I serien Statistiske analyser, i fagrapporter og i statistikkbanken gir SSB ut en omfattende oversikt over viktige ressursog miljøforhold i Norge.

Transkript

1 Veiviser til miljøfakta 28

2 I serien Statistiske analyser, i fagrapporter og i statistikkbanken gir SSB ut en omfattende oversikt over viktige ressursog miljøforhold i Norge. Denne folderen inneholder et utvalg av statistikkene utgitt siste året, og fungerer dels som en oversikt og dels som en veiviser til mer omfattende beskrivelse i Naturressurser og miljø, nyhetsartikler og statistikkbanken. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 2. desember 28 Øystein Olsen

3 Innhold Tilgang og bruk av naturressurser Energi... 2 Jordbruk... 6 Skog... 8 Vilt... 9 Fisk... 1 Vann Areal Forurensning og miljøproblemer Klima Luftforurensning... 2 Støy Kjemikalier Vannforurensning Avfall Miljøkostnader Miljøvernutgifter Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn,5 av den brukte enheten Mindre enn,5 av den brukte enheten, Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Statistisk sentralbyrå, desember 28 Trykk: 7-gruppen 1

4 Energi Uttak og forbruk av energivarer i Norge 1 PJ 12 Råolje 1 Naturgass Vannkraft Faste brensler 8 Forbruk Inkludert energisektorene, ekskludert utenriks sjøfart. Kilde: Energistatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet og NVE Produksjon av olje, gass og kull. Verden og utvalgte land. 27. Mill. tonn og mill. t.o.e. Olje Mill. tonn Gass Mill. tonn o.e. Kull Mill. tonn o.e. Verden 3 95, , ,6 Norge 118,8 8,7 2,7 Saudi-Arabia 493,1 68,3 - Russland 491,3 546,7 148,2 USA 311,5 499,4 587,2 Kanada 158,9 165,3 36,9 Kina 186,7 62, ,6 India 37,3 27,2 181, Kilde: BP 28. Naturressurser og miljø Siste publisering 2

5 Energi Samlet energibruk per milliarder kroner BNP 1 og totalt fordelt på fornybare og ikke fornybare kilder Energiforbruk, petajoule (PJ) Energiforbruk i alt/bnp 1 Energiintensitet, PJ per milliarder kr 1,2 1, Ikke fornybare kilder (PJ) Fornybare kilder (PJ),8,6,4, BNP i faste 22-priser. Kilde: Statistisk sentralbyrå , 26* Energiforbruk per capita i de nordiske land samt USA, Japan, Kina Kg olje-ekvivalenter Norge Sverige Danmark Finland Island USA Japan Kina Kilde: IEA. Naturressurser og miljø Siste publisering 3

6 Energi Levetid for norske reserver av olje og gass (R/P-rate) R/P-rate Gass Olje Levetiden er uttrykt som R/P-rate som viser forholdet mellom totale reserver og siste års produksjon. 2 Pga. endring i klassifikasjonssystemet for petroleumsressurser, er det brudd i tidsserien mellom 2 og 21. Kilder: Energistatistikk, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Verdens reserver av fossile energivarer per 31. desember 27 Olje Mrd. tonn Gass Mrd. m 3 Kull Mrd. tonn Verden 168,6 177,4 847,5 Nord-Amerika 1 9,5 8, 25,5 Latin-Amerika 15,9 7,7 16,3 Europa inkl. tidligere Sovjetunionen 19,4 59,4 272,2 Midtøsten 12,9 73,2 1,4 Afrika 15,6 14,6 49,6 Asia og Oceania 5,4 14,5 257,5 Norge 1, 3,.. 1 Nord-Amerika inkluderer Mexico. Kilde: BP 28. Naturressurser og miljø Siste publisering 4

7 Energi Vannkraftressursene fordelt på utbygd, ikke disponert 1 og vernet 2. Faktisk forbruk TWh per år TWh Vernet 2 25 Ikke disponert 1 2 Utbygd og vedtatt utbygd Faktisk forbruk Inkluderer forhåndsmeldte og konsesjon søkt. 2 Vassdrag som er vernet av Stortinget er ikke med i tallene før Den store økningen i 24 skyldes at små kraftverk mellom 5 kw og 1 kw ble tatt med i potensialet. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kraftutveksling innen Norden GWh Kraftoverskudd Fra Norge til andre nordiske land I alt Sverige Danmark Finland Til Norge fra andre nordiske land I alt Sverige Danmark Finland Kilde: Nordel. Naturressurser og miljø Siste publisering 5

8 Jordbruk Irreversibel avgang av dyrket og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven og jordloven Dekar Dekar 25 2 Dyrkbar Dyrket Kilde: À JOUR-systemet Andel av totalt jordbruksareal som er økologisk drevet eller under omlegging til økologisk drift i de nordiske landene Prosent av jordbruksarealet Norge Sverige Danmark Finland 1991,2 1,,6,3 1995,6 2,6 1,4 2,1 2 2, 5,4 6, 6,6 25 4,2 6,9 5,4 6,5 27 4,7 7,9 5,5 6,5 Kilder: Norge: Debio og jordbruksstatistikk fra SSB, Sverige: KRAV og jordbruksstatistikk fra SCB/ Jordbruksverket, Danmark: Plantedirektoratet og jordbruksstatistikk fra Danmarks statistik, Finland: KTTK/Evira og jordbruksstatistikk fra TIKE. Naturressurser og miljø Siste publisering 6

9 Jordbruk Omsetning av kjemiske plantevernmidler Tonn Tonn aktivt stoff Andre midler, inkludert tilsettingsstoffer Skadedyrmidler Soppmidler Ugrasmidler Kilde: Statens landbrukstilsyn/mattilsynet Nitrogen og fosfor i omsatt handelsgjødsel Tonn Nitrogen Fosfor Kilde: Statens landbrukstilsyn/mattilsynet. Naturressurser og miljø Siste publisering 7

10 Skog Volum av stående skog Millioner m 3 uten bark 8 6 Løv Furu Gran Kilde: Statistisk sentralbyrå og Landsskogtakseringen Skogareal og annet trebevokst areal i utvalgte europeiske land Skogareal. 1 km 2 Trebevokst areal. 1 km 2 Skog per innygger. Dekar Norge ,5 Sverige ,6 Finland ,1 Danmark 5 1,9 Storbritannia 28,5 Tyskland 111 1,3 Frankrike ,6 Spania ,3 Kilde: The Global Forest Resources Assessment 25, FAO. Naturressurser og miljø Siste publisering 8

11 Vilt Antall felte elg, hjort, villrein og rådyr Antall dyr 7 Rådyr Elg Hjort Kilde: Jaktstatistikk, Statistisk sentralbyrå Villrein Gjennomsnittlig antall drepte rovdyr per år Ulv 41,5 4,2,1 4,9 Bjørn 121,6 2,5,4 3,8 Jerv 59, 12,1 17,3 43, Gaupe 156,6 4,2 42,6 84,1 Kilde: Jaktstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering

12 Fisk Gytebestand og føre-var-grense for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild Millioner tonn Millioner tonn torsk Millioner tonn sild 1,6 16 1,4 1,2 1,,8,6,4 Føre var-grense. Sild Føre var-grense. Torsk Nordøstarktisk torsk Norsk vårgytende sild ,2 2, Kilde: Havforskningsinstituttet og ICES Fangstmengde etter hovedgrupper av fiskeslag. Salg av oppdrettet laks og ørret tonn Fiskerier. Fisk og skalldyr, i alt Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Annen fisk Skalldyr og bløtdyr Oppdrett, laks og ørret Kilde: Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 1

13 Vann Andel utnyttede ferskvannsressurser og uttak per innbygger Andel utnyttet av totale ferskvannressurser (prosent) Island Norge Sverige Finland Danmark Frankrike USA Storbritannia Tyskland Spania Nederland Totalt uttak per innbygger (m 3 /år) Kilde: OECD 26. Tall for Norge er oppdatert i henhold til nye beregninger i Statistisk sentralbyrå. Forbruk av ferskvann etter næringer og husholdninger eller senest beregnede år Brukergruppe Estimert vannforbruk Mill. kbm I alt Husholdninger 345 Primærnæringer 1 5 Industri 1 9 Bergverksdrift 27 Annet 65 1 Lekkasjer er ikke tatt med. Kilde: Foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 11

14 Areal Vernet areal etter lov om naturvern km Landskapsvernområder Naturreservater Nasjonalparker Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Andel kystlinje innen 1 meter fra bygninger, status (1.1.28) og endringer Fylke Status Endring Endring Endring Prosent Prosentpoeng Hele landet 23,9,7,68,3 1 Østfold 42,5,52,41,26 2 Akershus 72,,69,99,18 3 Oslo 8,7 1, Buskerud 68,7 1,4,41,68 7 Vestfold 44,8,69,75,25 8 Telemark 61,1 1,26 1,45,73 9 Aust-Agder 5,8,87,72,28 1 Vest-Agder 37,7 1,44 1,16,31 11 Rogaland 33,2,98,92,41 12 Hordaland 35,4 1,,99,42 14 Sogn og Fjordane 24,,91,58,32 15 Møre og Romsdal 28,5,86,73,31 16 Sør-Trøndelag 16,3,54,65,51 17 Nord-Trøndelag 15,1,56,66,25 18 Nordland 14,6,55,57,23 19 Troms 28,7,63,81,27 2 Finnmark 12,6,3,26,12 1 Massivregistrering i GAB i gjør at endringstall før 1995 er usikre. For Oslo er endringstall ikke tatt med. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering

15 Areal Andel av befolkningen bosatt i tettbygde strøk (per 1.1.8) Andel bosatte i tettsted. Prosent 1 8 Tettstedsareal Tettstedsareal. km Andel bosatte i tettsted Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tettsteder. Folkemengde og areal etter tettstedsstørrelse. 1. januar 28 Folkemengde Areal Areal per innbygger km 2 m 2 I alt , over , , , , , , Kilde: Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 13

16 Areal Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder, kommunalt opparbeidede turstier og sykkelveier Dekar km Leke- og rekreasjonsareal (dekar) Kommunalt opparbeidede sykkel-, gangveier/turstier (km) Summert for kommunene som rapporterte hvert år i perioden, ca 5 prosent av alle kommuner. Kilde: KOSTRA. Dispensasjonspraksis i kommunal saksbehandling og 27 Antall søknader om dispensasjon innvilget Andel søknader om dispensasjon innvilget. Områdetype År Prosent Nye bygninger i landbruks-, natur og friområder (LNF-områder) Nye bygninger i områder med byggeforbud langs ferskvann Nye bygninger i 1-metersbeltet langs sjø Tiltak i spesialområder for bevaring av kulturminner Antall dispensasjoner om motorferdsel i utmark innvilget For 21 gjelder tallene kun kommuner som har rapportert, ca 8 % av alle kommuner. Kilde: KOSTRA. Naturressurser og miljø Siste publisering 14

17 Klima Utvikling i global middeltemperatur Grader C,6,4,2 Årlig avvik Glidende middel, -,2 -,4 -,6 -, Avvik i forhold til normalverdien for perioden Kilde: Climate Research Unit University of East Anglia og Hadley Centre UK Meteorological Office. 27 CO2-utslipp 1, etter land. 24 og endring fra 199 CO2-utslipp 24. Millioner tonn Prosent av totalen i verden Endring fra 199. Prosent USA ,6 19,6 Kina ,1 18,7 Russland ,8-32,4 Tyskland 886 3,2-14, Storbritannia 562 2, -4,7 Ukraina 317 1,1-55,9 Finland 69,2 21,8 Danmark 55,2 2,5 Sverige 55,2-2,2 Norge 44,2 26,5 1 Merk at tabellen inneholder bare CO2, ikke øvrige klimagasser. Kilde: FNs statistiske kontor. Naturressurser og miljø Siste publisering 15

18 Klima Totale utslipp av klimagasser i Norge Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter HFK, PFK og SF 6 N 2 O CH 4 CO 2 Kyotomål i Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 27 Utslipp av klimagasser etter kilde *. Millioner tonn CO2-ekvivalenter * Industri 19,3 17,4 14,7 Olje- og gassvirksomhet 1 7,5 12,2 14,4 Veitrafikk 7,7 8,5 1,4 Landbruk 4,4 4,5 4,2 Skipsfart (fiske og innenriks) 3,4 4, 3,8 Øvrige utslipp 7,3 6,9 7,5 1 Olje- og gassvirksomhet omfatter både aktivitet offshore og gassterminaler på land. Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Naturressurser og miljø Siste publisering

19 Klima Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for kommuner gruppert etter antall innbyggere. 26. Tonn CO2-ekvivalenter per innbygger Gjennomsnitt for landet Over 3 innbyggere (Oslo) innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Under 2 innbyggere Tonn CO 2 -ekvivalenter/innbygger Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Utslippsintensitet for klimagasser, etter næring 1. Tonn CO2- ekvivalenter per million kroner bruttoprodukt * * Norge ekskl. utenriks sjøfart 56,63 42,54 37,52 Jordbruk, skogbruk og fiske 35,81 234,89 196,24 Transport ekskl. utenriks sjøfart 131,42 153,49 14,9 Industri 155,47 126,64 91,8 Utvinning av olje og gass inkl. bergverk 5,22 4,9 43,52 Øvrige næringer i norsk økonomi 1 1,12 6,92 5,96 1 Ekskl. utenriks sjøfart Kilde: Nasjonalregnskapet og miljø, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering

20 Klima Klimagassintensitet 1, utslipp av klimagasser og bruttoprodukt (faste priser). Norge ekskl. utenriks sjøfart *. Indeks 199=1 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Bruttoprodukt (faste 2-priser) Klimagassintensitet 1998 Klimagasser Klimagassintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp og verdiskapning, og uttrykkes her i CO2- ekvivalenter per kroner verdiskapning (bruttoprodukt i faste priser). Kilde: Statistisk sentralbyrå. 26* Husholdningene og de enkelte næringenes bidrag til totale klimagassutslipp og bruttoprodukt. 26* Utslipp av klimagasser. Prosent Bruttoprodukt (faste 2 priser). Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 1 2 Utvinning av olje og gass inkl. bergverk Industri Transport ekskl. utenriks sjøfart 13 4 Utenriks sjøfart 15 1 Kraft- og vannforsyning, Bygg- og anlegg 2 6 Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Husholdningene 9 1 Tjenesteytende næringer inkl. varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantvirksomhet. 2 Offentlig administrasjon inkl. undervisning og helse og sosialt arbeid. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 18

21 Klima Indeksert utvikling i utslipp , EU 1 og Norge. 199= EU27 26 EU15 26 Norge Klimagasser SO 2 NO x NH 3 NMVOC CO 1 For EU gjelder SO2 SOX. Kilde: EEA. Utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4), og lystgass (N2O) , endring (prosent) og GWP-verdi for gassene CO2 CH4 N2O Mill. tonn Tusen tonn Tusen tonn ,8 22,7 15, ,8 235, 14,2 2 41,6 233,7 14, ,9 218,2 15, ,9 215,1 13,3 Endring (prosent) 29,1-2,5-12,3 GWP-verdi GWP-verdien (Global Warming Potential) for en gass er påvirkningen på drivhuseffekten sammenliknet med CO2-påvirkningen. Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Naturressurser og miljø Siste publisering

22 Luftforurensning Utslipp av forsurende komponenter i Norge tonn syreekvivalenter SO NO x 2 1 NH Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 27* Utslipp av SO2 og NOx per capita SO2 Tonn utslipp/innbygger NOx Tonn utslipp/innbygger Storbritannia Tyskland Den russiske føderasjonen 1, Sverige Danmark Norge tall gjelder Kilde for tallene er Gap-filled emissions used in EMEP models. Tallene omfatter bare den europeiske delen innen EMEP-regionen. Kilde: EMEP. Naturressurser og miljø Siste publisering 2

23 Luftforurensning Avsetning av forsurende komponenter i Norge tonn syreekvivalenter 2 15 Oksidert svovel Oksidert nitrogen Redusert nitrogen Kilde: Meteorologisk institutt/emep Import av ozonnedbrytende stoffer til Norge ODP-tonn 1 ODP tonn De ulike stoffene har forskjellig ozonnedbrytende potensial (ODP), og stoffene er her vektet med sine spesifikke ODP-faktorer før summering. Kilde: Statens forurensningstilsyn. Naturressurser og miljø Siste publisering 21

24 Luftforurensning Utslipp av NMVOC etter kilde tonn 4 Prosessutslipp fra olje- og gassvirksomhet Andre prosessutslipp Løsemidler Annen mobil forbrenning Veitrafikk Stasjonær forbrenning i alt Utslipp i alt Mål 21 i henhold til Gøteborg-protokollen Dyrkbar jord Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 27* Utslipp av karbonmonoksid etter kilde *. 1 tonn * I alt Veitrafikk: avgasser Boliger Andre kilder Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Naturressurser og miljø Siste publisering

25 Luftforurensning Utslipp av svevestøv etter kilde tonn Vedfyring Andre kilder Prosessutslipp fra industri og bergverk Veitrafikk: avgasser Veitrafikk: veistøv og dekkslitasje Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn Utslipp til luft av tungmetaller kg Bly Kvikksølv Kadmium Kobber Krom Arsen Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Naturressurser og miljø Siste publisering 23

26 Støy Andel av befolkningen utsatt for veitrafikkstøy. 26 Landsgjennomsnitt Finnmark Finnmárku Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Hordaland Troms Romsa > 65 db 6-65 db 55-6 db Telemark Møre og Romsdal Rogaland Hedmark Oppland Akershus Hele landet Aust-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Vestfold Østfold Oslo Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrås støymodell og Vegdirektoratet. Støyplageindeks (SPI) etter kilde 1 SPI 26 Andel 26. Prosent Endring Prosent I alt alle identifiserte kilder Veitrafikk Industri Annen næringsvirksomhet Luftfart Jernbane Andre kilder Nedre grense for beregning av SPI er 5 dba. For veitrafikkstøy er grensen 55 dba, mens industri og næringsvirksomhet har 48 dba som nedre grense. Skytebaner har 3 dba frittfelt som nedre grense. 2 Bygg- og anleggsvirksomhet, motorsportbaner og skytebaner. Nye SPI-verdier ikke beregnet i dette arbeidet verdien brukes inntil videre også for 26. Kilde for 1999-verdi: SFT. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 24

27 Kjemikalier Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fordelt på fareklasser Indeks 22=1 Indeks, 22=1 1,4 1,2 Miljøklassifiserte stoffer med langtidsvirkninger 1,,8,6 Allergifremkallende stoffer CMR-stoffer Kronisk giftige stoffer,4,2, Kilde: Miljøstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på fareklasser tonn Bruk CMR-stoffer Kronisk giftige stoffer Allergifremkallende stoffer Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning Utslipp CMR-stoffer 15,2 11,7 12,9 Kronisk giftige stoffer 1,1,8,9 Allergifremkallende stoffer 2,9 3,2 2,9 Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning 4,2 5,3 4,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 25

28 Vannforurensning Utslipp av olje fra off-shorevirksomheten på norsk sokkel 1. Tonn. Uttak av råolje og naturgass. PJ Tonn 6 5 Akutte utslipp Fortrenging 2 Utslipp fra produksjon Utslipp fra boring Uttak av råolje og naturgass (PJ) PJ Analysemetoden som er benyttet for utslippene med produsert vann og fortrengningsvann, er endret i forhold til tidligere år. 27-tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. 2 Oljeholdig ballastvann i lagerceller på produksjonsplattformer som fortrenges når disse fylles med produsert olje. Kilde: Statens forurensningstilsyn og Energiregnskapet, Statistisk sentralbyrå. Utslipp av fosfor og nitrogen til Nordsjøen (Svenskegrensa til Lindesnes) Tonn År Fosfor 1 Nitrogen Reduksjonsmål innen 25: 732,5 tonn. 2 Reduksjonsmål innen 25: tonn. Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Naturressurser og miljø Siste publisering 26

29 Vannforurensning Utvikling i rensekapasitet for avløpsrenseanlegg Millioner personekvivalenter (pe) Annet renseprinsipp Mekanisk Biologisk Kjemisk Kjemisk/biologisk Direkte (urenset) utslipp ikke inkludert. Kilde: Avløpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Totale utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpsanlegg Fosfor Nitrogen År I alt Utslipp per tilknyttet innbygger I alt Utslipp per tilknyttet innbygger tonn kg tonn kg , , , , , ,5 Kilde: Avløpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 27

30 Avfall Avfallsmengde i Norge etter kilde. Endring BNP Annen eller uspesifisert Prosent endring 1 tonn Tjenesteytende næringer i BNP 12 1,8 Bygge- og anleggsvirksomhet BNP Industri 1 Husholdninger 1,5 8 1,2 6,9 4,6 2, Kilde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå , 27* Avfallsmengder i Norge etter materiale tonn Materiale * I alt Papir, papp og drikkekartong Treavfall Våtorganisk avfall Plast Metall Farlig avfall Andre materialer Kilde: Avfallsregnskap, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 28

31 Avfall Fordelilng av vanlig avfall i Norge etter behandling Prosent av avfall med kjent behandling 1 Prosent av kjent behandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Energiutnyttelse Biologisk behandling 2 Materialgjenvinning * 1 Farlig avfall er ikke medregnet i figuren. Kilde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Farlig avfall til godkjent behandling i Norge, etter behandling og materiale. 24 og tonn Behandling Materialgjenvinning og energiutnyttelse 78,3 61,7 Sluttbehandling 1 656, 98, Eksport 8,6 71,1 Materiale Etsende 28, 211,1 Oljeholdig 21,6 226,2 Tungmetallholdig 325, 493, Annet 12,7 87,4 1 Omfatter alle former for deponering, permanent lagring, forbrenning uten energiutnyttelse og behandling som gir ufarlige behandlingsprodukter. Kilde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering

32 Avfall Husholdningsavfall etter disponering tonn 1 tonn 2 5 I alt Deponert 2 Forbrent Utsortert Kilde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Produsert husholdningsavfall og utsorteringsgrad. De 2 største kommunene. 27 Kommuner sortert etter synkende innbyggertall Produsert husholdningsavfall per innbygger. Kg 3 27 Andel husholdningsavfall utsortert for gjenvinning. Prosent Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand 57 6 Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Asker Skien Sarpsborg 39 4 Bodø 48 6 Skedsmo Sandefjord Ålesund Larvik Arendal Karmøy Kilde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Beregnet folkemengde, Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering

33 Miljøvernutgifter Miljøvernutgifter i industri og bergverk, fordelt på drifts- og investeringsutgifter Millioner løpende kroner Investeringer Driftsutgifter 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Utgifter til miljøverntiltak, etter formål. 26 Millioner kroner Prosent I alt 3 783,8 1 Avfall 1 351, 35,7 Avløp og produksjonsvann 1 119,3 29,6 Luft/Klima 1 89,4 28,8 Jord, grunnvann og overflatevann 34,5,9 Biologisk mangfold og landskap 5,5,1 Andre aktiviteter 184, 4,9 Kilde: Miljøvernkostnadsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Naturressurser og miljø Siste publisering 31

34 Miljøvernutgifter Investeringer og driftsutgifter til miljøverntiltak i bergverk og industri, etter næring. 26. Millioner kroner Nærings- og nytelsesmiddelindustri Oljeraffinering og kjemisk industri Metaller Treforedling Mineralprodukter Gjenvinning Transportmidler Metallvarer Maskiner og lignende Forlag og grafisk industri Elektroteknisk og optisk industri Trevarer Gummi og plast Tekstil- og bekledningsindustri Bergverksdrift Investeringer Driftsutgifter Møbler, annen industri Millioner kroner Kilde: Miljøvernkostnadsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Utgifter til miljøverntiltak i industrien, som andel av BNP. Norge, EU og utvalgte land Prosent Norge,23,21,17 EU-27 1,38,35,35 EU-15 1,38,35,36 Italia,73,56,61 Belgia,5,46,48 Polen,62,57,42 Finland,37,31,34 Nederland, Østerrike,32,34,28 Sverige,3,3,28 Portugal,23,24,28 Spania,23,23,24 Storbritannia,2,25,24 1 Estimater beregnet av Eurostat. Kilde: Eurostat; Statistisk sentralbyrå, miljøvernutgifter. Naturressurser og miljø Siste publisering 32

35 Utslipp av klimagasser Tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger. Kommuner. 26 Tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger 1,7-4,9 5, - 9,9 1, - 14,9 15, - 213,9 Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

36 Statistisk sentralbyrå Oslo: Kongens gate 6 Postboks 8131 Dep. 33 Oslo Telefon: 21 9 Telefaks: Kongsvinger: Oterveien Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: ssb@ssb.no Internett: ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon