Hvem lykkes med partnerskap og hvorfor. Partnerskapskonferansen 2008

Transkript

1 Partnerskapskonferansen Hvem lykkes med partnerskap og hvorfor

2 Oppdragets mandat 1. Så langt som mulig belyse hvordan bilaterale relasjoner med mottakerlandene har utviklet seg som følge av EØS ordningene 2. Analysere ulike utviklingstrekk med hensyn på å etablering av vellykkete partnerskap

3 Arbeidsmåte Dokumentgjennomgang Statistikkgjennomgang Spørreundersøkelser Norske partner institusjoner Prosjekteiere med partnere Prosjekteiere uten partnere Besøk Latvia, Polen og Tsjekkia Intervjuer i Norge Innspill fra ambassadene

4 Rammebetingelser for partnerskap Partnerskap et ledd i norske intensjoner om at EØS ordningene skal bidra til å fremme og styrke bilaterale relasjoner Intensjonene om bilaterale relasjoner kom til etter den overordnede avtale og i forbindelse med avtalene med de enkelte land (Memorandum of Understanding MoU) Det er myndighetene i mottakerlandene som legger forholdene til rette for partnerskap Fokus for styrking av bilaterale relasjoner har vært partnerskap for enkeltprosjekter

5 To typer prosjekter Prosjekter innenfor satsingsområdene: Store prosjekter - minimum endelig godkjenning av Utenriksdepartementet og FMC Prosjekter innenfor særskilte fond og programmer Mindre prosjekter under et fond eller program Utenriksdepartementet godkjenner fondet eller programmet, men prosjekter under disse godkjennes i de enkelte mottakerland

6 Prosjekter med partnerskap Av 353 godkjente prosjekter frem til desember 2007 hadde 60 (17 %) norske partnere Av 663 fremmede prosjekter frem til februar 2008 hadde 145 prosjekter (22 %) norske partnere

7 Satsingsområder og partnerskap Satsingsområder Andel partnerskap prosjekter av totalt 56 Andel partnerskap innen det enkelte satsingsområde Forskning 32 % 53 % Kulturarv 20 % 16 % Miljøvern 14 % 7 % Regionalpolitikk 11 % 50 % Schengen og justissektor 9 % 31 %

8 Land og partnerskap Land Antall innsendte prosjekter Andel partnerskap Latvia % Portugal % Polen % Estland % Total %

9 Partnerskap og prosjektsyklus Andel øker fra og med annen utlysning Polen fra første utlysning 15 % til 41 % annen utlysning Andel øker etter behandlingsnivå Latvia (tre satsingsområder): 32 % partnere første nivå 47 % partnere annet nivå (Focal Point) 100 % oversendelse til FMO

10 Norske institusjoner For de 145 prosjekter med partnere var det 168 partnerskap 17 prosjekter med mer enn 1 norsk partner 98 forskjellige norske institusjoner 25 institusjoner med mer enn ett partnerskap Disse 25 har 93 partnerskap (55 % av samtlige 168 partnerskap)

11 Partnerskap forpliktelse i søknad Hvordan partnerskap er reflektert i søknad: Bare omtalt i søknad 23 % Intensjonsbrev foreligger 33 % Partnerskapsavtale foreligger 44 %

12 Partnerskap konsept og innhold Gap filling norsk institusjon leverer: Kunnskap Opplæring Utstyr Konsortium Felles nytte Utveksling av resultater

13 Kategorier norske institusjoner Partnerskap pr kategori Institusjoner pr kategori Forskning 27 % 18 % Priv. næringsliv 14 % 21 % Lokal forvaltning 15 % 18 % Sentral forvaltn. 14 % 11 % Høyere utdanning 14 % 11 % Museer 6 % 9 % NGOer 3 % 5 % Sykehus 4 % 2 % Andre 4 % 3 % Total 100 % (168) 100 % (98)

14 Antall partnerskap og institusjoner Antall partnerskap 2 Kommuner, bedrifter, museer, forskning, dept er 3 NINA, KS, SIU, Kartverket, 4 NILU, Oslo kommune 5 NIKU, Rikshospitalet 6 BIOFORSK, NIVA, 7 POD, NTNU, SINTEF, 8 Universitetet i Oslo

15 Spørreundersøkelsene til partnere 68 % av prosjekteiere med norske partnere og 65 % av norske partnere opplyser at partnerprosjektet er en fortsettelse av eksisterende samarbeid 50 % av prosjekteierne for hvem dette var nytt partnerskap hadde funnet partner uten assistanse fra andre, inklusiv norsk ambassade 47 % av norske partnerinstitusjoner hadde deltatt i norske tiltak for å fremme partnerskap Henholdsvis 67 % og 78 % oppgav at norsk partner hadde deltatt fullt i utarbeiding av prosjektsøknad Henholdsvis 88 % og 83 % anså partnerskapet som vellykket

16 Spørreundersøkelse til prosjekteiere uten partner 86 % svarte at de ikke var blitt oppmuntret til å finne frem til norske partnere 26 % hadde vurdert å finne en norsk partner 93 % var ikke blitt kontaktet av norske institusjoner for å få til partnerskap 66 % ville søkt etter norske partnere dersom de hadde vært kjent med ambassadens mulighet til å bistå med dette

17 Ulike tiltak for å fremme partnerskap Informasjon Seminarer Rådgivning Konferanser Reisestøtte Såkorn fond Ekstrapoeng partnerskap Mest nyttig når dette er rettet mot klare målgrupper med interesse og ressurser Viktig ved lansering av ordningene. Deretter bedre med mindre workshops Meget viktig under hele program perioden Bidrar i begrenset grad til partnerskap Ikke viktig for å få til partnerskap, bortsett fra for mindre NGOer Viktig og må være etablert i forkant av utlysningene Mest nyttig for institusjoner med begrenset partnerskap erfaring. Kan fremme useriøse partnerskap

18 Forhold som fremmer partnerskap Eksisterende og tidligere samarbeid Forståelse hos begge parter hva man skal oppnå ved prosjektet og partnerskap på kort og lenger sikt Partnerskapets merverdi sammenlignet med uten partner Klar forståelse av roller og forpliktelser Lett tilgang til informasjon om potensielle partnere Prosjekt budsjett dekker norske partneres utgifter

19 Forhold som hindrer partnerskap Vanskelig å finne norske partnerinstitusjoner Begrenset omfang norske institusjoner med interesse og muligheter for partnerskap Kompliserte prosedyrer, juridiske og byråkratiske krav Utilstrekkelig tid til å finne partnere og utvikle prosjektet Budsjettbegrensinger og høye kostnader for norske partnere Manglende erfaringer i å bygge partnerskap

20 Aktører som kan fremme partnerskap Utenriksdepartementet National Focal Point Norske rammeinstitusjoner FMO Ambassader Ansvarlige for satsingsområder Ansvarlige for fond og programmer Norske institusjoner som ønsker partnerskap Prosjekt eiere

21 Anbefalinger norske institusjoner som ønsker partnerskap Følge med i kalender for utlysninger i mottakerlandene Kontakte institusjoner med ansvar for ordningene (Focal point og andre) Ha oversikt over andre programmer som kan være utgangspunkt for EØS prosjekter Holde ambassadene orientert

22 Anbefalinger ambassadene Fortsette sitt gode arbeid Bistå institusjoner både i mottakerland og i Norge til å finne frem til partnere Bistå norske institusjoner med oppdatert informasjon om kalender for utlysninger i mottakerlandene Bistå norske institusjoner med å finne frem til viktige kontakter hos nasjonale institusjoner med ansvar for ordningene Samle inn gode erfaringer fra partnerskap og bidra til at disse benyttes både i mottakerland og i Norge for å fremme partnerskap

23 Anbefalinger norske rammeinstitusjoner Fortsette nettverksbygging mellom institusjoner i Norge og mottakerlandene innenfor sitt virksomhetsområde Videreutvikle kontakter med tilsvarende rammeinstitusjoner i mottakerlandene som dør åpner for partnerskap Arrangere og delta i seminarer om partnerskapserfaringer fra flere land innenfor sitt virksomhetsområde

24 Anbefalinger Utenriksdepartementet Ta opp positive erfaringer fra partnerskap på årlige møter med de enkelte mottakerland Påvirke ansvarlige i mottakerlandene til å fjerne byråkratiske hindringer for partnerskap Ytterligere bidra til forbedring av oppfølging av forespørsler om norske partnerinstitusjoner Etablere et såkorn fond for å motivere norske institusjoner til å finne partnerinstitusjoner (for eksempel NGOer) Sammen med FMO få frem gode oversikter over: Vellykkete partnerskap Prosedyrer og regler for partnerskap i ulike land