SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 08/885

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 08/885 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapene i Evenes, Tjeldsund og Skånland anbefaler sine respektive kommunestyrer å inngå samarbeidsavtale om felles legetjeneste og legevakt slik denne foreligger. 2. Rådmennene i ETS bes snarest gjennomføre informasjon, drøftinger og forhandlinger med ansatte og respektive tillitsvalgte som berøres. 3. ETS medisinske senter etableres i tråd med den beskrevne fremdriftsplanen. 4. Til investeringer i forbindelse med etableringen av den samlokaliserte tjenesten på Evenskjer settes en ramme på inntil 3,0 mill kroner til felles kontorløsning, teknologi, inventar og utstyr. 5. For å utnytte økonomien mest mulig optimalt skal alt tilgjengelig medisinsk utstyr på Evenskjer, Nautå og Fjelldal overdras inn i den nye fellesskapsløsningen. 6. Skånland kommune som vertskommune vil etablere ETS medisinske senter i egnede lokaler på Evenskjer slik forutsatt i tidligere kommunestyrevedtak. 1. prioritets lokalisering vil være i Helse- og velferdsbygget. Vedlegg: Vedlegg 1: Personellstrategi for fastleger og helsesekretærer ETS medisinske senter Vedlegg 2: Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter Vedlegg 3: Kommuneoverlegefunksjonen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner Vedlegg 4: Oversikt over kommunale oppgaver for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter Vedlegg 5: Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legedistrikt og felles legetjeneste Vedlegg 6: Økonomi og kostnadsfordeling mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner og fastlegenes andel Vedlegg 7: Oversikt personell Vedlegg 8: Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger

2 Vedlegg 9: Matrise økonomi Bakgrunn / Saksutredning: Skånland kommune har, på bakgrunn av de føringer og rammer som er vedtatt om interkommunalt samarbeid, om etableringen av felles legedistrikt og en felles legetjeneste for ETS kommuner vedtatt av alle tre kommunestyrene, og i egenskap av vertskommune tatt initiativ for å få videre fremdrift i arbeidet med å få oppfylt kommunestyrenes forutsetninger. Formannskapene behandlet saken siste gang i februar 2012, og siden da har ETS-rådet fått informasjon og drøftet videre fremdrift i saken. Skånland kommunes forslag til modell for samarbeid om felles legetjeneste og legevakt, heretter benevnt som ETS medisinske senter stiller også rådmennene i Evenes og Tjeldsund seg bak når herværende forslag fremmes. Felles legetjeneste for kommunene beskrives i hovedtrekk i dette dokumentet, som vi kaller ETS-modellen. I tillegg er det utarbeidet 9 vedleggsdokumenter som utdyper enkeltelementene i modellen gjennom: Personellstrategi for fastleger og helsesekretærer ETS medisinske senter (vedlegg 1) Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter (vedlegg 2) Kommuneoverlegefunksjonen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner (vedlegg 3) Oversikt over kommunale oppgaver for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter (vedlegg 4) Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legedistrikt og felles legetjeneste (vedlegg 5) Økonomi og kostnadsfordeling mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner og fastlegenes andel (vedlegg 6) Oversikt personell (vedlegg 7) Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger (vedlegg 8) Matrise økonomi (vedlegg 9) Dimensjonering av personell Legeårsverk: 1. Kommuneoverlegefunksjon 40 % stilling i kombinasjon med 60 % fastlege, hvor 10 % legevaktssjef inngår i /tilligger kommuneoverlegedelen = 1 stilling. For opprettholdelse av fokus og oppmerksomhet rundt kommuneoverlegeoppgaven skal maksimal listelengde for fastlegeoppgaven telle 750 pasienter.

3 2. Assisterende kommuneoverlege i 20 % stilling i kombinasjon med 80 % fastlege. For opprettholdelse av fokus og oppmerksomhet rundt kommuneoverlegeoppgaven skal maksimal listelengde for fastlegeoppgaven telle 1000 pasienter fastleger = 4 stillinger 4. 2 turnusleger Foreslått dimensjonering innebærer opprettholdelse av dagens legekapasitet og turnusleger. Helsesekretærårsverk: 1. For fastlegene etableres en fast kapasitet 1:1, dvs 5,5 fastleger gir behov for 5,5 sekretærstilling 2. For turnuslegene etableres en fast kapasitet 1:0,5, 1 turnuslege gir behov for 0,5 sekretærstilling. Ved opprettholdelse av 2 turnusleger som i dag, gir det en kapasitetsbehov for 1 sekretærstilling. Legesekretærressurs 0,5 årsverk til nuværende legevaktssjef, forutsettes å kunne inngå som en del av sekretærressursen, og ikke en separat ressurs som nå. Samlet behov for helsesekretærer blir som følge av dette på 6,5 årsverk. Fra dagens nivå (privat arbeidsgiver inkl.) 7,9 årsverk medfører dette en effektivisering/reduksjon på 1,4 årsverk. Det finnes ingen uttrykte normer for bemanning og skalering, men Den norske Legeforeningen uttrykker at bemanningen bør ligge på 1 1,1 årsverk sekretær pr lege. Utdyping av prosesser for gjennomføring av organisasjonsendring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1). Det fremgår også en oversikt over personell som leger og hjelpepersonell før sammenslåing (Vedlegg 7). Arbeidsgiveransvar Skånland kommune blir i egenskap av vertskommune arbeidsgiver for de leger og helsesekretærer som inngår i felles tjeneste for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner. Arbeidsgiveransvaret er uttømmende og trer i kraft fra virksomhetsoverdragelsestidspunktet, dvs for felles kommuneoverlege og for fastlegene, turnuslegene og helsesekretærene. Utdyping av arbeidsgiveransvar og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1) Kommunale tjenester tilplikting Fordeling av kommunale oppgaver gjennomføres under ledelse av kommuneoverlegen. En videreføring av dagens ordning i Evenes og Tjeldsund og Skånland kommuner kan være en løsning. En annen løsning kan være en redefinering og omfordeling etter kompetanse, spesialisering og rotasjon. Målsettingen skal uansett være opprettholdelse av lov og forskrifts krav til kvalitet på tjenesten, og videre at kommuneoverlegefunksjoner ikke dekkes dobbelt eller at kommuneoverlegens ansvar desentraliseres i for stor grad, blir uoversiktlig og pulverisert. Oversikt over hvilke og til hvilket omfang offentlige legeoppgaver som inngår, fremgår av eget vedlegg (Vedlegg 4)

4 Lokalisering En lokalisering til Evenskjer har vært vurdert til enten å a) Utvide Skånland legesenter i Helse- og velferdsbygget dvs ta i bruk tilnærmet hele Helse- og velferdsbygget eller b) Nylokalisere som alternativ løsning leide lokaler. En nylokalisering vil ha den gevinst at planlegging og tilrettelegging for nye lokaler kan skje uten direkte påvirkning av pasienters og brukeres ulemper og ansattes arbeidsmiljø og forhold, mao at legetjenesten mest mulig kan ivareta tjenesten. Ved en nylokalisering innebærer det at alle starter på likt, alle blir direkte berørt av endringen og alle må bidra til felles løsning En lokalisering i eksisterende kommunale lokaler (i Helse- og velferdsbygget) har den fordel av at her er lege og helsestasjon allerede etablert, og virksomheten kan utvides. Her er IKTinfrastruktur etablert og det er her en operativ nærhet til ambulansesentral og omsorgstjeneste/sykehjem med helkontinuerlig sykepleietjeneste tilgjengelig. Basert på vurdering av fremtidige behov, romløsninger, funksjonalitet og tilgjengelighet fastsettes en arealmessig ramme til 700 m2 for legetjenesten uansett lokaliseringsløsning. Ved en lokalisering til Helse- og velferdsbygget tilfredsstiller lokaliteten de nødvendige arealbehovene både på kort og lang sikt for eventuelt andre mulige samarbeidsflater innen forebyggende helse, ettersom bygget vil ha tilgjengelig ca 850 m2, gitt visse omrokkeringer anført senere under rådmannens vurderinger. Annen tiltenkt lokalisering, som kommunene er tilbudt å leie har ikke tilsvarende utvidelsesmulighet, slik dette er presentert, uten at større ombygning/utbygning må foretas. Utnyttelse av eksisterende lokaler i Helse- og velferdsbygget fremstår som en billigere løsning enn å leie nye lokaler, noe som styrker den netto besparelse tiltaket kan føre til for kommunene. Nærmere om arealbehov og lokasjonsløsninger som er vurdert fremgår av Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger, fremgår av eget vedlegg (Vedlegg 8) Lønns- og arbeidsvilkår Den enkelte, det være seg lege eller helsesekretær drar med seg sin lønnsplassering inn i felles tjeneste som en personlig ordning, som minimumsløsning, og vil senere være innordnet Skånland kommunens lønnspolitikk og følge de tariffmessige lønnsforhandlinger som sluttes sentralt og lokalt. Ansettelsesforholdene overføres mao med de samme lønns- og arbeidsvilkår den enkelte tidligere utførte i samarbeidskommunen nå blir gjort til gjenstand i vertskommunen. Dette i overensstemmelse med virksomhetsoverdragelsesprinsippene som KRD har nedfelt.

5 Etablering av en felles tjeneste i ett felles distrikt medfører bortfall av utjevningstilskudd som følge av at nytt distrikt overstiger 5000 innbyggere. Vilkåret for slikt tilskudd anses derfor å bortfalle. Etablering av felles tjeneste i ett felles distrikt medfører videre bortfall av praksiskompensasjon for de legene som i dag mottar dette, ettersom Skånland kommune fullt ut ivaretar arbeidsgiveransvar for hjelpepersonellet, samt at tjenesten skjer i lokaler som kommunen eier eller leier, som her er bærende forutsetninger. For utførelse gjennom tilplikting av kommunale oppgaver innordnes en ordning hvor lønn utbetales som lønnsinntekt og ikke næringsinntekt. Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger fremgår i eget vedlegg (Vedlegg 2) Personellstrategi Ettersom vertskommunemodellen i kommunelovens 28 a, legges til grunn for samarbeidet betraktes overføringen av virksomhet fra samarbeidskommunen til vertskommunen som en virksomhetsoverdragelse, jf KRDs veileder punkt I så henseende legges arbeidsmiljølovens kapittel 16 til grunn. Ansettelsesforholdene overføres med de samme lønns- og arbeidsvilkår den enkelte tidligere utførte i samarbeidskommunen nå blir gjort til gjenstand i vertskommunen. For øvrig legges til grunn alle relevante bestemmelser i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven som grunnlag og føring i personellstrategien. For utdyping av personellstrategi og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1) Økonomi og kostnadsfordeling mellom E, T og S og fastlegenes andeler Kostnadsfordeling mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland: Det er formålstjenlig at drift av ordinære medisinske legetjenester på dagtid og legevaktsordning i ETS holdes atskilt i to ulike budsjettkapitler. 1. Kommunene hver enkelt betaler for de kommunale oppgaver og distriktspolitikk som tas ut, dvs for bestilte tilpliktede oppgaver og for eventuelle utekontordager. 2. Kommuneoverlegestillingenes lønnskostnader fordeles andelsmessig ( ) 3. Legevaktssjeffunksjonens lønnskostnader følger samme fordeling som i punkt Netto driftskostnader som fremkommer etter at kostnader på basis av pkt 1, 2 og 3 er trukket ut, samt redusert for fastlegenes betalte andel av kostnader og evt andre inntekter fordeles kommunene andelsmessig på bakgrunn av prorata (innbyggertall). Fellesadministrative kostnader ved felles legetjeneste fastsettes til 10 % av nettokostnadene (når 1, 2 og 3 er fratrukket). Disse kostnadene fordeles med 1/3 på hver av de samarbeidende kommuner og fordeles ut før nettofordelingen etter innbyggertall gjøres. 5. For legevaktssamarbeidet i ETS videreføres allerede etablert kostnadsfordeling kommunen imellom, korrigert for endringen som gjøres gjeldende i punkt 3. Fastlegenes andel av kostnader (utdrag av fremtidig Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning slik den pt er definert i Skånland kommune):

6 Skånland kommune stiller til rådighet følgende, utifra det driftsnivå som gjelder ved inngåelse av avtalen: - Lokaler, heruder strøm, renhold osv - Hjelpepersonell, 6,5 årsverk - Telefon - Utstyr, herunder et årlig budsjett på ,- til vedlikehold/service/drift/reparasjon av eksisterende medisinsk utstyr, samt fornying av mindre medisinsk utstyr. - Data, inkl nødvendig oppgradering og drift/vedlikehold, hvor også Norsk Helsenett er inkludert. - Forbruksvarer - Annet. Legen kan på eget initiativ og utfra egenfinansiering supplere nåværende utstyr med nytt utstyr som kan avskrives. Evt. opplæringsbehov, drift og vedlikehold ved slik anskaffelse dekkes av legen. Det skal føres liste over nytt utstyr utover det som gjelder ved inngåelse av denne avtale. Utdyping og konkretisering av økonomi og kostnadsfordeling fremgår av vedlegg (Vedlegg 5). Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legetjeneste og legedistrikt Etablering og inngåelse av slik samarbeidsavtale innebærer at Samarbeidsavtalen mellom Evenes og Tjeldsund om felles legetjeneste opphører fra det tidspunkt ny felles ETS løsning inngås. Utkast til samarbeidsavtale i sin helhet fremgår av vedlegg (Vedlegg 4). Kommuneoverlegefunksjonen Kommuneoverlegen er den legen i kommunen som er hovedaktør i det lokale samfunnsmedisinske arbeidet med følgende hovedfunksjoner: 1. Medisinskfaglig rådgiving i tråd med folkehelseloven 28, hvor spørsmål knyttet til miljørettet helsevern peker seg ut. (kap 3 i folkehelseloven). 2. Medisinsk faglig rådgiving etter helse- og omsorgsloven 5-5, herunder bl.a. rådgivingsoppgaver knyttet til helseberedskap, helseplanlegging, organisering, kvalitetssikring og internkontroll i helsetjenesten 3. Smittevernlege i tråd med smittevernloven 7 4. Oppgaver ihht lovverk Erfaring fra dagens system der kommuneoverlegen i den enkelte kommune skal ivareta både samfunnsmedisinske gjøremål og daglig klinisk pasientarbeid, er at samfunnsmedisin, systematisk folkehelse og miljøretta arbeid ikke blir prioritert godt nok. Dette kan dels forklares i vektingen av oppgaver, hvor hovedvekten i avtalene som er inngått har fokus på klinisk pasientarbeid.

7 Det er en rekke momenter som taler for et samarbeid på samfunnsmedisinsk nivå og ivaretar planlegging, koordinering og utøvelse av miljøretta helsevern i kommunen. En opprettelse av felles kommuneoverlege vil bidra til å se helhetlig på de utfordringene vi har i dag i ETS. Samlede og samordna planer og tiltak vil bidra til og være viktig for å nå samhandlingsreformen sine målsetninger. Samhandlingsreformen krever at samfunnsmedisinsk kompetanse må på plass for at kommunene skal ha nødvendig folkehelsefaglig og epidemiologisk kompetanse til å ivareta ansvaret innen folkehelse, herunder myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern. I tillegg er kompetansen sentral for å ivareta lokal helseovervåkning, planlegging og koordinering av helsetjenestene. I ETS har vi pr i dag ingen leger med spesialisering i samfunnsmedisin. Dog setter dette ingen begrensinger for virket som kommuneoverlege. Ved et samarbeid vil kommuneoverlegefunksjon styrkes, og det vil være en naturlig målsetting å etterstrebe tilføring av samfunnsmedisinsk kompetanse gjennom tilrettelegging for slik spesialisering. En modell for rekruttering kunne vært at kommuneoverlegen i Skånland gjennom kommunesamarbeidet og i egenskap av vertskommune fikk utvidet porteføljen til også å omfatte Evenes og Tjeldsunds ressurser og oppgaver. Dog taler den løsning vi nå legger opp til gjennom den nye konstruksjonen av ETS samarbeidet for denne tjenesten, at den mest hensiktsmessige løsningen vil være en fristilling av kommuneoverlegene både i Skånland og Evenes/Tjeldsund i rekrutteringen. Det vil også være kommunenes syn at de endringer som her er skissert og også fremgår av vedleggene innebærer en vesentlig endring av kommuneoverlegefunksjonene i de tre kommunene. Den nye kommuneoverlegestillingen i ETS medisinske senter splittes i en kommuneoverlegestilling (40 %) og en assisterende kommuneoverlegestilling (20 %) Stillingene lyses ut internt blant legene i ETS. Utdyping av kommuneoverlegefunksjonen og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 3). Tidsplan for gjennomføring 1. Godkjenne samarbeidsavtale om felles legedistrikt. Felles formannskapsmøte desember/januar Kommunestyrebehandling februar 2013 i alle tre kommunestyrer. 2. Drøfte personellstrategi for rekruttering av kommuneoverlege med tillitsvalgte for legene. Rådmennene i ETS i felles drøftingsmøte. Januar Drøfte personellstrategi og økonomiske vilkår for fastleger og helsesekretærer med tillitsvalgte for legene og helsesekretærene. Rådmennene i ETS i felles drøftingsmøte. Ultimo januar Tilsette kommuneoverlege ETS gjennom intern kunngjøring/rekruttering. Februar Ny felles kommuneoverlege tiltrer Nytt felles legedistrikt etableres

8 7. Samlokalisere ETS medisinske senter i avklart lokalitet utforming, rombehov, løsninger og funksjonalitet april november ETS medisinske senter etablert og åpner dørene Rådmannens vurdering: Rådmannen har i Matrise økonomi jf. vedlegg 9 foretatt en oppsummering, hvor elementene som inngår i modellen er undergitt en økonomisk vurdering. Slik tiltakene og momentene er satt opp, vil noen gi direkte kostnadsreduserende eller økende effekter, mens noen vil være indirekte effekter som ikke så lett lar seg tallfeste. Dette er ofte det tradisjonelle bilde når effekter av omstilling skal beskrives. Det som imidlertid er helt på det rene ved en sammenslåing og etablering av ETS medisinske senter, er at det fremkommer noen åpenbare økonomiske effekter (+/-). I sum vil disse effektene netto gi de tre kommunene en betydelig samlet besparelse i størrelsesorden 1 million kroner, gitt at modellen fullt ut gjennomføres. Det vil også være sånn at Evenes og Tjeldsund vil ha større spareeffekter og oppnå stordriftsfordeler enn hva tilfellet vil være for Skånland kommune. For Skånland kommune vil sammenslåingen gi de største effektene samfunnsøkonomisk og næringsmessig i et mere langsiktig perspektiv. I vedlegg 9 fremheves også betydningen av å utnytte alt tilgjengelig medisinsk utstyr ved de tre legekontorene i en felles løsning. Dette er i dag operativt utstyr som må utnyttes best mulig slik at nyanskaffelser ikke gjøres ukritisk. En samlet tjeneste vil gi innbyggerne i alle tre kommunene en mer robust, tilgjengelig og faglig bred tjeneste, som vil gi en kvalitetsøkning på de medisinske tjenestene primærhelsetjenesten skal gi både kurativt og forebyggende. Et tettere samarbeid vil både leger og helsesekretærer dra nytte av, og dette kan i sin tur føre til faglig utvikling og spesialisering både på kort sikt, men også på lang sikt i et rekruttere/beholde-perspektiv. Det er her og viktig å presisere at en samlokalisert tjeneste har en økonomisk side ved seg, og at en viss økonomisk slagside kan oppstå dersom leger tar sin økonomi ut og etablerer egen praksis. Dette kan føre til et kostnadsoverheng på hjelpepersonellsiden. En god og stødig og involverende iverksettelsesprosess vil sikre et godt og forutsigbart resultat. Det er derfor riktig og nødvendig at berørte ansatte som eventuelt blir overflødige sikres fortrinnsrett i hele ETS i stillinger de er kvalifiserte for i en overgangsfase. Legevaktssamarbeidet som ETS kommunene har lang tradisjon på å samarbeide om vil også komme styrket ut ledelsesmessig, bemanningsmessig og driftsmessig når vi får alle under samme tak. Legevaktssamarbeidet kan imidlertid bli utfordret dersom kommunene står hver for seg og ved at Tjeldsund og Skånland har besluttet å kjøpe kapasitet for dette på Harstad sykehus. ETS medisinske senters nærhet til omsorgstjeneste/sykehjem vil kunne gi kommunene en fornyet mulighet til å få vurdert mulighet for øhjelp/intermediærplasser lokalt. Dette gjelder begge lokaliseringsalternativer. Kommunene, enkeltvis og samlet, vil stå overfor betydelige utfordringer som må løses i fremtiden. Det er hevet over enhver tvil at kommunene vil komme best ut av å gjøre dette sammen enn hver for seg. Rådmannen vil her trekke frem:

9 Krav til tjenester og kvalitet er økende jf samhandlingsreformen og kommende ny fastlegeforskrift Fokus på forebyggende helse, gjennom ny folkehelselov vil forsterkes Det kommunale beredskapsfokuset; helseberedskap, nødnett, kriseplanlegging og beredskap skjerper kravene til kommunene etter 22. juli Kravene til samhandling og gjennom elektronisk meldingsutveksling med omsorgstjenestene har man effektforventinger til Teknologiutfordringene blir betydelige og kostnadsdrivende og må løses gjennom forpliktende samarbeid Rekrutteringen til legetjenesten endres fra å være tildelingsbasert til å bli søknadsbasert for turnuslegene Det er viktig for gjennomføringen av drøftinger og forhandlinger at denne prosessen hviler på et fundament av felles mål og retning som setter kommunene i stand til å være rustet til å møte disse utfordringene. Derfor er det særs viktig å få fattet et 3. felles vedtak i de tre kommunene som stadfester samarbeidet, etablerer en samarbeidsavtale og en ETS-modell vi kan skape attraksjon og troverdighet til. Det blir dernest viktig å gå i dialog med tillitsvalgte i gjennomføringen av sammenslåingen av tjenesten slik at tidsplanen overholdes. Det ene alternativet som går ut på å lokalisere ETS medisinske senter til Helse- og velferdsbygget bygger på at lokalitetene, forutsatt en nødvendig frigjøring og nylokalisering for NAV Skånland i hovedsak, vil være tilstrekkelig stor til å gå fremtiden i møte, hvor også andre samarbeidende tjenester kan inngå. Dette alternativet vil slik rådmannen ser det også være den billigste lokaliseringen av hensyn til eksisterende tilrettelagte teknologiske løsninger/plattformer/systemer. En nylokalisering i en eksvis leid lokalitet har sine åpenbare fordeler, og Skånland kommune har blitt presentert for mulig samlokalisering med annen beslektet virksomhet innenfor helse som kan aktualiseres. En nylokalisering vil imidlertid medføre økte IKT-kostnader (infrastruktur), i tillegg til økte kostnader for leie for både kommunene og legene som betalere. Rådmannen vil anbefale en løsning som sikrer en forsvarlig, robust, attraktiv, god og kostnadseffektiv legetjeneste for befolkningen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner. En sentral forutsetning for kommunene har vært og er å sikre et tilbud som samtidig kan dokumentere kostnadsbesparelser. De største besparelsene vil ETS-kommunene oppnå ved å velge Helse- og velferdsbygget som fremtidig lokalitet for ETS medisinske senter. Som rådmannen innledningsvis i sin vurdering har beskrevet, er det gjort økonomiske vurderinger av alle budsjettelementene i matrise økonomi (vedlegg 9). Det er ikke satt opp et samlet budsjett for den nye felles legetjenesten. Et samlet budsjett vil først ha gyldighet fra budsjettåret 2014, og etableringen av ETS medisinske senter skal i 2013 skje innenfor driftsrammen som er budsjettert i de tre kommunene samlet, evt investeringstiltak kommer i tillegg jf pkt 4 i forslag til vedtak. Hovedkonklusjonen om betydelige innsparinger ligger imidlertid fast, slik at de tre kommunenes samlede bevilgning til drift av legetjenesten vil ligge på ca 1 million kroner lavere i 2014 enn i Dersom vi i tillegg inkluderer forutsetninger om en mer helhetlig legevaktsdrift fullt ut (større vakttjeneste på egne ETS leger) i dette bildet vil ytterligere innsparingspotensiale/reduserte kostnader kunne påregnes. Dagens legevaktsdrift har et betydelig innslag av innleide, i hovedsak danske legevikarer, som i hht avtaler bare benyttes på kveld/natt. I 2012 ble utenlandske vikarleger benyttet for 189 vakter fordelt på 8 ulike leger, mens E og Ts 4 leger tok 93 vakter, S tok 76 vakter

10 fordelt på sine 3 leger og 7 vakter var delt innbyrdes mellom flere leger. Dette mønsteret ser ut til å fortsette i 2013, og som eksempel nevnes her at av 28 vakter i februar er 21 planlagt ivaretatt av legevaktsvikarleger. Samlet utgjorde kostnadene til legevakt i 2012 ca kr (ikke alle kostnader er pt.bokførte) mens de i 2011 beløp seg til kr Gjennom en større tilplikting av vakter på egne ETSleger og en bedre samordnet ledelse og administrasjon av legevakt, vil dette føre til reduserte kostnader og ikke minst gi innbyggernes tjeneste mer forutsigbarhet og kvalitet. Med henvisning til de ulike vurderingene i saksfremlegget foreslås følgende vedtak: 1. Formannskapene i Evenes, Tjeldsund og Skånland anbefaler sine respektive kommunestyrer å inngå samarbeidsavtale om felles legetjeneste og legevakt slik denne foreligger. 2. Rådmennene i ETS bes snarest gjennomføre informasjon, drøftinger og forhandlinger med ansatte og respektive tillitsvalgte som berøres. 3. ETS medisinske senter etableres i tråd med den beskrevne fremdriftsplanen. 4. Til investeringer i forbindelse med etableringen av den samlokaliserte tjenesten på Evenskjer settes en ramme på inntil 3,0 mill kroner til felles kontorløsning, teknologi, inventar og utstyr. 5. For å utnytte økonomien mest mulig optimalt skal alt tilgjengelig medisinsk utstyr på Evenskjer, Nautå og Fjelldal overdras inn i den nye fellesskapsløsningen. 6. Skånland kommune som vertskommune vil etablere ETS medisinske senter i egnede lokaler på Evenskjer slik forutsatt i tidligere kommunestyrevedtak. 1. prioritets lokalisering vil være i Helse- og velferdsbygget. Merete Hessen rådmann