Pro Invenia K()\.-1. VIC\'i : Vestre Rosten 78 ' _` Uttale til varsel om oppstart av detaljregulering - Gråsteinlia Steinbrudd - Rissa 9/1

Transkript

1 g l Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim M O T T Sentralbord: g Å Besøksadresse: E. C. Dahls g r t5 2 6 _, o Saksbehandle Innvalgstelefon Var dato Var ref. (bes oppgitt ved svar) _ ' ' o Hole / WSSA K - g samordningsstaben Deres dato Deres ref Pro Invenia K()\.-1. VIC\'i : Vestre Rosten 78 ' _` 7075 TILLER 2 3 FEB 2015 Saksiii: Uttale til varsel om oppstart av detaljregulering - Gråsteinlia Steinbrudd - Rissa 9/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Overordnede føringer Planområdet er ikke regulert til formålet <<råstoffutvinning>> i gjeldende KPA. Området er avsatt til LNF og det kreves derfor endring av kommuneplanens arealdel. Selv om en endret arealdel (med en mer grovmasket KU) skulle legge til rette for tiltaket, minner vi om at det stilles større detaljeringskrav til KU for reguleringsplan. Da planområdet overstiger størrelseskravene i KU-forskriften og det ikke er samsvar med overordnet plan, skal det utføres konsekvensutredning av ulike tema. Planarbeidet bør vurdere om det er andre tema, enn de som er avtalt med kommunen, som skal konsekvensutredes jf. innspill fra Fylkesmannens fagavdelinger og Statens vegvesen (trafikksikkerhet). Det er viktig at tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til, både KU og ROS-analyse. I dokumentet «Nasjonale forventninger» til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 12. juni 2015 s ) gis det uttrykk for at den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn, landbruksinteresser og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer bør ses i en regional sammenheng. Kvalitets- og volumkartleggingen som Direktoratet for mineralforvaltning ber om, er viktig for å avklare om det er tale om «gode mineralforekomster>>. Landbruk og bygdeutvikling Området består av både impediment og produktiv skog, samt noe dyrka mark. I det videre arbeidet er det viktig å søke løsninger som ikke medfører beslag av dyrka mark. Dyrka og dyrkbar mark er begrensede ressurser og Fylkesmannen vil være kritisk til et planforslag som innebærer omdisponering, både permanent og midlertidig. Det fremgår av oppstartsvarselet at tema Iandbruk skal utredes. Fylkesmannen ber om at det utarbeides et regnskap over tiltakets permanente og midlertidige E-post: fmst ostmottak f Ikesmannen.no Internett: Ikesmannen.no st Organisasjonsnummer:

2 2 ` i arealomfang. Det må også redegjøres for arronderingsmessige konsekvenser før og etter tiltaket, samt indirekte konsekvenser. Dette kan være økt press på tilgrensende arealer og endring i atkomst til omkringliggende landbruksområder. Eventuelle avbøtende tiltak må sikres i konkrete bestemmelser. Miljøvern Fylkesmannen mener i utgangspunktet at det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. En slik praksis vil over tid føre til undergraving av g`eldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. Det fremgar imidlertid av planprogrammet at planområdet er meldt inn som et innspill til revidering av kommuneplanen. Videre at en behandling av området i overordnet plan vil skje samtidig med utarbeiding av reguleringsplanen. I planprogrammet står det at støy, støv og avrenning til vassdrag er kjent problematikk ved etablering av masseuttak. Dette er positivt. Det er imidlertid en del temaer som ikke er nevnt i planprogrammet, herunder grunnforurensning, landskapstilpasning, etterbruk og deponering av toppmasser. Dette er temaer Fylkesmannen vurderer som relevante for den videre planleggingen. Fylkesmannen mener det er viktig at alle de overnevnte temaene blir ivaretatt O O. pa en god mate I en tidlig fase av planleggingen. Pa den maten blir forutsetningene for arealbruken og driften synliggjort i en tidlig fase og naboer og andre berørte får en forutsigbarhet for at deres interesser blir ivaretatt. Videre kan gode bestemmelser i reguleringsplanen være forebyggende med tanke på klager og gir kommunen myndighet til å håndtere eventuelle konflikter som måtte oppstå. Fylkesmannen bidrar gjerne med råd om hvordan reguleringsbestemmelser bør utformes. $55.! Det står i planprogrammet at det skal gjøres fagkyndige støyvurderingeri henhold til T-142/2012. Ut i fra denne vurderingen må det avgjøres om det bør gjøres beregninger av støybildet og om det bør gjøres ytterligere støyreduserende tiltak. Dersom pukkverket ligger nærmere støyfølsom bebyggelse enn 200 meter, skal det gjøres støyberegninger for den planlagte driften (jf. forur.forskriften 30-9 og 11). Eventuelle nødvendig støyreduserende tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold, må tas inn på plankart og i reguleringsbestemmelsene. $. _v I planprogrammet står det at det skal foretas målinger av støv etter at uttaket er etablert. Dette er i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30, hvor det er krav om at masseuttak som etableres nærmere naboer enn 500 meter skal etter forur.forskriften 30-4, 30-5 og 30-9a gjennomføre støvnedfallsmålinger og iverksette støvdempende tiltak. Fylkesmannen ber om at problematikk knyttet til støvflukt blir beskrevet i planbeskrivelsen og at det vurderes aktuelle støvdempende tiltak. Eksempel på støvdempende tiltak er vanning av bruddområdet, utstyr og maskiner for å hindre støvflukt som er til sjenanse for naboene. Dersom det er grunn til å tro at

3 4 3 støvflukt fra bruddet eller fra massetransporten kan være sjenerende for naboene, må det tas inn bestemmelser i planen som sikrer avbøtende tiltak. Forurensnin i runnen Grunnforurensning er ikke beskrevet i planprogrammet. Dette er en mangel. Fylkesmannen påpeker at drivstoff, smøreoljer og kjemikalier som oppbevares og benyttes i området kan medføre forurensning til grunnen eller avrenning til eventuelle nærliggende vassdrag. Driften i seg selv kan også medføre fare for forurensninger ved uhell eller lekkasjer. Det må derfor gjøres rede for hvordan forurensningsfaren skal håndteres innenfor planområdet og hvilke avbøtende tiltak som kan settes i verk for å forhindre forurensning. Eksempelvis bør det tas inn bestemmelser som sikrer at olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container el) og skal være sikret for å hindre avrenning og forurensing til grunnen. Det må sikres at det blir etablert rutiner og tiltak som hindrer forurensing i grunnen. Vassdrag Faren for avrenning til tilgrensende vassdrag er kort nevnt i planprogrammet. Fylkesmannen ber om at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvilke konsekvenser en utvidelse av masseuttaket vil ha for tilgrensende vassdrag i form av avrenning fra driften og tilslamming eller tilføring av partikler til vassdraget som kan skade fisken. Fylkesmannen viser her til at forurensningsforskriften 30-9 b) krever at det ved utslipp til vann må fremlegges dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige. Videre dokumentasjon på hvilke tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. Dersom det er grunn til å tro at støv og partikler fra driften kan ha negative konsekvenser for elver/bekker/myrdrag, må det tas inn bestemmelser som sikrer at det blir jennomført undersøkelser/overvåkning av utslipp til berørt vassdrag. Det ma videre settes krav til tidspunkt for gjennomføring. Bestemmelsene må også sikre at det raskest mulig gjøres tiltak for å bedre vannkvaliteten dersom prøveresultat indikerer at mengden suspendert stoff er så høy at man risikerer at målet om god økologisk tilstand for de biologiske kvalitetselementene (jf. vannforskriften vedlegg V) ikke nås. De onerin av to masser Planprogrammet beskriver ikke hva som skal gjøres med toppmassene som nødvendigvis må fjernes før bruddområdet åpnes. Fylkesmannen forventer at det gjøres rede for om det er behov for deponering av masser i forbindelse med utvidelse av bruddområdet. Toppmasser i form av jordbruksareal, myr eller skogsmark som må fjernes for å nå ned til berggrunnen må deponeres eller mellomlagres. Fylkesmannen ber om at det gjøres rede for overskudd av toppmasser at det avsettes et område i planen hvor disse massene kan deponeres på en hensiktsmessig måte. Landskap Masseuttak medfører store landskapsinngrep. Det må gjøres rede for hvordan bruddområdet vil påvirke omgivelsene og hvilke tiltak som eventuelt skal gjøres forå hindre direkte innsyn og redusere fjernvirkningene. Forå skjerme omgivelsene må det utarbeides reguleringsbestemmelser som sikrer at det bevares en vegetasjonssone/etableres en buffersone rundt bruddkanten. Det bør

4 4 s \ lages en rekkefølgebestemmelse som sikrer at buffersonen er etablert før driften kan starte. Etterbruk av området må også beskrives, og det må vurderes om området kan fungere som for eksempel deponiområde etter endt bruk eller om det skal istandsettes og revegeteres. Det bør tas inn bestemmelser om dette i planen. Naturman foldloven Fylkesmannen påpeker avslutningsvis at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf. nml 7). Dette innebærer at det må beskrives hvilke arter som finnes innenfor planområdet og hvordan eventuelle sårbare arter kan bli berørt av inngrepet og driften. Fylkesmannen oppfordrer til å synliggjøre vurderingene etter naturmangfoldloven i saksfremlegget som følger med planen når den sendes til offentlig ettersyn. Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Forholdet til andre Iovverk Alle masseuttak som omfatter stasjonære eller midlertidige/mobile knuseverk eller siktestasjoner er meldepliktige etter forurensningsforskriften kapittel 30, Melding om oppstart/endring i driften skal sendes til Fylkesmannen i god tid før virksomheten starter opp. Fylkesmannen kan på bakgrunn av meldingen pålegge virksomheten å søke om tillatelse i henhold til 11 i forurensningsloven. Meldeskjema for knuseverk og siktestasjoner kan fås ved henvendelse til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Samfunnssikkerhet I planprogrammet kommer det fram at det skal foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med PBL 4-3. Fylkesmannen viser til DSB sin veileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging og vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er a anse som en ROSanalyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på asnin.no. ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget.

5 I 5 Sør-Trøndelag er pilot i en forsøksordning der Fylkesmannen skal samordne innsigelser fra statsetater, og der tidlig og god dialog er avgjørende. Dersom det er ønskelig med avklaringer under utarbeidelse av planforslaget, er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler i kommunalog samordningsstaben. Vi ber om at forespørsler om dialogmøter går via kommunen som planmyndighet, slik at de kan vurdere behovet for avklaringer. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) Svein Fjørtoft Hole direktør seniorradgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Elisabeth Varsi Stubbrud, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Samfunnssikkerhet: Kaja Korsnes Kristensen, tlf Kopi: Rissa kommune Rådhusvegen RISSA Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM