Studieplan for global forståelse 2 (30 studiepoeng) Studieplanen er godkjent Siste revidering godkjent av dekan

Transkript

1 Studieplan for global forståelse 2 (30 studiepoeng) Studieplanen er godkjent Siste revidering godkjent av dekan Innledning Global forståelse 2 er et tverrfaglig studium med elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap i Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. Studiet henvender seg til: studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HiO eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter studenter som ønsker å bygge ut en toårig profesjonsutdanning til en bachelorgrad yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Global forståelse 2 bygger på global forståelse 1/Studying Development, og en må ha bestått global forståelse 1/Studying Development eller tilsvarende for å kunne begynne på global forståelse 2. Global forståelse 1 og 2, hver på 30 studiepoeng, gir grunnlag for å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier, på lik linje med studenter som har årsstudiet i utviklingsstudier. Høgskolen i Oslo tildeler graden Bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen. Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt global forståelse 1 og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng) og som i tillegg har 60 studiepoeng innenfor andre relevante studier. Mål Formålet med global forståelse 1 og 2 ved HiO er å gi en tverrfaglig innføring i Nord-/Sør-forhold og utviklingslandenes situasjon. Læringsutbytte Etter fullført studie skal studenten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap har grunnleggende kunnskaper om temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål har grunnleggende kunnskaper om temaer, teorier og problemstillinger i forskning om nord/sør-forhold har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling Ferdigheter kan presentere selvstendig arbeid/prosjektoppgave

2 kan formidle problemorienterte årsaksforklaringer og kan anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger Generell kompetanse har evne til elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål kan arbeide selvstendig med å tilegne seg kunnskap gjennom kildesøk kan bearbeide og fremstille skriftlig ulike typer informasjon Innhold Hovedemner: 1 - Regionalkunnskap Studiet gir en innføring i sentrale trekk ved samfunnsforhold og historie i Latin-Amerika, Sør-Asia, Midtøsten og Afrika. 2 - Politikk og sosiale bevegelser Ulike former for sosiale bevegelser og deres kamp for sine politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser er sentralt. Demokratisering og menneskerettigheter blir også diskutert i tilknytning til dette. 3 - Befolkning og ressurser Sentrale miljøproblemer, bærekraftig utvikling, migrasjon, urbanisering og levekår er sentrale temaer i dette emnet. Organisering og arbeidsmåter Studiet gir 30 studiepoeng og kan tas enten som deltidsstudium som går over ett studieår med oppstart i august eller som heltidsstudium over ett semester med oppstart i januar. Deltidsstudiet er organisert på følgende måte: tre samlinger med forelesninger, diskusjoner og veiledning selvstudier kollokviegrupper arbeid med prosjektoppgaven med veiledning av faglærer Heltidsstudiet er organisert på følgende måte: to samlinger med forelesninger, diskusjoner og veiledning selvstudier kollokviegrupper arbeid med prosjektoppgaven med veiledning fra faglærer Samlingene Samlingene går over tre-fire dager og legges normalt til september/oktober, januar/februar og april/mai. På samlingene er det hovedsakelig lagt opp til forelesninger med diskusjoner og gruppeaktiviteter. I tillegg forutsettes det at studentene selv danner kollokviegrupper som arbeider i selvstudieperiodene. Prosjektoppgave I løpet av studiet skal studentene skrive en individuell prosjektoppgave. Arbeidet med denne beregnes til å utgjøre ca. halvparten av den samlede arbeidsmengden på global forståelse 2. Prosjektoppgavens tema velges i samråd med faglærer. Før selve arbeidet med prosjektoppgaven starter, må studentene innen gitt frist levere en prosjektskisse hvor tema, problemstilling, kilder og

3 metodisk tilnærming klargjøres. Prosjektskissen må godkjennes av faglærer, men det settes ikke karakter på skissen. Det vil bli tildelt individuell veileder og gitt veiledning på selve oppgaven. arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele studieåret. Prosjektskissen på 2-5 sider skal innleveres innen gitt frist, og studenten vil normalt få faglærers vurdering innen en måned etter at skissen er levert. Gjeldende frister vil fremgå av undervisningsplanen som foreligger ved semesterstart. Prosjektoppgaven på ord (+/-10 %) / ca. 25 tekstsider leveres i tre eksemplarer innen gitt frist. Vurdering Eksamen 30 studiepoeng Eksamen består av følgende deleksamener: Skriftlig, individuell skoleeksamen, seks timer. Vurderes av to interne sensorer. Prosjektoppgave, se over. Vurderes av en intern og en ekstern sensor. Karakteren på prosjektoppgaven og karakteren på skriftlig skoleeksamen teller 50 % hver. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle, kvalitative beskrivelser av karakterskalaen er lagt ut på fakultetets nettsider. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved ønske om forbedring av prosjektoppgaven, må helt ny oppgave leveres. Pensumliste Pensum omfatter ca sider. Pensum skal foreligge innen studiestart og være godkjent av studieleder. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av studieleder. Artikler merket med K finnes kopiert opp i et kompendium til salgs i bokhandel. Øvrig pensum må kjøpes enkeltvis. Utviklingsteori Smukkestad, Oddvar (2008). Kap. 9, 10 og 11 i Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk (34 s.) Politikk og sosiale bevegelser Bank, H. m.fl. (2008). Det ikke-imperialistiske perspektivet, s i Makt og styring. Et debatthefte for Verden til venstre. Oslo. (10 s.) K Chiriyankandath, James (2005) Human rights in an unequal world s i J. Haynes (red.) Development studies. New York: Palgrave Macmillan. (25 s.) K Eriksen, Tore Linné og Karen Brit Feldberg (red.) (2011). Innføring i utviklingsstudier. Kompendium. Høgskolen i Oslo og Akershus (ca. 20 s.) K McMichael, Philip (2008). Development and Social Change: A Global Perspective. Fourth Edition. Los Angeles/London: Pine Forest Press/Sage Publications, kap. 8, s (40 s.) K

4 Selvik, K. og S. Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten. Bergen: Fagbok-forlaget. Kap. 6. (26 s.) K Befolkning, miljø og ressurser Bjørnæs, Christian (2010). Klima forklart. Oslo: Unipub. s og s (65 s.) Chant, S. og C. McIlwaine (2009). S i kap. 3 + kap. 4 og 6 i Geographies of development in the 21st century. Cheltenham: Edward Elgar. ( 84s.) Koser, K. (2007). International migration. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (120 s.) Langhelle, O. (2002). Bærekraftig utvikling. Kap. 10 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Le Monde diplomatique (2009) Miljøatlas. Oslo: Spartacus/Le Monde diplomatique. s.10-15, 18-61, 66-69, 74-75, (57 s.) Ponting, C. (2007). A new green history of the world. London: Penguin. Kap. 16 (29 s.) Pretty, J., Morison, J. og Hine R. (2005). Reducing food poverty by increasing agricultural sustainability in developing countries. s i Pretty, J. (red.) Sustainable agriculture. London: Earthscan. (23s.) Svarstad, H. (2002). Biologisk mangfold: Ressurser i Sør og interesser i Nord. Kap. 7 i T. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.) Wøien, H. (2002). Naturvern og lokalbefolkning. Kap. 4 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.) Kultur, kunnskap og kjønn Allen, Tim og John Eade (2000). The new politics of identity. Kap. 23 i T. Allen og A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.) K Cairoli M. Laetitia (2007). Girl but Not Woman Garment Factory Workers in Fez, Morocco. Kap. 9 i Moghadam, V.P. From Patriarchy to Empowerment Women`s Participation, Movements, and Rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. Syracuse University Press. (19 s.) K Haynes, Jeffrey (2008). Development studies. Cambridge: Polity Press. Kap. 8 Human rights and gender (26 s.) K Haynes, Jeffrey (2005). Religion and Development. Kap. 7 i J. Haynes (red.) Development Studies. London: Palgrave. (22s.) K Pearson, R. (2007). Reassessing paid work and women`s empowerment: lessons from the global economy. Kap. 16 i A. Cornwall, E. Harrison og A. Whitehead (red.) Feminisms in Development Contradictions, Contestations & Challenges. London/New York: Zed Books. (13 s.) K Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 3, 4 og 6 (64 s.) Sør-Asia Ruud, A. E. (2004). Kap. 8, 9, 10 i Eldrid Mageli m.fl. Indias historie. Oslo: Cappelen. (161 s.)

5 Valmiki, O. (2003). Joothan An untouchable's life. New York: Colombia University Press, s. xvii-xxxii og s (66s.) Latin-Amerika Bull, Benedicte (2010). Latinamerikanske utfordringer. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.) Bye, Vegard (2010). Bolivars uekte sønner. Det nye sør-amerika mellom Chávez og Lula. Oslo: Spartacus forlag. Kap. 6 (60 s.) K Afrika Nalunga, J. S. og D. Ddamulira (2007). Styrk sivilsamfunnet styrk demokratiet i Afrika, s i O. A. Manum (red.) Umthetho. Oslo: Fellesrådet for Afrika / Solidaritet forlag. (12 s.) Thomson, A. (2004). An introduction to African politics. (2. utg.). London: Routledge. Kap. 1, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 10, 11 og 12. (200 s.) Metode og kildekritikk Johannesen, A. m.fl. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, i kap. 4: s , kap. 6-7, s i kap. 9 og kap. 19. (170 s).