Sak 09 LØNNS- OG ARBEIDSVILKA R

Transkript

1 Sak 09 LØNNS- OG ARBEIDSVILKA R

2 Innhold KAPITTEL 1 Innledning... 3 KAPITTEL 2 Lønn Tariff KS PBL STAT FUS VIRKE og KA Spekter Utfordringer KS PBL Stat... 8 KAPITTEL 3 Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø Arbeidstid i KS Arbeidstid i PBL Arbeidstid i FUS KA VIRKE Arbeidstid og arbeidsplasser i barnehagen Arbeidstid og arbeidsplasser i skolen Arbeidstid i staten KAPITTEL 4 Ledelse Bakgrunn Organisering Styrere Skoleledere Utfordringer KAPITTEL 5 Veiledning

3 KAPITTEL 1 Innledning Lønns- og arbeidsvilkår er en vesentlig del av arbeidet i en fagforening. I løpet av denne årsmøteperioden har vi vært gjennom virkningen av to hovedtariffoppgjør, det har vært reforhandlinger på særavtaler og det har vært lokale forhandlinger. Det har også blitt gjennomført en streik, der lærernes lønn ikke var fokus, men derimot lærernes arbeidsforhold og muligheten til å gjøre en så god jobb som mulig for elevene. Særavtalene i barnehage og skole har fått forskjellig utfall, der barnehagelærerne mistet sin bundne tid til planlegging, for- og etterarbeid gjennom nemnd, mens lærerne mer eller mindre beholdt sin gjennom streik og mekling. Begge parter har utfordringer når det gjelder tilfredsstillende arbeidsplasser og dette er områder som det må jobbes med i kommende periode. Det er fortsatt slik at vi har kommuner som har noe å gå på når det gjelder planlagt, systematisk veiledning over tid ikke bare for nyutdannede, men også for de erfarne. KAPITTEL 2 Lønn 2.1 Tariff 2014 I forberedelsene til hovedtariffoppgjøret i 2014 vedtok sentralstyret å gjøre en endring fra tidligere år. Det var fortsatt tradisjonelle høringer på hovedprioriteringer i forkant av oppgjøret, men denne gangen hadde de valgt å legge frem sine hovedprioriteringer på hvert enkelt tariffområde, og så var det opp til medlemmene som møtte på tariffmøtene å ta stilling til om de var enige i standpunktene eller ikke. Dersom man ikke var enig, inviterte sentralstyret til å komme med andre alternative løsninger. I Hedmark ble det høsten 2013 arrangert regionsvise medlemsmøter. Det var sentralstyremedlemmer som holdt innledninger på tre av fire regionssamlinger. Dette ble for det meste godt mottatt, at sentralstyret viste retning, uten å ha konkludert endelig, før tariffmøtene. 2.2 KS Nå ble tariffoppgjøret 2014 noe annerledes enn ellers på grunn av at forhandlingene om SFS2213 kom inn i hovedtariffoppgjøret. Gangen rundt særavtalen beskrives nærmere i kapittelet om arbeidsvilkår. Etter meklingen før sommeren lå det klart en skisse som sa noe om det økonomiske oppgjøret. Det skal også fra innføres et nytt lønnssystem, som skal sikre muligheten til å justere lønnsutviklingen i et enkelt ansiennitetstrinn uten at det får overslagsvirkning på alle 3

4 de andre trinnene. Det er også endring i ansiennitetsstigen, ved at man nå får opprykk hvert andre år frem til 10 år. Etter at bruddet i arbeidstidsforhandlingene var et faktum, har det vært snakk om å føre forhandlingsansvaret for skoleverket tilbake til staten. Hvilke mulige konsekvenser dette kan få, er det umulig å si noe helt konkret om, men noe vet vi, og noe kan vi anta. Forhandlingsansvaret for skoleverket ble overført i Noe av argumentasjonen for dette var at kommune og fylkeskommune allerede hadde det generelle arbeidsgiveransvaret gjennom blant annet tilsettinger, og at det dermed var unaturlig at de ikke også skulle ha ansvar for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Mange mener at staten med det ga fra seg muligheten til å kunne styre utviklingen på skoleområdet, blant annet gjennom økonomiske virkemidler. Før vi kan trekke noen konklusjoner for eller mot overføring av forhandlingsansvaret til staten, bør vi se på hvordan staten er som arbeidsgiver og forhandlingsmotpart i dag, da det er tydelige endringer siden Det er ikke bare skoleverket som har blitt overført fra staten, det har også andre statlige virksomheter. Gjennom dette har det blitt færre ansatte igjen i staten enn det var før. Staten jobber med å forenkle og forbedre sin forvaltning og administrasjon, og de har blant annet vurdert om enkelte arbeidsgrupper skal overføres til andre tariffområder, slik som Spekter. Det kan også virke som om staten ikke ønsker å beholde de sentrale justeringsforhandlingene, men heller ønsker at en større del av lønnsdannelsen skal skje lokalt i den enkelte virksomhet. Det er slik at blant annet i høgskolesektoren har lokal lønnsdannelse fått større betydning nå enn tidligere, med påfølgende lønnsforskjeller. Dette er en utvikling på linje med kommunen og fylkeskommunen, i tillegg til andre tariffområder, blant andre Spekter og VIRKE. Det finnes ingen garanti for at styringen av skolesektoren vil bli annerledes ved en tilbakeføring til staten enn den er i dag. Skolesektoren er ikke alene om å oppleve styringsutfordringer som både begrenser og påvirker deres autonomi, det er en del av offentlig sektor for øvrig. Disse utfordringene må løses uansett område. Det er en dokumentert mindrelønnsutvikling i skoleverket etter overføringen av forhandlingsansvaret til kommunen. Denne utviklingen startet imidlertid mens lærerne fortsatt var i staten, da på grunn av flere lønnsoppgjør med sentralt avtalte like kronetillegg. En av grunnene til at mindrelønnsutviklingen har fortsatt i kommune og 4

5 fylkeskommune er at skoleverket ikke har blitt prioritert, dette kommer av arbeidsgivers manglende vilje til å ville løfte ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor. Dersom forhandlingsansvaret føres tilbake til staten, er det ikke gitt at man får med seg streikeretten når det forhandles om arbeidstidsbestemmelser. Dette var en særordning som ble videreført fra staten til KS. Den løsningen man hadde i staten var å føre tvister til en særskilt nemnd, noe man har blandede erfaringer med. Dersom man overfører skoleverket til staten, vil dette kunne svekke Utdanningsforbundets styrke på kommunal sektor, samtidig som det fortsatt vil være mange medlemmer der. Det vil kunne gjøre vår innflytelse etter kommunal hovedavtale, og vår generelle innflytelse i kommunen, svakere i forhold til skoleverkrelaterte spørsmål. Vi står foran en kommunereform der Utdanningsforbundet vil spille en viktig rolle. I tillegg har man allerede lagt om inntektssystemet i fylkeskommunen, med til dels store konsekvenser. Når det gjelder kommunereformen, må vi være med for å sikre at våre medlemmers rettigheter ivaretas. Det er få kommuner i Hedmark som har helt like lønns- og arbeidsvilkår, blant annet varierer kontaktlærertillegget fra kr Det er også stor variasjon på hvilke tilleggsfunksjoner som godtgjøres, noen med penger, noen med tid, mens andre ikke godtgjøres i det hele tatt. Man kan anta at kommunereformen vil kunne føre til sammenslåing av skoler, eller nedlegging av skoler med påfølgende sentralisering. I disse situasjonene har Utdanningsforbundet en viktig rolle. Når det gjelder fylkeskommunen, vil det også der komme store utfordringer. Både synkende elevtall og omlegging av inntektssystemet kan føre til endringer. Det er ikke gitt at fylkeskommunen kan opprettholde det samme brede studietilbudet man har i dag. Vi vet at det om få år vil være en stor mangel på kvalifiserte lærere i landet. Statistisk sentralbyrå sine framskrivinger i oktober 2014 antydet at det ville mangle i underkant av lærere i Spørsmålet blir da hvem det vil være klokt å ha som forhandlingsmotpart? I løpet av dette tariffoppgjøret har ideen om å forsøke å få staten tilbake som forhandlingspart dukket opp. Hvilke konsekvenser vil det få om vi føres tilbake til staten? Hvordan vil vi da kunne møte utfordringer ved kommunesammenslåinger? 5

6 2.3 PBL I PBL var det knyttet størst spenning til pensjon i dette tariffoppgjøret. Den tydelige avstanden viste seg også ved at det ble brudd etter kort tid 17.juni Bruddgrunnlaget var pensjon. PBL ønsket mulighet til å inngå innskuddsbasert pensjonsordning for sine barnehager, som de hevdet ville være minst like god som den ytelsesbaserte ordningen som var. I mekling kom man 19.september 2014 til enighet og pensjonsordningen videreføres slik den var. 2.4 STAT Argumenter for en større økonomisk ramme utover resultater i privat sektor nådde man ikke frem med, hverken i forhandlinger eller i mekling. Man hadde også krav om å avsette midler til sentrale justeringsforhandlinger, dette for å heve lønnsnivået for høgskolelektorer og førstestillinger. Dette har man ikke fått gjennomslag for siden 2010, og dette er noe av grunnen til at vi ikke har fått gjort noe med de store forskjellene i sektoren. Det var satt av en relativt stor pott til lokale forhandlinger, og det har vært delte meninger om dette. Noen mente det var bra for da kunne man få rettet opp noen av skjevhetene, mens andre var mer negative. 2.5 FUS Hovedtariffoppgjøret i FUS bygger i stor grad på PBL og er dermed nærmest en kopi av deres oppgjør. 2.6 VIRKE og KA Disse tariffområdene bygger i stor grad sine resultater på KS sitt oppgjør, og resultatene er dermed i stor grad lik KS. 2.7 Spekter Spekter hadde et oppgjør som lå på linje med frontfaget, og det var satt av en egen pott til lokale forhandlinger. I Hedmark, og Oppland som Sykehuset Innlandet er en del av, ligger våre medlemmer stort sett godt over minstelønn, og de omfattes dermed kun i liten grad av sentrale oppgjør. De lokale forhandlingene blir derfor viktige for å nå våre medlemmer, som alle har høy kompetanse og lang ansiennitet. Det lokale oppgjøret endte noe over pro rata for våre medlemmer. 2.8 Utfordringer Det er stort spenn blant våre medlemmer i Hedmark, selv om de fleste er i KS som tariffområde. Spennet er fra medlemmer som får all lønn gjennom lokale forhandlinger til de som ikke får annet enn sentral minstejustering. Vi velger å trekke frem utfordringene i de tre største tariffområdene, det som skjer her også har overslagskraft til de andre områdene. 6

7 2.8.1 KS Hvordan løfte de gruppene som ikke kommer automatisk under «lang ansiennitet og utdanning», for eksempel adjunktene. De utgjør en stor del av medlemsmassen i medlemsgruppe grunnskole, og evalueringen etter tariffoppgjøret viste at mange mente det nå var deres tur. Barnehagelærerne har en annen utfordring. Lønnssystemet er så presset sammen at en nyutdannet bhglærer tjener mindre enn en assistent med mer enn 20 års ansiennitet etter nytt lønnssystem. I videregående opplæring har inntektssystemet endret seg. Folkerike fylkeskommuner får større tilskudd samtidig blir fylker som tappes for folk også tappes for inntekter. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter reduseres med 133,8 mill. kroner i løpet av fem år ( ). I 2015 er det en reduksjon på 12,5 mill. kroner, men spesielt mot slutten av perioden gir dette store økonomiske utfordringer for utdanning som den største sektoren. I 2018 får utdanning et stipulert kutt på om lag 40 mill. I tillegg får vi nedgang i skatteinntekter da antall pensjonister øker ved at de store etterkrigskulla går av, samtidig som mange unge flytter fra bygd til by for å få seg jobb. Inntektene synker, og elevtallene synker. Dette kommer til å få konsekvenser for antall arbeidsplasser og hva slags tilbud det er mulig å opprettholde. I mai 2016 skal det legges fram en ekstern rapport om framtidig skolestruktur i Hedmark. Vi må være deltakende i prosessene som vil komme på bakgrunn av dette. Kommunesammenslåing vil trolig være en av utfordringene vi kommer til å stå ovenfor i denne årsmøteperioden. Som tidligere beskrevet i dokumentet, vil det kunne bety sammenslåing av skoler, eller nedleggelse av skoler. Det vil være viktig for våre tillitsvalgte å være så godt skolert i Hovedavtalen som mulig, slik at man kan møte disse utfordringene på en god måte. Lærerspesialisten som KD har lansert kan bli en utfordring. Departementet ønsker å prøve ut en toårig ordning med lærerspesialister, med start høsten Dette skal gjennomføres gjennom pilotering over to år. I piloten skal det være spesialister innen realfag eller norsk, med særlig vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring. Lærerspesialisten skal for eksempel kunne gjennomføre skolebasert vurdering, lede faglige prosjekter eller ta initiativ til å gjennomføre kompetanseheving og kollegaveiledning på skolen. Den økonomiske rammen departementet har gitt, vil kunne gi rom for om lag 200 lærerspesialister. De regner med i gjennomsnitt fem skoler i hver kommune/fylkeskommune. Piloten skal være todelt, der 7

8 den ene modellen gir læreren kr i lønn. Her forventes det at læreren bruker tiden de har til disposisjon til å utføre oppgavene. Den andre modellen kombinerer lønn og redusert undervisningstid, slik at inntil halvparten av lønnstillegget kan brukes til reduksjon av undervisningstid. Det forventes at kommune/fylkeskommune bidrar med halvparten av finansieringen. Fristen for å søke dette var 3.mars. Det var til sammen 59 kommuner og fylkeskommuner som søkte, og det var 31 kommuner, seks fylkeskommuner og en privatskole som fikk. I Hedmark var det Eidskog og Ringsaker kommuner som fikk tildelt seks plasser hver. Utdanningsforbundet Hedmark må være tett på de plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte for å støtte dem i deres arbeid rundt dette temaet PBL Den store utfordringen i PBL er hvordan pensjonen vil komme til å se ut etter mellomoppgjøret og nytt hovedoppgjør i Stat Staten som arbeidsgiver har invitert alle hovedsammenslutningene til å delta i et arbeid med «modernisering» av hovedtariffavtalen. Hovedsammenslutningene har inntrykk av at denne såkalte moderniseringen består i å fjerne muligheten til sentrale justeringsforhandlinger. Det er ikke besluttet om UNIO skal gå inn i dette partssamarbeidet enda. Det er relativt store forskjeller mellom avlønning for en lektor i skolen og en lektor i høgskolen. I tillegg er det store forskjeller når det gjelder arbeidsvilkår. For å møte disse forskjellene må staten som arbeidsgiver, i samarbeid med partene, få på plass et mer forutsigbart lønns- og forhandlingssystem enn det som er i dag. Dette nye systemet må også gi bedre lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar. I tillegg må et nytt system sikre forutsigbare, etterprøvbare og objektive kriterier for lokale forhandlinger, slik at man kan møtes som likeverdige parter. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Å møte forventede rekrutteringsproblemer blant annet ved å løfte våre grupper lønnsmessig Å bistå lokallagene i arbeidet med kommunenes lønnspolitiske dokumenter Å følge opp piloten med lærerspesialisten Å følge opp utfordringer i forbindelse med kommunesammenslåinger Et større fokus på barnehagelærere og høgskolelektorer 8

9 KAPITTEL 3 Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø 3.1 Arbeidstid i KS Forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærerne i KS, SFS2201 gikk til brudd i august 2013, og saken ble dermed sendt til mekling. Kjennelsen kom 9.januar 2014 og videreførte forsøket som forrige kjennelse ga. Det betyr at barnehagelærerne mistet råderetten over de fire timene de hadde hatt tidligere, nå var arbeidstiden 37,5 timer pr uke, der minst fire timer i gjennomsnitt skal brukes til planlegging med mer, uten rett til selv å bestemme hvor eller når tiden skal brukes Forhandlingen om arbeidstid for lærerne i KS, SFS2213 tok en pause i desember 2013 og gikk til brudd 24. januar 2014, og saken ble dermed en del at hovedtariffoppgjøret Forhandlingene gikk på overtid og i mekling kom man frem til en skisse som sentralstyret anbefalte 26.mai Skissen åpnet blant annet for at lærerne skulle være på skolen i 7,5 timer hver dag (forutsatt av det var tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold). Den ga også mulighet til ytterligere fire dager til for- og etterarbeid, evaluering og faglig ajourføring ved partsenighet. Denne ble så sendt til uravstemning og ble stemt ned med et overveldende flertall der 73% svarte nei og 27% svarte ja. Det var også større deltakelse ved uravstemningen enn vanlig, hele 67 % deltok. Dermed ble det streik. 33 lærere på Rothaugen skole i Bergen var de første som ble tatt ut, fra 1.juli. Ytterligere opptrapping kom over hele landet i starten av august. I Hedmark var Ajer, Børstad og Ener ungdomsskoler på Hamar de første som ble tatt ut i streik, sammen med Hamar Katedralskole og Storhamar videregående skole. Ytterligere opptrapping førte til at også Elverum videregående skole og Stange videregående skole ble tatt ut i streik før saken fikk sin løsning 1. september. Den nye arbeidstidsavtalen sikrer blant annet at lærerne ikke kan pålegges mer bunden tid enn i dag, med mindre det er partsenighet om det. Avtalen trer ikke i kraft før og man er enige om felles skolering for å sikre gode prosesser i forhandlingene på den enkelte skole. 3.2 Arbeidstid i PBL Ved forrige hovedtariffoppgjør var det enighet om fem punkter om arbeidstid som skulle inn i tariffavtalen. Dette kom som resultat av endringen i arbeidstid i KS. PBL beholder dermed sine fire timer ubunden arbeidstid. Ved hovedoppgjøret i 2014 ble disse fem punktene videreført, med en liten endring: at arbeidstid BØR drøftes ved den enkelte arbeidsplass, det sto SKAL i forrige avtale. 9

10 3.3 Arbeidstid i FUS KA VIRKE I alle disse områdene har man blitt enige om å videreføre ubunden tid for pedagoger, slik som PBL. Dermed har man fortsatt fire timer ubunden tid i alle private barnehager med tariffavtale. 3.4 Arbeidstid og arbeidsplasser i barnehagen Det er ingen tvil om at det forskjellige utfallet for lærerne og barnehagelærerne når det gjelder arbeidstid har noe å si for arbeidsmiljøet ved den enkelte arbeidsplass. Barnehagelærerne har fullstendig mistet sjølråderetten over sine fire timer. Dette er ikke det samme som en mistillit til styrer som har overtatt ansvaret for disse timene, men heller et uttrykk for en mistillit til samfunnet og KS spesielt. Det kan virke som om det ikke finnes noen gode grunner for å skjerme tiden til planlegging av pedagogisk arbeid i barnehagen, slik KS argumenterer for å fjerne denne tiden. Dersom man også legger kommuneøkonomien til grunn, ser man at her er det en mulighet til å spare penger når det gjelder bemanning. En utfordring da vil være at mange barnehagelærere er så pliktoppfyllende at de utfører planleggingsarbeidet selv om de ikke får tatt ut timene som planlagt, ved for eksempel sykdom. Dette er med på å undergrave avtalen og gir KS gode argumenter ved neste runde med forhandlinger: «Vi trenger ikke tallfeste antall timer til planlegging, dette bør løses lokalt. Vi ser også at barnehagene fortsatt scorer høyt på brukerundersøkelser, så kvaliteten er ikke forringet av kjennelsen». Mange kommuner i Hedmark har hatt gode og grundige prosesser på kommunenivå når det gjelder organisering av arbeidstid for barnehagelærere, og vi ser det har gjort noe med bevisstheten rundt det pedagogiske arbeidet som gjøres. Likevel er dette fortsatt i stor grad avhengig av en bevissthet rundt når arbeidet gjøres, hvor arbeidet gjøres og konsekvenser dersom man ikke får gjort det som planlagt. Her har Utdanningsforbundet Hedmark er stor skoleringsjobb foran seg. Vi må bevisstgjøre alle barnehagelærere på tidsbruken når det gjelder planleggingstid, for å få synliggjort at vi trenger de fire timene, og gjerne mer enn det. I tillegg trengs det en større fokusering på arbeidsplasser i barnehagen. Utdanningsforbundet Hedmark gjennomførte høsten 2013 en undersøkelse om kontorarbeidsplasser i barnehagen, og det viste at vi har en lang vei å gå når det gjelder tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for pedagogisk personale i barnehagen. (Rapporten ligger vedlagt i sak 05/ Melding). Denne undersøkelsen ble sendt til både kommunale og private barnehager og viser at det er liten forskjell på dem. Det den også viser 10

11 er langt igjen før barnehagelærere og styrere har arbeidsforhold som kan kalles tilfredsstillende. Blant annet bruker 1 av 3 styrers kontor som kontorarbeidsplass når de har plantid. Dette gjør noe med arbeidsforholdene til både leder og pedleder, det er en utfordring å klare å føre en taushetsbelagt samtale med andre uvedkommende tilstede i det samme rommet. Det er fortsatt få barnehager som har kontorarbeidsplasser som er laget for pedagogiske ledere, og i arbeidet for å få dette på plass, må Utdanningsforbundet Hedmark støtte de tillitsvalgte og lederne. 3.5 Arbeidstid og arbeidsplasser i skolen Skolering av ny arbeidstidsavtale for skoleverket har vært en vesentlig del av vårt arbeid denne våren. Den nye avtalen trer i kraft og innebærer blant annet at bundet arbeidstid skal forhandles på den enkelte skole. Målet med skoleringene var at man skulle få felles informasjon og dermed ha et felles utgangspunkt for drøftinger og forhandlinger. Utgangspunktet for forhandlingene er skolens og lærernes behov, hvilke oppgaver som skal løses individuelt og i fellesskap, og fysiske arbeidsforhold ved den enkelte skole. Det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder inneklima, kontorarbeidsplasser og egnede lokaler til individuelt arbeid og samarbeid. Arbeidstilsynet hadde i 2004 tilsyn med tanke på kontorarbeidsplasser. Ut ifra denne leser vi at hvis læreren skal bruke mer tid til individuelt arbeid på skolen, må det ikke gå ut over helsa fordi plassen er for trang. Hovedverneombudene har uttalt at arbeidsmiljølovens bestemmelser også må gjelde for lærerne. Det innebærer minimum 6 kvadratmeter arbeidsplass med god nok plass på arbeidsbord og i hyller, regulerbart arbeidsbord og arbeidsstoler tilpasset den enkelte. I tillegg mener de at lærerne skal ha egen pc og mulighet til å gjøre for- og etterarbeid uforstyrret. Det er viktig at dette vurderes på den enkelte arbeidsplass. På felleskurset for hovedverneombud og arbeidsplasstillitsvalgte i fylkeskommunen våren 2015 ble dette ytterligere presisert fra seniorrådgiver og jurist i Arbeidstilsynet. Det har vært en innstramming på regelverket og det er ingen automatikk i at tilliggende arealer regnes med i godkjenning av kontorarbeidsplass: «Nå skal hver arbeidsplass være på 6kvm. Bare i helt særlige tilfeller kan dette fravikes,- og da skal det være godt dokumentert» Arbeidstid i staten Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte i 2010 en undersøkelse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene i 1 Ombudsposten 2/

12 denne undersøkelsen ble presentert i 2012, men det er ingen grunn til å tro at resultatene har endret seg mye siden da. Undersøkelsen viste at vitenskapelig ansatte i universitet og høgskole i gjennomsnitt jobbet 47,6 timer per uke. Dette er 10 timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen i Arbeidsmiljøloven. I tillegg opplever mange vitenskapelig ansatte at tiden ikke strekker til i forhold til arbeidsoppgavene de skal utføre. Den største frustrasjonen knytter seg til mangel på sammenhengende tid til forskning, i tillegg til at rapporteringsvirksomhet og administrative oppgaver oppleves som en stor tidstjuv. I en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet sentralt, kan vi lese at 3 av 4 bruker mer tid av fritiden sin enn de selv ønsker til FoUarbeidet. Arbeidsforholdene har likevel vist seg vanskelig å endre, da det ikke er mangel på søkere til stillinger ved Høgskolen. Avtalefestet tid til FoU opplever de ansatte som avgjørende for å få sammenhengende tid, og dermed kvalitativt god tid til forskning. Utdanningsforbundet Hedmark vil jobbe for avtalefestet tid til forskning og avbyråkratisering i høgskolesektoren. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: En videreføring av skolering i arbeidstidsordninger for skole og barnehage Grundige forberedelser frem mot ny reforhandling av arbeidstidsavtaler i skole og barnehage At lærere i skole og barnehage skal få tilfredsstillende kontorarbeidsplasser Å skolere tillitsvalgte i HMS-arbeid At lærere i Hedmark skal få mulighet til å benytte seg av videreutdanningsstrategien Avtalefestet tid til faglig oppdatering og FoU i høgskolesektoren 12

13 KAPITTEL 4 Ledelse 4.1 Bakgrunn Lederne i Utdanningsforbundet utgjør en relativt stor gruppe. Etter landsmøtet i 2009 ble organisasjonens inndeling i seksjoner gjort om slik at vi fikk medlemsgrupper isteden for. Skoleledere ble dermed en del av medlemsgruppe grunnskole eller videregående opplæring. Det ble også opprettet et sentralt lederråd, og det skulle etableres i både fylkes- og lokallag i tillegg. Ledere i barnehage har hele tiden vært en del av barnehagegruppen. 4.2 Organisering Mange kommuner har de siste årene gått fra å være organisert fra trenivå til to-nivå. Tanken bak dette har vært at ved å fjerne ett ledd i den kommunale organisasjonen, fjerner man unødvendig administrasjon, ansvarliggjør enhetene i større grad i tillegg til at flere beslutninger flyttes ned på enhetsnivå. Det er imidlertid ingen tvil om at dette i stor grad har før til at langt flere økonomiske og administrative oppgaver har blitt lagt til den enkelte skole og barnehage, og at lederne i større grad har fått tydelige og langt flere krav rettet mot seg. Det er flere kommuner der det ikke er barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Da vi hadde en kartlegging på dette i Hedmark i 2012, svarte halvparten av kommunene at det var barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå. Skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået er lovpålagt, jfr. Opplæringsloven Styrere Styrerne har vært en del av medlemsgruppe barnehage hele tiden, og flere av de tillitsvalgte på fylkesplan og sentralt har vært styrere. På grunn av dette har nok ikke overgangen fra seksjoner til medlemsgrupper vært like stor for styrerne som for skolelederne. De fleste styrere i de kommunale barnehagene i Hedmark er plassert i kapittel i Hovedtariffavtalen. Dette sikrer dem en årlig lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger, og det har vært en fordel for styrerne å bli overført til dette kapittelet. Det har vært lettere å heve denne gruppen, enn for de styrerne som er igjen i kapittel 4. En stadig strammere kommuneøkonomi gjør at mange kommuner må spare på alle områder. Når det gjelder barnehage, er det ikke mange poster igjen å spare på, da man allerede er skåret nært inntil benet. Det flere kommuner har sett på er sammenslåing av barnehager, med 13

14 én styrer for to eller flere barnehagebygg, fordelt på flere steder. Dette setter styrerne i en skvis, de får flere å lede og må reise fra barnehage til barnehage. Dette gjør det vanskeligere å være en god, tilstedeværende pedagogisk leder for hele personalet. Samtidig blir det mer administrasjon, uten at det kompenseres på noen måte. I tillegg ventes det fra kommunens administrasjon at man skal jobbe like effektivt og på samme måte, selv om man har fått mange flere å være leder for. Den flate strukturen i barnehagen kan være en utfordring mange plasser. Det er lang tradisjon på å ta beslutninger på personalmøter eller på pedledermøter og i mindre grad i medbestemmelsesmøter. Dette har også gjort at man som styrer har «mistet» noe av den naturlige autoriteten for eksempel en rektor har. Det er imidlertid en endring på gang, blant annet gjennom styrerutdanningene. I tillegg kan det se ut som om endringen av kommunestruktur fra tre- til tonivå også har gjort noe med ledelsesoppgavene og hvordan de løses. 4.4 Skoleledere I skoleverket har rollen som leder endret seg mye. Fra å være «den beste blant likemenn» har man gått til «den profesjonelle leder». I tillegg har utviklingen gått i retning av mer resultatorientering. Dette har blant annet kommet gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer, og gjennom testing og teststyring. Resultatene av disse testene brukes både internt og eksternt, men det er vel ingen tvil om at det er den eksterne bruken som har fått størst oppmerksomhet. Skoler i samme kommune sammenlignes og settes opp mot hverandre, kommuner sammenlignes og settes opp mot hverandre og vi rangeres nasjonalt gjennom de internasjonale testene. Også i skoleverket har man mekret omleggingen fra tre- til tonivåkommuner. Mange mener også at det har blitt en endring i kommunikasjonen gjennom denne omleggingen, mot mer kommunikasjon gjennom måldokumenter og rapportering,- i tillegg til det økte ansvaret både faglig og økonomisk. De økte kravene til administrativ ledelse fremfor pedagogisk ledelse er en stor utfordring for alle ledere. 4.5 Utfordringer Ledere i barnehager og skoler har en kompleks og sammensatt rolle. De skal både være rådmannens forlengede arm på den enkelte arbeidsplass, og lede det pedagogiske kollektivet på arbeidsplassen. Mål- og resultatstyring etter standardiserte prøver, brukerundersøkelser og sykefravær står i kontrast til ledelse av pedagogiske organisasjoner der mye viktig arbeid foregår på verdinivå. Det er ikke et arbeid som kan legges til side fordi vi ikke 14

15 kan måle resultatene av det. Ledelse av arbeid i det pedagogiske personalet krever at leder ser hvilke behov arbeidsplassen, de ansatte og barna har, utøve skjønn og ta avgjørelser. Leder må ha tid til å se det som rører seg, planlegge, og følge opp utviklingsarbeid som settes i gang. Hvis vi skal levere et kvalitativt godt tilbud må det prioriteres tid til pedagogisk ledelse. I inneværende landsmøteperiode er det gjort et forsøk med sentralt lederråd, der en fra hvert fylkeslag med lederbakgrunn har møtt. Vi har hatt et liknende lederråd for Hedmark med ledere tilknyttet lokallagsstyrene. Sentralt har ordningen fungert godt, men i vårt eget lederråd har det vært få som har deltatt. Vi må ta diskusjonen i alle ledd av organisasjonen for å finne ut av hvordan vi skal klare å organisere oss slik at også ledermedlemmer opplever å bli ivaretatt, og hørt, på en god måte. Kan det være en mulighet å jobbe for en felles tillitsvalgt for ledere i den enkelte kommune, der det forutsettes at denne har ledererfaring? Skoleledere uttrykker i dag at de savner sin synlighet i organisasjonen. Å være leder på en arbeidsplass, og samtidig medlem av klubben er en rolle som kan oppleves vanskelig. Å delta på halve klubbmøtet, finne en god balanse på sine uttalelser som medlem og som leder, og så gå da resten av klubben skal diskutere saker til medbestemmelse, kan gi en følelse av å ikke egentlig høre til. I barnehage er det en flatere struktur, og det er i større grad en kultur for lederen sin plass i klubben. Kan skolen lære noe fra barnehagen på dette området? Fylkesstyrets forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Å synliggjøre og ivareta ledernes plass i organisasjonen Å rekruttere gode ledere Å bedre ledernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Å synliggjøre viktigheten av tid til pedagogisk ledelse og personalledelse Å ta opp ledelsesfaglige temaer og faglig-pedagogiske spørsmål 15

16 KAPITTEL 5 Veiledning I 1997 ble det for første gang satt i gang forsøk med veiledning av nyutdannede lærere i Norge. Dette kom etter vedtak i Stortinget. Fra 2003 hadde man hatt ordningen «Veiledning av nyutdannede lærere» der lærerutdanningene skulle tilby skoleeier støtte i deres arbeid med oppfølging av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Det var et tilbud som ble gitt i alle fylker, men det var ikke alle kommuner som deltok. Fra 2009 ble ordningen utvidet og partene (KS og KD) var enige om at det skulle jobbes for at alle nyutdannede, nytilsatte lærere i grunnskole og videregående opplæring skulle tilbys veiledning fra skoleåret , mens det samme skulle gjelde for nytilsatte nyutdannede lærere i barnehagene fra barnehageåret Denne intensjonsavtalen kom som et resultat av Stortingsmelding nr. 11 ( ) «Læreren Rollen og Utdanningen», der departementet skriver at de vil tilby veiledning til alle nyutdannede lærere. Der legges det opp til at det er høgskolene som har ansvar for å tilby veilederutdanning til kommunene, og det presiseres at det er kommunen som skoleeier som skal ta inn veiledning av nyutdannede lærere som en naturlig del av arbeidsgiveransvaret. Det understrekes også at dette må forankres på ledelsesnivå i kommunene(stm kap.2.4.4, s.35-36). Høgskolen i Hedmark tok i den forbindelse kontakt med alle kommuner i Hedmark, og fikk tilbakemelding fra alle unntatt tre. De fleste oppga at de hadde veiledningstiltak og planer i sine skoler. På spørsmål om hvem som hadde veiledningen var svarene stort sett rektor, inspektør eller en annen lærer, uten at det ble oppgitt noe om veiledningskompetansen til disse. På spørsmål om det var en systematisk veiledning, svarte samtlige nei. Skoleeierne var imidlertid positive til at det kom krav om at nyutdannede skulle få veiledning, de så viktigheten i at de nyutdannede fikk dette tilbudet. Høgskolen i Hedmark tok så kontakt med sine partnerkommuner i lærerutdanningen og av seks kommuner, ble fem med i et samarbeid for å etablere veiledningsordning, med intensjonsavtalen som utgangspunkt. I disse kommunene har man nå etablert et godt fungerende veilederkorps som har samlinger og fagdager med fokus på veiledning. Det er varierende i hvor stor grad andre kommuner i Hedmark har kommet i gang med systematisk veiledning av nyutdannede. Det er flere som har tatt veilederutdanning ved Høgskolen uten at det har ført til systematisk bruk av kompetansen i kommunen. En av suksessfaktorene for at dette fungerer så bra i de fem partnerkommunene er at det er tydelig forankret på alle nivå, fra 16

17 Fylkesstyrets forslag til vedtak: skoleeier og helt ned til den nyutdannede. Høsten 2014 ble den forrige intensjonsavtalen om veiledning sagt opp, og erstattet av en ny intensjonsavtale. Leder i Pedagogstudentene Marie Furulund var tydelig på at den nye avtalen var for lite forpliktende, og ønsket en lovfestet rett til veiledning, jfr. utdanningnytt.no 6.februar I samme sak er KS sitert på at de er imot lovfesting av rett til veiledning, de mener at kommuner og fylkeskommuner er seg sitt ansvar så bevisst at det ikke er nødvendig. Dette står som et paradoks med tanke på de tilbakemeldingene Høgskolen i Hedmark får. De får positive tilbakemeldinger fra studentene som tar veiledning, og ikke minst fra skoleeiere som får disse lærerne tilbake de gir uttrykk for at veiledning av nyutdannede bør bli obligatorisk. Utdanningsforbundet Hedmark skal i kommende periode arbeide for: Etablering av fungerende og systematiske veiledningsordninger i de kommunene som ikke har kommet i gang Videreføring av veiledningsordningen, spesielt i barnehage og videregående opplæring Bygging av nettverk for alle veiledere i Hedmark, ikke bare veiledere for nyutdannede 17