Emneplan Utviklingsstudier årsstudium

Transkript

1 Emneplan Utviklingsstudier årsstudium Gjeldende fra høstsemesteret Godkjent av KUF Siste revisjon er godkjent av Studieutvalget ved LUI Redaksjonelle endringer foretatt Emnekode og emnenavn UTVÅR1000, UTVÅR1100 og UTVÅR1200 Utviklingsstudier årsstudium Engelsk emnenavn Development Studies Foundation Level Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i utviklingsstudier Studiepoeng 60 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Årsstudiet/1. år bachelor er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid i et land i Sør og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. Målgruppe Studiet henvender seg til: studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HIOA eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter studenter som ønsker å bygge ut en to-årig profesjonsutdanning til en bachelorgrad yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål Opptakskrav For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Årsstudiet gir grunnlag til å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier.

2 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sørforhold har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner Ferdigheter Studenten har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling kan utføre elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål Generell kompetanse Studenten kan ta kontakter og samle informasjon i ulike sammenhenger og miljøer kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring sammen med medstudenter Innhold 1. Historie, politikk, økonomi og samfunnsteori Tema er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. Andre viktige temaer er sosiale bevegelser, menneskerettigheter og demokratisering. Grunnleggende samfunnsteori og sentrale begreper blir vektlagt. 2. Befolkning, miljø og livsvilkår Tema tar sikte på å belyse befolkningsutvikling, klimaendringer, ressursgrunnlag, vannforsyning og matproduksjon og retter søkelyset både mot lokale og globale miljøutfordringer. Sammenhengene mellom internasjonal migrasjon, fattigdom og utvikling vektlegges, og intern migrasjon blir tatt opp i sammenheng med livsvilkår på landsbygda og i byene. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til befolkningsutvikling og livsvilkår. 3. Kultur, kunnskap og kjønn Tema tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring.

3 4. Områdekunnskap Tema gir en innføring i sentrale trekk ved historie og samtidsforhold i Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia og Midtøsten. Skjønnlitteratur inngår også i dette hovedemnet. 5. Metode, kildekritikk og formidling Fordi feltarbeidet er en viktig del av studiet, krever dette grunnleggende kunnskaper om feltarbeidsmetoder, med vekt på kvalitative metoder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysninger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på, vil bli gjenstand for analyse og diskusjon. Arbeids- og undervisningsformer Studiet er et heltidsstudium som går over ett studieår og gir 60 studiepoeng. Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Et feltarbeid i et land i Sør står sentralt i studiet, og pensum, undervisning og arbeidskrav defineres i forhold til dette. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ. Feltarbeid En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør. Instituttet bestemmer reisemål for feltoppholdet, og studentene fordeles normalt på fire til seks ulike reisemål. Studentene har anledning til å ønske reisemål blant de aktuelle landene, og så langt det er mulig, tas det hensyn til disse ønskene. Avreise til feltarbeidet finner sted i månedsskiftet januar/februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres i tre eksemplarer innen gitt frist i mai. Feltoppgaven skal være på sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk. Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig skoleeksamen kan avlegges: 1) Prosjektskisse i forbindelse med arbeid i feltarbeidsgruppe; prosjektskissen skal være en 1-2 siders redegjørelse for feltarbeidsplanene. 2) Individuelt refleksjonsnotat i forbindelse med gjennomført obligatorisk minifeltarbeid; refleksjonsnotatet skal være en 1-2 siders refleksjon om metodeøvelsen og gruppearbeidet. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

4 Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse 1) For å kunne avlegge skriftlig hjemmeeksamen kreves deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter nevnt nedenfor: Deltakelse i undervisningen fra studiestart i august til valg av feltarbeidsland er gjennomført, dvs. i ca. to uker; Deltakelse på et to dagers feltseminar med overnatting tidlig på høsten; Deltakelse i feltforberedelser og i metodeundervisning. 2) For å kunne avlegge skriftlig skoleeksamen kreves deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter nevnt nedenfor: Deltakelse i en feltarbeidsgruppe, feltforberedelser og i metodeundervisning; Gjennomført obligatorisk 1 ukes minifeltarbeid og en 15 minutters muntlig presentasjon i gruppe. 3) Følgende obligatoriske aktiviteter må være fullført før feltarbeidsrapport med påfølgende muntlig eksamen kan avlegges: Deltakelse i feltarbeidet, inkludert nærmere angitte forberedelser og etterarbeid (nærmere informasjon om dette gis ved studiestart). Fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse. Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk feltarbeidsrelatert undervisning som overstiger 20 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %), dvs. ca. 5 sider. Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Vurdering Eksamen i høstsemesteret 1. Individuell hjemmeeksamen over tre dager i oktober der man velger én av to-tre oppgitte oppgaver 10 studiepoeng, gradert karakter. Besvarelsen skal være på 2000 ord (+/- 10 %), dvs. ca. fem sider. Det benyttes intern og ekstern sensor. 2. Skriftlig individuell skoleeksamen på seks timer i desember 20 studiepoeng, gradert karakter. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen i vårsemesteret 1. Feltoppgave (gruppeeksamen) med individuell muntlig eksamen 30 studiepoeng, gradert karakter. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis en samlet karakter der hjemmeeksamen teller 20 %, skriftlig skoleeksamen teller 30 % og feltoppgaven teller 50 %. Alle deler må være bestått for å få samlet karakter.

5 Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Pensum Oppdatert 23. juni 2014 Pensum som legges til grunn ved eksamen, omfatter ca sider. Skjønnlitteratur kommer i tillegg. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av studieleder. Referanser merket K finnes i kompendium. Referanser merket K finnes i kompendiet som kjøpes hos Akademika. Introduksjon til utviklingsstudier Eriksen, Tore Linné (2013). «Hva er utviklingsstudier?». Kap. 1 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.) Eriksen, Tore Linné og Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo, Cappelen Damm Akademisk. Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden. FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus (135 s.) Lastes ned: Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk. I tillegg kommer en artikkel om modernisering Miljø og klima Benjaminsen, Tor Arve og Hanne Svarstad (2010). «Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt». Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4, kap. 6, 7 og 9. (155 s.) Langhelle, O. (2002). «Bærekraftig utvikling». Kap. 10 i T.A. Benjaminsen og H. Svarstad (2002) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) K Martinussen, Erik (2013). Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant. Oslo: Manifest forlag. Kap. 2-4, 6 og 10. (106 s.) Befolkning, migrasjon og urbanisering Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. s , kap. 4, 6 og 10. (80 s.) HiOA har denne elektronisk Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (120 s.)

6 Vandsemb, Berit Helene (2013). «Befolkning og utvikling». Kap. 8 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Jordbruk og mat Benjaminsen, Tor Arve og Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (16 s.) Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20s.) K Jakobsen, Randi (2013). «Mat, marked og rettigheter». Kap. 9 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Nærstad, Aksel og Olav Randen (2012). Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, kap. 3-4, kap (160 s.) Renå, A. S. (red.) Oljetønner & kaffebønner. Kampen om ressursene. Oslo: Latin-Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag, s , (12 s.) K Utvikling og bistand Borchgrevink, Axel (2004). «Images of Norwegian Aid» s i Forum for Development Studies, 31 (1). (21 s) K Eriksen, Tore Linné og Oddvar Smukkestad (2013). «Bistand og utvikling i et nytt landskap». Kap. 12 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Pieterse, Jan N. (2010). Development theory. London: SAGE publications. 2nd ed. Kap. 7: "After postdevelopment". (15 s.) K Riddell, Roger C. (2007) Does Foreign Aid Really Work? Oxford: Oxford University Press, s (80 s.) K Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, s , s , s (192 s.) Waltz, Julie og Vijaya Ramachandran (2011). «Brave New World: A Literature Review of Emerging Donors and the Changing Nature of Foreign Assistance». Working Paper 273 November London og Washington DC: Center for Global Development. (29 s.) K Kjønn og utvikling Cairoli, M. Laetitia (2007). Girl but not woman Garment factory workers in Fez, Morocco. Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.) K Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. s og kap. 9. (28 s.) HiOA har denne elektronisk Chant, Sylvia og M. C. Gutman (2005). «Men-streaming Gender? Questions for Gender and Development Policy in the Twenty-first Century. Kapittel 17 i M. Edelman og A. Haugerud (red.) The Anthropology of Development and Globalization. Malden, MA: Blackwell Publishing.(8s) K Waldrop, Anne (2013). «Kjønn og utvikling». Kap. 6 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Demokrati Crawford, Gordon og Abdul-Garfaru Abdulai (2012) «Democratization, poverty and inequality» s i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization. London & New York: Routledge. (12 s.) K Hansen, Ketil Fred (2013). «Stat og regimer i Afrika sør for Sahara». Kap. 11 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.) Haynes, Jeffrey (2012). «Introduction. Thirty-five years of democratization: the third and fourth waves of democracy in perspective» s. 1-9 i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization. London & New York: Routledge. (8 s.) K Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, s , s (22 s.)

7 Sønneland, Anne Margrethe og Lars Leer (2013). «Sosiale bevegelser: kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika». Kap. 10 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.) Kultur og utvikling Allen, Tim og John Eade (2000). «The new politics of identity». Kap. 23 i T. Allen og A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.) K Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7 «Slektskap som avstamning» (12 s.) K Holmquist, Stig og Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen. Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s og s (172 s.) Tønnessen, Aud V. (2012). «Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter». s i Jøssang, Asle F. og Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag. (12 s.) K Waldrop, Anne (2013). «Ubehaget med kulturen». Kap. 5 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.) Øyhus, Arne Olav (2012). «Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen» s i Jøssang, Asle F. og Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag (18 s.). K Utdanning og utvikling Ansell, N. (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Introduction, Kap. 5, 6 og 7. (107 s.) Feldberg, Karen Brit (2013). «Hva betyr utdanning for utvikling?» Kap. 7 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) Mageli, Eldrid (2003). The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia, i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence. Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.) K Globalhistorie Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalhistorie og utviklingsstudier». Kap. 2 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.) Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie En sammenvevd og delt verden. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9,11,12, 14. (165 s.) En globalisert verden Eriksen, Tore Linné (2013). «Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?» Kap. 3 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) McMichael, Philip (2012). Development and social change: A global perspective. (Fifth Edition). Los Angeles/London: Sage Publications, kap. 1, kap (212 s.) Nordhaug, Kristen (2013). «Utviklingsland i det internasjonale systemet». Kap. 4 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utvikling en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.) Områdekunnskap og feltarbeid Her skal du lese Kina, Midtøsten og den regionen du skal reise til. I tillegg skal du velge en av de to andre reiseregionene, men her skal du bare lese hovedboka. Afrika Muriaas, Ragnhild Louise (2011). Afrikanske utfordringer: en innføring i afrikansk politikk. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1 og kap. 3 (28 s.) Thomson, A. (2010). An introduction to African politics. (2. utg.) London: Routledge. Kap. 11 (s og s ) «Democracy: Re-legitimising the African state?» (24 s.) K

8 Gordon, April A. & Donald L. Gordon (ed.) (2013), Understanding Contemporary Africa (5 th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 3 (25-60) og kap. 13 ( ) (57 s.) Gulbrandsen, Ørnulf "Sørlige Afrika", i S. Howell & M. Melhuus (red.), Fjern og Nær. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2. utgave, s (28 s.) K Simonsen, Jan & Aud Talle «Øst-Afrika og det sørlige Sentral-Afrika", i S. Howell & M. Melhuus (red.), Fjern og Nær. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2. utgave, s (27 s.) K sider fra hvert av reiselandene Latin-Amerika Bull, Benedicte (2011). Latinamerikanske utfordringer. 2. utg. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.) sider fra reiselandet Sør-Asia Ruud, Arild Engelsen, Geir Heierstad og Lars Tore Flåten (2014). Indiske utfordringer. Oslo: Cappelen Damm. (220 s.) + 50 sider fra reiselandet Kina Hansen, Mette Halskov og Stig Thøgersen (2013). Kina: Stat, samfunn og individ (2. utg.). Oslo Universitetsforlaget, kap. 4, s (25 s.) K Midtøsten Nordhaug, Kristen (2013). Den arabiske vårens framvekst og ujevne utbredelse. Radikal portal, 9. januar (4 s.) Lastes ned fra Selvik, Kjetil og Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 6. (26 s.) K Metode og oppgaveskriving Johannesen, A. m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, s i kap. 4, kap. 6-15, kap , kap 26. (228 s.) Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1, 3-6. (95 s.)