Saksframlegg. 2. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til Program for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene

Transkript

1 Saksframlegg KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSBARNEHAGENE Arkivsaksnr.: 10/2294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar rådmannens orientering om arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene for perioden til orientering. 2. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til Program for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. INNLEDNING Med bakgrunn i bystyrets vedtak følgende i sak 07/3964 Kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene og rådmannens oppfølging, fremmes med dette ny sak om fremtidig kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene. Saken fremmes for å tilpasse kvalitetssatsingen til en fremtid med full barnehagedekning, nye statlige og kommunale føringer og for å tilpasse satsingene til gjeldende økonomiske rammer. Barnehagens kvaliteter skal vurderes i lys av ansattes kompetanse, jf Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne saken handler derfor først og fremst om å beskrive erfaringer og status fra arbeid med kvalitetsutvikling i perioden , om nye statlige og kommunale føringer for arbeidet og ikke minst om innhold og strategier i videre arbeid med kompetanseutvikling for ansatte i trondheimsbarnehagene i perioden BAKGRUNN I Trondheim er det i dag 57 kommunale enheter (108 barnehager), 76 private ordinære barnehager og 97 private familiebarnehager. Disse gir et barnehagetilbud til om lag barn. Om lag 7 prosent av barna kommer fra minoritetsspråklige familier. I tillegg er om lag 500 barn brukere av de åpne barnehagene i byen. I disse barnehagene er andelen minoritetsspråklige barn opp mot 30 prosent. Det er om lag 3150 ansatte i trondheimsbarnehagene, hvorav 1240 er ansatt i de private barnehagene. Dette er en økning i antallet ansatte fra 2006 til 2009 på 471 ansatte. 2.1 Kommunen som eier- og barnehagemyndighet Kommunen har ansvar både som barnehageeier og som lokal barnehagemyndighet. Lov om barnehager gir føringer for oppgaver innenfor begge ansvarsområdene. Barnehageeier har ansvar for at egne barnehager drives innenfor forsvarlige rammer og at barnehagene har nok ressurser og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. Dette ansvaret gjelder både kommunale og private barnehageeiere. Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 1

2 Som barnehagemyndighet har kommunen ansvar for tilsyn med alle barnehagene, både egne og de private barnehagene. Tilsynsansvaret innebærer at kommunen har kontroll med at alle barnehager drives i tråd med gjeldende lovkrav. I myndighetsansvaret ligger også en plikt til å gi råd og veiledning til alle barnehager i kommunen, jf sak 08/17062 Systemrettet tilsyn i trondheimsbarnehagene. For å ivareta plikten til råd og veiledning, er det viktig å legge til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte, uavhengig av eierskap. I de tilfeller der det gjennomføres egne kompetansetiltak kun for ansatte i de kommunale barnehagene, skal dette komme tydelig frem som et eieransvar. 3. FAKTA 3.1 Kvalitetsprogram for trondheimsbarnehagene Det viktigste grunnlaget for innholdet i kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene lå i barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i statlig kompetanseplan. Programmet bygde på tidligere satsinger i sektoren og var ment å skulle bidra til helhet og sammenheng i tjenestetilbudet til de minste barna. Innhold og satsinger er siden 2008 revidert årlig gjennom økonomiplanarbeidet, og var bygd på følgende prinsipper; - Kvalitetsprogrammet skulle være et tilbud til alle trondheimsbarnehagene - Kvalitetsprogrammet skulle bidra til at alle barn i trondheimsbarnehagene skulle sikres et tilbud der barnehagen følger statlige retningslinjer for fysisk aktivitet og sunt kosthold, benytter Kulturell barnehagesekk og har Grønt Flagg eller tilsvarende miljøstandarder - Kvalitetsprogrammet skulle finansieres i en kombinasjon av kommunale og statlige midler, der bystyret årlig skulle bevilge en ramme på 3,5 millioner kroner Innhold og strategier Hovedmålet med kvalitetsprogrammet for trondheimsbarnehagene var å bidra til at nasjonale og lokale føringer om innholdet i barnehagene skulle nås. Å legge til rette for satsinger som utvikler ansattes kompetanser i forhold til krav i lov og rammeplan var grunnleggende og avgjørende for at målsettingene skulle nås. Programmet skulle gi barnehagene et bedre grunnlag for å videreutvikle seg som lærende organisasjoner. En strategi i arbeidet var at kvalitetsprogrammet skulle omfatte barn i alle trondheimsbarnehagene, uavhengig av eierskap og driftsform. Rammeplanens krav skulle tilpasses lokale forhold og egne prioriteringer, men med stor frihet til å utvikle egen profil innenfor gjeldende lov og rammeverk. Rådmannen ønsket gjennom programmet å sikre et visst basisinnhold; kvaliteter som en visste var betydningsfull for barns utvikling, læring, helse og sosial utjevning. Områdene som ble valgt var fysisk aktivitet, sunt kosthold, Kulturell barnehagesekk og miljøarbeid gjennom arbeid med Grønt Flagg. En annen strategi i arbeidet med kvalitetsutvikling i sektoren var forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og andre kompetansemiljø. Videre så rådmannens det som viktig å legge til rette for vurdering av barnehagens arbeid gjennom videreutvikling av barnehagens kompetanse om egenvurdering, ekstern vurdering og utvikling av et felles eksternt vurderingssystem. Det ble ellers valgt ulike strategier i arbeidet med kvalitetsutvikling innenfor barnehageområdet. Et var å legge til rette for arbeidsmåter som gir kompetanseutvikling på alle nivå, med en særskilt oppmerksomhet rettet mot ansatte i direkte arbeid med barn. En annen valgt strategi var å prosjektorganisere arbeidet. Dette for å kunne la mange ansatte delta på forskjellig nivå og i ulike sammenhenger. Samtidig ga dette ansatte muligheter til fordypning i utvalgte fagområder over tid Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 2

3 og til læring på arbeidsplassen. Kompetansemidler skulle benyttes til ledelse av prosjektene, direkte arbeid i nettverk, faglig veiledning og utvikling, kompetansetiltak, dokumentasjon og erfaringsspredning. Videre var det ansett som viktig å oppnevne egne fagansvarlige innad i barnehagene knyttet til prioriterte områder i programmet. De skulle bidra til fagutvikling i egen barnehage gjennom erfaringsutveksling, kurs og kompetansetiltak og de fikk ansvaret sammen med leder for forankring i egen barnehage. På den måten ønsket også rådmannen å synliggjøre de mange ressurspersonene i barnehagene, og videreutvikle deres kompetanse Status og erfaringer Faglig prosjektarbeid I et samarbeid mellom rådmannen og kommunale barnehager ble følgende satsingsområder for fagutvikling valgt; for perioden; - Vurdering og dokumentasjon; utvikle personalets kompetanse i forhold til dokumentasjon og systematisk vurdering av arbeidet - De yngste barna; øke personalets kompetanse om arbeid med de yngste barna for å legge til rette for utvikling og læring - IKT i barnehagen; øke personalets kompetanse i bruk av digitale verktøy som virkemiddel i det pedagogiske arbeidet med barna - Likestilling og likeverd; øke personalets kompetanse om hva likestilling og likeverd betyr for arbeid i barnehagen - Reggio Emilia- filosofi; utviklet av Loris Malaguzzi og tar utgangspunkt i barns skapende ressurser og evner til å utvikle sine 100 språk. Arbeidet i Trondheim har særskilt fokus på pedagogisk dokumentasjon og det fysiske miljøets betydning for barns læringsprosesser. - Kosthold og fysisk aktivitet; øke personalets kompetanse om kosthold og ernæring, mat og matglede og fysisk aktivitet - Barn og rom; utvikle personalets kompetanse om hvordan det fysiske miljøet i barnehagen skal bidra til å fremme barns utvikling og læring Innsatsområdene ble organisert som toårige prosjekt med åpen påmelding for alle trondheimsbarnehagene. På grunn av budsjettreduksjoner i perioden, har det ikke vært mulig å nå målet om å gi alle trondheimsbarnehagene muligheter for deltakelse i prosjektarbeid og/eller andre tiltak tilknyttet kvalitetsprogrammet. Allikevel har om lag 80 barnehager deltatt i prosjektene, mange av dem private barnehager. Organiseringen med prosjektledere førte til god ledelse av prosjektene. De etablerte pedagogiske nettverkene knytte til seg faglig kompetanse, gjennomførte kompetansetiltak og sørget for utvikling og progresjon i arbeidet. Rådmannen vurderer allikevel at det er behov for å videreutvikle systematikken i forhold til ledelse og veiledning av prosjekter og nettverkssamarbeid. Erfaringene med arbeidet i fagprosjektene er i stor grad positive. Arbeidsformen har gitt verdifull kompetanse med tanke på å utvikle og forstå pedagogisk praksis i barnehagene. Rådmannen ser også at denne arbeidsformen, med faglig arbeid forankret i egen barnehage, gir små barnehager muligheter for faglige løft uten at ansatte i for stor grad forlater arbeidsplassen. Prosjektarbeid har gitt barnehagene muligheter for å delta uavhengig av størrelse og driftsform. Deltakerne oppsummerer at de gjennom arbeidet har videreutviklet sin kompetanse om fagområdene og har utviklet større evne til faglig refleksjon, vurdering og dokumentasjon. I videre prosjektarbeid, må det allikevel i større grad enn det som har vært mulig i denne omgang, prioriteres å samarbeide med eksterne kompetansemiljø for å få en enda større faglig tyngde i arbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 3

4 Da nettverkssamlingene har foregått på dagtid, har det vært vanskelig for ansatte i familiebarnehagene å delta i kompetanseutviklingsprosjektene. Bystyrets vedtak fra 2009 om å sette av egnemidler til kompetanseutvikling i familiebarnehagene, har gjort det mulig å utarbeide eget kompetanseprogram for ansatte innenfor denne driftsformen. Innholdet i programmet er tilpasset familiebarnehagene og er utarbeidet i et samarbeid med barnehagene, Dronning Mauds Minne og rådmannen. Dette første året er kompetanseheving knyttet til de yngste barna, kosthold og helse, språk og tidlig innsats prioritert. En felles årlig planleggingsdag inngår også i programmet og det er etablert bydelsvise kompetansenettverk for erfaringsutveksling. I 2011 vil rådmannen utvikle tilbudene til de ansatte i familiebarnehagene og ha et spesielt fokus på kompetanseutvikling for de pedagogiske veilederne. Arbeidet med Kosthold og fysisk aktivitet har i større grad enn de andre prosjektene omfattet alle trondheimsbarnehagene. kompetansetiltak er gjennomført i samarbeid med Grønn Barneby og prosjektet Økoløft i kommuner. I perioden er det gitt omfattende opplæring til mer enn 200 ansatte i trondheimsbarnehagene. Det er også gjennomført egne matkurs for ansatte i familiebarnehager, både teori og praktisk matlaging. Evaluering av opplæringen viser at det er stort behov for ytterligere kompetanseheving på område, både når det gjelder kunnskap om gode råvarer, variert kosthold, fornuftige matinnkjøp og tilbereding av større måltider. Rådmannen vil derfor, i samarbeid med Økoløft-prosjektet og Miljøenheten, starte opp et pilotprosjekt for mer miljøvennlige innkjøp og utarbeidelse av menylister. Arbeidet med Grønt Flagg er et annet prosjekt som har stor tilslutning i trondheimsbarnehagene. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i regi av Grønn Barneby. Per juni 2010 er 116 barnehager/enheter sertifisert for Grønt Flagg. Dette arbeidet er forankret i lederavtalen på barnehageområdet, og målet er at alle kommunale barnehager er sertifisert innen utgangen av Barnehagene har stor motivasjon for deltakelse i utviklingen av Kulturell barnehagesekk. Utviklingen etter modell fra Kulturell Skolesekk, har vist seg å være svært ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Kulturtilbud til små barn må, i større grad enn i skolen, tilrettelegges for mindre grupper barn og bør i all hovedsak legges inn i barnehagen. Med reduksjon i rammen til kompetanseutvikling i perioden, har det derfor vært svært vanskelig å få til en ønsket utvikling på dette området. Det er allikevel brukt ressurser til årlige kursdager og nettverksarbeid for kulturombud i de kommunale barnehagene. Det er etablert samarbeid med Kulturskolen om gjennomføring og administrering av ordningen. Gjennom samarbeidet kanaliseres også enkelte gratistilbud som barnehagene får tilgang til. Fire barnehager deltar sammen med Kulturskolen i KOM!-prosjekt (Kreativt oppvekstmiljø), som ledes av Norsk kulturskoleråd. I påvente av at det opprettes en nasjonal ordning for barnehagebarn tilsvarende ordningen med kulturell skolesekk, ønsker rådmannen å opprettholde kompetansenettverkene knyttet til dette arbeidet. Ved en økning i rammen til kompetanseutvikling, skal arbeidet med kulturell barnehagesekk videreutvikles. etterutdanning Av eieroppgaver i perioden, har rådmannen prioritert etterutdanning i prosessorientert ledelse for pedagogiske ledere. Dette arbeidet ble initiert av styrerne i de kommunale barnehagene, som så behovet for styrket ledelses- og relasjonskompetanse på enheten. Etterutdanningen har nå pågått siden 2008 og gjennomføres i regi av Kempler-instituttet i København. De pedagogiske lederne tilbys 5 opplæringsdager og per oktober 2010 har utdanningen hatt 300 deltakere. Programmet skal i utgangspunktet avsluttes høsten Da har 420 pedagogiske ledere deltatt. Erfaringene fra opplæringen er svært positive, både fra deltakerne selv, og også fra styrerne. Den har gitt de pedagogiske lederne et faglig løft og en større trygghet i rollen som ledere og veiledere Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 4

5 for barn, foreldre og ansatte. Enkelte private barnehager har gjennomført tilsvarende opplæring for sine pedagogiske ledere. Rådmannen ønsker å kjøre årlige kurs i neste periode, men ikke i samme omfang som nå. I det videre vil det være en vurdering hvorvidt opplæringen skal åpnes for deltakelse også fra de private barnehagene, eller om dette fortsatt skal defineres som en eieroppgave og derfor være et tilbud kun til ansatte i de kommunale barnehagene. Videre er det gjennomført flere opplæringstiltak i perioden knyttet til samspills- og veiledningsmetodikk. Marte Meo og Statens foreldreveiledningsprogram (ICDP) er begge metoder som er vurdert å ha dokumentert effekt i forhold til veiledning og oppfølging av foreldre i forhold til foreldrerollen og oppdragelsen av egne barn. Det er utarbeidet egne opplæringsplaner for disse områdene med en årlig budsjettering innenfor kvalitetsprogrammet. Rådmannen vurderer at denne opplæringen gir ansatte nødvendig faglig kompetanse i veiledning av foreldre, og vil videreutvikle kompetansen i neste periode. Enkelte barnehager i hver bydel deltar i opplæring etter modell utarbeidet at førsteamanuensis Øyvind Kvello, TI-Kvello, fra NTNU. Modellen tar sikte på å gi barnehagene nødvendig kompetanse i forhold til systematisk informasjonsinnhenting og tilrettelegging for barn og familier med behov for ekstra hjelp og støtte. Modellen krever at fagpersonalet fra Barne- og familietjenesten kommer til barnehagen og bistår personalet med å gjennomgå alle barn en gang i året for å vurdere behov for ekstra innsats og tilpasning. Erfaringene fra barnehager som har deltatt, viser at bruk av modellen gjør at de oppdager flere barn som trenger særskilt oppfølging tidligere enn før. Disse erfaringene tilsier at opplæringsarbeidet bør videreføres inn i neste periode. Gjennomføringen av programmet er imidlertid ressurskrevende da det går over fem dager og omfatter fagansatte i Barne- og familietjenestene, enhetsledere, pedagogiske ledere og fagansvarlige for det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. I det videre må det derfor vurderes hvordan modellen kan forenkles slik at opplæringen kan omfatte flere barnehager enn i dag. Samarbeid med eksterne kompetansemiljø Samarbeidet mellom Trondheim kommune og Dronning Mauds Minne er formalisert gjennom en intensjonsavtale for perioden I avtaleperioden har kommunen og høgskolen samarbeidet om faglige prosjektarbeid, kurs, konferanser og øvingsopplæring for førskolelærerstudenter. Eksisterende avtale videreføres i Deretter tar rådmannen sikte på å inngå ny avtale. Den nye avtalen vil, i tillegg til videreføring av tidligere arbeid, ha et særlig fokus på samarbeid om rekruttering av flere barnehager i øvingsopplæringen og å styrke teori- og praksisopplæringen. Trondheim kommune samarbeider i faglig nettverk med syv andre storbyer. Etter flere år med fokus på utbygging, har nettverket i hatt særlig innsats knyttet til innhold og kvalitet. Høsten 2009 fikk nettverket, etter søknad til Kunnskapsdepartementet (KD), midler til et forprosjekt for utvikling av verktøy for vurdering av kvalitet i barnehagen. Ledelsen av prosjektet har ligget til Dronning Mauds Minne, og storbynettverket leverte prosjektrapport til KD sommeren Denne høsten søkes det KD om midler til ferdigstilling og utprøving av verktøyet. Rådmannen vil prøve ut deler av verktøyet i temabasert tilsyn med trondheimsbarnehagene våren Rådmannen samarbeider ellers med NTNU om utvikling av ansattes kompetanse knyttet til matematikkopplæring og med Regionsenter for barn og unge Midt Norge (RBUP Midt Norge) ved nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Økonomi Midler til kompetanseutvikling i perioden har gått til finansiering av de prosjektene som er beskrevet over og har i stor grad kommet alle trondheimsbarnehagene til gode. Rådmannens Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 5

6 intensjoner om å avsette en årlig kommunal ramme på 3,5 millioner kroner i økonomiplanperioden , har imidlertid ikke latt seg gjennomføre. Etter 2008 er de kommunale midlene redusert år for år, med en ramme på 1,4 millioner kroner i Av dette har kroner gått til kvalitetsutvikling i familiebarnehagene. I tillegg har kommunen årlig mottatt om lag 1 million statlige kroner fra fylkesmannen til kvalitetsutvikling i sektoren. Med overføring av skjønnsmidler fra 2009 har Trondheim kommune hatt et total ramme på 3,4 million kroner til kompetanseutvikling i Budsjettrammen er brukt på følgende måte: Tema Tiltak Budsjett Faglige utviklingsprosjekter Prosjektarbeid og kompetanseutvikling Opplæring i ledelse for pedagogiske ledere Tidlig innsats Opplæring i foreldreveiledningsmetodikk (Marte Meo og statlig foreldreveiledningsprogram (ICDP) Kosthold og fysisk aktivitet Opplæring i TI-Kvello modellen Modellkommuneforsøk; psykisk helse og rus Kulturell barnehagesekk Kulturombud, samarbeid med TKK, KOM-prosjekt, avtale med Kunstindustrimuseet Familiebarnehager Kompetanseutvikling i familiebarnehagene Diverse utviklings- og prosjektarbeid Totalt: Nasjonale føringer i kvalitetsarbeidet Gjennom barnehageloven er barnehagene gitt et omfattende samfunnsmandat. Dette mandatet er særlig uttrykt i formålsbestemmelsen, som ble mer omfattende etter endringene i formålsparagrafen i Paragrafen gir uttrykk for samfunnets normer og verdier, og vektlegger verdier som er samlende i et samfunn som preges av kulturelt og religiøst mangfold. Formålsparagrafen sier hva barn skal få oppleve og lære i barnehagen og stiller store krav til barnehagens møte med barnet. Begrepet oppdragelse er erstattet med danning, som er et videre begrep. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som foregår hele livet og forutsetter kontinuerlig refleksjon. Som følge av den nye formålsbestemmelsen, er det foreslått endringer i barnehageloven. Den nye formålsbestemmelsen medfører også behov for enkelte justeringer i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Stortingsmelding 41; Kvalitet i barnehagen ( ) I løpet av få år har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud til de få til å være et universelt velferdsgode. Barnehagetradisjonen i Norge bygger på en helhetlig tilnærming til omsorg og læring og respekten for barnehagens egenverdi. Barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles i takt med samfunnsendringer, ny kunnskap og innsikt. Etter en periode med stort fokus på utbygging av barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetaling og lovfesting av rett til barnehageplass, vil regjeringen med kvalitetsmeldingen Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 6

7 rette innsatsen mot kvalitet og innhold i barnehagen. Regjeringen har vedtatt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet; Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager handler i stor grad om at personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Likeverdig og høy kvalitet forutsetter også et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet. I den sammenhengen vil departementet fastsette i forskrift at alle barnehager skal tilby minst to foreldresamtaler per år. Videre vil det være nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget for å nå dette målet. God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning skal styrkes som grunnlag for faglig utvikling i barnehagen. Å styrke barnehagen som læringsarena handler om å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheter. Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Barn i barnehagen skal få en felles plattform og en god start på livslang læring. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal bygge på et helhetlig læringssyn der omsorg, lek og læring sees i sammenheng og der barn skal medvirke. Videre legges det føringer for at barnehagens arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes, der dokumentasjon og vurdering peker seg ut som områder der det er behov for metodeutvikling og klargjøring av regelverket. Sist, men ikke minst, er det viktig i arbeidet med dette målet at barnehagene har opplegg for å forberede de eldste barna til skolen og at det samarbeides godt med skolen om overgangen. Alle barn skal delta aktivt i et inkluderende fellesskap, innebærer at barnehagen skal tilby alle barn, uansett forutsetninger og familiebakgrunn, gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barn skal gis støtte til å være en del av både majoritets- og minoritetskulturen og barnehagetilbudet skal bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Barn som har behov for koordinert innsats, skal få særskilt oppfølging. Dette krever tilrettelagte tilbud og samarbeid på tvers av tjenesteområder. Utredninger og rapporter Det siste året er det kommet flere utredninger som angår barns oppvekst- og læringsmiljø. Dette er meldinger som vil virke inn på arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene; -Midtlyngutvalgets NOU 2009:18 Rett til læring; om en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen -Østbergutvalgets NOU 2010:7 Mangfold og mestring; om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne -Brennautvalgets NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst; om systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn Regjeringen har i tillegg oppnevnt et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager som skal arbeide for at foreldre blir hørt og være et rådgivende organ for departementet i saker som gjelder samarbeid mellom barnehage og hjem. Videre har departementet oppnevnt et nasjonalt barnehageforum for dialog, debatt og kunnskapsutveksling. Utvalget skal bidra til å samordne innsatsen for å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. 3.3 Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel beskriver fire hovedmål for kommunens satsinger i neste 10-årsperiode, hvorav tre mål har særlig betydning for barnehagens arbeid med kvalitet; Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 7

8 Mål 1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordringer Mål 2: I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn Mål 3: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid. For trondheimsbarnehagene innebærer målsettingene at videre kvalitetsutvikling skal bidra til at barn styrkes i møte med framtidas utfordringer. Livslang læring innebærer at det arbeides helhetlig med omsorg og læring, og at trondheimsbarnehagene i sitt arbeid bidrar til en god start på dette arbeidet. Barn og unge skal delta aktivt og være engasjert i miljøarbeid og skal synliggjøres som en ressurs i bysamfunnet. Uansett forutsetninger og bakgrunn skal barn få utfolde seg, barn skal lære å lære, og barn skal være godt forberedt til skolestart. Gjennom arbeid med tidlig innsats, skal barn og familier få god og riktig hjelp og støtte. På den måten skal barnehagene i sitt arbeid bidra til at hjemmet oppleves som den viktigste arenaen for omsorg og oppvekst. 4. KVALITETSPROGRAM FOR TRONDHEIMSBARNEHAGENE Trondheimsbarnehagene har etter rådmannens vurdering et godt utgangspunkt for videre arbeid med kvalitet. Brukerundersøkelser viser at foreldre er svært tilfreds med tilbudet og det er god rekruttering til alle stillingstyper. Det er særledes gledelig at ledere og ansatte greier dette når de økonomiske rammene er knappe og under gjennomsnittet sammenlignet med andre kommuner og storbyer. Trondheimsbarnehagene har mange nye enheter med unge ansatte med stort behov for kompetanseutvikling. Innhold og strategier for videre arbeid med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene skal fange opp dette mangfoldet og være et virkemiddel for både å utvikle og ivareta kompetanse og kvalitet. Trondheimsbarnehagenes status som attraktive arbeidsplasser skal opprettholdes. Barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles i takt med samfunnsendringer, ny kunnskap og innsikt. Statlige og lokale føringer setter ambisiøse mål for utvikling av kvalitet i sektoren. Ansatte utfordres på kunnskaper og holdninger og til hva barn skal lære i barnehagen og hvilke miljø som skaper best grunnlag for læring. For å møte krav og utfordringer er det viktig å arbeide kontinuerlig og systematisk med kvalitetsutvikling. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs, og en forutsetning for at barnehagen kan være en god arena for omsorg, læring og sosial utjevning. Rådmannen ser det derfor som en viktig oppgave i perioden å skolere ansatte og arbeide med kontinuerlig og systematisk kompetanseutvikling. Kunnskap om barns læring, arbeidsmåter i læringsarbeidet, kulturforståelse og språkopplæring, kvalitet i samarbeidet med foreldre, vurderingsarbeid og koordinering av tjenester og tiltak er derfor områder som skal prioriteres. Økonomiplan setter følgende mål for arbeidet med kompetanseutvikling i trondheimsbarnehagene for neste periode: 1. Barnehagen har et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns interesser, nysgjerrighet og lærelyst. Målet innebærer at personalet har kompetanse om sentrale områder knyttet til barns utvikling og læring og at de har kompetanse om arbeidsmåter i læringsarbeidet. Videre skal ansatte ha kunnskap om hva som skaper kvalitet i samspillet og voksenrollens betydning for læringsarbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 8

9 Kunnskaper, holdninger og ferdigheter i arbeidet med barn skal derfor ha et særlig fokus. 2. Barnehagen er en inkluderende arena som stimulerer til god språkutvikling og språkforståelse. Målet gjelder alle barn men med et særlig fokus på samarbeid for å øke flerspråklige barns deltakelse i barnehagen. Personalet skal ha kunnskap om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk, metoder og tiltak. Videre er det av stor betydning at foreldrearbeidet får et særlig fokus i arbeidet. 3. Kunnskap om kvaliteten i barnehagen øker. Målet innebærer at det utarbeides plan og metoder for vurdering av kvaliteten i trondheimsbarnehagene. Ansatte skal ha kunnskap om hva som skal til for å skape god kvalitet i tilbudet. Barnehagene skal derfor i det videre arbeide systematisk med å dokumentere og vurderer egen praksis i det pedagogiske arbeidet. 4. Barnehagen fremmer et sunt miljø og bærekraftig utvikling. Arbeidet med Grønt Flagg videreføres inntil alle barnehager er sertifisert innen utgangen av Prosjekter knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og helse videreføres i regi av Grønn Barneby og prosjektet Økoløft. Etter 2012 skal barnehageområdet være med å utarbeide en helhetlig progresjonsplan for miljøarbeidet fra Miljøarbeidet skal også videreutvikles i forhold til voksenrollen gjennom å utvikle ansattes holdninger og kompetanse i arbeidet. 5. Barnehagen har målrettet og systematisk innsats for arbeid med barn og familier i risiko. For å kvalitetssikre arbeidet skal det være et særlig fokus på videreutvikle forpliktende samarbeidsmodeller mellom barnehagene generelt, og de private barnehagene spesielt, og Barne- og familietjenesten. Samarbeidet mellom helsestasjon om to og fireårs helsekontroller i barnehagen skal videreutvikles. Kompetanse knyttet til psykisk helse og rus og kunnskap om tilknytning, tidlig innsats og risikofaktorer skal videreutvikles gjennom opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og effektevaluerte metoder for barnehage. Kunnskap om veiledningsmetodikk i foreldrearbeidet, Marte meo og Statens foreldreveiledningsprogram (ICDP) utvikles videre. Håndbok i spesialpedagogisk arbeid, som er utarbeidet i samarbeid med skole og Barne- og familietjenesten, skal implementeres i barnehagene i perioden. 4.1 Strategier i arbeidet med kvalitetsutvikling Felles kvalitetsprogram Den viktigste strategien i arbeidet er at kvalitetsprogrammet for perioden omfatter alle barn og alle barnehager uavhengig av eierskap og type barnehage. Kvalitetsprogrammet skal derfor beskrive prioriteringer som tilbys alle ansatte i trondheimsbarnehagene. Denne strategien fratar verken kommunen som eier eller private eiere ansvaret for å legge til rette for nødvendig kompetanseutvikling i egne barnehager. Strategien med å la alle trondheimsbarnehagene delta i programmet for kvalitetsutvikling, innebærer at ansatte i de private barnehagene og eierne er kjent med innholdet i programmet. Erfaringsmessig er det vanskelig å nå ut til alle ledd i organisasjonen, derfor skal programmet presenteres på flere arenaer, skriftlig og muntlig. Saksfremlegg - arkivsak 10/2294 9

10 Ivareta og utnytte eksisterende kompetanse En annen viktig strategi i arbeidet vil være å ivareta og videreutvikle den kompetansen som organisasjonen allerede har tilegnet seg. Opplæring er i mange sammenhenger ressurskrevende på den måten at det i perioder tar voksne bort fra det direkte arbeidet med barna. Rådmannen ønsker derfor å utnytte den kompetansen som allerede er utviklet på prioriterte områder, på en god og systematisk måte. Det er derfor en viktig strategi at eksisterende kompetanse kommer flere barnehager til gode. Prosjektorganisering av arbeidet Ordningen med prosjektorganisering av kvalitetsarbeidet knyttet til særlige innsatsområder, har bidratt til kompetanseløft og læring på arbeidsplassen. Erfaringsdeling mellom barnehager med felles faglig fokus har også fungert svært godt. I det videre arbeidet anbefaler rådmannen en prosjektmodell som bygger på de erfaringene vi har fra tidligere, men som kan nå flere barnehager enn i forrige periode. Rådmannen vil utvikle denne modellen i samarbeid med barnehagene og høgskolen Dronning Mauds Minne. Videre skal det tas stilling til hvordan prosjektene skal ledes og hvordan faglig veiledning skal organiseres. Rådmannen tar sikte på å igangsette prosjektarbeidene våren Fagansvarlige knyttet til prioriterte arbeidsområder Rådmannen vil videreføre arbeidet med fagansvarlige i barnehagene innenfor prioriterte arbeidsområder. Fagansvarlige skal inviteres til erfaringsutveksling, kurs- og kompetansetiltak og vil sammen med leder være ansvarlig for å forankre arbeidet med prioriterte fag- og utviklingsområder i barnehagens eget arbeid. Egne kompetansemiljø En viktig strategi for arbeid med kvalitetsutvikling vil være å la barnehager som utpeker seg som spesielt kompetente innenfor et fagområde, være læringsarena for andre barnehager. Rådmannen vil derfor stimulere til at enkelte barnehager utvikler spisskompetanse på særlige områder og at disse er fyrtårn overfor andre barnehager i læringsarbeidet. Erfaringslæring blir derfor en viktig strategi i det videre arbeidet. etterutdanning Som ledd i arbeidet med kompetanseheving vil rådmannen også i neste periode legge til rette for kurs og etterutdanning innenfor prioriterte arbeidsområder. En tar sikte på å utvikle samarbeid med kompetansemiljø internt i organisasjonen og eksternt med utdanningsinstitusjonene om utvikling av opplæringstilbud som er tilpasset statlige og lokale føringer og prioriteringer. Samarbeid med kompetanse- og forskningsmiljø Et annet grunnleggende prinsipp for å sikre og utvikle kvalitet i sektoren, er å ha forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og andre kompetansemiljø. Høgskolen Mauds Minne er en sentral aktør innenfor utdanning og barnehageutvikling, og derfor en naturlig samarbeidspartner for kommunen knyttet til skolering og utviklingsarbeid. Det er også behov for å delta i samarbeid med andre forsknings- og kompetansemiljø. Dagens samarbeid med NTNU innenfor prioriterte områder videreføres. Ellers er det ønskelig at trondheimsbarnehagene bidrar til forskning om hvordan barnehagen arbeider, barns læring, arbeidsformer, kompetanseutvikling og barns medvirkning. Samarbeidet med storbynettverket omkring innhold og kvalitet, ses på som svært viktig, og vil derfor prioriteres i det videre arbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 10/

11 Vurderingsarbeid Systematisk vurderingsarbeid skal i større grad enn tidligere danne grunnlaget for arbeidet med kvaliteten i barnehagene og kompetanseutvikling i trondheimsbarnehagene i årene framover. Rådmannen vil ha et særlig fokus på å utvikle barnehagens kompetanse om vurdering av egen praksis. Videre skal tilsyn og på sikt eksterne vurderingssystemer danne grunnlaget for arbeid og prioriteringer. 4.2 Innhold i program for kvalitetsutvikling Program for kvalitetsutvikling skal bygge på barnehagens verdigrunnlag og statlige og lokale føringer. Rådmannen har samarbeidet med lederne i trondheimsbarnehagene om prioriteringer for barnehagenes videre arbeid med kvalitetsutvikling. Tema: Barnehagen som læringsarena Målgruppe Innhold Arbeidsform Mål _ Barnehagen har et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns interesser, nysgjerrighet og lærelyst Alle ansatte Kompetanseutvikling knyttet til; - Rammeplanens fagområder - St.melding 41 - Ny forskning om små barns læring og utvikling - Danning - Læring, læringsprosesser og læringsmiljø - Kvaliteten i samspillet voksenrollen - Barns medvirkning - Mat og matglede Prosjektarbeid etterutdanning Erfaringsutveksling Prosjektorganisering Alle barnehager Videreutvikle arbeidet med kulturell barnehagesekk Samarbeid med kulturell skolesekk Barnehagen har allsidige og varierte arbeidsmåter i læringsarbeidet Alle ansatte Kompetanseutvikling knyttet til; - Prosjektarbeid - Pedagogisk dokumentasjon - Rommets betydning for barns læring - IKT i læringsarbeidet Prosjektarbeid etterutdanning Erfaringsutveksling Barnehagen er en inkluderende arena som stimulerer til god språkutvikling og språkforståelse Alle ansatte Kompetanseutvikling knyttet til; - Flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk - Metoder og tiltak for å Prosjektarbeid etterutdanning Saksfremlegg - arkivsak 10/

12 bedre språkforståelsen blant flerspråklige barn - Barnehagen som språkarena - Språkkartlegging - Foreldresamarbeid Erfaringsutveksling Styrke ledelsen av det pedagogiske arbeidet i barnehagen Pedagogiske ledere i kommunale og private barnehager Prosessorientert ledelse knyttet til; - Verdier i ledelse - Lederrollen - Samspillets innhold og prosesser - Anerkjennende kommunikasjon - Ulikheter og konflikter - Grupper og gruppeprosesser etterutdanning i samarbeid med Kempler-Instituttet Øke kunnskaper og ferdigheter i pedagogisk veiledning Eiere og ansatte i familiebarnehagene Kompetanseutvikling knyttet til; - Veiledning - De yngste barna - Utvalgte fagområder i rammeplanen - Tidlig innsats etterutdanning Samarbeid med DMMH Tema: Vurdering Målgruppe Innhold Arbeidsform Mål : Utvikle allsidige og varierte arbeidsmåter i læringsarbeidet Ledere og pedagogiske ledere Utarbeide planer og metoder for vurdering av kvalitet Barnehagen som læringsarena Samarbeid med eksterne kompetansemiljø- DMMH og NTNU Kompetanseutvikling knyttet til; - Vurdering og dokumentasjon Samarbeid med storbynettverk etterutdanning Tema:Tidlig innsats Målgruppe Innhold Arbeidsform Mål : Målrettet og systematisk innsats for arbeid med barn og familier i risiko Alle ansatte Kompetanseheving knyttet til opplæring i; - Anerkjente kartleggingsverktøy for språk, motorikk, sosial og emosjonell utvikling - Marte Meokollegaveiledning - International Child etterutdanning Samarbeid med eksterne kompetansemiljø - NTNU Ivareta og utnytte Saksfremlegg - arkivsak 10/

13 Development Program (ICDP) eksisterende kompetanse Videreutvikle personalets kompetanse om psykisk helse og rus Deltakelse i Modellkommuneforsøket To og 4-års helseundersøkelser i barnehagene Prosjektarbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten Implementere håndbok for spesialpedagogisk arbeid etterutdanning Kvalitetssikre tjenestetilbudet til barn og unge Styrere/eiere Utvikle forpliktende modeller for samarbeid mellom private og kommunale barnehager og BFT Prosjektarbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten 4.3 Økonomi Regjeringa foreslår å bruke 130 millioner kroner til kvalitetstiltak i barnehagesektoren i 2011, en økning på 25 millioner kroner fra Midler til økt kvalitet skal blant annet brukes til å sette i gang tilpasset videreutdanning, kompetansetiltak for barnehageassistenter og videreutdanning for fagarbeidere. Det er derfor grunn til å anta at mye av økningen vil tilfalle utdanningsinstitusjonene. Rådmannen legger derfor ikke inn noen økning i de statlige kompetansemidlene for perioden, men forutsetter en videreføring av dagens nivå på 1 million kroner. I tillegg tildeles det for 2011, kroner statlige kroner til særskilte utviklingstiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn og for å styrke innsatsen for utvikling av flerkulturell praksis i barnehagene. Dette tilskuddet faller bort fra Den kommunale rammen til kvalitetsutvikling øker med 1,1 million kroner fra 2011, til 2,5 million kroner kroner skal benyttes til kvalitetsutvikling i familiebarnehagene. Fra 2012 økes rammen med ytterligere kroner. Den totale rammen for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene er da på 4 millioner kroner årlig i perioden Bruk av midlene vil måtte justeres noe år for år, men ser i hovedsak slik ut for perioden: Tema kompetanseutvikling Barnehagen som læringsarena: Prosjektarbeid - Arbeidsmåter i læringsarbeidet - Kulturell barnehagesekk - Flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk Lederopplæring for pedagogiske ledere Kompetanseutvikling i familiebarnehagene Saksfremlegg - arkivsak 10/

14 Vurderingsarbeid: Metode- og kompetanseutvikling Tidlig innsats: etterutdanning innenfor prioriterte områder - Deltakelse i Modellkommuneforsøket - To og fireårs helseundersøkelser i barnehagen - Implementering av håndbok for spesialpedagogisk arbeid Diverse utviklingstiltak: Kvalitetsutvikling i samarbeid med storbynettverket - Storbykonferanse i Trondheim Diverse utviklingsprosjekter Totalt Oppsummering og konklusjon Trondheim kommune fikk på plass systematisk kvalitetsarbeid samtidig som vi nådde målet om full barnehagedekning. Dette har vært av stor betydning og rådmannen mener det er høstet gode erfaringer med valg av både strategier og tema. Foreliggende plan foreslår strategier og innhold som bygger videre på de gode erfaringene. Videre vil rådmannen utvikle helheten i forhold til kommunens øvrige prioriteringer der hovedfokus for oppvekst og utdanning i denne perioden er læring, flerspråklighet, relasjonsarbeid og tidlig innsats. Mange nye ansatte og mange nye statlige føringer gjør at det i neste periode må gjøres grunnlagsarbeid med hensyn til forståelsen av små barns læring i barnehagen. Videre er barnehagefeltet i startgropa når det gjelder systematisk vurderingsarbeid. Det er å håpe at det etter hvert er mulig å utvikle egen kvalitetsmelding også for barnehagene, slik vi har for grunnskolen. Skal vi lykke bedre med det helhetlige læringsløpet for barn og unge, er det å forvente at det fra statlig hold satses langt sterkere på forskning på barnehagens innhold og at dette følges opp med økte ressurser til kompetanseutvikling i barnehagene. Med dette som bakgrunn fremmer rådmannen følgende forslag: 1. Bystyret tar rådmannens orientering om arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene for perioden til orientering. 2. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til Program for kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene Rådmannen i Trondheim, 25.oktober 2010 Saksfremlegg - arkivsak 10/

15 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Ragnhild Granskogen rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/