EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

Transkript

1 EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

2 EØS-midler - bakgrunn Økonomisk krise, voksende arbeidsledighet i mange land, velferdsordninger blir utsatt for press og land som må gå igjennom krevende omstillinger Fare for økende forskjeller mellom og innad i nye EU-medlemsland Økonomisk vekst vil kreve innovasjon, forskning og utdanning. EUs vekst- og sysselsettingsstrategi, Europa 2020, har konkrete mål på disse områdene EØS-midlene bidrar til disse målene, bl a gjennom å støtte utdannings-feltet gjennom utdanningsprogram i 11 (av 15) land, samt programmer innen forskning og innovasjon (dels knyttet sammen) og også muligheter innen andre programområder Gjennom EØS-midlene viser Norge at vi er solidariske og bidrar på viktige områder for sosial og økonomisk utvikling 2

3 EØS-midlene roller Financial Mechanism Office (FMO) Overordnet styringsorgan (Brussel EFTA-sekretariatet) National Focal Point (NFP) Program»eier» i mottakerland Programme Operator (PO) Programoperatør i mottakerland Donor Programme Partner (DPP) representant i giverland, eks SIU, Forskningsrådet: informasjon, promotering, rådgivning 3

4 EØS-midlene tre programperioder lite eller uavklart struktur (17) programoperatører og DPPer (24) - ytterligere forbedret struktur og strømlinjeforming av programområdene 4

5 EØS-utdanningsprogram paralleller til Erasmus+ Bidrag til oppnåelse av EUs utdanningspolitiske mål (f.eks. Europa 2020)(Smart /sustainable /inclusive) Aktiviteter: student-, lærer-, ansattmobilitet, studie- og praksisopphold, større prosjekter, osv. Struktur: administrative prosedyrer samordning, strømlinjeforming og forenkling 5

6 EØS-utdanningsprogram forskjeller fra Erasmus+ EØS-programmet er forankret i de utdanningspolitiske prioriteringene som mottakerlandene definerer selv (spesielle sektorer/områder, marginaliserte grupper, osv.) Gjennomgående temaer utvikling av menneskelige ressurser, likestilling, miljø-/klimaproblematikk, godt styresett Fleksibilitet og attraktivitet (f.eks. tettere kobling mellom høyere utdanning og forskning, bedre betingelser enn Erasmus+) Komplementaritet, dvs vekt på tiltak som ikke er mulig eller som lett lar seg gjennomføre i E+ 6

7 Resultater 7

8 Resultater periode 2 1,566 Mobile staff 617 Staff with increased skills and competences 495 Joint products and services e.g. teaching materials etc. 1,046 Students that gained ECTS credits 90% of projects have bilateral cooperation 8

9 Number of partnerships for the main donor project partners (scholarships) (Norwegian higher education institutions*) UiT The Arctic University of Norway (31) Nord University (9) Norwegian University of Science and Technology (121) Volda University College(15) Molde University College (6) Sogn of Fjordane University College (9) Bergen Academy of Art and Design (2) NHH Norwegian School of Economics(12) Lillehammer University College (17) Hedmark University College (10) BI Norwegian Business School (9) Bergen University College (7) University of Bergen (60) University of Stavanger (23) The Norwegian University College for Agriculture and Rural Development (2) University of Agder (32) University College of Southeast Norway (USN) (34) NLA University College Gimlekollen Gimlekollen School of Journalism and Communication(1) Oslo and Akershus University College (20) University of Oslo (100) Norwegian University of Life Scineces (33) Østfold University College(14) Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology (1) VID Specialized University (7) Norwegian School of Sport Sciences (5) The Oslo School of Architecture and Design (3) MF Norwegian School of Theology (3) Oslo National Academy of the Arts (KHiO) (1) Norwegian Academy of Music (2) *As per

10 EØS-midlene - utdanning 10

11 EØS-midlene - utdanning 11

12 EØS-midlene andre områder 12

13 EØS-midlene andre områder 13

14

15 Utdanning - land Romania Slovakia (Bulgaria) Estland Portugal Tsjekkia (Hellas) (Malta) Latvia Polen Slovenia Litauen Ungarn Kroatia (Kypros) 15

16 16

17 EØS-midler muligheter I For høyere utdanningsinstitusjoner er det programområdene Forskning og Utdanning som umiddelbart er mest relevant, men i de fleste av programmene (23) vil utdanningsinstitusjoner kunne ha en rolle følg med på utlysninger og kontakt aktuelle samarbeidspartnere 17

18 EØS-midler muligheter II EØS-midlene gir en mulighet for norske institusjoner til å knytte kontakter med nye institusjoner i land som vi oftest ikke har lange samarbeidsrelasjoner med EØS-midlene setter søkelyset på Norge og norske samarbeidspartnere i mottakerlandene, og kan gjøre det lettere å finne samarbeidspartnere der Samarbeid med disse landene i EEA Grants vil kunne åpne nye muligheter også for fremtidig samarbeid på andre arenaer og med andre finansieringskilder for de norske institusjonene (E+/H2020) Videre utvikling innen utgangen av 2018 regner vi med at alle landene har signert Memorandum of Understanding (MoU) og er i gang med programutforming og aktiviteter, pt er det bare Romania som har hatt utlysninger. 18

19 Noen problemstillinger Nødvendig å jobbe på tvers av sektorer for å møte samfunnsmessige utfordringer (eks grønt skifte), og trenger å samkjøre utfordringer i giver- og mottakerland for å jobbe mer strategisk sammen. Jobbe langsiktig og ikke vente til de første utlysningene kommer ->Norske institusjoner kommer ofte seint inn i prosessen, og får ikke bidratt så mye i selve prosjektutformingen 19

20 Økonomi og organisering Totalt ca 900 mill NOK Gode betingelser for deltakere (stipend) Godtgjøring til institusjoner for mobilitet Standardiserte satser for reise og opphold Redusert byråkrati Partner i mottakerland er prosjektansvarlig => Mindre arbeid på norsk partner 20

21 Kontakt og informasjon Frank Moe: Veena Gill: