Informasjon om revisjon av Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag

Transkript

1 Informasjon om revisjon av Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin

2 Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Hvor finner jeg retningslinjene? retningslinjer/hjerneslag/ Finnes som Nettversjon Pdf-fil Kortversjon pdf-fil (20 sider) 2

3 Pågående revisjon I regi av Helsedirektoratet, seniorrådgiver Liv Hege Kateraas & Cesilie Aasen Redaksjonskomité ledet av Bent Indredavik, St.Olavs/NTNU 3 arbeidsgrupper: Akuttbehandling (Rolf Salvesen, Nordlandssykehuset Bodø/UNN) Sekundærforebygging Halvor Næss (Helse Bergen/UiB) Rehabilitering (Frank Becker, Sunnaas/UiO) 3

4 Medlemmer i rehabiliteringsgruppa Frank Becker (Helse Sør-Øst, leder) Gro E. Aasland (Helse Sør-Øst) Ole Marius Ekeberg (Helse Vest) Cathrine Arntzen (Helse Nord) Inger Johansen (Kommunehelsetjenesten) Eva Bovim (Helse Midt) Hild Fjærtoft (Helse Midt) 4

5 Revisjon planlagt ferdig sommeren 2016 Føring om å bruke ny nasjonal mal Føring om å korte ned antall anbefalinger betydelig Ny metodikk for retningslinjearbeid («GRADE» & «DECIDE») 5

6 P I C O Outcome Outcome Outcome Outcome Critica l Critica l Important Not High Moderate Low Very low Systematic review Summary of findings & estimate of effect for each outcome Guideline development Formulate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditional (strength) By considering: Quality of evidence Balance benefits/harms Values and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Grade overall quality of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Illustration from Holger Schunemann and Yngve Falck Ytter

7 Gradering av anbefalinger modifisert versjon av graderingsmodellen utviklet av Scottish Intercollegiate Guidelines Group (SIGN) 7

8 8

9 DECIDE - Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisions and Practice Based on Evidence Hvorfor? Rammeverk for å gå fra dokumentasjon til beslutning Formål: Bistå prosessen fra dokumentasjon til anbefaling Gi en tydelig oppsummering av den beste tilgjengelige forskning som danner grunnlaget for vurdering av hvert punkt Transparente vurderinger relatert til fordeler og ulemper ved intervensjonen Bidra til at viktige faktorer som påvirker en beslutning vurderes Gi struktur til diskusjonen og identifisere og begrunne uenigheter Synliggjøre transparente begrunnelser for anbefalingene

10 P I C O Outcome Outcome Outcome Outcome Critica l Critica l Important Not High Moderate Low Very low Systematic review Summary of findings & estimate of effect for each outcome Guideline development Formulate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditional (strength) By considering: Quality of evidence Balance benefits/harms Values and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Grade overall quality of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Illustration from Holger Schunemann and Yngve Falck Ytter

11 Ellers Denne prosessen kan nå kun gjøres for en liten del av retningslinjen. Derfor: Fjerne anbefalinger som har blitt feil Stryke / slå sammen mindre viktige anbefalinger Ev. ta inn viktige og klare anbefalinger uten GRADE-prosess (absolutt unntak) Gå gjennom og bearbeide hele teksten 11

12 PICO-spørsmål ikke-rehabilitering Akutt: Embolektomi Hemikraniektomi TIA Sekundærforebygging: Medikamentell forebygging ved hjerneblødning NOAK vs. Marevan Fysisk aktivitet 12

13 PICO-spørsmål rehabilitering 1. Hva er den helseøkonomiske effekten av tidlig støttet utskriving hos slagpasienter sammenlignet med rehabilitering på institusjon? 2. Hos slagpasienter med pareser fører motorisk trening med høy intensitet for å bedre arm-/gangfunksjon eller balanse i tidlig eller sen fase (> 3 mnd) til bedret funksjon enn trening med lav intensitet? 3. Har pasienter med synsvansker etter hjerneslag effekt av synsforbedrende tiltak sammenlignet med ingen tiltak? 4. Fører speilterapi til en bedring av håndfunksjonen hos slagpasienter med paralyse eller alvorlig parese i overekstremiteten? 5. Bedrer intensiv språktrening i kronisk fase språkfunksjonen hos slagpasienter med språkvansker sammenlignet med ingen eller lavintensiv språktrening? 6. Fører intensiv visuell skanning trening hos slagpasienter med neglekt til mindre grad av neglekt enn konvensjonell neglektrehabilitering? 7. Hva er effekten av CIMT i tidlig og sen fase (> 3 mnd) hos pasienter med hjerneslag? 13

14 14

15 15 MAGICapp

16 Pakkeforløp hjerneslag Helsedirektoratets tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015: «I forbindelse med revidering av Nasjonale faglige retningslinjer Behandling og rehabilitering ved hjerneslag skal Helsedirektoratet utarbeide pakkeforløp for pasienter med hjerneslag etter modell for kreftområdet. «Lysbilder lånt fra Helsedirektoratet og delvis supplert/redigert: Anne Hafstad, prosjektdirektør pakkeforløp kreft Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver

17

18

19 Forskjellen på pakkeforløp og andre standardiserte pasientforløp På hjerneslagområdet ble det allerede i 2010 utarbeidet et anbefalt pasientforløp. Dette er likevel ikke et pakkeforløp.

20

21 Hva er forløpstider? Forløpstidene er normgivende. Forløpstidene i et pakkeforløp beskriver den maksimale tid de ulike faser i forløpet bør ta. Forløpstidene angis i kalenderdager. Forløpstidene er utarbeidet ut fra standard pasientforløp og tar ikke hensyn til eksisterende kapasitets og ressursbegrensninger.

22 Forløpstider

23

24

25 På nettsidene til sykehusene skal det ligge informasjon om regional og lokal organisering og opplysninger om forløpskoordinatorer med telefonnummer og telefontider.

26

27 27

28 Momenter som diskuteres i innledningsfasen av arbeidet med pakkeforløp hjerneslag Nødvendig med fokus på forløpstider etter at utredning og diagnostisering er utført altså videre utover i forløpet Vurdering av forskjellige pakkeforløp innen hjerneslag (f.eks. etter diagnose, funksjonsnedsettelse og alvorlighetsgrad) Utfordring hvordan forløpstidene skal kodes, og hvilket register de skal kodes inn i (NPR, Norsk hjerneslagregister, IPLOS, KPR eventuelt kombinasjoner mellom noen av disse) Ikke alltid er raskest mulige forløpstider å foretrekke utover i et forløp. Noen steder behov for så korte forløpstider som mulig, noen steder kan lengre forløpstider være gunstige så lenge innholdet i tjenestene er av høy kvalitet og nødvendig Planleggings-/innspillsmøte gjennomført, arbeidet vil starte for fullt snart, tett samarbeid med retningslinjerevisjonen Planlagt lansering: 2016

29 Frank Becker Sunnaas sykehus 1450 Nesoddtangen Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin frank.becker@sunnaas.no 29