Emneplan for Global forståelse 1 (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for Global forståelse 1 (30 studiepoeng) Global Understanding 1 (30 ECTS) Studieprogramkode: UTVGLOB12 Emnekode: GLOB6100 Deltid Studieplanen er godkjent av KUF og sist revidert av SEFIAs styre Pensum oppdatert Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

2 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tildeler graden bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen. Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt Global forståelse 1 og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng) og som i tillegg har 60 studiepoeng innenfor andre relevante studier. Studiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord/Sørforhold og utviklingsspørsmål. Studiet henvender seg til: studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HiOA eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter studenter som ønsker å bygge ut en to-årig profesjonsutdanning til en bachelorgrad yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Global forståelse 1 og 2, hver på 30 studiepoeng, gir grunnlag til å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier, på lik linje med studenter som har årsstudiet i utviklingsstudier. Læringsutbytte Etter endt studium har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål - har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold - har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner Ferdigheter Studenten - har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling - har evne til elementær problemorientert analyse av utviklingsspørsmål Generell kompetanse Studenten - kan samle informasjon og kritisk vurdere kilder - kan bearbeide og framstille skriftlig ulike typer informasjon etter samfunnsvitenskapelig metode - kan samarbeide faglig gjennom gruppeprosesser med medstudenter

3 Innhold Hovedemner: 1. Historie, politikk og økonomi Emnet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. 2. Befolkning, miljø og levekår Emnet tar sikte på å belyse temaer som befolkningsutvikling, ressursgrunnlag og matproduksjon. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til levekår. 3. Kultur, kunnskap og kjønn Emnet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring. 4. Kildekritikk og formidling Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysinger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på vil bli gjenstand for analyse og diskusjon. Organisering og arbeidsformer Studiet er et deltidsstudium som går over ett studieår og gir 30 studiepoeng. Opplegget for studiet er basert på tre hovedelementer: tre samlinger i løpet av studieåret lokalt organiserte kollokviegrupper med regelmessig kontakt selvstudier med studiemateriell og veiledning av lærer Samlingene går over fire dager og legges normalt til august/september, januar/februar og april/mai. På samlingene er det hovedsakelig lagt opp til forelesninger med diskusjoner og gruppeaktiviteter. I tillegg forutsettes det at studentene danner grupper som skal fungere som kollokviegrupper i selvstudieperiodene. Det forventes at studentene selv bidrar aktivt til gruppedannelsen. I selvstudieperiodene skal studentene arbeide med problemstillinger og oppgaver i grupper. Et studiehefte vil inneholde problemstillinger til studium og diskusjon. Det vil også inneholde henvisninger og kommentarer til sentrale punkter i pensumlitteraturen, samt opplysninger om tilleggslitteratur. Under arbeidet blir det gitt veiledning og tilbakemeldinger fra faglærer. Det legges til rette for kommunikasjon og veiledning mellom lærere og studenter via Internett. Veiledning og kommunikasjon Veiledning og kommunikasjon med faglærer skal i hovedsak skje via Internett. Alternativt kan veiledning også skje muntlig, via faks, brev eller over telefon. Det vil bli gitt innføring i bruk av Internett på første samling. HiOA bruker Fronter som lærestøttesystem, og via dette systemet kan studenter kommunisere med hverandre og med de tilsatte ved Utviklingsstudier. Her blir også viktige beskjeder formidlet fra de tilsatte til studentene. Arbeidskrav knyttet til retten til å gå opp til eksamen:

4 Gruppeoppgave Studentgruppen skal levere inn en besvarelse på oppgitt oppgavetekst. Frist for levering vil være i første halvdel av november. Oppgavens omfang skal være på 5000 ord (+/-10 %) / ca tekstsider. Nærmere opplysninger om innhold og format gis i et eget veiledningshefte. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i midten av februar. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. Individuell oppgave Studentene skal levere en individuell oppgave ut fra et selvvalgt tema. Oppgaven skal være både en faglig fordypning og en skriveøvelse. Den kan alternativt gjøres som en praktisk-pedagogisk oppgave som beskriver og reflekterer rundt et undervisningsopplegg, eller på annen måte knyttes til studentens arbeidssituasjon. Oppgavens omfang skal være på 4000 ord (+/-10 %) / ca tekstsider. Valg av tema skal godkjennes av faglærer i begynnelsen av februar. Oppgaven skal leveres i midten av mars. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, kan en bearbeidet oppgave leveres innen gitt frist i mai. Det blir gitt skriftlig eller muntlig tilbakemelding på oppgaven. I tilfelle av for sen levering kan retten til tilbakemelding og levering av bearbeidet oppgave mistes. Alle oppgaver og arbeider må være gjennomført og godkjent innen gitte frister. Dersom oppgaver ikke er levert og godkjent, kan ikke studenten avlegge skriftlig skoleeksamen. Når arbeidskravene er oppfylt, gis det anledning til å gå opp neste gang det arrangeres ordinær eksamen. Vurdering Eksamen arrangeres av Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamen Eksamen består av en åttetimers skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler er tillatt. Ekstern sensor deltar i vurderingen av eksamensbesvarelsene. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle, kvalitative beskrivelser av karakterskalaen er lagt ut på LUIs nettsider. Ny/utsatt prøve Ved stryk eller gyldig forfall til ordinær eksamen kan studenten gå opp til ny/utsatt eksamen. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen gjeldende frist. Pensum Pensum skal foreligge innen første samling av studiet og være godkjent av LUI. Det tas forbehold om eventuelle mindre pensumendringer senere. Referanser merket K finnes i kompendiet som kjøpes hos Akademika. Merk: pensumlisten er organisert bolkvis, etter timeplanen (s.d.). Noen titler kan opptre under flere bolker (de er i tilfelle markert som ekstra). Hovedbolker: 1. INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSSTUDIER Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden. FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus (148 s.) Lastes ned: Eriksen, Tore Linné & Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

5 Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, s , s (154 s.) 2. MILJØ, MAT OG MENNESKER BEFOLKNING Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. kap. 10. (20 s.) HiOA har denne elektronisk Vandsemb, Berit Helene (2013). «Befolkning og utvikling». Kap. 8 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) MAT OG JORDBRUK Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (16 s.) K Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20s.) K Jakobsen, Randi (2013). «Mat, marked og rettigheter». Kap. 9 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Nærstad, Aksel og Olav Randen (2012). Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, kap. 3-4, kap (160 s.) Renå, A. S. (red.) Oljetønner & kaffebønner. Kampen om ressursene. Oslo: Latin-Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag, s , (12 s.) K 3. KULTUR, KUNNSKAP, KJØNN KJØNN OG UTVIKLING Cairoli, M. Laetitia (2007). Girl but not woman Garment factory workers in Fez, Morocco. Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.) K Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. s og kap. 9. (28 s.) HiOA har denne elektronisk Chant, Sylvia & M. C. Gutman (2005). «Men-streaming Gender? Questions for Gender and Development Policy in the Twenty-first Century. Kapittel 17 i M. Edelman og A. Haugerud (red.) The Anthropology of Development and Globalization. Malden, MA: Blackwell Publishing. (8 s.) K Waldrop, Anne (2013). «Kjønn og utvikling». Kap. 6 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) KULTUR OG UTVIKLING Allen, Tim & John Eade (2000). «The new politics of identity». Kap. 23 i T. Allen og A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.) K Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7 «Slektskap som avstamning» (12 s.) deles ut Holmquist, Stig & Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen. Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s og s (172 s.) Tønnessen, Aud V. (2012). «Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter». s i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag. (12 s.) K Waldrop, Anne (2013). «Ubehaget med kulturen». Kap. 5 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.) Øyhus, Arne Olav (2012). «Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen» s i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag (18 s.). K

6 UTDANNING OG UTVIKLING Ansell, N. (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Introduction, Kap. 5, 6 og 7. (107 s.) Feldberg, Karen Brit (2013). «Hva betyr utdanning for utvikling?» Kap. 7 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Mageli, Eldrid (2003). The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia, i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence. Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.) K 4. HISTORIE, POLITIKK, ØKONOMI OG SAMFUNNSTEORI UTVIKLINGSTEORI Amin, Samir & Ray Bush An interview with Samir Amin. Review of African Political Economy 41(S1). (7 s.) + Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, s , s (154 s.) [Samme som er oppført under Introduksjonsbolken over.] BISTAND Eriksen, Tore Linné & Oddvar Smukkestad (2013). Bistand og utvikling i et nytt landskap. Kap. 12 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Wickstead, Myles A. Aid and Development: A Brief Introduction. Oxford University Press, s (106 s) EN GLOBALISERT VERDEN Balsvik, Randi Rønning (2010) Det 20. århundrets historie et globalt perspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 7, s (36 s.) deles ut Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?» Kap. 3 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) McMichael, Philip (2012). Development and social change: A global perspective. (Fifth Edition). Los Angeles/London: Sage Publications, kap (196 s.) Nordhaug, Kristen (2013). «Utviklingsland i det internasjonale systemet». Kap. 4 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.) GLOBALHISTORIE Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalhistorie og utviklingsstudier». Kap. 2 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.) Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie En sammenvevd og delt verden. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9,11,12, 14. (165 s.)