Politiker-holdning på tvers av innkjøpsreglene

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 29/2011 Fredag 9. september 1. Politiker-holdning på tvers av innkjøpsreglene 2. Hvis en KOFA-klage skaper forsinkelse i bygg 3. Ulovlig kjøp, innføringskurs og stipendier 4. Vil ha laveste pris ut som tildelingskriterium 5. Vil skjerpe energikravene i offentlige innkjøp 6. Fleirtal for å kunne hente vinst i omsorg 7. Uvilje og mistenksomhet bak konkurransevridning milliardar i auka kommunal tevlingsutsetjing Politiker-holdning på tvers av innkjøpsreglene Annenhver kommune-politiker mener det er riktig å foretrekke lokale leverandører i anbudskonkurranser, selv om de ikke har de beste tilbudene. Denne holdningen, som er i strid med grunnprinsippene i offentlige anskaffelser, fremkommer i en undersøkelse i regi av Norges Kommunerevisorforbund. Den viser også at bare hver fjerde kommunepolitiker er overbevist om at konkurranse er veien å gå for å få fram de beste tilbudene. For å danne seg et bilde av status for regeletterlevelsen i Kommune-Norge når det gjelder offentlige anskaffelser, satte daglig leder i Norges Kommunerevisorforbund, Ole Kristian Rogndokken, i gang to undersøkelser. Den ene var en gjennomgang av revisjonsrapporter fra kommunene, den andre en holdningsundersøkelse blant et representativt utvalg av folkevalgte. 60 rapporter fra perioden 2008 til 2011 ble gjenomgått. Noe sentralt arkiv over slike rapporter fins ikke, slik at de måtte finnes etter nettsøk og kontrollsjekk i forbundets egen database med revisjonsrapporter generelt. Rogndokken advarer mot å betrakte resultatet av denne gjennomgangen for annet enn en tendens, en pekepinn, på status. Blant de vanligst refererte bruddene i disse forvaltningsrevisjonsrapportene var: mangelfull eller manglende dokumentasjon og anskaffelsesprotokoll for prosess (i 52 av 60 rapporter), brudd på de grunnleggende krav (hyppigst mangel på konkurranse) (i 46 rapporter), mangelfull eller manglende kunngjøring/utlysing (i 30 rapporter), og uhjemlet og ulovlig direkteanskaffelser (i 25 rapporter). 1

2 Samtidig gjennomførte NorgesBarometeret AS en elektronisk holdningsundersøkelse på oppdrag fra Norges Kommunerevisorforbund blant folkevalgte i kommunestyrene. Det skjedde i februar i år med en svarprosent på 35. To spørsmål ble stillet: Det ene var om de spurte mener at kommunens anbudsprosesser bidrar til reell konkurranse og at kommunen dermed får de mest optimale tilbudene. Hver fjerde politiker svarer ja, i hovedsak på dette spørsmålet, mens hver femte svarer Nei. Over halvparten mener Ja, men ikke alltid. Størst skepsis er det i Troms og Vest-Agder, mens representanter for Kr.F. har mest, SV minst, tiltro til at anbudskonkurranser bidrar til reell konkurranse og at kommunene dermed får de beste tilbudene. Spørsmål til politikerne Det andre spørsmålet i holdningsundersøkelsen var om politikerne mener det er riktig å foretrekke lokale tilbydere i anbudskonkurranser, selv om de ikke har det beste tilbudet. I dagens regelverk er det forbudt med positiv diskriminering ut fra geografi. Like fullt mener halvparten av de spurte at det er riktig å foretrekke lokale tilbydere selv om de ikke er best i konkurransen. Holdningen er mer utbredt i små enn i store kommuner, og det er på den politiske venstresiden man finner størst sympati for denne favoriseringen av lokale tilbydere. Representanter for Høyre og Fr.p. har minst sans for slikt. I Oslo er det 100 prosent motstand mot slik forfordeling. I holdningsundersøkelsen er også gjort en sammenlikning mellom såkalte robek - kommuner og ikke-robek -kommuner. En robek-kommune er en kommune med såpass dårlig økonomi/økonomistyring at fylkesmannen har grepet inn. Representanter for slike kommuner er langt mer positive til å forfordele lokale leverandører enn kollegaene i de øvrige kommunene: 62 mot 48 prosent av de spurte. Rogndokken sier i en kommentar at han ikke er overrasket over det undersøkelsen og rapportgjennomgangen viser: - Det er i tråd med hva vår generelle erfaring viser, men vi har nå i større gard fått tallfestet status. Min oppfordring er at regelverket må gjøres bedre kjent og mer tilgjengelig, og at innkjøpsprosesser og ansvarsforhold må klargjøres. Det er viktige elementer på vei mot bedre regeletterlevelse! Hvis en KOFA-klage skaper forsinkelse i bygg Hvis en delentreprenør må vente på å komme i gang som følge av brudd på reglene for offentlige anskaffelser, KOFA-klage og ny anbudsrunde for en tilgrensende entreprise som følge av det, er det som hovedregel en byggherrerisiko. Det slår Byggebransjens Faglig Juridiske Råd (BFJR) fast, men understreker at man dermed ikke har sagt at enhver klagebehandling nødvendigvis utgjør en byggherrerisiko. Rådet har i oppmannssak etter NS 8405 pkt 43.2 behandlet en tvist om forsinket fremdrift i en delt entreprise for kommunalt byggeprosjekt. Delentreprenøren på elektro- tele- og dataanlegg slapp først til flere måneder senere enn forutsatt, hovedsakelig som en følge av at kommunen som byggherre måtte gjøre en ny kunngjøring av en tømrer-sideentreprise. Bakgrunnen var at kontrakttildelingen var innklaget for KOFA, som la til grunn at det forelå et regelbrudd som ikke kunne rettes uten avlysning. 2

3 I saken drøfter BFJR den rettslige betydning av fremdriftsplan i relasjon til entreprenørens forbehold og forutsetninger og særlig spørsmålet om byggherrens risiko for forsinkelse ved klagebehandling etter regelverket om offentlige anskaffelser (lov 1999 med tilhørende forskrift 2006). Delentreprenøren på elektro- tele- og dataanlegg stilte krav på hevning av kontrakten etter NS 8405 pkt. 39, men det førte ikke fram. Delvis medhold Imidlertid gav BFJR denne delentreprenøren delvis medhold i krav på tilleggsvederlag etter NS 8405 pkt 25.2 bokstav c, ut fra det hovedsynspunkt at byggherren i dette tilfelle måtte svare for forsinkelsen under klagesaken i KOFA. Entreprenøren ble også gitt medhold i at fastpristillegget basert på byggherrens fremdriftsplan måtte justeres ut fra den faktiske mertid som skyldtes forsinkelsen. Saksomkostningene delt mellom sakens parter. BFJR minner om at forsinkelsen kan tilbakeføres til en saksbehandlingsfeil som etter nemndsbehandlingen førte til en ny konkurranse. Uten å ha sagt noe om hvorvidt enhver klagebehandling utgjøre en byggherrerisiko, mener BFJR at forskyvningen i fremdriften i denne saken omfattes av den siterte bokstav c. Nytt i kortform om offentlige anskaffelser Ulovlig kjøp, innføringskurs og stipendier Statens pensjonskasse ilagt overtredelsesgebyr for ulovlig direkteanskaffelse, Høgskolen i Akershus med innføringskurs i offentlige anskaffelser, og NHO Service ber kommunene prioritere kvalitet ved kjøp av renholdstjenester. Helse Sør-Øst har inngått avtale med fem leverandører for å styrke radiologtjenesten, mens et NHO-fond har tildelt stipend til en rekke masterstudenter med oppgaver innenfor offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet har lagt ut 19 flyruteområder på anbud, og i Tyskland arrangeres det en europeisk konferanse om offentlige anskaffelser kroner i gebyr til Statens pensjonskasse Statens pensjonskasse er ilagt et overtredelsesgebyr på kroner for å ha foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved inngåelsen av avtaler om levering av IKT-tjenester, melder KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Statens pensjonskasse hevdet i sine kommentarer til KOFA at anskaffelsen kom inn under unntaket for uforutsette omstendigheter, men klagenemnda konkluderte med at så ikke var tilfelle. Klagenemnda mener at Statens pensjonskasse har opptrådt i det minste grovt uaktsomt ved at anskaffelsen ikke var kunngjort i henhold til regelverket, sier direktør i KOFA, Anneline Vingsgård. Gebyrets størrelse utgjør i underkant av 11,8 prosent av anskaffelsens verdi. Skolering om offentlige anskaffelser NHO og NHO Service setter nå offentlige anskaffelser på læreplanen ved Høyskolen i Oslo og Akershus. I samarbeid med NHO Service tilbyr Høgskolen i Oslo og Akershus et tre dagers innføringskurs i offentlige anskaffelser. Kurset gir en praktisk introduksjon til regelverket og retter seg inn mot alle som i egenskap av oppdragsgivere deltar i 3

4 utarbeidelse av anbud og til tilbydere som ønsker å gi tilbud på offentlige anskaffelser. Kurset er også åpent for næringslivet, heter det. Kommunene må ta bestillerrollen alvorlig Seriøse aktører i renholdsbransjen sier at pris i mange tilfeller overskygger kvalitet, særlig i offentlige anbudsrunder. Det kommer frem i en fersk rapport utarbeidet av Fafo. Kommuner og andre offentlige bestillere av renholdstjenester må flytte sitt stive blikk på prislappen dersom det skal bli slutt på sosial dumping og useriøsitet i renholdsbransjen. Kvalitet må vektlegges og vi må få på plass den offentlige godkjenningsordningen, sier direktør Stein Johnsen i HSH. Økt etterspørsel etter radiologitjenester Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med fem leverandører som styrker kapasiteten i radiologitjenester for resten av Radiologitjenester, spesielt MR-undersøkelse har de siste årene økt betydelig. Det er også bakgrunnen for at Helse Sør-Øst RHF ved siste anskaffelse kjøpte mer innenfor dette området. Analyser viser at det fortsatt er økning i etterspørselen. Det bekymrer både fagmiljøene og helsemyndighetene, og Helsedirektoratet har derfor startet et arbeid for å utvikle en nasjonal veileder for riktig bruk av radiologiske undersøkelser. Master-oppgaver om offentlige anskaffelser NHOs fond for offentlige anskaffelser deler ut stipend til masterstudenter som skriver om offentlige anskaffelser. Ni master-oppgaver har denne gangen mottatt støtte fra fondet. Du finner dem her. 19 flyruteområder på anbud Samferdselsdepartementet har kunngjort anbudskonkurranse for drift av 19 regionale flyruteområder i Norge fra 1. april Konkurransen er kunngjort i hele EU/EØSområdet, heter det. I forbindelse med anbudsutlysningen har Samferdselsdepartementet også fastsatt nye krav til flyrutedriften. Disse kravene omfatter blant annet maksimale billettpriser, setekapasitet og antall flyvninger på strekningene. Fra 1. april blir en ny rute, Harstad/Narvik Tromsø, tatt inn i ordningen med statlig kjøp av flyruter. Kontraktlengden er fem år i de fire nordligst fylkene, fire i de øvrige. Tidligere var maksimal kontraktlengde tre år. Tilbudsfristen er 25.oktober, 2011, kl Konferanse om offentlig anskaffelser i Europa ERA arrangerer sin årlige konferanse om regler for offentlige anskaffelser i EU den oktober 2011 i Trier, Tyskland. ERA (Academy of European Law) retter i årets konferanse fokus på blant annet EUs grønnbok for modernisering av regler for offentlige anskaffelser, aktuell rettspraksis fra EU-domstolen, aktuelle spørsmål knyttet til implementeringen av direktivet for offentlig anskaffelser i forsvarsindustrien og tjenester av allmenn økonomisk interesse. Konferansen arrangeres i Trier, Tyskland, den oktober

5 Vil ha laveste pris ut som tildelingskriterium Laveste pris ut som tildelingskriterium, forhandlinger som standardprosedyre over EU/EØS-terskelverdiene og lokal tjenesteproduksjon i samarbeid utenfor reglene om offentlige anskaffelser. Dette er noen av innspillene i en betenkning som Europaparlamentet for tiden arbeider med. Her mener man tiden med strenge, detaljrike regler nå er over nå gjelder det å forsikre seg om at offentlige innkjøp skjer i konkurranse, uten diskriminering, men med åpenhet. Europaparlamentets komité for det indre markedet og forbrukervern har i sommer behandlet EU-kommisjonens grønnbok om modernisering av offentlige innkjøp. I forslag til betenkning minner man om et tidligere utspill om interkommunalt samarbeid. Det gjelder unntak fra reglene om offentlige anskaffelser. Reglene skal ikke omfatte, skriver komiteen nå, et samarbeid som har til hensikt å opprettholde en tjeneste av allmenn interesse til alle berørte myndigheter, og oppdraget bare utføres av de berørte lokale myndighetene, dvs. uten innblanding av private. Komiteen mener dessuten at tildelingskriteriet laveste pris bør tas bort slik at det fulle potensialet som ligger i offentlige anskaffelser, kan virkeliggjøres. Kontrakter bør i prinsippet, fremgår det av betenkningen, bare tildeles på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, inklusive kostnadene til de aktuelle varenes, tjenestenes og byggearbeidenes hele livssyklus. Egenskap hos produktene Det understrekes at bærekraftig produksjon av et produkt eller tjeneste må anses for å være en egenskap hos produktene som kan benyttes som et kriterium i sammenlikning med produkter eller tjenester som ikke er produsert på en bærekraftig måte. Likeledes mener komiteen at den økte bevisstheten knyttet til produkters og tjenestes innvirkning på miljø og klima innebærer at an bør overveie mulighetene for at offentlige myndigheter kan begunstige lokale leverandører, og undersøke i hvilken grad reglene for det indre markedet tillater det. Et resultat av at direktivene er så detaljerte, er at innovasjon og bærekraftig utvikling hemmes, og i betenkningsforslaget tas det til orde for tydelige og enkle regler med redusert detaljeringsnivå og økt tillit til de alminnelige prinsippene som åpenhet, likebehandling og ikke-diskriminering. Forhandlinger Komiteen i Europaparlamentet mener at forhandlinger med forutgående kunngjøring må bli en standardprosedyre, og at reglene for rammeavtaler må bli mer fleksible. Bruk av alternative bud har støtte fra komiteen, som også ber om en klargjøring av hva som kan rettes etter anbudsfristen og i konkurransegrunnlag samtidig som transparens og likebehandling garanteres. Egenmeldinger bør tillates der det er mulig, slik at det bare er kandidater til/vinneren av oppdraget, som må fremvise originaldokumenter til bruk ved kvalifisering. Et alternativ er å utvikle et standardisert kvalifikasjonssertifikat, og eventuelt lagre slike i et elektronisk register. 40 år med innkjøpsdirektiver I år er det 40 år siden det første EU-direktivet om offentlige anskaffelser om. 26. juli 1971 trådte bygg- og anleggsdirektivet i kraft, og tiden er inne for et taktskifte: 5

6 - Strengt formaliserte regler var så visst nødvendige i begynnelsen med sikte på å få til en viss profesjonalitet i anskaffelsespraksisen og venne de offentlige oppdragsgiverne til grunnprinsippene om transparens, ikke-diskriminering og konkurranse, men i dag er dette vedtatt praksis. Vil skjerpe energikravene i offentlige innkjøp EU skjerper kravene til offentlige innkjøpere. Det fremgår av EU-kommisjonens forslag til nytt energieffektiviseringsdirektiv, der innkjøperne får en enda mer sentral rolle i arbeidet med å nå EUs energimål for Når man kjøper, heter det, skal det bare stilles krav om de aller høyeste krav til effektiv energibruk. EU har som mål å oppnå 20 prosents reduksjon i energiforbruket innen 2020, men ser nå at man ligger an bare til å nå halvparten. Tidligere i år kom Kommisjonen med en energieffektiviseringsplan for å øke trykket på medlemslandene, og i direktivforslaget har noe av innholdet i planen fått bindende status. EUs energisparingsmål for 2020 skal evalueres i 2014, dersom resultatet fremdeles er lite tilfredsstillende, kan nasjonale energieffektivitetsmål komme på tale. Offentlige anskaffelser står sentralt som verktøy til å nå målsettingen for Offentlige oppdragsgivere, heter det, bør søke å anskaffe energieffektive produkter og bygninger basert på tilgjengelige energimerker og sertifikater. Varene og tjenestene som kjøpes, må enten oppfylle det høyeste nivå innenfor energimerkingen, det høyeste ecodesignnivået eller Energy Star. Også andre hensyn Ved vurderingen av kjøp skal den offentlige oppdragsgiveren også ta i betraktning kosteffektivitet, det som er økonomisk mulig og hva som rent teknisk egner seg alt innenfor ammen av tilstrekkelig konkurranse, fremgår det av et tillegg til direktivet der krav til offentlige oppdragsgivere listes opp. Det stilles blant annet også krav til kjøp av bildekk, der det pekes på at det bare skal kjøpes slike som tilfredsstiller det høyeste nivået av drivstoffenergi-effektivitet, Men, heter det, kravet er ikke til hinder for at en offentlig oppdragsgiver kan kjøpe dekk med den beste gripeevne eller dekk med så lavt støynivå som mulig der sikkerhet eller helsesmessige årsaker krever det. Bygninger og tjenester Ved kjøp av tjenester skal det også trekkes inn energieffektiviseringshensyn, likeledes skal offentlige oppdragsgivere legge til grunn visse minimumsstandarder for energibruk når de kjøper eller leier bygninger. At det er slik, skal dokumenteres ved hjelp av egnede energisertifikater. Ifølge direktivforslaget skal den offentlige sektoren for øvrig forplikte seg til å renovere tre prosent av sin samlede bygningsmasse hvert år. Prosentandelen skal regnes ut fra det samlede gulvarealet i offentlige bygninger med mer enn 250 kvadratmeter. 6

7 Svensk undersøking: Fleirtal for å kunne hente vinst i omsorg Privat verksemder som driv i omsorgssektoren, må gjerne få gå med vinst. Det meiner fire av ti svenskar. Dersom ein legg inn eit vilkår om at tilbodet må vere minst like godt som i det offentlege, er det over halvparten av dei spurde i ei undersøking som samtykkjer i at dei private då må få lov til å gjere vinst. Dette står i skarp kontrast til politikarar som ønskjer å avgrense omsorgstilbod til verksemder som ikkje er vinstdrivne, til dømes friviljuge, ideelle organisasjonar. Spørsmålet melder seg når eit tilbod i offentleg regi skal tevlingsutsetjast. Undersøkinga er gjennomførd på vegner av Vårdföretagarna, som er ein del av den svenske interesseorganisasjonen for verksemder i tenestesektoren, Almega. Den nettbaserte undersøkinga gjekk føre seg mellom 23. og 28. juni i år, og eit representativt utval på godt og vel svenskar over 18 år vart intervjua. Resultata syner at 53 prosent av dei spurde meiner at private selskap som har tilbod innanfor omsorgssektoren, gjerne gå med vinst dersom dei har eit tilbod som er like bra eller betre enn det offentlege. Under føresetnad av dette kvalitetskravet er det fleire i alle grupper som seier ja til vinst enn nei. Med all grupper meinast alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, høg eller låg inntekt, om ein bur i by eller på landsbygda osb. Mest positive syner seg at dei over 60 år er. Vinst utan vilkår? Når det vert spurt om private omsorgsverksemder skal få drive med vinst utan å knyte vilkår til, er det over 40 prosent som meiner det, medan noko over 30 prosent seier at dei er usamde i det. Seks av ti svarar ja på spørsmålet om det skal gjelde dei same reglane for private omsorgsverksemder som for andre føretak når det gjeld okonomi og skattar. 44 prosent trur at dersom omsorgsverksemdene fekk dårlegare spelereglar enn andre føretak, ville mangfaldet og det å kunne gjere val for pasientane verte svekka. Om lag halvparten seier at det at føretak kan gå med vinst, er bra for tilsette og for kundane. Forbod mot vinstdrivne For nokre år sidan hadde Sverige forbod mot å setje bort drifta av helse- og sosialtenester til verksemder som hadde som mål å skape vinst. Også her heime er det for tida slik at regjeringa ser mykje ljosare bruk av friviljuge, ideelle organisasjonar som tenestetilbydarar innanfor omsorgsektoren enn private, vinstdrivne føretak. I ein kommentar frå Vårdföretagarna heiter det at dei er glade for at dei fleste er samde i at det å kunne gjere vinst er naudsynt for at ei verksemda skal kunne utvikle seg. Overskot er ein føresetnad for å kunne investere, utdanne og tilsette nye folk. Ein må få noko til få noko til overs for å kunne satse på betringar, Vinst er òg, heiter det, eit prov på at ein har lukkast. Det er dei gode føretaka som år med vinst, der effektive arbeidsplassar vert skapte, der ein ikkje tek ikkje-naudsynte kostnader, og der det kjem kompetanse som vert verande. Vinst er ikkje berre, held Vårföretagarna fram, ein sideverknad som ein trass alt godtek, men det er noko ein ønskjer fordi det syner at føretaket gjer dei rette tinga på rett måte med andre ord at det vert levert kvalitet. 7

8 Uvilje og mistenksomhet bak konkurransevridning Uvilje og mistenksomhet fra forvaltningen og deres kollegaer i svenske kommuner og landsting (fylkeskommuner). Det er hovedårsaken til at det i dag ikke hersker konkurransenøytralitet mellom offentlige og private tjenesteytere i omsorgssektoren, i følge en fersk undersøkelse fra Sverige. Partipolitiske motiver i kommuneledelsen oppgis som den nest viktigste grunnen. Vårdföretagarna, som er ansvarlig for undersøkelsen, er en del av Almega. Sistnevnte er en organisasjon som kan sammenliknes med norske NHO Service, i det den samler arbeidsgivere i en rekke tjenesteyrker. Den nettbaserte undersøkelsen ble gjort i mai i år og drøyt 440 bedrifter svarte. Halvparten av disse er i sykehussektoren, 20 prosent i eldreomsorgen og resten i andre omsorgsbransjer. Det er toppsjefene som står for svarene. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser har svenske også en lov om valgfrihet, som følger anskaffelsesreglene et stykke på vei, bortsett fra at det konkurreres på kvalitet da prisforutsetningene er gitt av oppdragsgiveren. Poenget er å rekruttere tilbydere av god kvalitet, slik at brukerne kan velge hvem av dem de vil ha. Ikke like vilkår Sju av ti svarer i undersøkelsen at de ikke konkurrerer på like vilkår med tilsvarende tilbud i den offentlige sektoren. Flere faktorer står sentralt ifølge svarene, bl.a. dobbeltrollen som bestiller og utfører, at de private får ikke trekke fra moms slik det offentlige gjør og vanskelig å få offentlig tjenesteytere innenfor omsorg til å akseptere private. Dette med dobbeltrollen rager aller høyest når de som er med i undersøkelsen skal rangere konkurranseproblemene. Svarerne i undersøkelsen vurderer mangelen på konkurransenøytralitet som et ganske stort problem når det gjelder mulighetene for å utvikle egen bedrift. Til sammen 3 av 4 mener dette er et ganske stort problem eller et stort problem. Hva er årsaken? I undersøkelsen ble det også spurt om hva årsaken kan være til den manglende konkurransenøytraliteten. Øverst på listen finner vi at det dreier seg om at forvaltningen og omsorgspersonellet i kommunene/landstingene (fylkeskommunene) er mistenksomme og viser uvilje over private tilbydere av slike tjenester. Denne årsaken samler flere enn for eksempel eventuelle partipolitiske motiv i den politiske ledelsen. Imidlertid forteller undersøkelsesresultatene at representantene for de private tilbyderne er rimelig fornøyd med den service og imøtekommenhet de får fra beslutningsfattere i kommunen/landstinget. Det er bare en av fire som mener de møter dårlig eller svært dårlig service. Likeledes mener om lag en tredjepart at konkurransenøytraliteten er blitt bedre de to siste årene, mens en annen tredjepart mener det ikke er noen forskjell. På spørsmål om hvilket område det offentlige bør forbedre for å få til et bedre næringsklima svarer flest (30 prosent) at regelverket bør endres, og noen flere mener at loven om valgfrihet bør endres for å få til mer effektive arbeidsmetoder. 8

9 10 milliardar i auka kommunal tevlingsutsetjing Danske kommunar har dei seinaste to åra auka tevlingsutsetjinga si med meir enn 10 milliardar kroner, det vil seie med om lag ein prosent av deira samla driftsutgifter. Dette går fram av ei utgreiing frå næringslivsorganisasjonen Dansk Industri, der ein ikkje er i tvil om at det kjem meir. Dert syner holdningar som kjem til uttrykk i ulike undersøkingar. Samstundes peikar Dansk Industri på eit stort potensial for tevlingsutsetjing på sosialområdet. Kvart år kjem Dansk Industri med ei utgreiing om korleis offentleg-privat samarbeid utviklar seg. Utgåva for 2011 vart nyleg lagt fram, og det går fram av rapporten at kommunane meir og meir ser eit samarbeid mellom det offentlege og det private som eit middel til å tryggje velferda. Tevlingutsetjinga i kommunane ligg no ti milliardar kroner høgare enn for to år sidan, heiter det. Den delen av dei kommunale oppgåvene som private no driv på oppdrag frå kommunane, har auka med om lag ein prosent på desse åra. Når det gjeld dei sosiale oppgåvene, nyttar dei danske kommunane i dag 131 milliardar kroner eller 55 prosent av dei samla driftsutgiftene på desse. Det gjeld barnepass, særskilde tilbod til barn og unge og tenester til eldre og handikappa. Dansk Industri peikar på at berre 23,7 prosent av desse oppgåvene er tevlingsutsett, men det er mogeleg med meir: Dersom alle kommunar var like gode som dei som tevlingsutset mest, kan kommunane sende sosiale oppgåver til ein verdi på 15,4 milliardar kroner ut i tevling i marknaden. Dette kjem då i tillegg til det som allereie er tevlingsutsett. Analyse Ein analyse frå Udbudsrådet har synt at dei eldre får den same kvaliteten og dei same tenestene når oppgåvene vert tevlingsutsett. Skilnaden er at det vert prosent billegare for kommunen. Kommunane har òg sjølve dokumentert sien røynsler får tevlingsutsetjinga, og dei er komne til at dei sparar 15 prosent. Dersom, held Dansk Industri fram, kommunane sender sosiale oppgåver for 15,4 milliardar ut i tevling i marknaden, kan ein vente ei innsparing på nær 2,3 milliardar i året. Tidlegare, skriv Dansk Industri, har kommunane grunngjeve sin mangel på tilbodstevlingar på området med at det ikkje var leverandørar. Det er ikkje rett no står danske og skandinaviske verksemdene klare til å løyse oppgåvene på det sosiale området. Røynslene fram til no tyder på at mellom tre og fem seriøse tilbod kjem inn i tevlingar om sosiale oppgåver, går det fram av utgreiinga frå Dansk Industri. Meir og meir Dansk Industri trur at det kjem meir og meir tevlingsutsetjing. Ei lang rekkje undersøkingar og målingar har dei seinare åra dokumentert at eit fleirtal mellom kommunaldirektørane og borgarane sjølv ser bruk av tevling som eit middel til å få meir kvalitet for pengane i den offentlege sektoren. Avisa Berlingske gjorde tidlegare i år ei undersøking som synte at om lag 70 prosent av danske meinte at kjernevelferd godt kan utførast av private. Førre året sa meir enn 90 prosent av kommunaldirektørane at dei av økonomiske grunnar kom til å tevlingsutsetje fleire av dei administrative oppgåvene i kommunane. 9