er i gang. I etappe 1 er det planlagt to opphøyde fotgjengerfelt som er lokalisert i sentrumsområdet. Fartsgrensen på strekningen blir skiltet til 40 km/ t. Det er lagt opp til at bussen skal stoppe i kjørebanen da dette vil ha en fartsreduserende effekt. Følgende busstopp mangler i dag busslommer: Busstopp Retning Ref. Dalset N+S 15 Nøtteskrikevegen N+S 15 Bjerkesenteret N+S 15, 26 Haugengården N+S 15 31

32 Maura langs rv. 120 (Mauravegen) fra Maura skole til Bispelivegen Tiltak i området: Kap. Sted Tiltak Kart Ref Over rv.120 til Dvergspettvegen/ Bjerke Fotgjengerfelt A 21, 30, 14, T2001, 48b barnehage Over rv. 120 til Lauvåsvegen Fotgjengerfelt B 30. 7, 9, 48b Over rv. 120 ved Kopperudmoen Fotgjengerfelt C T Langs Lauvåsvegen, fra Flaggspettvegen Gangveg D 7,9 til rv.120 (Mauravegen) Busstoppet Stenset (vestlig retning) Busslomme F 7, Forbi Maura skole Fartsreduksjon til 40 km/t G 21,14, Maura skole til Kopperudmovegen Fartsreduksjon til 50 km/t I 30, T I Flaggspettvegen (200 m) Fartshumper J 7,9 G G I I C J F D B Illustrasjonene er kun et eksempel på hvordan de ulike tiltakene kan se ut. A 32

33 Nannestad langs rv. 120 fra Prestmosvegen til Bahusvegen Tiltak i området: Kap. Sted Tiltak Kart Ref Busstoppstedet Bahus (begge retn.) Busslommer A 15, 26, 31, T Over rv. 120 til Bahusvegen Fotgjengerfelt B Langs rv.120 fra Prestmosvegen til Gangveg C 31 Bahusvegen Over Prestmosvegen ved rv. 120 Fotgjengerfelt D 31 C A B A C D Illustrasjonen er kun et eksempel på hvordan de ulike tiltakene kan se ut. 33

34 Nannestad sentrum Kap. Sted Tiltak Kart Ref Over Teievegen, ved rv. 120/Shell Fotgjengerfelt A G, T Over fv. 529 Teiealléen, ved Kiwi Fotgjengerfelt B T Hele Nannestad sentrum 30 km/t sone (skiltplan) T Sørsiden av bussterminalen Permanent gang- og sykkelveg C G Langs Ekervegen mot Teievegen Fullføre fortau D G Nordøstre hjørne av rundkjøring Gang- og sykkelveg E G Langs Preståsvegen, fra gangveg fra Gang- og sykkelveg F G Nannestad videregående Over Ekervegen, ved bussterminalen Fotgjengerfelt G G Over Smedstuevegen Fotgjengerfelt H * Teiealléen, fra rundkjøring til Gang- og sykkelveg I * Smedstuvegen Nord for KIWI Gang- og sykkelveg J F A D E H G I B J C H H I H 34

35 Møllerstad Kneppe til Aurvegen, langs rv. 176 Statens vegvesen planlegger strekningsutbredelser langs strekningen. Det er tre kurver som vil bli forbedret. Det er lagt opp til et fotgjengerfelt og nytt busstopp. Tiltak i området: Kap. Sted Tiltak Kart Ref Kneppe til Aurvegen Fast dekke på gang- og sykkelveg 13,26 Ved kryss mot fv.529 Fotgjengerfelt A Ved kryss mot fv.529 Busstopp B B A Tiltak i henhold til reguleringsforslag for strekningen. Kommentar: Det har kommet inn innspill på flere fortgjengerfelt, disse ivaretas i reguleringsplanen. 35

36 Åsgreina/ Kringler-Slattum skole Tiltak i området: Kap. Sted Tiltak Kart Ref Kringler-Slattum skole til Gang- og sykkelveg 22, 26, 35 Nordbyteiet Holdeplass Kringler-Slattum skole, ved Åsvegen Ved holdeplass Kringler-Slattum skole Flyttes vestover (ned i dumpa ved renseanlegget) To ekstra fartshumper 22 T2001, 22 Kommentar: Det er kommet inn innspill om busslommer ved busstoppene Slattumhagan, Haug meieri og Norbyteiet. (22,26) Planlagt ny gang- og sykkelveg legger opp til færre og flytting av de eksisterende busstoppenen. Busslommer vil bli en del av det prosjektet. 36

37 6. Handlingsprogram for Holdningsskapende tiltak Opplegg som nevnt i kapitel Fysiske tiltak Tiltak Oppstart Anleggsperiode Ferdig Kap. Busslommer Årstad, Langerud, Klippen, Bahus Sandsnesseter, Stenset, Ihle, Linnerud, Nannestad meieri Vegbelysning Gamle Dalsveg Ved Sandsnesseter, Engavegen Vangenvegen Gang- og sykkelveger/ fortau Fra Cathinka Guldbergsveg til Eltonåsen startet skole Nannestad sentrum, D; E, F og J startet Fra ny gang- og sykkelveg ved Eltonåsen 2009 Merk 1 skole til planlagt ny barnehage Fra Stensetgutua til Skjærevegen/rv Miljøgate Maura, etappe 1 startet okt 2008-sep Miljøgate Maura, etappe 2 startet Fra Kringler-Slattum skole til Nordbyeiet: startet Kringler-Slattum Haug meieri Fra Kringler-Slattum skole til Nordbyeiet: Merk Haug meieri Nordbyteiet Fra Preståsen skole til Grevlingvegen Bispelivgen- Stensgårdsvegen 2010 Fra Nordåsvegen til boligområde M5, Maura startet 2011 Merk Ved Bahusvegen Kryssutbedringer Eltonåsen, ny plan Låkedalsvegen, mot rv. 120 startet Jessheimkrysset ved Løken Vegmerkingstiltak Gamle Dalsveg, fartsreduksjon til 30 km/t Markering av GSV ved Preståsen skole Nannestad sentrum, skiltplan 30 km/t Fotgjengerfelt Faglig vurdering med politiet og Statens vegvesen for de ulike forslag til å plassere fotgjengerfelt Andre tiltak Langs Holkebyvegen, siktrydding Merk1: Avhenger av om ny planlagt barnehage på Eltonåsen blir bygd. Merk2: Når tiltakene blir gjennomført er avhengig av utbyggingsprosjekter å dele kostnader med. 37

38 Tidsoversikt av handlingsprogrammet: Tiltak Oppstart Anleggsperiode Ferdig Kap. Fra Cathinka Guldbergsveg til Eltonåsen startet skole Nannestad sentrum, D; E, F og J startet Miljøgate Maura, etappe 1 startet okt 2008-sep Fra Stensetgutua til Skjærevegen/rv Fra ny gang- og sykkelveg ved Eltonåsen 2009 Merk 1 skole til planlagt ny barnehage Gamle Dalsveg, fartsreduksjon til 30 km/t Markering av GSV ved Preståsen skole Nannestad sentrum, skiltplan 30 km/t Langs Holkebyvegen, siktrydding Faglig vurdering med politiet og Statens vegvesen for de ulike forslag til å plassere fotgjengerfelt Busslommer: Årstad, Langerud, Klippen, Bahus Ved Bahusvegen Fra Kringler-Slattum skole til Nordbyeiet: startet Kringler-Slattum Haug meieri Gamle Dalsveg, vegbelysning Låkedalsvegen, mot rv. 120 startet Eltonåsen, ny plan kryssbedring Miljøgate Maura, etappe 2 startet Bispelivgen- Stensgårdsvegen, GS-veg 2010 Fra Preståsen skole til Grevlingvegen, GSveg Fra Nordåsvegen til boligområde M5, Maura startet 2011 Merk Jessheimkrysset ved Løken, kryssutbedring Fra Kringler-Slattum skole til Nordbyeiet: Merk 2 Haug meieri Nordbyteiet Busslommer: Sandsnesseter, Stenset, Ihle, Linnerud, Nannestad meieri Ved Sandsnesseter, Engavegen- Vangenvegen Merk1: Avhenger av om ny planlagt barnehage på Eltonåsen blir bygd. Merk2: Når tiltakene blir gjennomført er avhengig av utbyggingsprosjekter å dele kostnader med. 38

39 7. Effekter av foreslåtte tiltak De foreslåtte tiltakene har som formål å bidra til å bedre trafikksikkerheten i Nannestad kommune, uten at dette i noen særlig grad går på bekostning av biltrafikkens framkommelighet. I punktene nedenfor gis det en kortfattet vurdering av effektene av de foreslåtte tiltakene. 7.1 Effekter for biltrafikken Den gjennomsnittlige hastigheten på biltrafikken kommer til å reduseres noe da hastigheten på enkelte strekninger, i vegkryss, ved skoler og i tettstedene kan komme til å senkes noe. Kapasiteten i vegnettet bedømmes llikevel til å være god, med god kvalitet for de vegfarende. 7.2 Effekter for kollektivtrafikken Noe lavere hastigheter, eventuelle gang- og sykkelveger samt flere busslommer vil føre til bedre sikkerhet for busspassasjerene, samtidig som de reisende får sikrere ventesteder og atkomstveger til bussholdeplassene. Fartshumper vil være noe til ulempe for bussene. Framkommeligheten vurderes fortsatt å være god for busstrafikken. 7.3 Effekter for gang- og sykkeltrafikken De foreslåtte tiltakene innebærer på lang sikt bygging av flere gang- og sykkelveger langs hovedvegnettet. I tillegg foreslås det en ytterligere reduksjon av hastigheten på noen vegstrekninger og vegkryss, langs noen skoler m.m. Dette øker trafikksikkerheten for gående og syklister, og spesielt for barn, eldre og funksjonshemmede. 39

40 8. Kostnader/ Økonomi For kommunale veger må prioriterte tiltak delvis søkes finansiert over kommunale budsjetter. For riks- eller fylkesveger blir oversikter og prioriteringer oversendt Statens Vegvesen. Ved gjennomføring av ulike hastighetsregulerende tiltak, spesielt ved skoler og i tettbygde strøk, bør mange av ulykkene som finner sted mellom biler og myke trafikanter bli borte. Kollisjoner mellom biler i de samme områdene bør også kunne bli vesentlig redusert. Utover holdningsskapende tiltak er det i liten grad foreslått fysiske tiltaksom reduserer de typiske utforkjøringsulykkene og møteulykker utenfor tettstedene. Det er gjennomføringen av de fysiske tiltakene som vil koste mest, og spesielt bygging av gang- og sykkelveger, kryssutbedringer og busslommer er relativt kostnadskrevende tiltak. Andre fysiske tiltak er mindre kostbare, men vil allikevel kunne ha en betydelig trafikksikkerhetsmessig effekt. De holdningsskapende tiltakene er mindre kostbare, og vil også i noen grad kunne gjennomføres av ansatte i kommunen og i andre organisasjoner uten store bevilgninger. Den mer detaljerte kostnadsberegningen av de fysiske tiltaksforslagene, bør gjennomføres i fellesskap mellom Nannestad kommune og Statens Vegvesen Akershus. I Rådmannens skisse til økonomiplan er det i hovedoversikten for investeringer satt av 15 millioner til trafikksikkerhetstiltak. Disse er fordelt som følger: Tidsrom i økonomiplanen Beløp i kr 2008 (budsjett) 3 millioner millioner millioner millioner millioner Utdrag fra økonomiplanen : Ny gang- og sykkelveg ved Kringler/Slattum Kommunen har i lengre tid brukt ressurser på å planlegge ny kommunal gang- og sykkelveg i Kringler-Slattum-området, langs Åsvegen, som er fylkesveg. Vi antar at planen kan vedtas i løpet av høsten Et tidligere anslag har stipulert kostnadene til kr 13 mill og i gjeldende økonomiplan er det satt av kr 3 mill til prosjektet. Det er signalisert til utbygger av Slattumhagan at det gjennom en utbyggingsavtale vil frikjøp fra kravet om gang- og sykkelveg kunne beløpe seg på opp mot kr 0,5 mill (45 tomter). I tillegg ble det gjennom utbyggingsavtale med tiltakshaver til hotellet (Live In AS) sikret ytterligere kr 1 mill. Men i og med at Live In AS begjærte seg selv konkurs sommeren 2008, må dette beløpet anses som bortfalt. Det er ikke avklart hva fylkeskommunen (AFK) og private utbyggere eventuelt kan bidra med økonomisk. I henhold til rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen er det avgjørende at gang- og sykkelveg er på plass samtidig med eventuell ny veg (tverrforbindelse). Vi bør ta høyde for at kostnadene til prosjektet har økt fra anslaget i Rådmannen prioriterer å sette av kr 5 mill i

41 Nytt kryss RV 120 Kopperudmoen og videreføring av gang- og sykkelveg fra Bispelivegen til Stensgårdsvegen Nannestad kommune er involvert i utbyggingen av Haugerud på Kopperudmoen og det er i ny reguleringsplan foreslått endringer av vegsystemet i området. Det er ikke avklart kostnadsdeling i prosjektet, men en antar at kommunen må inn for å få realisert nytt kryss og videreføring av gang- og sykkelveg ned til Stensgårdvegen. Det er tidligere satt av kr 5 mill i 2009 til formålet. Rådmannen prioriterer å sette av disse midlene, men skyver dette til Utbygging av B5 i Maura For å få tilfredsstillende barnehagedekning i Maura er B5 tatt inn i boligbyggeprogrammet med 50 enheter og nyetablering av barnehage i økonomiplanperioden. Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen setter krav om gang- og sykkelveg langs Gamle Hadelandsveg og sanering av avkjørsler. Det er ikke forhandlet fram utbyggingsavtale med utbygger Boligpartner AS, men det er sannsynlig at prosjektet ikke kan realiseres uten kommunalt bidrag. Vi har ikke anslag over kostnadene, og har ambisjon om at gang- og sykkelvegen kan forlenges fram til ny avkjøring til Åslia. Stipulert kostnad kr 3 mill som settes av i Utbygging av Bjørkemåsan B18 Det foreligger reguleringsplan over området, men det er innsigelse fra Statens vegvesen på atkomstvegen. Området er tenkt utbygd i perioden Det er sannsynlig at ny veg med gang- og sykkelveg eller fortau må etableres fra Prestmosvegen gjennom området og opp mot Bjørke kirke. Vi har ingen opplysninger om kostnader i prosjektet, men det er sannsynlig at kommunen må bidra til gang- og sykkelveg eller fortau. Stipulert kostnad utgjør kr 6 mill. Rådmannen kan ikke prioritere dette i denne planperioden. Forbehold: Listen over aktuelle trafikksikringstiltak kan gjøres lengre, noen tiltak vil bli synliggjort gjennom trafikksikkerhetsplanen som er under rullering. Aktuelle skisserte tiltak vil samlet gi en investering i perioden på minst kr 21 mill, mens det i gjeldende økonomiplan ( ) ble satt av kr 13,5 mill for perioden Rådmannen finner å kunne sette av samlet kr 15 mill til tiltakene som vist ovenfor. Det presiseres at stipulerte kostnader ikke er utarbeidet på grunnlag av detaljerte kostnadskalkyler. Det råder derfor stor usikkerhet til kostnadsanslagene. Det råder også usikkerhet til tidspunkt for og omfang av eventuell senere refusjon fra Statens vegvesen og andre, men kan antas refundert først etter inneværende planperiode. Dette må avtalefestes for de enkelte prosjektene. Rådmannen vil bemerke at det er av betydning at for å få gitt slike trafikksikringstiltak prioritet lokalt, må kommunen selv yte noe og forestå forskuttering. Uten lokalpolitiske vedtak om forskuttering via kommunens investeringsbudsjetter ville tiltakene neppe nådd opp innenfor en fylkeskommunal eller statlig prioritering innenfor et såvidt kort handlingsrom som vi har lagt opp til. Videre framdrift Ubrukte budsjettmidler for 2008 søkes omdisponert til trafikksikerhetstiltak. I henhold til kapittel er det viktig, at Nannestad kommune har midler tilgjengelig, slik at vi kan utløse tilskudd fra Aksjon skoleveg. 41

42 9. Organisering og ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i Nannestad kommune Trafikksikkerhetsplanen foreslår gjennomføring av en rekke fysiske og holdningsskapende tiltak. Gjennomføringen av tiltakene vil være et ansvar for ulike virksomheter i Nannestad kommune, Statens vegvesen Akershus og andre offentlige og private organisasjoner. For å få en bedre oversikt over aktører som i dag har et ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i Nannestad kommune, og som vil få en rolle i gjennomføringen av planen, gis det en kort beskrivelse av disse aktørers ansvarsområder og oppgaver. 9.1 Ansvarsområder i kommunen Rådmannen Rådmannen ved samfunnsplanlegger har ansvar for rullering av planen Område teknisk med avdelingene forvaltning og kommunalteknikk Avdeling forvaltning har hovedansvaret for planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak, for eksempel å utarbeide reguleringsplan for gang- og sykkelveg. Avdeling kommunalteknikk har ansvaret for fysisk gjennomføring av veg, gang- og sykkelveg og andre trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veger. Herunder ligger ansvar for å søke om regionale midler fra blant annet Statens Vegvesen ( Aksjon skoleveg ). Drift og vedlikehold (eksempel strøing og brøyting) av kommunale veger og gang- og sykkelveger tilhører også avdelinga kommunalteknikk Område oppvekst og kultur Kommunalsjef er ansvarlig for å innkalle til årlig møte hvor farlig skoleveg strekninger blir revidert i samarbeid med politiet, busselskap og teknisk område. Andre oppgaver er å se til at planens kap og blir fulgt opp, samt at målsetningene i barnehagenes rammeplaner og skolenes læreplaner angående trafikksikkerhetstiltak blir iverksatt Kommunelegen Kommunelegen skal i henhold til Kommunehelsetjenesteloven medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer. Vurdering av trafikksikkerheten er en vesentlig del av dette arbeidet. Helseseksjonen skal være med å påvirke valg av beliggenhet for skoler og barnehager, slik at denne oppleves som trygg i forhold til blant annet tilgjengelighet og vegstandard/trafikkmønster. (er høringsinstans i plansaker) Barne- og ungdomsrepresentanten Barne- og ungdomsrepresentanten skal ivareta barn- og unges interesser gjennom planarbeid etter plan- og bygningsloven (er høringsinstans). Trafikksikkerhet er en naturlig del av representantens oppgaver. Barne- og ungdomsrepresentanten møter ellers fast i plan- og utviklingsutvalgets møter med anledning til å komme med forslag og protokolltilførsel Eldrerådet Eldrerådet skal påse at de eldres interesser blir ivaretatt i arealplanleggingen (er høringsinstans). 42

43 9.1.7 Funksjonshemmedes fellesråd Funksjonshemmedes fellesråd skal påse at det legges til rette for god framkommelighet i ulike planer.(er høringsinstans) Nannestad bibliotek Biblioteket har bøker og annet materiell om trafikksikkerhet og trafikkopplæring både for barn og voksne. Bøker som biblioteket selv ikke har, kan skaffes fra andre bibliotek. 9.2 Andre aktører Politi Politiet har klare mål for sitt arbeid med det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Politiet gjennomfører jevnlige ulike typer trafikkontroller. Spesielt utsatte steder blir prioritert, blant annet veger i nærheten av skolene. Politiet gjennomfører årlig følgende tiltak: Utlevering av refleksvest til alle 1. klassinger og snakke om viktigheten av å bruke refleks. Sykkelkontroll (for 4. trinn) Samarbeid med russen ved Nannestad videregående skole Politiet samler inn alle opplysninger ved ulykker med personskader som oversendes vegvesenets personskaderegister (STRAKS-registeret), og bidrar også med informasjon om trafikkfarlige punkter/ulykkespunkter i kommunen Trygg Trafikk Trygg trafikk koordinerer det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. De stimulerer og legger til rette for trafikkopplæring i barnehage og skole, blant annet ved internettsider hvor barnehager, skoler og andre kan skaffe seg opplæringsmateriale (www.tryggtrafikk.no/w/skole_og_barnehage og Ellers organiserer Trygg Trafikk kampanjer for økt trafikksikkerhet og arrangerer kurs Ruter AS med busselskapene Unibuss, Norgesbuss og Nettbuss Ruter AS har ansvaret for å kjøre skolebarn til skolen, enten via ordinær skyssordning eller farlig skoleveg ordning. Det finnes ikke i dag noe opplegg fra deres side angående trafikkopplæring ved buss. Dette tilbudet forsvant da skoletransporten ble lagt ut på anbud Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for riks- og fylkesveger. De har ansvar for arbeid med trafikksikkerheten, gjennomføring av fysiske tiltak, kampanjer, kollektivtransport og uttalelser til planer. Bygging av gang- og sykkelveger langs riksveger Andre Trafikkskoler: Trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid er en selvfølgelig del av trafikkskolenes arbeid. Akershus fylkeskommune: Akershus fylkeskommune utarbeider handlingsplaner for trafikksikkerhet. Hafslund: Hafslund har rutinemessig kontroll av veglys før/ ved skolestart. 43

44 Fylkeslegen: Forebyggende arbeid i fylket: Fylkesmannes utdanningsavdeling: Er klageinstans ved klager på skoleskyss. Bilinteresseorganisasjoner (KNA, NAF, MA): Utgir blader med blant annet tema om trafikksikkerhet. De har teststasjoner for biler, glattkjøringsbaner og de har kurs/ kampanjer. Forsikring: Registrerer skadeulykker og har kampanjer. Bilforretninger: Salg og utleie av barnestoler. Frivillige lag og foreninger: Bidragsytere i trafikksikkerhetsarbeidet på lokal- og fylkesplan. 44

45 Vedlegg 1. Oversikt over innkomne innspill/ forslag samt merknader til høringsforslaget Parenteser står for journalpostnr. i sak 2007/954 Revidering av trafikksikkerhetsplan for Nannestad kommune. Merknader har høyere nummer enn 46. Innspill/ merknad fra: X X Eltonåsen skole, FAU Eltonåsen skole og Driftstyret (32 felles) (51-felles) X Eltonåsen skole, Elevens kommunestyre (23, 25 - samme) X Maura skole, ved elevrådet (14) X Preståsen skole, Elevens kommunestyre (16) X X Kringler-Slaatum skole, ved Driftsstyret og FAU (22) (52) X X Eltonåsen barnehage, FAU Eltonåsen barnehage (32 - felles) (51-felles) X Løkka barnehage (18) X Bjerke barnehage (21) X X Midtbygda barnehage (31) FAU Midtbygda barnehage (53) X X Eltonåsen Vel (32 - felles) (51-felles) X Moreppen Vel (13) X Bjerke Vel (24) X Huseierforeningen Tranevegen (28) X Sandsnesseter grendelag (17) X Nannestad 1. Speidergruppe (30) X X Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum (20) (50) X Nannestad senterparti (26) X X Kommunelege og helse- og miljøkonsulent (15) (48) X X Ruter AS (19) (47) X X Statens Vegvesen (27) (56) X X Fylkesmannen i Oslo og Akershus (29) (55) X Rådet for funksjonshemmede (58) X Jan Haave (57) Tidligere/andre forslag: FAU Eltonåsen skole (1, 5) Eltonåsen Vel (1) FAU Eltonåsen barnehage (6) FAU v/trafikkgruppa ved Maura skole (3) Boligsameiene i Flaggspettvegen (7/9 -samme) Kjetil Rasmussen (4) Jørn Jakobsen (34) John. Granås eiendom AS (07/3835, forkortet G) Skoleundersøkelsen (35) Trafikksikkerhetsplanen fra (T2001) Administrasjonens forslag. (*) Nærmiljøgruppa i Holter (48a) Nærmiljøgruppa i Maura (48b) Per Egil Kirkenes (9/362, forkortet K) 45

46 Vedlegg 2. Utførte tiltak siden forrige trafikksikkerhetsplan for Nannestad, fra Oversikten er per Kap Fartsbegrensninger Fartshumper i Måltrostvegen. Fartshumper, Løken 1. Fartshumper i Syrenvegen. Redusert hastighet til 50 km/t på Rv. 120 fra Bjørke kirke til Maura skole. Redusert hastighet på Åsvegen (Melbybyen, Rustadsaga Oserud, Ramstad Høybråten) Redusert hastighet til 60 km/t fra Låkedalskrysset til Bjerke kirke. Redusert hastighet til 60 km/t fra Borhaug til kryss på Vollaugmoen Kap Vegmerking Oppsetting av større skilt med særlig stor elgfare på de mest elgutsatte vegstrekningene i kommunen som Nordmokorset-Moreppen (Rv 174), Nordmokorset-Sandsnes (Rv 120), Nordmokorset-Dal (Rv 176) og Nordmokorset-Maura (Rv 120). Skiltene blir ikke tatt opp og ned som ønsket. Fylkesvegen Nannestad Moreppen (Fv 529) omgjort til veg med forkjørsrett med nødvendig skilting. Kap Fotgjengeroverganger Holterkiosken (Rv 178) Kap Busslommer/bussholdeplasser Kjos (kryss ved Homledalsvegen RV120), tosidig busslomme. Kap Vegbelysning Rutinemessig sjekk av veglys prioriteres før skolestart. Ved Hafslund. Vegbelysning oppført i krysset Holkebyvegen/Røyvegen. Vegbelysning oppført langs hele Holkebyvegen. Kap Tilrettelegging av skole/nærområder Siktrydding ved fjerning av kratt og vegetasjon foretatt ved Rv 120 Bjerke kirke Shell. Siktrydding ved fjerning av kratt og vegetasjon foretatt ved FV 529 Bevervegen. Autovern/skilting av farlig sving på Rv 174 gjennom Moreppen. Fjerning av betongklosser og oppsetting av bom i Røyvegen. Oppsetting av bom i enden av Stensetgutua. Oppsetting av bom på den østre gangvegen i nordenden av Måltrostvegen. Kap Gang- og sykkelveger Langs riksveger: Ingen tiltak utført, men strekning rv. 120 x rv. 35 (Åmål) rundkjøring Maura (Maurakrysset) er under planlegging/ arbeid. Prosjektet er kalt Miljøgate Maura. Langs kommunale veger: Prestmosvegen, fortau. Holkebyvegen, minus siste 200 m mot rv.120. Kap Kryssutbedringer Ingen tiltak utført, men kryssutbedring Herstua/ Kopperud er under planlegging. I tillegg til nevnte tiltak Gang og sykkelveg langs ny rv. 35, fra Piperud kommunegrense Ullensaker. Gang- og sykkelveg ved Eltonåsen skole, mellom Cathinka Guldbergs veg og Willy Moes veg. 46

47 Vedlegg 3. Liste over veger definert som farlig skoleveg, fra 2008/2009. Nannestad kommune Liste over vegstrekninger som gir rett til fri skyss på grunn av farlig skoleveg. Vedtatt i Omsorg- og oppvekstutvalget juni Gjeldende fra og med skoleåret 2008/2009: Skole Vegnr. Maura skole Fv Maura Borhaug (Gml. Hadelandsveg) Rv. 120 Kopperudmoen- Nordmokorset Rv. 120 Maura Bjørke kirke Økern Laumb Breen gård Coop Mega Vollaugmoen øst (under 4 km) Fri skyss trinn Fri skyss trinn Fri skyss trinn vestsiden av vegen fra rundkjøring Åmold nordover og vegen sørover fra rundkjøring til Bjørke kirke. Fri skyss trinn p.g.a. kryssing ved Coop Mega Preståsen skole Rv. 120 nordover til Bjørke kirke Fri skyss trinn Rv. 120 sørover fra Nannestad kirke Nygårdstoppen Fv Engervegen Fri skyss trinn Fri skyss trinn Fv Nannestad Møllerstad (under 4 km) Fri skyss trinn trinn vinterhalvår Kringler-Slattum Fv nord syd Fri skyss trinn Rv. 120 Ukkestad Austaddalen Fri skyss trinn Austaddalen Kringler-Slattum Fri skyss trinn Hombledalen Kringler-Slattum Fri skyss trinn Eltonåsen skole Rv 120 Ukkestad Fagerli Fri skyss trinn rundkjøring Eltonåsen Rv 120 fra rundkjøring Eltonåsen sørover (Finstadsletta) Fri skyss trinn for elever som må ferdes Fv fra Lyngås nordover (Åsvegen mellom Eltonåsen og Bekkevar) på Rv Fri skyss trinn 47

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FARLIG SKOLEVEI Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak 8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Trafikkplan for Hebekk skole

Trafikkplan for Hebekk skole Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan. Skoleveier i Vennesla kommune

VENNESLA KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan. Skoleveier i Vennesla kommune VENNESLA KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan Skoleveier i Vennesla kommune 1 VENNESLA KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 08/00069-1 Arkivkode 1 Q80 &30 Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer