MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/402 PRINSIPPVEDTAK E10/RV. 85 EVENES - SORTLAND

Transkript

1 Skånland kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf / e-post post@skanland.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/402 PRINSIPPVEDTAK E10/RV. 85 EVENES - SORTLAND 2/13 12/680 VURDERING AV BEMANNING SENTRALKJØKKEN SBS 3/13 08/885 FELLES LEGETJENESTE I EVENES, TJELDSUND OG SKÅNLAND KOMMUNER SAMARBEIDSAVTALE OG PROSESS FOR ETABLERING AV ETS MEDISIN 4/13 10/361 ARBEIDSTID 5/13 12/294 RETNINGSLINJER LIKESTILLINGSUTVALGET 6/13 12/642 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET 7/13 12/642 REGLEMENT FOR FØRING AV MØTEBOK I POLITISKE UTVALG I SKÅNLAND KOMMUNE 8/13 13/125 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Orienteringer, klokka 12.00: Status sak om kommunedelplan Hålogaland næringspark. Status næringsliv i Skånland kommune Evenskjer, Einar Aune ordfører

2 Sak 1/13 PRINSIPPVEDTAK E10/RV. 85 EVENES - SORTLAND Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det skal jobbes videre med utredning av delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Evenes Sortland i tråd med gjeldende retningslinjer. 3. Pkt 1 og 2 forutsetter at Samferdselsdepartementet velger konsept 2 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 15/13 Behandling: Omforent forslag: som innstillingen, med tilføyelse av pkt 3: Pkt 1 og 2 forutsetter at Samferdselsdepartementet velger konsept 2 Vedtak: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det skal jobbes videre med utredning av delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Evenes Sortland i tråd med gjeldende retningslinjer. 3. Pkt 1 og 2 forutsetter at Samferdselsdepartementet velger konsept 2 Vedlegg: Bakgrunn: Vegvesenet ber om at kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lødingen, samt Troms fylkeskommune fatter et prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av E10/rv85Evenes-Sortland slik at de kan komme videre i arbeidet med finansiering av veien. Sortland kommune og Nordland fylkeskommune fattet et positivt vedtak om delvis bompengefinansiering i forbindelse med behandlingen av konseptvalgutredningen våren Saksutredning: Vegvesenet har utarbeidet saksframlegg i saken, her limt inn i sin helhet: Prinsippvedtak E10/rv. 85 Evenes - Sortland Sammendrag Side 2 av 40

3 Sak 1/13 Forslag til vedtak: Kommunenavn/fylkeskommune ber om at det skal jobbes videre med utredning av delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Evenes Sortland i tråd med gjeldende retningslinjer. I januar 2012 la Statens vegvesen Region nord på oppdrag fra Samferdselsdepartementet frem konseptvalgutredning for E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Høringsuttalelser er innhentet og utredningen er til behandling i Samferdselsdepartementet. Endelig behandling av Regjeringen forventes tidlig i Statens vegvesen har vurdert et opplegg for delvis bompengefinansiering av E10 og rv. 85 på strekningen Evenes Sortland, og rv. 83 til Harstad. For å få prinsipiell tilslutning til å arbeide videre med finansiering må Troms fylkeskommunene og kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lødingen fatte et prinsippvedtak om utredning av delvis bompengefinansiering. Sortland kommune og Nordland fylkeskommune skrev i sine høringsuttalelser til konseptvalgutredningen at de er positive til å utrede delfinansiering med bompenger. Statens vegvesen vil komme tilbake til kommunene og fylkeskommunene med en utredning som gir grunnlag for en eventuell endelig og forpliktende bompengesøknad. 1. Konseptvalgutredning (KVU) E10/rv. 85 Evenes - Sortland Målsettingene i KVU er redusert reisetid og et mer robust vegsystem. KVU vurderer tre konsept. Statens vegvesen anbefalte å legge konsept 2 til grunn for den videre planlegging. Konsept 2 innebærer innkorting av E10 mellom Gullesfjordbotn og Fiskfjord med ny trase, og tunnel på E10 ved Tjeldsund bru. Øvrige strekninger utbygges til vegnormal standard i dagens korridor. Dette gjelder også dagens E10 Fiskfjord Kåringen og rv. 83 mot Harstad. Det er også forutsatt mindre utbedringer av dagens E10 Kåringen Kanstad. Konsept2 gir følgende effekter: positiv samfunnsøkonomi redusert reisetid langs E10 fjerner stigninger som er flaskehalser for tungtransport. Redusert reisetid for tunge kjøretøy fra Gullesfjordbotn til Lødingen Harstad Evenes flyplass Narvik Konsept 2 7 min økning 28 min 28 min 30 min Reisetid til Narvik reduseres ytterligere 20 minutter når bru over Rombaken på E6 (Hålogalandsbrua) åpnes. Samlet blir da reisetiden fra Sortland til Narvik 50 minutter kortere enn i dag. Side 3 av 40

4 Sak 1/13 Dersom et annet konsept blir valgt av Regjeringen legges dette til grunn for videre utredning. KVU foreslår følgende inndeling i utbyggingsetapper og rekkefølge: Etappe 1: Fiskfjord Gullesfjordbotn Dette er den strekningen av E10 som har dårligst standard, og har størst framkommelighetsproblem på grunn av stigning ved Kåringen. Ny trase gir stigningsfri veg, og reduserer reisetiden mellom Gullesfjordbotn og Harstad, Evenes flyplass og Narvik med 20 minutter. Også utbedring mellom Kåringen og Kanstad utføres i denne etappen. Etappe 2: E10 Tjeldsund bru Sandtorg Strekningen har stigning og smal veg vest for Tjeldsund bru, som elimineres med tunnel. Omlegging blant annet for å unngå randbebyggelse med nedsatt fartsgrense vurderes. Etappe 3: E10 Sandtorg Fiskfjord og rv. 85 Gullesfjordbotn - Langvassbukt Strekningen Sandtorg Fiskfjord har smal veg og lange strekninger med nedsatt fartsgrense. Aktuelle tiltak er utbedring av eksisterende veg, eller omlegging med veg i dagen eller tunnel. Reisetiden på strekningen vil reduseres med inntil 6 minutter. Rv. 85 Gullesfjordbotn - Langvassbukt har smal veg og strekninger med nedsatt fartsgrense. Aktuelle tiltak er utbedring av eksisterende veg eller omlegging. Etappe 4: Dagens E10 Fiskfjord - Kåringen Strekningen Fiskfjord Kåringen vil være hovedforbindelsen til Lødingen. Strekningen har til dels dårlig standard, og utbedres til vegnormal standard. Kostnadene er anslått til 320 mill. kr. Etappe 5: E10 /rv. 83 Tjeldsund bru Ruggevika Rv. 83 og E10 fra kryss med rv. 83 til 3 km sør for Tjeldsund bru har i dag et trafikkgrunnlag på ca kjøretøy pr døgn. Framtidig trafikkvekst vil gi behov for forsterket midtoppmerking med midtfelt, som kan bli prioritert tidligere enn utbygging av den dårligste strekningen. På rv. 83 nærmest Tjeldsund bru bygges vegen ut i dagens korridor med delvis gang- og sykkelveg. Etappe 6: E10 Snubba Evenes flyplass Denne strekningen har bedre standard enn strekningen langs Tjeldsundet. Den østlige delen av denne strekningen har dårlig geometri. Vegbredden er ca. 7,5 meter. Strekningen utbygges til vegnormal standard i dagens korridor. 2. Omtale i Nasjonal transportplan - statsbudsjettet Prosjektet E10 Tjeldsund bru Gullesfjordbotn er omtalt i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan I etatens forslag til Nasjonal transportplan (februar 2012) er det ved en rammeøkning på 45 % prioritert statlige midler til å starte utbyggingen av E10/rv. 85 på Side 4 av 40

5 Sak 1/13 strekningen Tjeldsund Gullesfjordbotn Langvassbukt i Nordland og Troms i perioden Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Innenfor programområdene legges det opp til satsing på trafikksikkerhetstiltak, utbedring av forfall og utbedringstiltak for perioden Slike tiltak kan være aktuelt å gjennomføre på strekningen Evenes Sortland, dersom delvis bompengefinansiering legges til grunn. Etappevis utbygging relatert til forslag til Nasjonal transportplan Ny trase Fiskfjord Gullesfjordbotn, som er prioritert som første etappe i KVU, kan ikke igangsettes før Strekninger der bruk av trafikksikkerhetsmidler, utbedring av forfall og utbedringstiltak er aktuelt kan eventuelt igangsettes i perioden De mest aktuelle strekningene for utbedring i perioden er rv. 85 Gullesfjordbotn Sortland og dagens E10 Fiskfjord Kåringen Kanstad. Med unntak av disse endringene legges anbefalingene i KVU til grunn. 3. Formell behandling av bompengeprosjekter Alle prosjekter på offentlig veg som forutsettes finansiert med bompenger med hjemmel i veglovens 27, må godkjennes av Stortinget. Dette gjelder også for bompengeprosjekter som bare omfatter fylkesveger og/eller kommunale veger. Bompengeprosjekter legges vanligvis frem for Stortinget i to omganger: 1. Som orientering i stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2. Som egen stortingsproposisjon, eller som del av budsjettproposisjon, for endelig godkjenning. Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Det innebærer at det ved godkjenning av et bompengeprosjekt skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med en usikkerhet på maksimalt +/-10 %. Det skal i utgangspunktet være enighet lokalt om bompengefinansiering av et prosjekt. Statens vegvesen sine retningslinjer om bompengeprosjekt forutsetter at vertskommune og fylkeskommune skal fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering av et prosjekt. Sortland kommune og Nordland fylkeskommune skrev i sine høringsuttalelser til KVU at de er positive til bompengefinansiering. Bompengeanalyse «Østre Hinnøy området», datert ble behandlet i kommunestyrene i Harstad, Kvæfjord, Lødingen og Tjeldsund kommune. Kommunene fattet positive vedtak om utredning av bompengefinansiering. Siden det er endringer i løsninger og kostnader etter at disse vedtakene ble fattet bør det fattes nye prinsippvedtak i disse kommunene. Side 5 av 40

6 Sak 1/13 Før bompengesaken legges frem for Stortinget må kommunene/fylkeskommunene ha fattet et forpliktende og endelig vedtak om finansieringsopplegg og garantiansvar. Statens vegvesen vil derfor komme tilbake til en sak som gir grunnlag for en endelig og forpliktende bompengesøknad. 4. Forslag til finansieringsopplegg Statlige midler Til E10/rv. 85 Evenes - Sortland er det i etatenes forslag til Nasjonal transportplan med statlig ramme + 45 % foreslått 1000 mill. kr statlige midler og 500 mill. kr i bompenger i perioden På rute 8a E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger er det totalt for perioden foreslått en statlig ramme på 2260 mill. kr til programområder og planlegging. Det er foreslått egen post til utbedring av forfall på 2550 mill. kr. Noe av disse midlene kan vurderes prioritert på strekningen E10/rv. 85 Evenes - Sortland Mulig bompengeopplegg I KVU inngikk grove vurderinger av bompengepotensial. Det er utført mulighetsanalyser for bompengefinansiering. Vurderte bompengesatser tar utgangspunkt i nytte for trafikantene og satser for sammenlignbare prosjekt i Region nord. Trafikk på strekningen varierer mellom 1100 og 5000 kjøretøy pr døgn. Det er ikke utført trafikkberegninger som grunnlag for å anslå den trafikkmessige effekten av bompengeinnkreving. Vurderingene i denne saken bygger på erfaringer fra tilsvarende prosjekt. Basert på gjeldende retningslinjer er følgende forutsetninger lagt til grunn: Innkreving av bompenger i begge retninger i automatiske bomstasjoner som vil være basert på AutoPASS systemet. Etterskuddsinnkreving i inntil 15 år. Årlige innkrevingskostnader 3,5 mill. kr Lånerente: 6,5 % Årlig trafikkvekst: 0,3 % Årlig takstøkning: 2,5 % Takster 2012 kr: Liten bil i intervallet kr 15 kr 80. Stor bil i intervallet Bompengebidrag På de strekningene som inngår i KVU er mulig bompengepotensial i intervallet mill. kr. Dette tilsvarer % av investeringskostnadene på 3350 mill. kr. Side 6 av 40

7 Sak 1/13 Oversiktskart over KVU-området Tidligere behandlinger av saken i Skånland kommune: Kommunestyret i Skånland har hatt konseptutvalgets utredning om oppgradering av E10/rv85Evenes-Sortland til behandling to ganger: sak 35/11 der ordfører orienterte om arbeidet i konseptutvalget og kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyremøtet viser til prosessen i forbindelse med KVU E 10/rv 85 Evenes Sortland og den pågående politiske medvirkningen. 2. Alternativet med utbygging av ny trase Kanstadbotn Fiskfjord anses som det eneste alternativet som kan anbefales konsekvensutredet. 3. Kommunestyret vil ikke gå inn for bompengefinansiering av veiprosjektet. Det vises i denne sammenheng til at det foreligger vedtak om bompengefinansiering av Harstad Vegpakke og Hålogalandsbrua, noe som allerede vil gi økte utgifter for svært mange innbyggere i Skånland. 4. Dersom det i veiprosjektet tas inn elementer som nedlegging av småflyplasser, bygging av nytt og felles sykehus m.v., kan bompengefinansiering vurderes på nytt sak 25/12 da utvalgets utredning var ute på høring. Kommunestyret fattet følgende høringsuttalelse: 1. Det vises til Konseptvalgutredning (KVU) E10/rv. 85 Evenes-Sortland 2. Skånland kommune viser til det samfunnsmålet som er definert for prosjektet, og anser gode og framtidsrettede kommunikasjoner som en forutsetning for næringsutvikling og regional utvikling Side 7 av 40

8 Sak 1/13 3. Skånland kommune stiller seg bak KVU anbefaling om valg av Konsept 2 som innebærer utbygging av dagens veger til vegnormal-standard og innkorting av E10 mellom Gullesfjordbotn og Fiskfjord med ny trase. 4. Konsept 2 synes helhetlig best og riktig for berørte interesser, for regionen og således også for Skånland kommune. 5. Regionen opplever en sterkt økende grad av tungtransport på denne veistrekningen og tilknyttede veier (Rv 825/829). En må derfor påpeke behovet for etablering av sikre passeringsalternativer gjennom for eksempel 2 kjørefelt/krabbefelt i soner hvor dette er mulig. 6. Vegstrekningen opplever i sommersesongen en turisttrafikk som er meget stor og fortsatt økende. En må ta hensyn til nødvendige og gode stoppeplasser og oppstillingsplasser og oppstillingsalternativ som også ivaretar miljøet på en god måte. 7. Midtdeler bør vurderes på særlig utsatte strekninger. 8. Det er viktig for Skånland kommune å påpeke at det også settes fokus på den økende trafikkutviklingen på strekningen Fv 825 fra E 10/Tjeldsund Bru til Storfossen/E6. Dette både som følge av den økende industriproduksjonen på strekningen og som medfører stor belastning av tyngre transport, men også fra turisttrafikken i sommersesongen langs kystkulturveien. 9. Hålogalandsregionen er inne i en positiv utvikling. For å ivareta denne ser Skånland kommune fram til en prosess som snarest gir vedtak og påfølgende oppstart av planer iht konsept Dersom det er slik at reindriftens områder blir berørt i forbindelse med den nye veitrasèen, mener kommunestyret at det blir viktig å vise nødvendig hensyn til reindriften i området. Man må komme i dialog / enighet med reindriftens myndigheter på tidlig tidspunkt Rådmannens vurdering: Rådmannen viser til den tilsendte saksutredningen og anmodning fra Statens Vegvesen, region nord, om at Skånland kommune fatter prinsippvedtak om utredning av delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Statens Vegvesen har anbefalt å legge konsept 2 til grunn for den videre planlegging. Dette er i samsvar med Skånland kommunestyres anbefaling i vedtak av i K-sak 25/12. Rådmannen fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det skal jobbes videre med utredning av delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Evenes Sortland i tråd med gjeldende retningslinjer. Side 8 av 40

9 Sak 2/13 VURDERING AV BEMANNING SENTRALKJØKKEN SBS Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/680 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 ADMINISTRASJONSUTVALGET /13 FORMANNSKAPET /13 ARBEIDSMILJØUTVALGET /13 ELDRERÅDET /13 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Kommunestyret tar vurderingen til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen foreta en evaluering av sentralkjøkkendriften når første hele driftsår er gjennomført, og ber om at denne legges frem for politisk behandling innen utløpet av 1. kvartal Behandling/vedtak i ADMINISTRASJONSUTVALGET den sak 8/13 Behandling: ADU drøftet saka og la fram et omforent forslag til vedtak 1. Kommunestyret tar vurderingen til orientering 2. Adm.utvalget ser med bekymring på mengden av avviksmeldinger, og viser til uttalelse fra driftsledere som anbefaler evaluering av sentralkjøkkendriften høsten 2013 Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Kommunestyret tar vurderingen til orientering 2. Adm.utvalget ser med bekymring på mengden av avviksmeldinger, og viser til uttalelse fra driftsledere som anbefaler evaluering av sentralkjøkkendriften høsten 2013 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 18/13 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Kommunestyret tar vurderingen til orientering. Side 9 av 40

10 Sak 2/13 2. Kommunestyret ber rådmannen foreta en evaluering av sentralkjøkkendriften når første hele driftsår er gjennomført, og ber om at denne legges frem for politisk behandling innen utløpet av 1. kvartal Vedlegg: Uttalelse/evaluering kjøkkensaken fra driftsledere pleie og omsorg dat Bakgrunn/Saksutredning: Kommunestyret besluttet i sitt budsjettvedtak; Kst sak 87/12 Budsjett Økonomiplan , følgende tiltakspunkt (nr. 14) Rådmannen bes vurdere bemanninga på Sentralkjøkken ved SBS - herunder også fordeling av kjøkkenressurs til de andre institusjonene innen 19. februar Driftsledere pleie og omsorg ble gitt oppdrag i ledermøte , med å gi en uttalelse i saken som grunnlag for rådmannens saksfremlegg. Uttalelsen/evalueringen forelå Uttalelsen fra driftslederne er en fyldig og detaljert omtale og vurdering av status så langt i driften av sentralkjøkken i Skånland kommune. Uttalelsen berører planleggingen og gjennomføringen så langt og beskriver her utfordringene som vi her har støtt på underveis og hvilke tiltak som er satt inn for å løse ulike forhold tilknyttet bemanning, HMS, renhold, logistikk, kvalitet og tekniske forhold med bilene og de bygningsmessige tilpasningene som så langt er gjort. Middagslevering fra sentralkjøkkenet ble oppstartet for Grovfjord-området og fra for Evenskjer/sør-kommunen. Konklusjonen i uttalelsen er at ordningen uforandret varer en periode til, og at vi gjennomfører en evaluering av den totale ordningen høsten 2013 når vi har nærmere et års erfaring Rådmannens vurdering: Rådmannen har underveis vært orientert om flere av de utfordringer som driftslederne har måttet håndtere i oppstarten. Vurderingen som driftslederne gjør om at det er for tidlig å si mye om bemanningen vedrørende kjøkkenfunksjonen, nå etter så vidt kort driftsperiode for sentralkjøkkendriften samlet, tiltres av rådmannen. Rådmannen vurderer det og slik at vi må få gjennomført et helt driftsår samlet før vi gjør en evaluering. I praksis betyr dette at vi evaluerer etter at hele 2013 er gjennomført, og at vi deretter gjør en grundig evaluering av effektene så langt av sentralkjøkkendriften og hvilke korrigerende tiltak som eventuelt skal settes inn. Rådmannen er tilfreds med arbeidet som nå gjøres med å få på plass logistikk, funksjonelle hjelpemidler og bygningsmessige tilpasninger. I tillegg til de momenter som driftslederne i sin uttalelse tar opp vil investeringstiltaket vedrørende kjøp av biler til hjemmetjenesten også virke inn på denne tjenesten. Tjenestekvalitet og brukertilfredshet understrekes i uttalelsen fra driftslederne. I evalueringen som vi skal gjøre i 2014 blir dette et viktig evalueringspunkt i tillegg til det som driftslederne avslutningsvis i sin konklusjon ønsker at evalueringen skal ha fokus på. Side 10 av 40

11 Sak 2/13 Med henvisning til ovenstående fremmer rådmannen følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar vurderingen til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen foreta en evaluering av sentralkjøkkendriften når første hele driftsår er gjennomført, og ber om at denne legges frem for politisk behandling innen utløpet av 1. kvartal Side 11 av 40

12 Sak 3/13 FELLES LEGETJENESTE I EVENES, TJELDSUND OG SKÅNLAND KOMMUNER SAMARBEIDSAVTALE OG PROSESS FOR ETABLERING AV ETS MEDISIN Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 08/885 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/08 KOMMUNESTYRET /09 KOMMUNESTYRET /13 FORMANNSKAPET /13 ADMINISTRASJONSUTVALGET /13 ELDRERÅDET /13 KOMMUNESTYRET /13 ARBEIDSMILJØUTVALGET Innstilling: 1. Formannskapene i Evenes, Tjeldsund og Skånland anbefaler sine respektive kommunestyrer å inngå samarbeidsavtale om felles legetjeneste og legevakt slik denne foreligger. 2. Rådmennene i ETS bes snarest gjennomføre informasjon, drøftinger og forhandlinger med ansatte og respektive tillitsvalgte som berøres. 3. ETS medisinske senter etableres i tråd med den beskrevne fremdriftsplanen. 4. Til investeringer i forbindelse med etableringen av den samlokaliserte tjenesten på Evenskjer settes en ramme på inntil 3,0 mill kroner til felles kontorløsning, teknologi, inventar og utstyr. 5. For å utnytte økonomien mest mulig optimalt skal alt tilgjengelig medisinsk utstyr på Evenskjer, Nautå og Fjelldal overdras inn i den nye fellesskapsløsningen. 6. Skånland kommune som vertskommune vil etablere ETS medisinske senter i egnede lokaler på Evenskjer slik forutsatt i tidligere kommunestyrevedtak. 7. Evenes og Tjeldsund gis uttalerett ved ansettelse av kommuneoverlege. Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 45/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at ETS-kommunene etablerer felles legetjeneste, og at kommune Evenes, Tjeldsund og Skånland etableres som ett felles legedistrikt. 2. Felles legetjeneste organiseres etter Kommunelovens 28 b (Administrativt vertskommunesamarbeid) med en av kommunene som vertskommune. Samtlige avtaler Side 12 av 40

13 Sak 3/13 med legene sies opp, og det fremforhandles lokal rammeavtale. Kommunene forplikter seg til å tilsette samme lege som kommunelege I. Ved første vakanse reduseres kapasiteten med 1 fastlegehjemmel, slik at legekapasiteten tilpasses pasientgrunnlaget i kommunene. Fastlegene gis anledning til å etablere sine kontorer fritt innenfor ETSkommunene. Desentraliserte tilbud ut over dette kjøpes av den enkelte kommune. En søker å fristille tilsettinger og avtaler med legene slik at offentlige oppgaver kan vurderes og fordeles på nytt. 3. ETS legevakt videreføres, og dagens legevaktavtale reforhandles og tilpasses ordningen. Legevakt lokaliseres en plass, primært i tilknytning til annen helse- eller beredskapstjeneste. Legevakten administreres av vertskommunen for legetjenesten. 4. I tilknytning til felles legetjeneste/legevakttjeneste søkes etablert 1 ½ linjetjeneste eller annet tilbud i grensesnittet mellom primærhelseteneste og sykehus og/eller spesialisthelsetjeneste. Fastlegene og kommunenes helseadministrasjoner utfordres til å utvikle valg av tjenester og søknad om finansiering. Uavhengig om innhold i en 1 ½ linjetjeneste, vil ETS-kommunene arbeide for å utvikle og legge felles funksjoner til enheten. 5. Det er en målsetting at arbeidet med punktene 1, 2, 3 og 4 ses i sammenheng, og at ETSkommunene i dette arbeidet framstår som en pilot. 6. Det søkes ekstern finansiering av et forprosjekt for å avklare utvikling av legetjenestene i ETS, og å utarbeide grunnlag for finansiering av et interkommunalt pilotprosjekt innenfor samhandling og samarbeid i helsetjenestene. Kommunene gir tilsagn om å finansiere dette utviklingsarbeidet med inntil kr ,- for Skånland kommune og kr ,- hver for Evenes og Tjeldsund kommuner. Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 20/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Kommunestyret viser til punkt 1 og 2 i kommunestyrets vedtak av i sak 45/08, hvor det er vedtatt at kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland skal etablere felles legetjeneste og felles legedistrikt, samt at den felles legetjeneste skal organiseres etter kommuneloven 28b (Administrativt vertskommunesamarbeid). 2. Under forutsetning av likelydende vedtak i de to andre kommunestyrene, vedtar kommunestyret at Skånland kommune skal være vertskommune for samarbeidet, samt at Evenes og Tjeldsund kommuner skal være samarbeidskommuner. 3. Dersom det skal stilles lokaler og/eller kontorpersonale tilgjengelig for legetjenesten skal dette være på Evenskjer. 4. Rådmannen bes fremforhandle avtale om vertskommunesamarbeid om legetjenesten mellom Skånland som vertskommune og Evenes og Tjeldsund som samarbeidskommuner. Avtalen fremlegges for kommunestyret for godkjenning. Side 13 av 40

14 Sak 3/13 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 8/13 Behandling: Omforent forslag: Som innstillingen, med følgende endringer: I pkt 6 utgår siste setning. Nytt punkt 7: Samarbeidsavtalen endres til: Evenes og Tjeldsund gis uttalerett ved ansettelse av kommuneoverlege. Omforent forslag enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Formannskapene i Evenes, Tjeldsund og Skånland anbefaler sine respektive kommunestyrer å inngå samarbeidsavtale om felles legetjeneste og legevakt slik denne foreligger. 2. Rådmennene i ETS bes snarest gjennomføre informasjon, drøftinger og forhandlinger med ansatte og respektive tillitsvalgte som berøres. 3. ETS medisinske senter etableres i tråd med den beskrevne fremdriftsplanen. 4. Til investeringer i forbindelse med etableringen av den samlokaliserte tjenesten på Evenskjer settes en ramme på inntil 3,0 mill kroner til felles kontorløsning, teknologi, inventar og utstyr. 5. For å utnytte økonomien mest mulig optimalt skal alt tilgjengelig medisinsk utstyr på Evenskjer, Nautå og Fjelldal overdras inn i den nye fellesskapsløsningen. 6. Skånland kommune som vertskommune vil etablere ETS medisinske senter i egnede lokaler på Evenskjer slik forutsatt i tidligere kommunestyrevedtak. 7. Evenes og Tjeldsund gis uttalerett ved ansettelse av kommuneoverlege. Behandling/vedtak i ADMINISTRASJONSUTVALGET den sak 7/13 Behandling: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1 Formannskapene i Evenes, Tjeldsund og Skånland anbefaler sine respektive kommunestyrer å inngå samarbeidsavtale om felles legetjeneste og legevakt slik denne foreligger. 2 Rådmennene i ETS bes snarest gjennomføre informasjon, drøftinger og forhandlinger med ansatte og respektive tillitsvalgte som berøres. Side 14 av 40

15 Sak 3/13 3. ETS medisinske senter etableres i tråd med den beskrevne fremdriftsplanen. 4. Til investeringer i forbindelse med etableringen av den samlokaliserte tjenesten på Evenskjer settes en ramme på inntil 3,0 mill kroner til felles kontorløsning, teknologi, inventar og utstyr. 5 For å utnytte økonomien mest mulig optimalt skal alt tilgjengelig medisinsk utstyr på Evenskjer, Nautå og Fjelldal overdras inn i den nye fellesskapsløsningen. 6 Skånland kommune som vertskommune vil etablere ETS medisinske senter i egnede lokaler på Evenskjer slik forutsatt i tidligere kommunestyrevedtak. 7 Evenes og Tjeldsund gis uttalerett ved ansettelse av kommuneoverlege. Vedlegg: Vedlegg 1: Personellstrategi for fastleger og helsesekretærer ETS medisinske senter Vedlegg 2: Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter Vedlegg 3: Kommuneoverlegefunksjonen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner Vedlegg 4: Oversikt over kommunale oppgaver for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter Vedlegg 5: Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legedistrikt og felles legetjeneste Vedlegg 6: Økonomi og kostnadsfordeling mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner og fastlegenes andel Vedlegg 7: Oversikt personell Vedlegg 8: Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger Vedlegg 9: Matrise økonomi Bakgrunn / Saksutredning: Skånland kommune har, på bakgrunn av de føringer og rammer som er vedtatt om interkommunalt samarbeid, om etableringen av felles legedistrikt og en felles legetjeneste for ETS kommuner vedtatt av alle tre kommunestyrene, og i egenskap av vertskommune tatt initiativ for å få videre fremdrift i arbeidet med å få oppfylt kommunestyrenes forutsetninger. Formannskapene behandlet saken siste gang i februar 2012, og siden da har ETS-rådet fått informasjon og drøftet videre fremdrift i saken. Side 15 av 40

16 Sak 3/13 Skånland kommunes forslag til modell for samarbeid om felles legetjeneste og legevakt, heretter benevnt som ETS medisinske senter stiller også rådmennene i Evenes og Tjeldsund seg bak når herværende forslag fremmes. Felles legetjeneste for kommunene beskrives i hovedtrekk i dette dokumentet, som vi kaller ETS-modellen. I tillegg er det utarbeidet 9 vedleggsdokumenter som utdyper enkeltelementene i modellen gjennom: Personellstrategi for fastleger og helsesekretærer ETS medisinske senter (vedlegg 1) Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter (vedlegg 2) Kommuneoverlegefunksjonen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner (vedlegg 3) Oversikt over kommunale oppgaver for kommuneoverlege og fastleger som inngår i ETS medisinske senter (vedlegg 4) Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legedistrikt og felles legetjeneste (vedlegg 5) Økonomi og kostnadsfordeling mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner og fastlegenes andel (vedlegg 6) Oversikt personell (vedlegg 7) Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger (vedlegg 8) Matrise økonomi (vedlegg 9) Dimensjonering av personell Legeårsverk: 1. Kommuneoverlegefunksjon 40 % stilling i kombinasjon med 60 % fastlege, hvor 10 % legevaktssjef inngår i /tilligger kommuneoverlegedelen = 1 stilling. For opprettholdelse av fokus og oppmerksomhet rundt kommuneoverlegeoppgaven skal maksimal listelengde for fastlegeoppgaven telle 750 pasienter. 2. Assisterende kommuneoverlege i 20 % stilling i kombinasjon med 80 % fastlege. For opprettholdelse av fokus og oppmerksomhet rundt kommuneoverlegeoppgaven skal maksimal listelengde for fastlegeoppgaven telle 1000 pasienter fastleger = 4 stillinger 4. 2 turnusleger Foreslått dimensjonering innebærer opprettholdelse av dagens legekapasitet og turnusleger. Helsesekretærårsverk: Side 16 av 40

17 Sak 3/13 1. For fastlegene etableres en fast kapasitet 1:1, dvs 5,5 fastleger gir behov for 5,5 sekretærstilling 2. For turnuslegene etableres en fast kapasitet 1:0,5, 1 turnuslege gir behov for 0,5 sekretærstilling. Ved opprettholdelse av 2 turnusleger som i dag, gir det en kapasitetsbehov for 1 sekretærstilling. Legesekretærressurs 0,5 årsverk til nåværende legevaktssjef, forutsettes å kunne inngå som en del av sekretærressursen, og ikke en separat ressurs som nå. Samlet behov for helsesekretærer blir som følge av dette på 6,5 årsverk. Fra dagens nivå (privat arbeidsgiver inkl.) 7,9 årsverk medfører dette en effektivisering/reduksjon på 1,4 årsverk. Det finnes ingen uttrykte normer for bemanning og skalering, men Den norske Legeforeningen uttrykker at bemanningen bør ligge på 1 1,1 årsverk sekretær pr lege. Utdyping av prosesser for gjennomføring av organisasjonsendring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1). Det fremgår også en oversikt over personell som leger og hjelpepersonell før sammenslåing (Vedlegg 7). Arbeidsgiveransvar Skånland kommune blir i egenskap av vertskommune arbeidsgiver for de leger og helsesekretærer som inngår i felles tjeneste for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner. Arbeidsgiveransvaret er uttømmende og trer i kraft fra virksomhetsoverdragelsestidspunktet, dvs for felles kommuneoverlege og for fastlegene, turnuslegene og helsesekretærene. Utdyping av arbeidsgiveransvar og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1) Kommunale tjenester tilplikting Fordeling av kommunale oppgaver gjennomføres under ledelse av kommuneoverlegen. En videreføring av dagens ordning i Evenes og Tjeldsund og Skånland kommuner kan være en løsning. En annen løsning kan være en redefinering og omfordeling etter kompetanse, spesialisering og rotasjon. Målsettingen skal uansett være opprettholdelse av lov og forskrifts krav til kvalitet på tjenesten, og videre at kommuneoverlegefunksjoner ikke dekkes dobbelt eller at kommuneoverlegens ansvar desentraliseres i for stor grad, blir uoversiktlig og pulverisert. Oversikt over hvilke og til hvilket omfang offentlige legeoppgaver som inngår, fremgår av eget vedlegg (Vedlegg 4) Lokalisering En lokalisering til Evenskjer har vært vurdert til enten å a) Utvide Skånland legesenter i Helse- og velferdsbygget dvs ta i bruk tilnærmet hele Helse- og velferdsbygget eller b) Nylokalisere som alternativ løsning leide lokaler. Side 17 av 40

18 Sak 3/13 En nylokalisering vil ha den gevinst at planlegging og tilrettelegging for nye lokaler kan skje uten direkte påvirkning av pasienters og brukeres ulemper og ansattes arbeidsmiljø og forhold, mao at legetjenesten mest mulig kan ivareta tjenesten. Ved en nylokalisering innebærer det at alle starter på likt, alle blir direkte berørt av endringen og alle må bidra til felles løsning En lokalisering i eksisterende kommunale lokaler (i Helse- og velferdsbygget) har den fordel av at her er lege og helsestasjon allerede etablert, og virksomheten kan utvides. Her er IKTinfrastruktur etablert og det er her en operativ nærhet til ambulansesentral og omsorgstjeneste/sykehjem med helkontinuerlig sykepleietjeneste tilgjengelig. Basert på vurdering av fremtidige behov, romløsninger, funksjonalitet og tilgjengelighet fastsettes en arealmessig ramme til 700 m2 for legetjenesten uansett lokaliseringsløsning. Ved en lokalisering til Helse- og velferdsbygget tilfredsstiller lokaliteten de nødvendige arealbehovene både på kort og lang sikt for eventuelt andre mulige samarbeidsflater innen forebyggende helse, ettersom bygget vil ha tilgjengelig ca 850 m2, gitt visse omrokkeringer anført senere under rådmannens vurderinger. Annen tiltenkt lokalisering, som kommunene er tilbudt å leie har ikke tilsvarende utvidelsesmulighet, slik dette er presentert, uten at større ombygning/utbygning må foretas. Utnyttelse av eksisterende lokaler i Helse- og velferdsbygget fremstår som en billigere løsning enn å leie nye lokaler, noe som styrker den netto besparelse tiltaket kan føre til for kommunene. Nærmere om arealbehov og lokasjonsløsninger som er vurdert fremgår av Oversikt over arealbehov og lokaliseringsløsninger, fremgår av eget vedlegg (Vedlegg 8) Lønns- og arbeidsvilkår Den enkelte, det være seg lege eller helsesekretær drar med seg sin lønnsplassering inn i felles tjeneste som en personlig ordning, som minimumsløsning, og vil senere være innordnet Skånland kommunens lønnspolitikk og følge de tariffmessige lønnsforhandlinger som sluttes sentralt og lokalt. Ansettelsesforholdene overføres mao med de samme lønns- og arbeidsvilkår den enkelte tidligere utførte i samarbeidskommunen nå blir gjort til gjenstand i vertskommunen. Dette i overensstemmelse med virksomhetsoverdragelsesprinsippene som KRD har nedfelt. Etablering av en felles tjeneste i ett felles distrikt medfører bortfall av utjevningstilskudd som følge av at nytt distrikt overstiger 5000 innbyggere. Vilkåret for slikt tilskudd anses derfor å bortfalle. Etablering av felles tjeneste i ett felles distrikt medfører videre bortfall av praksiskompensasjon for de legene som i dag mottar dette, ettersom Skånland kommune fullt ut ivaretar arbeidsgiveransvar for hjelpepersonellet, samt at tjenesten skjer i lokaler som kommunen eier eller leier, som her er bærende forutsetninger. For utførelse gjennom tilplikting av kommunale oppgaver innordnes en ordning hvor lønn utbetales som lønnsinntekt og ikke næringsinntekt. Side 18 av 40

19 Sak 3/13 Lønns- og arbeidsvilkår for kommuneoverlege og fastleger fremgår i eget vedlegg (Vedlegg 2) Personellstrategi Ettersom vertskommunemodellen i kommunelovens 28 a, legges til grunn for samarbeidet betraktes overføringen av virksomhet fra samarbeidskommunen til vertskommunen som en virksomhetsoverdragelse, jf KRDs veileder punkt I så henseende legges arbeidsmiljølovens kapittel 16 til grunn. Ansettelsesforholdene overføres med de samme lønns- og arbeidsvilkår den enkelte tidligere utførte i samarbeidskommunen nå blir gjort til gjenstand i vertskommunen. For øvrig legges til grunn alle relevante bestemmelser i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven som grunnlag og føring i personellstrategien. For utdyping av personellstrategi og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 1) Økonomi og kostnadsfordeling mellom E, T og S og fastlegenes andeler Kostnadsfordeling mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland: Det er formålstjenlig at drift av ordinære medisinske legetjenester på dagtid og legevaktsordning i ETS holdes atskilt i to ulike budsjettkapitler. 1. Kommunene hver enkelt betaler for de kommunale oppgaver og distriktspolitikk som tas ut, dvs for bestilte tilpliktede oppgaver og for eventuelle utekontordager. 2. Kommuneoverlegestillingenes lønnskostnader fordeles andelsmessig ( ) 3. Legevaktssjeffunksjonens lønnskostnader følger samme fordeling som i punkt Netto driftskostnader som fremkommer etter at kostnader på basis av pkt 1, 2 og 3 er trukket ut, samt redusert for fastlegenes betalte andel av kostnader og evt andre inntekter fordeles kommunene andelsmessig på bakgrunn av prorata (innbyggertall). Fellesadministrative kostnader ved felles legetjeneste fastsettes til 10 % av nettokostnadene (når 1, 2 og 3 er fratrukket). Disse kostnadene fordeles med 1/3 på hver av de samarbeidende kommuner og fordeles ut før nettofordelingen etter innbyggertall gjøres. 5. For legevaktssamarbeidet i ETS videreføres allerede etablert kostnadsfordeling kommunen imellom, korrigert for endringen som gjøres gjeldende i punkt 3. Fastlegenes andel av kostnader (utdrag av fremtidig Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning slik den pt er definert i Skånland kommune): Skånland kommune stiller til rådighet følgende, utifra det driftsnivå som gjelder ved inngåelse av avtalen: Lokaler, heruder strøm, renhold osv Hjelpepersonell, 6,5 årsverk Telefon Utstyr, herunder et årlig budsjett på ,- til vedlikehold/service/drift/reparasjon av eksisterende medisinsk utstyr, samt fornying av mindre medisinsk utstyr. Side 19 av 40

20 Sak 3/13 Data, inkl nødvendig oppgradering og drift/vedlikehold, hvor også Norsk Helsenett er inkludert. Forbruksvarer Annet. Legen kan på eget initiativ og utfra egenfinansiering supplere nåværende utstyr med nytt utstyr som kan avskrives. Evt. opplæringsbehov, drift og vedlikehold ved slik anskaffelse dekkes av legen. Det skal føres liste over nytt utstyr utover det som gjelder ved inngåelse av denne avtale. Utdyping og konkretisering av økonomi og kostnadsfordeling fremgår av vedlegg (Vedlegg 5). Samarbeidsavtale mellom Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om felles legetjeneste og legedistrikt Etablering og inngåelse av slik samarbeidsavtale innebærer at Samarbeidsavtalen mellom Evenes og Tjeldsund om felles legetjeneste opphører fra det tidspunkt ny felles ETS løsning inngås. Utkast til samarbeidsavtale i sin helhet fremgår av vedlegg (Vedlegg 4). Kommuneoverlegefunksjonen Kommuneoverlegen er den legen i kommunen som er hovedaktør i det lokale samfunnsmedisinske arbeidet med følgende hovedfunksjoner: 1. Medisinskfaglig rådgiving i tråd med folkehelseloven 28, hvor spørsmål knyttet til miljørettet helsevern peker seg ut. (kap 3 i folkehelseloven). 2. Medisinsk faglig rådgiving etter helse- og omsorgsloven 5-5, herunder bl.a. rådgivingsoppgaver knyttet til helseberedskap, helseplanlegging, organisering, kvalitetssikring og internkontroll i helsetjenesten 3. Smittevernlege i tråd med smittevernloven 7 4. Oppgaver ihht lovverk Erfaring fra dagens system der kommuneoverlegen i den enkelte kommune skal ivareta både samfunnsmedisinske gjøremål og daglig klinisk pasientarbeid, er at samfunnsmedisin, systematisk folkehelse og miljøretta arbeid ikke blir prioritert godt nok. Dette kan dels forklares i vektingen av oppgaver, hvor hovedvekten i avtalene som er inngått har fokus på klinisk pasientarbeid. Det er en rekke momenter som taler for et samarbeid på samfunnsmedisinsk nivå og ivaretar planlegging, koordinering og utøvelse av miljøretta helsevern i kommunen. En opprettelse av felles kommuneoverlege vil bidra til å se helhetlig på de utfordringene vi har i dag i ETS. Samlede og samordna planer og tiltak vil bidra til og være viktig for å nå samhandlingsreformen sine målsetninger. Samhandlingsreformen krever at samfunnsmedisinsk kompetanse må på plass for at kommunene skal ha nødvendig folkehelsefaglig og epidemiologisk kompetanse til å ivareta ansvaret innen folkehelse, herunder myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern. I tillegg er kompetansen sentral for å ivareta lokal helseovervåkning, planlegging og koordinering av helsetjenestene. Side 20 av 40

21 Sak 3/13 I ETS har vi pr i dag ingen leger med spesialisering i samfunnsmedisin. Dog setter dette ingen begrensinger for virket som kommuneoverlege. Ved et samarbeid vil kommuneoverlegefunksjon styrkes, og det vil være en naturlig målsetting å etterstrebe tilføring av samfunnsmedisinsk kompetanse gjennom tilrettelegging for slik spesialisering. En modell for rekruttering kunne vært at kommuneoverlegen i Skånland gjennom kommunesamarbeidet og i egenskap av vertskommune fikk utvidet porteføljen til også å omfatte Evenes og Tjeldsunds ressurser og oppgaver. Dog taler den løsning vi nå legger opp til gjennom den nye konstruksjonen av ETS samarbeidet for denne tjenesten, at den mest hensiktsmessige løsningen vil være en fristilling av kommuneoverlegene både i Skånland og Evenes/Tjeldsund i rekrutteringen. Det vil også være kommunenes syn at de endringer som her er skissert og også fremgår av vedleggene innebærer en vesentlig endring av kommuneoverlegefunksjonene i de tre kommunene. Den nye kommuneoverlegestillingen i ETS medisinske senter splittes i en kommuneoverlegestilling (40 %) og en assisterende kommuneoverlegestilling (20 %) Stillingene lyses ut internt blant legene i ETS. Utdyping av kommuneoverlegefunksjonen og prosesser for gjennomføring fremgår av vedlegg (Vedlegg 3). Tidsplan for gjennomføring 1. Godkjenne samarbeidsavtale om felles legedistrikt. Felles formannskapsmøte desember/januar Kommunestyrebehandling februar 2013 i alle tre kommunestyrer. 2. Drøfte personellstrategi for rekruttering av kommuneoverlege med tillitsvalgte for legene. Rådmennene i ETS i felles drøftingsmøte. Januar Drøfte personellstrategi og økonomiske vilkår for fastleger og helsesekretærer med tillitsvalgte for legene og helsesekretærene. Rådmennene i ETS i felles drøftingsmøte. Ultimo januar Tilsette kommuneoverlege ETS gjennom intern kunngjøring/rekruttering. Februar Ny felles kommuneoverlege tiltrer Nytt felles legedistrikt etableres Samlokalisere ETS medisinske senter i avklart lokalitet utforming, rombehov, løsninger og funksjonalitet april november ETS medisinske senter etablert og åpner dørene Rådmannens vurdering: Rådmannen har i Matrise økonomi jf. vedlegg 9 foretatt en oppsummering, hvor elementene som inngår i modellen er undergitt en økonomisk vurdering. Slik tiltakene og momentene er satt opp, vil noen gi direkte kostnadsreduserende eller økende effekter, mens noen vil være indirekte effekter som ikke så lett lar seg tallfeste. Dette er ofte det tradisjonelle Side 21 av 40

22 Sak 3/13 bilde når effekter av omstilling skal beskrives. Det som imidlertid er helt på det rene ved en sammenslåing og etablering av ETS medisinske senter, er at det fremkommer noen åpenbare økonomiske effekter (+/-). I sum vil disse effektene netto gi de tre kommunene en betydelig samlet besparelse i størrelsesorden 1 million kroner, gitt at modellen fullt ut gjennomføres. Det vil også være sånn at Evenes og Tjeldsund vil ha større spareeffekter og oppnå stordriftsfordeler enn hva tilfellet vil være for Skånland kommune. For Skånland kommune vil sammenslåingen gi de største effektene samfunnsøkonomisk og næringsmessig i et mere langsiktig perspektiv. I vedlegg 9 fremheves også betydningen av å utnytte alt tilgjengelig medisinsk utstyr ved de tre legekontorene i en felles løsning. Dette er i dag operativt utstyr som må utnyttes best mulig slik at nyanskaffelser ikke gjøres ukritisk. En samlet tjeneste vil gi innbyggerne i alle tre kommunene en mer robust, tilgjengelig og faglig bred tjeneste, som vil gi en kvalitetsøkning på de medisinske tjenestene primærhelsetjenesten skal gi både kurativt og forebyggende. Et tettere samarbeid vil både leger og helsesekretærer dra nytte av, og dette kan i sin tur føre til faglig utvikling og spesialisering både på kort sikt, men også på lang sikt i et rekruttere/beholde-perspektiv. Det er her og viktig å presisere at en samlokalisert tjeneste har en økonomisk side ved seg, og at en viss økonomisk slagside kan oppstå dersom leger tar sin økonomi ut og etablerer egen praksis. Dette kan føre til et kostnadsoverheng på hjelpepersonellsiden. En god og stødig og involverende iverksettelsesprosess vil sikre et godt og forutsigbart resultat. Det er derfor riktig og nødvendig at berørte ansatte som eventuelt blir overflødige sikres fortrinnsrett i hele ETS i stillinger de er kvalifiserte for i en overgangsfase. Legevaktssamarbeidet som ETS kommunene har lang tradisjon på å samarbeide om vil også komme styrket ut ledelsesmessig, bemanningsmessig og driftsmessig når vi får alle under samme tak. Legevaktssamarbeidet kan imidlertid bli utfordret dersom kommunene står hver for seg og ved at Tjeldsund og Skånland har besluttet å kjøpe kapasitet for dette på Harstad sykehus. ETS medisinske senters nærhet til omsorgstjeneste/sykehjem vil kunne gi kommunene en fornyet mulighet til å få vurdert mulighet for øhjelp/intermediærplasser lokalt. Dette gjelder begge lokaliseringsalternativer. Kommunene, enkeltvis og samlet, vil stå overfor betydelige utfordringer som må løses i fremtiden. Det er hevet over enhver tvil at kommunene vil komme best ut av å gjøre dette sammen enn hver for seg. Rådmannen vil her trekke frem: Krav til tjenester og kvalitet er økende jf samhandlingsreformen og kommende ny fastlegeforskrift Fokus på forebyggende helse, gjennom ny folkehelselov vil forsterkes Det kommunale beredskapsfokuset; helseberedskap, nødnett, kriseplanlegging og beredskap skjerper kravene til kommunene etter 22. juli Kravene til samhandling og gjennom elektronisk meldingsutveksling med omsorgstjenestene har man effektforventinger til Teknologiutfordringene blir betydelige og kostnadsdrivende og må løses gjennom forpliktende samarbeid Rekrutteringen til legetjenesten endres fra å være tildelingsbasert til å bli søknadsbasert for turnuslegene Side 22 av 40

23 Sak 3/13 Det er viktig for gjennomføringen av drøftinger og forhandlinger at denne prosessen hviler på et fundament av felles mål og retning som setter kommunene i stand til å være rustet til å møte disse utfordringene. Derfor er det særs viktig å få fattet et 3. felles vedtak i de tre kommunene som stadfester samarbeidet, etablerer en samarbeidsavtale og en ETS-modell vi kan skape attraksjon og troverdighet til. Det blir dernest viktig å gå i dialog med tillitsvalgte i gjennomføringen av sammenslåingen av tjenesten slik at tidsplanen overholdes. Det ene alternativet som går ut på å lokalisere ETS medisinske senter til Helse- og velferdsbygget bygger på at lokalitetene, forutsatt en nødvendig frigjøring og nylokalisering for NAV Skånland i hovedsak, vil være tilstrekkelig stor til å gå fremtiden i møte, hvor også andre samarbeidende tjenester kan inngå. Dette alternativet vil slik rådmannen ser det også være den billigste lokaliseringen av hensyn til eksisterende tilrettelagte teknologiske løsninger/plattformer/systemer. En nylokalisering i en eksvis leid lokalitet har sine åpenbare fordeler, og Skånland kommune har blitt presentert for mulig samlokalisering med annen beslektet virksomhet innenfor helse som kan aktualiseres. En nylokalisering vil imidlertid medføre økte IKT-kostnader (infrastruktur), i tillegg til økte kostnader for leie for både kommunene og legene som betalere. Rådmannen vil anbefale en løsning som sikrer en forsvarlig, robust, attraktiv, god og kostnadseffektiv legetjeneste for befolkningen i Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner. En sentral forutsetning for kommunene har vært og er å sikre et tilbud som samtidig kan dokumentere kostnadsbesparelser. De største besparelsene vil ETS-kommunene oppnå ved å velge Helse- og velferdsbygget som fremtidig lokalitet for ETS medisinske senter. Som rådmannen innledningsvis i sin vurdering har beskrevet, er det gjort økonomiske vurderinger av alle budsjettelementene i matrise økonomi (vedlegg 9). Det er ikke satt opp et samlet budsjett for den nye felles legetjenesten. Et samlet budsjett vil først ha gyldighet fra budsjettåret 2014, og etableringen av ETS medisinske senter skal i 2013 skje innenfor driftsrammen som er budsjettert i de tre kommunene samlet, evt investeringstiltak kommer i tillegg jf pkt 4 i forslag til vedtak. Hovedkonklusjonen om betydelige innsparinger ligger imidlertid fast, slik at de tre kommunenes samlede bevilgning til drift av legetjenesten vil ligge på ca 1 million kroner lavere i 2014 enn i Dersom vi i tillegg inkluderer forutsetninger om en mer helhetlig legevaktsdrift fullt ut (større vakttjeneste på egne ETS leger) i dette bildet vil ytterligere innsparingspotensiale/reduserte kostnader kunne påregnes. Dagens legevaktsdrift har et betydelig innslag av innleide, i hovedsak danske legevikarer, som i hht avtaler bare benyttes på kveld/natt. I 2012 ble utenlandske vikarleger benyttet for 189 vakter fordelt på 8 ulike leger, mens E og Ts 4 leger tok 93 vakter, S tok 76 vakter fordelt på sine 3 leger og 7 vakter var delt innbyrdes mellom flere leger. Dette mønsteret ser ut til å fortsette i 2013, og som eksempel nevnes her at av 28 vakter i februar er 21 planlagt ivaretatt av legevaktsvikarleger. Samlet utgjorde kostnadene til legevakt i 2012 ca kr (ikke alle kostnader er pt.bokførte) mens de i 2011 beløp seg til kr Gjennom en større tilplikting av vakter på egne ETSleger og en bedre samordnet ledelse og administrasjon av legevakt, vil dette føre til reduserte kostnader og ikke minst gi innbyggernes tjeneste mer forutsigbarhet og kvalitet. Med henvisning til de ulike vurderingene i saksfremlegget foreslås følgende vedtak: Side 23 av 40