Fylkesdelplan klima og energi. Vedtatt i fylkesutvalget

Transkript

1 Fylkesdelplan klima og energi Vedtatt i fylkesutvalget

2 2

3 Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesdelplan klima og energi Planprogram Vedtatt i fylkesutvalget Formål Formålet med planarbeidet er å komme fram en handlingsrettet plan for hvordan virksomheter og innbyggere i Sør-Trøndelag sammen skal nå fylkesplanens fastsatte mål for klima og energi. Felles fylkesplan danner rammen for fylkesdelplanarbeidet, og fylkesdelplanen skal omsette fylkesplanens mål i handling. Følgende temaer kommer til å bli viktige: Overordnet strategi for å sikre stabil energiforsyning i Sør-Trøndelag Reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter, og forbruk/levemåter. Prinsipper for tilpasninger til forventede klimaendringer Planen skal omfatte Sør-Trøndelagssamfunnet, og den skal utarbeides av fylkeskommunen i dialog og samarbeid med kommuner og andre offentlige etater og med aktører fra næringsliv, forskningsinstitusjoner og organisasjoner i fylket. Planens handlingsdel skal være konkret med ansvarsplassering hos regionale aktører. Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra fylkeskommunens egen virksomhet skal være en integrert del av planen. 2. Bakgrunn Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i februar 2008 at fylkeskommunen skal utarbeide og vedta en fylkesdelplan for klima og energi seinest innen utgangen av Vedtaket har blant annet bakgrunn i sterke nasjonale føringer om reduksjon av klimagassutslipp. I et vedtak i fylkestinget fra desember 2007 (strategiplanvedtaket ) er det fastsatt at fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og ha et høyt ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner fra egen virksomhet. Det skal utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50 prosent fra fylkeskommunens virksomheter innen Felles fylkesplan (vedtatt oktober 2008) fastlegger en helhetlig regionalpolitikk for Trøndelag. Mål og strategier i fylkesplanen utgjør føringer og danner rammer for fylkesdelplanarbeidet. Fylkesdelplanen blir oppfølginga og handlingsdelen for Sør-Trøndelag av energi- og klimaspørsmålene i fylkesplanen. Innenfor klima har trøndelagsfylkene lagt det overordnede målet tett opp til de nasjonale målene og vedtatt et regionalt mål om 30 prosent utslippsreduksjon innen 2020 Foto på framsiden (f.v.): Bjørn Rørslett / NN / Samfoto. David Troot / Samfoto. Jens Sølvberg / Samfoto 3

4 sammenlignet med Det legges videre opp til at Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter. Energimålet fokuserer på at Trøndelag skal utvikle sine fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. De overordnede målene i fylkesplanen er konkretisert gjennom delstrategier og videre drøfting av problemstillinger. Klima er for øvrig et gjennomgående tema i hele planen, og relevant klimaproblematikk tas opp i tilknytning til flere planområder. Føringene er utdypet i avsnitt 5 i planprogrammet og vil også bli tatt opp mer utførlig i den endelige planen. 3. Planens status etter plan- og bygningsloven Stortinget vedtok i juni 2008 ny plan- og bygningslov. Regjeringen arbeider for at den nye loven skal settes i verk fra 1. juli Det skal først utarbeides nødvendige forskrifter, rundskriv og veiledning. Den nye plan- og bygningsloven tar i bruk begrepet regional plan om det som nå heter fylkesplan eller fylkesdelplan. Begrepet fylkesdelplan går ut av bruk, og planen blir dermed etter alt å dømme ferdigstilt som Regional plan for klima og energi etter at den nye loven er iverksatt. Regionale planer etter det nye lovverket blir gjort mer forpliktende for regionale myndigheter enn dagens fylkes(del)planer. Etter den nye loven skal en regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Etter plan- og bygningsloven fra 1985 er fylkes- (del)planene bare retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Et gyldig planvedtak etter den ny loven vil skape forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Med uttrykket legges til grunn menes at planen heller ikke for myndighetene medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Det kan imidlertid gjøres avtaler om konkret oppfølging, blant annet gjennom handlingsprogram til den regionale planen. En regional plan får ikke direkte rettsvirkning overfor private aktører. Det må i så fall knyttes regionale planbestemmelser vedr. arealbruk til planen. 4. Innholdet i fylkesdelplanen 4.1. Temaer Følgende temaer skal drøftes i fylkesdelplanen: Energiforsyning Strategi for å sikre stabil og tilstrekkelig energiforsyning: prinsipper for framtidig utbygging av vannkraft, vindkraft, fossil energi (gasskraft), bioenergi og lokalt produsert fornybar energi i fylket. I dette inngår drøfting og synliggjøring av hvordan energiutbyggingen generelt skal ta hensyn til miljø- og samfunnsinteresser, herunder klimautfordringer. 4

5 Utbyggingsmønster/lokaliseringspolitikk/transport: Den klimamessige betydningen av et utbyggingsmønster som vektlegger fortetting, utbygging langs kollektivakser, minst mulig arealbeslag og gode transportløsninger. Tilrettelegging for økt bruk av kollektivtrafikk og andre klimavennlige transportløsninger, med et særlig fokus på Trondheimsregionen. Klimavennlige virksomheter: Hvordan offentlige virksomheter, næringsliv og FoU-miljøer kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Tiltak for reduserte utslipp fra landbruk, industrivirksomheter og annet næringsliv. Muligheter til binding av CO 2 i skog. Fokus på regionens sterke posisjon innen forskning og utvikling av klimavennlig teknologi og fornybar energi, og den betydningen dette har for mulighetene til klimareduksjoner. Tiltak i fylkeskommunens egen virksomhet, med vekt på planlegging og drift av egne bygg. Klimarelatert samarbeid mellom fylkeskommunen og primærkommunene. Klimavennlig forbruk og levemåter: Redusert energibehov og klimavennlige energiløsninger i boliger. Klimavennlig forbruk og levemåter. Tilrettelegging som gjør det lettere for befolkningen å velge klimavennlige løsninger. Holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid.. Klimatilpasninger: Generelt om forventet klimaendring i Sør-Trøndelag, virkninger på natur og omgivelser, og viktige tilpasninger. Gruppering av temaer i den endelige planen kommer til å avvike fra måten det er satt opp her. Prioritering av innsatsen kommer til å bli avklart gjennom det videre planarbeidet. Flere vedtatte planer eller strategier, pågående arbeid og igangsatte planprosesser i Sør-Trøndelag tar opp temaer relatert til energi og reduksjon av klimagassutslipp. Eksisterende planer vil bli omtalt og vist til i fylkesdelplanen, som en integrert del av et helhetlig klima- og energiarbeid. Igangsatte prosesser skal følge vedtatte framdriftsplaner. De viktigste planene/prosessene er: Ny giv, fylkesdelplan for arealbruk og transport i Trondheimsregionen. Vedtatt i fylkestinget Anbefalinger om fortetting, styrking av kollektivtrafikk, tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk. Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen. Vedtatt i fylkestinget juni Satsing på kollektivtrafikk. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Igangsatt av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen. Planprogram foreligger. Framtidens byer nystartet samarbeid ( ) mellom staten og de 13 største byregionene i Norge (Trondheim inkludert) med fokus på redusert klimagassutslipp. Fylkesdelplan for vindkraft Vedtatt i fylkestinget desember Anbefaler omfang av og lokaliseringsprinsipper for vindkraftutbygging i Sør- Trøndelag. Retningslinjer fylkesvise planer for småkraftverk ("MIKRAST"). 5

6 Melding om kystskogbruket om utfordringer, muligheter og virkemidler i skogbruket (2008). Fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark står bak rapporten. Risiko-og sårbarhetsanalyse for Trøndelag, som blant annet legger vekt på tilpasning til framtidige klimaendringer Nærmere om bakgrunnen for drøftingen av temaer i fylkesdelplanen Føringer for norsk forvaltning og politikk knyttet til utslipp av klimagasser er lagt i St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og behandlingen av denne i Stortinget. Overordnede mål for norsk klimapolitikk går i korthet ut på: Norge skal i perioden overoppfylle forpliktelsen i Kyoto-protokollen med 10 prosent. Overoppfyllelsen skal skje ved bruk av Kyoto-mekanismene. Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Regjeringens klimamål skal nås ved betydelige reduksjoner i norske utslipp og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land. Innenlands arbeider regjeringen for å bygge ut mer fornybar energi, for CO 2 -håndtering i forbindelse med bruk av fossil energi, og for å minske klimagassutslippene fra blant annet byggevirksomhet og transport. I tillegg satses det på internasjonale tiltak: kjøp av klimakvoter, finansiering av utslippsreduserende tiltak i andre land, og støtte til tiltak mot avskoging i utviklingsland. Regjeringen vektlegger videre at også arealpolitikk og transportplanlegging skal bidra til reduserte klimautslipp. Dette er uttrykt blant annet gjennom viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er kommunene som har hovedansvaret for arealforvaltningen, gjennom planlegging og forvaltning etter plan- og bygningsloven. Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk vektlegger at kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp. Det gis statlig støtte gjennom Enova til kommunal klima- og energiplanlegging. Energisektoren skal ivareta en rekke samfunnsmål, inkludert verdiskapning gjennom virksomheten på norsk sokkel, og stabil og sikker energiforsyning til befolkning og næringsliv over hele landet. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om kraftsituasjonen i Midt-Norge som region. I tillegg fokuseres det på behovet for forsterkninger og utbedringer av kraftledningsnettet (både sentralt og regionalt nett) i flere områder av landet. Både klimahensyn og andre miljøhensyn er imidlertid sterkt vektlagt i norsk energipolitikk. Utvinning av olje og gass skal skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer. Energiproduksjon skal generelt skje gjennom effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Som oppfølging av Soria-Moria-erklæringen har 6

7 regjeringen fastsatt et samlet mål på 30 TWh/år økt fornybar energi og energieffektivisering i 2016 i forhold til Fra statlig hold er det erkjent at det også blir en sentral oppgave å tilpasse samfunnet til klimaendringer som man vet vil komme. Prinsippet for tilpasningsarbeidet er at alle kommuner og sektormyndigheter har ansvaret for å tilpasse egen virksomhet til et nytt klima. Nasjonale myndigheter kommer likevel til å påta seg en koordinerende rolle, blant annet med informasjonsutveksling. Det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på konsekvensene av klimaendringene i Norge, identifisere og drøfte utfordringene, og foreslå tiltak for å forberede samfunnet på et annet klima i framtida. Felles fylkesplan for Trøndelag ble vedtatt i felles fylkesting for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 1. oktober Temaene klima og energi har fått sentral plass i fylkesplanen, og de mål og strategier som planen gir for klima- og energisatsing i regionen, uttrykker den regionale politikken på området. Planen fastsetter følgende overordnede mål: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av ny klimavennlig teknologi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter Energi produksjon og anvendelse: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling Innenfor de to planområdene er det fastsatt følgende strategier: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag: 1. Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 2. Forberede Trøndelag på de klimaendringer som kommer 3. Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 4. Reduserte klimagassutslippene fra transport 5. Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 6. Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger. Energi produksjon og anvendelse: 1. Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte styrke innen fornybar energi 2. Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi 3. Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring 4. Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 5. Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO 2. Andre delstrategier i fylkesplanen med særlig klar relevans for fylkesdelplan for klima og energi: Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv: 4. Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag 7

8 Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser: 2. Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens og reisehastighet 3. Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde områder Fylkesplanen gjelder begge fylker og er på et overordna nivå. En viktig oppgave i forbindelse med fylkesdelplanen vil derfor være å konkretisere klima- og energipolitikk for Sør-Trøndelag. 5. Planens oppbygging Planen kommer til å bestå av: Faktadel, Mål, Handlingsprogram, Konsekvenser/oppfølging Faktadel Faktadelen skal ta for seg mål, utfordringer og forpliktelser. Den regionale situasjonen skal vektlegges, men planen skal også informere om status og mål nasjonalt og internasjonalt. Den skal ut fra eksisterende kunnskap beskrive status og mulige framtidsbilder når det gjelder energibruk, energibehov, klimagassutslipp og forventede klimaendringer. I forbindelse med fylkesdelplanen for vindkraft er det tidligere utarbeidet et Energinotat for Sør-Trøndelag, som gjennomgår ulike energikilder og drøfter potensialet i dem. Dette notatet, eventuelt med enkelte oppdateringer og suppleringer, utgjør en viktig basis for arbeidet med fylkesdelplan for klima og energi Mål Måldelen skal gjenta og eventuelt konkretisere mål og strategier fra felles fylkesplan, synliggjøre målenes relevans for ulike arbeidsområder, og klargjøre hvilke mål og strategier som gis sterkest prioritet. Fylkesplanen gjelder begge fylker og er på et overordna nivå. En viktig oppgave i forbindelse med fylkesdelplanen vil derfor være å konkretisere klima- og energipolitikk for Sør-Trøndelag. Avveining og konkretisering av mål og strategier skal skje i samarbeid og dialog med kommuner og andre samarbeidsgrupper Handlingsprogram Handlingsdelen av fylkesdelplanen skal ta for seg hvordan mål og strategier skal operasjonaliseres gjennom handlinger og tiltak. Dette blir den viktigste delen av planen. Utviklingen av handlingsdelen skal skje i samarbeid og dialog med kommuner og andre samarbeidsgrupper. Handlingsdelen skal gjøres så konkret som mulig og skal ta for seg hvilke tiltak som kan gjennomføres av ulike aktører. Tiltakene skal omfatte fagområder der Sør-Trøndelag fylkeskommune har en definert rolle og et handlingsrom for å iverksette tiltak. Samtidig skal planen også omfatte fagområder der resultater i første rekke oppnås av andre aktører i fylket (eks. næringsliv og organisasjoner) eller i et samspill mellom fylkeskommunen og andre. Deltakerne bør også synliggjøre hvilke interne grep som gjøres i forhold til egen virksomhet. 8

9 5.4. Konsekvenser og oppfølging Samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske/administrative konsekvenser av tiltakene skal beskrives. Planen skal påpeke hvilke prosesser og tiltak som krever nærmere gjennomdrøfting og konkretisering. Eventuelle behov for bruk av regionale planbestemmelser (jf. ny plan- og bygningslov, 8-5) kan vurderes i planarbeidet. Planen skal også ta opp spørsmål om behov for planrevisjon/rullering, og den skal drøfte hvordan måloppnåelsen bør evalueres. 6. Planprosessen Sør-Trøndelags klima- og energiplan utarbeides som fylkesdelplan. Planarbeidet startet våren 2008 og skal avsluttes innen utgangen av 2009, med fylkestingsbehandling av planen. Oppstartfase Hovedfase Sluttfase 3. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2009 Forberedelser. Forslag til planprogram på høring. Vedtak planprogram januar. Utarbeidelse av plan. Utarbeidelse av plan. Forslag sendes på høring innen 1. juli. Forslag fylkesdelplan på høring augustseptember. Bearbeiding av merknader. Politisk behandling og vedtak. Oppstartsfase (3. og 4. kvartal 2008) omfattet blant annet høring på framlagt planprogram. I hovedfasen av prosessen (1. og 2. kvartal 2009) skal myndigheter, næringsliv og organisasjoner samarbeide om forslag til fylkesdelplan med handlingsprogram. Forslag skal sendes på høring seinest 1. juli. Sluttfasen (3. og 4. kvartal 2009) består av høring fram til ca. utgangen av september, bearbeiding av planforslaget på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, og politisk prosess fram mot endelig vedtak i fylkestinget desember Sentrale deltakere i planarbeidet foruten fylkeskommunen, er representanter fra kommuner/ KS, regionale statsetater, deler av sør-trøndersk næringsliv, forskningsmiljøer og organisasjoner, samt nabofylker. Planprosessen forankres i fylkeskommunens administrasjon og organiseres med prosjektleder, styringsgruppe, arbeidsgruppe og samråd. I tillegg legges det opp til aktiv informasjon og kommunikasjon, dels rettet mot samarbeidsaktørene og dels mot andre interesserte. Fylkesdelplanen vil være tema på møter med forskningsmiljøer, næringsliv og organisasjoner, i KS-nettverket Livskraftige kommuner (klima og energi), etatsjefsmøte, møter i regional stat, samt regionrådsmøter. Materialet vil bli lagt ut på internett, og høring av planforslaget skal annonseres i dagspressen. Organisering: Fylkeskommunen v/faggruppe areal og miljø, Regional utvikling, er sekretariat for planarbeidet. Prosjektleder har ansvar for å koordinere prosessen fram mot ferdig fylkesdelplan. Fylkesutvalget er styringsgruppe. 9

10 Arbeidsgruppa har representanter fra fylkesmannen, KS, Trondheim kommune og fylkeskommunen. Gruppa skal være operativ og bistå prosjektleder til å forankre og skape en levende fylkesdelplan. Det vil bli lagt opp til kontaktmøter, både gjennom deltakelse på samarbeidsaktørenes egne møter og samlinger, og gjennom å initiere egne møter. Interne faggrupper hos samarbeidsaktørene supplerer prosjektleder/arbeidsgruppa. Ved milepæler i prosessen inviteres ledelsesnivå blant samarbeidsaktørene til samråd. Deltakere er medlemmer fra fylkesmannen, Trondheim kommune, KS, NHO, LO, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. 7. Dokumenter Storting og regjering: Norges offentlige utredninger, Et klimavennlig Norge. NOU 2006:18. Miljøverndepartementet, Norsk klimapolitikk. St.meld. nr. 34 ( ). Stortinget, Avtale om klimameldingen. Stortinget, Innst. S. nr. 145 ( ). Miljøverndepartementet, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 ( ). Regjeringen, Forslag til statsbudsjett for budsjettåret St.prp. nr. 1 ( ). Olje- og energidepartementet: Miljøverndepartementet: Regionalt: Sør-Trøndelag fylkesting: Vedtak til strategiplan (Sak 121/07). / Oppfølging strategiplanen. (Sak 3/08.) Se (Politikk og demokrati / Politiske møter) Sør-Trøndelags fylkeskommune m.fl.: Felles fylkesplan for Trøndelag Vedtatt Se eller Ny giv, arealbruk og transport i Trondheimsregionen. Vedtatt Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen. Vedtatt Fylkesdelplan vindkraft. Under arbeid. Risiko-og sårbarhetsanalyse for Trøndelag. Under arbeid. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Under arbeid. Prosjekt kystskogbruket, Melding om kystskogbruket. Annet: Prosjektet Framtidens byer (Miljøverndepartementet). 10

11 framtidens-byer.html?id= Fornybar energi Foto: Tore Hansen. Destinasjon Trøndelagskysten 11