Veiviser til miljøfakta 2011

Transkript

1 Veiviser til miljøfakta 2

2 Veiviser til miljøfakta 2 Dette heftet inneholder et utvalg av statistikkene utgitt siste året og fungerer dels som en oversikt og dels som en veiviser til mer omfattende beskrivelser og statistikk i nyhetsartikler, fagrapporter og statistikkbanken. Heftet er også tilgjengelig i elektronisk format på Et klikk på web-adressene i -boksene gir direkte tilgang til oppdatert statistikk.

3 Innhold Tilgang og bruk av naturressurser Energi... 2 Jordbruk... 6 Skog... 8 Vilt... 9 Fisk... Vann... Areal... 2 Forurensning og miljøproblemer Klima... 6 Luftforurensning... 2 Støy Kjemikalier Vannforurensning Avfall... 3 Miljøvernutgifter Miljøvernutgifter Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn,5 av den brukte enheten Mindre enn,5 av den brukte enheten, Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Statistisk sentralbyrå, november 2 Trykk: Møklegaards Trykkeri AS

4 Energi Uttak og bruk av energivarer i Norge TWh Råolje Naturgass 2 Vannkraft og vindkraft Faste brensler Forbruk Inkludert energisektorene, ekskludert utenriks sjøfart. 2 Inkludert faklet naturgass. Kilde: Energistatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet og NVE. 2 2 Produksjon av olje, gass og kull i verdens største produsentland. 2* Mill. tonn o.e. I alt Prosentandeler Olje Mill. tonn 25 Gass Mill. tonn o.e. 2* Kull Mill. tonn o.e. Verden 465,3 4 65,6 2 79, 3 68,7 Kina 96,4 8,7 99,9 8, 679,6 USA 392,4 3,3 35, 53, 538,4 Russland 29,,6 54, 523,6 8,4 Saudi Arabia 547,8 5,2 48, 66,9, Iran 354,4 3,4 23,9 22,7,8 India 332,4 3,2 4,9 42,4 248,2 Canada 329,7 3,2 63, 32,2 34,5 Australia 37,4 3, 24, 43, 25,4 Indonesia 36,9 3, 47,8 76,7 92,4 Mexico 98,7,9 55,5 38,4 4,8 Norge 93,5,8, 9,,3 Kilde: Det internasjonale energibyrået IEA IEA

5 Energi Samlet energibruk per enhet brutto nasjonalprodukt (BNP 2 ) og energibruk (TWh) fordelt på fornybare og ikke-fornybare kilder Energibruk, TWh 35 Energiintensitet, TWh per milliarder kr,35 3,3 25, Ikke fornybare kilder (TWh) Energibruk i alt/bnp,2,5, 5 Fornybare kilder (TWh) Inklusive energibruk i energisektorene (også fakling) og energibærere brukt som råstoff. 2 BNP i faste priser (29-kr). Utenriks sjøfart ikke inkludert..,5, 29* Energibruk per innbygger. Utvalgte land. kwh/innbygger Verden EU Island USA Finland Norge Sverige Japan Danmark Kina India Kilde: Det internasjonale energibyrået IEA. IEA

6 Energi Levetid for norske reserver av olje og gass (R/P-rate), 2 R/P-rate Gass Olje Levetiden er uttrykt som R/P-rate som viser forholdet mellom totale reserver og siste års produksjon. 2 Pga. endring i klassifikasjonssystemet for petroleumsressurser er det brudd i tidsserien mellom 2 og 2. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Verdens påviste reserver av fossile energivarer Olje Mrd. tonn Gass Mrd. m 3 Kull Mrd. tonn Verden per 3. desember 989 6,4 22,4.. Verden per 3. desember ,6 48,6.. Verden per 3. desember 2 383,2 87, 86,9 Nord-Amerika 74,3 9,9 245, Latin- og Mellom-Amerika 239,4 7,4 2,5 Europa inkl. tidligere Sovjetunionen 39,7 63, 34,6 Midtøsten 752,5 75,8,2 Afrika 32, 4,7 3,7 Asia og Oceania 45,2 6,2 265,8 Norge 2 6,7 2,, Nord-Amerika inkluderer Mexico. 2 Norske kullreserver på Svalbard var om lag 24 millioner tonn i 2. Kilde: BP Statistical Review of World Energy 2 og Store Norske Spitsbergen Kulkompani Årsrapport 2. Oversikt BP

7 Energi Vannkraftressursene fordelt på utbygd, ikke disponert og vernet. Faktisk forbruk TWh Vernet 2 25 Ikke disponert, 3 Utbygd og vedtatt utbygd 2 Faktisk forbruk Inkluderer forhåndsmeldte og konsesjon søkt. 2 Vassdrag som er varig vernet av Stortinget er ikke med i tallene før Den store økningen i 24 skyldes at små kraftverk mellom 5 kw og kw er tatt med i potensialet. 4 Brutto forbruk som inkluderer nett-tap og forbruk i kraftstasjonene. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kraftutveksling mellom Norge og andre land. GWh Fra Norge til andre land I alt Sverige Danmark Nederland Finland Til Norge fra andre land I alt Sverige Danmark Nederland Russland Finland Netto eksport i alt fra Norge

8 Jordbruk Jordbruksareal i drift dekar Jordbruksareal i alt Korn og oljevekster Fulldyrket eng Annen eng og beite Annet jordbruksareal Andel av totalt jordbruksareal som er økologisk drevet eller under omlegging til økologisk drift i de nordiske landene. Prosent av jordbruksarealet Norge Sverige Danmark Finland 99,2,,6,3 995,6 2,6,4 2, 2 2, 5,4 6, 6,6 25 4,2 6,9 5,4 6,5 2 5,7 4,2 6,4 7,5 Kilde: Norge: Debio og Statistisk sentralbyrå, Sverige: KRAV og Statistiska centralbyrån/jordbruksverket, Danmark: Plantedirektoratet og Danmarks Statistik, Finland: KTTK/Evira og Tike

9 Jordbruk Irreversibel avgang av dyrket og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven og jordloven Dekar 25 2 Dyrkbar Dyrket Kilde: Statens landbruksforvaltning og KOSTRA, Statistisk sentralbyrå Samlet gjødselmengde nitrogen og fosfor fra handels - og husdyrgjødsel 2. Tonn Nitrogen Fosfor Handelsgjødsel Husdyrgjødsel Handelsgjødsel Husdyrgjødsel Handelsgjødsel gjelder omsatt mengde fra grossister og importører. Tallene for 28, 29 og 2 er betydelig påvirket av hamstring pga. forventet sterk prisøkning i Faktorene for beregning av N fra husdyrgjødsel er endret og noen flere husdyr inngår i beregningene. Kilde: Mattilsynet og Statistisk sentralbyrå. Oversikt

10 Skog Volum av stående skog Millioner m 3 uten bark 8 Løv Furu Gran Fra og med takstperioden inngår også skog over barskoggrensa. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Landsskogtakseringen Skogareal og annet trebevokst areal i utvalgte europeiske land Skogareal. km 2 Trebevokst areal. km 2 Skog per innbygger. Dekar Norge 27 2, Sverige ,6 Finland 222 4,8 Danmark 5,9 Storbritannia 29,5 Tyskland,4 Frankrike 6 6 2,6 Spania , Kilde: The Global Forest Resources Assessment 2, FAO. FAO

11 Vilt Antall felte elg, hjort, villrein og rådyr Antall dyr 7 6 Rådyr Elg Hjort Villrein 22 2 Gjennomsnittlig antall drepte rovdyr per år Ulv Bjørn Jerv Gaupe / / / / / Klikk på venstre kolonne i sidene for 9

12 Fisk Gytebestand og føre var-grense for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild Millioner tonn torsk,6,4,2,,8 Norsk vårgytende sild Millioner tonn sild 6 Nordøstarktisk torsk 4 2 8,6 Føre var-grense. Sild,4 Føre var-grense. Torsk,2, Kilde: Det internasjonale havforskningsrådet ICES Fangstmengde etter hovedgrupper av fiskeslag. Salg av oppdrettet laks og ørret. tonn * Fiskerier. Fisk og skalldyr, i alt Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Annen fisk Skalldyr og bløtdyr Oppdrett, laks og ørret Kilde: Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Eksterne kilder

13 Vann Andel utnyttede ferskvannsressurser og uttak per innbygger. Utvalgte land Andel utnyttet av totale ferskvannressurser (prosent) Island Norge Sverige Finland Danmark Storbritannia Frankrike Tyskland Spania Nederland 5 5 Totalt uttak per innbygger (m 3 /år) Tall for Norge er oppdatert i henhold til nye beregninger i Statistisk sentralbyrå. Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå. Forbruk av ferskvann i næringer og husholdninger. 26 eller senest beregnede år Brukergruppe Estimert vannforbruk Mill. kubikkmeter I alt Husholdninger 372 Primærnæringer 845 Industri 27 Bergverksdrift 44 Tjenesteyting 27 Annet 34 Lekkasjer er ikke tatt med.

14 Areal Arealfordeling etter hovedkategorier av arealdekke. Norges hovedland Nedbygd grunn,5 % Jordbruk 3, % Myr/våtmark 5,8 % Ferskvann og breer 7, % Annet landareal 44,2 % Skog 38,4 % Kilde: Statens kartverk, Norsk institutt for skog og landskap og Statistisk sentralbyrå. Samlet areal og arealfordelinger. 2. km 2 I alt Arealfordeling land/vann Land Ferskvann Arealfordeling fastland/øyer Fastland Øyer i saltvann Kongeriket Norge Hovedlandet Svalbard Jan Mayen Tallene for land/ferskvann er kvalitetsjustert og summen av disse avviker noe fra summen av fordelingen fastland/øyer i saltvann. Kilde: Statens kartverk. Statens kartverk

15 Areal Vernede områder etter vernetype. km desember Landskapsvernområder Naturreservater Nasjonalparker Vern etter kulturminneloven Andre fredninger 5 Områdene på Svalbard er fredet med hjemmel i svalbardmiljøloven. De er ikke tatt med i figuren. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning. Areal i strandsonen etter tilgjengelighet og bruk. Kommunegruppe.. januar 2. Prosent Potensielt tilgjengelige arealer Mindre enn 25 grader terrenghelning Med 25 grader terrenghelninnært areal Bygnings- eller mer < 5m Areal til bygninger og installasjoner Dyrket mark Vei- og jernbaneareal Alle kommuner 49,4 9,9 6,3,8 2,5 Oslofjordområdet 34,2 5,2 5,6 5,8 3,2 Områder med stort arealpress 43,9,6 28,9 3, 2,6 Områder med mindre arealpress 5,6 22,2 2,,9 2, Regjeringens forvaltningsområder for strandsonen. Oversikt

16 Areal Tettstedsareal per innbygger etter tettstedsstørrelse.. januar 2 m 2 /innbygger Gj.snitt for tettsteder Tettstedsstørrelse (antall innbyggere) og over Areal og bosatte i tettsteder. Hele landet, per. januar Tettstedsareal. km 2 Bosatte i tettsteder Andel av befolkningen bosatt i tettsteder. Prosent

17 Areal Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. Lengde gang- og sykkelveier, turstier og løyper med kommunalt driftsansvar Dekar 5 5 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (km) km 9 95 Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder (dekar) Gang- og sykkelvei (km) Kilde: KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) Dispensasjonspraksis i kommunal saksbehandling. 2 og 2 Antall søknader om dispensasjon innvilget Andel søknader om dispensasjon innvilget. Område- og tiltakstype År Prosent Nye bygninger i landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder) Nye bygninger i områder med byggeforbud langs ferskvann Nye bygninger i -metersbeltet langs sjø Tiltak i spesialområder for bevaring av kulturminner Dispensasjoner for motorferdsel i utmark For 2 gjelder tallene kun kommuner som har rapportert, ca 8 % av alle kommuner. Kilde: KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

18 Klima Utvikling i global middeltemperatur Grader C,6,5,4,3 Årlig avvik Glidende middel,2,, -, -,2 -,3 -,4 -,5 -,6 -,7 -, Avvik i forhold til normalverdien for perioden Kilde: Climate Research Unit - University of East Anglia og Hadley Centre - UK Meteorological Office. CO2-utslipp i utvalgte land. 28 og endring fra 99 CO2-utslipp 28. Millioner tonn Prosent av totalen i verden. 28 Endring fra 99. Prosent Kina ,3 85,8 USA ,,9 Russland 79 5,7-23, Japan 28 4,,4 Tyskland 787 2,6-8, Storbritannia 523,7-8,3 Frankrike 377,3-5,5 Ukraina 324, -49,6 Finland 57,2,9 Danmark 46,2-8,7 Sverige 49,2-5, Norge 44, 27,7 Kilde: Norge: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Andre land: FNs statistiske kontor/cdiac (Carbon Dioxide Information Analysis Center). Temperatur Utslipp

19 Klima Utvikling i klimagassutslipp 99-2* Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Fluorgasser (HFK, PFK og SF 6 ) Lystgass (N 2 O) Metan (CH 4 ) Karbondioksid (CO 2 ) Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet * Utslipp av klimagasser etter kilde. Mill. tonn CO2-ekvivalenter * 2* I alt 49,8 53,4 5,3 53,7 Olje- og gassvirksomhet 7,7 2,6 3,7 3,8 Industri og bergverk 9, 7,,3,9 Energiforsyning,3,5,8 2, Veitrafikk 7,8 8,5 9,8, Annen transport 2 5,6 6,3 6,6 7,3 Jordbruk 3 4,5 4,5 4,2 4,2 Andre utslippskilder 4,8 3,9 3,9 4,4 Inkluderer forbrennings- og prosessutslipp fra offshore og landanlegg (i hovedsak gassterminaler). 2 Inkludert motorredskap m.v. 3 Ikke forbrenningsutslipp. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Oversikt

20 Klima Utslipp av klimagasser fordelt på ulike kilder. De ti mest folkerike kommunene. 29 Stavanger Annen transport og motorredskaper Oslo Veitrafikk Tromsø Bærum Kristiansand Sandnes Avfallsdeponigass og andre prosessutslipp Oppvarming av boliger Energiforsyning og oppvarming utenom boliger Trondheim Drammen Bergen Fredrikstad kg CO 2 -ekvivalenter per innbygger Jordbruk, industri og olje- og gassvirksomheten er ikke inkludert. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- forurensningsdirektoratet. Husholdningenes og de enkelte næringenes bidrag til totale klimagassutslipp og produksjon. 2* Utslipp av klimagasser. Prosent Produksjon. Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 9 2 Utvinning av olje og gass inkl. bergverk 2 5 Industri 8 9 Kraft- og vannforsyning, Bygg og anlegg 6 9 Transport 34 8 Tjenesteytende næringer 2 3 Offentlig administrasjon Husholdninger 8. Tjenesteytende næringer inkl. varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantvirksomhet. 2 Offentlig administrasjon inkl. undervisning og helse- og sosialt arbeid

21 Klima Utslippsintensitet, utslipp av klimagasser og produksjon knyttet til norsk økonomisk aktivitet 2, 3. Indeks 99= 2,,8,6,4,2,,8,6,4,2, Produksjon (faste 2-priser) Utslipp av klimagasser Utslippsintensitet * Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp til luft og aktivitetsnivå, og uttrykkes her i CO2- ekvivalenter per millioner kroner produksjon (i faste priser). 2 Utslipp av klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet skiller seg fra de nasjonale utslippstallene som publiseres av Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet, ved at utenriks sjøfart og utenriks luftfart er inkludert. 3 Ekskl. husholdningene. Utslippsintensitet for klimagasser knyttet til norsk økonomisk aktivitet, etter næring. Tonn CO2-ekvivalenter per million kroner produksjon * Totalt for næringer tilknyttet norsk økonomisk aktivitet 35,8 25,8 2,5 Jordbruk, skogbruk og fiske 65,5 7,7 9,4 Utvinning av olje og gass inkl. bergverk 4,9 36, 39,8 Industri 54, 36,3 2, Kraft- og vannforsyning, Bygg og anlegg 6,2 4, 7,5 Transport 28, 3,3 25,3 Tjenesteytende næringer 3,5,8,3 Offentlig administrasjon 2 4, 2,5 2,6 Tjenesteytende næringer inkl. varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantvirksomhet. 2 Offentlig administrasjon inkl. undervisning og helse- og sosialt arbeid

22 Klima og luftforurensning Endring i utslipp fra 99 til 29, EU og Norge Indeks, 99= 2 EU27 EU5 Norge Klimagasser SO 2 NO X NH 3 NMVOC CO For EU gjelder SOX. Kilde: EEA, Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), endring (prosent) og GWP-verdi for gassene CO2 CH4 N2O Mill. tonn tonn tonn 99 34,8 222,2 5, ,8 23,6 4, 2 4,7 224,9 4, ,3 2,7 4,8 2* 45,4 24,8 9,7 Endring 99-2 (prosent) 3,6-7,8-36,7 GWP-verdi 2 3 GWP-verdien (Global Warming Potential) for en gass er påvirkningen på drivhuseffekten sammenliknet med CO2-påvirkningen. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Eksterne kilder

23 Luftforurensning Utslipp av NOX og SO2 og utslippsforpliktelser under Gøteborgprotokollen tonn 25 2 NO X 5 Gøteborgforpliktelse NO X SO 2 5 Gøteborgforpliktelse SO Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet Utslipp av NOX og SO2 etter kilde. tonn * NOX, i alt Skip og båter Veitrafikk: avgasser Stasjonær forbrenning i olje- og gassvirksomhet Andre kilder SO2, i alt Industri og bergverk; prosessutslipp Industri og bergverk; stasjonær forbrenning Skip og båter Veitrafikk: avgasser 4 3 Annet, hovedsakelig forbrenningsutslipp Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

24 Luftforurensning Utslipp av forsurende komponenter i Norge tonn syreekvivalenter Svoveldioksid (SO 2 ) Nitrogenoksider (NO X ) Ammoniakk (NH 3 ) Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet * Utslipp av SO2 og NOx per innbygger. Utvalgte land SO2 kg per innbygger NOx kg per innbygger Storbritannia Tyskland Russland Sverige Danmark Norge Kilde for tallene er "Expert emissions used in EMEP models". Tallene omfatter bare den europeiske delen innen EMEP-regionen. Kilde: EMEP (European Monitoring and Evaluation Programme). EMEP

25 Luftforurensning Avsetning av forsurende komponenter i Norge tonn syreekvivalenter Kilde: EMEP. Oksidert svovel Oksidert nitrogen Redusert nitrogen Import av ozonnedbrytende stoffer til Norge. ODP-tonn,2 ODP-tonn De ulike stoffene har forskjellig ozonnedbrytende potensial (ODP), og stoffene er her vektet med sine spesifikke ODP-faktorer før summering. 2 Fra 2 er det generelt ikke lenger lov å importere ozonreduserende stoffer, men det er noen unntak, blant annet til bruk i laboratorier og til analyse. Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet. EMEP report_no.pdf Miljøstatus i Norge Nedbryting-av-ozonlaget/ 23

26 Luftforurensning Utslipp av NMVOC etter kilde tonn 4 Prosessutslipp fra olje- og gassvirksomhet Løsemidler Andre prosessutslipp Stasjonær forbrenning Veitrafikk Annen mobil forbrenning Mål 2 i henhold til Gøteborg-protokollen 2 5 Dyrkbar jord NMVOC = Flyktige organiske forbindelser unntatt metan. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet * Utslipp av karbonmonoksid (CO) etter kilde. tonn * I alt Veitrafikk Boliger Andre kilder Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

27 Luftforurensning Utslipp av svevestøv (PM) etter kilde tonn 8 Husholdninger, hovedsakelig vedfyring Andre kilder Prosessutslipp fra industri og bergverk Veitrafikk: avgasser Veitrafikk: veistøv og dekkslitasje Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet * Utslipp til luft av tungmetaller. kg * Bly Kvikksølv Kadmium Kobber Krom Arsen Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

28 Støy Andel av befolkningen utsatt for veitrafikkstøy. 27 Troms Romsa Nordland Finnmark Finnmárku Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Telemark Landsgjennomsnitt > 65 db 6-65 db 55-55,9 db Møre og Romsdal Oppland Hedmark Akershus Sør-Trøndelag Aust-Agder Vest-Agder Hele landet Buskerud Rogaland Østfold Hordaland Vestfold Oslo Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå og Vegdirektoratet. Støyplageindeks (SPI) etter kilde SPI 27 Andel 27. Prosent Endring Prosent I alt alle identifiserte kilder Veitrafikk Industri Annen næringsvirksomhet Luftfart Jernbane Andre kilder SPI beregnes ved å multiplisere antall eksponerte personer innen hvert lydnivå med gjennomsnittlig plagegrad for det aktuelle lydnivået. 2 Bygg- og anleggsvirksomhet, motorsportbaner og skytebaner. Miljøstatus i Norge

29 Kjemikalier Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fordelt på fareklasser Indeks, 22=,4,2, Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning Kronisk giftige stoffer,8,6 CMR-stoffer Allergifremkallende stoffer,4,2, Bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på fareklasser. tonn Bruk CMR-stoffer Kronisk giftige stoffer Allergifremkallende stoffer Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning Utslipp CMR-stoffer 2 4, 3,9 3,3 Kronisk giftige stoffer,8,8,6 Allergifremkallende stoffer 3,7 3,7 2,7 Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning 4,8 6, 5, Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser. Utslippsestimatene for fareklassene er dermed ikke direkte adderbare. 2 CMR-stoffer: Stoffene kan forårsake kreft (C), mutasjoner (M) eller problemer med reproduksjonen (R)

30 Vannforurensning Kommunalt avløp. Utslipp av organisk materiale målt ved biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) og kjemisk oksygenforbruk (KOF). Fylke. 29 Oppland Hedmark Aust-Agder Telemark Vest-Agder Finnmark Finnmárku BOF5 KOF Akershus og Oslo Nord-Trøndelag Vestfold Buskerud Østfold Sogn og Fjordane Troms Romsa Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Tonn Utslipp av fosfor og nitrogen til Nordsjøen (Svenskegrensa til Lindesnes). Tonn Fosfor År I alt Av dette fra kommunalt avløp Nitrogen I alt Av dette fra kommunalt avløp Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Miljøstatus i Norge

31 Vannforurensning Utvikling i rensekapasitet for avløpsrenseanlegg Millioner personekvivalenter (pe) Annet renseprinsipp Mekanisk Biologisk Kjemisk Kjemisk/biologisk Utslipp av fosfor og nitrogen fra store avløpsanlegg (5 pe eller mer) Fosfor I alt (tonn) Utslipp per tilknyttet innbygger (kg),2,2,2,2 Renseeffekt (prosent) 66,8 7, 7, 7,6 Nitrogen I alt (tonn) Utslipp per tilknyttet innbygger (kg) 3,7 3,2 3,2 3,3 Renseeffekt (prosent) 27,7 3, 32,7 32,

32 Avfall Avfallsmengder i Norge etter kilde. Endring BNP (indeks) BNP, indeks (995 = ),6,4,2,,8,6,4,2 BNP Husholdninger Annen eller uspesifisert næring Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Avfall (mill. tonn) 2,,, *, 8, 6, 4, 2, Avfallsmengder i Norge etter materiale. tonn Materiale * I alt Papir, papp og drikkekartong Treavfall Våtorganisk avfall Plast Metall Farlig avfall Andre materialer Totalsummen stemmer ikke med summen av kategoriene pga. avrunding. Oversikt

33 Avfall Fordeling av vanlig avfall i Norge etter behandling Prosent av kjent behandling 8 6 Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Brukt som fyllmasse eller dekkmasse Energiutnyttelse 4 2 Materialgjenvinning og biologisk behandling * Utslipp fra avfallsbehandling. Prosent av totale utslipp i Norge i 29 og endring siden 99 Prosent av totale norske utslipp Prosentvis endring fra 99 Forbrenningsanlegg Svoveldioksid,7-68 Nitrogenoksider,4-9 Karbondioksid,8 33 Bly,4-99 Kadmium,8-96 Kvikksølv 6,6-49 Arsen,2-98 Krom, -99 Kobber, -95 PAH-total,4-25 Dioksiner,2-99 Deponier Metan (klimagass) 2, -37 Regnet som prosentandel av totale klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

34 Avfall Farlig avfall til godkjent behandling, etter materiale tonn Annet farlig avfall Etsende avfall Tungmetallholdig avfall og forurenset masse 4 2 Oljeholdig avfall Basert på registerdata og skjemaundersøkelse av behandlingsanlegg Farlig avfall til godkjent behandling, etter type behandling. tonn Type behandling Oppstått i Norge i alt 86 7 Materialgjenvinning og energiutnyttelse 65 4 Energiutnyttelse 5 32 Sluttbehandling Lagerendringer Importert fra utlandet Eksportert til utlandet Eksportert avfall er inkludert i de enkelte behandlingskategoriene. 2 Lagerendringer i 23 er slått sammen med sluttbehandling

35 Avfall Husholdningsavfall etter disponering tonn I alt Deponert Forbrent restavfall Utsortert Mengde husholdningsavfall og utsorteringsgrad. De største kommunene. 2 Kommuner sortert etter synkende innbyggertall Husholdningsavfall per innbygger. kg Andel utsortert for gjenvinning. Prosent Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand 5 6 Fredrikstad Tromsø 34 4 Sandnes Drammen

36 Miljøvernutgifter Miljøvernutgifter i industri og bergverk. 28 og 29 Mill. kr 6 5 Investeringer Driftsutgifter Olje- og gassutvinning 28 Olje- og gassutvinning 29 Annen bergverk og industri 28 Annen bergverk og industri 29 Miljøvernutgifter i industri og bergverk, etter formål. 29 Millioner kroner Prosent I alt 8 77 Avfall ,3 Avløp og produksjonsvann 537 8,8 Jord, grunnvann, overflatevann, hav og havbunn 48 7,3 Luftforurensning 35 3,9 Klimagasser 6 3, Annet 466 5,

37 Miljøvernutgifter og klimakvoter Miljøvernutgifter i industri og bergverk, etter næring. 29 Olje- og gassutvinning Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter, kjemikalier og kjemiske produkter og farmasøytiske råvarer og preparater Produksjon av metaller Produksjon av nærings- og nytelsesmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av gummi-, plast- og ikke-metallholdige mineralprodukter Bergverksdrift unntatt olje- og gassutvinning Andre næringer Millioner kroner Kvotepliktige utslipp og vederlagsfrie klimakvoter. Totalt for perioden Millioner tonn CO2-ekvivalenter Næring Driftsutgifter Miljøverninvesteringer Kvotepliktige utslipp Vederlagsfrie kvoter Kvotepliktige bedrifter, i alt 57,9 23,5 Kvotepliktige bedrifter uten vederlagsfri tildeling 35,3, Kvotepliktige bedrifter med vederlagsfri tildeling 22,6 23,5 Bergverk og utvinning, bedrifter med vederlagsfri tildeling 4, 4, Industri, bedrifter med vederlagsfri tildeling 6, 8,2 Næringsmiddelindustri,3,3 Trelast, trevare og treforedling,2,4 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri, metallindustri 4,5 6,4 Energiforsyning og avfallsforbrenning, med vederlagsfri tildeling 2,5,3 35

38 Miljøvernutgifter Miljøvernutgifter for norske olje- og gassfelt (offshore). 29 Avfall Avløp og produksjonsvann Hav og havbunn Klimagasser Luftforurensning Annet Driftsutgifter til miljøvern Miljøverninvesteringer Millioner kroner Miljøvernutgifter i norsk olje- og gassvirksomhet per miljøvernområde. 29. Millioner kroner Driftsutgifter til miljøvern Miljøverninvesteringer Totale miljøvernutgifter I alt Avfall eller avfallsbehandling Avløp og produksjonsvann Jord, grunnvann, overflatevann, hav og havbunn Klimagasser Luftforurensning Annet

39 Omdisponert dyrket og dyrkbar mark etter formål. 2. Dekar 4 dekar Bolig og fritidsbebyggelse Annen bebyggelse Samferdsel og teknisk infrastruktur Annet Unntatt areal omdisponert til skogplanting Kartgrunnlag: Statens kartverk.

40 Statistisk sentralbyrå Oslo: Kongens gate 6 Postboks 83 Dep. 33 Oslo Telefon: 2 9 Telefaks: Kongsvinger: Oterveien Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk)